E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

Transkript

1 E18 Gulli - Langåker Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport Støy Region sør Utbyggingsavdelingen Januar 2007

2 E18 Gulli- Langåker Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport Støy Januar

3 Forord Foreliggende rapport er en delrapport i kommunedelplan med konsekvensutredning for utvidelse av E18 fra to til fire felt fra Gulli i Tønsberg kommune til Langåker i Sandefjord kommune. Konsekvensutredningen berører de tre kommunene Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region Sør. Konsekvensutredningen er en del av arbeidet med disse arealplanene. I henhold til nye bestemmelser om konsekvensutredninger, er de tre kommunene planmyndighet og skal behandle tre kommunedelplaner. Delrapporten dokumenterer støyberegninger og avbøtende tiltak som er utarbeidet forutbyggingsalternativet. Formålet med konsekvensutredningen er i følge plan- og bygningslovens 33-1: å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkninger blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Utredningen skal gi planmyndigheten grunnlag for å behandle og vedta arealplanene og eventuelt fastsette vilkår for å gjennomføre tiltaket. Utredningsarbeidet for E18 Gulli Langåker startet ved årsskiftet 2004/2005, og samtlige delrapporter vil foreligger i januar En oversikt over temarapportene finnes sammen med referanselisten bakerst i rapporten. Hos Statens vegvesen Region sør har sjefsingeniør Øyvind Firman ledet arbeidet med kommunedelplanene og tilhørende konsekvensutredning. Utredningen for tema støy er gjennomført av SWECO Grøner AS. Rapporten kan hentes fra følgende internettadresse: Tønsberg, januar

4 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for tiltaket Beskrivelse av tiltaket Forutsetninger Støyindikatorer Retningslinjer for støy, T Trafikkdata Metode Beregningsmetode Bygninger Driftsfasen Støysonekart Støy ved boliger Natur og friluftsområder Avbøtende tiltak i driftsfasen Skjermingstiltak og fasadeisolering Miljøtunnel ved Natvall Miljøtunnel ved Furulund Anleggsfasen Støy Vibrasjoner og strukturlyd Avbøtende tiltak i anleggsfasen Referanser Temarapporter Vedlegg Trafikkdata Tegninger X-tegninger Støy i friområder Virkning av miljøtunneler

5 1 Innledning I forbindelse med arbeid med reguleringsplan for ny E18 på strekningen Gulli til Langåker har SWECO Grøner, på oppdrag for Statens vegvesen Region sør, utført beregning av utendørs lydnivå på strekningen. Rapporten omfatter bidrag fra ny E18 fra profil 1220 i nord, til i sør. Alle bygninger registrert som bolig eller bygning med annet støyfølsomt bruksformål i GAB-register er inkludert i beregningene. For fremtidig situasjon er det innarbeidet skjermingstiltak langs E18. Der langsgående skjermingstiltak ikke er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende utendørs lydforhold, skal det vurderes lokale støytiltak. 1.1 Bakgrunn for tiltaket E18 Gulli Langåker ble åpnet som motorveg klasse B i flere etapper i perioden Tilgrensende strekninger på E18 er under utbygging eller vedtatt utbygd. Når denne strekningen står ferdig, vil det være sammenhengende hovedveg med minst fire felt fra Oslo til Larvik. I Nasjonal Transportplan (St.meld nr 24( )) er fullføring til fire felt på E18 fra Oslo til Tønsberg prioritert før Ved utgangen av 2015 vil firefelts hovedveg i hovedsak være ferdig gjennom Vestfold. Prosjektet forusettes finansiert delvis med bompengemidler, og delvis med statlige midler. Trafikkmengden på strekningen varierer mellom og i ÅDT (tall fra 2003), med lavest trafikk lengst nord. Trafikkmengden er opp mot kapasitetsgrensen for 2-feltsveg, og i følge vegnormalene bør en stamveg ha fire felt når trafikkmengden er over i ÅDT. I løpet av 1980-årene ble trafikken på E18 flyttet fra Raveien til en ny trasé utenfor bebyggelsen. Denne vegen har ikke direkte avkjørsler, og alle kryssene er planskilt. Utbyggingen skjedde i flere etapper, og standarden på strekningen er ikke ensartet. Selv om vegen har relativt bra standard etter norske forhold, har stor trafikk ført til mange alvorlige ulykker. Flere tiltak er iverksatt for å avbøte dette, både midtdeler og redusert fartsgrense. Det er i dag midtdeler på nær halvparten av strekningen og fartsgrensen er satt opp til 90 km/t på noen av disse strekningene. På grunn av dels dårlig framkommelighet på E18 går i dag en del av trafikken mellom tettstedene på parallellvegnettet til E18, spesielt RV 303 og Fv 522/280/256 (Raveien). Bedre framkommelighet på E18 vil gjøre at E18 tar mer av trafikken mellom Vestfoldbyene. Dette vil være positivt for trafikksikkerhet og miljø langs det parallelle vegnettet. 1.2 Beskrivelse av tiltaket Kun et alternativ skal utredes: To nye felt for sydgående trafikk på vestsiden av dagens E18. Nordgående trafikk benytter dagens veg. Følgende inngår i tiltaket som skal utredes: ny E18 som firefelts motorveg mellom Gulli og Langåker. Ingen nye kryss, men omlegging av 7 eksisterende kryss på strekningen. Fem av kryssene er utformet som ruterkryss og to av kryssene som halvkløverbladkryss. 4

6 Støyskjermings- og sikringstiltak i form av løpemeter støyvoll med skjerm løpemeter voll lm støyskjermer (3,5 m) og lm betongrekkverk (høyde 90 cm). viltlokk ved Ramsum, Tassebekk og Bjørnerød. Ny bru for vilt og skiløpere ved Storås. omlegging av rv 305 Kodalsveien ved Natvallkrysset masseuttak ved Holmenåsen, Bjørnerød og Fokserød rense- og fordrøyningsbasseng for alt overflatevann fra veganlegget Tiltaket er vist i Figur 3 (oversiktskart) og Figur 1 (tverrprofil). Aktuelle kryssutforminger er vist i Figur 2. Figur 1: Tverrprofil, firefelts E18. Figur 2: Ulike kryssutforminger. 5

7 Figur 3: Oversiktskart over tiltaket. 6

8 2 Forutsetninger 2.1 Støyindikatorer Utendørs lydnivå er vist som A-veid L den lydnivå (day-evening-night level). L den er definert som et gjennomsnittlig lydnivå for dag, kveld og natt, der verdier for kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 db. Indikatoren tar hensyn til varighet, lydnivå og tidspunkt på døgnet støy blir produsert. Støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. Krav til innendørs lydnivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet, der støy på kveld og natt ikke tillegges spesiell vekt. L den er normalt ca 3dB høyere enn døgnekvivalent lydnivå fra vegtrafikk. 2.2 Retningslinjer for støy, T-1442 Driftsfasen Norske planretningsretningslinjer for støy foreligger som rundskriv T-1442 fra Miljøverndepartementet. Det er definert gule og røde soner avhengig av utendørs lydnivå. Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul sone der L den overstiger 55dBA og rød sone der L den er over 65 dba 1, eller at maksimalt lydnivå på natt overstiger andre nivåer, se Tabell 1. For veger med stor trafikk er L den (ikke maksimalnivå L 5AF ) bestemmende for sonens farge (L den overstiger grense for gul/rød sone før L 5AF ). Tabell 1 Utdrag fra T-1442: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikk. Alle tall er A-veid, frittfelt lydtrykknivå Kilde Gul sone Utendørs Utendørs kl 23-07* Rød sone Utendørs Utendørs kl Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF *) Statistisk maksimalnivå. Forutsatt mer enn 10 støyhendelser pr natt Ved etablering av nye veger er anbefalte støygrenser tilsvarende nedre grense for gul sone. Tabell 2 Utdrag fra T-1442: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny veg. Alle verdier er A-veid, frittfelt lydnivå Kilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Veg 55 L den 70 L 5AF* *) Kravet gjelder der det er mer enn 10 støyhendelser pr natt 1 Alternativt at statistisk maksimalnivå overstiger gitte grenser 7

9 Anleggsperioden Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) oppgir grenseverdier for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, se Tabell 3. Grensene gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker, for lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 3 med verdiene vist i Tabell 4. Tabell 3 Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. For lengre driftstid enn 6 uker skjerpes grensene for dag og kveld. Grensene gjelder frittfelt ekvivalent lydtrykknivå utenfor rom med støyfølsom bruk. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Dag (L paeq12h 07-19) Kveld (L paeq4h 19-23) Søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) Natt (L paeq8h 23-07) i brukstid Tabell 4 Korreksjon av grenseverdiene for dag og kveld som følge av anleggsperiodens eller driftsfasens lengde. Anleggsperiodens eller driftsfasens varighet Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 3 skjerpes med: 0 6 uker 0 db 7 uker 6 måneder 3 db 7 måneder 12 måneder 6 db 13 måneder 24 måneder 8 db Mer enn 2 år 10 db Arbeider om natten bør ikke forekomme. Ved arbeid i natteperioden gjelder det at maksimalt lydnivå ikke bør overskride ekvivalentnivå med mer enn 15 db, dvs = 60 dba. I tillegg bør støygrensene skjerpes med 5 db dersom arbeidene har karakteristiske trekk av impulslyd eller rentoner. Som hovedregel skal grenseverdier for utendørs lydnivå benyttes. Ved arbeid i samme bygningskropp eller der høyt utendørsnivå bare kan avbøtes med isoleringstiltak, gjelder grensene i Tabell 5 innendørs. Disse korrigeres ikke for langvarige arbeider. Tabell 5 Anbefalte støygrenser innendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Grensene gjelder ekvivalent lydtrykknivå i rom med støyfølsom bruk. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus, pleieinstitusjoner Arbeidsplass med krav om lavt lydnivå Dag (L paeq12h 07-19) Kveld (L paeq4h 19-23) Søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) Natt (L paeq8h 23-07) i brukstid 8

10 2.3 Trafikkdata Støyberegningene er basert på følgende hoveddata for trafikk: Årsdøgntrafikk (ÅDT) Døgnfordeling av lette kjøretøy Døgnfordeling av tunge kjøretøy Skiltet hastighet Prognoser for fremtidig trafikkvekst Beregnet lydnivå er veid etter forventet lydnivå i bestemte perioder av døgnet. Det er telledata fra dagens E18 ved Solum i 2004 som er benyttet som grunnlag for å estimere årsgjennomsnittlig trafikkfordeling over døgnet i fremtidig situasjon. Data omfatter både lette og tunge kjøretøy. Prognoser for trafikkvekst er levert av Statens vegvesen. Resulterende trafikkmengder er vist i Tabell 7 og Tabell 8. Utfyllende opplysninger er vist i kapittel 8.1. Tabell 6 Prognose for trafikkvekst på E18 Periode Årlig vekst i ÅDT ,7% ,5% ,9% ,7% Tabell 7 Trafikkdata for dagens situasjon (2005) Parsell ÅDT [kjt/24t] Timetrafikk [Kjt/t] Andel tunge [%] Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Hastighet [km/t] Gulli-Ås Ås-Aulerød Aulerød-Hesby Hesby-Sørby Sørby-Tassebekk Tassebekk-Natvall Natvall-Langåker

11 Tabell 8 Trafikkdata for fremtidig situasjon (2035) Parsell ÅDT [kjt/24t] Timetrafikk [Kjt/t] Andel tunge [%] Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Hastighet [km/t] Gulli-Ås Ås-Aulerød Aulerød-Hesby Hesby-Sørby Sørby-Tassebekk Tassebekk-Natvall Natvall-Langåker

12 3 Metode 3.1 Beregningsmetode Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk regnemetode for Vegtrafikkstøy. Det er etablert en digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig digitalt kartverk. Beregningene er utført med Cadna/A versjon 3.6. Geometri fra VIPS-prosjekt er benyttet i beregningsmodellen. Ny geometri er manuelt tilpasset eksisterende terreng. De viktigste inngangsparametre for beregningene er vist i Tabell 9. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Tabell 9 Viktigste beregningsparametre Egenskap Verdi Refleksjoner 1. ordens 2 Markabsorpsjon 1 ("myk mark") Refleksjonstap bygninger 1 db Søkeavstand 1200m Kjørehastighet, veger Se Tabell 7 og Tabell 8 Høyde over terreng 2m (støysoner) Oppløsning støysonekart 10m x 10m 3.2 Bygninger Kartfesting av boliger og andre bygninger med støyfølsomt bruksformål er basert på data i GABregister oppdatert pr juli Bestemmelse av bygningstype er også basert på informasjon i registeret. Antall bygningsenheter som er tatt med i beregningene, fordelt på bygningskategori er vist i Tabell n. ordens refleksjoner: Lydrefleksjoner via n bygning(er) eller skjerm(er). Direktelyd 2. ordens lydrefleksjon 1. ordens lydrefleksjon Veg 11

13 Tabell 10 Bygningstyper og antall bygg som er beregnet på strekningen Byggtype Antall Andre småhus m/3 boliger el fl 34 Annen boligbyg.(sek. reindrift 6 Annen bygning for bofellesskap 2 Annen skolebygning 3 Barnehage 11 Barneskole 11 Bo- og behandlingssenter 1 Boligblokk på 2 etasjer 4 Boligblokk på 3 og 4 etasjer 7 Del av kjede/atr.h innt.4 bol. 38 Del av rekkeh m/5 bolig el.fl 12 Del av rekkeh. m/3-4 boliger 48 Del av tomannsbolig-vertikal 109 Del av våningh.tomannsb/vert. 5 Enebolig Enebolig m/hybel/sokkelleil. 49 Fritidsbygg(hytter,sommerh. ol 10 Hotellbygning 1 Kirke, kapell 1 Kombinert bolig < annet areal 15 Kombinert bolig > annet areal 4 Kremat., gravkapell, bårehus 1 Lekepark 5 Motellbygning 1 Sykehjem 1 Tomannsbolig, horisontaldelt 102 Trygdeb.,aldershjem,HVPU-bol. 6 Våningsh. tomannsb./horisont. 12 Våningshus 294 Beregningspunkter for 1. etasje er satt 2m over laveste terrenghøyde. Øvrige etasjer er påsatt i 2,5m intervall over 1. etasje. Bygningshøyde er satt til det høyeste punktet i polygonet som definerer gesims i hvert tilfelle, se eksempel i Figur 4. Alle fasader med lengde over 2m (horisontalt) er påsatt beregningspunkter. Ved lengder over 12m påsettes flere beregningspunkter. 2m Gesimslinje digitalt kartverk terreng ihht digitalt kartverk Laveste terrengpunkt Figur 4 Eksempel plassering av beregningspunkter på fasade 12

14 4 Driftsfasen Det er utarbeidet støysonekart for planområdet som viser støyindikatoren 3 L den i høyde 2m over terreng. Et sammendrag av resultatene er vist i Tabell 11. Detaljert resultatliste med tiltaksvurdering er vist i kapittel 4.2. I forbindelse med veganlegg i dagen er det normalt ingen problemer med vibrasjoner eller strukturoverført støy til boliger. For driftsfasen er derfor konsekvensvurdering knyttes utelukkende til luftoverført støy. 4.1 Støysonekart Det er beregnet støysoner i 2m høyde for ulike scenarier. Sonekartene inkluderer trafikk på E18 med ramper. Vedlegg 9 viser støysonekartene for strekningen, nummerert som følger: X1-X3 = E18 med ramper, eksisterende støysituasjon (år 2005) X4-X6 = E18 med ramper, støy i år 2035 med eksisterende E18 og eksisterende skjermingstiltak (0- alternativet) X7-X9 = E18 med ramper, støy i år 2035 med ny E18 og nye skjermingstiltak 4.2 Støy ved boliger Bygninger er påsatt beregningspunkter på alle fasader og i alle etasjer. Opptelling av boliger i rød og gul støysone er vist i Tabell 11. Ved denne opptellingen er det høyeste beregnede lydnivå på hver enkelt bygning benyttet. Tabell 11 Oppsummering: Beregnet lydnivå på boligfasader, antall bygninger. For 2035-situasjon med ny E18, er virkning av skjermingstiltak langs E18 tatt med Antall bygninger Dagens veg Dagens veg Ny E (0-alternativet) L den på fasade (frittfelt) dba E18 Sek Tot E18 Sek Tot E18 Sek Tot > Sum over 55dBA Vurdering av resultatene: Antall støyutsatte bygninger vil med ny 4-felts E18 reduseres betydelig: I forhold til 0-alternativet er antall bygninger med mer enn 55dBA på mest utsatt fasade nesten halvert (fra 661 til 354). Dette er en effekt av langsgående skjermingstiltak. Ser en på de mest støyutsatte boligene (i rød sone) forventes også her en betydelig reduksjon. Noen av disse bygningene vil også bli vurdert innløst. 3 L den: Døgnveid lydnivå, dag-kveld-natt-nivå L ekva: Døgnekvivalent lydnivå. 13

15 Tas det hensyn til at tiltaket også vil utløse lokale tiltak på fasader og/eller skjerming av uteplasser, kan det forventes at støyplagene på strekningen vil reduseres - på tross av trafikkøkning, økt kjørehastighet og utvidelse fra 2 til 4 felt. 4.3 Natur og friluftsområder Flere områder på strekningen betegnes som verdifulle naturområder. Retningslinjene for støy anbefaler generelt at lydnivå i nærfriluftsområder og friluftsområder ved sjø og vassdrag ikke overstiger L ekva = 35-40dBA. I henhold til retningslinjens veileder bør krav spesifiseres i hvert enkelt tilfelle. Foreslått støyindikator (døgnekvivalent lydnivå) er ikke alltid egnet, for eksempel ikke i områder der det ikke forekommer aktivitet på natt. L ekva er likevel brukt som indikator. Beregningsresultatene viser følgende hovedtrekk: Det forventes unntaksvis L ekva under 35dBA I avstander under ca 400m fra veg forventes lydnivåer over 50dBA Det henvises til temarapport for nærmiljø og friluftsliv for nærmere beskrivelse av områdene og vurdering av støyforholdene og støykart vedlagt denne rapport (kapittel 9.2). 14

16 5 Avbøtende tiltak i driftsfasen 5.1 Skjermingstiltak og fasadeisolering Avbøtende tiltak mot støy fra vegtrafikk utformes normalt i følgende prioriterte rekkefølge: Skjermingstiltak i form av skjermer eller voller langs ny veg Områdeskjermer eller andre lokale skjermingstiltak Lokal skjerming av uteplasser og/eller fasadetiltak på boliger På bakgrunn av beregningene er det anlagt skjermingstiltak i form av skjermer eller voller. Lave betongrekkverk har primært funksjon som trafikksikringstiltak, men har i enkelte tilfeller også støyreduserende virkning. Tette rekkverk er derfor tatt med i beregningsmodellen. Jordvoller er gunstige ved at de gir liten refleksjon av lyd, men krever større høyde for å gi samme virkning som skjermer. Det er gjennomgående antatt bruk av voller med stigningsforhold 1:2 og toppbredde 2m i utmark. På strekninger med dyrket mark/innmark brukes lavere voller med skjerm/gabion på toppen for å redusere forbruk av dyrket mark. Støyskjermer er benyttet der det av ulike årsaker ikke er hensiktsmessig eller mulig å anlegge voller. Generelt bør støyskjermer ha lydabsorberende overflate mot støykilden, spesielt på strekninger med tosidig skjerming, eller der andre forhold krever det. Disse egenskapene må spesifiseres i senere planfase. Langsgående skjermingstiltak kan være ineffektive, særlig der bebyggelse ligger vesentlig høyere enn vegbanen. I noen tilfeller er det på grunn av andre forhold (sikt, terreng, lys) ikke ønskelig med langsgående skjerming. Det er lagt vekt på at tiltakets kostnad må stå i forhold til gevinsten som oppnås. Der langsgående tiltak ikke er tilstrekkelig, vil lokale tiltak vurderes. I denne vurderingen skal det også tas hensyn til støy fra sekundærvegnettet. Der ny E18 bidrar direkte eller indirekte til at vegtrafikkstøynivå overstiger grenseverdi, vil boliger bli undersøk nærmere. Konkret betyr dette at bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal utredes for lokale tiltak dersom de har følgende støysituasjon i 2035: Ny E18 bidrar med mer enn L dena = 55dBA på fasade eller uteplass Totalt vegtrafikkstøynivå overstiger L dena = 55dBA på fasade eller uteplass, forutsatt at bidraget fra E18 er inntil 6dB lavere enn bidraget fra sekundærvegsystem. Totalt vegtrafikkstøynivå er støy fra E18 og andre lokale veger, men ikke små veger, avkjørsler og lignende. Utredningen kan blant annet omfatte innvendig befaring med registrering av bygningskonstruksjoner, kartfesting av uteplass. For å overholde krav om døgnekvivalent vegtrafikkstøynivå på L ekva <30dBA innendørs, er det normalt nødvendig med tilleggsisolering av fasader når utendørs, frittfelt L den vegtrafikkstøynivå overstiger rundt 58 dba 4 (antatt moderat fasadeisolering på 28 db, ref [2]). Dette gjelder uskjermet støy. Dersom støyen er skjermet (se Figur 5), vil effektiv fasadeisolering være mindre. Det er derfor antatt at alle boliger med frittfelt L den lydnivå på fasade over 55dBA skal utredes med hensyn på innendørs lydforhold i senere planfase. 4 L den frittfelt lydnivå med angitt døgnprofil tilsvarer L ekva med fasaderefleksjon+0,5db 15

17 Skjermet støy Uskjermet støy Skjermet støy Figur 5 Skjermet og uskjermet støy Uteareal må kartfestes ved befaring. Lydnivå på fasade i høyde ca 2m, samt beregnet støysonekart er benyttet som vurderingsgrunnlag for behov for støyskjermingstiltak for utendørs oppholdsarealer. Anbefalt krav til lydnivå er L den < 55 dba frittfelt. Støysonekartene viser imidlertid lydnivå inklusive fasaderefleksjon, altså noe for høyt. I praksis er refleksjonsbidrag på uteplass lite slik at avviket er minimalt (<1dB) og avviket vil komme beboer tilgode. I spesielle situasjoner kan refleksjonsbidrag være av praktisk betydning og det vil også i disse tilfellene tilstrebes et lydnivå under 55dBA. 5.2 Miljøtunnel ved Natvall Som alternativ til ordinære støyskjermingstiltak i form av voller /skjermer er det vurdert miljøtunnel ved Natvall. Beregningene er utført med trafikk og geometri for fremskrevet situasjon (i 2035). Uten miljøtunnel vil følgende skjermingstiltak være påkrevet på strekningen som berøres av tunnel: Voll med høyde 6m øst for veg, profil Voll med høyde 6m vest for veg, profil Voll med skjerm, høyde 3+2m vest for veg, profil Voll med høyde 6m vest for veg, profil Voll med høyde 5m, vest for veg, profil og sørover Voll med høyde 7m, øst for veg, profil og sørover For alternativene med tunnel er det antatt at tiltakene beholdes på alle delstrekninger som ikke berøres av tunnel. Det er beregnet frittfelt L dena lydnivå på fasader og støysoner i høyde 2m over terreng (med refleksjoner). Det er ikke regnet støybidrag fra tunnelåpninger. Siden trafikken har adskilte løp i hver retning vil stempelvirkning sammen med kort tunnellengde gjøre at mekanisk ventilasjon bare unntaksvis vil være påkrevet. Korte tunnelløp gir dessuten lavere støyemisjon fra tunnelåpningene. Bidrag fra tunnelåpningene antas derfor ikke å påvirke resultatene signifikant. Dersom tunnel legges inn i planene bør bidrag beregnes og avbøtende tiltak utarbeides om nødvendig. Alternativer Følgende tunnelalternativer foreligger: Alt m miljøtunnel: profil Alt m miljøtunnel profil Alt m miljøtunnel (alternativ plassering) profil Alt m miljøtunnel: profil Sammenligning av alternativene Figur 6 og Tabell 12 viser opptelling av boliger i hvert 5dB støyintervall over 55dBA. 16

18 E Uten tunnel Tunn Alt1 Tunn Alt2 Tunn Alt3 Tunn Alt4 Dagens Fremtidig Figur 6 Antall boliger pr støysone (L dena ) i område ved Natvall. Kun bidrag fra E18 medregnet. Tabell 12 Virkning av miljøtunnel ved Natvall. Antall boliger pr støysone (L dena ). Kun bidrag fra E18 medregnet L dena på mest utsatte fasade Dagens situasjon E Uten tunnel Fremtidig situasjon med ny E18 Tunn Alt1 100m Tunn Alt2 250m Tunn Alt3 500m (sør) Tunn Alt4 500m (nord) Sum over 55dBA Virkning for utendørsarealer: Tunnel gir reduksjon av støy i ubebygde områder. I følgende figurer vises endring i lydnivå når det bygges tunnel, sammenlignet med tiltaket (uten tunnel). Der beregnet lydnivå i en av de sammenlignede situasjonene er over 50dBA. Forskjeller mindre enn 1 db vises ikke. 17

19 Tunnelalternativ 1 gir typisk 3-5dB reduksjon i området vest for veg. Ca 15 daa får reduksjon av betydning. Øst for E18 er reduksjonen liten. Tunnelalternativ 2 gir typisk 5-15dB reduksjon i området vest for veg. Ca 75 daa får reduksjon av betydning. Det oppnås også en viss reduksjon øst for E18. 18

20 Tunnelalternativ 3 gir 3-15dB støyreduksjon i bebygde arealer øst for E18, men delvis i områder som på grunn av god virkning av langsgående skjermingstiltak ikke vil ha støy over 55dBA, spesielt vest for vegen. Ca 50 daa av arealene med L dena over 55dBA får vesentlig støyreduksjon. Tunnelalternativ 4 gir 3-15dB støyreduksjon. Ca 90 daa av arealene med L dena over 55dBA får reduksjon av betydning. Betydningen for skileikområdet er spesielt gunstig (10-20dB reduksjon). Konklusjon Virkning for boliger: Tunnelalternativ 1 og 2 gir liten/moderat virkning for støy til boliger. Antall boliger med støy over 55dBA reduseres med 2 til 9 sammenlignet med tiltaket uten miljøtunnel. Årsaken til at virkningen er begrenset er i hovedsak liten tunnellengde og at tunnelene gir støyreduksjon i områder med få hus. Alternativ 3 og 4 gir betydelig positiv virkning. Antall boliger med støy over 55dBA reduseres med

21 5.3 Miljøtunnel ved Furulund Bakgrunn Som alternativ til ordinære støyskjermingstiltak er virkning av miljøtunnel ved Furulund studert. Alternativet består i å legge E18 i tunnel fra profil til Beregningene er utført med trafikk og geometri for fremskrevet situasjon (i 2035). Uten miljøtunnel vil følgende skjermingstiltak være påkrevet: Støyskjerm med høyde 3,5m vest for veg, profil støyvoll foran boligene øst for fylkesveien (med varierende høyde øst for veg, profil ) eksisterende støyskjerm mellom E18 og fylkesvei beholdes Beregningsresultater Det er beregnet frittfelt L dena lydnivå på fasader og støysoner i høyde 2m over terreng (med refleksjoner). Det er ikke regnet støybidrag fra tunnelåpninger. Siden trafikken har adskilte løp i hver retning, vil stempelvirkning sammen med kort tunnellengde gjøre at mekanisk ventilasjon bare unntaksvis vil være påkrevet. Korte tunnelløp gir dessuten lavere støyemisjon fra tunnelåpningene. Bidrag fra tunnelåpningene antas derfor ikke å påvirke resultatene signifikant. Dersom tunnel legges inn i planene bør bidrag beregnes og avbøtende tiltak utarbeides om nødvendig. Tunnelen vil gir reduksjon av støy til utendørsarealer og til boliger. Figur 7-Figur 9 viser beregningsresultater for tiltaket med og uten tunnel. Figur 7 Støysoner og lydnivå på fasader (L dena ) uten miljøtunnel Figur 8 Støysoner og lydnivå på fasader (L dena ) med miljøtunnel 20

22 Figur 9 Virkning (endring av L dena lydnivå) med miljøtunnel (kun bidrag fra E18 medregnet). Endring er beregnet der lydnivå i en eller begge situasjoner er over 55dBA. Endringer mindre enn 1dB er ikke vist. Opptelling av boliger i ulike støysoner gir resultater som vist i Figur 10 og Tabell 10. Antall bygninger Dagens Uten tunnel Med tunnel E E Figur 10 Antall boliger pr støysone (L dena ). Kun bidrag fra E18 medregnet 5 Tabell 13 Virkning av 300m lang miljøtunnel ved Furulund. Antall boliger pr støysone (L dena ). Kun bidrag fra E18 medregnet 5 Dagens situasjon Fremtidig situasjon med ny E18 L dena på mest utsatte fasade E Uten tunnel Tunn Alt1 300m Sum over 55dBA Virkningene av miljøtunnel kan oppsummeres som følger: Antall boliger i rød støysone reduseres med 4 sammenlignet med tiltaket når bidrag fra E18 ses isolert (se 5 ) I totalsituasjon (med støy fylkesveg) forventes miljøtunnel å gi mindre virkning øst for E18 5 Det er antatt at 3 boliger med 70-71dBA på fasade vil bli innløst i situasjonen uten miljøtunnel (tiltaket). Disse boligene er ikke tatt med i opptelling for tiltaket. 21

23 Betydelig redusert lydnivå for et mindre antall meget støyutsatte boliger vest for E18 Virkningen av miljøtunnel vil i praksis være mindre enn vist i Tabell 13 siden støysituasjonen ved flere boliger øst for vegen også er påvirket av støy fra fylkesvegen. Dersom det ikke bygges tunnel planlegges voll foran disse boligene som skjermer både for E18 og fylkesveg. Dermed reduseres den støymessige gevinsten av miljøtunnel spesielt for bebyggelsen øst for E18. 22

24 6 Anleggsfasen 6.1 Støy Beregning av bygge- og anleggsstøy anbefales ikke fordi kompleksiteten og beregningsusikkerheten er uforholdsmessig stor. Det anbefales i stedet at man i anleggsfasen følger opp med støymålinger slik at det om nødvendig kan iverksettes avbøtende tiltak. Uskjermet støy fra anleggsaktivitet krever vanligvis en avstand til nærmeste bolig på mellom 50 og 500m, avhengig av type virksomhet og tidspunkt på døgnet. De mest støyende aktivitetene som sprengning, pæling og pigging bør ikke forkomme på kveld og natt. Ved utbedring av eksisterende veg vil avstanden til bebyggelse være liten. Da er ekstra viktig at det prioriteres støysvakt utstyr og arbeidsmetoder. 6.2 Vibrasjoner og strukturlyd Vibrasjoner i anleggsfasen er som regel kortvarige og mindre sjenerende enn belastning forbundet med støy. Dersom det må utføres sprengning, pigging eller annen aktivitet som gir rystelser til boliger, må det settes grenser for tillatte vibrasjoner for å unngå direkte skader på byggverk. NS 8141 angir grenseverdier bestemt av faktorer som beskriver grunnforhold, byggverk, avstand og vibrasjonskilde. Besiktelse av utsatte byggverk må gjøres og vibrasjonsmålere må plasseres ut. Fastsetting av tillatte vibrasjonsverdier, kartlegging av ømfintlige bygninger, utstyr, rørledninger og tunneler mm. må kartlegges så tidlig i planfasen at resultatene kan innarbeides i anbudsdokumentene. Skade på inventar og byggverk som følge av deformasjoner/ setninger i grunnen på grunn av vibrasjonsinduserende virksomhet, må vurderes spesielt. For grenseverdier og vurderingskriterier for sjenerende vibrasjoner på mennesker fra anleggsvirksomhet bør NS 8176 og NS-ISO 2631 benyttes. Grenseverdiene i NS 8176 gjelder kun for trafikk til og fra bygg- og anleggsplasser. Massetransport vil antagelig hovedsakelig foregå langs eksisterende vegnett, men forutsatt jevne vegbaner og normale grunnforhold anses vibrasjoner å skape små problemer. Boreaktivitet og pigging vil kunne medføre problemer med overført strukturlyd. For avstander mindre enn 50 meter bør det kontrolleres med målinger at kravene til strukturoverført lyd er overholdt. 6.3 Avbøtende tiltak i anleggsfasen Det er viktig å informere og varsle berørte beboere om hva de kan forvente av støy eller vibrasjoner, både i forkant og underveis i anleggsperioden. Vibrasjoner For å redusere sjenerende vibrasjoner fra anleggstrafikk må anleggsveger legges så langt fra bebyggelse som mulig og holdes i god stand. Lav hastighet på anleggsveger og eksisterende vegnett reduserer sannsynligheten for at beboere blir plaget. 23

25 Det er mulig å dempe vibrasjoner ved tiltak på kilden, hindre vibrasjonene i å bre seg i grunnen, eller ved å vibrasjonsisolere mottakeren. Enklest er det å redusere vibrasjoner ved kilden, f.eks. ved å tilpasse sprengstoffmengder. Med tanke på mulig skade på byggverk anbefales det å utføre tilstandskontroll før anleggsarbeidet starter. Støy For å begrense støyulemper i anleggsfasen anbefales følgende: Planlagte støytiltak (støyskjermer, bygningsutbedring) bør utføres så tidlig som mulig for å redusere virkning av anleggsstøy også. Varsling og dialog med berørte naboer. Det er viktig at både støy og vibrasjoner følges opp med målinger, slik at problemområder identifiseres og eventuelle tiltak iverksettes. Beboerne bør også få innblikk i hvilken støybelastning de utsettes for. Nattarbeid bør ikke forekomme, og arbeid på kveld og i helger begrenses eller utelukkes. Arbeidsplan. Det kan f.eks sørges for at støyende arbeider nær bebyggelse utføres i perioder på året og på dagen da beboerne sjeneres minst. Dialog med beboerne kan klargjøre dette. Bruk av mest mulig støysvakt utstyr. Det bør også tilstrebes for å bruke utstyret slik at støybelastningen minimaliseres. Støy fra slag er f.eks ofte avhengig av hvem som utfører arbeidet. Effektive skjermingsanlegg kan monteres der avstand til bebyggelse er liten. Portable skjermer kan være et alternativ i visse tilfeller. Permanent støyende utstyr bygges inn eller skjermes. Regulering av hva slags aktivitet som kan utføres på henholdsvis dag-, kvelds- og nattestid må brukes der det er nødvendig. Sprengning og spunting bør ikke utføres om natten. Tilleggsisolering av vinduer eller utskiftning til lydisolerende vinduer vil kunne redusere innendørs støynivå med opp til 10 db, og må vurderes for støyutsatte boliger. Tilbud om midlertidig bopel er aktuelt der andre tiltak ikke er tilstrekkelig. 24

26 7 Referanser 1. T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljøverndepartementet TA-2115/2005 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) ISBN Temarapporter Temarapport: Landskapsbilde, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Kulturmiljø, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Naturmiljø, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Naturressurser, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Nærmiljø og friluftsliv, Asplan Viak AS, januar Temarapport: EFFEKT-beregninger, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Luftkvalitet, Asplan Viak AS, januar Temarapport: Støy, SWECO Grøner, januar Arbeidsnotat: ROS-analyse, Asplan Viak AS, januar Arbeidsnotat: Grunnlag for trafikkberegninger, E18 Gulli- Langangen, Norconsult, januar

27 8 Vedlegg 8.1 Trafikkdata Tabell 14 Trafikkfordeling over døgn, telledata fra E18 ved Solum i Årsgjennomsnitt Klokkeslett Fra-Til Andel kjøretøy % av ÅDT Herav tunge kjt % av totalt antall 0-1 0,90 20, ,54 25, ,39 28, ,33 30, ,40 37, ,08 22, ,03 14, ,50 11, ,02 13, ,00 18, ,00 18, ,69 16, ,13 15, ,52 14, ,07 13, ,74 10, ,46 9, ,84 10, ,80 10, ,09 11, ,07 11, ,31 12, ,59 14, ,50 15,93 Sum ,69 Tabell 15 Prognose for trafikkvekst på E18 Periode Årlig vekst i ÅDT ,7% ,5% ,9% ,7% 26

28 9 Tegninger 9.1 X-tegninger 9.2 Støy i friområder 9.3 Virkning av miljøtunneler 27

29 'l 'E0 L?:?? : A'!

30

31

32

33

34 slu

35

36 't'

37

38 r.. 4

39

40

41 a, *r,p,- K?'

42 .., --. i.. -..: I. I

43