Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/ Dato: REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B.

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/ Dato: REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B. GODKJENNING Vedlegg: 1. Plankart, sist revidert Bestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, sist revidert ROS-analyse, sist revidert SAMMENDRAG Lillehammer kommune har mottatt et privat forslag til detaljreguleringsplan for del av kvartal 61B i Lillehammer sentrum. Planen legger til rette for en utvidelse av dagens parkeringshus, samt boliger oppå parkeringshuset. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas. FAKTA Søker Søker er LARKAS AS, konsulent er Areal+. Formål Formålet med planarbeidet er å utvide dagens parkeringsmuligheter på eiendommen, å tilrettelegge for boliger, samt ev. å tilrettelegge for sentrumsformål som stellerom eller toalett. Plangrunnlag Området er regulert gjennom reguleringsplan for Lillehammer sentrum, vedtatt den Reguleringsformålene for dette kvartalet er parkeringshus, gang-/sykkelveg, samt kombinerte formål allmennyttig/forretning/kontor/bolig og forretning/kontor/bolig. I reguleringsplanen er det avmerket et restriksjonsområde for parkeringsanlegg, de eksisterende 240 parkeringsplassene er inntegnet, samt 160 nye parkeringsplasser. Områdebeskrivelse Planområdet ligger i bakkant av gågata, sentralt i Lillehammer. Planområdet er avgrenset av Anders Sandvigs gate i øst, Jernbanegata i sør, Bryggerigata i nord og noe vest for «passasjen». Eksisterende p-hus opptar store deler av arealet i dag, i tillegg til en åpen parkeringsplass. Mot Jernbanegata ligger tre eldre, bevaringsverdige trehus.

2 Planforslaget Planforslaget forholder seg hovedsakelig til eksisterende reguleringsplan for området, men fraviker på enkelte områder. Det planlegges å utvide dagens parkeringshus, og tilrettelegge for boliger oppå parkeringshuset. Boligene er en endring fra dagens reguleringsplan. Møne- og gesimshøyde planlegges hovedsakelig innenfor det som er tillatt i dag, men mot nedre del av Bryggerigata planlegges det møne- og gesimshøyder på maksimalt hhv. 2,3 og 3,4 m over dagens tillatte nivå. I forslaget er det tatt inn at hovedbygning mindre enn 18 m fra Jernbanegata og Anders Sandvigs gate skal ha skråtak, mot eksisterende regulering hvor det er krav om saltak. Nærlekeplass planlegges på takterrasse, noe som avviker fra kravet i eksisterende reguleringsplan om at lekeplass skal etableres på bakkenivå. Adkomst til parkeringshuset vil være fra Bryggerigata som i dag. Dette er i tråd med dagens regulering. I gjeldende reguleringsplan står det at etasjehøyden i parkeringshus skal være min. 4 m. Denne bestemmelsen er ikke tatt med i planforslaget. Byggingen planlegges i to trinn: Trinn 1: Påbygg av en etasje til parkering, samt to etasjer til boligformål over eksisterende p- hus. Ca. 15 leiligheter og 3 hybelleiligheter er planlagt for dette byggetrinnet. Ca. 70 nye p- plasser er planlagt for byggetrinn 1. Trinn 2: Tilbygg mot vest for parkering og boligformål/sentrumsformål. Ca. 100 p-plasser er planlagt for byggetrinn 2. I byggetrinn 2 planlegges det tilrettelagt for direkte gjennomgang fra parkeringshuset og ut i gågata. Når begge trinn er ferdigstilt vil det være opparbeidet mer enn 160 nye parkeringsplasser innenfor planområdet. Kravet i gjeldende reguleringsplan er 160 plasser innenfor et mindre område nedenfor eksisterende parkeringshus. Vest for det nederste av trehusene i Jernbanegata er arealet som er regulert til bevaring redusert med 2 m, til 6 m fra bygningen. Nedenfor dette området planlegges det kombinert formål parkeringshus, bolig og sentrumsformål. Av sentrumsformål har tiltakshaver nevnt stellerom eller toalett. Planprosess Oppstartsmøte ble holdt den Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i GD den , varslet til berørte parter i brev datert Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i planutvalgets møte den Planforslaget ble sendt ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse den Det kom 6 merknader til planforslaget:

3 Oppland fylkeskommune, brev datert : Anbefaler at reguleringsplanen fremstilles som en egen detaljregulering med egne bestemmelser. Kommunen bør på grunn av omarbeiding legge ut planforslaget til nytt offentlig ettersyn. Det bør stilles rekkefølgekrav til opparbeiding av gangveg GV 1 og lekeareal. Vår kommentar: Planen er skilt ut som egen detaljreguleringsplan. Innspillene er innarbeidet i planen. Behov for nytt offentlig ettersyn er diskutert under avsnitt «Vurdering». Fylkesmannen i Oppland, brev datert : Det kan være en fordel å skille ut planen som en egen detaljreguleringsplan. Anbefaler at alle boenhetene bygges med universell utforming. Generelt kan det være problematisk med nærlekeplass på tak, men forslaget tas til etterretning. Det anbefales at det settes av noe areal til lek og uteopphold på bakkenivå. Det vises til Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Kritisk til å sende overvann inn på kommunens VA-system, dette er en lite fremtidsrettet måte å håndtere overvann på. Vår kommentar: Planen er skilt ut som egen detaljreguleringsplan. Overvannssituasjonen vil være den samme som i dag ved gjennomføring av planen. Det vil være noe potensiale for forbedring av situasjonen med fordrøyende elementer som plantekasser på takterrassen. Vi tar Fylkesmannens oppfordring om lokal overvannsdisponering til etterretning for seinere saker. Statens vegvesen, brev datert : Hovedadkomst til parkeringshuset bør fortsatt skje fra Bryggerigata. Positivt med økt parkeringskapasitet i sentrum uten å beslaglegge med bakkeareal. Anbefaler å bruke formål gatetun på gangvegen (GV). Området bør planlegges slik at rygging ikke foregår direkte ut i den gjennomgående gangsonen. Sameiet Storgata 65 v/ Ingrid Lunde m.fl., brev datert : Hvorfor mener kommunen at gangveg/passasje fra Jernbanegata til Fossgutua er nødvendig? Dette vil dele sameiets tomt i to. Behov for å kunne gå gjennom kvartalet kan løses ved å tilrettelegge gjennomgang i parkeringshuset, ev. å bygge åpen svalgang eller lignende. Det virker ulogisk å anlegge gangvei som kan føre til færre folk i Storgata. Det er ikke tradisjon for å ha gjennomgangstrafikk i kvartalene i Lillehammer. Sameiet blir fratatt verdifullt tomteareal og i praksis all mulighet for å kunne videreutvikle eiendommen. Gjennomgangstrafikk på gangvegen vil forringe bokvaliteten i sameiet. I dag er det 8 leiligheter her. Viktig å opprettholde mulighet for varelevering bl.a. til Granums bakeri via Fossveien. Sameiets bygård var en gang en harmonisk enhet med lagerbygninger og tørkeloft, da parkeringshuset ble bygget fikk utbyggerne tillatelse til å bygge i tomtegrensa, noe som gjorde at de gamle husene ble revet. Sameiet ønsker å beholde følelsen av lukkethet ved å avstå fra gangvegen. Åpen gangveg vil gi tilgang til sameiets områder for alle.

4 Foreslår at gangvegen tas ut av forslaget og at den ubebygde delen av sameiets tomt reguleres til bolig-/parkeringsformål. Innkjørsel til sameiets bakgård skjer via Jernbanegata, uten gjennomgang til Fossgutua. Avkjøringen til Jernbanegata kan føres i en sving, slik at utkjøring fra parkeringshuset og opp Jernbanegata vinterstid blir lettere. Grensa til sameiets eiendom mot Fossgutua holdes lukket med gjerde og port. Vår kommentar: Denne passasjen er en av flere passasjer gjennom kvartalene i Lillehammer sentrum. Kvartalene i Lillehammer sentrum er forholdsvis store og det er et viktig plangrep å sikre gjennomgang gjennom kvartalene på myke trafikanters premisser. Gangvegen binder sammen Bryggerigata med Petter Nilssens gate, og slike passasjer gir et mer fleksibelt og interessant sentrum. Derfor mener vi passasjen er nødvendig. Dagens mulighet for passasje er gjennom parkeringshuset. Dette er en passasjemulighet for de som er kjent i området, men den framstår ikke som en offentlig passasje på samme måte. Eneste endring fra dagens regulering av eiendommen er at det blir tillatt med bolig i tillegg til parkeringshus på den delen av tomta som ligger nærmest eksisterende parkeringshus. I tillegg blir det tillatt noe høyere bygg dersom foreslåtte plan vedtas. Foreslåtte gangveg ligger også inne i dagens plan. Ved gjennomføring av planen håper administrasjonen det vil være mulig å komme til minnelig ordning med grunneiere for arealet til gangveg, slik at ekspropriasjon ikke blir nødvendig. Gjennomgangstrafikk på gangvegen kan medføre noen ulemper for beboere langs vegen. Vi mener dette må aksepteres når leilighetene ligger midt i sentrum. Tore Herland, Storgata 61, brev datert : Planen bør beskrive konsekvenser for adkomst til gårdsrommet i Storgata 61 (varelevering, dagens parkering, utrykningskjøretøy). Det bør åpnes for passasje og adkomst i område B/F/K. Planen bør gi rom for plassdannelse, eksempelvis ved område PH/B/S. Vår kommentar: Reguleringen av dette arealet er en videreføring av dagens regulering av dette området. Resten av kvartal 61B mot Storgata er regulert til samme formål. Grunnen til at denne delen er tatt med i reguleringsplanen er at den inngår i «restriksjonsområde for p-anlegg» i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Dersom det er ønsket å regulere dette til et annet formål bør det ses i sammenheng med resten av kvartalet ned mot Storgata som et minimum. Fossvegen borettslag, Fossvegen 5 og Anders Sandvigs gate 61, brev datert : Det går en grense, selv i byutviklingsøyemed, for hvilke tiltak det kan og bør legges til rette for på bekostning av de som allerede har sine hjem i sentrumsnære områder. Under 15 m fra boligene i Fossvegen borettslag vil det reise seg en «vegg», 33 m bred og 12 m høy. Dette vil i store deler av året stjele det aller meste av sol og lys fra beboerne i borettslaget. I planforslaget gis nye boenheter optimale sol- og lysforhold på bekostning av omkringliggende bebyggelse. Alternativt kan den delen som vender mot Anders Sandvigs gate flyttes til vest i planområdet og reduseres med en etasje. Dette vil gi mer sol og lys til borettslaget. Et annet alternativ er å redusere byggehøyden mot Anders Sandvigs gate med en etasje. Et tredje alternativ er å flytte kun den øverste etasjen til vest i planområdet.

5 Planforslaget krever konsekvensutredning, og at saken må utsettes til dette er blitt gjort. Politikerne oppfordres til å ta en befaring i Anders Sandvigs gate. Vår kommentar: Avstanden fra boligen i Fossvegen er min. 18 m målt ut fra ortofoto. De ekstra boligetasjene ligger innenfor det som er tillatt ved dagens regulering. Vi har derfor ikke gått videre med de foreslåtte alternativene for endring av prosjektet. Det er laget ei rekke med skyggediagrammer som viser skyggeeffekten av de nye boligene ved enkelte tidspunkter gjennom året. De nye boligene vil utvilsomt blokkere en del av utsikten fra boligene på andre siden av Anders Sandvigs gate, men boligene vil fortsatt ha rikelig med lys og sol. Mht. konsekvensutredning: Administrasjonen er ikke enig i at tiltaket vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, slik at det kreves konsekvensutredning av tiltaket, jf. plan- og bygningsloven 4-2. Planforslaget faller ikke inn under forskrift om konsekvensutredninger 2. I henhold til samme forskrift 3 d) skal planen vurderes etter forskriften 4. Planen faller ikke under noen av kriteriene i 4, altså er det ikke påkrevet med konsekvensutredning. Gjennom planbeskrivelsen er likevel konsekvenser for miljø og samfunn redegjort for. VURDERING Generelt Planen legger til rette for fortetting i sentrum, med utbygging av boliger. Dette er i tråd med kommuneplanens arealdel. Utvidelsen av parkeringshuset vil gi mer enn 160 parkeringsplasser. I reguleringsplan for Lillehammer sentrum er det ment at disse skal ligge innenfor et mindre område nedenfor eksisterende parkeringshus. Adminstrasjonen mener det må være viktigere at det realiseres det forutsatte antall parkeringsplasser innenfor kvartalet enn at parkeringsplassene ligger innenfor avgrensningen satt i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Administrasjonen er positiv til å samle parkeringsplasser i parkeringshus, da dette kan minske behovet for gateparkering. Adkomst til parkeringshuset Tiltakshaver har foreslått å ha to inn/utkjørsler i parkeringshuset, hovedadkomst fra Bryggerigata og sekundær adkomst via Jernbanegata. Den sekundære adkomsten ønskes for å fange opp biler som kjører ned Jernbanegata på leit etter parkering. Tiltakshaver mener det vil være en stor fordel driftsmessig å få inn også disse bilene. Administrasjonen har på et tidlig tidspunkt signalisert at vi er skeptiske til inn/utkjøring via Jernbanegata, men har akseptert at planforslaget kunne legges til offentlig ettersyn med denne adkomstmuligheten. Adkomst til parkeringshus er behandlet i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Det ligger et prinsipp til grunn for reguleringsplan for Lillehammer sentrum som sier at parkeringshusene skal kunne nås fra hovedgatene rundt sentrum uten å forstyrre miljøet inne i sentrum. Dette for ikke å ødelegge mulighetene for å redusere, ev. fjerne biltrafikken i sentrumsgatene i framtida. Sentrum er i denne forbindelse avgrenset av gatene Anders Sandvigs gate, Søndre gate, Tomtegata, Brofoss gate. Prinsippet for adkomst til parkeringshus innenfor sentrum er utfordret flere ganger. I kvartal 69 er det gitt dispensasjon slik at adkomsten til parkeringshuset kan skje fra Nymosvingen. Ved utkjøring vil bilene ledes ut igjen til Kirkegata uten å belaste det indre sentrumsnettet

6 ytterligere. Tiltakshavere i kvartal 71A er anbefalt ikke å gå videre med en adkomstløsning til parkeringshus fra Jernbanegata. Utkjøring ut i Jernbanegata kan være problematisk. Vinterstid kan det være glatt, og eneste reelle mulighet vil være å kjøre ned Jernbanegata og dermed måtte krysse Storgata. Kommunal gateparkering i Jernbanegata vil måtte fjernes ved gjennomføring av planen. Dette vil gjøre kjøring opp Jernbanegata noe enklere vinterstid. Tiltakshaver har også foreslått en løsning med kun innkjøring fra Jernbanegata, og hoved inn-/utkjøring fra Bryggerigata. Samlet sett gir dette tre alternative løsninger for inn/utkjøring for parkeringshuset: Alternativ 1: Kun inn/utkjøring via Bryggerigata Dette er i tråd med reguleringsplan for Lillehammer sentrum og overordnede prinsipper om at parkeringsanlegg skal kunne nås uten å forstyrre det sentrale bymiljøet. På sikt vil denne løsningen muliggjøre en (delvis) stenging av Jernbanegata. Alternativ 2: Inn/utkjøring via Bryggerigata, innkjøring via Jernbanegata Alternativet strider mot de overordnede prinsippene som er lagt til grunn i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Alternativet opprettholder inn/utkjøring via Bryggerigata som hovedadkomst, men åpner for innkjøring fra Jernbanegata. Denne løsningen vil fange opp bilister som «forviller» seg ned Jernbanegata på leit etter parkering. Administrasjonen mener imidlertid at med god skilting til Bryggerigata vil dette dreie seg om et fåtall biler. Denne løsningen vanskeliggjør mulighetene for framtidig stenging av Jernbanegata. Bilister som kommer kjørende ned Jernbanegata og ikke skal parkere i parkeringshuset vil da måtte snu og kjøre opp igjen eller krysse Storgata, med mindre det finnes en mulighet for å passere videre til Bryggerigata uten å betale seg gjennom parkeringshuset, eksempelvis ved gjennomkjøring via gangvegen til Bryggerigata. En slik løsning er ikke utredet, og vi er usikre på om dette vil være en god løsning. For å få en god adkomst til Bryggerigata må vegen legges over hjørnet av parkeringshuset mot Fossgutua. Konsekvenser for overordnet trafikksituasjon, forhold til naboer og utvikling av naboeiendommer, forholdet til gangpassasjen Fossgutua ned mot gågata, løsning for påkobling til Bryggerigata er eksempler hva som må utredes før vi kan gå inn for en slik løsning. Dette vil sannsynligvis kreve en endring av reguleringsplanen og utløse behov for nytt offentlig ettersyn. Alternativ 3: Som omsøkt, inn/utkjøring via Bryggerigata som hovedadkomst, via Jernbanegata som sekundær adkomst Alternativet strider mot de overordnede prinsippene som er lagt til grunn i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Denne løsningen vil ligne mer på dagens situasjon, og man risikerer økt trafikk i Jernbanegata på grunn av utkjøring fra parkeringshuset. Administrasjonen anbefaler at alternativ 1 vedtas. Vi vil fraråde alternativ 3, da dette i beste fall opprettholder dagens trafikk over Storgata, i verste fall øker den. Alternativ 2 mener vi fører med seg mulige konsekvenser som ikke er utredet i dette planforslaget, og krav om nytt offentlig ettersyn vil forsinke prosjektet. Ved trinn 1 av prosjektet (en ekstra etasje med parkerinsplasser og boliger overpå parkeringshuset) vil inn- og utkjøring skje som i dag, via Bryggerigata. Det er først ved trinn 2 at denne problemstilligen blir aktuell. Dersom

7 tiltakshaver ønsker å utrede løsninger for adkomst via Jernbanegata, vil det være mulig å fremme en ny plan for trinn 2, hvor denne problemstillingen kan behandles. Gangveg (GV) Gangvegen, også kalt «passasjen», er vegforbindelsen mellom Jernbanegata og Fossgutua/Bryggerigata vest for parkeringshuset. I dag er denne stengt med gjerde, men reguleringsplan for Lillehammer sentrum forutsetter mulighet for gangpassasje her. Det skjer varelevering til bygårdene mot Storgata via gangvegen, denne muligheten må opprettholdes. I planen som lå til offentlig ettersyn var vegforbindelsen regulert til kjørbar gangveg. Fylkeskommunen har uttalt at gangvegen som miljøgate er lite redegjort for i planbeskrivelsen. Ifølge trafikksikkerhetshåndboken er miljøgate definert som «veg i tettbygd strøk som er bygget om med sikte på å dempe farten og gjøre miljøet mer trivelig.» Dette gjelder hovedveger/gjennomfartsveger og passer etter vårt syn dårlig for gangvegen. Vegvesenet anbefaler å vurdere å bruke formålet gatetun for i stedet for gangveg. Gatetun er ment å fremme opphold og lek på steder hvor trafikk med kjøretøyer har begrenset omfang. På gatetun skjer en blanding av trafikken på fotgjengernes premisser. Administrasjonen mener det må være et mål å begrense bilkjøring på gangvegen. Det er ikke lagt opp til gjennomkjøring til Bryggerigata, og så lenge adkomsten til parkeringshuset er fra Bryggerigata er det ingen grunn til å tillate kjøring på gangvegen ut over til eiendommene. Administrasjonen mener formålet gangveg med begrenset adgang til kjøring vil medføre mindre bilkjøring enn ved bruk av gatetun. Universell utforming Det skal bygges 18 boenheter, 15 leiligheter og 3 hybler. Leilighetene vil få universell utforming, mens hyblene ikke møter kravene til universell utforming. I henhold til reguleringsbestemmelsene skal minimum 50 % av leilighetene tilrettelegges for livsløpsstandard, altså de skal være universelt utformet. Fylkesmannen anbefaler at alle boenheter i sentrumsnære områder gjøres universelt utformet. Administrasjonen mener det ville vært en fordel om også en eller flere av hyblene var universelt utformet, slik at også denne boligkategorien kunne bebos av alle. Samtidig ser vi positivt på at samtlige leiligheter har universell utforming. Barn og unge De minste barna I planbeskrivelsen som lå ute til offentlig ettersyn er takterrassen med lekeareal illustrert. I henhold til reguleringsplan for Lillehammer sentrum skal det tilrettelegges nærlekeplass innenfor felles uteareal, denne skal ligge på bakkenivå. Lekeareal kun på takterrasse strider derfor imot reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Fylkesmannen har tatt forslaget om lekeplass på takterrasse til etterretning, men anbefaler at det også settes av noe areal til lek og uteopphold på bakkenivå. Det er vanskelig å finne gode arealer for lek og uteopphold på bakkenivå innenfor planområdet. Kvartalet har mye bygningsmasse i dag, og planlegges med enda høyere grad av utnytting. Innenfor planområdet kan det være vanskelig å oppnå utearealer med kvaliteter som sikkerhet og gode lysforhold, samt fravær av støy og forurensning. Problemet er ikke lekeplassen på takterrassen, men mangelen på tilbud til de minste barna på bakkenivå. Lekeplassen på takterrassen vil være plassert med god skjerming mot vind, gode lys forhold, og lekearealet vil være samlokalisert med den sosiale møteplassen for beboerne ellers. Hvis det planlegges på en god måte kan uteoppholdsarealet fremme interaksjon på tvers av

8 generasjoner. Lekearealet vil være godt synlig fra leilighetene, og lite utsatt for forurensning og støy. Nærmeste lekeplass på bakkenivå ligger i Spinnerivegen ved Bryggerikvartalet. Avstanden fra hjørnet av parkeringshuset til inngang lekeplass er ca. 70 m, men for å komme dit må Bryggerigata krysses. Dette er ikke ideelt. I sum mener administrasjonen at det bør aksepteres lekeareal kun på takterrasse i dette prosjektet. Vi mener ikke dette er ideelt, men ser at det er overveiende argumenter for at lekeplass på takterrasse er en bedre løsning for de minste barna enn en på bakkenivå i dette prosjektet. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har etterlyst en rekkefølgebestemmelse som sikrer at det etableres lekeplass. Reguleringsbestemmelsene er oppdatert med en slik rekkefølgebestemmelse. Større barn Boligene blir liggende forholdsvis sentralt i skolekretsen til Hammartun skole. Skolevegen går langs delvis trafikkerte sentrumsgater. Ifølge kommuneplanens arealdel er dagens kapasitet på Hammartun skole liten, og en omfattende fortetting i sentrum vil kunne gi utfordringer. Prosjektet i kvartal 61B kan gi enkelte nye skoleelever, men omfanget i dette prosjektet isolert er begrenset. Planområdet ligger omtrent midt mellom Stampesletta og Sportsplassen, med de aktivitetstilbud som er der. I tillegg finnes det noe aktivitetstilbud i og ved sentrum. Det er igangsatt et arbeid i kommunen med å gjøre sentrum mer attraktiv for barnefamilier, og det er brei politisk støtte til prosjektet. Prosjektet vil ha positiv konsekvens for barn og unge som vil bo i eller ha tilknytning til boligene i sentrumsområdet. Takhøyde i parkeringshus I reguleringsplan for Lillehammer sentrum står det at etasjehøyde i parkeringsanlegg skal være min. 4 m, slik at anleggene kan omdisponeres til annet formål seinere. Det er her snakk om en ekstra parkeringsetasje ovenpå de eksisterende. Ifølge tiltakshaver vil bærekonstruksjonen i dagens parkeringshus ikke tåle en slik endring. Dersom etasjehøyden i parkeringsetasjen skal være min. 4 m, vil høyden på bygget øke, og utfordre høydebestemmelsene mot Andres Sandvigs gate. Muligvis vil antallet leiligheter måtte reduseres. Ved å tillate takhøyde mindre enn 4 m i denne etasjen vil det realiseres både nye parkeringsplasser og sentrumsnære boenheter. Administrasjonen mener de positive effektene av dette veier tyngre enn ulempene ved at arealene vanskeligere kan omdisponeres en gang i framtiden. Behov for nytt offentlig ettersyn I planen som ble lagt ut til offentlig ettersyn ble de bestemmelsene som utgjorde en endring fra reguleringsplan for Lillehammer sentrum skilt ut i et eget dokument, som knyttet seg til reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Fylkeskommunen har påpekt at planen ville vært framstilt tydeligere om den ble framstilt som en egen detaljreguleringsplan med egne bestemmelser. Administrasjonen ser dette poenget, og at det for framtiden vil være lettere å finne fram til rette bestemmelser dersom alle ligger i samme dokument tilhørende plankartet. Bestemmelsene er derfor samlet i et dokument. Fylkeskommunen mener dette sammen med

9 andre foreslåtte endringer medfører såpass stor endring av planforslaget at det bør legges ut til nytt offentlig ettersyn. Slik administrasjonen ser det er bestemmelsene i all hovedsak de samme som var til offentlig ettersyn, kun enklere og navigere seg rundt i. Vi mener ikke dette utløser behov for nytt offentlig ettersyn. I tillegg er pilene som viste inn-/utkjøring via Jernbanegata fjernet fra plankartet. Samlet sett mener vi høringspartene har fått en reell anledning til å uttale seg til innholdet i de planene som foreligger, og at et nytt offentlig ettersyn vil forsinke planen unødig, i tillegg til å være tidskrevende for alle parter involvert. Konklusjon: Planforslaget bidrar til større parkeringsdeksning i parkeringshus i Lillehammer sentrum. I tillegg legges det til rette for boliger, noe som er i tråd med et overordnet prinsipp om fortetting i sentrumsnære områder. Plankart og bestemmelser er revidert i henhold til relevante merknader som er kommet inn under offentlig ettersyn. Endringene er av en slik art at nytt offentlig ettersyn ikke anses som nødvendig. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Forslag til reguleringsplan for del av kvartal 61B, med plankart sist revidert og planbestemmelser sist revidert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Christian Fotland rådmann