ROLLAG KOMMUNE. Rådmannens årsrapport.

Transkript

1 ROLLAG KOMMUNE Rådmannens årsrapport

2 INNHOLD SIDE Rådmannens innledning 3 Økonomisk analyse og nøkkeltall 6 Det kommunale styringssystem 14 Fellestjenesten 15 Veggli skolen 24 Rollag kommunale barnehage 32 Pleie og omsorg 38 Helse 43 Sosial og barnevern NAV-Numedal 52 Plan og utvikling 59 Numedal folkehøgskole - Idrettsskolen 65 Likestilling i Rollag kommune 74 Helse, miljø og sikkerhet 78 Status på verbalpunkt i budsjettvedtaket 81 Investeringsoversikt 85 Side 2

3 Rådmannens innledning Med dette legges rådmannens årsrapport for 2011 for Rollag kommune fram for politiske organer. Årsrapporten er administrasjonens tilbakemelding til politikerne om året som er gått, og som sammen med regnskapstallene gir en god oversikt over om virksomheten har vært i tråd med vedtatte forutsetninger og prioriteringer. I den grad det er ønskelig er årsrapporten også en god informasjonskilde til publikum og offentligheten for øvrig om den allsidige virksomheten kommunen driver. Økonomi Kommunens driftsregnskap er gjort opp med positivt netto driftsresultat på 5,4 % av kommunens inntekter eller 8,8 millioner kroner. Dette er gledelig og en fortsetter dermed den positive utviklingen fra Netto driftsresultat i 2010 var på 5, 7 millioner kroner eller 3,7 % av kommunens inntekter. I 2008 hadde kommunen var negativt netto driftsresultat på - 2,5 %. Det har i perioden vært og er et uttrykt ønske og mål at kommunen skal tilstrebe et netto driftsresultat på minimum 3 %. Fylkesmannen anbefaler også at netto driftsresultat for kommunene skal være minimum 3 % av sum inntekter for dermed å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Kommunens regnskapsmessig resultat i 2011 er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på 3,5 millioner kroner. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene (tjenesteproduksjon) har positivt avvik på 0,6 millioner kroner. Rådmannen vil berømme enhetene for god budsjettdisiplin gjennom året. Investeringsregnskapet er gjort opp med et lite merforbruk på kroner. Det henvises til kapitlet Økonomisk analyse og nøkkeltall for nærmere beskrivelse av kommunens økonomiske ståsted. Selv om kommunens økonomi har forbedret seg ytterligere 2011, vil rådmannen understreke behovet for fortsatt stort økonomifokus fremover. Kommunenes disponible fondsmidler (reserver) bør forsatt styrkes slik at kommunen står bedre rustet til å møte uforutsette utgifter samt at en opparbeider nødvendig egenkapital til fremtidige investeringer. Aktiviteter, tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling Året 2011 har vært preget av et høyt aktivitetsnivå. Selv med stramme rammevilkår har kommunen klart å opprettholde et stabilt og godt tjenestetilbud til sine innbyggere. Mer detaljerte beskrivelser av kommunens tjenestetilbud gis under omtalen til enhetene i årsmeldingen. Årsmeldingen tar opp i seg noen av detaljene, men kan på langt nær gi et totalbilde av den store aktiviteten som er knyttet til den daglige tjenesteproduksjonen i kommunen. Rådmannen vil takke alle ansatte som bidrar til at kommunen kan yte gode tjenester til beste for sine innbyggere, næringsliv og fritidsbeboere. Av viktige aktiviteter og hendelser i 2011 nevnes her: Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret i mai Den overordnede utfordringen for kommunen er å snu den negative folketallsutviklingen. Kommuneplanen angir hovedstrategier, satsningsområder og tiltaksområder for kommunens arbeid framover. Rådmannen understreker kommuneplanens rolle som kommunens overordnede styringsdokument, og er av den oppfatning at den vedtatte kommuneplanen gir et godt grunnlag for å styre kommunens aktiviteter og ressursbruk. Kommunens øvrige planverk mht målformuleringer og tiltak må forankres i kommuneplanen og det må videreutvikles gode rutiner for oppfølging og rapportering for å styrke administrasjonens gjennomføringsevne og folkevalgtes styring. Side 3

4 Rollag kommune søkte Buskerud fylkeskommune om status som omstillingskommune i 2010 på bakgrunn av sterk nedgang i antall sysselsatte ved Kongsberg Automotive i Rollag og vedvarende nedgang i folketallet. I juni 2011 vedtok fylkeskommunens hovedutvalg for regionalutvikling å tildele Rollag status som omstillingskommune. Omstillingsstatus ble gitt for tre år med mulighet for ytterligere tre år etter evaluering. Hovedutvalget bevilget i 2011 to millioner kroner til omstillingsarbeidet i Rollag fra midler som KRD har stilt til rådighet for formålet. Strategisk utviklingsanalyse ble godkjent av omstillingsstyret i desember 2011, og vil utgjøre et hovedgrunnlag for utarbeidelse av omstillingsplanen og det videre arbeidet. Forprosjekt Idrettsskolen 2018 ble avsluttet og lagt fram for kommunestyret i mai Sluttrapporten inkluderer en handlingsplan for anbefalte gjennomføringstiltak. Med bakgrunn i sluttrapporten er det gjennomført et utvidet forprosjekt vedrørende ny idrettshall ved Idrettsskolen, startet opp et prosjekt for etablering av IAKS (Idrettsskolens Aktivitets- og KompetanseSenter), samt søkt og fått bevilget ekstraordinære vedlikeholdsmidler fra Buskerud fylkeskommune på til sammen 3 millioner kroner fordelt over tre år. I tillegg vedtok kommunestyret i desember måned å etablere Idrettskolen Numedal folkehøgskole og Ressurssenter KF fra 1. januar Kommunen er deltaker i et større interkommunalt samarbeidsprosjekt Velkommen til oss - med fokus på tiltak for styrking av innbyggertallet i egen kommunen. Dette prosjektet er nyttig for egen kommune, både i forhold til måloppnåelse i kommuneplanen og i omstillingsprosjektet. VER-DI prosjektet. Rollag kommune deltar sammen med Sigdal og Nore og Uvdal kommuner samt Buskerud fylkeskommune i et EU-prosjekt som omhandler vern og verdiskapning i og omkring nasjonalparker og verneområder. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med tre svenske og tre danske kommuner samt regioner. Prosjektet avsluttes Forprosjektet for å utvikle eiendommen Viken i Veggli til boligtomter er ferdigstilt og reguleringsplanen ble vedtatt i kommunestyret i En har ikke lykkes med å skape interesse for utbyggingsprosjektet blant private entreprenører, slik at kommunen må ta stilling til videre framdrift, bl.a. om en skal realisere boligområdet i egenregi. Det vil også være naturlig å se dette området i sammenheng med det forestående stedsutviklingsprosjektet i regi av omstillingsprosessen. Deltakelse i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. Kommunehelsesamarbeidet er opprettet som en følge av statens gjennomføring av to store helsereformer, hhv. sykehusreformen og Samhandlingsreformen (oppstart fra ). Samarbeidet er etablert ut fra behovet for et felles regionalt samarbeid mellom de 26 kommunene som faller inn under det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. En beslutning om å inngå et slikt samarbeid, bygger på at en felles satsing og gjør at den enkelte kommune selv slipper å sette av større ressurser for å møte kompleksiteten og kravene i reformene. Det har i 2011 medgått mye tid til deltakelse i ulike prosjekter og arbeidsgrupper samt å forberede oppstart av Samhandlingsreformen i egen kommune. Ny brann- og ambulansestasjon er ferdigstilt i For Rollag kommune er dette en relativ stor investering. Kommunestyret presiserte bl.a. i denne sammenheng betydningen av å beholde ambulansetjenesten i kommunen, da dette representerer en vesentlig helsemessig sikkerhet for innbyggere og hytteturister. Side 4

5 Kommunestyret gjorde i 2010 vedtak om å bosette inntil 15 flyktninger i Kommunen har bosatt 12 flyktninger i Det er i denne forbindelse inngått et samarbeid med Flesberg kommune om felles organisering av tjenesten. Kommunestyret har i 2011 i tillegg vedtatt å bosette ytterligere inntil 8 flyktninger årlig fram til Arbeidet med å revidere kommunens overordnet HMS-håndbok er ferdigstilt, herunder har en gjennomgått planverk, dokumentasjon og rutiner for oppfølging, avvik og rapportering. Videre har det vært arbeidet med oppfølging av medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført ved årsskifte Kommunen er sammen med de øvrige kommunene i Kongsbergregionen i en fellesprosess for anskaffelse av et IKT-basert internkontrollsystem. Det samlede sykefraværet i 2011 var på 6,23 %. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet i kommunesektoren som var på 7,6 %, men litt over kommunens egen målsetting i budsjettet på 6,0 %. Kongsbergregionen. Det regionale og flerkommunale arbeidet er videreført og styrket ytterligere i løpet av året. Kongsbergregionen er en viktig og strategisk samhandlingsarena for både kommunen og næringsliv. De prosjektene som initieres og gjennomføres, bidrar til resultater som kommunen vanskelig kunne ha oppnådd alene. Det henvises i denne forbindelse til egen årsrapport for Kongsbergregionen for nærmere informasjon om aktivitetene i Rollag, mars 2012 Hans Henrik Thune rådmann Side 5

6 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for Avslutningsvis er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for dermed å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele kroner. 2. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Balanse Eiendeler: Kasse, bank, post Kortsiktige fordringer Premieavvik Andre omløpsmidler Sum omløpsmidler Aksjer, obligasjoner, utlån Pensjonsmidler Faste eiendommer Sum anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Premieavvik Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum gjeld Fond * * Annen egenkapital (kapitalkonto + resultat) Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital * Den store økningen i fondsmidler fra 2008 til 2009 skyldes avsetning til bundne driftsfond, bl.a. forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner og overskudd på Idrettsskolen med 1,2 millioner kroner. 2.1 Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsforpliktelsene blir beregnet med mange forutsetninger og vil bare være en pekepinn på faktiske forpliktelser. Pensjonskassene har laget følgende estimat som er grunnlaget for kommunens regnskapsføring av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser Side 6

7 Tabellen viser at kommunens pensjonsforpliktelser pr er 150 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 115 millioner kroner. Det vil si en underdekning på 35 millioner kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er en økning på 20,6 million kroner fra året før. Regnskapsføring av pensjonskassenes estimat påvirker ikke resultatet. Tallene i balanseregnskapet før 2011 og i 2011 kan ikke direkte sammenlignes da det ble endringer i regnskapsføringen fra Endringen består i at gjenstående akkumulert estimatavvik skal balanseføres i sin helhet i 2011(og i de kommende år skal det tas i sin helhet hvert år), mens før 2011 ble akkumulert estimatavvik bare delvis regnskapsført (ikke full amortisering). 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktig gjeld pr er 53,1 millioner kroner. Av dette utgjør etableringslån (lån til videre utlån) 3,6 millioner kroner. I tabellen under har vi sammenliknet Rollag kommunes lånegjeld av løpende inntekter med de to andre kommunene i Numedal. Oversikten viser at Rollag har forholdsvis lav lånegjeld med sine 30 % av løpende inntekter i forhold til de to andre Numedalskommunene. Denne tabellen påvirkes også av at løpende inntekter er blåst opp i kommunens regnskap med prosjektet forvaltning av Trillemarka/Rollagsfjell og Idrettsskolen. Det er gjennomført låneopptak på 8,4 millioner kroner til ny brannstasjon og lokaler til ambulansetjenesten jfr. investeringsbudsjettet for Det er innbetalt 2,8 millioner kroner i fortløpende avdragsutgifter og kroner i ekstraordinære avdrag i Ekstraordinære avdrag gjelder mottatte ekstraordinære avdrag på startlån som er videre innbetalt til Husbanken. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag Ekstraordordinære avdrag Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av løpende inntekter: Rollag 32 % 27 % 29 % 32 % Flesberg 41 % 42 % 40 % 40 % Nore og Uvdal 52 % 56 % 54 % 48 % Buskerud 63 % Landet utenom Oslo 84 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av løpende inntekter de fire siste årene sammenliknet med de andre Numedalskommunene, Buskerud og landet utenom Oslo. 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond Fond pr Netto endring i året (drift og investering) Fond Side 7

8 Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av 2011 fondsmidler på 25,8 millioner kroner. Dette er 7 millioner kroner mer enn ved utgangen av året før. Dette skyldes i stor grad avsetning til disposisjonsfond. Den store økningen i fondsmidler fra 2008 til 2009 skyldes avsetning til bundne driftsfond, bl.a. fra forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner og overskudd på Idrettsskolen med 1,2 millioner kroner. Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne kapitalfond, Bundne kapitalfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at 18,6 av 25,8 millioner kroner allerede er disponert eller bundet til spesielle formål. Til Disposisjonsfond disposisjon Herav: Tidligere disponert Ubundne investeringsfond 610 Herav: Tidligere disponert Bundne investeringsfond 204 Herav: øremerket Bundne driftsfond tidligere disponert/øremerket Sum fond til disposisjon Arbeidskapital Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2008 til I 2011 er arbeidskapitalen styrket med 4,2 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 4,2 millioner kroner mer enn hva den har brukt av midler. Arbeidskapital Endr. i omløpsmidler Endr. i kortsiktig gjeld Endring i arbeidskap Side 8

9 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i 2011 utgjør 13,5 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene. Investeringsregnskapet 2 A Brutto investeringsutgifter Utlån og kjøp av aksjer Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av lån Salg av fast eiendom Tilskudd og refusjoner Mottatt avdrag på utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Bidrag fra driftsregn Bruk av tidl. avsetninger Bruk av likviditetsreserve Sum intern finansiering Sum finansiering Ikke finansiert merforbruk Investeringsregnskapet er oppgjort med merforbruk i 2011 på ,89 kroner. Det vises til detaljert oversikt over investeringsprosjektene i siste delen av dette dokumentet hvor avvikene pr. prosjekt framkommer. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. 4.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Side 9

10 Driftsregnskap - Økonomisk oversikt Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt (verker, bruk og annen eiendom) Andre generelle statstilskudd Andre overføringer Andre overføring med krav om motytelse Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter Sum disponible frie inntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finans: Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på innlån Utlån Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overføring til investeringsregn Netto bruk/avsetning fondsavsetninger Regnskapsmessig resultat Netto driftsresultat i % av sum inntekter -2,5 % 7,1 % 3,7 % 5,4 % Netto driftsresultat i 2011 er positivt med 8,8 millioner kroner og utgjør 5,4 % av kommunens inntekter. Resultatet blåses opp med ca 1 million kroner fordi regnskapet til forvaltningsstyret for Trillemarka/Rollagsfjell ligger i kommunens regnskap. Korrigerer vi resultatet for dette vil netto driftsresultat utgjøre 4,8 % av totale inntekter. Resultatet i oversikten fra 2009 gir et feil bilde av situasjonen siden 8,7 millioner kroner er inntekter som er avsatt til bundne driftsfond og ikke gjelder kommunens ordinære drift. Tar vi hensyn til dette er netto driftsresultat i ,5 millioner kroner og utgjør ca 1,6 % av totale inntekter. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene har et positivt avvik på 0,6 millioner kroner. Dette fordeler seg slik: Etat (T) Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap 2011 Avvik 2011 Rollag kommunale barnehage Plan og utvikling Veggli skole Helse Idrettsskolen Rollag kirkelig fellesråd Pleie og omsorg NAV Numedal sosial og barnevern Fellestjenesten Mindreforbruk i enhetene 614 Totalt sett har tjenesteproduksjonen i enhetene positivt avvik på 0,6 millioner kroner selv om det er merforbruk i enhetene for Plan og utvikling, Helse og Fellestjenesten. Viser for øvrig til enhetenes årsrapport hvor bl.a. avvikene er kommentert. Side 10

11 Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap 2011 Avvik 2011 Mindreforbruk i enhetene 614 Premieavvik/amortisering Kraftomsetning Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Netto finans Momskompensasjon investeringer Overføring investeringsregnskap Reguleringspremie KLP/lønnsoppgjør Overføring mellom Idrettsskolen og komm Andre merinntekter / reduserte utgifter Regnskapsmessig overskudd Det ble budsjettert med utgiftsføring av premieavvik og amortisering av tidligere premieavvik i pensjonskassene KLP og SPK på kroner i 2011, mens det endelige tallene utgjør inntektsføring på kroner. Dette gir et positivt avvik i regnskapet på 1,3 millioner kroner. Inntektsføringen er kun en regnskapsteknisk føring og beløpet skal utgiftsføres i like store deler pr år de neste 15 årene. Inntektsføringen påvirker årets regnskapsmessige resultat. Inntekter fra konsesjonskraft, skatt, eiendomsskatt og rammetilskudd har alle et positivt avvik i forhold til forutsatt i budsjettet. Netto finans har et positivt avvik på 0,5 millioner kroner. Det er i budsjettet anslått høyere rentesats på innlån enn hva det faktisk ble i året. Momskompensasjon fra investeringsregnskapet har et positivt avvik på 0,5 millioner kroner. Regnskapsresultatet for 2011 bokføres med mindreforbruk på 3,5 millioner kroner. Sum lønnsutgifter i % av kommunens driftsutgifter. Endring /2011 Sum lønn Sosiale utgifter Totale lønnsutgifter Ref. sykelønn og fødselspenger Netto lønnsutgifter Lønn i % av sum utg. 59 % 60 % 60 % 58 % Sykepenger i % av sum lønn 3,3 % 4,3 % 3,8 % 3,4 % Tabellen viser totale lønnsutgifter fra 2008 til Fra 2010 til 2011 er det økning på 2,4 millioner kroner (3,74%) på lønn ekskl. sosiale utgifter som tilsvarer lønnsøkning i Reduksjon i sosiale utgifter skyldes inntektsføring av premieavvik. Kommunens andel av lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter er 58 % som er en reduksjon på 2 prosentpoeng fra Det vil si at en større andel av kommunens utgifter er andre utgifter enn lønn. Noe av forklaringen er bl.a. at flere oppgaver blir løst ved interkommunalt samarbeid og at utgiften dermed dekkes ved overføringer til andre i stedet for dirkete lønnsutgifter i eget regnskap. Side 11

12 Mottatt refusjon fra folketrygden på 3,1 millioner kroner i 2011fordeler seg med 2,8 millioner kroner pga sykdom og 0,3 millioner kroner i fødselspermisjonspenger. 5. Nøkkeltall 5.1 Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av statlige overføringer Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt Driftsutgifter Skattedekningsgrad 26,2% 25,9% 26,3% 24,5% Skattedekningsgraden for 2011 er 24,5 %. Dette er reduksjon fra 2010 i tråd med statens opplegg for finansiering av kommunesektoren fra 2011 som tilsier mer gjennom rammetilskudd og mindre via skatteinntekter. Det vil si at kommunens utgifter i mindre grad dekkes av skatteinntekter i 2011 enn i Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene (eks. rente) som kan benyttes til finansiering av fremtidige investeringer og avsetninger Driftsinntekter Netto driftsresultat Netto resultatgrad -2,5 % 7,1 % 3,7 % 5,4 % Netto resultatgrad (netto driftsresultat) er i ,4 % av sum inntekter eller 8,8 millioner kroner. Dersom vi korrigerer driftsresultatet for inntekter og avsetninger i regnskapet til forvaltning av Trillemarka/Rollagsfjell er netto driftsresultat 4,8 %. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Resultatet for 2009 var på 7,1 %, men dersom vi korrigerer for inntektene som er avsatt til bundne driftsfond (Forvaltning av Trillemarka/Rollagsfjell og Idrettsskolen) som ikke gjelder kommunens ordinære oppgaver er netto driftsresultat ,6 %. 5.3 Rente og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som blir brukt til å dekke renter og avdrag Netto renter og avdrag Brutto driftsresultat * Rente- og avdragsbelastning 24 % 33 % 26 % * Korrigert for avskrivinger Som vi ser av tabellen er brutto driftsresultat 11,9 millioner kroner, mens netto rente og avdragsutgifter er 3 millioner kroner i Rente- og avdragsbelastningen utgjør 26 % av brutto driftsresultat. Side 12

13 5.4 Likviditetsgrad Likviditetsgrad Kasse/bank Kortsiktig gjeld inkl premieavvik Likviditetsgrad 0,9 1,3 1,5 1,5 Tabellen viser likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld som er 1,5. Dette forholdstallet bør være minst 1. Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld inkl premieavvik Likviditetsgrad 1,5 1,9 2,1 2,2 Tabellen viser omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld som er 2,2. Dette forholdstallet bør være over 2. De anbefalte likviditetsgradene er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. 6. Oppsummering Regnskapet blir gjort opp med positivt netto driftsresultat på 5,4 % av kommunens inntekter eller 8,8 millioner kroner. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Rollag kommune er vertskap for forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell. Totale utgifter i 2011 påvirker kommunens inntektsside med ca 2 millioner kroner og avsetning til fond med 1 million kroner. Korrigerer vi netto driftsresultat for dette får vi 4,8 % i netto driftsresultat av sum inntekter. Idrettsskolens regnskap (enhet i kommunens regnskap) ble avsluttet i balanse. I budsjettet var det lagt opp til bruk av tidligere avsatte midler med kroner, mens resultatet viser bruk av tidligere avsetninger med kroner. Altså mindreforbruk på 1,4 millioner kroner i forhold til budsjett. Driftsregnskapet samlet sett for enhetene (tjenesteproduksjon) har positivt avvik på 0,6 millioner kroner. Avviket utgjør 0,4 % av total utgiftsramme. Enhetene helse og fellestjenesten har merforbruk, plan og utvikling er ca i balanse mens de andre enhetene har mindreforbruk. Kommunens driftsregnskap er oppgjort med 3,5 millioner kroner i mindreforbruk. De største avvikene i tillegg til enhetene er inntektsført premieavvik, reduserte renteutgifter, momskompensasjon investeringer og en liten økning på skatteinngangen i forhold til anslag i budsjettet. Investeringsregnskapet er gjort opp med ,89 kroner i merforbruk. Kommunens fondsmidler som ikke er disponert pr er 7,2 millioner kroner. Av dette er 1,7 millioner kroner næringsfond. Det er foretatt låneopptak på 8,4 millioner kroner til investeringsformål og nedbetalt 2,9 millioner kroner i avdrag. Side 13

14 Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 17 Formannskapet 5 Næring, miljø og ressurs 7 Folk 7 Alle kommunestyrets 17 medlemmer sitter også i andre utvalg. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Veggli skole Plan og utvikling NAV Numedal Sosial og barnevern Pleie og omsorg Rollag kommunale barnehage Helse Idrettsskolen Administrativt har Rollag kommune enhetsmodellen der myndighet er delegert fra rådmannen til enhetsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen hver enhet. Side 14

15 Fellestjenesten Hovedtyngden av tjenestene til enheten Fellestjenesten er merkantilt og administrativt arbeid ovenfor publikum, politikere og egen organisasjon. Tjenestens hovedområder: Ordfører og politisk virksomhet (saksbehandling og gjennomføring av vedtak) Sentralarkiv, Post og sak Servicetorg IKT Skole/barnehage fellestjenester Personal Kultur Kulturskole Ungdomsklubb Bibliotek Bevillingssaker m.m. Div. saksområder etter særlover Kantine Informasjon Videreformidling av Husbanklån Flyktningmottak Målgruppe for tjenestene Råd og utvalgt i kommunen. Innbyggere og intern organisasjon Publikum og intern organisasjon Hovedsak intern organisasjon pluss informasjon og elektroniske tjenester for publikum Intern organisasjon Intern organisasjon og eksterne stillings søkere Kommunens innbyggere Elever i grunnskolen fra og med 3. klasse til og med elever i videregående skole Ungdom i alderen år Kommunens innbyggere Næringsdrivende og andre Kommunens innbyggere Kommunale arbeidstakere, politikere og besøkende Kommunens innbyggere og hytteeiere Kommunens innbyggere Kommunens innbyggere Målgrupper for fellestjenesten er delt i fire hovedgrupper: 1. Kommunens innbyggere, enheten har ansvar for sentralbord, servicetorg og postmottak og er derfor oftest første møte med kommunen. Kommunens kulturengasjement kommer hele kommunens befolkning til gode. 2. Folkevalgte og politiske partier, enheten har ansvar for utsendelse av sakslister, politisk sekretariat og etterarbeid rundt de fleste politiske møtene i kommunen. 3. Egen organisasjon, enheten fører inn all post som kommer til kommunen og har ansvar for sentralarkivet. I tillegg har enheten overordnet personalansvar og har bl.a. ansvar for gjennomføring av alle ansettelser. Kommunens samlede utgifter til drift og investeringer til IKT er samlet i fellestjenesten, utenom IKT til skolene. Videreutvikling av e-tjenester er også en sentral oppgave for enheten. 4. Sentrale styringsmakter m.m., mye av kommunens kontakt med fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige enheter skjer gjennom fellestjenesten. Økonomi: Revidert budsjett Regnskap Avvik Fellestjenesten Side 15

16 Fellestjenesten viser et overforbruk på kr ,-. Mesteparten av dette overforbruket kan knyttes til IKT utgifter. Kommunens samlede utgifter til IKT føres hos fellestjenesten bortsett fra skolen som har egen post til utstyr og en 100 % stilling til drift. Overforbruket skyldes i hovedsak økt bruk av ekstern konsulent for å holde system og brukere oppe. Antall brukere og systemer øker hele tiden og kompleksiteten gjør at vi er avhengig av hjelp utenfra. Vi har avtale om kjøp av konsulenttjenester med ITUM. Stadig flere IKT brukere og programmer øker også de faste driftsutgiftene. Ved budsjetteringen har en ikke lykkes med å ta høyde for alle de faste utgiftene. I 2011 hadde fellestjenesten en reduksjon av rammen sin på kr , denne reduksjonen har vi ikke klart å ta fullt ut i Vi har redusert med 25 % stilling fra , dette har gitt en innsparing på kr i 2011 og vil gi en innsparing på kr ,- i I tillegg har vi forsøk å redusere andre driftsposter. Det er ikke enkelt, for flere av våre utgifter er bestemt av avtaler vi ikke styrer og det kan derfor være vanskelig å spare inn utgifter på kort sikt. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 06, landsgjennomsnitt, m.v. Nore og Uvdal Gruppe 06 Buskerud Landet Rollag Flesberg Brutto driftsutgifter, adm., styring og fellesutgifter i % av brutto driftsutgifter ,1 11,4 13,8 12,3 7,0 6, ,1 11,8 13,1 10,3 6,7 6, , ,9 7,7 6,7 Netto driftsutgifter, adm., styring, fellesutgifter i % av netto driftsutgifter ,4 16,0 18,9 17, ,4 18,1 14,2 8,5 8, ,5 15,8 17,7 15,2 10,1 9,3 Lønn adm. styring, fellesutgifter i % av totale lønnsutgifter ,3 8,2 12,8 13,6 6, ,3 8,2 12,6 10, , ,2 9,3 13,3 10,6 7,3 7,2 Utviklingstrekk personell: Fellestjenesten har til sammen 8,35 årsverk fordelt på 11 arbeidstakere. 5 av arbeidstakerne har 100 % stilling og av dette selges en 40 % IKT stilling til Flesberg kommune. Det er 3 menn og 8 kvinner ansatt. Fra ble en sekretærstilling redusert fra 75 % stilling til 50 %, dette for å imøtekomme innsparinger på kr enheten var pålagt. Bibliotekarstillingen ble økt til 80 % stilling i 2011, økningen er dekket opp med en ny ansettelse i en liten deltidsstilling. Kompetanseheving. Utover korte kurs og konferanser innfor fagområdene i 2011, er en ansatt i gang med opplæring i ny Folkehelselov Studiet vil bli sluttført i I april 2011 ble det arrangert felles internopplæring i forvaltningsloven for ledere og saksbehandlere i kommunen. Side 16

17 Arbeidsprogram 2011: Opplæring av politikere Høst 2011 Det er kjørt en opplæringsdag for de nyvalgte Kompetanseutvikling, internt i enheten og i hele kommunen. Hele året politikerne. Flere dager er planlagt til neste år. Det har vært gjennomført opplæring av enhetsledere og saksbehandlere i offentlighetslova og forvaltningsloven Oppstart lederutvikling Høst 2011 Det er ikke satt i gang et eget lederutviklingsprogram, men opplæring i aktuelt lovverk er en del av lederopplæringen. Det arbeides videre med tiltak innenfor lederutvikling. Videreutvikling av elektroniske tjenester, døgnåpen forvaltning og etablering av intranett for kommuneorganisasjonen Kongsbergregionen, oppfølging/gjennomføring av felles prosjekter Etablering av elektronisk arkiv sammen med Numedalskommunene Sluttføre datasikkerhetsstrategi og oppstart av arbeid med Informasjonssikkerhet Hele året Nytt intranett for kommunen er nå på plass, dette er et interkommunalt prosjekt sammen med fire andre kommuner i Kongsbergregionen. Det arbeides med å fylle intranettet med innhold. Kommunen har etablert egen kommuneside på Facebook. Hele året Det er innført felles telefoniløsning for hele Kongsbergregionen. Det arbeides med flere felles saksbehandlingssystemer for Kongsbergregionen, ikt - sikkerhetssystem for egenkontroll er eksempel på fellesprosjekter. Det arbeides også med utredning av felles IKT-driftenhet. 2011/2012 Arbeidet er startet opp og det gjennomføres nå et forprosjekt. Resultatet av dette kommer til politisk behandling i høst. I tillegg til Numedalskommunene deltar IKA-Kongsberg i prosjektet. Prosjektet videreføres i Arbeidet er startet og vil bli gjennomført i et felles prosjekt i Kongsbergregionen. Det tas sikte på å få gjennomført dette første halvår HMS revidering av eget system Hele året Ny HMS-håndbok ble vedtatt i oktober Utgi Under Varden felles sommernummer for Numedal Tre nr. i 2010 To nr. er produsert og et felles sommernummer for Numedal er gitt ut. Kommunevalg Hele året Valget er gjennomført og valget godkjent uten merknader. Revidering av personalpolitiske retningslinjer Første halvår Nye retningslinjer for Økonomisk mislighold er utarbeidet. Mottak av flyktninger Hele året Vi har bosatt til sammen 12 personer i 2012, 6 voksne og 6 barn. Vi har organisert flyktningtjenesten sammen med Flesberg kommune, ny flyktningmedarbeider er ansatt. Målindikatorer: Mål Økonomi: % avvik regnskap/budsjett 1,43 1,01 0-2,56 % Medarbeidere: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse pr ansatt 0,8 0,8 0,8 0,76 Sykefravær 4,94 5,59 2,0 0,84 Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 100 % 100 % 100% Elektroniske tjenester (selvbetjening): Søknad på stillinger 85 % 90 % 95 % 95 % Søknad på aktivitetstilskudd/kulturmidler 100 % 100 % 100 % Interne meldingsblanketter 100 % 95 % Samfunn : Brukerundersøkelser Side 17

18 Sykefraværet viser en nedgang fra 2010 og er for 2011 på 0.84 %. Dette er meget gledelig. De elektroniske skjemaene vi har lagt ut på Internett blir brukt mer og mer. Når det gjelder søknad på stilling er ca 95 % av søknadene kommunen mottar nå elektroniske. Det er helst interne søkere som ikke benytter skjema, dette bør vi ha fokus på framover slik at flest mulig benytter elektroniske søknadsskjemaer. Vi har ikke planlagt å gjennomføre noen brukerundersøkelse i IKT Aktiviteten i Kongsbergregionen har også i 2011 bestått av deltakelse både i SuksIT og driftsprosjektet innenfor IKT. Vi har deltatt i prosjekt for etablering av felles driftsenhet og etablering av den såkalte Kongsbergregionskya. Arbeidet med felles AD i Numedal ble derfor utsatt i påvente av ny AD for hele Kongsbergregionen, og plan for innføring er ferdigbehandlet, innføring skjer i Driftsetting av felles Trio og telefoniløsning er gjennomført. Nore og Uvdal hadde fellesrepresentanten fra numedalskommunene, men vi vil i nettverksgruppa forsøke å ha en egen representant i det videre samarbeidet. Det er også etablert en gruppe i Numedal som har startet jobben med overgang til fullelektronisk arkiv, her skjer det også ting i Kongsbergregionen som vi må se i sammenheng. Interkommunale prosjekter Ansette i fellestjenesten har bl.a. deltatt i følgende interkommunale prosjekter: Kongsbergregionen: SuksIT (IKT Strategi og Utvikling) IKT drift Digit-prosjektet samarbeid om nytt intranett i 5 av Kongsbergregionskommunene Felles Trio og telefoni Informasjonssikkerhet Meldingsløftet (elektronisk meldingsutveksling innenfor helse, pleie og omsorg) Utgifter til Kongebergregionen 2011: Drift av kontor/sekretariat: kr ,- og utgifter til deltakelse i diverse prosjekter kr ,-. I tillegg er nå tidligere prosjekter gått over i drift i egen organisasjon og dermed tatt inn som driftsutgifter i IKT regnskapet. Rollag folkebibliotek Avdelinger Rollag folkebibliotek har to avdelinger: Hovedbiblioteket i Veggli og Rollag avdeling. Ansatte Den samlede stillingsressursen i biblioteket er på ca 83 %, som består av en fagutdannet biblioteksjef i 70% stilling, samt en assistent på 13%. Assistenten tar seg av åpningstiden i Rollag avdeling på torsdager, samt to timer til kontorarbeid. Åpningstider Samlet åpningstid per uke: 18 timer Hovedbiblioteket: 12 timer (tirsdag 16-19, torsdag 09-15, fredag 16-19) Rollag avdeling: 6 timer (onsdag 11-14, torsdag 16-19) Side 18

19 Hovedbiblioteket har også 1 times formiddagsåpent for pensjonister hver fredag. Skoleklasser og barnehager kan avtale besøk med biblioteket utenom åpningstidene. Åpningstiden på torsdager i Veggli, ble utvidet med 3 timer fra april 2011, og er nå fra kl Dette var hovedsakelig for å få biblioteket mer tilrettelagt for skole og barnehage. Så langt har både skole og barnehage benyttet seg av de nye åpningstidene, men det ser ut til at skolen foretrekker å komme utenom åpningstid, da stort sett kl. 09 enten på fredager eller tirsdager. Ofte kombineres det med høytlesning som bibliotekaren har for elevene. Drift Rollag folkebibliotek låner ut bøker (skjønn- og faglitteratur), dvd, lydbøker, språkkurs, tidsskrifter, tegneserier og bildebøker. I tillegg fjernlåner vi materiale vi ikke har i egen samling. Hver avdeling har 1 pc med internett-tilgang til publikumsbruk. Alle bibliotektjenestene er gratis. Statistikk Det har vært en stor oppgang på utlån av bøker for barn og unge i år, med en økning på nesten 800 bøker. Det ser ut til at et bedret samarbeid med skole og barnehage, samt stor fokus på å øke utvalg av bøker, spesielt lettleste, har gitt gode resultater. Nå er det viktig å fortsette å opprettholde et godt tilbud, for å få barn og unge til å fortsette å bruke biblioteket. Å jevnlig ha noe nytt å tilby er utrolig viktig for at interessen for biblioteket opprettholdes. Utlån for voksenlitteratur var på 3476 bøker, og har økt med over 600 bøker siden i fjor, noe som er veldig positivt. Film- og lydboksutlånet har holdt seg stabilt. Pga stort fokus på barneog ungdomsbøker, måtte det minkes ned på andre innkjøpsområder, noe som fort vises i statistikken ved at det enten holde seg stabilt, eller går ned i utlån. Lydbokstilbudet må fortsatt styrkes, og etterspørselen etter lydbøker er stor både blant barn og voksne Antall besøkende har i Veggli hovedbibliotek gått opp fra 1718 i 2010 til 2002 i 2011, noe som er en god økning. Antakeligvis både på grunn av et godt samarbeid med skole og barnehage, samt utvidet åpningstid. I Rollag avdeling har besøket derimot sunket fra 1211 til 1006, så den totale økningen blir ikke spesielt merkbar. Det er tydelig at det bør fokuseres på å styrke Rollag avdeling for å få flere også hit Utlån Besøk Arrangement på biblioteket I 2011 satte vi i gang med å ha litt aktivitet på biblioteket som en fast del av bibliotektilbudet fremover. Tanken var å ha en forestilling, samt et forfatterbesøk som en årlig begivenhet. Vi startet med å ha en teaterforestilling i mars Askeladden Friteater fremførte "Veslefrikk med Fela" for 1. og 2. klasse, samt barnehagene, på Veggli hovedbibliotek. Det var en svært vellykket arrangement, og både skole og barnehager ønsket mer av dette. Boka kommer Vi startet opp med et nytt tilbud til de som ikke klarer å komme seg til biblioteket. Tilbudet innebærer at lånere kan ringe biblioteket i åpningstiden og bestille bøker, som da blir levert til låner enten via Frivillighetssentralen eller bibliotekaren selv. I 2011 var utlånet via denne tjenesten på 136 bøker, og vi håper på at bruken av tjenesten vil øke utover Side 19

20 Mål for 2012 Fortsatt økning i utlån og besøk, spesielt med fokus på barn og ungdom. Fortsette å utvikle biblioteket som møtested og formidler av litteratur og kulturopplevelser gjennom økt aktivitetsnivå med for eksempel forestillinger og forfatterbesøk. Vedlikeholde samarbeid med barnehagene og skolen, og øke deres bruk av biblioteket gjennom utlånt, besøk, samt omvisning, bokkasser, høytlesning og utstillinger. Se mer på hva som kan gjøres for å bedre besøk og utlån ved Rollag avdeling. Rollag Ungdomsklubb Klubben har hatt ca. 40 medlemmer i Medlemstallet har vært stabilt de siste årene. Klubben er åpen hver fredag, med unntak av noen uker på sommeren for å få avvikla ferie. Det er to personer som jobber annenhver fredag og har med en assistent i tillegg, slik at det alltid er 2 på jobb. Klubbkveldene går som vanlig med pizza, musikk og sosialt samvær. Ungdommens kulturmønstring Ungdommens kulturmønstring er et kulturtiltak der ungdom mellom 10 og 20 år kan få vise hva de kan innen dans, sang, teater, litteratur, video, tegning, maling m.m.. UKM er ingen konkurranse, juryens utvelgelse skjer på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikumskontakt og kvalitet. For å komme videre til fylkesmønstring må deltakeren være mellom 13 og 20 år. Lokalmønstringen som er et samarbeid mellom kommunene Rollag, Flesberg og Nore og Uvdal, ble arrangert lørdag 12. februar i Numedalshallen på Norefjord. Mønstringen ble åpnet av ordfører i Flesberg Thomas Fosen og konferansierer for kvelden var Anja Lislien og Gine Frydenberg. Ved påmeldingsfristens utløp hadde vi rekordmange påmeldte, til sammen 27 sceneinnslag, 1 video og 38 utstillingsgjenstander av disse hadde Rollag 5 sceneinnslag og 22 utstillingsgjenstander tegninger og fotografier. Fra Rollag deltok 21 ungdommer. Disse ble sendt videre til fylkesmønstringen i Drammen: Marte Ødegård Bråten med sangen Bubbly, Maria Antonia Gladheim med sangen Kindly Unspoken, Streetgirlz med hiphop-dans, Hanne Bekkjorden med fotografiene Noe mer enn det du ser, Oda Aasberg Hellumbråten med maleriet En helt ordinær sjiraff Eirin Bogstrand Mogen med fotografiene Femhundretusen celler og Mutant Attatchment, Lucie E. Murphy med tegningene Atonement og Bittersweet og Odin Tveiten med Røysa. Fylkesmønstringen ble arrangert på Union Scene i Drammen lørdag 9. og søndag 10. april. Ungdommer og ledere hadde to fantastiske dager, moro også å se og høre de andre ungdommene i fylket. Gleden var stor søndag ettermiddag Lucie E. Murphy ble tatt ut til UKM-festivalen i Trondheim med tegningen Atonement. Senere fikk også Eirin Bogstrand Mogen beskjed om at hun som første reserve fikk reise til Trondheim med fotografiet Mutant Attatchment. Side 20

21 Kommunens utgifter til UKM er ca. kr ,-. I tillegg kommer lønn til UKM-kontakten i forbindelse med lokal- og fylkesmønstring. Kulturskolen Kommunen kjøper tjenester av Nore og Uvdal kulturskole. For skoleåret 2011/12 har det blitt kjøpt 20 % stilling til dirigent i musikk-korpset. Det er 17 enkeltplasser fordelt på gitar, keybord/piano, trompet/kornett, slagverk. I tillegg er det en deltager på rockeverksted som blir gitt som et gruppetilbud. Tilbudet utgjør til sammen 54 % lærerstilling. Totalt kostnad er på kr ,-. Målsettingen er å strekke seg mot å kunne gi et bredt tilbud til grunnskolens elever. Den nasjonale målsettingen er at minst 30 % av alle grunnskoleelever skal få anledning til å bruke kulturskolen som sin kreative arena. Det er gjort vedtak på å øke enkeltplassene fra 17 til 22 plasser fra skoleåret Rollag bygdetun Sesongen på bygdetunet starter rundt St.hans og tunet har åpent med omvisning hver dag frem til siste helg i juli. Hver lørdag er det i tillegg aktivitetsdag med ulike lag og foreninger som legger opp dagen med aktiviteter, utstillinger, matsalg m.m. Rollag kommune ansetter hver sommer 1-2 guider som har ansvar for omvisning, enkelt vedlikehold på tunet og kiosksalg. Denne sommeren var det omtrent 1000 besøkende i løpet av sesongen, inkludert besøk av lokale barnehager og skolen. Venneforeningen Bygdetunets venner står for det meste av organiseringen når det gjelder sesongaktiviteter, Middelalderuka er også representert her med noen aktiviteter mens uka pågår. Det satses på en videre utvikling av Rollag bygdetun de nærmeste årene, blant annet med planlagt nytt servicebygg og mer samarbeid med Rollag stavkirke. Middelalderuka 2011 i Numedal Arrangørene ved Flesberg, Rollag og Nore- og Uvdal kommune, i samarbeid med Lågdalsmuseet og Fortidsminneforeningen, avd. Buskerud, er fornøyd med årets oppslutning og takker alle involverte for god innsats. En spesiell takk går til samarbeidspartner Modus senter for middelaldermusikk i Oslo og Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen, for festivalstøtte. I lys av de tragiske hendelsene den 22.7, samt usikre værforhold, var det ingen forventning om å slå fjorårets besøksrekord på 7382 personer. Med et besøkstall på ca 4000 er arrangørene fornøyd, selv om det gjerne kunne vært flere besøkende på enkeltarrangementer. Spesielt på konsertene med store internasjonale navn. Middelalderuka bød på opprinnelig 54 arrangementer fra Langedrag i nord til Labro i sør. 4 programposter ble ikke gjennomført: Kløvtur, guidet tur i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, guidet fisketur i Rollag og Veven - spelet om Nume Vardebygger. Festivalkunstner Gunvor Nervold Antonsens festivalutstilling Utsikt fra hemmelig sted med maleri og tekstile montasjer var også en spennende og interessant opplevelse som mange fikk med seg. (Utstillingssteder: Dåsettunet i Flesberg, Stasjonsfruene i Rollag og i Oddmundhuset i Nore) Side 21

22 Mottak av flyktninger I 2010 ble det fattet vedtak om at Rollag kommune kunne ta imot inntil 15 flyktninger i I løpet av året har vi tatt i mot 12 stykker 6 voksne og 6 barn. I august inngikk vi en samarbeidsavtale med Flesberg kommune, og har vi organisert flyktningtjenesten sammen med Flesberg kommune. Det ble ansatt en ny flyktningmedarbeider, i samarbeidet dekker Rollag kommune utgiftene til en 100 % stilling. Voksenopplæring for fremmedspråklige I første halvdel av året 2011 stod Rollag kommune for undervisning av voksenopplæring for fremmedspråklige. Tilbudet ble gitt to dager i uka, 4 timer à 60 min pr. uke. Det var i gjennomsnitt fire deltagere på undervisningen, en deltager med rett og plikt til undervisning og 3 deltagere med plikt. Undervisningen ble gjennomført med egen lærer. Dette tilbudet opphørte ved skoleslutt i juni, da det ble inngått et samarbeid med Nore og Uvdal kommune om kjøp av tjenesten. Bruk av tilbudet fra Nore og Uvdal kommune er med på å skape et større elevmiljø og et bredere tilbud omfattet av nivåfordeling og mer tilpasset opplæring. Rollag kommune mottok sine første flyktninger i mai. Kommunen er pliktet til å legge til rette for et introduksjonsprogram for flyktninger. Det ble inngått en avtale mellom Rollag kommunen, Nore og Uvdal kommune og Numedal videregående skole om tilbud av et introduksjonsprogram. Avtalen om introduksjonsprogrammet omfattet opplæring i norsk og samfunnsfag innen kvalifiseringsprogrammets ramme samt grunnskoleopplæring. Tre flyktninger startet opp med introduksjonsprogrammet i juni. I løpet av høsten 2011 har tre flyktninger tilflyttet kommunen. To av deltagerne følger introduksjonsprogrammet ved Kongsberg norsksenter. Tilbudet ved Numedal Videregående har en høy kostnad og må revurderes for neste år. Det må ses på et felles tilbud for deltakere på introduksjonsprogrammet og familie- og arbeidsinnvandrere. Skatteoppkreverfunksjonen Rollag inngår i samarbeidet om felles skatteoppkreverkontor sammen med Kongsberg kommune og de øvrige Numedalskommunene. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Rollag kommune har overført kroner til dekning av tjenesten i 2011, samtidig som overskudd fra tidligere år er tilbakeført med kroner. Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, FØNK Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet var en prøveordning fra , vedtatt av kommunestyrene i juni Det ble i 2010 gjennomført evaluering av felles økonomifunksjon (FØNK). Evalueringsrapporten ble behandlet i kommunestyrene og samarbeidet ble vedtatt som en fast ordning. Samlet sett er det liten tvil om at ordningen har vært vellykket og at målet for samarbeidet er oppnådd. I tillegg kan det konstateres at gevinstplanens mål for omfang og ressursbruk er nådd. Side 22

23 Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Det er gjennomført 2 styremøter i Økonomisjefen er sekretær, har møteplikt og talerett. Økonomi: Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene Tekst Utgifter Inntekter I % Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Overføring fra andre % Regnskapet er avsluttet med mindreforbruk på kroner. Beløpet er avsatt til bundne driftsfond. Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunene bruker. Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp på pr kommune, resten etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. Personal: 9 ansatte fordelt på 8,5 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, to ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Det gjøres fortløpende vurdering av bemanningssituasjonen, intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Fordeler vi stillingshjemlene ut fra andel betalte utgifter fra hver kommune får vi denne fordelingen: Nore og Uvdal Rollag Flesberg Annet Sum Stillingshjemler i Fønk ,66 1,96 2,72 0,17 8,50 Det vil altså si at Nore og Uvdal kommune bruker 3,96 stillingshjemler til å løse oppgavene i Nore og Uvdal, Rollag bruker 1,96 stillingshjemler og Flesberg bruker 2,72 stillingshjemler. Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: Regnskap 8 Antall firma: 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse Lønn inkl sykefravær 7 3 kommune, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling Innfordring / fakturering 4 3 kommuner, Rollag boligstiftelse Regnskap for overformynderi 3 3 kommuner Budsjett/økonomiplan 3 3 kommuner Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) 3 3 kommuner Side 23

24 Veggli skolen Årsmelding/tilstandsrapport for skolen i Rollag Trivsel mestring læring - i et inkluderende miljø. Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten skal som et minimum omhandle læringsresultater og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jfr. opplæringsloven andre ledd. Vi velger å slå sammen rådmannens årsmelding og tilstandsrapporten fordi mange av de samme områdene skal omhandles i begge rapportene. Tjenesteproduksjon Skolen gir grunnskoleopplæring etter Opplæringsloven og ellers etter gjeldende lover og regelverk. Skolene har ansvaret for følgende tjenester: Tjeneste Målgruppe Antall barn pr Antall barn pr Obligatorisk grunnskole Barn 6 16 år + foresatte Frivillig skolefritidsordning Barn 6 10 år + foresatte Leksehjelp Barn 6-10 år + foresatte Utviklingstrekk Elevtallsutvikling: Pr Elever Rollag skole Pr Elever Veggli skole Til sammen Side 24

25 Elevtall fordelt på trinn: Skoleår 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn 2010/ A: B: / A: 14 7B: Elevtallet går ned, og prognosene framover viser en forholdsvis dramatisk nedgang (jfr. verbaldel økonomiplan). Årsverk*: Pr Pr Pr Årsverk Rollag skole 8,92 Årsverk Veggli skole 25,58 Årsverk skolene 34,50 28,19 27,20 *I tillegg har skolen en IKT-veilederressurs på 100 % stilling. Årsverk fordelt på ulike ansvar/tjenester: Pr Pr Årsverk ordinær undervisning - lærer 15,73 15,64 Årsverk ordinær undervisning - assistent 1,43 1,05 Årsverk spesialundervisning - lærer 4,25 3,96 Årsverk spesialundervisning -assistent 2,84 2,81 Årsverk SFO 1,61 1,34 Årsverk leksehjelp 0,05 0,10 Årsverk ledelse 1,80 1,80 Årsverk merkantil ressurs 0,48 0,50 Totalt 28,19 27,20 Tabellen viser tydelig at en forholdsvis høy andel av lønnsbudsjettet går til spesialundervisning. Utvalgte kostratall Grunnskolen Rollag 2009 Rollag 2010 Rollag 2011 Gruppe Nore og Uvdal 2011 Flesberg 2011 Korrigerte brutto driftsutg. grunnskole pr. elev (minus skolelokaler og skoleskyss) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 7,5 8,7 10,7 8,4 8,8 11,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 10,8 11,7 9,5 8,3 9,0 12,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 12,4 12,8 15,3 9,4 12,5 12,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%) 10,2 8,4 9,1 12,4 11,6 12,2 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 23,4 20,8 19,5 19,7 15,4 22,4 Andel elever med direkte overgang til videregående skole ,1 96,8 Side 25

26 Det har vært en nedgang i utgifter pr. elev de siste tre årene. Utgiftene ligger ca kr lavere pr elev enn måltallet for sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 6), noe lavere (kr 3000) enn Nore/Uvdal og betydelig høyere (kr ) enn Flesberg. Skolen har noe lavere voksendekning på barnetrinnet enn sammenlignbare kommuner, men med bedre dekning enn Flesberg kommune. Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen på ungdomstrinnet ligger høyere enn måltallene for gruppe 6-kommuner og resten av Numedal. Andel elever som får spesialundervisning viser en liten nedgang de siste årene, det samme gjør andel timer til spesialundervisning av antall lærertimer totalt. Andel elever som får spesialundervisning ligger under måltallet for sammenlignbare kommuner og de to andre numedalskommunene. Alle avgangselevene fra Veggli skole gikk direkte over i videregående skole. Økonomi Budsjett Regnskap Avvik Skolen Kommentar: Regnskapet for 2011 viser et positivt driftsresultat (mindreforbruk) på kr ,-. Dette skyldes i hovedsak at skolen fikk en uforutsett inntekt på kr ,- knyttet til ressurskrevende brukere og refusjon fra NAV. Langtidssykemeldte lærere hadde høyere lønn enn vikarene vi brukte i deres sted. Sykefravær: Skolen har et totalt sykefravær på 5,24 % i Korttids-sykefraværet utgjør 1,94 %, langtids-sykefraværet 3,29 %. Dette er et akseptabelt sykefravær. Slik vi tolker det, er ikke årsakene til langtidssykemeldingene jobbrelaterte. Arbeidsprogram/utfordringer i 2011: Område Mål Vurdering Pedagogisk utviklingsarbeid Bruke fellestid på vårt satsningsområde i Numedal: Vurdering for læring. Utvikle skolens pedagogiske plattform/visjon Det ble i 2011 jobbet kontinuerlig med satsningsområdet, både lokalt og interkommunalt, og på alle nivåer: I klasserommet, lærergruppa og skoleledergruppa. Skolens og lærernes kompetanse innen vurdering har fått et løft. Læringsplattformen Fronter brukes i stor grad i vurderingsarbeidet. Foresatte har tilgang til elevens portefølje. Ny visjon er utarbeidet: Trivsel-mestringlæring; i et inkluderende miljø. Vi har også utarbeidet et visjonsdokument og utviklet en logo. Side 26

27 Planarbeid Interkommunalt samarbeid Skolens hjemmeside Skoleledelsen må bruke tid på å utvikle og systematisere planverket, bl.a.: Kvalitetsutvikling Kompetanseutvikling Internkontroll - kvalitetssikring Helse, miljø og sikkerhet Samarbeidet mellom kommunene i Numedal om kompetanseheving av lærere og ledere fortsetter. I 2011 har de tre kommunene felles satsning på Vurdering for læring. Arbeidet for å konstituere og videreutvikle en felles skoleledelse i Rollag og Flesberg fortsetter. Deltakelse i Kongsbergregionens satsning innen IKT-skole (felles Fronter, Oppad) Fortsatt bruk av Numedal kompetansesenter. Tilbudet anses som viktig for elevene det gjelder. Målet er å utvikle skolens hjemmeside til å bli en levende hjemmeside. Veggli 2012 Starte opp arbeidet med å planlegge hvordan Veggli skole blir uten modulene som inneholder 2 klasserom. Planlegge tilrettelegging for hørselshemmede elever. Uteområdetskolegård, skogen Psykosoialt arbeidsmiljø Skolens uteområde trenger opprustning. Planlegging starter opp i god tid før budsjett Planlegge og bygge opp nytt uteskoleområde. Samarbeide med FAU. Sette større fokus på elevenes psykososiale Skolefaglig ansvarlig i Rollag/Flesberg og Nore og Uvdal er i ferd med å ferdigstille en langsiktig kvalitetsutviklingsplan for skolene i Numedal. Pedagogisk konsulent i Rollag og Nore og Uvdal er i ferd med å utvikle en kompetanseutviklingsplan felles for hele dalen. Veggli skoles behov for kompetanse, er klarlagt. Internkontroll iflg. Opplæringslovas 13.1 og HMS-system er fortsatt under arbeid. Skoleledelsen har i 2011 gjort en stor jobb med å samle og systematiser aktuelle dokumenter. Alt er lagt inn i Fronter hvor alle ansatte har tilgang. Vi har inngått et samarbeid med kompetansebedriften Bro/Aschehoug som skolerer lærere og ledere. Se punkt om pedagogisk utviklingsarbeid. Skolelederne i Flesberg og Rollag har i løpet av 2011 utviklet et tett faglig samarbeid. Evaluering viser at samarbeidet fungerer godt. Våre IKT-veiledere representerer Rollag. Inneværende skoleår har Rollag ingen elever her. Hjemmesida er alltid oppdatert. Fortsatt utviklingspotensial for å gjøre den mer levende. Mål nådd. Vedtak gjort i økonomiplan Fortsatt under arbeid. Mobbekontrakt underskrevet av ordfører første skoledag. Side 27

28 elever Kompetanseutvikling arbeidsmiljø. Kartlegges via elevundersøkelsen og egne undersøkelser. Sette inn nødvendige tiltak. Samarbeide med elevenes foresatte. Tilby og motivere lærere til å ta videreutdanning i fag skolen har behov for. Motivere assistenter til å ta fagbrev. Hver klasse har utarbeidet egne mål og planer mot mobbing. Arbeidet med å utarbeide en forebyggende plan mot mobbing er i gang. Alle parter involveres: Foresatte, elever og ansatte. Vedtatt at kommunen skal bli en MOTkommune i lærere tok videreutdanning (30 sp) våren Ingen lærere søkte på tilbudet om å ta videreutdanning med delvis permisjon med lønn fra i ordningen Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere. Vi tilbød 2 fag: Naturfag og mat og helse. 3 assistenter er i ferd med å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. Alle har bestått eksamen, og skolen motiverer dem til å ta fagprøva. Målindikatorer: Økonomi: Avvik (merforbruk +, mindreforbruk -) 0,- - 3,45 % Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 100 % Medarbeiderundersøkelse - elektronisk 100 % Oppfølging av resultater pågår kontinuerlig. Registreringer i kompetanseportalen 100 % 90 % Gjennomsnittlig stillingsprosent pr. ansatt 83 % 81,5 % Sykefravær i % 6 % 5,24 % Antall pedagoger med godkjent lærerutdanning 100 % 95 % Antall pedagoger uten godkjent lærerutdanning 0 5 % Antall fagarbeidere 50 % 28 % Antall assistenter uten fagbrev 50 % 72 % Antall ansatte under videreutdanning 4 0 Antall ansatte med seniortiltak 3 5 Tjeneste: Dekningsgrad SFO 100 % 100 % % mottak av leksehjelp i målgruppen 25 % 25 % Gjennomført elevundersøkelse % 100 % elevinspektørene Utstyr: Antall PC er pr. elev 1 1 Antall smartboard Elektroniske tjenester/selvbetjening: Bruk av søknadskjema for SFO-påmelding 100 % 100 % Foresattepålogging Fronter 75 % Vanskelig å anslå prosent, men den har økt betraktelig. Informasjon: Oppdatert hjemmeside Ja Ja, men bør utvikles. Oppdatert tjenestekatalog Ja Ja Samfunn: Brukerundersøkelse - elevinspektørene foresatte 70 % Her må vi endre rutine. Foresatte må svare på foreldremøte, ikke hjemme. 7,5 %. Side 28

29 Læringsresultater Resultater nasjonale prøver 5. trinn 2008/ / / /2012» Engelsk Rollag kommune skoleeier 1,8 2,2 1,9 x» Engelsk - Kommunegruppe 06 1,9 1,9 1,9 x» Engelsk - Buskerud fylke 2,0 2,0 2,0 x» Engelsk - Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 x» Lesing - Rollag kommune skoleeier 1,9 2,3 1,8 2,4» Lesing - Buskerud fylke 2,0 2,0 2,0 2,0» Lesing - Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0» Regning - Rollag kommune skoleeier 1,7 2,2 1,7 1,9» Regning - Buskerud fylke 1,9 2,0 2,0 2,0» Regning - Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 *Elevresultater ikke publisert. Elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest. Rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Kommentar/vurdering: 5. trinn (10 elever) har dette skoleåret et gjennomsnittsresultat på 2,4 i lesing. Det ligger 0,4 over fylkes- og landsgjennomsnittet og hele 0,6 over resultatene forrige skoleår. Det er et svært godt resultat og gledelig at 66,7 % av elevene når høyeste mestringsnivå. Resultatene i matematikk ligger på 1,9, bare 0,1 under landsgjennomsnittet. Det er et bedre resultat enn året før, da scoren var 1,7. Utdanningsdirektoratet understreker at for skoler som har færre enn 30 elever per trinn vil det på grunn av variasjoner i elevgrunnlaget fra år til år gi til dels store utslag på resultatene. De gode leseresultatene gjenspeiler at skolen har hatt fokus på systematisk lese- og skriveopplæring. I nasjonale føringer blir det understreket at alle lærerne har et ansvar for å bidra til å stimulere/utvikle elevene sine leseferdighet. Det er ikke bare norsklæreren som sitter med dette ansvaret alene, slik mange i skolen har tenkt tidligere. Arbeidet med å utvikle leseferdigheter vil ha gode ringvirkninger for alle fag, og ikke minst for matematikkfaget der elevene etter hvert får tyngre og tyngre leseoppgaver. Det vil også være et mål å arbeide mot at flere elever på alle trinn når et høyere mestringsnivå. Resultater nasjonale prøver 8. trinn 2008/ / / /2012» Engelsk - Rollag kommune skoleeier 2,6 3,1 3,0 3,3» Engelsk - Buskerud fylke 2,9 2,9 3,0 3,0» Engelsk - Nasjonalt 3,0 3,0 3,0 3,0» Lesing - Rollag kommune skoleeier x 3,2 2,8 3,3» Lesing - Buskerud fylke 3,1 3,0 3,1 3,1» Lesing - Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,1» Regning - Rollag kommune skoleeier 3,5 x 2,9 3,1» Regning - Buskerud fylke 3,0 3,1 3,0 3,1» Regning - Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,1 Side 29

30 Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer på 8. og 9. trinn, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 5 er høyest. Rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Kommentar/vurdering Læringsresultatene på 8. trinn (23 elever) er i år bedre i alle basisfagene enn året før. Resultatene for matematikk ligger på fylkes-/landsgjennomsnittet, engelsk- og norskresultatene ligger over. Det er svært gledelig å se at leseresultatet (3,3) er så mye bedre enn i fjor (2,8). 14,3 % av elevene ligger på høyeste mestringsnivå (5), 23,8 % på nivå 4. Dette viser hvor viktig det er at skolen og lærerne på ungdomstrinnet også har et sterkt fokus på å utvikle elevenes leseferdigheter. En må arbeide videre mot at flere av elevene når de to høyeste mestringsnivåene. Resultater nasjonale prøver 9. trinn 2010/ /2012» Lesing - Rollag kommune skoleeier 3,6 3,6» Lesing - Kommunegruppe 6 3,5 3,5» Lesing - Buskerud fylke 3,4 3,5» Lesing - Nasjonalt 3,5 3,5» Regning - Rollag kommune skoleeier 3,2 4,0» Regning - Kommunegruppe 6 3,3 3,4» Regning - Buskerud fylke 3,3 3,4» Regning - Nasjonalt 3,4 3,4 Kommentar/vurdering: Det ble gjennomført nasjonale prøver i fagene lesing og regning på 9. trinn i fjor og inneværende skoleår (23 elever). Resultatene i regning for nåværende 9. trinn er svært gode og 0,8 bedre enn i fjor, et resultat som ligger godt (0,6) over resultatene for landet ellers. Leseresultatene ligger stabilt fra i fjor, 0,1 over sammenlignbare kommuner. Læringsmiljø Elevundersøkelsen 7. trinn Rollag kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Buskerud fylke Nasjonalt» Sosial trivsel 4,4 4,2 4,4 4,4» Trivsel med lærerne 4,0 3,9 4,1 4,1» Mestring 3,9 3,8 3,9 3,9» Elevdemokrati 3,3 3,5 3,7 3,6» Fysisk læringsmiljø 3,5 3,2 3,3 3,2» Mobbing på skolen 1,5 1,6 1,4 1,4» Motivasjon 4,3 4,0 4,2 4,2» Faglig veiledning 3,3 3,4 3,5 3,4 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Elevundersøkelsen gir tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø i samarbeid med lærere og elever. Side 30

31 Den som svarer, oppgir ikke navn, og det er lagt opp til svært strenge regler for visning av resultater fra undersøkelsene både til skolene selv, skoleeierne og de statlige utdanningsmyndighetene. Dette er gjort for å redusere faren for indirekte gjenkjenning av personer som har svart. Elevundersøkelsen Rollag kommune Kommunegruppe 06 Buskerud fylke Nasjonalt 10. trinn skoleeier» Sosial trivsel 4,5 4,1 4,3 4,3» Trivsel med lærerne 4,1 3,7 3,9 3,8» Mestring 3,9 3,8 3,8 3,8» Faglig utfordring 4,3 4,1 4,2 4,1» Fysisk læringsmiljø 3,4 2,8 2,8 2,8» Mobbing på skolen 1,6 1,5 1,4 1,4» Motivasjon 3,8 3,8 3,9 3,8» Faglig veiledning 4,1 3,1 3,2 3,1» Medbestemmelse 3,3 2,4 2,5 2,4» Karriereveiledning 4,3 3,6 3,7 3,6 Kommentar/vurdering: Ut fra elevenes tilbakemeldinger er det god sosial trivsel på begge trinn. Når det gjelder elevenes opplevelse av plaging/mobbing er det små variasjoner sammenlignet med andre kommuner. Selv om måltallet er lavt, og viser at det er lite mobbing på skolen, blir de aktuelle tilfellene tatt svært alvorlig av skolen sin ledelse og lærere. Involverte elever og foreldre følges opp, og det jobbes kontinuerlig med holdningsskapende arbeid mot et mobbefritt miljø. Et av tiltakene er bl.a. svært stor voksentetthet ute i friminuttene, da det ofte er der plagingen/mobbingen skjer. Et av skolens overordnede mål er at alle elever skal være trygge på skolen, og dette vil alltid være i fokus både på klasse- og skolenivå. Måltallene er ganske gjennomsnittlige for Veggli skole sammenlignet med resten av landet. Når det gjelder faglig veiledning, medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn derimot, viser elevene på Veggli skole dette året en markant større tilfredshet enn måltallene for resten av landet. Eksamenskarakterer og grunnskolepoeng 2011 Kommentar/vurdering: Siden det var under 10 elever som gjennomførte eksamen i 2011 blir klassens resultater ikke offentliggjort i denne tilstandsrapporten/årsmeldingen. Side 31

32 Rollag kommunale barnehage Tjenesteproduksjon: Det er en offentlig oppgave å gi barnehagetilbud til alle som ønsker det. Rollag kommune har tatt på seg dette ansvaret ved å drive Rollag kommunale barnehage med to avdelinger, en i Veggli og en i Rollag. Fra 1. januar 2009 ble det lovfestet rett til barnehageplass, barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barn har rett til barnehageplass i den kommune det er bosatt i. Kommunen skal ha minimum ett hovedopptak i året, i Rollag kommune er søknadsfristen satt til 1.mars. Nasjonal og internasjonal forskning viser at barnehage gir barn en god start i livet. Retten til barnehageplass gir alle barn tilgang til et av samfunnets viktigste velferds- og utdanningstilbud. Barnehagens åpningstid er kl til hver dag mandag til fredag. Barnehagene samarbeider om ferieavviklingen i romjulen, påska og to uker av sommerferien. Barnehagen er stengt julaften, nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag og to uker i juli. Ellers blir det gitt barnehagetilbud hele året. Barnehagene tilbyr fleksible barnehageplasser fra 2 til 5 dager i uka. Barnehageavdelingene er begge godkjent for 36 plasser hver dag. For en full barnehageplass koster det kr og dette er makspris. I tillegg betales det kostpenger. Tjeneste Barnehage Målgruppe Barn i alderen 8 måneder til 6 år, og deres foreldre/foresatte Utviklingstrekk: Antall barn i Rollag kommunes barnehager har vært forholdsvis stabilt de siste årene. Men, det er store variasjoner i de ulike årskull. Tallene under er gjennomsnitt antall barn i Antall barn i barnehage Rollag barnehage Veggli barnehage Til sammen Kommentarer: Antall barn i barnehage har vært forholdsvis stabilt de siste årene. Det vi merker er at flere ønsker å ha barnehageplass i Veggli barnehage. Dette er ut fra bosted og arbeidssted. Fordelingen av barn mellom barnehagene er derfor ulik. Pr. oktober 2011 er det 3 søskenpar i avdeling Veggli og 5 søskenpar i avdeling Rollag. Det som er litt spesielt i år er at vi har 3 par tvillinger i barnehagen. Side 32

33 Økonomi Revidert budsjett Beløp Avvik Rollag kommunale barnehage Kommentarer er første året med rammefinansiering og resultatet ble et lite overskudd. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA: Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Andel barn 1-5 år med barnehageplass Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning Utgifter til kommunale lokaler og skyss pr. barn i kommunal barnehage (kr) Rollag 2011 Flesberg 2011 Nore & Uvdal 2011 Gj.sn. komm. gr. 6, 2011 Gj.sn. Busk Gj.sn. alle komm ,3 12,1 8,0 7,6 14,3 14, ,4 78,8 88,8 90,4 89,5 89, ,8 26,0 29,5 27,8 31,8 32, Kommentarer: Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale budsjett utgjorde 7,3 % i 2011, noe som er en relativ stor økning fra Denne økningen henger imidlertid sammen med at øremerket tilskudd fra og med 2011er lagt inn i kommunens rammetilskudd (regelendring). I 2010 ble øremerket tilskudd til barnehage inntektsført på funksjonen for barnehage og ga dermed en mindre netto utgift. Rollag kommune ligger fortsatt under gjennomsnittet i vår kommunegruppe. Rollag kommune har i 2011 hatt en liten økning i prosentvis dekning i antall barn 1 til 5 år med barnehageplass fra Det er ikke ventelister i Rollag kommunes barnehager og alle som søker plass, får et tilbud innenfor kommunen. Når det gjelder antall oppholdstimer pr. årsverk ligger vi noe høyere i år enn i fjor. Tallene for kommunegruppe 6, Buskerud og landet for øvrig er ikke tilgjengelige. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage er det en nedgang fra 2010, Rollag kommune ligger her over Buskerud, men under landet forøvrig. Rollag kommunale barnehage har lang åpningstid som tidligere, men det er færre ledige plasser enn i Utgiftene med å holde barnehagene åpne i 9,75 timer pr. dag, er de samme uansett hvor mange barn som benytter seg av tilbudet. Behovet for hele åpningstiden er til stede i begge barnehagene. Avdeling Rollag er åpen 15 minutter lengre på ettermiddagen pga. brukertilpasning i forhold til norskopplæring for flyktningene. Side 33

34 Andel ansatte med førskolelærerutdanning har økt i 2011 i forhold til Pga. permisjoner har vi pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet i begge barnehagene, men færre enn i fjor. Utgifter til kommunale lokaler og skyss pr. barn i kommunal barnehage er det en liten økning i forhold til 2010, tallene for kommunegruppe 6, Buskerud og landet for øvrig er ikke tilgjengelige. Utviklingstrekk personell: Pr. august Ant. årsverk i avdeling Rollag 5,1 5,4 6,9 5,8 4,4 5,1 Annet lønnet pers. i avdeling Rollag 1,4 1,4 1,4 0,5 0,5 0,5 Ant. årsverk i avdeling Veggli 6,9 6,4 6,4 7,1 6,3 6,4 Annet lønnet pers. i avdeling Veggli 0,4 0,4 0,4 0,4 1,72 0,4 Kommentarer: Fra 1. november 2009 har det vært en enhetsleder for begge barnehagene i 100 % administrativ stilling, denne stillingen ligger ikke inne i personal oversikten over. Fra 1. august 2011 har det vært satt av 40 % administrasjonstid til en avdelingsstyrer i avdeling Veggli og 10 % til avdelingsstyrer i avdeling Rollag. Det fungerer bra med en enhetsleder for begge barnehagene. Denne organiseringen har bidratt til at det er økt samarbeid mellom barnehagene både i forhold til personalet og barna. Pga. sykdom og permisjon er det ikke dekket opp med førskolelærere i alle stillinger. Det er pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet i begge avdelingene. Det har vært gjennomført følgende kompetansehevingstiltak for hele eller deler av personalet: Enhetsleder deltar på Kvalitet og tilsyn i regi av Fylkesmann og Høyskolen i Telemark. Avsluttet høsten Førstehjelpskurs for faste ansatte og vikarer. Alle ansatte og vikarer har tatt sikkerhetskortet for 2011, dette er grunnleggende sikkerhetsopplæring på nettet. Alle ansatte og vikarer skal gjennomgå denne opplæringen minimum 2 ganger pr. år. Lederplanleggingsdager med tema Barns medvirkning. Forberedelse til satsningsområdet i barnehagen de neste 4 årene. Flerkulturelt arbeid i barnehagen. Trassalder? Men, dette er vel de minste for små til! Samtaler med barn. Konferanser i regi av Fylkesmann i Buskerud. o Makt og diskurser o Likestilling o Praktisk forvaltningsrett Side 34

35 Arbeidsprogram 2011: Aktivitet Beskrivelse Tidspunkt Status Barnehageplan Ferdig innen sommeren Kompetans eplan Brukerunde rsøkelse OPPAD Interkommunalt samarbeid Utfordringe r Tilsyn Skrive ny barnehageplan med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel. Søke Fylkesmannen om ytterligere kompetansemidler for Gjennomføre en elektronisk brukerundersøkelse for barn og foreldre. Bruke verktøyet fra Bedre kommune. Videreutvikling og ajourhold av administrasjonssystemet Oppad. Enhetsleder deltar i regional faggruppe Oppad barnehage. Nettverkssamlinger med barnehageansvarlige i Nore og Uvdal, Flesberg, Sigdal og Krødsherad kommuner Se på mulige måter til å effektivisere barnehagedriften i kommunen. Opprettholde det gode barnehagetilbudet kommunen har. Hvilke konsekvenser vil rammefinansieringen ha for barnehagene når det gjelder fleksibilitet og tilbud? Enhetsleder deltar i et samarbeid i Våren 2011 Februar/Mars møter i året ellers ved behov. Ca. 4 møter pr. år. Fortløpende 2 møter i faggruppe tilsyn Planen er påbegynt. Er i en prosess med personalet, målet var å ha planen klar i løpet av Dette målet er ikke nådd. Vi har jobbet en del med utviklingsarbeidet Barns medvirkning i personalgruppen og enhetsleder har jobbet mye i forhold til interkommunalt tilsynsteam. Det er fremdrift i prosessen og målet er å ha planen klar innen første halvår av Rollag kommune er tildelt kr. for Midlene skal brukes til kurs på planleggingsdag 25.oktober. På slutten året fikk vi tildelt kr ekstra, disse midlene er overført til 2012 og skal brukes på et kveldskurs for ansatte og foreldre i mai Brukerundersøkelsen er gjennomført med frist for å svare 15.mai. Svarprosenten var fortsatt for liten i begge barnehagene til at svarene er representative, også med utsatt svarfrist. Enhetsleder deltar på disse samlingene. Samarbeidet i denne faggruppen er nytting. Har ikke hatt nettverksmøter ennå i Enhetsleder samarbeider mye med barnehageansvarlige i nabokommunene i forhold til tilsyn. Nettverksmøter har derfor ikke vært prioritert i denne perioden. Fra 1.august 2011 er det en barnehage med 2 avdelinger, dette vil bidra til at vi kan bruke de midlene vi er tildelt på en mer effektiv måte. Tilsynsplan er utarbeidet og godkjent i FOLK i april. Side 35

36 Samarbeid mellom kommunens barnehager FRONTER Kongsbergregionen om tilsyn. RK skal samarbeide med Nore og Uvdal og Flesberg om å føre tilsyn med barnehagene. Vi starter med 2 tilsyn i Flesberg og 2 tilsyn i Nore og Uvdal i Kommunen skal lage en felles tilsynsplan og føre tilsyn med hverandres barnehager. Det skal være felles førskole minst en gang hver 14 dag for kommunens barnehager. Det skal også være et utvidet samarbeid med felles arrangement for kommunens barnehager. Felles personalmøter og planleggingsdager for personalet. Innføre bruk av Fronter i barnehagene, i første omgang ta i bruk Webfronter. Skape levende og gode nettsider for barnehagene i regionen. Det er planlagt gjennomføring av et planlagt tilsyn i hver av kommunens barnehager i løpet av våren Tilsynsplanen skal være ferdig i januar/februar. Fortløpende 10 personalmøter 5 planleggingsdager Våren 2011 Fortløpende Tilsynsteamet har gjennomført 1 tilsyn i Nore og Uvdal, 1 tilsyn i Flesberg og 1 tilsyn i Rollag. Tema for tilsyn er 3 Barns rett til medvirkning, i Lov om barnehager. Det er positivt med samarbeid ang. tilsyn da dette er med på å ivareta objektiviteten i tilsynet. I 2011 er det gjennomført felles førskole for de eldste barna i begge avdelingene. Opplegget er fordelt på begge avdelinger. Førskolegruppa har vært på tur til Kongsberg hvor de besøkte devoteket og brannstasjonen. I tillegg er det noen felles arrangementer i løpet av året. Da blir alle barna levert og hentet i den avdelingen tilbudet gis. Eks. på fellesdager er høstdag, vinterdag, sommerdag, fjelltur for de eldste gruppene og de minste samles i en avdeling. Disse felles arrangementene er med på å gjøre det lettere for barna når det samkjøres i ferier for da kjenner de hele personalgruppen og barna kjenner til beliggenheten til begge avdelingene. Vi har ikke tatt i bruk webfronter i Arbeidet er påbegynt, men det er ikke blitt prioritert som planlagt. Nettsiden er under planlegging og det er laget et forslag til hvordan den skal se ut. Målindikatorer: Økonomi: % avvik regnskap/budsjett 37,77 43,4 2,6 Medarbeidere: Gj.snittlig stillings pst. pr. ansatt Sykefravær i % 21,86 24,24 6,4 Gjennomførte medarbeidersamtaler i % Oppdaterte arbeidsbeskrivelser Ja Ja Ja Tjeneste: Barnehagedekning i % 93,7 82,5 96,4 Side 36

37 Venteliste Ingen Ingen Ingen Elektroniske tjenester: Antall elektroniske skjema Bruk av elektroniske skjema i % (fra 2010) 48stk Informasjon: Foreldremøter, 3 pr. år pr. barnehage i % Foreldresamtaler, 2 pr år pr barn Oppdatert tjenestekatalog Ja Ja Ja Årsplan og langtidsplan over pedagogisk innhold Ja Ja Ja - Det har vært langtids sykemeldinger i 2011, sykemeldingene er ikke jobbrelaterte. Med få ansatte slår det ut i stor fraværs prosent. - I 2011 ble det gjennomført et førstehjelpskurs. På førstehjelpskurset betalte alle en egenandel. - Barnehagedekningen i prosent er større i 2011 enn i 2010, alle som ønsker plass har plass. Det er allikevel en nedgang i antall barn totalt. - Det er ikke venteliste på plasser i Rollag kommunes barnehager. - Langtidsplan over pedagogisk innhold er ikke lenger i bruk. Hovedutfordringer fremover: Få nok pedagoger i barnehagen, det er en utfordring å få søkere med riktig utdanning til utlyste stillinger. Dersom forslag til ny barnehagelov vedtas vil behovet for flere pedagoger øke. Holde god fremdrift på satsningsområdet/utviklingsarbeidet Barns medvirkning i personalgruppen. Kommunen skal føre tilsyn med barnehagene. Vi fortsetter med et regionalt samarbeid i Kongsbergregionen. Dette for å sikre kvaliteten på tilsynet, blant annet for små kommuner der det er få ansatte med mange roller. Barnehageplan Arbeidet er i gang. Planen skal gjenspeile satsningsområdene i kommuneplanens samfunnsdel og danne grunnlaget for barnehagenes årsplan. Oppretteholde et kvalitativt godt tilbud i begge avdelingene, uavhengig av barnetall. Kompetanseheving av personalet jfr. kompetanseplanen. Opprettholde felles førskole uavhengig av antall barn i gruppa. Side 37

38 Pleie og omsorg Tjenesteproduksjon Enkeltvedtak om pleie- og omsorgstjenester fattes i Omsorgsutvalget etter kommunehelsetjeneste- og sosialtjenestelovgivningen, samt kartlegging og vurdering av individuelle behov. I henhold til vedtatt pleie- og omsorgsplan for Rollag ( ), er det utarbeidet og vedtatt en 4-årig handlingsplan for perioden Planen skal bidra til riktig dimensjonering av tjenestetilbudet, og gi økt fokus på mestring, muligheter, forebyggende tiltak og trygghet for å kunne bo lengst mulig i eget hjem. Enheten består av tre avdelinger; hjemmetjenesten, åpen omsorg og sykehjemmet. Hjemmetjenestens oppgaver er hjemmehjelpsoppgaver/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Åpen omsorg legger til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne og psykisk utviklingshemming skal leve et så selvstendig liv som mulig. Sykehjemmet er i hovedsak tilrettelagt for eldre, syke og sterkt pleietrengende som trenger midlertidig eller varig døgnkontinuerlig pleie- og omsorgstjenester, fordi de ikke kan ta vare på seg selv i sitt eget hjem. Tjeneste Institusjon: Korttids- og rehabiliteringsopphold Langtidsopphold Dag- eller nattopphold Avlastning Hjemmetjenesten: Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Helgeavlastning Brukerstyrt personlig assistent Omsorgslønn Støttekontakter Trygghetsalarm Matombringing Åpen omsorg: Praktisk bistand Veiledning Oppfølging Barnebolig Avlastningsbolig Dagsenter Brukerstyrt personlig assistent Støttekontakter Helgeavlastning Målgruppe Syke og eldre som ikke kan ivareta sin egenomsorg. Avlastning, rehabilitering, observasjon og medikamentutprøving. Innbyggere i kommunen som har behov for hjemmetjenester, uavhengig av alder. Psykisk utviklingshemmede som bor i egen/tilrettelagt bolig. Utviklingstrekk Fylkesmannen i Buskerud har kommet med en tilstandsrapport for Denne rapporten gir et bilde av nåsituasjonen, utvikingstrekk og utfordringer for kommunene i Buskerud. De største utfordringene vi står overfor de nærmeste årene er knyttet til innføringen av samhandlingsreformen, medisinsk oppfølging, aldring, økning i demenssykdommer og nye brukergrupper. I tillegg er en stor andel ansatte i pleie- og omsorgstjenestene i Buskerud over 56 Side 38

39 år, det vil si at i enkelte kommuner er det over en tredjedel av de ansatte som vil gå ut i pensjonering om noen år. Dette er bekymringsfullt i forhold til bemanningssituasjonen. Folketallet i Norge øker, og antall eldre over 80 år står for en stor del av denne veksten. De eldre lever lenger og vil i fremtiden sannsynligvis ha bedre helse, bedre økonomi og høyere utdanning enn de tidligere generasjonene eldre, men behovet for offentlig innsats vil likevel være sterkt tilstede. Økt levealder fører til at flere utvikler ulike demenssykdommer. Samtidig vil familieomsorgen svekkes på grunn av at det blant fremtidens eldre vil være flere som er aleneboende, de vil ha færre barn, og familiene bor mer spredt enn tidligere. I Buskerud varierer prognosene på veksten i antall eldre mellom kommunene. Det antydes likevel et mønster frem mot år 2020 hvor flere av landkommunene har en nedgang i antall eldre, deriblant Rollag. Etter år 2020 forventes en økning i antall eldre over 80 år i alle kommuner. Det er et økende behov for bedre medisinsk oppfølging av både hjemmeboende, eldre og institusjonsbeboere. Dette gjelder særlig mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, alvorlig sykdom, demens og psykiske problemer. Stadig flere syke og døende skrives ut fra sykehuset til hjemmet eller kommunale institusjoner, noe som stiller krav til økt kompetanse om en verdig livsavslutning. Personell Tjenestested Stillinger Antall Gj.snittlig personer stillingsprosent Rollag Bygdeheim, fellestjenester: Totalt 5,6 9 62,2 % Fagbrev institusjonskokk: 1,6 stilling Assistenter: 4,03 stilling Rollag Bygdeheim, pleieavdeling: Totalt 19, ,3 % Sykepleiere+avdelingsleder: 4,53 stilling Helsefagarbeidere: 12,6 stilling Lærling:1,0 stilling Pleiemedhjelpere/ssistenter: 1,78 stilling Hjemmetjenesten: Totalt 13, ,5 % Sykepleiere+avdelingsleder: 4,84 stilling Helsefagarbeidere: 3,58 stilling Lærling: 1,0 stilling Hjemmehjelpere/assistenter: 3,68 stilling Åpen omsorg: Totalt 16, ,9 % Vernepleier+avdelingsleder: 0,6 stilling Sykepleier: 0,6 stilling Førskolelærer: 0,8 stilling Helsefagarbeidere: 6,2 stilling Lærling: 1,0 stilling Miljøarbeidere/assistenter: 7,1 stilling Administrasjon og merkantile funksjoner: 2,2 3 73,33 % Sekretærer og enhetsleder Totalt: 57, ,87 % Kommentarer: Enheten har totalt 57,1 stilling fordelt på 106 ansatte. Dette gir en gjennomsnittlig stillingsprosent på 53,87, som er noen få desimaler høyere enn forrige år. Enheten har til sammen ca 28 helgestillinger, det vil si 20 % stilling eller lavere. Småstillingene drar ned gjennomsnittlig stillingsstørrelse, men er helt nødvendig for å få turnusordningene til å gå opp i riktig antall personell på jobb til enhver tid. Side 39

40 Økonomi Enhetens samlede økonomiske ressursbruk for 2011 ser slik ut: Revidert budsjett Regnskap Avvik Pleie og omsorg (nettoutgifter) Kommentarer: Pleie og omsorg hadde et samlet mindreforbruk på kr Arbeidsprogram/utfordringer i 2011: Demensomsorg Fortsettelse av interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen Elektroniske tjenester Brukerundersøkelse tjenestemottakere Profil (administrativt IKT-verktøy) Gat (IKTverktøy, ressursstyring) Kommentarer Utrede muligheten til å opprette skjermet Forstudie helhetlig boligmasse avdeling for personer med demens. påbegynt. Ferdigstilles i januar Videreutvikle det interkommunale samarbeidet. Det er utarbeidet en prosjektplan som er vedtatt i kommunestyrene i Numedalskommunene. Det lyktes ikke å skaffe ekstern finansiering av dette prosjektet i Prosjektet er innarbeidet i budsjettet for Konsekvenser for pleie og omsorgstjenesten? Hva kan Rollag kommune klare alene og i samarbeid med Numedalskommunene og Kongsbergregionen? Oppdaterte nettsider og mulighet til å søke om tjenester elektronisk. Gjennomføre brukerundersøkelsen andre halvår. Ajourhold og videreutvikling av fagsystemet. Økt kompetanse blant samtlige helsepersonell for å sikre best mulig utnyttelse av fagsystemet. Daglig bruk ressursstyringssystemet. Ta i bruk EFO-modul (med bl.a. styringsinformasjon knyttet til ekstravakt, forskjøvet vakt og overtid), samt forutsetninger for budsjettering og kontinuerlig oppfølging. Tilbud og prosjektledelse er under vurdering. Oppstart i Rollag kommune deltar i prosjekt Helseløft i Kongsbergområdet. Det er opprettet 4 grupper; lokalmedisinske tjenester, kurative (kortvarige) tjenester, forebyggende tjenester og legetjenester. Arbeidet pågår. Ikke gjennomført. Profil prosjektgruppe i Kongsbergregionen har fått mandat til å planlegge/etablere elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene og eksterne helseaktører. Arbeidet pågår. En kontinuerlig prosess. Kommentarer til arbeidsprogrammet: Interkommunalt samarbeid, lindrende behandling (palliasjon): Det har vært liten aktivitet i denne gruppen i år. Rollag har deltatt på 2 nettverksmøter for ressurssykepleiere i kommunene og Vestre Viken Helseforetak. I tillegg har ressurssykepleierne i Rollag kommune flere henvendelser om lindrende smertebehandling enn i fjor. Side 40

41 Interkommunal pårørendeskole: Ikke gjennomført i 2011 på grunn av for få påmeldte. Interkommunalt demensteam: Har hatt jevnlige møter og samarbeid gjennom hele året, gjennomført ca 13 utredninger. Målindikatorer: Mål Økonomi: % avvik regnskap/budsjett (- = negativt) -3,65 2,18 0-0,59 Medarbeidere: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse per ansatt 55 55, ,87 Sykefravær i % 6,43 6,5 6 8,53 * Gjennomførte medarbeidersamtaler i % Antall personalmøter/tjenestested/år Tjenester: Belegg institusjon i % 95, Antall aktive brukere med hjemmehjelp fordelt på antall timer/uke 63 54/84 55/80 48 brukere, 69 timer/uke Antall aktive brukere med hjemmesykepl fordelt på antall timer/uke 41 41/198,5 45/ brukere, 187 timer/uke Forebyggende team: Antall utførte hjemmebesøk/husstand Ambulerende vaktmestertjeneste: Antall utførte Planlegging oppdrag Elektroniske tjenester: Oppdaterte nettsider Nei Delvis Ja Delvis Samfunn: Brukerundersøkelse brukere/pårørende Nei Nei Ja Nei Informasjon: Oppdatert tjenestekatalog Ja Ja Ja Ja Informasjonsfolder om tjenestene Nei Nei Ja Nei *Det totale sykefraværet på 8,53 % er fordelt slik: Korttid 2,10 % og langtid 6,43 %. Det jobbes fortløpende med oppfølging av sykmeldte. Utvalgte nøkkeltall KOSTRA Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon per kommunal plass Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester ( i kroner) Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Rollag 2011 Flesberg 2011 Nore & Uvdal 2011 Gj.sn. kom.gr Gj.sn. Busk ,6 35,3 34,8 36,4 30, Kommentarer: Tallene for 2011 fra Statistisk sentralbyrå viser at Rollag kommune bruker 38,6 % av kommunens totale netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester. Sammenlignet med nabokommunene i Numedal ser vi av tabellen at Rollag har lavere korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass i institusjon, mens driftsutgiftene per mottaker av hjemmetjenester er høyere. Dette har trolig sammenheng med at Rollag har døgnbemannet og aktiv tjeneste hele døgnet. Side 41

42 Hovedutfordringer fremover: 1. Rekruttering: Pleie og omsorg vil ha behov for flere personer med helsefaglig utdannelse i årene fremover, behovet for spesialutdanning vil også være gjeldende. 2. Samhandlingsreformen vil føre til tettere samarbeid mellom sykehus og kommunene. Det er iverksatt samarbeidsprosjekt i forbindelse med reformen. 3. Vurdering av den boligmassen Pleie og omsorg disponerer per i dag. Kartlegging av dagens boligmasse og fremtidige behov i Rollag og i Numedal for øvrig. 4. Utvikling av interkommunale pleie- og omsorgstjenester i Numedal. 5. Elektronisk meldingsutveksling, Norsk helsenett et prosjekt i Kongsbergregionen. Side 42

43 Helse Tjenesteproduksjon Helseenheten består av helsesøster, jordmor, kommunefysioterapeut, psykiatriske sykepleiere, familieveileder, miljøarbeidere/støttekontakter, kommunepsykolog, sykepleier, helsestasjons og skolelege, kommunelege, daglig leder av aktivitetssenteret Møteplassen Snekkerbua og prosjektleder til drift av snekkerbua siden 06 /2010. Enhetsleder er helsesjef, som har i tilegg funksjon som kommuneoverlege. Antall årsverk fordelt på antall personer per : Helsesøster 75% stilling. Koordinator 25% stilling med ansvar for koordinering av tiltak rettet mot barn og unge. Jordmor 20% fast stilling, uendret Sykepleier 100% stilling (40% permisjon fra 1/1/2011-1/6/2011) Psykiatrisk sykepleier 32% stilling Sykepleier (Jordmor) 40% stilling vikar fra 1/ Miljøarbeider 140% stilling Kommunepsykolog, ca 20% stilling (interkommunal stilling, ansatt i Flesberg) Familieterapeut, ca 20% stilling Kommunefysioterapeut i 100 % stilling Sekretær 20% stilling, merkantile tjenester fra Daglig leder for Snekkerbua, ca. 20% stilling Helsestasjonslege 5% stilling, uendret Skolelege 2% stilling, uendret Kommuneoverlege: 20 % stilling Fastleger: Det er stabil tilstand, med fire avtaleleger i samarbeid med Flesberg Organisering og arbeidsoppgaver Kommunelegen medisinskfaglig ansvar for medarbeiderne i helseenheten administrative ansvar for helseenheten (som enhetsleder/helsesjef) faglig administrativ ansvar for den kurative fysioterapitjenesten faglig administrativ ansvar for legetjenesten i kommunen, inkludert legevaktsordningen ansvar for miljørettet helsevern ansvar for smittevernberedskapen og er kommunens smittevernlege ansvar for helseberedskapsplanen ansvar som kommunens psykiatrikoordinator Helsesøster / koordinator Helsestasjonen er organisert inn under enhet for Helse. Helsestasjonsarbeidet organiseres av helsesøster i 75 % stilling. Det er tilknyttet helsestasjonslege i 5% stilling og skolelege i 2% Side 43

44 stilling. Andre sentrale samarbeidspartnere er skolen, barnehager, PPT-OT, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, habiliteringsteamet, kommunepsykologen, fastlegene, kommunefysioterapeut, jordmor, familieveileder, barnevernet og tannhelsetjenesten. Helsesøsters hovedoppgaver er forebyggende helsearbeid ved skole og helsestasjon, for barn og unge i alderen 0 20 år. Helsesøster organiserer arbeidet ved helsestasjonen. Helsesøster tilbyr helseundersøkelse etter anbefalt program, i samarbeid med helsestasjonslege / skolelege og fysioterapeut. Helsesøster arbeider med veiledning, foreldreveiledning og opplysningsvirksomhet. Det tilbys også støttesamtaler for barn og foreldre, i samarbeid med familieveileder. Det tilbys hjemmebesøk til nyfødte i samarbeid med jordmor. Helsesøster tilbyr ut over dette hjemmebesøk ved behov. Det er tilbud om deltakelse i barselgrupper med jordmor og helsesøster, der også tannpleier og fysioterapeut er inne med veiledning og informasjon. Helsesøster driver også med undervisning / helseopplysning på skolen, fortrinnsvis til elevene, men også i foreldergrupper. Helesøster tilbyr vaksinasjon i henhold til anbefalt program, og følger opp nødvendig rapportering. Helsesøster og jordmor er inne på ungdomsskolen med veiledning i samliv, seksualitet og prevensjon. Helsesøster har tilbud om ungdomshelsestasjon og rekvirerer prevensjonsmidler, og jobber med forebygging av uønskede svangerskap. Helsesøster jobber med miljørettet helsearbeid. Helsesøster organiserer tilbud om lokalt BUP team, i samarbeid med helsesøster i Flesberg kommune. Helsesøster drifter konsultasjonsteam, som består av PPT-OT, kommunepsykolog, barnevern, kommunelege og helsesøster, et veiledningstilbud til skolen og barnehagene. Helsesøster organiserer også rusforebyggende gruppe, bestående av to lærere, lensmann, barnevern og helsesøster. Rusforbyggende team jobber fortrinnsvis med foreldres holdninger. Koordinator har en stillingsressurs på 25 %. Koordinators oppgaver reguleres av helselovgivningen. I Forskrift om habilitering, med hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven 1-3 og 1-4, stilles det krav til at det i kommunen skal finnes en koordinerende enhet for habilitering. Forskrift om individuelle planer omtales i Kommunehelsetjenesteloven 6-2a. Koordinator forholder seg videre til Sosialtjenesteloven 4-3, som også regulerer retten til individuell plan. Brukers rettigheter omtales i 4-2 og 4-3. Koordinator er koordinator for juniorutvalget, koordinerer arbeidet rundt ca 10 enkeltbrukere med sammensatte behov (0-18 år). Koordinator drifter ansvarsgrupper til de som har rett til og ønsker dette. Koordinator sørger for at de som har rett til og ønsker det får Individuell plan. Koordinator administrerer BPA ordning for de som har dette, og trenger hjelp til organiseringen. Koordinator rekrutterer og veileder støttekontakter, avlastere og assistenter. Jordmor svangerskapskontroller (i samarbeid med legene) råd og veiledning omkring svangerskap, fødsel, barseltid og familieplanlegging foreldreforberedende kurs gruppeveiledning for foreldre med småbarn, i samarbeid med helsesøster deltar i samlivs- og seksualundervisning i ungdomsskolen i samarbeid med helsesøster deltar i helsestasjon for ungdom er med i ressursgruppe ved BUP Kongsberg, med formål å styrke kompetansen hos fagpersoner som arbeider med barnefamilier gjennomføring av EPDS (mulig depresjoner etter fødsel) med alle gravide medlem i Perinatal Komiteen Vestre Viken Side 44

45 Kommunefysioterapeut ansvar for Hjelpemidler forebyggende undersøkelse på helsestasjon / barnehagen / skole oppfølging av barn/ ungdom med spesielle behov veiledning både individuelt og i grupper for ansatte i kommunen, pasienter med spesielle behov, eldre pasienter med kroniske lidelser, bruker i psykisk helse samarbeid med Pleie og Omsorg, deltar i Omsorgsutvalg treningsgrupper folkehelsekoordinator samarbeid interkommunalt Familieveileder barn/ungdom og foreldre med psykososiale problemer. Familieveileder arbeider ut fra et familieperspektiv og tilstreber på den måten til at barnets behov og atferd blir observert og kartlagt i relasjon til foreldre og søsken. Foreldreveiledning gitt i den kontekst der ressurser og/eller risikofaktorer er tilstede, styrker muligheten til å hjelpe familien til selvhjelp og økt mestring. deltagelse på faste veiledningsmøter med helsesøstrene i Numedalskommunene deltagelse i interkommunale samarbeid innen psykisk helse i Numedal med spesielt fokus på barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre foreldre /parsamtaler individuelle samtaler med barn/ungdom oppfølging av elever med psykososiale problemer ved Idrettsskolen samtalegruppe for barn med skilte foreldre/to hjem undervisning på skolen i samarbeid med helsesøster, relatert til psykisk helse Kommunepsykolog individuelt og tverrfaglig behandlingstilbud til barn og ungdom veiledning av medarbeiderne i helsetjenesten delta i det interkommunale samarbeidet innen psykisk helse i Numedal kommunepsykolog jobber interkommunalt Det utarbeides rutiner og prosedyrer for kommunepsykolog, i tillegg til journalsystem. Det gjelder lavterskeltilbud for barn og ungdom. Kommunepsykolog jobber mye i samarbeid med familieveileder psykiatriske sykepleier. Viktige hendelser i 2011 EPDS kartleggingsverktøyet er tatt i bruk hos alle gravide. Vi opplever at dette er et godt verktøy, for å avdekke depresjon. Det gir også god mulighet til å avdekke andre tanker og bekymringer hos mor. En gang i måneden samles helsesøstre og jordmødre i Numedal til veiledning med kommunepsykologen. Høsten 2011 deltok helsesøster på et erfaringsseminar i bruk av EPDS og støttesamtaler. Det er gjennomført en kursserie for barn fra skilsmissefamilier i 2011 med familieveileder og kommunepsykolog. Bakgrunnen for ønsket om fokusere på disse barn, er at det viser seg at barn som er utsatt for samlivsbrudd er mer utsatt for å få problemer enn andre. I 2010 var det en langvarig luseepedemi, som vi fikk bukt med i februar Oppfølging i forhold til flyktninger. Side 45

46 Høsten 2011 ble helsesøster kontaktet av russen. De ønsket å kunne bli vaksinert med vaksine mot meningokokker, Menveo. Helsesøster har bistått de med organiseringen av dette og gjennomføringen av vaksinasjonen. Det er også gitt informasjon om vaksinens virkning, og andre tiltak for å unngå å bli smittet av meningitt. Russen har selv klart å samle inn penger for å betale kostnadene for vaksinen! Helsesøster har deltatt på kurs i saksbehandling etter ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Helsesøster har også deltatt på et tuberkuloseseminar i Drammen Forbedret egne dokumentasjonsrutiner, bl.a. gjennom bruk av PROFIL Helsesøster var sykemeldt i perioder i Dette har ført til etterslep av oppgaver. Det ble omprioritert noe på personellressurs innad i helseenheten, slik at jordmor og familieveileder ivaretok de viktigste oppgavene. Alt av vaksinasjoner på skolen, og alle helsekontroller og vaksinasjoner for spedbarn ble fulgt opp. Men det ble ikke registrert vaksiner, undervisnning og møter ble utsatt. Alt av planarbeid, og referatskriving har blitt liggende. Oppfølging av familier med barn med sammensatte vansker ble heller ikke fulgt opp. Det ble ikke satt inn vikar utenfra. Dette skjedde i samråd mellom helsesøster og enhetsleder / helsesjef. Jordmor har deltatt på Kompetanse-nettverksmøter med kommuner i opptaksområdet til BUP, småbarn. Jordmor har hatt Foreldre - forberedende kurs sammen med Flesberg Jordmor har deltatt på kurs om Rus i Svangerskap i Geilo del 1 Felles møter med jordmor i Nore / Uvdal om Prosedyrer om Svangerskapsomsorg/ Jordmortjenesten i kommunen Psykisk Helse: I 2011 har pasientgruppen variert mellom 30 og 36 personer. I utgangen av 2011 var det registrert 34 pasienter. Ventetiden for nye pasienter har variert fra 2 til 4 uker. Psykiatrisk sykepleier oppfølging av eldre kroniske pasienter med psykiatriske lidelser støtte og oppfølging av alvorlige til lettere psykiatriske lidelser hos ungdom og voksne Arbeide tverrfaglig med andre instanser og pårørende (NUPRO, NAV, helsesøster, fysioterapeut, Pleie og omsorg, tannhelsetjenesten, fastlegene og DPS) der det er nødvendig for å få til et godt helhetlig tilbud til pasienten administrere medisiner og følge opp pasientene i LAR -prosjektet i Buskerud (tverrfaglig samarbeid med ansvarsgrupper) oppfølging og administrering av medikasjon for pasienter med legemiddelmisbruk delta i ansvarsgrupper for enkeltklienter ansvar for utarbeiding og oppfølging av individuell plan for pasienter veiledning av annet personale i helse, pleie og omsorg tilbud om oppfølging i 1 år eller mer for pasienter etter alvorlige selvmordsforsøk Miljøarbeider aktivisering av pasienter ute og inne praktisk bistand hos den enkelte pasient etter individuelle behov opprettholde/bedre ferdigheter hos den enkelte pasient arbeide etter tiltaksplaner og individuelle planer miljøarbeiderne sitter i styret for Snekkerbua. De har praktiske oppgaver i forhold til drift av dette tiltaket, samt å motivere bygdas innbyggere til å bruke stedet Side 46

47 Kompetanseheving: Sykepleiere: - Fullført sin videreutdanning i psykisk helsearbeid (halvveis i Master studiet i klinisk sykepleie, med fordypning i psykisk helsearbeid). - Relasjonens betydning, fagdag - Nettverkssamling Sole Nettverk som Fylkesmannen arrangerer x2 pr år - Saksbehandlingskurs - Journalansvarlig kurs i PROFIL Miljøarbeidere 140% stilling - Relasjonens betydning, fagdag - Nettverkssamling Sole Nettverk som Fylkesmannen arrangerer x2 pr å - Håndtering av utagering og aggresjon - Ambulante dager Utviklingstrekk Helsestasjon for ungdom Hjemmebesøk nyfødte årskontroller årskontroller Undersøkelser 1. klasse (2.kl.) Undersøkelse 8. klasse (9.kl) Nyinnskrevne gravide/jordmor EPDS *kartlegging og samtale 10 Brukere i koordinerende Enhet Barn / Ungdom i Familieterapi Foreldre/parterapi v/ Familieveileder 6 Bruker av tjeneste i psykisk Helse 34 Bruker med individuelt plan 1 Det er full oppslutning om helsestasjonstilbudet blant familiene med spedbarn, disse følges vanligvis opp ca en gang i måneden, noe oftere de første ukene. Vi har også nær 100 % oppslutning om vaksinasjonsprogrammet i vår kommune. *EPDS : Edinburgh Postnatal Depression Scale Økonomi Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto driftsramme Helseenheten har hatt et merforbruk i Dette skyldes til dels merforbruk i psykisk helse: lite bemanning tillater ikke turnustjeneste, pasienter med psykisk sykdom har ofte behov for støtte og samtaler på kvelden og i helgene. Side 47

48 Til å dekke dette behovet og til å forebygge forverring av sykdommen, måtte ansatte bruke overtid på kveld og i helgene. Største del av merforbruk skyldes legevakt: til å dekke interkommunalt legevakt kjøpes det inn vikarer via vikarbyrå. Dette skal garantere trygt dekning av helgene som ikke kan utføres fra fastlegene. Kostnadene for vikarene har steget ved mer enn 50 % i 2011, dette skyldes høyre lønnskrav, reisekostnader og kostnader til formidlingsbyrå. For 2012 forventes økende kostnad pga. redusert antall fastleger i legevakt. Utfordringer i 2012: Ha fokus på innsatsen i arbeidet med å forebygge overvekt hos barn, i henhold til nasjonale faglige retningslinjer, Helsedirektoratet Avklare hvordan vi kan fortsette arbeidet med skilsmissegrupper hos barn. Avklare om det er ressurser til å følge opp Godt samliv og foreldreveiledningsprogrammet ICDP. Komme i mål for felles IKT løsning for helsestasjonene. Utvikle rutiner og prosedyrer for kommunepsykolog, som innholder journal og rapporteringssystem. Siden kommunepsykolog jobber interkommunalt, må man se på felles løsning. Fortsatt forebyggende arbeidet, spesielt rettet mot unge og barnefamilier. Fange opp barn og ungdom i fare for å utvikle psykiske problemer, og gå inn med forebyggende tiltak og støtte rettet mot barn av psykisk syke foreldre. Bevisstgjøre foreldrenes og ungdommenes holdninger til rus. Videreutvikle det interkommunale samarbeidet innen psykiatritjenesten i Numedalskommunene: - interkommunalt vedtaksteam skal settes i gang fra som pilotprosjekt: dette skal sikre at alle brukerne i psykisk helse får vedtak for tjeneste i psykisk helse. Interkommunalt sammensetning av teamet skal sikre et faglig kompetent og ressurssterk utvalg. - Ferdigstille interkommunalt psykiatriplan Videreutvikle saksbehandlingsrutinene i enheten. Videreutvikle tilbudet til kronisk psykisk syke pasienter, som etter hvert får et større behov for praktisk hjelp. Det må arbeides for å etablere et organisert botilbud med døgntilsyn i samarbeid med hjemmetjenesten. Utfordring i å skaffe et stabilt og kompetent team i psykisk helse, som kan ivareta det spesielle behov av voksne med psykiske lidelser og rusproblematikk. Men minst like viktig er å opprettholde og forbedre et tilbud til barn og ungdom som sliter med psykiske problemer eller/ og har foreldrene, som har en psykisk lidelse / rusproblematikk. Folkehelse/friskliv har fokus i kommuneplanen. Kommunefysioterapeuten er en drivende kraft. Oppfølging av barn med spesielle behov skal utvides, likedann tilbud til fysisk aktivisering av bruker i psykisk Helse. Trimgruppe som blir satt i gang for pensjonister viser stor deltagelse og skal fortsettes. I sammenhang med Rollag som MOT kommune, må man definere rolle som helseenhet skal ha. Stabilisere og utvide bruk av elektronisk helsenett Samhandlingsreform og nye lovene om kommunale helse og omsorgstjenester: Trer i kraft fra : Side 48

49 Enhetsleder i Helse har hatt tett samarbeid med enhetsleder i Pleie og omsorg til å forberede Rollag kommune for endringene. Av helse og omsorgstjenesteloven paragraf 6-1 følger at det er innført en plikt til å inngå samarbeidsavtaler med kommuner og helseforetak. Det har blitt gått inn overordnet samarbeidsavtale mellom Rollag Kommune og Vestre Viken HF og avtaler om henvisning, behandling og utskrivning for pasienter med behov for somatiske helsetjenester og tjenester i psykisk helse. Rollag kommune er en av 26 kommuner som samarbeider med Helseforetak Vestre Viken HF og det skal etableres flere samarbeidsavtaler i løp av Kommuneoverlege/helsesjef har deltatt i prosjekt Helseløft for Kongsberg område legetjenester. Helseenheten bemerket i høst 2011 (i tertialrapport) en økning av pasienter med psykiske lidelser. Kommunen må dekke behov for et større antall og for sykere pasienter, som ikke lenger blir ivaretatt av Spesialisthelsetjenesten (DPS distrikt psykiatrisk senter og Spesialavdelinger). I tillegg ser man en demografisk økning av disse pasienter. Utfordring i 2012 er å skaffe et trygt og utvidet tilbud til disse brukerne, som omfatter både terapi og støtte til å mestre hverdagen/ trygt botilbud. Dette krever et team med høyt faglig kompetanse men også med høyt kapasitet for fleksible arbeidstider. Interkommunalt samarbeid må utvides. Legevakt: Legevakt i Rollag og Flesberg har vært stabil med 4 fastleger og en fast vikar over en periode på mange år. På grunn av alder har 2 av legene i løpet av de siste 3 år fått fritak fra legevaktsordningen, og fra vil en lege til få fritak fra ordningen. Vikarordningen for helgene i samarbeid med Nore og Uvdal og Flesberg er en dyr ordning. Mange forskjellige leger fører til at standard og kvaliteten av tilbud til pasienter er varierende. Opplæring av nye vikarer er arbeidsintensiv og krever en bakvaktsordning som ikke har blitt kompensert. Kommuneoverlege deltar i felles legevaktsprosjekt med Kongsberg, Øvre Eiker, Flesberg og Nore og Uvdal. Det skal utredes videre Storlegevakt på Kongsberg, kombinert med Øyeblikkelig-hjelp og Observasjonssenger. Etableringen er pålagt via samhandlingsreformen fra Møteplassen Snekkerbua Møteplassen Snekkerbua er et aktivitetssenter i Veggli, i regi av Helseenheten i Rollag kommune. Tanken er at mennesker som sliter med psykiske vansker skal få et tilbud om å komme seg ut i aktivitet og oppleve fellesskap med andre mennesker. De fleste av oss kan slite med psykiske utfordringer i perioder, selv om ikke alle søker behandling av den grunn. Samvær med andre mennesker er god medisin, blant annet gjennom å møtes om felles interesser. Aktivitetssenteret skal derfor være et tilbud som er åpent for alle som ønsker sosial kontakt og aktivitet. Aktivitetssenteret har lav terskel for deltakelse, og er åpent for alle interesserte uten stigmatisering av noen grupper eller enkeltpersoner. Snekkerbua skal være et sosialt og kulturelt samlingssted for fellesskap, læring og videreføring av håndverk og tradisjon. Tiltaket har som mål å føre til økt samhold og tilhørighet, å bedre folkehelsen på det psykiske og fysiske plan, og bedre grunnlaget for sosial inkludering for alle. Side 49

50 Organisering Driften er underlagt helsesjefens ansvar. De ansatte i psykiatritjenesten deltar i den daglige driften. Aktivitetssenteret leies på en 10-års kontrakt, og eieren er daglig leder for verkstedet. Leien godtgjøres i hovedsak gjennom oppgradering av bygningen. Verdiøkningen avskrives over leieperioden. Bygningsarbeidet utføres i sin helhet på dugnad. Den overordnede virksomheten ledes gjennom en styringsgruppe på 6 personer, sammensatt av prosjektleder, daglig leder, 2 representanter fra psykiatritjenesten, brukerrepresentant og representant for Frivillighetssentralen. Denne gruppen, kalt Styret, har møter 1 gang pr. måned. Den daglige virksomheten ivaretas videre av en gruppe med representanter fra psykiatritjenesten og brukerne. Disse avholder jevnlig Husmøter. Virksomhet Det er åpent hus med aktivitetstilbud og kantine to dager i uka på dagtid, samt åpent verksted èn kveld i uka. I tillegg drives lukkede grupper som terapeutiske tilbud. Snekkerbua er da bemannet med ansatte i psykiatritjenesten, samt frivillige. Gruppene driver en utstrakt sosial aktivitet, blant annet med månedlige bowlingturer til Kongsberg og årlig tur til Langedrag. Avtalen med NAV om arbeidstrening gjennom kvalifiseringsprogrammet har fortsatt og det har i 2011 vært 3 brukere med i prosjektet. Dugnadsarbeidet på verkstedbygningen er for det meste avsluttet med ferdigstillelse av hobbyrom i 2. etasje. Området rundt smia er opparbeidet til samlingsplass og tilrettelagt for ildsteder og eksperimentell arkeologi. Tilbudet av faste sosiale arrangementer er utvidet i år og omfatter nå: Turgruppe med trimtilbud hver torsdag, ledet av kommunefysioterapeut Nils Andreas Walter. Høytlesning for barn i alderen 3-6 år andre lørdagen i måneden, ledet av Heidi Christin Fallsen og Kari Sylte. Musikkafé siste lørdagen i måneden, med Reidar Syvertsen, Åsmund Pålerud, Bjørn Arild Bjerke og Håkon Traaen som de bærende musikalske kreftene. Numedal Modellflyklubb har faste møter annen hver uke på Snekkerbua, i tillegg til aktivitet på Vårviken modellflyplass. Klubben teller 15 medlemmer. Numedal Modelljernbaneklubb har regelmessig aktivitet med planlegging og start på bygging av en modell som skal gjengi sekvenser av Numedalsbanen, slik landskap og bygninger så ut på 50-tallet. Filmhistorisk klubb er en lukket gruppe som låner lokaler en kveld i måneden for filmtreff. Klubben har 40 medlemmer. Påskelunsj St.Hans-feiring Julelunsj Kurs over varierte temaer utgjør en viktig del av virksomheten ved Snekkerbua. Disse kursene er gjennomført i 2011: Januar: Patch-work, 3 deltagerer. Kursleder Liv Torunn Fløtterud. Februar: Datakurs nybegynnere, 3 deltagere. Kursleder Geir Kristiansen, Andres Lien. Mars: Riktig kosthold, 8 deltagere. Kursleder Elin Ørsland, Silje Grini. April: Lefsebaking, 3 deltagere. Kursleder Gunvor Bogstrand, Kari Traaen. Mai: Orientering med kart og kompass, 12 deltagere. Kursleder Kjell Mogen. Mai: Skigard, 10 deltagere. Kursleder Tor Espeseth. Side 50

51 Juni: Foto/bildebehandling, 7 deltagere. Kursleder Hilde Grymyr. Juli: Jernblæstring, smiing, tjærebrenning, 15 deltagere. Kursleder Kjell Mogen, Reidar Syvertsen, Tor Samuelsen. Oktober: Datakurs viderekommende, 6 deltagere. Kursleder Geir Kristiansen. November: Gitarkurs, 8 deltagere. Kursleder Åsmund Pålerud, Håkon Traaen. November: Lefsebaking, 8 deltagere. Kursleder Gunvor Bogstrand, Kari Traaen. Økonomi Snekkerbuas budsjettramme er uendret fra Inntekter på kurs og aktivitetstiltak er kr Overskuddet er også i år brukt til oppgradering og investering i utstyr. Det er disponert ca av fondsmidler. Det regnskapsmessige årsresultatet er kr. 0,-, og det gjenstår ca. kr som disponible fondsmidler. Planer og utfordringer i 2012 Det vil bli lagt vekt på videre utvikling av de faste sosiale arrangementene. I tillegg er det lagt kursplaner som inkluderer sveisekurs og oppfriskningskurs for bilførere 65+ i januar, nye bakstekurs, kurs i orientering, lafting og smiing i vårhalvåret. Ovn for brenning av porselen og keramikk samt former for støping av porselensdokker tas i bruk til høsten, i tillegg til metalldreiebenken. Gitarkurset som startet i november avsluttes i mars, og det tas sikte på en oppfølging til høsten. Det blir også gitt tilbud om kurs i tegning og rosemaling, og vi kartlegger interessen for begynnerkurs i fransk og/eller spansk. Tilbud om nye foto-, data- og skigardkurs blir tilpasset etterspørselen. Middelalderverkstedet under Middelalderuka i 2011 må vurderes som svært vellykket og grunn for videre utvikling av konseptet. Den eksperimentelle arkeologien vil stå sentralt, med nye forsøk på å løse jernutvinningens gåter. Fagpersoner innen arkeologi, metallurgi og kjemi ønsker å samarbeide på frivillig basis og kommer til Middelalderverkstedet i juli. Verkstedet utvides med andre aktiviteter knyttet til middelaldertradisjon, blant annet matlaging, draktsøm, plantefarging og båndvev, sveiping, tågbinding, lafting og tilvirking av langbue. Som avslutning på uka arrangeres et marked med gilde på Bygdetunet. Informasjon om virksomhet og tilbud gis fortsatt gjennom utdeling av flygeblader til alle husstander i kommunen, i tillegg til informasjon på nettet gjennom Rollag kommunes hjemmeside, Numedalsnett og Snekkerbuas egen side på Facebook. Det informeres også i Under Varden og Sommermagasinet. Det har vært en økende interesse fra nabokommuner om aktivitets- og arbeidstreningstilbud for enkeltpersoner. Et samarbeid over kommunegrensene når det gjelder drift og økonomi er fortsatt ønskelig og en utfordring å jobbe videre med. Side 51

52 Sosial og barnevern NAV-Numedal 1. ORGANISERING/OPPGAVER NAV Buskerud Arbeids- og velferds Nav leder direktoratet Partnerskapet NAV Numedal Sosial- og Sh helse dir. direktoratet Fylkesmann i Buskerud Flesberg og Rollag Kommuner NAV Numedal har nå vært i drift siden høsten Flesberg og Rollag kommuner videreførte interkommunalt samarbeid innen sosial og barnevern inn i partnerskapet med NAV Buskerud. Juridisk grunnlag mellom Flesberg og Rollag er vertskommune-samarbeid, jfr. 28b i kommuneloven. I 2010 ble det etablert enhetlig ledelse på både kommunal og statlig område i Nore og Uvdal kommune også Økonomisk styring Økonomi: Revidert budsjett Regnskap Avvik Sosial og barnevern NAV Numedal Regnskapet viser et mindreforbruk for både Flesberg og Rollag. Hovedårsaken til dette er ikke redusert aktivitet; snarere tvert i mot, men på grunn av sykemeldinger har man fått sykepengerefusjon. Både innenfor områdene sosial og barnevern har det vært langvarige sykemeldinger. Det synliggjøres derfor ikke at driftsutgiftene på barnevern ligger 11% over planlagt aktivitet. For begge kommuner viser det en nedgang i utbetaling økonomisk sosialhjelp lik som foregående år Personalressurser Personalressursene har fordelt seg slik: Hovedgrupper ansatte(kommune) Årsverk Ledere (administrative lederstillinger stat/kommune*) * 1,0* 1,0* Sosionomer, barnevernspedagoger, høgskoleutdannelse. 4,5 4,5 4,5 7,1** Saksbehandlere, sekretærer, fullmektiger 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum 6,5 6,5 6,5 9,1 *Leder NAV Numedal statlig stilling, refusjonsavtale kommune-stat 50/50, likevel tatt med i tabell. **Fylkesmannen har tildelt midler til 0,6 årsverk innenfor barnevern + 2 årsverk i Flyktningetjenesten inkludert Side 52