Referat fra møte 2/07 i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Transkript

1 Referat fra møte 2/07 i Høgskolen i Oslo, 25. og 26. oktober 2007 Deltakeroversikt: se vedlegg Tidspunkt: oktober 2007 Sted: Høgskolen i Oslo SAKSLISTE: Torsdag 25 oktober 2007: NRT-sak 10/07 NRT-sak 11/07 NRT-sak 12/07 NRT-sak 13/07 NRT-sak 14/07 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRT-møte 1/07, 7. og 8. mai 2007 Referat- og orienteringssaker Kvalifikasjonsrammeverket Praksis i ingeniørutdanningen Fredag 26 oktober 2007: NRT-sak 15/07 Publisering NRT-sak 16/07 Økonomi i ingeniørutdanningen NRT-sak 17/07 Maler for Diploma Supplement NRT-sak 18/07 Arbeidsplan NRT-sak 19/07 Valg av leder og arbeidsutvalg NRT-sak 20/07 Eventuelt NRT-sak 10/07 Godkjenning av innkalling og saksliste NRT/AU fremmet forslag til en sak under eventuelt innspill til høring om forskrift til Opplæringsloven godkjenner innkalling og saksliste med forslag til eventuelt sak som ble fremmet. NRT-sak 11/07 Referat fra NRT-møte 1/07, 7. og 8. mai 2007 Utkast til referat fra NRT-møte 1/07 var sendt deltakerne på e-post. Godkjent referat er lagt ut på rådets hjemmeside: NRT-sak 12/07 Referat- og orienteringssaker 1 av 17

2 Oversikt over referat- og orienteringssakene ble delt ut i møtet. Presentasjon av sakene var spredt over begge møtedager. Vedtak ble fattet etter at alle referat- og orienteringssaker var presentert i møtets andre dag. Statsbudsjettet: 1. Rådsleder Bjørn Torger Stokke kommenterte UHRs innspill til statsbudsjettet. riktig_retning Om forskning og praksis: 2. Forskerskoler: Simula School of Research and Innovation AS ble grunnlagt 8. mai Formålet er å styrke kvaliteten i akademisk utdanning ved Simula, og å øke antall kandidater som uteksamineres. Ambisjonen er å etablere en viktig arena for samarbeid mellom akademia og industrien for utdanning av ph.d.-kandidater. Direktør Kristin Vinje og underdirektør Are Magnus Bruaset, begge fra Simula School of Research and Innovation, orienterte Nærings-ph.d.: Rådgiver Lise Våland Sund fra Norges forskningsråd orienterte Om NIFU STEP-rapport 12/2007: Forskerrekrutteringsbehov i Norge. Georg Anton Johansen og Bjørn Torger Stokke (NRT/AU) orienterte. ov_i_norge 5. Om NIFU STEP-rapport 7/2006: Tolv år etter høgskolereformen - en statusrapport om FOU i statlige høgskoler. Sissel Ravnsborg (NRT/AU) orienterte. 2 av 17

3 ereformen_en_statusrappo rt_om_fou_i_statlige_hoegskoler Fra Høgskolen i Oslo 6. Studieleder og NRT-representant Mette Mo Jakobsen, Høgskolen i Oslo, orienterte. Fra studentene: 7. Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion orienterte. Fra NHO/LO/Tekna: 8. Kunnskapsdugnad for verdiskaping: Seniorrådgiver i Tekna Tor Hovde orienterte om dette initiativet som NHO, LO og Tekna står bak. Det utdannes for få innenfor teknologi og realfag, og forskningsinnsatsen i næringslivet er for lav. Det gir norske bedrifter et kompetanseproblem. Initiativtakerne vil etablere en kunnskapsplattform som kan brukes for å bygge et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Fra Kunnskapsdepartementet 9. Tiltaksplan for å styrke realfagene: Strategiplanen Et felles løft for realfagene ( ) skal være et redskap for alle som skal være med på å styrke realfagene i Norge. Strategien peker ut områder det skal og må satses på, og den legger opp til sterkere innsats fra alle aktører for å styrke realfagene i Norge. I august 2007 lanserte Kunnskapsdepartementet en ny tiltaksplan for realfag. Den nye tiltaksplanen gjelder for 2007/2008 og er en oppfølging av strategien nevnt over. I planen er rekruttering en av hovedsatsingene. Det blir det blant annet satset på gjennomføring av en nasjonal rekrutteringskampanje våren 2008 for å nå flere unge enn dem som tradisjonelt velger realfag. loeft_for_realfagene_tiltaksplan_2007_2008.pdf 10. Nye statsråder: Kunnskapsdepartementet er fra og med 18. oktober ledet av to konstitusjonelt ansvarlige statsråder, hver med sin statssekretær. 3 av 17

4 Departementet er imidlertid ikke delt og det handler fortsatt om ett departement - Kunnskapsdepartementet Endringer i fagskoleloven: Stortinget har vedtatt endringer i fagskoleloven som gjelder fra 1. august i år. Endringene innebærer balnt annet at betegnelsene fagskole og fagskoleutdanning beskyttes, for å sikre studenter mot useriøse tilbydere. Forslaget innebærer at godkjenningsprosessen for større fagskoletilbydere skal bli lettere. Samtidig presiseres koblingen mellom fagskoleutdanning og yrkeslivet. (Nyhet fra KD ) r-i-fagskoleloven-.html?id= Ny likestillingspris for universiteter og høgskoler: Kunnskapsdepartementet har opprettet en ny likestillingspris på 2 millioner kroner. Den skal gå til den institusjonen (universitet/høgskole/forskningsinstitutt) som har de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i akademia. Prisen er et konkret tiltak for å stimulere og aktivisere sektoren i sitt likestillingsarbeid. Det er et formål å øke andelen kvinner i vitenskaplige stillinger. Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning (Kif-komiteen) skal utlyse, vurdere og innstille til likestillingsprisen. Frist for å sende inn dokumentasjon er 23. november. Informasjon om søknadsprosedyrer og vurderingskriterier finnes på Kifkomitéens nettsted Økonomi ved deltakelse i felles studieprogramsamarbeid: Som svar på en henvendelse til KD fra NTNU , presiserer Departementet i sitt brev av at det ikke kan kreves egenbetaling fra den enkelte student verken direkte eller indirekte når vedkommende student deltar i studieprogram som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Se også orienteringssak 12/07-12 (Fellesgrader og cotutelle) Brevet fra KD ble delt ut i møtet. Fra UHR og NRT: 14. Fellesgrader og cotutelle rapport på høring: En arbeidsgruppe nedsatt av UHRs utdanningsutvalg har utarbeidet en rapport om fellesgradssamarbeid og cotutelle (felles veiledning av ph.d.- 4 av 17

5 kandidater). Gruppens mandat har vært å sortere/rydde i problemene man står overfor, og deretter å utarbeide anbefalinger til løsninger på utfordringene. Rapporten er sendt ut på høring til UHRs medlemsinstitusjoner med frist 21. desember le.pdf 15. Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer: Etter innføring av bokstavkarakterskalaen i 2003, utarbeidet UHR felles retningslinjer for bruk av skalaen. I brev av 10. mai 2004 varslet daværende UFD at retningslinjene ville bli oppfulgt av rapporteringskrav om hvilke karakterer den enkelte institusjon gir. Oppgaven om å følge opp bruken av skalaen ble lagt til UHR. Hensikten med rapporteringene er å bidra til en felles forståelse av bruk av karakterskalaen. De første rapporteringene var basert på statistisk materiale. Det ble slått fast at det på mange felt, og særlig på master- og bacheloroppgaver, kunne tyde på at man manglet en felles forståelse. Fra 2007 la man om til en kvalitativ analyse, med vekt på begrunnelse for karaktersetting av utvalgte mastergradsoppgaver. NRT søkte fritak fra å delta i årets undersøkelse. Fritak ble innvilget på grunnlag av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene. I 2008 vil bacheloroppgavene være gjenstand for undersøkelse og det forventes at NRT deltar i dette opplegget. Brev med orientering om årets opplegg ble delt ut i møtet Brev til institusjonene med oppfordring til honorering av kommisjonsmedlemmer ble delt ut i møtet. 16. Evaluering av rådenes funksjon: UHR har satt i gang en evaluering av de nasjonale rådenes funksjon. Formålet med evalueringen er å undersøke om rådsmedlemmene og observatørene synes rådene fyller den funksjonen de er tiltenkt (jf. reglementet UHRs fagstrategiske enheter). Resultatene av evalueringen skal benyttes til å forbedre rådenes funksjoner der hvor dette viser seg å være nødvendig. Henvendelse til siste periodes medlemmer og varamedlemmer gikk ut 12. oktober med svarfrist 25. oktober. Evalueringen skjer elektronisk via lenken nedenfor. Oppsummering av evalueringen vil bli sendt ut til alle respondenter i ettertid, med kopi til rådene. 5 av 17

6 17. Korrupsjonsseminar UHR : Onsdag 19. september inviterte Universitets- og høgskolerådet til heldagsseminar om korrupsjon og uetiske handlinger i høyere utdanning og forskning. Hensikten med konferansen var å skape diskusjon og bevissthet omkring dette temaet i UH-sektoren. 86 deltakere, hvorav 12 inviterte gjester var til stede. Hensikten med seminaret var å skape diskusjon og bevissthet omkring uetiske handlinger/korrupsjon i UHsektoren. I sin oppsummering konstaterte generalsekretær Ola Stave i UHR at misconduct eller malpractice underminerer kvaliteten i utdanning, og at motarbeidelsen av dette er en viktig del av kvalitetssikringen i utdanningene. Han lovte at UHR vil ta saken videre til sine underliggende råd og utvalg. ents 18. Rekruttering til forskning UHRs forskningspolitiske plattform: I brev av 4. oktober 2007 inviterer Kunnskapsdepartementet UHR, Kvinner i forskning og Norges forskningsråd til å komme med innspill til Stortingsmelding om forskning og innovasjon som er varslet i løpet av våren UHRs forskningsutvalg har utarbeidet et utkast til uttalelse fra UHR, der de også legger vekt på rekruttering til MNT-fagene. Dersom NRT ønsker det, kan dette tas opp som egen sak under eventuelt. Brev fra KD ble delt ut i møtet Utkast til uttalelse fra UHR-FU ble delt ut i møtet 19. NOKUTs delkonferanse 1 av 2, 16. oktober NOKUT har fått i oppdrag å evaluere ingeniørutdanninger som følger rammeplan. I samsvar med Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev vil NOKUT holde to delkonferanser i evalueringsperioden. Delkonferanse 1 ble holdt tirsdag 16. oktober Innlegg fra konferansen er tilgjengelig fra lenken nedenfor. Delkonferanse 2 blir etter planen holdt 10. mars Sluttkonferansen er planlagt til uke 38/08. Fra SSB: 20. Kurs i statistikkfaglig forståelse: UHR har mottatt en henvendelse fra SSB som ønsker å utarbeide et kurstilbud primært til bachelor- og mastergradsstudenter om kursing i statistikkfaglig forståelse. NRT/AU mener i utgangspunktet at ingeniørutdanningene har statistikk i tilstrekkelig omfang i utdanningen, men ser positivt på et tilbud. En ev. respons om at statistikkfaglig forståelse behandles for dårlig i ingeniørutdanningen, er 6 av 17

7 likevel relevant. Arbeidsutvalget sender et brev til SSB og oppfordrer til at det utformes en informasjonsbrosjyre om et ev. tilbud. tar sakene til orientering. NRT-sak 13/07 Kvalifikasjonsrammeverket I innkallingen var det varslet at rådgiver Tone Flood Strøm fra Kunnskapsdepartementet skulle presentere utkastet til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som var på høring med frist 1. november. Presentasjonen ble gitt av førstekonsulent Lene Karin Wiberg fra KD på grunn av sykdomsforfall. Det ble lagt vekt på at innføring av kvalifikasjonsrammeverk dreier oppmerksomheten i utdanningen fra undervisning til læring, der kvalifikasjonene beskrives gjennom læringsutbytte i stedet for innsatsfaktorer. Rammeverket er ment som en støtte for utdanningsinstitusjonene, og skal etter hensikten lette planlegging og godkjenning av utdanning. Det støtter også opp under livslang læring. Kvalifikasjonsrammeverket er et informasjonsverktøy, og ikke normerende. Bjørn Torger Stokke kommenterte forslaget til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og redegjorde for rådets forslag til høringsuttalelse fra NRT. Merknadene knyttet seg spesielt til konsekvenser for akkreditering og kvalitetssikring, realkompetanse/omfang av utdanning, studiekvalitet og begrepsapparat/innholdsforankring. I diskusjonen som fulgte ble det blant annet stilt spørsmål ved forholdet mellom inntaksnivå og forventet kompetansenivå. Hvis man utelukkende snakker om læringsutbytte, vil dette variere med studentens forutsetninger. Det ble påpekt at det må fremkomme av høringssvaret at spesifikasjonene foreslått i de tre utbyttekategoriene må forutsettes å være veiledende og ikke obligatoriske. Dette for å unngå for stor detaljstyring, noe rådet mente ville skape tvil om prioritering av dimensjonene i utbyttemålene. Saksdokumenter/nettsteder: Endelig høringsuttalelse fra NRT er vedlagt. gir sin tilslutning til foreliggende forslag fra NRT/AU til høringsuttalelse med de endringer som kom frem i møtet. NRT-sak 14/07 Praksis i ingeniørutdanningen Helge Halvorsen fra NHO og Bjørn Olsen og Pål Espen Bondestad fra henholdsvis NITO og NITO-studentene innledet. Helge Halvorsen trakk paralleller til nærings-ph.d. og til det samarbeidet som ble etablert i videregående opplæring i Reform-94, og mente dette også måtte være mulig å iverksette i høyere utdanning. Han oppfordret til å unngå det språklige 7 av 17

8 skillet mellom teori og praksis, som henholdsvis det stedet man lærer og der man jobber. Dersom man går bort fra å omtale arbeidslivet som praksisfeltet kan dette bidra til en større likeverdighet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidsplassene. Han sa også at arbeidsplassene i større grad kan påta seg opplæringsansvar, men at kvalitetsreformen og Bolognaprosessen i for stor grad støtter opp under institusjonenes utvikling i form av artikler bak lukkede dører. Insentiver til utvikling av studier i samarbeid med lokalt næringsliv er fraværende. Oppfølging av dette fordrer at samarbeid med arbeidslivet inngår i rapporterings- og belønningssystemer for utdanningssektoren. Bjørn Olsen og Pål Espen Bondestad fra henholdsvis NITO og NITOstudentene, viste til at praksissamarbeid med arbeidslivet er et gode for alle parter og bidrar til utvikling av arbeidslivet, som får tilgang på ny kunnskap, utdanningsinstitusjonene, som får prøvet utdanningens samfunnsmessige relevans, samfunnet, som for økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft og for studenten som får mulighet til å skape seg en yrkesidentitet allerede under utdanningen. Det ble også skissert et forslag til tilrettelegging. I diskusjonen som fulgte ble det henvist til kvalifikasjonsrammeverket og at oppmerksomheten må rettes mot hvordan studenten best kan oppnå det læringsutbyttet som gjelder for utdanningen. Det ble også stilt spørsmål til om utplassering er rette vei å gå, eller om det vil være mer hensiktsmessig om bedriften henter inn studenter for å gjøre bestemte oppgaver. Det ble sagt at det er et gunstig tidspunkt å innføre praksis i ingeniørutdanningen nå når behovet for arbeidskraft er så stort, og man må forutsette at det vil være enkelt å skaffe praksisplasser. Rammeplanen må ikke være til hinder for dette. Det er gunstig hvis praksis i ingeniørutdanning kan bidra til å heve gjennomføringsprosenten. Saksdokumenter/nettsteder: Presentasjonene til NITO og NITO-studentene ligger på nettstedet tar saken til orientering og følger den videre opp i arbeidsplanen. NRT-sak 15/07 Publisering Bjørn Torger Stokke oppsummerte prosessen for 2006 og Øyvind Nystøl orienterte om pågående prosessen for innmelding av forslag til nominering av publiseringskanaler til nivå 2. Det er sendt et brev til institusjonene om dette, med frist for innmelding 29. oktober (mulighet for forlengelse av frist etter forespørsel). Brevet var vedlagt innkalling. 8 av 17

9 gir NRT/AU fullmakt til å fremme et samlet innspill til publiseringsutvalget ut fra de innspill som oversendes NRT. NRT-sak 16/07 Økonomi i ingeniørutdanningen Duy Tho-Do, (NRT/AU) gjennomgikk hovedtrekkene i det tideligere utsendte notatet som bekrefter at utviklingen av de økonomiske vilkårene for ingeniørutdanningen i Norge er bekymringsverdig, og at teknologiutdanningene taper mot de andre fagene ved høgskolene. Dette gjelder spesielt tekniske stillinger, noe som er en indikasjon på at den eksperimentelle virksomheten spesielt nedprioriteres og at den reelle nedgang i finansiering sannsynligvis er større når det også tas hensyn til utstyr og infrastruktur. Dette er svært alvorlig og rammer kvaliteten til teknologiutdanningen som sammenliknet med mange andre utdanninger ved høgskolene, er spesielt kostnadskrevende. I diskusjonen var det enighet om at årsaken til skjevfordelingen både lå hos departementet og hos institusjonene selv. Saksdokumenter/nettsteder: Notatet var vedlagt innkalling. NRT skriver et brev til Kunnskapsdepartementet og henstiller om at de økonomiske rammer utvides slik at institusjonene kan gi en kvalitetsmessig god ingeniørutdanning. Brevet går i kopi til institusjonsledelsen ved høgskolene. NRT-sak 17/07 Maler for Diploma Supplement Forslag til maler for Diploma Supplement for følgende utdanninger var sendt ut 16. oktober etter å ha vært på høring i NRT: 1. Bachelor i ingeniørfag (Basert på mal fra Høgskolen i Vestfold) 2. Master i teknologi /sivilingeniør toårig med bachelorgrad som opptaksgrunnlag (norsk) (Basert på mal fra NTNU) 3. Master of Science toårig internasjonal mastergrad innenfor teknologi (Basert på mal fra NTNU) 4. Master i teknologi/sivilingeniør femårig integrert studium (Basert på mal fra NTNU) Det var ingen innspill i høringsrunden og heller ingen kommentarer i møtet. Saksdokumenter/nettsteder: Forslag til maler var ettersendt innkalling. 9 av 17

10 anbefaler at de foreslåtte malene for Diploma Supplement tas i bruk for ingeniør- og sivilingeniørutdanningene i Norge. NRT-sak 18/07 Arbeidsplan Gjeldende arbeidsplan ble presentert. Det var enighet om å videreføre planen, men det ble advart mot for mange tiltak. Tiltak som ivaretas på annet hold bør tas ut av planen. Evalueringen av rådene kan også gi en indikasjon om hvordan rådet og arbeidsutvalget bør prioritere. Følgende syv felter ble løftet frem som spesielt sentrale: Praksis Rekruttering Økonomi FoU Kvalifikasjonsrammeverket (ledd i kvalitetssikring) Internasjonalisering Fora for utvikling av teknisk utdanning ber NRT/AU oppdatere og prioritere tiltakene i arbeidsplanen i følge de innspill som fremkom i møtet. NRT-sak 19/07 Valg av leder og arbeidsutvalg Valgkomitéen fremmet følgende forslag til leder: Bjørn Torger Stokke (NTNU) for 2 år Valgkomitéen fremmet følgende forslag til nestleder: Sissel Ravnsborg, HiSt for 2 år Valgkomitéen fremmet følgende forslag til medlemmer: Vidar Thue-Hansen, UMB for 4 år Ole-Gunnar Søgnen, HiB for 4 år Bjørn Olsen, NITO for 4 år I tillegg har studentene utpekt Gry Lenschow Andersen (StL) til studentrepresentant (velges ikke av rådet). De nominerte kandidatene ble enstemmig valgt ved akklamasjon. Oppnevning av studentrepresentant tas til etterretning. NRT-sak 20/07 Eventuelt Én sak ble fremmet under eventuelt. Innspill til høring om forskrift til Opplæringsloven. Ett av tiltakene i KDs tiltaksplan for 2006 til strategiplanen Et felles løft for realfagene, går ut på at det planlegges forsøk med utveksling med arbeidslivet, en lektor 2-ordning, hvor ansatte med realfagsbakgrunn underviser for eksempel 20% i skolen. (Tiltak 10b). 10 av 17

11 For realisering av dette tiltaket vurderes dagens krav i Forskrift til opplæringsloven (Kompetanseforskriften) om pedagogisk kompetanse i samsvar med rammeplaner for lærerutdanning, i praksis 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning, for strengt til at dette kan bli et attraktivt tilbud av noe omfang. Kunnskapsdepartementet har varslet full gjennomgang av kompetanseforskriften i nær fremtid. Høsten 2007 er den delen av forskriften som gjelder krav til fordypning for undervisning på ungdomstrinnet og ansettelse av førskolelærere i grunnskolen til høring, med frist 1. november. Det foreslås at NRT sender en høringsuttalelse der det påpekes at realisering av lektor 2-ordningen fordrer en forskriftsendring, og at dette må tas i betraktning i det videre arbeidet med Forskrift til opplæringsloven. NRT vedtar å sende en uttalelse til høring om Forskrift til opplæringsloven, som skissert i saksutredningen. Neste møte: NRT 01/08 avholdes 7. og 8. mai ved Universitetet i Agder, Kristiansand. Vennlig hilsen Bjørn Torger Stokke (sign.) leder av NRT Ellen Birgitte Levy sekretær for NRT 11 av 17

12 Vedlegg til NRT-sak 13/07 Kvalifikasjonsrammeverket Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Til høringssvar fra UHR Supplement fra. Vedtatt i NRT-møte 25. og 26. oktober konstaterer at det skal etableres et kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i Norge, og at det skal beskrive hva læringsutbyttet av en utdanning er. Det skal bli en del av Bologna-prosessens mål om å skape transparens og sammenlignbarhet mellom de ulike nasjonale studieløpene i Europa. Det konstaterer også at dette rammeverket skal være en del av EQF, European Qualification Framework, et rammeverk for livslang læring der høyere utdanning er knyttet til de tre høyeste nivåene. Vurdering: Konsekvenser for akkreditering og kvalitetssikring. Etableringen av et kvalifikasjonsrammeverk kan bidra til å inspirere utdanningsinstitusjonene og fagmiljøene i arbeidet med å utvikle eksplisitte mål for forventet læringsutbytte for sine studieprogram. En ønsket konsekvens av dette er at institusjonene selv tar initiativ til kvalitetssikringsprosesser med vekt på oppfølging av læringsmålene. Dette er grunnleggende for at et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal fungere etter hensikten, og at studenter og samfunn kan få nødvendig informasjon om hvilke kvalifikasjoner som skal være nådd ved fullført studium. NRT vurderer at den foreliggende rapporten ikke i tilstrekkelig grad integrerer kvalifikasjonsrammeverket i kvalitetssikringsprosessene ved institusjonene, noe som er en forutsetning for at rammeverket skal være en troverdig informasjonskilde. Rapporten drøfter i for liten grad hvilke konsekvenser integrering i kvalitetssystemet kan ha for akkrediteringsprosessen. Realkompetanse I etableringen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ligger det en dualisme i sammenligningen mellom kompetanse som er ervervet gjennom et programmert studieløp og realkompetanse i varierende omfang. Når kvalifikasjonene beskriver læringsutbytte, er det i følge arbeidsgruppa: underordnet hvordan kunnskapene, ferdighetene og kompetansen er ervervet (s. 25). Dersom det er så enkelt, er det lett å forstå at det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kan gjøres til et hendig måleinstrument for å sammenlikne nivået på læringsutbyttet mellom ulike studieløp, studiekulturer og ikke minst, ulike nasjonale språk og kulturområder. NRT vurderer at problemstillingene knyttet til forståelsen av omfang og utdannelse målt i ECTS studiepoeng ikke er tilstrekkelig belyst i rapporten. Studiekvalitet Studiekvalitet, og også resultatkvalitet eller sluttkompetanse, er sammensatte begreper (jf de to utredningene Studiekvalitetsutvalgets utredning fra 1990 og en oppfølgende utredning gjort av Norgesnettrådet i 1999: Basert på det fremste ). Det som arbeidsgruppa kaller ferdigheter og generell kompetanse, vil speile kvaliteten i læringsprosessene og ikke minst heterogeniteten i disse prosessene. Det innbærer at måloppnåelsen (resultatkvaliteten) langt 12 av 17

13 på vei må dokumenteres operasjonelt: dels gjennom kvaliteten i vurderingen av studentenes prestasjoner, dels gjennom et kvalitetssikringssystem som dokumenterer konsistens mellom formulerte læringsmål, undervisningskvalitet, studentenes innsats og motivasjon og utforming av studieprogram, læringsprosesser og evalueringsformer. Begrepsapparat og forankring av innhold Arbeidsgruppa har lagt stor vekt på å ordsette et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det er viktig for å normere begrepsapparatet som brukes når læringsmålene skal formuleres. Det er likevel ikke automatisk slik at presise begreper angir et troverdig innhold. Informasjonsdelen av læringsmål kan lett kopieres fra et anerkjent universitet. Nøkkelen til troverdige læringsmål ligger imidlertid i de læringsprosessene og det ressursgrunnlaget som bidrar til å fylle læringsmålene med innhold, og som ikke kan kopieres. Det normerte begrepsapparatet kan likevel virke styrende for hvordan studentutvekslingen mellom ulike nasjonale institusjoner vil fungere. I tillegg til disse prinsipielle betraktningene gis følgende kommentarer til og synspunkt på enkelte deler av arbeidsgruppas forslag: Forskriftsfesting Selv om det finnes hjemmel i UH-loven for forskriftsfesting av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, mener NRT at før en eventuell forskriftsfesting finner sted, bør en bruke god tid på faglig utprøving, gjerne innenfor enkelte fagområder, slik arbeidsgruppen foreslår. Departementet bør vurdere forskriftsfesting ut fra erfaringen fra hvordan beskrivelsene i rammeverket lar seg utforme og hvordan de kan speile kvalitetssikringsprosessene i de ulike studieløpene. Nivåer Det er tilstrekkelig å beskrive rammeverket for høyere utdanning i tre nivåer (de tre syklusene). Kortere utdanninger enn den 3-årige bachelorgraden som også bygger på norsk videregående skole, skal oppfylle de samme kravene til kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som bachelorgraden gjør. NRT forstår kvalifikasjonsrammeverket slik at integrerte profesjonsutdanninger av total 300 ECTS omfang, er tilstrekkelig å beskrive ved deskriptorer på nivå 2. Arbeidsgruppas bærende prinsipp om et kvalifikasjonsrammeverk som er strengt orientert om læringsutbytte, er i dag lettest å realisere innenfor 3. syklus: doktorgradsnivået. På dette nivået skal kvalifikasjonene først og fremst være individuelle forskningsbaserte, der ulike veier fører frem til et kvalifikasjonsnivå og det er forskningsresultatet som teller. Det er imidlertid problematisk dersom etableringen av et kvalifikasjonsrammeverk for 3. syklus befester oppfatningen av det 3. nivået som et nytt utdanningsløp på toppen av de to foregående. Det bør ikke være tvil om hva forventet resultat av dette nivået skal være: en individuell kvalifikasjon oppnådd som et forsknings- og utviklingsresultat som står seg i en internasjonal sammenligning. Kvalifikasjonsrammeverk og karaktersystem NRT støtter arbeidsgruppas forslag om at beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket må være uavhengig av karaktersystemet. Beskrivelsene skal ikke knyttes verken til en gjennomsnittsprestasjon eller uttrykke noe minstekrav. Rammeverket skal gi beskrivelser av 13 av 17

14 hva læringen fører til kunnskapen, ferdighetene og kompetansen som alle skal ha uavhengig av prestasjonsnivået. Karaktersystemet vil beskrive hvor god prestasjonen er. Detaljnivå NRT forutsetter at det store antallet spesifikasjoner knyttet til de tre utbyttekatogoriene; kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, er veiledende og ikke obligatoriske. Hvis de er obligatoriske, mener NRT at detaljnivået er for stort i forslaget. Dette skaper etter NRTs syn tvil om prioritering av de ulike dimensjonene i utbyttemålene. NRT antar at det første steget i en fagspesifikk beskrivelse er et felles nasjonalt rammeverk for hvert fagområde, mens den mest konkrete beskrivelsen vil vi finne på de enkelte utdanningsinstitusjonene og knyttet til de enkelte studieprogrammene. Den felles faglige nasjonale beskrivelsen må godtgjøre hvordan de oppfyller den generelle nasjonale beskrivelsen, likeså vel som den institusjons-/programspesifikke beskrivelsen må godtgjøre hvordan de oppfyller den felles faglige nasjonale beskrivelsen. 14 av 17

15 Deltakerliste Fornavn Ole-Gunnar Arvid Rune Strand Sissel Ole Duy Robert Tarald Monika Mette Mo Vidar Else Tone Flood Lene Karin Lise Våland Helge Bjørn Gaute Martin A. Anne Svein Bjørn-Torger Arne Are Magnus Kristin Etternavn Institusjon Arbeid Mobil E-post titt Søgnen Høgskolen i Bergen ogs@hib.no De Siqveland Høgskolen i Buskerud arvid.siqveland@hibu.no De Ødegård Høgskolen i Gjøvik rune.oedegaard@hig.no De Ravnsborg Høgskolen i Sør-Trøndelag sissel.ravnsborg@hist.no De Ringdal Høgskolen i Telemark ole.ringdal@hit.no De Tho Do Høgskolen i Vestfold duy.t.do@hive.no dek Roppestad Høgskolen i Østfold robert.roppestad@hiof.no Stu Seldal Høgskulen i Sogn og Fjordane tarald.seldal@hisf.no De Metallinou Høgskulen Stord Haugesund monika.metallinou@hsh.no Stu Jakobsen Høyskolen i Oslo mette-mo.jakobsen@iu.hio.no Stu Thue-Hansen IMT/UMB vidar.thue-hansen@umb.no Ins Midtsundstad Krigsskolen em@hih.mil.no råd Strøm Kunnskapsdepartementet tone.flood-strom@kd.dep.no Se Wiberg Kunnskapsdepartementet lkw@kd.dep.no Fø Sund NFR lvs@forskningsradet.no Rå Halvorsen NHO helge.halvorsen@nho.no sen Olsen NITO bjorn.olsen@nito.no Fag Juveth Norsk studentunion gaute@norbygdi.net Stu Sværen Norsk studentunion martinas@stud.ntnu.no Stu Pro ing Borg NTNU anne.borg@phys.ntnu.no Pro Remseth NTNU svein.remseth@ntnu.no tek Stokke NTNU bjorn.stokke@ntnu.no De Sølvberg NTNU asolvber@idi.ntnu.no De Bruaset Simula School of Research and Innovation arem@simula.no Ass Vinje Simula School of Research and Innovation kvinje@simula.no Ma 1 av 17

16 Fornavn Gry Lenschow Øystein Tor Terje Olav Magne Aasheim Geir Anton Annik M. Tore Tore O. Ellen Birgitte Guri Øyvind Etternavn Institusjon Arbeid Mobil E-post titt Andersen Studentenes Landsforbund Stu Eik Studentenes Landsforbund Stu Hovde Tekna Se Moen Tekna Fag Knudsen Universitetet i Agder magne.a.knudsen@uia.no Fak Johansen Universitetet i Bergen geir.johansen@ift.uib.no Pro Pro Myhre Universitetet i Oslo annik.myhre@geo.uio.no Pro Wiig Universitetet i Stavanger tore.wiig@uis.no und Vorren Universitetet i Tromsø tore.vorren@matnat.uit.no Pro Levy Universitets- og høgskolerådet birgitte.levy@uhr.no Rå Bakken Universitets- og høgskolerået guri.bakken@uhr.no Un Nystøl Universitets- og høgskolerået oyvind.nystol@uhr.no Se 2 av 17

17 1 av 17 Universitets- og høgskolerådet