Rollag kommune. Rådmannens årsrapport 2012

Transkript

1 Rollag kommune Vinner fotokonkurranse Foto: Narve Lid Rådmannens årsrapport Mars 2013

2 INNHOLD SIDE Rådmannens innledning 3 Økonomisk analyse og nøkkeltall 6 Det kommunale styringssystem 14 Fellestjenesten 15 Veggli skolen 24 Rollag kommunale barnehage 34 Pleie og omsorg 40 Helse 45 NAV-Numedal og barnevern 57 Plan og utvikling 62 Likestilling i Rollag kommune 67 Helse, miljø og sikkerhet 72 Fravær 75 Status på verbalpunkt i budsjettvedtak 77 Investeringsoversikt 80 Side 2

3 Rådmannens innledning Med dette legges rådmannens årsrapport for for Rollag kommune fram for politiske organer. Årsrapporten er administrasjonens tilbakemelding til politikerne om året som er gått, og som sammen med regnskapstallene gir en god oversikt over om virksomheten har vært i tråd med vedtatte forutsetninger og prioriteringer. I den grad det er ønskelig er årsrapporten også en god informasjonskilde til publikum og offentligheten for øvrig om den allsidige virksomheten kommunen driver. Økonomi Det er et uttrykt ønske og mål at kommunen skal tilstrebe et netto driftsresultat på minimum 3 % av sum inntekter. Fylkesmannen anbefaler også at netto driftsresultat for kommunene bør være minimum 3 % for dermed å ha et økonomisk handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Kommunens driftsregnskap for er gjort opp med positivt netto driftsresultat på 2,7 % av kommunens inntekter eller på 4,1 millioner kroner. Dette er noe lavere enn fylkesmannens anbefalinger, men samtidig noe høyere enn hva som lå til grunn i opprinnelig budsjett for. Kommunens regnskapsmessig resultat i er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på 4,4 millioner kroner. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene (tjenesteproduksjon) viser et positivt avvik på 3,1 millioner kroner. Dette skyldes i all hovedsak en ekstraordinær inntekt som følge av mottatt erstatningsoppgjør for vern av Trillemarka-Rollagsfjell. Erstatningsoppgjøret utgjør 2,98 millioner kroner og inntektsført i enheten Plan og utvikling og påvirker dermed driftsregnskapet for enhetene. Holder vi dette beløpet utenom, vil samlet drift for enhetene ha et positivt avvik på kroner. Avvikene varierer mellom enhetene og er nærmere omtalt i årsrapporten. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Merforbruket fra 2011 på kroner er inndekt i. Det henvises til kapitlet Økonomisk analyse og nøkkeltall for nærmere beskrivelse av kommunens økonomiske ståsted. Selv om kommunens regnskap viser positive tall for, vil rådmannen understreke behovet for fortsatt stort økonomifokus fremover. Kommunenes disponible fondsmidler (reserver) bør fortsatt styrkes slik at kommunen står bedre rustet til å møte uforutsette utgifter samt at en opparbeider nødvendig egenkapital til fremtidige investeringer. Aktiviteter, tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling Året har vært preget av et fortsatt høyt aktivitetsnivå. Selv med stramme rammevilkår har kommunen klart å opprettholde et stabilt og godt tjenestetilbud til sine innbyggere. Mer detaljerte beskrivelser av kommunens tjenestetilbud gis under omtalen til enhetene i årsmeldingen. Årsmeldingen tar opp i seg noen av detaljene, men kan på langt nær gi et totalbilde av den store aktiviteten som er knyttet til den daglige tjenesteproduksjonen i kommunen. Rådmannen vil takke alle ansatte som bidrar til at kommunen kan yte gode tjenester til beste for sine innbyggere, næringsliv og fritidsbeboere. Av viktige aktiviteter og hendelser i nevnes her: Side 3

4 Idrettsskolen er fra 1. januar opprettet som eget kommunalt foretak med navnet Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF. Idrettsskolens regnskap og årsrapport er ikke lenger en del av kommuneorganisasjonens regnskaps- og årsmeldingsdokumenter. Foretaket utarbeider nå eget regnskap og egen årsrapport for foretaket. Disse dokumentene legges fram for kommunestyret i egen sak. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret i Den overordnede utfordringen for kommunen er å snu den negative folketallsutviklingen. Kommuneplanen angir hovedstrategier, satsningsområder og tiltaksområder for kommunens arbeid framover. I har kommunen i tillegg vedtatt kommunal planstrategi. Formålet med kommunal planstrategi er bl.a. å sette fokus på planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å underbygge kommuneplanens satsningsområder og strategivalg. Kommunal planstrategi angir planbehovet i perioden til Av planer som har vært til behandling i, nevnes boligpolitisk handlingsplan, barnehageplan, handlingsplan mot mobbing, kvalitetsutviklingsplan for skolene i Numedal, alkoholpolitisk handlingsplan og plan for bosetting av flyktninger. I juni 2011 vedtok fylkeskommunens hovedutvalg for regionalutvikling å tildele Rollag status som omstillingskommune. Omstillingsstatus ble gitt for tre år med mulighet for ytterligere tre år etter evaluering. Omstillingsplan for ble vedtatt i oppstarten av og omstillingsstyret har fått ansvaret for gjennomføringen. I tillegg til ekstern finansiering fra KRD/Buskerud fylkeskommune, bevilget kommunen i kr ,- av egne midler til omstillingsprogrammet. Rådmannen er av den oppfatning at arbeidet er kommet godt i gang og at det arbeides strukturert og planmessig mht. måloppnåelse. Det vises i denne forbindelse til egen årsrapport for fra omstillingsprogrammet som ble lagt fram for kommunestyret Lokalsamfunn med MOT. Kommunen har i undertegnet avtale med MOTorganisasjonen og er blitt «lokalsamfunn med MOT». Dette forplikter kommunen mht planmessig og målrettet arbeid framover i tråd med de føringer som er gitt i avtalen. Lokal MOT-organisasjon i kommunen er etablert og programmet ble faset inn i skolen fra Etter hvert vil MOT implementeres også i andre deler av lokalsamfunnet. Skole. Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden på opplæringen i egen kommune. Tilstandsrapporten skal som et minimum omhandle læringsresultater og læringsmiljø. En har valgt å la tilstandsrapporten inngå i denne årsrapporten som del av skolens rapportering. Gjennomsnittsresultatene ved Veggli skole har vært svært gode over flere år. Av 422 kommuner blir Rollag kommune rangert på 57. plass når en regner gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver i perioden I ble Rollag kommune rangert på 21. plass. Av tiltak som retter seg mot barn og unge nevnes det at kommunestyret bevilget ekstra midler til oppussing av ungdomsklubben i. Pengene er brukt til oppussing av kjøkkenet, samt innkjøp av nye møbler og PCer. I ungdommens kulturmønstring som arrangeres årlig for kommunene i Numedal, var ungdommer fra Rollag godt representert. Totalt 80 ungdommer i alderen 11 til 20 år deltok og av disse var 29 ungdommer fra Rollag. Kommunens kulturskoletilbud gis i samarbeid med Nore og Uvdal kommune. Alle som søkte fikk tilbud om plass. Det må likevel være et mål å stimulere flere elever i Rollag til å delta på kulturskolen. Et godt omdømme og omdømmebygging er ett av satsningsområdene i kommuneplanen. En har i første omgang arbeidet med å strukturere et prosjekt som skal bidra til å styrke kommunens omdømme som offentlig virksomhet. Dette er omdømmet til kommuneorganisasjonens virksomhet og leveranse av tjenester til innbyggerne og andre. Fase 1 av prosjektet gjennomføres i Side 4

5 Deltakelse i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. Kommunehelsesamarbeidet er opprettet som en følge av statens gjennomføring av to store helsereformer, hhv. sykehusreformen og Samhandlingsreformen. Samarbeidet er etablert ut fra behovet for et felles regionalt samarbeid mellom de 26 kommunene som faller inn under det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. En beslutning om å inngå et slikt samarbeid, bygger på at en felles satsing og gjør at den enkelte kommune selv slipper å sette av større ressurser for å møte kompleksiteten og kravene i reformene. Det har i medgått mye tid til deltakelse i ulike prosjekter og arbeidsgrupper Deler av Samhandlingsreformen trådte i kraft Kommunene står dermed overfor nye utfordringer og større ansvar for helsetjenestene til sine innbyggere og må planlegge sitt institusjonstilbud i forhold til dette. Fylkesmannen i Buskeruds tilstandsrapport for sier at erfaringene så langt i tilsier at kommunene i stor grad klarer å møte dette behovet. Dette er også gjeldende for Rollag. Kommunens andel av finansieringen for egne innbyggere som legges inn på sykehus har vært innenfor budsjettet og håndtering av utskrivningsklare pasienter fra sykehus, har så langt vært tilfredsstillende. Kommunen deltar i prosjektet «Helseløft for Kongsbergområdet». Dette er et samarbeid mellom numedalskommunene, Kongsberg kommune og Kongsberg sykehus hvor det arbeides med å forberede kommunene og regionen til å møte samhandlingsreformens krav og føringer. Ett av delprosjektene som det er blitt arbeidet mye med i er å utrede ny interkommunal legevakt. Eksisterende legevaktløsning som Rollag er en del av i Numedal, oppleves som svært vanskelig å opprettholde, bl.a. grunnet få leger med legevaktplikt, stort omfang av vikarer og økte kostnader. Siden april har Flesberg og Rollag kommune hatt samarbeid med Kongsberg legevakt på kveld og natt i ukedager. Samarbeid blir opplevd som vellykket og trygt for innbyggerne. Sak om ny interkommunal legevakt vil bli lagt fram for kommunestyret i løpet av 1. halvår I løpet av har kommunen tatt i bruk bioenergi for oppvarming av Veggli skole og Rollag bygdeheim. Gjennom etableringen av Veggli Bio AS har kommunen fått tilgang ren energi for bruk i egne bygg. I tillegg drifter kommunen eget pelletsanlegg for oppvarming av kommunehuset. Det samlede sykefraværet i var på 5,7 %. Dette er en nedgang fra 6,2 % i Dette er positivt tendens og kan være en konsekvens av at vi har hatt fokus på oppfølging av sykefravær og langtidssykemeldte i flere år. Handlingsplan for IA og dialogmøter er et godt verktøy i dette arbeidet. I har en gjennomført revidering av flere interne styringsdokumenter. Kommunestyret har bl.a. hatt til behandling personalpolitisk plan, reglement for politiske organer, retningslinjer for politisk godtgjørelse og delegasjonsreglementet. Kongsbergregionen. Det regionale og flerkommunale arbeidet er videreført og styrket ytterligere i løpet av året. Kongsbergregionen er en viktig og strategisk samhandlingsarena for både kommunen og næringsliv. De prosjektene som initieres og gjennomføres, bidrar til resultater som kommunen vanskelig kunne ha oppnådd alene. Det henvises i denne forbindelse til egen årsrapport for Kongsbergregionen for nærmere informasjon om aktivitetene i. Rollag, mars 2013 Hans Henrik Thune rådmann Side 5

6 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for. Avslutningsvis er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for dermed å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele kroner. 2. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Balanse Eiendeler: Kasse, bank, post Kortsiktige fordringer Premieavvik Andre omløpsmidler Sum omløpsmidler Aksjer, obligasjoner, utlån Pensjonsmidler Faste eiendommer Sum anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Premieavvik Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum gjeld Fond Annen egenkapital (kapitalkonto + resultat) Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsforpliktelsene blir beregnet med mange forutsetninger og vil bare være en pekepinn på faktiske forpliktelser. Pensjonskassene har laget følgende estimat som er grunnlaget for kommunens regnskapsføring av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift Side 6

7 Tabellen viser at kommunens pensjonsforpliktelser pr er 173 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 131millioner kroner. Det vil si en underdekning på 42,5 millioner kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er en økning på 7,6 million kroner fra året før. Regnskapsføring av pensjonskassenes estimat påvirker ikke resultatet. Tallene i balanseregnskapet før 2011 kan ikke direkte sammenlignes med 2011 og da det ble endringer i regnskapsføringen fra Endringen består i at gjenstående akkumulert estimatavvik skal balanseføres i sin helhet fra regnskapsåret 2011, mens før 2011 var det anledning til å fordele balanseføringen av estimatavvik over 15 år. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktig gjeld pr er 56,1 millioner kroner. Av dette utgjør etableringslån (lån til videre utlån) 4,1 millioner kroner. I tabellen under har vi sammenliknet Rollag kommunes lånegjeld av løpende inntekter med de to andre kommunene i Numedal. Oversikten viser at Rollag har lavere lånegjeld med sine 34 % av løpende inntekter i forhold til de to andre Numedalskommunene. Endringen fra 2011 til for Rollag påvirkes av at totale inntekter er mindre i fordi Idrettsskolenes regnskap er tatt ut fra kommunens regnskap. Det er gjennomført låneopptak på kroner i. Låneopptaket gjelder 5 millioner kroner til investeringsformål på Idrettsskolen (Rollagshallen) og kroner til videre utlån for boligetablerere (startlån). Det er innbetalt 3,1 millioner kroner i fortløpende avdragsutgifter. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag Ekstraordinære avdrag Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av løpende inntekter: Rollag 27 % 29 % 30 % 34 % Flesberg 42 % 39 % 40 % 38 % Nore og Uvdal 54 % 51 % 48 % 47 % Buskerud 63 % Landet utenom Oslo 84 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av løpende inntekter de fire siste årene sammenliknet med de andre Numedalskommunene, Buskerud og landet utenom Oslo. 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond Fond pr Endring IB ovf Idrettsskolen Netto endring i året (drift og investering) Fond Side 7

8 Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av fondsmidler på 23,9 millioner kroner. Dette er 1,9 millioner kroner mindre enn ved utgangen av året før. Endringen skyldes i stor grad korriger IB med 1,8 millioner kroner som var Idrettsskolens fondsmidler og er overført Idrettsskolens IB. Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne kapitalfond, Bundne kapitalfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at 16,4 av 23,9 millioner kroner allerede er disponert eller bundet til spesielle formål og at 7,4 millioner kroner er til disposisjon. Disposisjonsfond Til disposisjon Herav: Tidligere disponert Ubundne investeringsfond 610 Herav: Tidligere disponert Bundne investeringsfond 204 Herav: øremerket Bundne driftsfond tidligere disponert/øremerket Sum fond til disposisjon Arbeidskapital Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2009 til. I er arbeidskapitalen reduser med 0,33 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 0,33 millioner kroner mindre enn hva den har brukt av midler. Arbeidskapital Endring. i omløpsmidler Endring IB omløpsmidler, ovf. Idrettsskolen Endring. i kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital IB er korrigert med 1,8 millioner kroner som var omløpsmidler tilhørende Idrettsskolen. Side 8

9 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i utgjør 11,5 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene. Investeringsregnskapet 2 A Brutto investeringsutgifter Utlån og kjøp av aksjer Avdrag på lån Inndekning av tidligere underskudd Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av lån Salg av fast eiendom Tilskudd og refusjoner Mottatt avdrag på utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidl. avsetninger Bruk av likviditetsreserve Sum intern finansiering Sum finansiering Ikke finansiert merforbruk Investeringsregnskapet er oppgjort i balanse. Tidligere merforbruk på ,89 kroner er inndekket i. Det vises til detaljert oversikt over investeringsprosjektene i siste delen av dette dokumentet hvor avvikene pr prosjekt framkommer. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. 4.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Side 9

10 Driftsregnskap - Økonomisk oversikt Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt (verker, bruk og annen eiendom) Andre generelle statstilskudd Andre overføringer Andre overføring med krav om motytelse Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter Sum disponible frie inntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finans: Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på innlån Utlån Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overføring til investeringsregnskapet Netto bruk/avsetning tidl. avsetninger Regnskapsmessig resultat Netto driftsresultat i % av sum inntekter. 7,1 % 3,7 % 5,4 % 2,7 % Netto driftsresultat i er positivt med 4,1 millioner kroner og utgjør 2,7 % av kommunens inntekter. I resultatet for ligger innbetaling på kommunens erstatning for vern av Trillemarka/Rollagsfjell på nærmere 3 millioner kroner. Erstatningen påvirker også regnskapsmessig resultat på 4,4 millioner kroner. Korrigerer vi resultatet for erstatningen vil netto driftsresultat kun utgjøre 0,8 % av totale inntekter. Resultatet i oversikten fra 2009 gir et feil bilde av situasjonen siden 8,7 millioner kroner er inntekter som er avsatt til bundne driftsfond og ikke gjelder kommunens ordinære drift. Tar vi hensyn til dette er netto driftsresultat i ,5 millioner kroner og utgjør ca. 1,6 % av totale inntekter. Driftsregnskapet samlet sett for fordeler seg slik: Etat (T) Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap Avvik Rollag kommunale barnehage Plan og utvikling Skolen Helse Idrettsskolen (avskrivninger) Rollag kirkelig fellesråd Pleie og omsorg NAV Numedal sosial og barnevern Fellestjenesten Drift enhetene Enhetenes samlet drift viser positivt avvik på 3,1 millioner kroner. Resultatet er litt misvisende fordi det er inntektsført erstatning for vern av Trillemarka-Rollagsfjell med 2,98 millioner kroner i enheten Plan og utvikling. Holder vi dette beløpet utenom vil drift enhetene være positivt med kroner. Avvikene varierer og er nærmere omtalt i årsrapporten. Side 10

11 Etat (T) Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap Avvik Andre utgifter/inntekter: Årets premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Idrettsskolen (overføringer og avskrivninger) Kraftomsetning Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Renteutgifter/renteinntekter Avdragsutgifter og mottatte avdrag Interne finansieringstransaksjoner til fordeling Avskrivinger Mindre forbruk i De største avvikene i forhold til budsjett på andre utgifter og inntekter er bl.a. premieavvik og amortisering av premieavvik på pensjon. Lavere inntekter på kraftomsetning enn forutsatt i budsjettet. I tillegg er det økning i skatteinngangen i forhold til anslag i budsjett og dermed lavere rammetilskudd (redusert inntektsutjevning). Til sammen utgjør avviket på andre inntekter og utgifter i alt 1,3 millioner kroner. Regnskapsresultatet for bokføres med mindre forbruk på kroner. Sum lønnsutgifter i % av kommunens driftsutgifter. Endring / Sum lønn Sosiale utgifter Totale lønnsutgifter Ref. folketrygden Netto lønnsutgifter Lønn i % av sum utgifter 60 % 60 % 58 % 57 % Refusjon folketrygden i % av sum lønn 3,8 % 3,5 % 3,4 % 3,1 % Tabellen viser totale lønnsutgifter fra 2009 til. Fra 2011 til er netto lønnsutgifter redusert med 5,6 millioner kroner. Reduksjonen er konsekvensen av at Idrettsskolens regnskap er tatt ut av kommunens regnskap fra Kommunens andel av lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter er 57 % som er en reduksjon på 1 prosentpoeng fra Det vil si at en større andel av kommunens utgifter er andre utgifter enn lønn. Denne størrelsen vil variere fra kommunen til kommune også fordi flere oppgaver blir løst ved interkommunalt samarbeid og at utgiften dermed dekkes ved overføringer til andre i stedet for dirkete lønnsutgifter i eget regnskap. Mottatt refusjon fra folketrygden på 2,6 millioner kroner i fordeler seg med 2,1 millioner kroner pga sykdom og 0,5 millioner kroner i fødselspenger. Side 11

12 5. Nøkkeltall 5.1 Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av statlige overføringer Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt Driftsutgifter Skattedekningsgrad 25,9 % 26,3 % 24,5 % 28,2 % Skattedekningsgraden for er 28,2 %. Dette er økning fra 2011på 3,7 prosentpoeng. Økningen har sammenheng med at Idrettsskolens utgifter er trukket ut av kommunes regnskap fra. Den lave dekningsgraden er i tråd med statens opplegg for finansiering av kommunesektoren fra 2011 som tilsier mer gjennom rammetilskudd og mindre via skatteinntekter. Det vil si at kommunesektorens utgifter i mindre grad dekkes av skatteinntekter fra 2011 enn tidligere. 5.2 Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene (eks. rente) som kan benyttes til finansiering av fremtidige investeringer og avsetninger Driftsinntekter Netto driftsresultat Netto resultatgrad 7,1 % 3,7 % 5,4 % 2,7 % Netto resultatgrad (netto driftsresultat) er i 2,7 % av sum inntekter eller 4,1 millioner kroner. I resultatet for ligger innbetaling på kommunens erstatning for vern av Trillemarka/Rollagsfjell på nærmere 3 millioner kroner. Erstatningen påvirker også regnskapsmessig resultat på 4,4 millioner kroner. Korrigerer vi resultatet for erstatningen vil netto driftsresultat kun utgjøre 0,8 % av totale inntekter. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Resultatet for 2009 var på 7,1 %, men dersom vi korrigerer for inntektene som er avsatt til bundne driftsfond (Forvaltning av Trillemarka/Rollagsfjell og Idrettsskolen) som ikke gjelder kommunens ordinære oppgaver er netto driftsresultat ,6 %. 5.3 Rente og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som blir brukt til å dekke renter og avdrag Netto renter og avdrag Brutto driftsresultat * Rente- og avdragsbelastning 24 % 33 % 26 % 46 % * Korrigert for avskrivinger Som vi ser av tabellen er brutto driftsresultat 7,6 millioner kroner, mens netto rente og avdragsutgifter er 3,4 millioner kroner i. Rente- og avdragsbelastningen utgjør 46 % av brutto driftsresultat og viser at vi har midler til å dekke kostnader til rente og avdragsutgifter. Side 12

13 5.4 Likviditetsgrad Likviditetsgrad Kasse/bank Kortsiktig gjeld inkl. premieavvik Likviditetsgrad 1,3 1,5 1,5 1,4 Tabellen viser likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld som er 1,4. Dette forholdstallet bør være minst 1. Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld inkl. premieavvik Likviditetsgrad 1,9 2,1 2,2 2,1 Tabellen viser omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld som er 2,2. Dette forholdstallet bør være over 2. De anbefalte likviditetsgradene er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunes likviditet oppleves som god og stabil. 6. Oppsummering Regnskapet blir gjort opp med positivt netto driftsresultat på 2,7 % av kommunens inntekter eller 4,1 millioner kroner. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Rollag kommune er vertskap for forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell. Totale utgifter i påvirker kommunens utgiftsside med ca. 1,2 millioner kroner og bruk av fond med tilsvarende. Idrettsskolens regnskap var fram til 1.1. en del av kommunens regnskap. Fra 1.1. ble det opprettet som kommunalt foretak; Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag Ressurssenter KF. Kommunens inngående balanse er korrigert for beløpene som ble overført til det nye selskapet. Korrigeringen utgjør reduserte omløpsmidler med 1,8 millioner kroner, korrigering av fond med 1,8 millioner kroner, aksjer/andeler og kapitalkonto med kroner egenkapitalinnskudd KLP. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene (tjenesteproduksjon) har positivt avvik på 3,1 millioner kroner. Resultatet er litt misvisende fordi det er inntektsført erstatning for vern av Trillemarka- Rollagsfjell med 2,98 millioner kroner i enheten Plan og utvikling. Holder vi dette beløpet utenom vil drift enhetene være positivt med kroner. Avvikene varierer og er nærmere omtalt i årsrapporten. Kommunens driftsregnskap er oppgjort med 4,4 millioner kroner i mindre forbruk. De største avvikene i forhold til budsjett på andre utgifter og inntekter er bl.a. premieavvik og amortisering av premieavvik på pensjon. Lavere inntekter på kraftomsetning enn forutsatt i budsjettet. I tillegg er det økning i skatteinngangen i forhold til anslag i budsjett og dermed lavere rammetilskudd (redusert inntektsutjevning). Til sammen utgjør avviket på andre inntekter og utgifter i alt 1,3 millioner kroner. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Merforbruk fra 2011 på ,89 kroner er inndekt i. Kommunens fondsmidler som ikke er disponert pr er 7,4 millioner kroner. Av dette er 1,3 millioner kroner næringsfond. Side 13