Fra akutt til kronisk smerte- Mekanismer- forebygging? Audun Stubhaug, avd.leder, professor, Avd. for smertebehandling, OUS Stavanger, mai 2015
|
|
- Kolbjørn Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fra akutt til kronisk smerte- Mekanismer- forebygging? Audun Stubhaug, avd.leder, professor, Avd. for smertebehandling, OUS Stavanger, mai 2015 Pasientfoto
2 Fra akutt til kronisk Omfang av problemet Mekanismer Risikofaktorer Evidens for forebygging? Sekundær forebygging?
3 Akutt til kronisk Modeller for prospektive studier Acute postoperative pain Acute low back pain Acute zoster Persistent postoperative pain Chronic low back pain Postherpetic neuralgia
4 Langvarig post-kirurgisk smerte en human eksperimentell modell!
5 En postoperative modell En human eksperimentell kirurgisk modell Etisk komite godkjenning Preoperativ undersøkelse mulig Standardisert traume Postop oppfølging
6 En postoperativ modell A mareritt: brystene er såre og kalde og føles som to store sår
7 Den kirurgiske modellen Pre-op assessment Acute postoperative pain Persistent neuropathic postsurgical pain SURGERY 3/6 months 1 year
8 Secondary prevention Prevention Pre-op assessment Acute postoperative pain Persistent neuropathic postsurgical pain SURGERY 3/6 months 1 year Risk factors
9 Secondary prevention Prevention Pre-op assessment Acute postoperative pain Persistent neuropathic postsurgical pain SURGERY 3/6 months 1 year Risk factors
10 Plastisitet Individuell variasjon
11 Almen observasjon: Ekstremt stor variasjon i smerteterskel : Smerteintensitet ved: - eksperimenter - etter operasjoner - kroniske tilstander varierer svært mye mellom individer
12 Eksperimentell smerte Stigende temp 5 sekunders stimulus på underarm Tilfeldig rekkefølge
13 Bisgaard T, Klarskov B, Rosenberg J, Kehlet H. Characteristics and prediction of early pain after laparoscopic cholecystectomy. Pain Feb 15;90(3): Self-registered daily overall pain after uncomplicated laparoscopic cholecystectomy
14 Persistent postsurgical pain Kehlet, Jensen, Woolf. Persistent postsurgical pain: risk factors and prevention. Lancet 2006;367:
15 Smerte-karakteristika Pasientfoto Hypoaesthesia Trigger område- hypereksitabelt Allodynia-område Spontan brennende smerte
16 Utvikling av kroniske smertesyndromer etter skade: Var: Inger 14 år gammel fotballspiller med vondt i kneet Er: 16 år gammel idrettsinvalid
17
18 ! 64 % hadde kronisk smerte > 1 år etter skaden Økonomien forverret hos 85% Skadegrad påvirket ikke graden av kronisk smerte Inntektstap korrelerte med kronisk smerte Det egentlige behandlingsmål er ikke nådd ved utskrivelse fra sykehus
19 Individuell variasjon
20 Plastisitet
21 Kan akutt smerte lage varige spor? Skade
22 Smerterespons ved vaksinasjon 4-6 mndrs alder Videofilming Blindet vurdering av blant annet ansiktsuttrykk gråt-varighet Gutter > jenter Hvorfor?
23 Lager akutte smerter varige spor? Omskjæring av nyfødte gutter Øket smerterespons ved vaksinasjon i 4-6 mndrs alder??
24 Prospektiv, randomisert, blindet studie Taddio et al (1997) Lancet; 349: Effect of neonatal circumcision on pain response during subsequent routine vaccination 87 nyfødte Rutine-vaksinasjon 4-6 mndr Standardisering, videofilming, blindet scoring av smerte -reaksjoner
25 Taddio et al (1997) Lancet; 349: Effect of neonatal circumcision on pain response during subsequent routine vaccination Omskjæring-ingen anestesi Omskjæring + EMLA Ingen omskjæring
26 Skjematisk framstilling av nociseptiv smerte. Smerteopplevelse Vevsskade (trykk, varme, lav ph) Signal videre til thalamus og cortex Receptorer på nociceptoren åpner ionekanal og starter elektrisk impuls (transdukssjon) Synapser i ryggmargens bakhorn Tractus spinothalamicus Fig 2. Mekanismer og signalveier ved nociceptiv smerte
27 Plastisitet
28 Vevs-skadelige stimuli (trykk, varme, lav ph) Elektrisk Impuls til ryggmarg og til sidegren Impulsen fører til frigjøring av substans P Svakt stimulus Aktiverer mastceller som frigjør: -histamin, -serotonin, -bradykinin mm Dilatasjon avog ekstravasjon fra kar -ødem -inflammasjon nociceptor Kraftig impuls Elektrisk impuls videre til ryggmargen Fig. Figuren viser hvordan nociceptor aktivering fører til nevrogen inflammasjon og perifer sensitisering.
29 Swelling on day 3 after two sessions with identical bilateral 3rd molar surgery Operated side Foto : Per Løkken
30 Endringer langs neuronet ved nerveskade Andre Natrium-kanaler Spontant aktive
31 Risikofaktorer Preoperative Perioperative Postoperative
32 Preinjury risk factors Psyko-sosiale Nociceptive funksjon Andre smertetilstander Smerte i operasjonsområdet Genetiske faktorer Demografiske faktorer Kvinner > Menn Økende riskio med lavere alder eller omvendt? Cytostatika Strålebehandling
33 Clin J Pain, 2012, EPub ahead of print The overall pooled odds ratio, on the basis of 15 studies, ranged from 1.55 (95% confidence interval, ) to 2.10 (95% confidence interval, ). Pain catastrophizing might be of higher predictive utility compared with general anxiety or more specific painrelated anxiety.
34 Clin J Pain, 2012, 14 different instruments for anxiety & catastrophizing Pooled OR Pain catastrophizing might be of higher predictive utility compared with general anxiety or more specific pain-related anxiety.
35 Helserelatert livskvalitet 6-12 mnd etter kirurgi(n=400) Risikofaktorer som kan forebygges: Postoperativ smerteintensitet Preoperativ angst British J Surgery 2011
36 Preoperative pain
37 N=111 30% reported persistent pain median 64 months after surgery Preoperativ smerte ga 5 ganger øket risiko for langvarig smerte, odds ratio 5.17, 95% confidence interval [CI] , P 0.002); chemotherapy conferred a threefold increased risk (OR 3.004, 95% CI , P 0.017).
38 Preoperativ smerte i området for kirurgi Risikofaktor for flere typer kirurgi: Lyskebrokk Galleoperasjoner - kolecystektomi Hysterektomi Ett eksempel!!
39 Langvarig smerte etter scolioseoperasjon som 13 åring. Nå arrkorreksjon, 7 år senere (dagkirurgi) Allodynia. Area with Spontaneous burning pain Pinprick hyperalgesia and Temporal summation Cold and heat allodynia Pasientfoto Anaesthesia Reinnlagt med ekstreme smerter samme natt
40 Other pain syndromes Numerous studies have shown that patients with other pain syndromes (like fibromyalgia and back pain) have higher risk for chronification.
41
42 Importance of pain comorbidity Johansen A et al, Pain, 2014
43 Nociceptive function
44 Preoperative QST assessments may predict up to 54% of the variance in postoperative pain experience, particularly after cesarean section, and in development of persistent postsurgical pain. The predictive ability of thermal methods requires stimuli of suprathreshold intensity,
45 Postoperative pain following anterior cruciate ligament repair
46 Estimated risk (%) for PPP related activity impairment NRS pain score during 47 deg C stimulation
47
48
49
50 2015
51
52 Conditioned pain modulation
53 Participants 496 volunteer patients of occupational health clinics acute, work-related LBP (<14 days) Texas, Massachusetts, Rhode Island Procedure Completion of screening questionnaire 3-month follow-up Cluster analysis Relate subgroups to 3-months outcome Identify risk factors and possible preventive strategies
54 11 domains Pain intensity Functional limitations Pain catastrophizing Kinesiophobia Depression Organizational support Life impact of pain Recovery expectations Co-worker support Physical demands at work Work satisfaction (Bio)-psycho-social model
55 Reme et al. (2012). J Occup Rehabil
56 Reme et al. (2012). J Occup Rehabil
57 Reme et al. (2012). J Occup Rehabil
58 Reme et al. (2012). J Occup Rehabil
59 Reme et al. (2012). J Occup Rehabil Pain intensity 3 months
60 Disability 3 months * * Reme et al. (2012). J Occup Rehabil
61 RTW 3 months Subgroups OR 95% CI P-value Low risk 1 Work Physical Emotional <.001 Reme et al. (2012). J Occup Rehabil
62 Early interventions only in high risk group - guided by individual risk factors Screening High Risk Low Risk Physical Work Emotional
63 Genetic factors
64 Lav smerteterskel sitter årsaken mellom ørene eller i genene?
65 Konklusjon så langt: Genene forklarer en veldig stor del av variansen i smertefølsomhet: Kuldesmerte 60% arvelighet Varmesmerte 25 % arvelighet Forskjellige gener involvert ved forskjellige smertetyper Nielsen et al, Pain, 2007
66 56 papers included 50 % heritability for migraine, headache and chronic widespread pain 35 % heritability for back and neck pain Migraine
67 Complexity of genetic studies Single nucleotide polymorhisms Candidate genes Genome wide association studies Mapping, 1 million SNP-chip Large samples and advanced statistics needed
68 Individual genes of special interest Catechol-metyl-O-tranferase gene (COMT) Melanocortin gene µ-opioid receptor gene(oprm1) GTP cyclohydrolase gene (GCH1) sodium-channel gene SCN9A CACNJ2-gene
69 Natrium kanalene eksempel på genetisk variasjon som kan få store følger
70
71 Spenningsregulert natrium kanal 1.7 Drenth and Waxman 2007
72
73 Operasjon + Stråling + herpes infeksjon Pasientfoto
74 One new and promising genetic risk factor- a potassium channel subunit Risk allele prevalence is high, with 18 22% homozygous, and 50% heterozygous.
75 Risk allele prevalence is high, with 18 22% of the population homozygous, and an additional 50% heterozygous.
76 Other pre/postoperative riskfactors Radiotherapy Cytostatics Several simultaneous blows to the nerve
77 Inaktivitet
78 4 uker gipset underarm hos friske N= 21 Etter 4 uker gips: 21/21 Temperaturforskjell 16/21 redusert bev tommel 12/21 endret følesans 4/21 temporal summasjon 7/21 spontan smerte Forandringene varte i opptil 5 uker etter Butler SH et al, 2000 gipsfjernelse
79 Opioider Er morfinbehandling risikosport?
80
81 Er nyfødte beskyttet mot langvarige problemer?
82
83 Microglia and T-cells
84 Fra akutt til kronisk smerte- Mekanismer- forebygging? Audun Stubhaug, avd.leder, professor, Avd. for smertebehandling, OUS Stavanger, mai 2015
Hvordan hindre at akutt smerte blir kronisk? Audun Stubhaug, avd.leder, professor, Avd. for smertebehandling, OUS
Hvordan hindre at akutt smerte blir kronisk? Audun Stubhaug, avd.leder, professor, Avd. for smertebehandling, OUS Forebygge akutt til kronisk Omfang av problemet Mekanismer Risikofaktorer Evidens for forebygging?
DetaljerBegreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?
Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Audun Stubhaug Avdelingsleder, professor dr. med., Avd for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon:
DetaljerSmertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS
Smertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon: Ekstremt stor variasjon i smerteterskel : Smerteintensitet ved:
DetaljerSmerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med
DetaljerSmertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerMålsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain
Målsetting for forelesningen Akutt smerte Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser og Forskningsgruppe smerte og palliasjon, ISB,
DetaljerSmertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB
Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter
DetaljerDeltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala
Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala Arbeid og helse Åpen Arena 2014 Tore Norendal Braathen Nasjonalt kompetansesenter
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerPsykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie
Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
Detaljer10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus
10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus Marie Ellström Engh Professor, overlege,kvinneklinikken Akershus universitetssykehus Bakgrunn Fra lang til kort
DetaljerSmerter og deres påvirkning av funksjon etter elektiv ortopedisk kirurgi konsekvenser for sykepleiepraksis
Smerter og deres påvirkning av funksjon etter elektiv ortopedisk kirurgi konsekvenser for sykepleiepraksis Fag og forskningsdagene HSØ, 06.03.13 Maren Falch Lindberg, klinisk sykepleiespesialist/stipendiat
DetaljerNew score for monitoring and analysis efficacy and safety (side effects) postoperative pain treatment (ESS)
New score for monitoring and analysis efficacy and safety (side effects) postoperative pain treatment (ESS) Vladimir Kuklin, dr med, overlege, anestesiavd, Ahus, Oslo NSFLIS Fagkongress 2014 24.- 26. september
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
Detaljer2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS
2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerNoen har mer vondt etter en operasjon enn andre: Kan vi forutsi hvem?
Noen har mer vondt etter en operasjon enn andre: Kan vi forutsi hvem? Johan Ræder Avd. for Anestesiologi - Ullevål Akuttklinikken, OUS www.postoppain.org www.postoppain.org Gerbershagen et al. Anesthesiology
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerEN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerInterventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD
Interventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD Subgroups of CP CPOP 214 n=188 Gross Motor Function Classification System Palisano 1997, CPOP 214 171 CPOP 213 n=856 Manual
Detaljer10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?
Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5
DetaljerThe Subjective Health Complaint Inventory (SHC)
The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint
DetaljerBegreper i smertemedisin
Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944 Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte
DetaljerVerktøy Arbeidsevne og forventninger. Chris Jensen
Verktøy Arbeidsevne og forventninger Chris Jensen Bygger på ICF: aktivitet og deltakelse Arbeidsevne (work ability) Begrenset: Arbeidsdeltakelse Utvidet: Ikke bare helse, også kompetanse og ferdigheter
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerLATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER
Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi
DetaljerErfaring med bruk av smertevurderingsverktøy
Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerOrtogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk
Ortogeriatri - hvilken modell skal vi velge? Frede Frihagen Overlege, PhD Leder Hoftebruddenheten President Fragility Fracture Network Norge Norsk kongress geriatri; april 2019 Ortopedisk klinikk Adunsky
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerFast-track metoder ved hofteprotesekirurgi
Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi Samhandlingskonferanse om hofteopererte 12. mars 2012 Klinikksjef Daniel Bastian Kirurgisk og ortopedisk klinikk Bakgrunn Kirurgi er forbundet med Smerter Stress-induserte
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen, PhD.
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen, PhD. Handbook of work disability. Eds: Loisel and Anema. 2013 Arbeidsrettet rehabilitering CARF "Occupational Rehabilitation Program - Comprehensive Services
DetaljerKorleis kan akutt smerte bli kronisk?
Korleis kan akutt smerte bli kronisk? -aktuelle modellar og deira evidens- Tormod Landmark St Olavs Hospital Det medisinske fakultet NTNU Innhald: 1. Fysiologiske mekanismar 2. Kva faktorar er assosiert
DetaljerSurgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute
Surgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute Chakrit Suttisaewan, MD, Teeradej Srikitvilaikul, MD, Kanjana Unnwongse, MD Epilepsy Center, Prasat Neurological Institute Background
DetaljerSmerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017
Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.
DetaljerBergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.
Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring
DetaljerAldring, helse og funksjon
Aldring, helse og funksjon - Leve hele livet Sem Gjestegård, Asker, 14. juni 2019 Bjørn Heine Strand Seniorforsker, PhD FHI Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? 18.06.2019
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerPROM-konferansen 2019
PROM data korleis kan dei brukast? Ivar Austevoll, Ort.avd, Kysthospitalet i Hagevik, HUS PROM-konferansen 2019 Fokuset i år er på hvordan bruk av pasientrapporterte data kan bidra til endring i helsetjenesten,
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerHar psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi?
Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi? Maren Falch Lindberg - PhD/Postdoktor Kirurgisk klinikk Forskningsdagen 23.11.18 Kneprotese Utføres ved fremskreden primær eller
DetaljerFødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists
Behandling av smerter under fødsel Leiv Arne Rosseland Oktober 2011 Skal smerter under fødsel behandles? Skal den fødende fåinformasjon om fordeler og ulemper? Hvem skal avgjøre hvilke invasivemetoder
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
DetaljerFAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY
FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
DetaljerPrioriteringskriterier: - Rekkefølge. Recovery etter dagkirurgi: Sikkerhet, kvalitet og utskrivingskriterier
Recovery etter dagkirurgi: Sikkerhet, kvalitet og utskrivingskriterier Johan Ræder Avd. for Anestesiologi - Ullevål Akuttklinikken, OUS Prioriteringskriterier: - Rekkefølge 1. Sikkerhet Like god 2. Kvalitet
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerPICO-skjema. Hva slags type spørsmål er dette? Er det aktuelt med søk i Lovdata etter lover og forskrifter?
-skjema roblemstilling formuleres som et presist spørsmål: Hvilke faktorer gir økt risiko for å få subakromiale smerter? Hvilke faktorer er assosiert med et negativt av subakromiale smerter? X rognose
DetaljerSmertefysiologi. Innhold. Smertetyper ulik inndeling SMERTE. Smerteledningssystemet. Fra reseptor til ryggmarg
Smertefysiologi Randi Dovland Andersen, Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HF Innhold Hva smerte er Smertetyper Smerteledningssystemets anatomi og funksjon påp ulike nivåer er Perifert vev
DetaljerCAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold
CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk
DetaljerOppfølging etter hofte- og kneprotesekirurgi. Hva spør pasientene om når de ringer? Monika Engdal, MSc, spesialfysioterapeut
Oppfølging etter hofte- og kneprotesekirurgi Hva spør pasientene om når de ringer? Monika Engdal, MSc, spesialfysioterapeut Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs hospital Tina Strømdal Wik,
DetaljerLyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling
Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved
DetaljerEvidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice
Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Kåre Birger Hagen Nasjonalt Revmatologisk Rehabilterings- og Kompetansesenter, Diakonhjemmets Sykehus kare.birger.hagen@nrrk.no Disposisjon
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerIrritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia
Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Knut-Arne Wensaas Forsker II, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Uni Research Dagens tekst Bakgrunn Giardia-utbruddet
DetaljerValg av metode og design
Valg av metode og design Kvalitative eller kvantitative forskningsmetoder - hvorfor og hvordan? Anette Fosse Mo i Rana AMFF-stipendiat ved AFE-Bergen (50%) Fastlege på Øvermo Legesenter for 800 pasienter
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerGammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?
Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner
DetaljerHva forklarer frafall i videregående skoler?
Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole
DetaljerRyggsmerter. Karasjok mars 2012 Terese Fors
Ryggsmerter Karasjok mars 2012 Terese Fors Bakgrunn Muskel-skjelettlidelser utgjør 41 % av legemeldt sykefravær i 2. kvartal 2011 Ryggrelateret plager 10-15%. Nasjonalt/internasjonalt økende fokus på manglende
DetaljerNull i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital
Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital 10.11.16 Antatt transmisjonsrate ved eksponering fra hiv-positiv Eksponeringstype Antatt transmisjonsrate (%) Reseptivt analt samleie 0,1
DetaljerPosttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien
Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerKan forskningen vise vei?
Kan forskningen vise vei? Hvordan bidra til mestring hos mennesker som lever med langvarig funksjonssvikt? Oversikt Hva kan vi bruke teori til? Eksempel på teori Den transteoretiske modellen Eksempel på
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerAntioksidanter: mat eller tilskudd?
Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd
DetaljerPåstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander?
Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Steinar Høie, NHO Mat og Drikke Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander? Bedre forbrukerbeskyttelse Et økende antall produkter merkes og
DetaljerPetroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)
Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerKjernesettprosjektet
Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på
DetaljerSmerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)
Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet
DetaljerHva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?
Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerÅ leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen
Å leve med langvarig smerte ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Definisjonen av smerte IASP: En ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade,
DetaljerSurgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection
Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -
DetaljerIntroduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity
Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW
DetaljerCapturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation
Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation Avanserte Marine Operasjoner - Fra operasjon til skip og utstyr Dag McGeorge Ålesund, 1 Contents Introduction - Cheaper,
DetaljerInstitusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy
2017 Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy Ragnhild Barclay Håkstad (Postdoktor) 3 748 000 Risk factors for persistent back pain in
DetaljerAvspenning hypnose. Borrik Schjødt
Avspenning hypnose Borrik Schjødt 1 Avspenning - Teknikker Autogen trening Forestillingsbilder Progressiv muskelavspenning Dyp pust Meditasjon Mindfulness Hypnose... 2 pust inn Dyp pust pust ut 3 Kropp
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
DetaljerDepresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
DetaljerCOST-EFFECTIVENESS OF ASTHMA EDUCATION - A RANDOMISED CONTROLLED TRIAL
COST-EFFECTIVENESS OF ASTHMA EDUCATION - A RANDOMISED CONTROLLED TRIAL Frode Gallefoss Seksjonsoverlege Sørlandet Sykehus Kristiansand e-mail: frode.gallefoss@sshf.no Introduction: A PudMed Medline search
DetaljerBehandling av hodepine med et nyutviklet kirurgisk instrument (MultiGuide)
Behandling av hodepine med et nyutviklet kirurgisk instrument (MultiGuide) 03.05.2017 1 The InnoMet Team Klinisk problemstilling Mann i slutten av 20-årene med klasehodepine Narkose eneste alternativ Lokalbedøvelse
DetaljerSammensatte Forsterkningsskjemaer
Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
DetaljerUngdomssmerte kan gi mentale problemer
Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske
DetaljerTromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus
Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerCONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials
CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials Børge Strømgren, 2017 Consolidated Standards of Reporting Trials Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT: Randomised Controlled Trials) er gullstandarden
DetaljerSmerte og psykologi 03.11.2014. Borrik Schjødt - november 2014 1. Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE NOCI- SEPSJON
Smerte og psykologi Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE ARBEID NOCI- SEPSJON NABOLAG Frida Kahlo: The broken column Ekskl. spesifikke sykdomsprosesser (perifer nevropati, kreftsmerte,
DetaljerOvervekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?
Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
Detaljer