EIRIK ØSTVOLD BSc(Hons), MSc Manuellterapeut / Spes.Fysioterapeut Centrum Fysioterapi /Haukeland Universitetessykehus. Nov. 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EIRIK ØSTVOLD BSc(Hons), MSc Manuellterapeut / Spes.Fysioterapeut Centrum Fysioterapi /Haukeland Universitetessykehus. Nov. 2014"

Transkript

1 EIRIK ØSTVOLD BSc(Hons), MSc Manuellterapeut / Spes.Fysioterapeut Centrum Fysioterapi /Haukeland Universitetessykehus Nov. 2014

2 Fordi langvarige ryggsmerter er en så pass sammensatt tilstand og at ryggpasienter alle er unike og derfor ULIKE, så er det ofte vanskelig å finne 1 løsning som passer for alle.det kan være frustrerende både for pasient og for medisinsk personell Det handler om å FORSTÅ, og å bli FORSTÅTT, og bli tatt på alvor!

3 HVOR STORT PROBLEM HAR VI? I 2013 kom MSK-tiåret med en rapport kalt «Et muskel-skjellettregnskap: Forekomst og kostnader knyttet til plager i MSK-systemet» Målt i utbredelse og kostnader så er muskel-skjellett plager Norges største helseproblem. FORMI (Formidlingsenheten for MSK-lidelser) har beregnet kostnadene til 73 milliarder kr i året!! Dette er tilsvarende prisen på de nye F-35 jagerflyene, Norges største investering noen sinne.

4 HVOR STORT PROBLEM HAR VI? Ryggplager er vanlige. De fleste studier angir at ca60-80% får ryggplager en eller flere ganger i livet. 50% av befolkningen har hatt ryggsmerter siste år 40-50% har hatt ryggsmerter siste måned Ca30% har hatt ryggsmerter siste 2 uker I 2000 rapporterte 10% av 11-åringer og 21% av 15 åringer om ukentlige ryggsmerter eller oftere (Haugland, 2000) I 2004 viste et studie at 58% av ungdomskoleelever rapporterte om ryggsmerter siste år, og 32% hadde hatt ryggsmerter siste uke (Sjølie, 2004)

5 KONSEKVENSER Ryggsmerter er den lidelsen som «plager flest og koster mest» Ca2 millioner ryggrelaterte konsultasjoner årlig, som gir en stor utfordring for leger, fysioterapeuter, manuellterapeuter og andre helseaktører I allmennlegetjenesten utgjør konsultasjoner relatert til uspesifikkemsk-lidelser 18%, der ryggplager er den største undergruppen (Ref. Helsedirektoratet) Ryggsmerter er medisinsk årsak til 13% av sykemeldinger >8 uker (Quadrello m.fl, 2009) Av de som er sykemeldt 100% > 8 uker, så er halvparten av disse enda på passive trygdeytelser 3 år senere (Ref. NAV)

6 ÅRSAKER TIL RYGGSMERTER Kun ca10-15% av ryggpasienten der en kan påvise en eller flere spesifikk årsaker til ryggsmertene (f.eksprolaps, spinalstenose, eller underliggende patologi som revmatisk sykdom, infeksjon, brudd eller malignitet) 4% av pasientene som behandles for ryggsmerter har kompresjonsfracturer og < 1% har malign sykdom (Lærum m.fl., 2007) En annen tilstand som har fått mye oppmerksomhet i senere tid er såkalte Modicforandringer (en MR diagnose). Disse forandringene kan man finne hos 40% av pasienten med skivedegenerasjon mot kun 5% hos ryggfriske kontroller (Iordanova m.fl., 2010) Det antas at bare pasienter med type 1 Modicforandringer (inflammatorisk fase) har smerter assosiert med forandringene

7 ÅRSAKER TIL RYGGSMERTER Opptil 15 % av ryggpasienten har altså spesifikke ryggsmerter. Dvs at 85% av ryggpasientene har såkalte uspesifikke ryggsmerter der man ikke med sikkerhet kan knytte smertene til en bestemt pato-anatomisk årsak. Hvem er så disse pasientene, og hvordan utreder vi dem?

8 KJERNESPØRSMÅL HVORFOR ER DET MANGE RYGGPASIENTER SOM HAR VANSKER MED Å BLI BEDRE? HVA KARAKTERISERER DE PASIENTENE SOM BLIR FRISK?

9 KJERNESPØRSMÅL De som ikke blir bedre og oppsøker hjelp for det, vil sjelden klare å ha gode svar på følgende spørsmål (evtde som blir frisk har gode svar på): 1. Hva feiler meg? (diagnose) 2. Hvorfor har jeg ikke blitt frisk enda? (mekanisme/klassifikasjon av problemet) 3. Har jeg tro på at jeg kan bli frisk? (obs! vær på vakt på lært hjelpesløshet) 4. Hva skal til for at jeg skal bli frisk? (løsning på problemet)

10 KJERNESPØRSMÅL To hovedgrunner til at man ikke blir bedre: 1. Man er syk. Det vil si man har en tilstand det ikke er å forvente at man på nåværende stadieskulle være frisk fra 2. Man har tilpasset seg uheldig. Det vil si..manhar en tilpasningsstrategi (bevisst og-eller ubevisst) som er uhensiktsmessig og skaper barriere for å bli frisk

11 FYSISKE FAKTORER MEDISINSKE/ BIOLOGISKE FAKTORER PSYKISKE FAKTORER MILJØFAKTORER SOSIALE FAKTORER KOGNITIVE FAKTORER

12 Smerte er ikke nødvendigvis opprettholdt pgapågående sykdom/skade SMERTE Smerte assosiert med skade Smerte assosiert med endringer i nervesystemet TID

13 SMERTESIRKEL

14

15 HASTER TYRANNIET Viktig Haster NÅ Haster ikke JA Ikke viktig NEI TULL

16 EN TYPISK RYGGPASIENT Kasuistikk: JACK S STORY (ref.

17 1 Specific LBP -Spondylolistese - Disc prolapse + radicular pain - Degenerative disc + modic changes - Foraminal and central stenosis Chronic LBP Non specific chronic LBP Red Flags Cancer Infection Inflammatory conditions Fractures 2 Centrally mediated pain Peripherally mediated pain 3 Pelvic girdle pain LBP 4 Decreased "force closure Increased force closure Control impairment Movement impairment 5 Directional subgroups Directional subgroups 6 O'Sullivan 2004,2005, /- cognitive / psycho-social factors contributing to disorder

18 MULTI-DIMENSJONELL ILLUSTRASJON AV PROBLEMSTILLING Kognisjon/bevissthet/ Forståelse for problemet _ + Psyk.-sos faktor + _ Overbelastning + Bevegelses Deficit (passiv mestrer) Kontroll Deficit (aktiv mestrer) + Perifer VsSentral sensitisering (autonom balanse)

19 Skjematisk fremstilling av problemet DIAGNOSE: Skive L5/S1 Obs! vanligvis smertefritt HAR IKKE FÅTT GOD NOK FOKLARING AV PROBLEMET FEAR-AVOIDANCE ATFERD INAKTIVITET MINSKER TOLERANSE FOR FYSISK BELASTNING OVERBELASTNING RYGGSMERTER ENDRET PUSTEMØNSTER ØKER BELASTNING PÅ NAKKE TAPAV STØTTE FRA KORSRYGG MUSKLER + KOMPENSAJON FRA ØVRE DEL AV MAGE OG BRYSTRYGG MUSKLER ENDRET BEVEGELSESATFERD DER DU IKKE KLARER Å HOLDE L5/S1 I EN GUNSTIG STILLING I DE AKTVITETENE SOM GJØR VONDT Å GJØRE

20 Evidens for klassifisering av ryggsmerter Efficacyofclassification-basedcognitivefunctionaltherapyin patientswithnon-specificchroniclowback pain: a randomized controlled trial. Vibe Fersum K 1, O'Sullivan P, Skouen JS, Smith A, Kvåle A. Eur J Pain Jul;17(6): BACKGROUND: Non-specific chronic low back pain disorders have been proven resistant to change, and there is still a lack of clear evidence for one specific treatment intervention being superior to another. METHODS: This randomized controlled trial aimed to investigate the efficacy of a behavioural approach to management, classification-based cognitive functional therapy, compared with traditional manual therapy and exercise. Linear mixed models were used to estimate the group differences in treatment effects. Primary outcomes at 12-month follow-up were OswestryDisability Index and pain intensity, measured with numeric rating scale. Inclusion criteria were as follows: age between 18 and 65 years, diagnosed with nonspecific chronic low back pain for >3 months, localized pain from T12 to gluteal folds, provoked with postures, movement and activities. OswestryDisability Index had to be >14% and pain intensity last 14 days >2/10. A total of 121 patients were randomized to either classification-based cognitive functional therapy group n = 62) or manual therapy and exercise group (n > = 59).

21 RESULTS: The classification-based cognitive functional therapy group displayed significantly superior outcomes to the manual therapy and exercise group, both statistically (p < 0.001) and clinically. For OswestryDisability Index, the classification-based cognitive functional therapy group improved by 13.7 points, and the manual therapy and exercise group by 5.5 points. For pain intensity, the classification-based cognitive functional therapy improved by 3.2 points, and the manual therapy and exercise group by 1.5 points. CONCLUSIONS: The classification-based cognitive functional therapy produced superior outcomes for non-specific chronic low back pain compared with traditional manual therapy and exercise.

22 Intertester-reliabilitet ved bruk av klassifiseringssystem Inter-examiner reliability of a classification system for patients with non-specific low back pain. Vibe FersumK 1, O'Sullivan PB, KvåleA, SkouenJS, Man Ther Oct;14(5): Abstract There is a lack of studies examining whether mechanism-based classification systems (CS) acknowledging biological, psychological and social dimensions of long-lasting low back pain (LBP) disorders can be performed in a reliable manner. The purpose of this paper was to examine the inter-tester reliability of clinicians' ability to independently classify patients with non-specific LBP (NSLBP), utilisinga mechanism-based classification method. Twenty-six patients with NSLBP underwent an interview and full physical examination by four different physiotherapists. Percentage agreement and Kappa coefficients were calculated for six different levels of decision making. For levels 1-4, percentage agreement had a mean of 96% (range %). For the primary direction of provocation Kappa and percentage agreement had a mean between the four testers of 0.82 (range ) and 86% (range 73-92%) respectively. At the final decision making level, the scores for detecting psychosocial influence gave a mean Kappa coefficient of 0.65 (range ) and 87% (range 85-92%). The findings suggest that the inter-tester reliability of the system is moderate to substantial for a range of patients within the NSLBP population in line with previous research.

23 Risikoprofilering av ryggpasienter Alle ryggpasienter trenger selvsagt ikke en så omstendig, helhetlig/tverrfaglig tilnæming i utredning/behandling. Spesielt 2 verktøy er imidlertid svært nyttig i å kunne identifsere hvem som kanskje trenger det: The KeeleSTarTBack Screening Tool (SBST). Er et validert verktøy (Hill m.fl., 2008) for ryggpasienter i primæhelsetjenestensom kan hjelpe med avgjørelser om videre oppfølging Ørebro Screeningskjema for MSK-smerter/Gule flagg (Linton 1998, Boersma& Linton2005, Grotle m.fl 2006 & 2007)

24 STarTBack Screening Tool

25 STarTBack Screening Tool

26 STarTBack Screening Tool

27 ØrebroScreeningskjema

28 ØrebroScreeningskjema Langversjonen og finnes scoringprosedyrefinner du her: ettsmerter/

29 Målet med ryggundersøkelsen Anbefaler å grovklassifisere problemet: 1. Spesifikke ryggsmerter 2. Nervetotsaffeksjon 3. Uspesifikke ryggsmerter Gjør en risikoprofilering av pasienten, f.eksmed hjelp av STarTBack screeningskjemaet og/eller Ørebro screeningskjemaet Om man har kompetanse/mulighet til å subklassifisereryggproblemet og kartlegge det multi-dimenasjonaleaspektet hos pasienter som er karakterisert for å være Medium-og Høy Risiko, så er sjansen for suksess med behandling betydelig bedre Finner man ikke ut av problemet, så oppsøker man nødvendig hjelp for å finne ut av problemet, eller henviser videre til riktig kompetanse

30 HVORDAN FÅ RYGGPASIENTENE BEDRE? Liten sjanse til at pasienten kan bli bedre om ikke legen/terapeuten har en god formening om svarene på kjernespørsmålene (hva?, hvorfor?, prognose?, behandling?). Skudd-i-mørket taktikk fungerer sjelden. Samtale og undersøkelse bør altså fokusere på å avdekke mekanismen bak hva som driver tilstanden til pasienten og identifisere de faktorene som påvirker tilstanden negativt (uhensiktsmessige tilpasningsmønstre) og positivt (hvilke ressurser kan lege/terapeut og pasient spille på?)

31 MÅLSETTING FOR BEHANDLING Optimalisere fysiske, kognitive, sosiale og psykologiske forhold for en hensiktsmessig tilpasning samt bedret funksjon og bevegelseskvalitet Multidimensjonell tilnærming Tverrfaglighet, vi må snakke sammen.

32 ET SISTE TIPS Besøk nettsiden å se ekte kasuistikker og hvordan en multi-dimensjonal tilnærming til behandling blir gjort i praksis Til slutt: Stort felles forum på en gruppe på facebook. Eneste forum som samler alle profesjoner med interesse i MSK-problematikk i seriøs debatt. Gruppen har allerede over 2000 medlemmer, og alle er velkommen i å delta. Gruppen heter: NEVROVITENSKAP-ATFERDSBIOLOGI-SMERTE

33 VEILEDNING AV PASIENTER

Ryggsmerter. Karasjok mars 2012 Terese Fors

Ryggsmerter. Karasjok mars 2012 Terese Fors Ryggsmerter Karasjok mars 2012 Terese Fors Bakgrunn Muskel-skjelettlidelser utgjør 41 % av legemeldt sykefravær i 2. kvartal 2011 Ryggrelateret plager 10-15%. Nasjonalt/internasjonalt økende fokus på manglende

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Hvorfor har den biomedisinske modellen ikke lyktes? Hva er de bakenforliggende faktorene? 10.06.11. Ingen intervensjoner er mer effektiv enn andre

Hvorfor har den biomedisinske modellen ikke lyktes? Hva er de bakenforliggende faktorene? 10.06.11. Ingen intervensjoner er mer effektiv enn andre Oversikt over foredraget Klassifisering av Prinsipper og implementering for klinisk praksis Introduksjon Problemet Prinsippene bak multidimensjonal klassifisering Implementering for klinisk praksis Kjartan

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese 1 Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese Konsensus fra en tverrfaglig internasjonal studie basert på gjennomgang av 744 fiktive pasientkasuistikker Jens

Detaljer

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Vond rygg hvilken behandling virker?

Vond rygg hvilken behandling virker? Vond rygg hvilken behandling virker? Nidelvkurset 2013 Erik L. WERNER Fastlege, seniorforsker, dr. med. Arendal, Bergen, Oslo Vond rygg: alle har det 85% livstidsprevalens 50% årsprevalens 20% incidens

Detaljer

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia

Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Irritable bowel syndrome and chronic fatigue following infection with Giardia lamblia Knut-Arne Wensaas Forsker II, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Uni Research Dagens tekst Bakgrunn Giardia-utbruddet

Detaljer

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Artroseklinikkstudien

Artroseklinikkstudien Artroseklinikkstudien Nasjonalt Revmatologisk Rehabiliterings og Kompetansesenter Rikke Helene Moe, PT, PhD Behandlingsanbefalinger Kirurgi FÅ Farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling NOEN Selvhjelp,

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

NFRF 18. Tverrfaglige Konferanse 2010

NFRF 18. Tverrfaglige Konferanse 2010 NFRF 18. Tverrfaglige Konferanse 2010 "Tiltak mot vond nakke og rygg - hva får vi igjen for pengene?" Norsk Forening for Ryggforskning (NFRF) ønsker forskere og klinikere velkommen til vår årlige konferanse

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket Betraktninger om ryggplager Aage Indahl Professor II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Universitetet i Bergen Bakgrunn Muskel og skjelettplager er stort t i omfang 1/3 av

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Nidelvkurset Februar 2015

Nidelvkurset Februar 2015 Nidelvkurset Februar 2015 Den vanskelige ryggpasienten. Hva gjør spesialisten? Bjørn Skogstad Tverrfaglig poliklinikk rygg/nakke/skulder St.Olavs Hospital Eller kanskje heller. Pasienten med den vanskelige

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

NFRF 18. Tverrfaglige Konferanse 2010

NFRF 18. Tverrfaglige Konferanse 2010 NFRF 18. Tverrfaglige Konferanse 2010 "Tiltak mot vond nakke og rygg - hva får vi igjen for pengene?" Norsk Forening for Ryggforskning (NFRF) ønsker forskere og klinikere velkommen til vår årlige konferanse

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog

Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog Agenda Bakgrunnen for JobbResept? Metode Praktisk gjennomføring

Detaljer

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet Den menneskelige tilstand De fleste av våre mest brukte psykologiske og medisinske tilnærminger har et eksplisitt fokus som grunner

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle ERIK L. WERNER; Fastlege, kommuneoverlege, dr.med. Seniorforsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Uni helse, Uni Research, Bergen Legen i

Detaljer

Aktivitetsrettet rehabilitering

Aktivitetsrettet rehabilitering Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Hvor stor betydning har legen for sykefraværet?

Hvor stor betydning har legen for sykefraværet? Hvor stor betydning har legen for sykefraværet? kf Knut Røed (i samarbeid med Simen Markussen og Ole Røgeberg) g) Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med?

Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med? Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med? Randi Brendbekken, seksjonsoverlege, RTB poliklinikk Avd. for fys. med. og rehab., Sykehuset

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Bruddprosessen Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Tidslinje Hvem tar initiativet? Blant kvinnene Blant mennene Jeg selv: 60% Partneren: 20% Felles

Detaljer

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Hysnesprosjektet Mottakspoliklinikk Hysnes Helsefort Planlagt agenda Bakgrunn for Hysnes Helsefort 2,5 millioner er i arbeidsfør alder 900 000 står utenfor arbeidslivet

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer

Lave ryggsmerter. Nettundervisning 17/12-13 Knut Jørgen Haug Ortopedisk avd. STHF-Skien

Lave ryggsmerter. Nettundervisning 17/12-13 Knut Jørgen Haug Ortopedisk avd. STHF-Skien Lave ryggsmerter Nettundervisning 17/12-13 Knut Jørgen Haug Ortopedisk avd. STHF-Skien 1 Disposisjon Definisjon/ incidens/prevalens Diagnosestilling, hvor sikre er vi? Nederlansk doktorgrad feb 13 Konservativ

Detaljer

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene Øivind Grytten Torkildsen «MS er en diagnose som aldri kan stilles for sent» Nevroradiolog på Ullevål sykehus, midten av 1980-tallet. Kasuistikk MR-forandringer

Detaljer

Styrken på anbefalingene. Nivået på dokumentasjonen. Definisjoner og inndeling. Røde flagg En hovedoppgave å identifisere i PHT

Styrken på anbefalingene. Nivået på dokumentasjonen. Definisjoner og inndeling. Røde flagg En hovedoppgave å identifisere i PHT Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon Tverrfaglige kliniske retningslinjer ved Even Lærum Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI) April 2007 Formål og målgrupper Hjelpemiddel

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Kenneth Syvertsen Melanie Fabek. www.dinkiropraktor.no

Kenneth Syvertsen Melanie Fabek. www.dinkiropraktor.no Kenneth Syvertsen Melanie Fabek www.dinkiropraktor.no Kenneth Syvertsen Tidligere toppidrettsutøver Fysioterapeut Kiropraktor Moderne klinikk Digitalt røntgen Balansemåler Statisk og dynamisk EMG Termografi

Detaljer

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid? Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) - ikke lenger uforklarlige Professor dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Universitetet i Bergen Eldbjørg Ribe 1991 Internasjonal

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Osteoporotiske brudd i ryggsøylen. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling

Osteoporotiske brudd i ryggsøylen. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling Osteoporotiske brudd i ryggsøylen Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling Osteoporose Fra ca 30 års alder reduseres beintettheten Reduksjon av antall, tykkelse og sammenbinding mellom trabeklene Bone density

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

ACT og psykologisk fleksibilitet Et ståsted og en guide for bedring og rehabilitering, når et meningsfullt og vitalt liv står på spill

ACT og psykologisk fleksibilitet Et ståsted og en guide for bedring og rehabilitering, når et meningsfullt og vitalt liv står på spill ACT og psykologisk fleksibilitet Et ståsted og en guide for bedring og rehabilitering, når et meningsfullt og vitalt liv står på spill Trym Nordstrand Jacobsen Om meg En påminnelse Mitt mål her i dag er

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus

Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Kirurgi og eller fysioterapi? Ingen effekt av artroskopisk

Detaljer

Kompetanse innen fysioterapifaget i dag. Hvordan samarbeide? Trond Wiesener Universitetslektor

Kompetanse innen fysioterapifaget i dag. Hvordan samarbeide? Trond Wiesener Universitetslektor Kompetanse innen fysioterapifaget i dag. Hvordan samarbeide? Trond Wiesener Universitetslektor Kompetanseoppbygging i fysioterapi i Norge Bachelorutdanning 3 + 1 år turnustjeneste Fysioterapispesifikke

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Generelt om forekomst Muskel- og skjelettplager (MSP) er svært utbredt i befolkningen. For de fleste er plagene lette og kortvarige, og kan

Detaljer

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Yrkesmessig rehabilitering

Yrkesmessig rehabilitering Yrkesmessig rehabilitering Erfaringer etter 3 år I regi av Raskere tilbake Rehabiliteringsklinikken Sykehuset Levanger Ålesund 30/9-10 R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Livet setter spor

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer