ROLLAG KOMMUNE. Rådmannens årsrapport.

Transkript

1 ROLLAG KOMMUNE Rådmannens årsrapport

2 INNHOLD SIDE Rådmannens innledning 3 Økonomisk analyse og nøkkeltall 6 Det kommunale styringssystem 14 Fellestjenesten 15 Skolene 21 Barnehagene 33 Pleie og omsorg 38 Helse 43 Sosial og barnevern NAV-Numedal 50 Plan og utvikling 57 Numedal folkehøgskole - Idrettsskolen 61 Helse, miljø og sikkerhet 67 Likestilling i Rollag kommune 69 Status på verbalpunkt i budsjettvedtaket 74 Investeringsoversikt 77 Side 2

3 Rådmannens innledning Med dette legges rådmannens årsrapport for 2010 for Rollag kommune fram for politiske organer. Årsrapporten er administrasjonens tilbakemelding til politikerne om året som er gått, og som sammen med regnskapstallene gir en god oversikt over om virksomheten har vært i tråd med vedtatte forutsetninger og prioriteringer. I den grad det er ønskelig er årsrapporten også en god informasjonskilde til publikum og offentligheten for øvrig om den allsidige virksomheten kommunen driver. Økonomi Gjennom flere år har Rollag kommune hatt en stram økonomi. Etter at kommunestyret vedtok et budsjett med et netto driftsresultat på kr. 0 i 2008, har kommunestyret de siste årene gjort sentrale grep for å styrke det økonomiske handlingsrommet til kommunen. Blant annet ble det fra 2009 vedtatt å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen. Fra skoleåret 2010/2011 ble det besluttet å slå sammen de to skolene til èn felles barne- og ungdomsskole. Det har vært og er et uttrykt ønske og mål at kommunen skal tilstrebe et netto driftsresultat på minimum 3 % av kommunens driftsinntekter. Regnskapet for 2010 viser et netto driftsresultat på 5,7 millioner kroner eller 3,7 % av kommunens inntekter. Dette er gledelig og en fortsetter dermed den positive utviklingen fra Korrigert netto driftsresultat i 2009 var på 2,5 millioner kroner eller 1,6 % av kommunens inntekter, mens det i 2008 var negativt på - 2, 5 %. Kommunens driftsresultat 2010 er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på 5,3 millioner kroner. Driftsregnskapet samlet for enhetene har et positivt avvik på 1,3 millioner kroner Rådmannen vil berømme enhetene for god budsjettdisiplin gjennom året. Investeringsregnskapet er gjort opp med 0 kroner i mer-/mindreforbruk. Det henvises til kapitlet Økonomisk analyse og nøkkeltall for nærmere beskrivelse av kommunens økonomiske ståsted. Selv om kommunens økonomi har forbedret seg ytterligere 2010, vil rådmannen understreke behovet for fortsatt stort økonomifokus fremover. Kommunenes disponible fondsmidler (reserver) bør også styrkes slik at kommunen står bedre rustet til å møte uforutsette utgifter samt at en opparbeider nødvendig egenkapital til fremtidige investeringer. Aktiviteter, tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling Året 2010 har vært preget av et høyt aktivitetsnivå. Selv med stramme rammevilkår har kommunen klart å opprettholde et stabilt og godt tjenestetilbud til sine innbyggere. Mer detaljerte beskrivelser av kommunens tjenestetilbud gis under omtalen til enhetene i årsmeldingen. Årsmeldingen tar opp i seg noen av detaljene, men kan på langt nær gi et totalbilde av den store aktiviteten som er knyttet til den daglige tjenesteproduksjonen i kommunen. Rådmannen vil takke alle ansatte som bidrar til at kommunen kan yte gode tjenester til beste for sine innbyggere, næringsliv og fritidsbeboere. Av viktige aktiviteter og hendelser i 2010 nevnes her: Arbeidet med å revidere kommunens HMS-systemet er startet opp. HMS-systemet skal gjennomgås mht. planverk, dokumentasjon og rutiner for oppfølging, avvik og rapportering. Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse for alle ansatte i kommunen. Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av året slik at videre oppfølging av denne vil skje i Side 3

4 Det samlede sykefraværet i 2010 har vært på 6,04 %. Dette er tilnærmet lik målsettingen i budsjettet på 6,0 %. Det er gjennomført evaluering av felles økonomifunksjon (FØNK). Evalueringsrapporten ble behandlet i kommunestyret før jul. Samlet sett er det liten tvil om at ordningen har vært vellykket og at målet for samarbeidet er oppnådd. I tillegg kan det konstateres at gevinstplanens mål for omfang og ressursbruk er nådd. Kommunestyret ser muligheter for at flere samarbeidsområder kan organiseres på tilsvarende måte. Realisering av skoleprosessen 2-1. Å slå sammen Rollag og Veggli skole til èn skole har vært en omfattende og ressurskrevende prosess. En organisasjonsendring som dette involverer mange og omfatter både elever, foreldre og ansatte. Rådmannen ønsker å takke alle, både elever, foreldre og ikke minst ansatte, som har bidratt til at denne prosessen har blitt gjennomført på en svært god måte. Innenfor pleie og omsorg har en videreutviklet samarbeidet mellom Numedalskommunene om demensomsorg, rehabilitering, ernæring og innenfor palliasjon (lindrende behandling). Det lyktes imidlertid ikke kommunene å skaffe ekstern finansiering i 2010 til gjennomføring av forstudien hvor en ønsker å utrede et enda mer omfattende samarbeid om pleie- og omsorgstjenestene i Numedalskommunene. Kommunene har imidlertid tatt høyde for dette prosjektet i budsjettene sine for Deltakelse i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. Kommunehelsesamarbeidet er opprettet som en følge av statens gjennomføring av to store helsereformer, hhv. sykehusreformen og samhandlingsreformen (antatt gjennomført fom ). Samarbeidet er etablert ut fra behovet for et felles regionalt samarbeid mellom kommunene som faller inn under det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. En beslutning om å inngå et slikt samarbeid, bygger på at en felles satsing og gjør at den enkelte kommune selv slipper å sette av økonomiske og andre ressurser for å møte kompleksiteten og kravene i reformene. Kommunestyret har gjort vedtak om å bosette flyktninger i løpet av 1. halvår Bosetting av familier skal prioriteres. Kommunestyret har gjort vedtak om bygging av ny brann- og ambulansestasjon i Veggli. For Rollag kommune er dette en relativ stor investering. Kommunestyret presiserer bl.a. i denne sammenheng betydningen av å beholde ambulansetjenesten i kommunen, da dette representerer en vesentlig helsemessig sikkerhet for innbyggere og hytteturister. Arbeidet med kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet ble satt i gang høsten 2009 og ble vedtatt i Planen skal bl.a. bidra til koordinering og samarbeid mellom lag, foreninger og kommunen når det gjelder utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for utøvelse av idrett og fysisk aktivitet. Det ble på slutten av 2009 utarbeidet forslag til planstrategi og planprogram for samfunnsdelen av kommuneplanen. Planstrategien og planprogrammet ble vedtatt i begynnelsen av Det har i hele 2010 blitt arbeidet videre med kommuneplanens samfunnsdel og det planlegges endelig vedtak i kommunestyret før sommeren Befolkningsutvikling i kommunen har vært nedadgående siste år. Antall innbyggere ved utgangen av 2010 var på 1382, en nedgang på 8 innbyggere fra året før. En opplever at det pågående arbeidet med kommuneplanenes samfunnsdel har bidratt til en felles mobilisering i arbeidet med å snu denne trenden. Kommunen er videre deltaker i et større interkommunalt samarbeid med fokus på tiltak for styring av innbyggertallet i egen kommunen, og har også fått melding om at kommunen via statsbudsjettet for 2011 vil få 2 millioner kroner til omstillingstiltak. Side 4

5 Kommunedelplanen for Vegglifjell ble vedtatt i Planen er et viktig redskap og insitament for det videre arbeidet med å utvikle Vegglifjell som hytte- og fritidsområdet. Kommunen har også sammen med Tinn kommune og Kongsbergregionen besluttet å arbeide videre med kombinert ski- og vegtunnel på Vegglifjell. Forprosjektet avklarte fysiske mulighet og ytre økonomiske rammer basert på ideelt løsningskonsept (alt i fjell), avklarte interesse fra både grunneiere, utbyggere, idrettsmiljø, kommunene mv. Kommunen har startet opp arbeidet med å utvikle eiendommen Viken i Veggli til boligtomter. Med bakgrunn i vedtatt forprosjekt, hvor en skal utrede og synliggjøre området som et unikt boligområde, ble det bevilget kr ,- fra Kommunal- og regionaldepartementets Bolystmidler. Forprosjektet avsluttes til påske VER-DI prosjektet. Rollag kommune deltar sammen med Sigdal og Nore og Uvdal kommuner samt Buskerud fylkeskommune i et EU-prosjekt som omhandler vern og verdiskapning i og omkring nasjonalparker og verneområder. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med tre svenske og tre danske kommuner samt regioner. Prosjektperioden løper fra august 2009 til Forprosjekt Idrettsskolen Arbeidet omfatter utredinger vedrørende kommunens framtidige eierskap til Idrettsskolen og forhold som ventes å ha vesentlig betydning for skolens videre utvikling. Kongsbergregionen. Det regionale og flerkommunale arbeidet er videreført og styrket i løpet av året. Kongsbergregionen er en viktig og strategisk samhandlingsarena for kommunen. De prosjektene som initieres og gjennomføres, bidrar til resultater som kommunen vanskelig kunne ha oppnådd alene. Det henvises i denne forbindelse til egen årsrapport fra sekretariatet for Kongsbergregionen. Rollag, mars 2011 Hans Henrik Thune rådmann Side 5

6 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for Avslutningsvis er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for dermed å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele kroner. 2. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Balanse Eiendeler: Kasse, bank, post Fondskapital * Kortsiktige fordringer Premieavvik Andre omløpsmidler Sum omløpsmidler Aksjer, obligasjoner,utlån Pensjonsmidler Faste eiendommer Sum anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Premieavvik Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum gjeld Fond Annen egenkapital (kapitalkonto + resultat) Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital * Den store økningen i fondsmidler fra 2008 til 2009 skyldes avsetning til bundne driftsfond, bl.a. forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner og overskudd på Idrettsskolen med 1,2 millioner kroner. 2.1 Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsforpliktelsene blir beregnet med mange forutsetninger og vil bare være en pekepinn på faktiske forpliktelser. Pensjonskassene har laget følgende estimat som er grunnlaget for kommunens regnskapsføring av pensjonsforpliktelser: Side 6

7 Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser Tabellen viser at kommunens pensjonsforpliktelser pr er 136,4 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 122,1millioner kroner. Det vil si en underdekning på 14,3 millioner kroner inkl arbeidsgiveravgift. Dette er en økning på 0,2 million kroner fra året før. Regnskapsføring av pensjonskassenes estimat påvirker ikke resultatet. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktig gjeld pr er 47,5 millioner kroner. Av dette utgjør etableringslån (lån til videre utlån) 3,2 millioner kroner. I tabellen under har vi sammenliknet Rollag kommunes lånegjeld av løpende inntekter med de to andre kommunene i Numedal. Oversikten viser at Rollag har forholdsvis lav lånegjeld med sine 29 % av løpende inntekter i forhold til de to andre Numedalskommunene. Denne tabellen påvirkes også av at løpende inntekter er blåst opp i kommunens regnskap med prosjektet forvaltning av Trillemarka/Rollagsfjell og Idrettsskolen. Det er gjennomført låneopptak på 2,85 millioner kroner jfr investeringsbudsjettet for 2010, av dette er 1 million kroner i opprinnelig budsjett 2010 og 1,85 millioner kroner fra budsjett Det er også foretatt låneopptak på 1,5 millioner kroner til videre utlån (startlån K-sak 8/2010). Det er innbetalt 2,6 millioner kroner i fortløpende avdragsutgifter og kroner i ekstraordinære avdrag i Ekstraordinære avdrag gjelder prosjektet nytt tak på internatet stabburet på Idrettsskolen som ble billigere enn rammen som ble avsatt i først omgang, jfr K-sak 69/2010. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag Ekstraordinære avdrag Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av løpende inntekter: Rollag 36 % 32 % 27 % 29 % Flesberg 43 % 43 % 42 % 39 % Nore og Uvdal 52 % 56 % 54 % 51 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av løpende inntekter de fire siste år. 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond Fond pr Netto endring i året Fond Side 7

8 Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av 2010 fondsmidler på 18,9 millioner kroner. Dette er 2 millioner kroner mindre enn ved utgangen av året før. Dette skyldes i stor grad bruk av fondsmidler til å finansiere deler av investeringstiltakene. Den store økningen i fondsmidler fra 2008 til 2009 skyldes avsetning til bundne driftsfond, bl.a. forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner og overskudd på Idrettsskolen med 1,2 millioner kroner. Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne kapitalfond, Bundne kapitalfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at 15,5 av 18,9 millioner kroner allerede er disponert eller bundet til spesielle formål. Til Disposisjonsfond disposisjon Herav: Tidligere disponert Ubundne investeringsfond 610 Herav: Tidligere disponert Bundne investeringsfond 251 Herav: øremerket Bundne driftsfond tidligere disponert/øremerket Sum fond til disposisjon Arbeidskapital Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2007 til I 2010 er arbeidskapitalen styrket med 5,3 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 5,3 millioner kroner mer enn hva den har brukt av midler. Arbeidskapital Endr. i omløpsmidler Endr. i kortsiktig gjeld Endring i arbeidskap Side 8

9 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i 2010 utgjør 6 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene. Investeringsregnskapet 2 A Brutto investeringsutg Utlån og kjøp av aksjer Avdrag på lån Avsetninger Sum finans.behov Bruk av lån Salg av fast eiendom Tilskudd og refusjoner Mottatt avdrag på utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Bidrag fra driftsregn Bruk av tidl. avsetninger Bruk av likviditetsreserve Sum intern finansiering Sum finansiering Ikke finansiert merforbruk Investeringsregnskapet er oppgjort med 0 kroner i mer- mindreforbruk i Kommunen solgte en bolig i Veggli. Inntektene fra denne boligen er brukt som finansiering av investeringsprosjekter. Det er derfor brukt noe mindre midler av fondsreserven enn forutsatt i budsjettet. Det vises til detaljert oversikt over investeringsprosjektene i siste delen av dette dokumentet. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. 4.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Side 9

10 Driftsregnskap - Økonomisk oversikt Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd Andre overføringer Andre overføring med krav om motytelse Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter Sum disponible frie inntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finans: Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på innlån Utlån Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Ovf. til investeringsregnskapet Netto bruk/avsetning fondsavsetninger Regnskapsmessig resultat Netto driftsresultat i % av sum innt. 6,5 % -2,5 % 7,1 % 3,7 % Netto driftsresultat i 2010 er positivt med 5,7 millioner kroner og utgjør 3,7 % av kommunens inntekter. Dette er en positiv utvikling fra Resultatet i oversikten fra 2009 gir et feil bilde av situasjonen siden 8,7 millioner kroner er inntekter som er avsatt til bundne driftsfond og ikke gjelder kommunens ordinære drift. Tar vi hensyn til dette er netto driftsresultat i ,5 millioner kroner og utgjør ca 1,6 % av kommunens inntekter. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene har et positivt avvik på 1,3 millioner kroner. Dette fordeler seg slik: Etat (T) Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap 2010 Avvik 2010 Rollag barnehage Plan og utvikling Veggli barnehage Skolen Helse Idrettsskolen Rollag kirkelig fellesråd Pleie og omsorg NAV Numedal sosial og barnevern Fellestjenesten Mindreforbruk i enhetene Enhetene har vist god budsjettdisiplin i Viser for øvrig til enhetenes årsrapport hvor bl.a. avvikene er kommentert. Idrettsskolens mindreforbruk på 1,2 millioner kroner er avsatt til bundne driftsfond. Side 10

11 Mindreforbruk i enhetene Premieavvik/amortisering Kraftomsetning Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Netto finans Momskompensasjon inv Ovf investeringsregnskap Reguleringspremie KLP/lønnsoppgjør Ovf mellom Idrettsskolen og komm Merinntekter / reduserte utgifter Driftsresultat Premieavvik i pensjonskassene KLP og SPK. Det er inntektsført 1,1 millioner kroner i premieavvik i Inntektsføringen er kun en regnskapsteknisk føring og beløpet skal utgiftsføres i like store deler pr år de neste 15 årene. Inntektsføringen påvirker årets regnskapsmessige resultat. Konsesjonskraft. Netto inntekter ved salg av konsesjonskraft er 0,7 millioner kroner høyere enn antatt i budsjettet. Avviket gjelder i stor grad lavere pris på kjøp av kraften enn antatt. Skatteinntektene viser et negativt avvik på nærmere 1,2 millioner kroner i forhold til anslag i budsjettet. Deler av reduksjonen i skatteinngangen kompenseres gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Med bakgrunn i økt inntektsutjevning og ekstra bevilgning til kommunene i høst har rammetilskudd et positivt avvik på 1,3 millioner kroner. Netto finans har et positivt avvik på 0,8 millioner kroner. Det er i budsjettet anslått høyere rentesats på innlån enn hva det faktisk ble i året. Regnskapsresultatet for 2010 bokføres med mindreforbruk på kroner. Lønn utgjør 60 % av kommunens driftsutgifter. Endring /2010 Sum lønn Sosiale utgifter Totale lønnsutgifter Ref. sykelønn etc Netto lønnsutgifter Lønn i % av sum utg. 65 % 60 % 60 % 59 % 60 % 60 % Sykepenger i % av sum lønn 3,7 % 3,4 % 3,7 % 3,3 % 4,3 % 3,8 % Tabellen viser totale lønnsutgifter fra 2005 til Den store økningen fra 2007 til 2008 skyldes at idrettsskolen er en del av kommunens regnskap fra Lønnsutgifter på idrettsskolen utgjør 9,9 millioner kroner. Den reelle økningen for resten av kommunens drift fra 2007 til 2008 utgjør 6,1 millioner kroner. Fra 2009 til 2010 er det ingen økning selv om konsekvensene av lønnsoppgjøret utgjør 1,5 millioner kroner i Dette er en direkte konsekvens av reduksjon i stillinger. Kommunens andel av lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter er 60 %, det samme som den var i I perioden fra 2005 til 2008 er den redusert fra 65 til 59 %. Det vil si at en større andel av kommunens utgifter er andre utgifter enn lønn. Noe av forklaringen er bl.a. at flere oppgaver blir løst ved interkommunalt samarbeid og at utgiften dermed dekkes ved overføringer til andre i stedet for dirkete lønnsutgifter i eget regnskap. Side 11

12 5. Nøkkeltall 5.1 Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av statlige overføringer Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt Driftsutgifter Skattedekningsgrad 30,8% 26,2% 25,9% 26,3% Skattedekningsgraden for 2010 er 26,3 %. Dette er en liten økning fra Det vil si at kommunens utgifter i større grad dekkes av skatteinntekter i 2010 enn i Den store endringen fra 2007 til 2008 skyldes i hovedsak at idrettsskolen er med i sum driftsutgifter fra Dersom vi reduserer driftsutgiftene med idrettsskoles driftsutgifter dekningsgraden vært høyere. 5.2 Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene (eks. rente) som kan benyttes til finansiering av fremtidige investeringer og avsetninger Driftsinntekter Netto driftsresultat Netto resultatgrad 6,5 % -2,5 % 7,1 % 3,7 % Netto resultatgrad (netto driftsresultat) er i ,7 % av sum inntekter eller 5,7 millioner kroner. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Resultatet for 2009 var på 7,1 %, men dersom vi korrigerer for inntektene som er avsatt til bundne driftsfond (Forvaltning av trillemarka og Idrettsskolen) som ikke gjelder kommunens ordinære oppgaver er netto driftsresultat ,6 %. 5.3 Rente og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som blir brukt til å dekke renter og avdrag Netto renter og avdrag Brutto driftsresultat * Rente- og avdragsbelastning 27 % 24 % 33 % * Korrigert for avskrivninger Som vi ser av tabellen er brutto driftsresultat 8,6 millioner kroner, mens netto rente og avdragsutgifter er 2,9 millioner kroner i Rente- og avdragsbelastningen utgjør 33 % av brutto driftsresultat. 5.4 Likviditetsgrad Likviditetsgrad Kasse/bank Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1,5 1,0 1,4 1,5 Side 12

13 Tabellen viser likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld som er 1,5. Dette forholdstallet bør være minst 1. Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2,3 1,6 2,0 2,2 Tabellen viser omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld som er 2,2. Dette forholdstallet bør være over 2. De anbefalte likviditetsgradene er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. 6. Oppsummering Regnskapet blir gjort opp med positivt netto driftsresultat på 3,7 % av kommunens inntekter eller 5,7 millioner kroner. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Idrettsskolens mindreforbruk på netto 0,4 millioner kroner (bruk av fond 0,8 avsatt 1,2 millioner kroner) er avsatt til bundne driftsfond da dette er midler bundet til tilskudd og elevbetaling på Idrettsskolen og ikke en del av kommunens ordinære driftsmidler. Denne aktiviteten påvirker kommunens brutto og netto driftsresultat. Rollag kommune er vertskap for forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell. Totale utgifter i 2010 påvirker kommunens utgiftside med ca 2 millioner kroner. Inntektene påvirkes tilsvarende. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene (tjenesteproduksjon) har positivt avvik på 1,3 millioner kroner. Avviket utgjør 0,6 % av total ramme. Enhetene helse og plan og utvikling har merforbruk, alle de andre enhetene har mindreforbruk. Enhetene vist god budsjettdisiplin. Kommunens driftsregnskap er oppgjort med 5,29 millioner kroner i mindreforbruk. De største avvikene i tillegg til enhetene er inntektsført premieavvik, konsesjonskraft, reduserte renteutgifter, momskompensasjon investeringer. Negativt avvik på skatteinngang i forhold til anslått budsjett veies opp mot økt rammetilskudd. Investeringsregnskapet er gjort opp med 0 kroner i mer- mindreforbruk. Kommunens fondsmidler som ikke er disponert pr er 3,4 millioner kroner. Av dette er 2,1 millioner kroner næringsfond. Det er foretatt låneopptak på 2,8 millioner kroner til investeringsformål og 1,5 million kroner til videre utlån (startlån) i 2010, mens det er nedbetalt 3,5 millioner kroner i avdrag. Side 13

14 Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 17 Formannskapet 5 Næring, miljø og ressurs 7 Folk 7 Alle kommunestyrets 17 medlemmer sitter også i andre utvalg. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Veggli skole Plan og utvikling Veggli barnehage Pleie og omsorg Rollag barnehage Helse Idrettsskolen NAV Numedal Sosial og barnevern Administrativt har Rollag kommune enhetsmodellen der myndighet er delegert fra rådmannen til enhetsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen hver enhet. Side 14

15 Fellestjenesten Hovedtyngden av tjenestene til enheten Fellestjenesten er merkantilt og administrativt arbeid ovenfor publikum, politikere og egen organisasjon. Tjenestens hovedområder: Ordfører og politisk virksomhet (saksbehandling og gjennomføring av vedtak) Sentralarkiv, Post og sak Servicetorg IKT Skole/barnehage fellestjenester Personal Kultur Ungdomsklubb Bibliotek Bevillingssaker m.m. Div. saksområder etter særlover Kantine Informasjon Videreformidling av Husbanklån Flyktningmottak Målgruppe for tjenestene Råd og utvalgt i kommunen. Innbyggere og intern organisasjon Publikum og intern organisasjon Hovedsak intern organisasjon pluss informasjon og elektroniske tjenester for publikum Intern organisasjon Intern organisasjon og eksterne stillings søkere Kommunens innbyggere Ungdom i alderen år Kommunens innbyggere Næringsdrivende og andre Kommunens innbyggere Kommunale arbeidstakere, politikere og besøkende Kommunens innbyggere og hytteeiere Kommunens innbyggere Kommunens innbyggere Målgrupper for fellestjenesten er delt i fire hovedgrupper: 1. Kommunens innbyggere, enheten har ansvar for sentralbord, servicetorg og postmottak og er derfor oftest første møte med kommunen. Kommunens kulturengasjement kommer hele kommunens befolkning til gode. 2. Folkevalgte og politiske partier, enheten har ansvar for utsendelse av sakslister, politisk sekretariat og etterarbeid rundt de fleste politiske møtene i kommunen. 3. Egen organisasjon, enheten fører inn all post som kommer til kommunen og har ansvar for sentralarkivet. I tillegg har enhet overordnet personalansvar og har bl.a. ansvar for gjennomføring av alle ansettelser. Kommunens samlede utgifter til drift og investeringer til IKT er samlet i fellestjenesten, utenom IKT til skolene. Videreutvikling av e-tjenester er også en sentral oppgave for enheten. 4. Sentrale styringsmakter m.m., mye av kommunens kontakt med fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige enheter skjer gjennom fellestjenesten. Økonomi: Revidert budsjett Regnskap Avvik Fellestjenesten Side 15

16 Fellestjenesten viser et mindre forbruk på kr Dette skyldes ikke en enkelt faktor men flere. Noen områder har hatt et lite overforbruk mens andre har brukt mindre enn budsjettert. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 06, landsgjennomsnitt, m.v. Nore og Uvdal Gruppe 06 Buskerud Landet Rollag Flesberg Brutto driftsutgifter, adm., styring og fellesutgifter i % av brutto driftsutgifter ,6 12,3 12,6 10,8 6,2 6, ,1 11,4 13,8 12,3 7,0 6, ,4 11,8 13,1 10,3 6,7 6,3 Netto driftsutgifter, adm., styring, fellesutgifter i % av netto driftsutgifter ,4 17,1 17,5 15, ,4 16,0 18,9 17, , ,0 16,4 18,1 14,2 8,5 8,5 Lønn adm. styring, fellesutgifter i % av totale lønnsutgifter ,7 7,6 11,5 10,6 5,4 7, ,3 8,2 12,8 13,6 6,5 8, ,3 8,2 12,6 10, Utviklingstrekk personell: Fellestjenesten har til sammen 8,6 årsverk fordelt på 10 arbeidstakere. 5 av arbeidstakerne har 100 % stilling og av dette selges en 40 % IKT stilling til Flesberg kommune. Det er 2 menn og 8 kvinner ansatt. I september ble det ansatt i 100 % stilling som pedagogisk konsulent og en ansatt gikk over i en 60 % stilling med hovedansvar for HMS og beredskap. Kompetanseheving. Utover korte kurs og konferanser innfor fagområdene i 2010, har en ansatt gjennomført opplæring (studiepoeng) i forvaltningsrett. I februar 2010 ble det arrangert felles opplæring for arbeidstaker og arbeidsgiver i Hovedtariffavtalen. Dette var en oppfølging av sentral inngåtte avtaler. Arbeidsprogram 2010: Status pr Opplæring av politikere Hele året Opplæringen gjøres kontinuerlig og er i hovedsak knyttet til kommunestyremøtene. Det har ikke vært utarbeidet en opplæringsplan for politikerne, dette har gått ut over kontinuiteten av opplæringen. Kompetanseutvikling, internt i enheten og Hele året Det arbeides kontinuerlig med dette. i hele kommunen Videreutvikling av elektroniske tjenester, døgnåpen forvaltning Hele året Arbeid med ny nettside er satt i gang. Utvikling av elektroniske tjenester er en del av dette. Utviklingen skjer i samarbeid med kommunene Flesberg, Hjartdal, Tinn og Nore og Uvdal. Nye sider ble presentert i oktober. I 2011 vil en arbeide videre med intranett for kommunen. Dette arbeidet skal gjøres også sammen med de andre kommunene. Interkommunalt samarbeid Hele året Det arbeides kontinuerlig med dette, både innad i Side 16

17 Kongsbergregionen, oppfølging /gjennomføring av felles prosjekter Videreføre Kompetansekartlegging Sluttføre datasikkerhetsstrategi Sluttføre Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet Utgi Under Varden Hele året Første halvår Første halvår Andre halvår Tre nr. i 2010 Kongsbergregionen og i Numedal. Kommunen deltar i flere felles prosjekt bl.a. nye nettsider, telefonsamarbeid, IKT med mer. Kompetansekartleggingen ble gjennomført første halvår 2010, denne kartleggingen ble brukt i forbindelse med lokalelønnsforhandlinger høsten Kartleggingen vil også danne grunnlag for videre arbeid med kompetanseplanlegging for kommunen. Arbeidet påbegynt i år, men hovedarbeidet vil først bli sluttført i Arbeidet vil bli gjennomført i samarbeid med Kongsbergregionen og Numedalskommunene. Planarbeidet er gjennomført og kommunestyret har vedtatt den nye planen. Det er gitt ut to vanlig nummer og et Sommernummeret i samarbeid med Nore og Uvdal og Flesberg. Flyktningmottak på Fossanåsen var første året med full drift ved Fossanåsen flyktningmottak. I løpet av våren 2010 ble flyktningmottaket lagt ned. I den perioden mottaket fungerte var det ca 250 ungdommer innom. De administrative arbeidsoppgavene knyttet til overformynderiets ansvarsoppgave er stor og det har blitt bruk ca 40 % stilling til dette arbeidet. Det ble ikke ansatt nye til denne oppgaven men den er blitt løst av egen ansatt. Lønnen til denne stillingen er i første halvår 2010 ført på overformynderiets ansvar. Mottak av flyktninger. Kommunestyret vedtok i 2010 at kommunen skulle være positive til å ta i mot flyktninger i Arbeidet med forberedelse til mottak har blitt gjort av arbeidstaker i fellestjenesten, det er også denne personen som får hovedansvaret når mottaket skal gjennomføres i Målindikatorer: Status Økonomi: % avvik regnskap/budsjett -2, ,01 Medarbeidere: Gjennomsnittlig stillingsstillingsstørrelse per 0,64 0,8 0,8 0,8 ansatt Sykefravær i % 1,02 4,94 2,0 5,59 Gjennomførte medarbeidersamtaler 50 % 100 % 100 % 100 % Elektroniske tjenester (selvbetjening): Søknad på stillinger 65 % 90 % 90 % Ca 90 % Søknad på aktivitetstilskudd/kulturmidler 100 % 100 % 100 % Samfunn: Brukerundersøkelse: Kommunens nettsider Sykefraværet viser en økning og i 2010 er sykefraværet på 5,59 %. Dette resultatet er noe missvisene. Fraværet for de ordinære ansatt i fellestjenesten er fremdeles under 1 %, men i vår enhet lønnes også tillitsvalgte og det er her det har vært langtidssykemeldinger. De elektroniske skjemaene vi har lagt ut på Internett blir brukt mer og mer. Når det gjelder søknad på stilling er ca 90 % av søknadene kommunen mottar nå elektroniske. Side 17

18 Vi har ikke gjennomført noen brukerundersøkelse i IKT Aktiviteten i Kongsbergregionen har også i 2010 bestått av deltakelse både i SuksIT og driftsprosjektet. Vi har deltatt i prosjekt for etablering av felles driftsleverandør. Det er også etablert prosjektgruppe for felles Trio og telefoniløsning, hvor Nore og Uvdal hadde fellesrepresentanten fra Numedalskommunene, men kommunen har deltatt i forhandlingsprosessen. Arbeidet med felles AD i Numedal er etablert, men ikke fullført. Når den er ferdig vil det bety at vi kan jobbe på samme system og derfor muliggjøre en bedre resursutnyttelse. Interkommunale prosjekter. Ansette i fellestjenesten har deltatt i følgende interkommunale prosjekter: Kongsbergregionen: SuksIT (IKT Strategi og Utvikling) IKT drift FEIDE Digit-prosjektet samarbeid om nye nettsider i 5 av Kongsbergregionskommunene Felles Trio og telefoni SAMTEK (elektronisk samhandlingsverktøy) Utgifter til Kongebergregionen 2010: Drift av kontor/sekretariat: kr ,- og div prosjekter kr ,- Rollag folkebibliotek Avdelinger Rollag folkebibliotek har to avdelinger: Hovedbiblioteket i Veggli og Rollag avdeling. Ansatte Den samlede stillingsressursen i biblioteket er på 80 %, hvor kommunen har en fagutdannet bibliotekar og biblioteksjef. Åpningstider Samlet åpningstid per uke: 15 timer Hovedbiblioteket: 9 timer (tirsdag 16-19, torsdag 12-15, fredag 16-19) Rollag avdeling: 6 timer (onsdag 11-14, torsdag 16-19) Hovedbiblioteket har også 1 times formiddagsåpent for pensjonister hver fredag. Skoleklasser og barnehager kan avtale besøk med biblioteket utenom åpningstidene. Drift Rollag folkebibliotek låner ut bøker (skjønn- og faglitteratur), video, dvd, lydbøker, språkkurs, tidsskrifter, tegneserier og bildebøker. I tillegg fjernlåner vi materiale vi ikke har i egen samling. Hver avdeling har 1 pc med internett-tilgang til publikumsbruk. Alle bibliotektjenestene er gratis. Statistikk Det har vært en stor nedgang på utlån av bøker for barn og unge i år. Vi ser det i sammenheng med at skolen har flyttet fra Rollag, og grunnet mye omstruktureringer og flytting av klasser, Side 18

19 så har ikke skolen prioritert bibliotekbesøk etter sommeren. Noe som tydelig vises i statistikken. Samtidig har det generelt over hele fylket, vært nedgang med utlån til barn og ungdom. Selve antall besøkende har av samme grunner gått ned. Vi satser på økning innenfor både utlån og besøk når skolen og barnehagen starter opp igjen på nyåret. Utlån for voksenlitteratur har økt noe siden i fjor, noe som er veldig positivt. Filmutlån er stadig på vei oppover, og vi lånte ut totalt 828 filmer i Lydbøker har det gått noe ned på, så der må vi styrke utvalget vårt Utlån Besøk Bokbussen Bokbussen stoppet på Idrettsskolen og Veggli barnehage en gang i måneden. I 2008 sendte Buskerud fylkesbibliotek ut en høringsuttalelse om den fremtidige driften av bokbussen. Fylkesbiblioteket ønsket å endre retning på sin drift fra å hjelpe kommunebibliotekene med drift (bokbuss, hjelp til digital registrering, kasseringsjobber, mm), til å arbeide med bibliotekutvikling. En konsekvens av dette skiftet, er at de legger opp til at bokbussen etter hvert skal driftes av hver enkelt kommune (eller gjennom kommunesamarbeid). Rollag kommune har, i likhet med blant andre Flesberg, Nore og Uvdal og Kongsberg, fastslått at det ikke er økonomi for å drifte bokbussen på kommunenivå. Bokbusstilbudet i Rollag ble derfor borte fra Boka kommer Vi startet opp med et nytt tilbud til de som ikke klarer å komme seg til biblioteket. Tilbudet innebærer at lånere kan ringe biblioteket i åpningstiden og bestille bøker, som da blir levert til låner enten via Frivillighetssentralen eller bibliotekaren selv. Det har ikke vært stor pågang her ennå, men vi regner med at etterspørselen øker etter hvert som flere blir klar over tilbudet. Mål for 2011 Økning i utlån og besøk, spesielt med fokus på barn og ungdom. Utvikle biblioteket som møtested og formidler av litteratur og kulturopplevelser gjennom økt aktivitetsnivå med for eksempel forestillinger og forfatterbesøk. Etablere samarbeid med barnehagene og skolen, og øke deres bruk av biblioteket gjennom utlånt, besøk, samt omvisning, bokkasser, høytlesning og utstillinger. Samarbeid mht til arrangement er også en fin måte å få opp bruken av biblioteket. Rollag Ungdomsklubb Klubben har hatt ca.40 medlemmer i Medlemstallet har vært stabilt de siste årene. Det er 2 ansatte i klubben, som er åpen hver fredag, med unntak av 4 uker på sommeren. Klubbkveldene går som vanlig med pizza, musikk og sosialt samvær. Også i 2010 søkte ungdomsklubben om Frifond midler og fikk kr, disse er brukt til å kjøpe ny PC noen nye spill og litt pynt på vegger. Ungdommens kulturmønstring Ungdommens kulturmønstring er et kulturtiltak der ungdom mellom 10 og 20 år kan få vise hva de kan innen dans, sang, teater, litteratur, video, tegning, maling m.m. UKM er ingen konkurranse, juryens utvelgelse skjer på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikums- Side 19

20 kontakt og kvalitet. For å komme videre til fylkesmønstring må deltakeren være mellom 13 og 20 år. Årets lokalmønstring morgendagens stjerner - ble arrangert lørdag 6. februar i Numedalshallen på Norefjord. Lokalmønstringen arrangeres sammen med kommunene Flesberg og Nore og Uvdal. Mønstringen ble åpnet av ordfører i Nore og Uvdal Kirsten Gjestemoen Hovda og konferansierene for kvelden var Katrine Holm og Simen Høgberg. I pausen underholdt bandet Immetic (tidligere Optodeus). Ved påmeldingsfristens utløp hadde vi til sammen 15 sceneinnslag og 28 utstillingsgjenstander av disse hadde Rollag 3 sceneinnslag og 7 utstillingsgjenstander tegninger, maleri og skuta Black Pearl. Fra Rollag deltok 6 ungdommer. Disse kom videre til fylkesmønstringen på Hønefoss: Maria Antonia Gladheim med sangen Angel, Eirin Bogstrand Mogen med sangen New York, Lucie E. Murphy med tegningene Hest og Dobermann, Robin Brokke Teigen med skuta Black Pearl og Odin Tveiten med akvarellen Fengslet kjærlighet. Fylkesmønstringen ble arrangert i Ringerike kulturhus på Hønefoss lørdag 17. og søndag 18. april. Ingen av våre kom videre til landsmønstringen i Trondheim denne gang. Kommunens utgifter til UKM er ca. kr ,-. I tillegg kommer lønn til UKM-kontakten i forbindelse med lokal- og fylkesmønstring. Rollag bygdetun I hele juli er det omvisning på Rollag bygdetun. Bygdetunet var åpent hver dag hele uken og det var også tilbud om enkel matsalg. Hver lørdag i juli var det aktivitetsdager på Rollag bygdetun. Det er utstillinger - faste og nye, turløyper og rebusløp, salg av tradisjonsmat, aktiviteter for barn og voksne, teaterforestilling om Nume Vardebygger, som gav navn til Numedal, under Middelalderuka. I forkant av sommersesongen er det åpne dugnader med vårrengjøring og slåttedag. Det arrangeres også en plantedag med salg av planter og trær i mai. I tillegg er det julearrangement i desember. Det er mulighet for å leie tun/hus i sommerhalvåret. Arrangementene på Rollag bygdetunet hadde ikke latt seg gjennomføre uten en stor innsats fra frivillige far lag og foreninger. Middelalderuka 2010 i Numedal 7382 besøkte Middelalderuka i år, som er ukas 10-års jubileum. Dermed ble rekorden på 6706 fra 2009 slått med god margin. Middelalderuka bød på 43 arrangementer fra Langedrag i nord til Labro i sør. Inkludert i statistikken er også besøk på bygdetunene/stavkirkene, Lågdalsmuseet på Kongsberg/ Vassdragsmuseet Labro, samt besøk på middelaldergårdene Nordre Vangestad, Alfstad og Søre-Kravik for hele uka. Veven- spelet om Nume Vardebygger ble en suksess! 627 besøkende fordelt på 4 arrangementer fikk med seg denne friluftspelet som handler om et sagn om hvordan Numedal fikk navnet sitt. Side 20

21 Langedrag toppet listen over enkeltarrangementer med 1292 publikummere, med Kunst & håndverksdag på Dåsettunet i Flesberg (259), Aasmund Nordstoga m/band (250), Frilansene (244) og Kunst og kulturdag på Dåsettunet blant de 5 beste. Besøkstallet for kommunene økte i forhold til 2009, med unntak av Nore og Uvdal som hadde en liten nedgang. De fikk likevel flest besøkende med 4019 personer de hadde også flest arrangementer. Flesberg hadde 1033 besøkende, mens 431 gjestet Rollag. Lågdalsmuseet/Labro hadde et besøkstall på Fagturen Middelaldertur til gamle gårder og stavkirker trakk 38 påmeldte og er en sikker gjenganger, med flest besøkende fra Oslo/Vestfold. Arrangørene ved Flesberg, Rollag og Nore- og Uvdal kommuner, i samarbeid med Lågdalsmuseet og Fortidsminneforeningen, avd. Buskerud, er svært fornøyd med årets rekordoppslutning og takker alle involverte for all støtte, inkl. Buskerud fylkeskommune for festivalstøtte. Skatteoppkreverfunksjonen Rollag inngår i samarbeidet om felles skatteoppkreverkontor sammen med Kongsberg kommune og de øvrige Numedalskommunene. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, FØNK Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet var en prøveordning fra , vedtatt av kommunestyrene i juni Det er i 2010 gjennomført evaluering av felles økonomifunksjon (FØNK). Evalueringsrapporten ble behandlet i kommunestyrene før jul. Samlet sett er det liten tvil om at ordningen har vært vellykket og at målet for samarbeidet er oppnådd. I tillegg kan det konstateres at gevinstplanens mål for omfang og ressursbruk er nådd. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Det er gjennomført 3 styremøter i Økonomisjefen er sekretær, har møteplikt og talerett. Økonomi: Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene Tekst Utgifter Inntekter I % Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Overføring fra andre % Mindreforbruk 2010, avsatt til bundne driftsfond Side 21

22 Regnskapet er avsluttet med mindreforbruk på kroner. Beløpet er avsatt til bundne driftsfond. Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsprogrammene vi bruker. Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp på pr kommune, resten etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. Personal: 9 ansatte fordelt på 8,5 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En person har arbeidsplass i Rollag, to personer i Flesberg mens seks personer har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Kompetanseutvikling: Dette året har 3 ansatte gjennomført og bestått eksamen innen grunnleggende kommuneregnskap og 2 ansatte er blitt NKK godkjente regnskapsfører. NKK er forkortelse for Norges kemner og kommunaløkonomers forbund. Det gjøres fortløpende vurdering av bemanningssituasjonen, intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: Regnskap 8 Antall firma: 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse * Lønn 7 3 kommune, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling Fakturering/innfordring 4 3 kommuner, Rollag boligstiftelse Regnskap for overformynderi 3 3 kommuner Budsjett/økonomiplan 3 3 kommuner Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) 3 3 kommuner *Fra 2010 er Nore og Uvdal kommuneskog er en del av Nore og Uvdal kommunes regnskap Vi gjennomførte oppgradering av økonomisystemet i Det var fortsatt mye kontroll og etterarbeid i Dette var en stor oppgradering som ga oss mange utfordringer. Vi kom i mål på en god måte, men det store merarbeidet merkes godt i en liten organisasjon som det vi er. Det er likevel godt og konstantere at de ansatte i Fønk har veldig god kompetanse på økonomisystemet og er store bidragsytere til å løse problemer som oppstår. Side 22

23 Skolen Årsmelding/tilstandsrapport for skolen i Rollag Trivsel mestring læring - i et inkluderende miljø. Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten skal som et minimum omhandle læringsresultater og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jfr. Opplæringsloven andre ledd. Vi har dette året valgt å slå sammen rådmannens årsmelding og tilstandsrapport fordi mange av de samme områdene omhandles i rapportene. Tjenesteproduksjon Skolen gir grunnskoleopplæring etter Opplæringsloven og ellers etter gjeldende lover og regelverk. Skolene har ansvaret for følgende tjenester: Tjeneste Målgruppe Antall barn pr Obligatorisk grunnskole Barn 6 16 år + foresatte 178 Frivillig skolefritidsordning Barn 6 10 år + foresatte 36 Utvida skolefritidsordning for barn med funksjonshemninger. Barn år + foresatte 1 Leksehjelp Barn 6-10 år + foresatte 12 Fra har vi bare en grunnskole i Rollag kommune, lokalisert til Veggli skole. Elever med sfo-plass fra Rollag får tilbud om å følge siste skolebuss til Rollag for å ha resten av sfodagen sin i Rollag barnehage. To elever har benyttet seg av denne høsten Utviklingstrekk Elevtallsutvikling: Pr Elever Rollag skole Elever Veggli skole Til sammen Side 23