Ryggsmerter. Karasjok mars 2012 Terese Fors

Transkript

1 Ryggsmerter Karasjok mars 2012 Terese Fors

2 Bakgrunn Muskel-skjelettlidelser utgjør 41 % av legemeldt sykefravær i 2. kvartal 2011 Ryggrelateret plager 10-15%. Nasjonalt/internasjonalt økende fokus på manglende behandlingseffekt av de vanligste tiltak. Det er ingen terapi som har vist seg å være overlegen 2 paracet tatt 3-4 x daglig.

3 Generelt Spesifikke lidelser Årsakene rimelig godt klarlagt og spesifikk behandling kan være mulig Uspesifikke lidelser Årsakene ukjente Spesifikk behandlinger ikke mulig Et utall av behandlinger

4 Inndeling av ryggsmerter 1. Uspesifikke ryggsmerter (lumbago), der årsaken ikke med sikkerhet kan fastslås (85-90%) 2. Nerverotsmerter (isjias) med ustråling nedenfor kneet, oftest på grunn av prolaps eller trang nerverotkanal (5-10%) 3. Annen sykdom som brudd, infeksjon, revmatisk sykdom eller svulst (1-5%)

5 Uspesifikke ryggplager Få objektive funn Ingen tegn til skade, men skademodellen rådende -Eks løfte riktig, sitte riktig, belastningslidelser Smerter og forstyrret funksjon er hovedsymptom Vi vet ikke om noen behandling som kan forkorte forløpet av ryggsmerter Behandlinger kan ha en smertemodulerende effekt

6 Å stille en diagnose Diagnoser kan følge tidsakse (akutt/subakutt/kronisk) Diagnoser kan være ut i fra anatomiske normalfunn for alder (sideleddsartrose, lave skiver, instabilitet) Ulike profesjoner har sine diagnoser og sin oppfatninger pas. kan få mange forskjellige forklaringer

7 Årsak? Rygglidelser er multifaktorielle. En rekke strukturer i og rundt ryggsøylen kan gi opphav til nokså lik smerteutbredelse. Nye tvillingstudier tyder på at genetiske faktorer har vesentlig betydning for skivedegenerasjon.

8 Risk faktorer Jobbtrivsel, ensidig manuelt arbeid, tunge løft og vridninger, lav utdannelse, bevegelsesfrykt, stress, fedme, somatisering, tobakk, økt alder, fearavoidance, høy smerteopplevelse, helseangst, arv

9 Risk faktorer Ofte er det en blanding av både over- og underbelastning. Lite vi vet med sikkerhet---

10 Følger av ryggsmerter Ryggsmerter er ikke en psykisk lidelse. Særlig langvarige og intense smerter er belastende på humøret, stjeler energi, forstyrrer det sosiale livet og arbeidssituasjonen. Ryggsmerter går ofte utover søvnen. Mistrivsel kan bidra til å forsterke opplevelsen av plagene. - liten tro på bedring og/eller liten tro på at man kommer tilbake i jobb. - redsel for smertene eller oppfatning av smerter som farlige (hvilket svært sjelden er tilfelle, men som gjør vondt verre).

11 Fokus i utredning God anamnese Guidet tur gjennom kroppen Fokus på ressurser- ryggen er sterk Langvarige smerter er ikke farlig og betinger ikke ro Forklare MR funn Alt er lov, oppmuntre til fysisk aktivitet og deltagelse/tilstedeværelse

12 Fokus i gruppebehandling Nøktern og passe informasjon om ryggens oppbygging Nøktern og forståelig informasjon om smerte, skille akutt og langvarig smerte 11 dagers gruppe: Bevegelse, trening, avspenning, smågrupper, fokus på arbeidsrettet rehabilitering og egen rehabiliteringsplan

13 Primærforebygging Ikke grunnlag for å gi råd om røykeslutt, og vektreduksjon og mer trening for å forebygge ryggsmerter.

14 Sekundærforebygging Å være trygg, informert og mestringsorientert ser ut for å ha effekt. Ved sekundærforebygging av residiverende ryggepisoder har veiledet og tilrettelagt trening effekt. (Dårlig fysisk form og inaktivitet over tid øker risikoen for tilbakefall av ryggplagene).

15 Guidelines (European guidelines for the management of chronic non-specific low back pain, acute LBP, pelvic pain) (nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter) (Aktiv rygg)

16 European guidelines CLB CLBP is not a clinical entity and diagnosis, but rather a symptom in patients with very different stages of impairment, disability and chronicity. Therefore assessment of prognostic factors before treatment is essential. Overall, there is limited positive evidence for numerous aspects of diagnostic assessment and therapy in patients with non-specific CLBP. In cases of low impairment and disability, simple evidence-based therapies (i.e. exercises, brief interventions, and medication) may be sufficient.

17 European guidelines CLB No single intervention is likely to be effective in treating the overall problem of CLBP of longer duration and more substantial disability, owing to its multidimensional nature. For most therapeutic procedures, the effect sizes are rather modest. The most promising approaches seem to be cognitive-behavioural interventions encouraging activity/exercise. It is important to get all the relevant players onside and to provide a consistent approach.