SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 Side 1 av 9 Arkivsak: 13/5993 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 11 OFFENTLIG ETTERSYN. Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: PLAN 2013p190e03 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Planutvalget / Planutvalget / Kommunestyret Utredning: Vedlegg: 1. Plankart, sist revidert Planbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, datert Andre saksdokumenter (fås ved å kontakte administrasjonen) 1. Sammendrag av merknader til varsel om oppstart 2. ROS-analyse, datert Støyvurdering, datert Trafikkanalyse, datert Illustrasjoner, snitt, sol-/skyggeanalyse, datert Sammendrag: Lillehammer kommune har mottatt et privat forslag til reguleringsplan for kvartal 11 i Lillehammer sentrum. Planen innebærer bl.a. økte høyder, andre parkeringskrav, endring av dagens passasjer, sammenlignet med dagens regulering. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Fakta: Søker Søker er Smedvig AS. Konsulent er Areal + og Larkas. Planområdets beliggenhet Planområdet ligger nord for Mesnaelva, begrenset av Spinnerivegen mot øst, Nordsetervegen mot nord og Lilletorget mot vest. Plangrunnlag Hoveddelen av planområdet er regulert gjennom reguleringsplan for Lillehammer sentrum. I reguleringsplan for Lillehammer sentrum er østlige halvdel av planområde regulert til forretning, kontor og bolig. Vestlige halvdel er regulert til forretning og kontor. Hoveddelen av bygningene langs Mesnaelva er regulert til bevaring. For bygg 11 (verkstedbygningen) og bygg 12 (støperibygningen) gjelder dette ifølge planen fasader mot øst, sør og nordvest. Det er regulert inn gangpassasje fra Nordsetervegen og fra bru over Mesnaelva, ned til Lilletorget. Det er definert et «restriksjonsområde for ev. p-anlegg» innenfor planområdet. P-anlegget skal ifølge reguleringsplan for Lillehammer sentrum bidra med 210 allment tilgjengelige parkeringsplasser. Innkjøring til p-anlegget skal være fra Spinnerivegen.

2 Side 2 av 9 Vegområdet nord i planområdet er regulert gjennom reguleringsplan for nordre tangent. Hovedtrekkene i planforslaget Planforslaget medfører noen endringer fra gjeldende regulering, bl.a.: Økt utnyttelsesgrad. Justering av grense mellom formålsområder innenfor kvartalet. Atkomst til p-anlegg fra Nordsetervegen i tillegg til Spinnerivegen. Øke regulerte maksimale byggehøyder (møne- og gesimshøyder). Legge til rette for bygging over hus 12 (Støperibygget). Redusere krav til parkering for sentrumsnære boliger/leiligheter. Redusere kravet til etasjehøyde p-anlegg. Bygging inn mot fasader på bygg 11 og 12 som ikke vender mot elva. Erstatte regulert passasje mellom Mesnasenteret og Nordsetervegen. Hovedformålet med planforslaget er videreutvikling av den nordøstlige delen av kvartalet (BFNK-1). I planbeskrivelsen framstilles et boligprosjekt i denne delen av planområdet. Tiltakshaver understreker at dette bare er et av flere muligheter for videreutvikling av kvartalet. Reguleringsplanen legger til rette for følgende innenfor de enkelte delområdene: BFNK-1 Området grenser til Nordsetervegen og Spinnerivegen, inkluderer bygg 12, og foreslås regulert til bolig, forretning, næring og kontor, med en BYA på 80 %. Området er noe større enn et delområde som i dag er regulert til forretning, kontor og bolig, med BYA på 60 %. Planen legger til rette for bygg mot Nordsetervegen og Spinnerivegen, inkludert bebyggelse plassert tilbaketrukket ovenpå bygg 12. Planforslaget muliggjør bygg inntil nordlige fasade på bygg 11 og 12, og vestlige fasade på bygg 11. Bebyggelse over bygg 12 planlegges med maks. gesims/mønehøyde på kote 222. Langs Spinnerivegen og et stykke ned langs Nordsetervegen planlegges gesims/mønehøyde på kote 228. Til sammenligning ligger Spinnerivegen i planområdet på ca. kote 210,5. Gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum tillater gesims/mønehøyde på hhv. 7,5 og 11,5 langs Spinnerivegen. Planforslaget legger opp til inntil 6 m høyere bygg enn gjeldende plan (inntil 3 m høyere enn byplanen tillot). I tillegg kommer takoppbygg for heis, ventilasjon ol. Videre ned langs Nordsetervegen er det delt inn i tre byggeområder, hvor bebyggelsen trappes ned til kote 213,5 helt mot vest. Indre del av BFNK-1 (omtalt som «torget» i planbeskrivelsen) har maks. gesims/mønehøyde på kote 224. FN-1 Området består av Mesna senter fram til og med bygg 11. Området er i dag regulert til forretning og kontor, og foreslås regulert til forretning og næring. Innenfor næring tillates kontor, hotell og bevertning. Gjeldende reguleringsbestemmelser videreføres i all hovedsak. FKP1 Området ligger i det nordvestlige hjørnet av planområdet. Området er i dag regulert til forretning og kontor, og foreslås regulert til forretning, kontor og parkering. Parkeringsformålet er tatt med fordi det er parkeringsplass her i dag.

3 Side 3 av 9 FK1 Området ligger ved Nordsetervegen, mellom FKP1 og BFNK-1 (Nordbytomta). Området er regulert til forretning og kontor, denne reguleringen foreslås videreført. Kort oppsummering av hovedtema i planforslaget: Passasjer I gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum er det tegnet inn passasjer som forbinder Lilletorget med Nordsetervegen, Wiggos bru og bru ved bygg 11. I planforslaget er passasjen mellom Lilletorget og bru ved bygg 11 vist i kartet. Reguleringsbestemmelser sikrer at det opprettholdes passasje mellom Lilletorget og Wiggos bru. Bestemmelsene krever forbindelse mellom passasjen gjennom Mesna senter og opp til Spinnerivegen og/eller Nordsetervegen. Denne passasjen vil sannsynligvis ikke ligge som i dag, men gå via trapp/heis i bygg 11/12. Veg og trafikk Det er utarbeidet trafikkanalyse som viser at utbyggingen vil øke årsdøgntrafikken med ca. 600 biler i planområdet, men at utbyggingen i liten grad vil endre avviklingen i krysset Spinnerivegen/Nordsetervegen. Langs Nordsetervegen tilrettelegges for gang- og sykkelveg med en bredde på min. 4 m. Støy Det er utført en støyberegning som viser støysoner langs Spinnerivegen og Nordsetervegen. Fasaden langs Spinnerivegen og Nordsetervegen vil for en stor del ligge innenfor rød støysone. Det er foreslått tiltak for å oppfylle lydkrav i veileder og forskrift. Parkering Tiltakshaver foreslår å følge kommunens parkeringsvedtekter for alle formål unntatt bolig. For boliger foreslår tiltakshaver 1 parkeringsplass pr. boenhet. Kommunens parkeringsvedtekter krever 1, 1,5, 2 parkeringsplasser for 2-, 3-, og 4+ roms leiligheter. Utearealer til boliger Kravet til uteoppholdsarealer følger eksisterende regulering, og sikrer min. 10 m 2 uteoppholdsareal pr. boenhet. Uteoppholdsarealet kan være privat, eksempelvis balkong, eller felles. Dersom det bygges boliger skal det etableres lekeplass på min. 200 m 2, hvorav min. 100 m 2 skal være innenfor BFNK-1, mens resten kan etableres i FN-1. Lekearealer kan etableres på taket på bygg 12. Lekearealene i BFNK-1 er sikret trafikksikker adkomst fra boligene. Lekearealer skal ikke plasseres mot Nordsetervegen eller Spinnerivegen. Planprosess Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt den Varsel om planoppstart ble sendt ut den , med frist for uttalelse den Oppstartsvarselet ble også annonsert i GD. Tiltakshaver mottok 9 uttalelser til planoppstart. Merknadene kom fra Fylkesmannen i Oppland, Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune, NVE, Eidsiva Nett, Forsvarsbygg, GLØR, Lillehammer region brannvesen og Erik Hage. Vi viser til avsnitt «Vurdering» for utdypning av de enkelte temaer som er tatt opp.

4 Side 4 av 9 Vurdering: Generelt Planen legger opp til fortetting av kvartal 11, med høyere BYA og høyere møne-/gesimshøyde enn det som er tillatt etter gjeldende plan. Fortetting i sentrum er i tråd med kommuneplanens arealdel og nasjonale føringer for miljøvennlig by- og tettstedsutvikling. Planen legger til rette for sentrumsnære boliger, forretning, kontor mm. Administrasjonen mener prosjektet kan bidra positivt til et levende sentrum i Lillehammer. I planforslaget er det vist et eksempel på hvordan bebyggelse etter forslag til regulering kan se ut. Administrasjonen minner om at premissene som legges i reguleringssaken skal legges til grunn ved utforming av prosjektet, men at prosjektet kan få et helt annet uttrykk enn eksemplifisert i planbeskrivelsen. Behov for konsekvensvurdering (KU) Planen innebærer en endring av en del av reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Reguleringsplanen for kvartal 11 faller ikke inn under noen av kriteriene i forskrift om konsekvensutredninger 2. 3 i samme forskrift viser til vedlegg II. Planen kan falle inn under vedlegg II punkt 1 («næringsbygg med et bruksareal på mer enn 5000 m 2.») Det er ikke satt noen øvre eller nedre begrensning på andelen næring/bolig/forretning i område BFNK-1, slik at arealet til næring kan overstige 5000 m 2. Planer og tiltak som omfattes av vedlegg II skal vurderes etter 4 i samme forskrift. Planen faller ikke inn under noen av kriteriene i 4. Altså skal planen ikke konsekvensutredes. Tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn skal likevel utredes på tilfredsstillende måte. Høyder Det er i forslag til reguleringsplan lagt opp til økte høyder sammenlignet med gjeldende regulering for områdene innenfor BFNK-1 langs Nordsetervegen og Spinnerivegen. Langs Spinnerivegen er bebyggelsen delt i to deler. Ovenpå bygg 12 er møne-/gesimshøyde satt til kote 222 (svarer til 3 etasjer). Dette utgjør en nedtrapping mot Mesnaelva. På resten av strekningen mot Spinnerivegen er møne-/gesimshøyde satt til kote 228 (svarer til 5 etasjer), noe som er litt høyere enn bebyggelsen i Bryggerikvartalet. I tillegg kommer heisoppbygg o.l. Bygg med møne-/gesimshøyde på 228 vil etter forslaget kunne bygges på ca. 2/3 av strekningen langs Spinnerivegen. Administrasjonen er usikker på om en slik høyde uten oppbrudd kan være for voldsomt på denne strekningen, men vi har akseptert at planen kan legges til offentlig ettersyn med denne høyden. Langs Nordsetervegen er byggeområdene delt inn i flere delområder, med nedtrapping av høydene mot vest (Storgata). Nedtrappingen vil følge terrenget, men det legges opp til økt høyde sammenlignet med gjeldende reguleringsplan. Ny bebyggelse i kvartal 11 vil ligge tett mot flere områder med forskjellig arkitektonisk uttrykk. Mot sør ligger Bryggerikvartalet, med blokkbebyggelse i tegl og kobber. Mot vest (og sentrum) ligger den lave trehusbebyggelsen i Mesna senteret. Bygg 11 og 12 gir en overgang fra Mesna senter mot mer industriell og noe høyere bebyggelse. Nordsetervegen og Spinnerivegen ligger vesentlig høyere i terrenget enn Mesna senter. På andre siden av Nordsetervegen og Spinnerivegen ligger frittstående eneboliger samt lavblokkbebyggelse. Kvartal 11 kan etter administrasjonens syn tåle vesentlig høyere bebyggelse enn det som står der i dag, og vi mener foreslåtte byggehøyder er et godt utgangspunkt for offentlig ettersyn av saken.

5 Side 5 av 9 Det er gitt bestemmelser som skal sikre at nytt bygg harmonerer med omgivelsene. Den praktiske løsningen for hvordan ny bebyggelse arkitektonisk skal harmonere med eksisterende bebyggelse i Mesna senter, bygg 11 og 12 og omkringliggende omgivelser skal tas som en del av byggesaken. Konsekvenser for nabobebyggelse Planbeskrivelsen viser hvilke konsekvenser ny bebyggelse vil ha for sol- og skyggeforhold på eksisterende bebyggelse på den andre siden av Nordsetervegen og Spinnerivegen. Analysen baserer seg på utbyggingsalternativet som er vist i 3D-skisser i planbeskrivelsen, og ikke maks. tillatt høyde på bygninger i henhold til reguleringsbestemmelsene. Ifølge planbeskrivelsen gir dette et tilnærmet riktig bilde på situasjonen. Sol-/skyggediagrammene viser at prosjektet gir lite skygge til boliger på motsatt side av Spinnerivegen. Sol-/skyggediagrammene viser at prosjektet vil gi skygge på uteoppholdsareal til bolighus på motsatt side av Nordsetervegen (Lars Skrefsruds gate 7) fram til kl. 12 ved jevndøgn. Administrasjonen mener at så lenge det sikres tilstrekkelig solinnfall på uteoppholdsarealer i tråd med bestemmelsene, så må det aksepteres at utsikt og solforhold blir noe forringet som følge av fortetting. Krav til parkeringsplasser Tiltakshaver har foreslått lavere parkeringskrav enn bestemmelsene i kommuneplanens arealdel legger opp til. Det er foreslått 1 parkeringsplass pr. bolig uavhengig av størrelse, og 1 parkeringsplass pr. 100 m 2 BRA for forretning, kontor og næring. Sistnevnte er i tråd med kommunens bestemmelser. Tiltakshaver har vært tydelig på at parkeringskrav for bolig etter gjeldende bestemmelser i kommuneplanens arealdel vil medføre at prosjektet skrinlegges. Dette henger sammen med at økt krav til parkering vil kreve et ekstra nivå under bakken i parkeringskjelleren, noe som er kostbart. Slik administrasjonen ser det har vi to muligheter på dette punktet. Vi kan gå inn for at kommunens bestemmelser skal gjelde eller vi kan akseptere forslaget fra tiltakshaver. Å bruke kommunens bestemmelser er det mest riktige med tanke på likebehandling i kommunen, imidlertid vil prosjektet da ifølge tiltakshaver skrinlegges. Går vi for tiltakshaver sitt forslag vil dette skape presedens for andre planer sentralt i Lillehammer, og vi går bort ifra prinsippet om likebehandling. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges til offentlig ettersyn med to alternative bestemmelser knyttet til parkeringskrav. Vi vil likevel anbefale tiltakshavers forslag, og begrunner dette med at dagens parkeringsbestemmelser vil forhindre boligbygging i kvartalet, og en ønsket utvikling av Lillehammer sentrum. Takhøyde i parkeringsanlegg Reguleringsplan for Lillehammer sentrum krever min. 4 m etasjehøyde i parkeringsanlegg, slik at anleggene kan omdisponeres til annet formål seinere. Tiltakshaver har vært tydelig på at prosjektet er avhengig av at etasjehøyden må være under 4 m, for at prosjektet skal være økonomisk og praktisk gjennomførbart. Det er her snakk om to etasjer med parkeringskjeller, hvorav den øverste etasjen kommer noe opp over terreng langs Nordsetervegen. Administrasjonen mener en lavere etasjehøyde kan aksepteres, da det gir et større antall parkeringsplasser under terreng, og da gjenbrukspotensialet for en slik parkeringskjeller til

6 Side 6 av 9 andre formål er begrenset. Vi er klar over at et slikt vedtak vil kunne skape presedens ved ev. etablering av andre parkeringskjellere i Lillehammer. Restriksjonsområde for ev. P-anlegg I reguleringsplan for Lillehammer sentrum er det østligste området markert som «restriksjonsområde for ev. P-anlegg». Det er forutsatt 210 allment tilgjengelige parkeringsplasser innenfor området. Området inkluderer bygg 12 og halve bygg 11, som er vernet. I realiteten går dermed knapt halvparten av området som var avsatt til 210 parkeringsplasser i sentrumsplanen bort pga. vern. I ny plan er området for parkering noe større, og det er antydet at det kan etableres ca. 200 parkeringsplasser i parkeringskjelleren. Det er uvisst hvor stor del av disse som vil bli allment tilgjengelige, da det avhenger av hva slags prosjekt som realiseres. Forslaget til regulering vil uansett senke antallet allment tilgjengelige parkeringsplasser sammenlignet med forutsetningen i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Sykkelveg G/s-vegen langs Nordsetervegen i planområdet er en del av sykkelbyprosjektet i Lillehammer kommune. Strekningen er en viktig forbindelseslinje mellom Lilletorget og Nordsetervegen, Stampesletta og Spinnerivegen/Anders Sandvigs gate. Med økt fokus og tilrettelegging for sykling er det viktig at det tas høyde for økt sykkeltrafikk i dagens reguleringsplaner. G/s-vegen på den aktuelle strekningen bør ideelt sett være 5 m bred, slik at det er tilstrekkelig plass til å få to kjørebaner for sykkel i tillegg til fortauet. Dette har imidlertid vært vanskelig å få til på den midtre delen av strekningen i planområdet, hvor g/s-vegen over en strekning på ca. 50 m i planforslaget er mellom 4 og 5 m bred. Nordsetervegen har en svak kurvatur på denne strekningen, mens byggegrensen mot g/s-vegen går i rett linje. Innenfor det området g/s-vegen er under 5 m bred, planlegges innkjøring til parkeringskjeller, og avstanden til hjørnet på bygg 11 er på sitt minste. Ifølge tiltakshaver er det vanskelig å få til en god innkjøring til parkeringskjelleren dersom byggegrensen forskyves til fordel for g/s-veg på denne strekningen. Administrasjonen kan akseptere at g/s-vegen innsnevres til min. 4 m, så lenge denne strekningen holdes så kort som mulig. Boliger Planforslaget legger til rette for boliger i nordlige og østlige del av planområdet. Området for boliger går noe lenger vest enn i gjeldende plan. I gjeldende plan er det satt et formålsskille i forlengelsen av Lars Skrefsrud gate. Dette skillet framstår noe unaturlig sammenholdt med eksisterende vernede bebyggelse i kvartalet. I reguleringsplan for Lillehammer sentrum er det ikke tillatt med boliger på gateplan i områder som ikke er avsatt til rent boligformål. Dette prinsippet er videreført for området BO1_1 og BO1_1a (lengst mot vest/sentrum), slik at det legges til rette for kontor, forretning og næring i 1. etasje her. I resten av området BFNK-1 kan vi akseptere bolig på gateplan, under forutsetning av at ingen boliger kun har vinduer mot Nordsetervegen og/eller Spinnerivegen. Dette er sikret gjennom bestemmelser, og vil bidra til å gi alle boliger gode lysforhold og skjerming mot støy og forurensning fra vegene. Barn og unge Dersom reguleringsplanen realiseres som et boligprosjekt, vil bestemmelsene sikre at det avsettes min. 200 m 2 til lekeplass. Kommuneplanens arealdel krever lekeareal på m 2, og administrasjonen mener bestemmelsen for kvartal 11 styrker tilretteleggingen for barn og unge. Det er ikke spesifisert i bestemmelser eller kart hvor lekeplass eller uteoppholdsarealer

7 Side 7 av 9 skal ligge, men bestemmelsene skal sikre at lekeplass får trafikksikker adkomst fra boligene, i tillegg til skjermet plassering med gode lysforhold. For de større barna ligger planområdet i gangavstand til Stampesletta og Sportsplassen. Det er videre igangsatt et arbeid i kommunen med å gjøre sentrum mer attraktiv for barnefamilier, og det er brei politisk støtte til prosjektet. Prosjektet vil ha positiv konsekvens for barn og unge som vil bo i eller ha tilknytning til boligene i sentrumsområdet. Boligene vil ligge innenfor skolekretsen til Hammartun skole. Ifølge kommuneplanens arealdel er dagens kapasitet på Hammartun skole liten, og en omfattende fortetting i sentrum vil kunne gi utfordringer. Skulle boligutvikling i kvartal 11 gi stor økning i barnetallet i sentrum vil dette på sikt medføre at skolekretsgrensene må flyttes. Passasjer Planforslaget legger opp til å beholde passasjene fra Lilletorget, gjennom Mesna senter og mot sør over Mesnaelva. Planforslaget legger til rette for at det kan bygges inntil gavlfasaden på bygg 11. Dermed er det mulig å lukke hele kvartal 11 mot Nordsetervegen. Dette innebærer at dagens passasje mellom Nordsetervegen og Mesna senter kan bli fjernet. Tiltakshaver ønsker å trekke folk lenger inn i Mesna senter, til bygg 11 og 12, og har derfor intensjoner om å lage til en passasje gjennom trapp/heis i bygg 12 og videre til Spinnerivegen og/eller Nordsetervegen. Denne passasjen vil være tilrettelagt for gående. Å fjerne eksisterende passasje fra Nordsetervegen begrunnes videre av tiltakshaver bl.a. med at passasjen er trafikkfarlig og ikke universelt utformet. Administrasjonen mener det er synd å stenge/vanskeliggjøre forbindelsen mellom Nordsetervegen og Mesna senter. Samtidig ser vi at dagens passasje i realiteten gir utrygge situasjoner, både fordi den går gjennom parkeringsområde, men også fordi det skapes farlige situasjoner når syklister får fart ned bakken for så å komme inn i Mesna senter, hvor gående kan være uoppmerksomme på dem som bruker passasjen som gjennomfartsåre. Tiltakshaver har argumentert med at det ikke er mulig å gjøre en passasje her universelt utformet uten bruk at trapp/heis på grunn av høydeforskjell mellom Mesna senter og Nordsetervegen. Med foreslåtte regulering vil syklister måtte sykle ned Nordsetervegen og videre til Lilletorget. Ved at syklende i hovedsak får egen fil, vil problemene med miks av syklende i nedoverbakke og gående fjernes. Administrasjonen har konkludert med at etablering av sykkelsti langs Nordsetervegen sammen med etablering av forbindelse mellom Nordsetervegen/Spinnerivegen via trapp/heis i bygg 11/12 til passasjen gjennom Mesna senter er tilstrekkelig erstatning for fjerning av passasjen mellom Nordsetervegen og Mesna senter, som er i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Konsekvenser for vernede bygg Reguleringsplanen viderefører eksisterende bygningsvern i kvartalet med et unntak: 6 m vernesone ut fra fasaden mot nordvest på bygg 11 fjernes. Det betyr at fasaden kan bygges inntil, slik at den ikke lenger er synlig. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets vedtak av Administrasjonen kan akseptere at nordvestlige fasade på bygg 11 kan bygges inntil. Planforslaget legger til rette for bygg ovenpå bygg 12. Administrasjonen vil forholde seg til ev. tilbakemeldinger fra kulturminnemyndigheten mht. behov for endringer i kart eller bestemmelser på dette området.

8 Side 8 av 9 Utbyggingsavtale Det forutsettes egen dialog mellom kommunen og utbygger om ev. utbyggingsavtale. Konklusjon: Planforslaget legger til rette for en høyere utnytting av kvartal 11 enn gjeldende reguleringsplan tillater. Planforslaget viderefører i hovedsak dagens regulering for den vernede bebyggelsen i Mesna senter. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legger ut til offentlig ettersyn. Tjenesteområdeleder legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Forslag til detaljreguleringsplan for kvartal 11, med plankart datert og bestemmelser datert legges ut til offentlig ettersyn. Forslag til reguleringsplan legges ut med to alternativer til punkt se forslag til reguleringsbestemmelse: 1. Alternativ 1: forslagsstillers alternativ. 2. Alternativ 2: gjeldende parkeringsbestemmelser. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan og bygningsloven Lillehammer, Bjørn Kristian Sveen rådgiver Marianne Bismo saksbehandler Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 48/14 Behandling: Smedvig AS hadde en presentasjon av planen for Kvartal 11 sammen med Areal + og Larkas. Tom Karlsen Frp - fremmet følgende forslag: Reguleringsbestemmelsenes punkt Alternativ 1 forslagsstillers alternativ: Forslag til detaljreguleringsplan for kvartal 11, med plankart datert og bestemmelser datert legges ut til offentlig ettersyn Vedtaket gjøres med hjemmel i plan og bygningsloven paragraf Votering: Tom Karlsens Frp forslag ble enstemmig vedtatt. V E D T A K :

9 Side 9 av 9 Reguleringsbestemmelsenes punkt Alternativ 1 forslagsstillers alternativ: Forslag til detaljreguleringsplan for kvartal 11, med plankart datert og bestemmelser datert legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan og bygningsloven