MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller e-post:

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 18:00 - Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller e-post: kristen.rusaanes@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 37/14 INTERPELLASJON OM LÆRERNES ARBEIDSTID 38/14 INTERPELLASJON - GREEN NUDGING 39/14 REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B. GODKJENNING 40/14 REGULERINGSPLAN FOR NY BRU FOR E6 OVER RINNA I VINGROM - GODKJENNING 41/14 DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE VED GRANITTLIA, GNR. 85 BNR. 2 - GODKJENNING 42/14 MILJØPLAN MED KLIMA OG ENERGI SOM HOVEDTEMA - PLANPROGRAM 43/14 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER - DEL 2 44/14 STATUS FOR ARBEIDET MED FAIRTRADE OG INNKJØP AV VARER OG TJENESTER

2 45/14 LÆRLINGESTRATEGI FOR LILLEHAMMER KOMMUNE 46/14 ØKONOMISK STATUS 2014 MED TILTAK Lillehammer, 14. april 2014 Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 37/14 Sak 37/14 INTERPELLASJON OM LÆRERNES ARBEIDSTID Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: X56 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 21/14 Kommunestyret /14 Kommunestyret Interpellasjon om lærernes arbeidstid fra Øyvin Aamodt (Rødt) Forslag til vedtak: «Kommunestyret i Lillehammer ber KS revurdere den valgte strategien for forhandlinger om ny arbeidstidsavtale for lærerne. KS bør ikke utfordre kommuneansattes faglige forhandlingsposisjon på sentrale områder uten at mandatet fra kommunene er tydelig avklart.» Begrunnelse: Kommunenes Sentralforbund, som er lærernes arbeidsgiver, vil endre arbeidstidsavtalen slik at skoleledelsen ved den enkelte skole skal kunne bestemme hvordan arbeidstida for lærerne skal disponeres. KS ønske om å si opp alle sentrale avtaler for å gi rektorene styringsrett over lærernes hverdager, gir et dårlig signal om hva slags dialog arbeidsgiverne ønsker med denne viktige yrkesgruppa. Selv statsminister Solberg uttrykte under NHOs årskonferanse i år bekymring for at de gode lærerne forsvinner ut av klasserommene. Den konfrontasjonslinja som KS har lagt seg på i denne saken kan bli et solid bidrag til å «jage lærerne ut av klasserommene» om hardt settes mot hardt. Fra KS-ledelsen har det blitt argumentert med at man ikke tror skoleeierne vil presse gjennom avtaler som lærerne er i mot. Men dette blir en svært snever betraktning omkring virkningene av en drastisk forflytning av makt. Dagens avtale sørger for at kommuner med dårlig råd ikke kan kutte i budsjettene ved å pålegge lærerne mer undervisning og mindre tid til forberedelse og etterarbeid. Fjernes den, kan skoleledere utsettes for press for å spare penger som i sin tur kan svekke undervisningen. I en undersøkelse blant Undervisningsforbundets tillitsvalgte går det fram at seks av ti kommuner har foreslått kutt i skolebudsjettene i Skolesektoren i Lillehammer er også presset. Dagens avtale er allerede tilstrekkelig fleksibel med mulighet til lokale tilpassinger. Kravet er bare at partene blir enige. Nå vil KS fjerne muligheten for å stanse uheldige arbeidstidsavtaler fra fagforeningene. Dette oppleves med rette som et angrep på den frie forhandlingsretten og føyer seg dessverre inn i en rekke av forsøk på å svekke faglige rettigheter. Lærernes faglige styrke og skolens avtaleverk har vært et viktig bidrag til en kvalitativt god undervisning innenfor en stabil skolestruktur i Norge.. Side 3

4 Sak 37/14 Etter vår mening er ikke verken norske kommuner eller fylkeskommuner tjent med denne konfronterende holdningen fra KS og dette vil ikke bygge opp under målsettingen om å skape en bedre skole. Side 4

5 Sak 38/14 Sak 38/14 INTERPELLASJON - GREEN NUDGING Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 38/14 Kommunestyret Interpellasjon til kommunestyrets møte 24. april 2014 fra Torbjørn Dahl (MDG) Green Nudging Miljøpartiet De Grønne ønsker større miljøengasjement i Lillehammer. Vi mener små tiltak kan gjøre kommunen grønnere. Gjennom enkle grep kan vi bedre miljøet, spare penger og få mer fornøyde innbyggere. Norsk Psykologforening ga prisen Årets nyvinning i 2013 til stiftelsen GreeNudge. GreeNudge forsker på miljøsparende tiltak og vil gjøre det enklere for folk å ta klimavennlige valg. Nudging kommer fra det norrøne verbet å nugge, som betyr å gi et dult. Hver dag tar vi mange valg. Ved å gjøre det lettere for folk å ta klimavennlige valg, kan samfunnet bl.a. redusere matavfallet, søppel i gatene og øke folkehelsen. Kasting av mat er et stort problem og bidrar til økte klimautslipp. Undersøkelser viser at Oppland er et av fylkene der det kastes mest. Når Lillehammer skal kutte i sine utlipp, kan man godt starte med matfatet både ved å endre kostholdet og ved å kaste mindre mat. I Storbritannia har de så stor tro på nudging, at myndighetene har satt ned en egen nudgekomité: Behavioural Insights Team (BIT). I Norge er det foreløpig hotellkjeden Choice og elektrobutikken Elkjøp som har deltatt i nudging-prosjekter. Miljøpartiet De Grønne ønsker at Lillehammer kommune skal forsøke seg på nudging. Ved kommunens institusjoner kan f. eks. matavfallet reduseres ved å redusere tallerkenstørrelsen. Ved å sette mer frukt og grønt i buffeene, kan kjøttforbruket reduseres. Andre tiltak kan få folk til å velge beina og sykkel foran buss, og buss foran bil og samkjøring foran alenekjøring. Vi tror potensialet er stort. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor: 1. Kommunen setter ned en komité som skal undersøke potensialet nudging har i Lillehammer. Komiteen skal utforme tiltak og søke prosjektmidler. 2. Kommunen innfører de tiltakene som oppfyller krav til klimavennlighet, kostnadsbesparelser og/eller helsegevinst. Side 5

6 Sak 38/14 Kilder: Kaster mest mat i Innlandet: Reduserte matavfallet med 20 %: Redusere %: Side 6

7 Sak 39/14 Sak 39/14 REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B. GODKJENNING Saksbehandler: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 30/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart, sist revidert Bestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, sist revidert ROS-analyse, sist revidert Revidert soldiagram, datert april 2014 Sammendrag: Lillehammer kommune har mottatt et privat forslag til detaljreguleringsplan for del av kvartal 61B i Lillehammer sentrum. Planen legger til rette for en utvidelse av dagens parkeringshus, samt boliger oppå parkeringshuset. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas. Bakgrunn: Saken ble trukket i kommunestyret sak 31/14, 27.mars Den blir satt opp til ny behandling med revidert soldiagram. Fakta: Søker Søker er LARKAS AS, konsulent er Areal+. Formål Formålet med planarbeidet er å utvide dagens parkeringsmuligheter på eiendommen, å tilrettelegge for boliger, samt ev. å tilrettelegge for sentrumsformål som stellerom eller toalett. Plangrunnlag Området er regulert gjennom reguleringsplan for Lillehammer sentrum, vedtatt den Reguleringsformålene for dette kvartalet er parkeringshus, gang-/sykkelveg, samt kombinerte formål allmennyttig/forretning/kontor/bolig og forretning/kontor/bolig. I reguleringsplanen er det avmerket et restriksjonsområde for parkeringsanlegg, de eksisterende 240 parkeringsplassene er inntegnet, samt 160 nye parkeringsplasser. Områdebeskrivelse Planområdet ligger i bakkant av gågata, sentralt i Lillehammer. Planområdet er avgrenset av Anders Sandvigs gate i øst, Jernbanegata i sør, Bryggerigata i nord og noe vest for «passasjen». Eksisterende p-hus opptar store deler av arealet i dag, i tillegg til en åpen parkeringsplass. Mot Jernbanegata ligger tre eldre, bevaringsverdige trehus. Side 7

8 Sak 39/14 Planforslaget Planforslaget forholder seg hovedsakelig til eksisterende reguleringsplan for området, men fraviker på enkelte områder. Det planlegges å utvide dagens parkeringshus, og tilrettelegge for boliger oppå parkeringshuset. Boligene er en endring fra dagens reguleringsplan. Møne- og gesimshøyde planlegges hovedsakelig innenfor det som er tillatt i dag, men mot nedre del av Bryggerigata planlegges det møne- og gesimshøyder på maksimalt hhv. 2,3 og 3,4 m over dagens tillatte nivå. I forslaget er det tatt inn at hovedbygning mindre enn 18 m fra Jernbanegata og Anders Sandvigs gate skal ha skråtak, mot eksisterende regulering hvor det er krav om saltak. Nærlekeplass planlegges på takterrasse, noe som avviker fra kravet i eksisterende reguleringsplan om at lekeplass skal etableres på bakkenivå. Adkomst til parkeringshuset vil være fra Bryggerigata som i dag. Dette er i tråd med dagens regulering. I gjeldende reguleringsplan står det at etasjehøyden i parkeringshus skal være min. 4 m. Denne bestemmelsen er ikke tatt med i planforslaget. Byggingen planlegges i to trinn: Trinn 1: Påbygg av en etasje til parkering, samt to etasjer til boligformål over eksisterende p- hus. Ca. 15 leiligheter og 3 hybelleiligheter er planlagt for dette byggetrinnet. Ca. 70 nye p- plasser er planlagt for byggetrinn 1. Trinn 2: Tilbygg mot vest for parkering og boligformål/sentrumsformål. Ca. 100 p-plasser er planlagt for byggetrinn 2. I byggetrinn 2 planlegges det tilrettelagt for direkte gjennomgang fra parkeringshuset og ut i gågata. Når begge trinn er ferdigstilt vil det være opparbeidet mer enn 160 nye parkeringsplasser innenfor planområdet. Kravet i gjeldende reguleringsplan er 160 plasser innenfor et mindre område nedenfor eksisterende parkeringshus. Vest for det nederste av trehusene i Jernbanegata er arealet som er regulert til bevaring redusert med 2 m, til 6 m fra bygningen. Nedenfor dette området planlegges det kombinert formål parkeringshus, bolig og sentrumsformål. Av sentrumsformål har tiltakshaver nevnt stellerom eller toalett. Planprosess Oppstartsmøte ble holdt den Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i GD den , varslet til berørte parter i brev datert Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i planutvalgets møte den Planforslaget ble sendt ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse den Det kom 6 merknader til planforslaget: Oppland fylkeskommune, brev datert : Anbefaler at reguleringsplanen fremstilles som en egen detaljregulering med egne bestemmelser. Kommunen bør på grunn av omarbeiding legge ut planforslaget til nytt offentlig ettersyn. Side 8

9 Sak 39/14 Det bør stilles rekkefølgekrav til opparbeiding av gangveg GV 1 og lekeareal. Vår kommentar: Planen er skilt ut som egen detaljreguleringsplan. Innspillene er innarbeidet i planen. Behov for nytt offentlig ettersyn er diskutert under avsnitt «Vurdering». Fylkesmannen i Oppland, brev datert : Det kan være en fordel å skille ut planen som en egen detaljreguleringsplan. Anbefaler at alle boenhetene bygges med universell utforming. Generelt kan det være problematisk med nærlekeplass på tak, men forslaget tas til etterretning. Det anbefales at det settes av noe areal til lek og uteopphold på bakkenivå. Det vises til Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Kritisk til å sende overvann inn på kommunens VA-system, dette er en lite fremtidsrettet måte å håndtere overvann på. Vår kommentar: Planen er skilt ut som egen detaljreguleringsplan. Overvannssituasjonen vil være den samme som i dag ved gjennomføring av planen. Det vil være noe potensiale for forbedring av situasjonen med fordrøyende elementer som plantekasser på takterrassen. Vi tar Fylkesmannens oppfordring om lokal overvannsdisponering til etterretning for seinere saker. Statens vegvesen, brev datert : Hovedadkomst til parkeringshuset bør fortsatt skje fra Bryggerigata. Positivt med økt parkeringskapasitet i sentrum uten å beslaglegge med bakkeareal. Anbefaler å bruke formål gatetun på gangvegen (GV). Området bør planlegges slik at rygging ikke foregår direkte ut i den gjennomgående gangsonen. Sameiet Storgata 65 v/ Ingrid Lunde m.fl., brev datert : Hvorfor mener kommunen at gangveg/passasje fra Jernbanegata til Fossgutua er nødvendig? Dette vil dele sameiets tomt i to. Behov for å kunne gå gjennom kvartalet kan løses ved å tilrettelegge gjennomgang i parkeringshuset, ev. å bygge åpen svalgang eller lignende. Det virker ulogisk å anlegge gangvei som kan føre til færre folk i Storgata. Det er ikke tradisjon for å ha gjennomgangstrafikk i kvartalene i Lillehammer. Sameiet blir fratatt verdifullt tomteareal og i praksis all mulighet for å kunne videreutvikle eiendommen. Gjennomgangstrafikk på gangvegen vil forringe bokvaliteten i sameiet. I dag er det 8 leiligheter her. Viktig å opprettholde mulighet for varelevering bl.a. til Granums bakeri via Fossveien. Sameiets bygård var en gang en harmonisk enhet med lagerbygninger og tørkeloft, da parkeringshuset ble bygget fikk utbyggerne tillatelse til å bygge i tomtegrensa, noe som gjorde at de gamle husene ble revet. Sameiet ønsker å beholde følelsen av lukkethet ved å avstå fra gangvegen. Åpen gangveg vil gi tilgang til sameiets områder for alle. Foreslår at gangvegen tas ut av forslaget og at den ubebygde delen av sameiets tomt reguleres til bolig-/parkeringsformål. Innkjørsel til sameiets bakgård skjer via Jernbanegata, uten gjennomgang til Fossgutua. Avkjøringen til Jernbanegata kan føres i en sving, slik at utkjøring Side 9

10 Sak 39/14 fra parkeringshuset og opp Jernbanegata vinterstid blir lettere. Grensa til sameiets eiendom mot Fossgutua holdes lukket med gjerde og port. Vår kommentar: Denne passasjen er en av flere passasjer gjennom kvartalene i Lillehammer sentrum. Kvartalene i Lillehammer sentrum er forholdsvis store og det er et viktig plangrep å sikre gjennomgang gjennom kvartalene på myke trafikanters premisser. Gangvegen binder sammen Bryggerigata med Petter Nilssens gate, og slike passasjer gir et mer fleksibelt og interessant sentrum. Derfor mener vi passasjen er nødvendig. Dagens mulighet for passasje er gjennom parkeringshuset. Dette er en passasjemulighet for de som er kjent i området, men den framstår ikke som en offentlig passasje på samme måte. Eneste endring fra dagens regulering av eiendommen er at det blir tillatt med bolig i tillegg til parkeringshus på den delen av tomta som ligger nærmest eksisterende parkeringshus. I tillegg blir det tillatt noe høyere bygg dersom foreslåtte plan vedtas. Foreslåtte gangveg ligger også inne i dagens plan. Ved gjennomføring av planen håper administrasjonen det vil være mulig å komme til minnelig ordning med grunneiere for arealet til gangveg, slik at ekspropriasjon ikke blir nødvendig. Gjennomgangstrafikk på gangvegen kan medføre noen ulemper for beboere langs vegen. Vi mener dette må aksepteres når leilighetene ligger midt i sentrum. Tore Herland, Storgata 61, brev datert : Planen bør beskrive konsekvenser for adkomst til gårdsrommet i Storgata 61 (varelevering, dagens parkering, utrykningskjøretøy). Det bør åpnes for passasje og adkomst i område B/F/K. Planen bør gi rom for plassdannelse, eksempelvis ved område PH/B/S. Vår kommentar: Reguleringen av dette arealet er en videreføring av dagens regulering av dette området. Resten av kvartal 61B mot Storgata er regulert til samme formål. Grunnen til at denne delen er tatt med i reguleringsplanen er at den inngår i «restriksjonsområde for p-anlegg» i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Dersom det er ønsket å regulere dette til et annet formål bør det ses i sammenheng med resten av kvartalet ned mot Storgata som et minimum. Fossvegen borettslag, Fossvegen 5 og Anders Sandvigs gate 61, brev datert : Det går en grense, selv i byutviklingsøyemed, for hvilke tiltak det kan og bør legges til rette for på bekostning av de som allerede har sine hjem i sentrumsnære områder. Under 15 m fra boligene i Fossvegen borettslag vil det reise seg en «vegg», 33 m bred og 12 m høy. Dette vil i store deler av året stjele det aller meste av sol og lys fra beboerne i borettslaget. I planforslaget gis nye boenheter optimale sol- og lysforhold på bekostning av omkringliggende bebyggelse. Alternativt kan den delen som vender mot Anders Sandvigs gate flyttes til vest i planområdet og reduseres med en etasje. Dette vil gi mer sol og lys til borettslaget. Et annet alternativ er å redusere byggehøyden mot Anders Sandvigs gate med en etasje. Et tredje alternativ er å flytte kun den øverste etasjen til vest i planområdet. Planforslaget krever konsekvensutredning, og at saken må utsettes til dette er blitt gjort. Politikerne oppfordres til å ta en befaring i Anders Sandvigs gate. Side 10

11 Sak 39/14 Vår kommentar: Avstanden fra boligen i Fossvegen er min. 18 m målt ut fra ortofoto. De ekstra boligetasjene ligger innenfor det som er tillatt ved dagens regulering. Vi har derfor ikke gått videre med de foreslåtte alternativene for endring av prosjektet. Det er laget ei rekke med skyggediagrammer som viser skyggeeffekten av de nye boligene ved enkelte tidspunkter gjennom året. De nye boligene vil utvilsomt blokkere en del av utsikten fra boligene på andre siden av Anders Sandvigs gate, men boligene vil fortsatt ha rikelig med lys og sol. Mht. konsekvensutredning: Administrasjonen er ikke enig i at tiltaket vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, slik at det kreves konsekvensutredning av tiltaket, jf. plan- og bygningsloven 4-2. Planforslaget faller ikke inn under forskrift om konsekvensutredninger 2. I henhold til samme forskrift 3 d) skal planen vurderes etter forskriften 4. Planen faller ikke under noen av kriteriene i 4, altså er det ikke påkrevet med konsekvensutredning. Gjennom planbeskrivelsen er likevel konsekvenser for miljø og samfunn redegjort for. Vurdering: Generelt Planen legger til rette for fortetting i sentrum, med utbygging av boliger. Dette er i tråd med kommuneplanens arealdel. Utvidelsen av parkeringshuset vil gi mer enn 160 parkeringsplasser. I reguleringsplan for Lillehammer sentrum er det ment at disse skal ligge innenfor et mindre område nedenfor eksisterende parkeringshus. Adminstrasjonen mener det må være viktigere at det realiseres det forutsatte antall parkeringsplasser innenfor kvartalet enn at parkeringsplassene ligger innenfor avgrensningen satt i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Administrasjonen er positiv til å samle parkeringsplasser i parkeringshus, da dette kan minske behovet for gateparkering. Adkomst til parkeringshuset Tiltakshaver har foreslått å ha to inn/utkjørsler i parkeringshuset, hovedadkomst fra Bryggerigata og sekundær adkomst via Jernbanegata. Den sekundære adkomsten ønskes for å fange opp biler som kjører ned Jernbanegata på leit etter parkering. Tiltakshaver mener det vil være en stor fordel driftsmessig å få inn også disse bilene. Administrasjonen har på et tidlig tidspunkt signalisert at vi er skeptiske til inn/utkjøring via Jernbanegata, men har akseptert at planforslaget kunne legges til offentlig ettersyn med denne adkomstmuligheten. Adkomst til parkeringshus er behandlet i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Det ligger et prinsipp til grunn for reguleringsplan for Lillehammer sentrum som sier at parkeringshusene skal kunne nås fra hovedgatene rundt sentrum uten å forstyrre miljøet inne i sentrum. Dette for ikke å ødelegge mulighetene for å redusere, ev. fjerne biltrafikken i sentrumsgatene i framtida. Sentrum er i denne forbindelse avgrenset av gatene Anders Sandvigs gate, Søndre gate, Tomtegata, Brofoss gate. Prinsippet for adkomst til parkeringshus innenfor sentrum er utfordret flere ganger. I kvartal 69 er det gitt dispensasjon slik at adkomsten til parkeringshuset kan skje fra Nymosvingen. Ved utkjøring vil bilene ledes ut igjen til Kirkegata uten å belaste det indre sentrumsnettet ytterligere. Tiltakshavere i kvartal 71A er anbefalt ikke å gå videre med en adkomstløsning til parkeringshus fra Jernbanegata. Side 11

12 Sak 39/14 Utkjøring ut i Jernbanegata kan være problematisk. Vinterstid kan det være glatt, og eneste reelle mulighet vil være å kjøre ned Jernbanegata og dermed måtte krysse Storgata. Kommunal gateparkering i Jernbanegata vil måtte fjernes ved gjennomføring av planen. Dette vil gjøre kjøring opp Jernbanegata noe enklere vinterstid. Tiltakshaver har også foreslått en løsning med kun innkjøring fra Jernbanegata, og hoved inn-/utkjøring fra Bryggerigata. Samlet sett gir dette tre alternative løsninger for inn/utkjøring for parkeringshuset: Alternativ 1: Kun inn/utkjøring via Bryggerigata Dette er i tråd med reguleringsplan for Lillehammer sentrum og overordnede prinsipper om at parkeringsanlegg skal kunne nås uten å forstyrre det sentrale bymiljøet. På sikt vil denne løsningen muliggjøre en (delvis) stenging av Jernbanegata. Alternativ 2: Inn/utkjøring via Bryggerigata, innkjøring via Jernbanegata Alternativet strider mot de overordnede prinsippene som er lagt til grunn i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Alternativet opprettholder inn/utkjøring via Bryggerigata som hovedadkomst, men åpner for innkjøring fra Jernbanegata. Denne løsningen vil fange opp bilister som «forviller» seg ned Jernbanegata på leit etter parkering. Administrasjonen mener imidlertid at med god skilting til Bryggerigata vil dette dreie seg om et fåtall biler. Denne løsningen vanskeliggjør mulighetene for framtidig stenging av Jernbanegata. Bilister som kommer kjørende ned Jernbanegata og ikke skal parkere i parkeringshuset vil da måtte snu og kjøre opp igjen eller krysse Storgata, med mindre det finnes en mulighet for å passere videre til Bryggerigata uten å betale seg gjennom parkeringshuset, eksempelvis ved gjennomkjøring via gangvegen til Bryggerigata. En slik løsning er ikke utredet, og vi er usikre på om dette vil være en god løsning. For å få en god adkomst til Bryggerigata må vegen legges over hjørnet av parkeringshuset mot Fossgutua. Konsekvenser for overordnet trafikksituasjon, forhold til naboer og utvikling av naboeiendommer, forholdet til gangpassasjen Fossgutua ned mot gågata, løsning for påkobling til Bryggerigata er eksempler hva som må utredes før vi kan gå inn for en slik løsning. Dette vil sannsynligvis kreve en endring av reguleringsplanen og utløse behov for nytt offentlig ettersyn. Alternativ 3: Som omsøkt, inn/utkjøring via Bryggerigata som hovedadkomst, via Jernbanegata som sekundær adkomst Alternativet strider mot de overordnede prinsippene som er lagt til grunn i reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Denne løsningen vil ligne mer på dagens situasjon, og man risikerer økt trafikk i Jernbanegata på grunn av utkjøring fra parkeringshuset. Administrasjonen anbefaler at alternativ 1 vedtas. Vi vil fraråde alternativ 3, da dette i beste fall opprettholder dagens trafikk over Storgata, i verste fall øker den. Alternativ 2 mener vi fører med seg mulige konsekvenser som ikke er utredet i dette planforslaget, og krav om nytt offentlig ettersyn vil forsinke prosjektet. Ved trinn 1 av prosjektet (en ekstra etasje med parkerinsplasser og boliger overpå parkeringshuset) vil inn- og utkjøring skje som i dag, via Bryggerigata. Det er først ved trinn 2 at denne problemstilligen blir aktuell. Dersom tiltakshaver ønsker å utrede løsninger for adkomst via Jernbanegata, vil det være mulig å fremme en ny plan for trinn 2, hvor denne problemstillingen kan behandles. Gangveg (GV) Side 12

13 Sak 39/14 Gangvegen, også kalt «passasjen», er vegforbindelsen mellom Jernbanegata og Fossgutua/Bryggerigata vest for parkeringshuset. I dag er denne stengt med gjerde, men reguleringsplan for Lillehammer sentrum forutsetter mulighet for gangpassasje her. Det skjer varelevering til bygårdene mot Storgata via gangvegen, denne muligheten må opprettholdes. I planen som lå til offentlig ettersyn var vegforbindelsen regulert til kjørbar gangveg. Fylkeskommunen har uttalt at gangvegen som miljøgate er lite redegjort for i planbeskrivelsen. Ifølge trafikksikkerhetshåndboken er miljøgate definert som «veg i tettbygd strøk som er bygget om med sikte på å dempe farten og gjøre miljøet mer trivelig.» Dette gjelder hovedveger/gjennomfartsveger og passer etter vårt syn dårlig for gangvegen. Vegvesenet anbefaler å vurdere å bruke formålet gatetun for i stedet for gangveg. Gatetun er ment å fremme opphold og lek på steder hvor trafikk med kjøretøyer har begrenset omfang. På gatetun skjer en blanding av trafikken på fotgjengernes premisser. Administrasjonen mener det må være et mål å begrense bilkjøring på gangvegen. Det er ikke lagt opp til gjennomkjøring til Bryggerigata, og så lenge adkomsten til parkeringshuset er fra Bryggerigata er det ingen grunn til å tillate kjøring på gangvegen ut over til eiendommene. Administrasjonen mener formålet gangveg med begrenset adgang til kjøring vil medføre mindre bilkjøring enn ved bruk av gatetun. Universell utforming Det skal bygges 18 boenheter, 15 leiligheter og 3 hybler. Leilighetene vil få universell utforming, mens hyblene ikke møter kravene til universell utforming. I henhold til reguleringsbestemmelsene skal minimum 50 % av leilighetene tilrettelegges for livsløpsstandard, altså de skal være universelt utformet. Fylkesmannen anbefaler at alle boenheter i sentrumsnære områder gjøres universelt utformet. Administrasjonen mener det ville vært en fordel om også en eller flere av hyblene var universelt utformet, slik at også denne boligkategorien kunne bebos av alle. Samtidig ser vi positivt på at samtlige leiligheter har universell utforming. Barn og unge De minste barna I planbeskrivelsen som lå ute til offentlig ettersyn er takterrassen med lekeareal illustrert. I henhold til reguleringsplan for Lillehammer sentrum skal det tilrettelegges nærlekeplass innenfor felles uteareal, denne skal ligge på bakkenivå. Lekeareal kun på takterrasse strider derfor imot reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Fylkesmannen har tatt forslaget om lekeplass på takterrasse til etterretning, men anbefaler at det også settes av noe areal til lek og uteopphold på bakkenivå. Det er vanskelig å finne gode arealer for lek og uteopphold på bakkenivå innenfor planområdet. Kvartalet har mye bygningsmasse i dag, og planlegges med enda høyere grad av utnytting. Innenfor planområdet kan det være vanskelig å oppnå utearealer med kvaliteter som sikkerhet og gode lysforhold, samt fravær av støy og forurensning. Problemet er ikke lekeplassen på takterrassen, men mangelen på tilbud til de minste barna på bakkenivå. Lekeplassen på takterrassen vil være plassert med god skjerming mot vind, gode lys forhold, og lekearealet vil være samlokalisert med den sosiale møteplassen for beboerne ellers. Hvis det planlegges på en god måte kan uteoppholdsarealet fremme interaksjon på tvers av generasjoner. Lekearealet vil være godt synlig fra leilighetene, og lite utsatt for forurensning og støy. Side 13

14 Sak 39/14 Nærmeste lekeplass på bakkenivå ligger i Spinnerivegen ved Bryggerikvartalet. Avstanden fra hjørnet av parkeringshuset til inngang lekeplass er ca. 70 m, men for å komme dit må Bryggerigata krysses. Dette er ikke ideelt. I sum mener administrasjonen at det bør aksepteres lekeareal kun på takterrasse i dette prosjektet. Vi mener ikke dette er ideelt, men ser at det er overveiende argumenter for at lekeplass på takterrasse er en bedre løsning for de minste barna enn en på bakkenivå i dette prosjektet. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har etterlyst en rekkefølgebestemmelse som sikrer at det etableres lekeplass. Reguleringsbestemmelsene er oppdatert med en slik rekkefølgebestemmelse. Større barn Boligene blir liggende forholdsvis sentralt i skolekretsen til Hammartun skole. Skolevegen går langs delvis trafikkerte sentrumsgater. Ifølge kommuneplanens arealdel er dagens kapasitet på Hammartun skole liten, og en omfattende fortetting i sentrum vil kunne gi utfordringer. Prosjektet i kvartal 61B kan gi enkelte nye skoleelever, men omfanget i dette prosjektet isolert er begrenset. Planområdet ligger omtrent midt mellom Stampesletta og Sportsplassen, med de aktivitetstilbud som er der. I tillegg finnes det noe aktivitetstilbud i og ved sentrum. Det er igangsatt et arbeid i kommunen med å gjøre sentrum mer attraktiv for barnefamilier, og det er brei politisk støtte til prosjektet. Prosjektet vil ha positiv konsekvens for barn og unge som vil bo i eller ha tilknytning til boligene i sentrumsområdet. Takhøyde i parkeringshus I reguleringsplan for Lillehammer sentrum står det at etasjehøyde i parkeringsanlegg skal være min. 4 m, slik at anleggene kan omdisponeres til annet formål seinere. Det er her snakk om en ekstra parkeringsetasje ovenpå de eksisterende. Ifølge tiltakshaver vil bærekonstruksjonen i dagens parkeringshus ikke tåle en slik endring. Dersom etasjehøyden i parkeringsetasjen skal være min. 4 m, vil høyden på bygget øke, og utfordre høydebestemmelsene mot Andres Sandvigs gate. Muligvis vil antallet leiligheter måtte reduseres. Ved å tillate takhøyde mindre enn 4 m i denne etasjen vil det realiseres både nye parkeringsplasser og sentrumsnære boenheter. Administrasjonen mener de positive effektene av dette veier tyngre enn ulempene ved at arealene vanskeligere kan omdisponeres en gang i framtiden. Behov for nytt offentlig ettersyn I planen som ble lagt ut til offentlig ettersyn ble de bestemmelsene som utgjorde en endring fra reguleringsplan for Lillehammer sentrum skilt ut i et eget dokument, som knyttet seg til reguleringsplan for Lillehammer sentrum. Fylkeskommunen har påpekt at planen ville vært framstilt tydeligere om den ble framstilt som en egen detaljreguleringsplan med egne bestemmelser. Administrasjonen ser dette poenget, og at det for framtiden vil være lettere å finne fram til rette bestemmelser dersom alle ligger i samme dokument tilhørende plankartet. Bestemmelsene er derfor samlet i et dokument. Fylkeskommunen mener dette sammen med andre foreslåtte endringer medfører såpass stor endring av planforslaget at det bør legges ut til nytt offentlig ettersyn. Slik administrasjonen ser det er bestemmelsene i all hovedsak de samme som var til offentlig ettersyn, kun enklere og navigere seg rundt i. Vi mener ikke dette utløser behov for nytt Side 14

15 Sak 39/14 offentlig ettersyn. I tillegg er pilene som viste inn-/utkjøring via Jernbanegata fjernet fra plankartet. Samlet sett mener vi høringspartene har fått en reell anledning til å uttale seg til innholdet i de planene som foreligger, og at et nytt offentlig ettersyn vil forsinke planen unødig, i tillegg til å være tidskrevende for alle parter involvert. Konklusjon: Planforslaget bidrar til større parkeringsdekning i parkeringshus i Lillehammer sentrum. I tillegg legges det til rette for boliger, noe som er i tråd med et overordnet prinsipp om fortetting i sentrumsnære områder. Plankart og bestemmelser er revidert i henhold til relevante merknader som er kommet inn under offentlig ettersyn. Endringene er av en slik art at nytt offentlig ettersyn ikke anses som nødvendig. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Forslag til reguleringsplan for del av kvartal 61B, med plankart sist revidert og planbestemmelser sist revidert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Side 15

16 Sak 39/14 Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 30/14 Behandling: Arkitekt Per Olav Hasselknippe, LARKAS og rådgiver Bjørn Kristian Sveen orienterte. Reviderte soldiagram mottatt fra Feste landskap etter oppdrag fra Fossvegen borettslag, ble delt ut og gjennomgått. Disse ble lagt til grunn for planutvalgets behandling. Det ble videre orientert om avstander, sammendrag av høringsuttalelse, konsekvensutredning, støy og reguleringsbestemmelser, spesielt mht. krav til sol. Planutvalget drøftet saken og kom fram til å opprettholder innstilling fra behandling av sak 18/14 i planutvalget Forslag til reguleringsplan for del av kvartal 61B, med plankart sist revidert og planbestemmelser sist revidert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Votering: Innstilling fra planutvalgets møte ble enstemmig vedtatt. I N N S T I L L I N G : Forslag til reguleringsplan for del av kvartal 61B, med plankart sist revidert og planbestemmelser sist revidert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Side 16

17 Sak 40/14 Sak 40/14 REGULERINGSPLAN FOR NY BRU FOR E6 OVER RINNA I VINGROM - GODKJENNING Saksbehandler: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2013p 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Forslag til detaljregulering for E6 ny Vingrom bru. Plankart sist revidert Reguleringsbestemmelser for E6 ny Vingrom bru sist revidert Merknader etter offentlig ettersyn. Oppsummeringer og vurderinger. Notat Statens vegvesen Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for for Vingrom godkjent av fylkesmannen og sist endret Utsnitt av kartet til kommunedelplanen for E6 Biri-Vingrom godkjent av kommunestyret I tillegg kan blant annet følgende dokumenter kan ses ved henvendelse til administrasjonen: 6. Innkomne merknader i opprinnelig form. 7. Planhefte med beskrivelse av planforslaget, vurdering av konsekvenser av planforslaget, risiko- og sårbarhetsanalyse og plan for ytre miljø YM-plan Sammendrag: Forslag til reguleringsplan for ny bru for E6 over Rinna i Vingrom legges med dette fram for sluttbehandling. Rådmannen anbefaler at planen godkjennes. Bakgrunn: Brua over Rinna for E6 ble ødelagt i flommen i mai Vegvesenet har montert ei midlertidig bru. De ønsker innen sommerferien 2015 å erstatte denne med ei permanent bru som kan inngå i framtidig 4-felts E6. Vegvesenet har med dette som formål utarbeidd et forslag til reguleringsplan. Fakta: Planforslaget Side 17

18 Sak 40/14 Kommunedelplan for ny 4-felts E6 fra Biri til og med Vingrom ble godkjent av Lillehammer kommune Den viser at framtidig E6 skal krysse Rinna øst for eksisterende bru, det vil si nærmere Mjøsa. Den brua som vises i reguleringsforslaget, ligger 17 m øst for eksisterende bru og vil kunne inngå som de 2 vestre feltene i en 4-felts E6. Gjeldende plan viser parkeringsplass for friområdet mot Mjøsa på friområdets side av E6. Denne foreslås flyttet over til vestsida av E6 i forbindelse med ny gangatkomst til friområdet under E6 langs Rinna. Parkeringsplassen får da kjøreatkomst uavhengig av E6-krysset. Parkeringsplassen og kjøreatkomsten til denne foreslås lagt på areal som i dag hovedsakelig er regulert til «annen veigrunn» langs E6. Området som Bohus Vingrom Møbler ligger på, foreslås omregulert fra industriformål til blandet formål forretning / kontor / industri. Arealer langs østsida av E6, det største sør for Rinna, foreslås regulert til midlertidig anleggsog riggområde Forslaget legger dessuten til rette for tiltak i Rinna for å redusere erosjonsfaren ved framtidige flommer. Innkomne merknader Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7 har vegvesenet lagt forslaget til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn i perioden De mottok 7 merknader og har oppsummert disse i notat datert , som følger som vedlegg 3. De mest omfattende merknadene gjelder støy. Tiltaket med bygging av ny bru og omlegging av E6 på begge sider av bru fører ikke til vesentlige endringer i støynivået. Flere hus på brinken mellom Betonor og Owren har imidlertid et relativt høyt støynivå i dag. Støytiltak for disse er innarbeidd i planforslaget med generell omtale i bestemmelsenes punkt 1.2. I planbeskrivelsen er vist plassering av en mulig støyskjerm. På bakgrunn av innkomne merknader, foreslår vegvesenet å supplere støyskjermingstiltakene med tett betongrekkverk på vegskulderen langs E6 fra brua over Rinna og sørover forbi Betonor i søndre del av planområdet. Ingen av støytiltakene er konkretisert med avmerking på plankartet. Oppland fylkeskommune råder Lillehammer kommune til å innarbeide støytiltakene i planen for at de skal bli juridisk bindende. Eierne av araelene langs nordsida av Rinna vest for E6 protesterer mot at det i planforslaget er inntegna en turveg i det allerede regulerte friområdet lang elva. De er redd den vil invitere til tyveri og hærverk som de allerede er plaget av. Kommunens vurdering: Side 18

19 Sak 40/14 Støy Vi foreslår følgende endringer av planen: 1. Støyskjerm for husene på brinken mellom Betonor og Owren, d.v.s. planområde B, tegnes inn på plankartet. 2. Tett betongrekkverk på vegskulderen langs E6 fra brua over Rinna og sørover forbi Betonor tegnes inn på plankartet. 3. Følgende føyes til nest siste avsnitt i bestemmelsenes punkt 1.2: Plasseringen av støytiltakene kan avvike noe fra plankartet. Detaljert plassering og utforming av støyskjerm for planområde B skal skje i samråd med de berørte. Turveg langs nordsida av Rinna Arelaene nærmest elva eies av kommunen og er allerede regulert til offentlig friområde, men uten markering av turveg. Anlegg av turveg er en naturlig måte å bruke slike arealer på. Når det nå legges opp til en ny fotgjengeratkomst til friområdene ved Mjøsa under den nye brua over Rinna, er det viktig å markere behovet for en gangmulighet langs Rinna ved å tegne den inn på plankartet. Tyveri og hærverk, som eierne av tilstøtende næringsarealer er bekymret for, bør kunne motvirkes selv om en slik turveg anlegges. Varehandel Byggeområdene nord for Rinna foreslås omregulert til kombinerte formål som tillater blant annet forretning. Det er mer i samsvar med dagens praksis enn gjeldende reguleringsplan som ikke tillater forretning. I samsvar med intensjonene i kommuneplanens arealdel bør det settes grenser for handel med «lette varer». Om bydelssentrene Hage i Søre Ål og i Røyslimoen står følgende i i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel: «Handel med lette varer begrenses til m 2 i hver av bydelssentrene.» Vi foreslår at følgende tas inn som nytt underpunkt d i bestemmelsenes punkt 3.3 og som nytt underpunkt c i bestemmelsenes punkt 3.4: Bruksareal til handel med lette varer begrenses til m 2 samlet i områdene FKIB og FKI. Begrepene «bruksareal til handel» og «lette varer» defineres i samsvar med i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Rekkefølgebestemmelser Vi foreslår at følgende tas inn i bestemmelsene som ny 7 (Hittil 7 blir da 8.): 7 Rekkefølgebestemmelser a. Tiltak for støy, herunder støyskjerming langs veg som er markert på plankartet, skal ferdigstilles før ny E6 på samme strekning tas i bruk. b. Offentlige kjøreveger utenom E6, offentlige parkeringsplasser og offentlige gangog sykkelveger som inngår i reguleringsplanen, skal ferdigstilles før ny E6 nord for Rinna tas i bruk. Turveg langs nordsida av Rinna omfattes ikke av denne bestemmelsen. Side 19

20 Sak 40/14 Revidert plan Vegvesenet har sagt seg enig i disse endringsforslagene. Vedlagte plankart og bestemmelser datert er revidert i samsvar med disse. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Forslag til reguleringsplan for E6 ny Vingrom bru med kart og bestemmelser datert godkjennes. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 20

21 Sak 40/14 Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 23/14 Behandling: Merknad fra grendeutvalget i e-post og vegvesenets oversendingsbrev datert ble delt ut og orientert om. Administrasjonen pekte i den forbindelse på at, som kartvedleggene 1 og 4 viser, er friområdet langs nordsida av Rinna utvidet noe for å få plass til turstien langs elva. Planutvalget sluttet seg til vegvesenets anbefaling om ikke å endre planforslaget. Administrasjonen la fram slikt endret forslag til Innstilling: Forslag til reguleringsplan for E6 ny Vingrom bru med kart og bestemmelser datert godkjennes med følgende endring: I boligområdet B tas inn felles lekeareal i samsvar med gjeldende plan. Votering: Det ble votert over innstilling med tillegg. Innstilling med tillegg ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Forslag til reguleringsplan for E6 ny Vingrom bru med kart og bestemmelser datert godkjennes med følgende endring: I boligområdet B tas inn felles lekeareal i samsvar med gjeldende plan. Side 21

22 Sak 41/14 Sak 41/14 DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE VED GRANITTLIA, GNR. 85 BNR. 2 - GODKJENNING Saksbehandler: Dorota Hatlevik Arkiv: PLAN 2012p 12/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 50/13 Planutvalget /14 Planutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Reguleringsplan sist revidert Reguleringsbestemmelsene, sist revidert Planbeskrivelse, datert Andre saksdokumenter ikke vedlagt (fås ved å kontakte saksbehandler): 1. ROS-analyse, datert Originale høringsuttalelser Sammendrag: Lillehammer kommune har mottatt privat forslag til detaljreguleringsplan for del av eiendommen på gnr.85, bnr.2, på Røyslimoen. Oversendelse er datert , sist revidert Området er tidligere uregulert. Det er avsatt i kommuneplanens arealdel for framtidig boligformål. Hensikten med planforslaget er å tilrettelegge for ny boligbebyggelse. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Fakta: Søker Søker er grunneieren Hans Høstmælingen, konsulent Planråd AS. Formål Hensikten med planforslaget er å legge til rette for 6 boligtomter med tilhørende arealer til friluftsformål og veg. Plangrunnlag Området er tidligere uregulert. Forslaget til detaljreguleringsplan er fremmet i tråd med overordnede føringer i kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune Arealet er benevnt som området 15 i kommuneplanens arealdel og som utvidelse av eksisterende boligområde på Røyslimoen etter innspill av grunneier. Planen forventes ikke å medføre vesentlige konsekvenser for miljø eller samfunn, og det er ingen krav til nye utredninger siden det foreliggende forslaget er i tråd med vedtatt arealbruk i den overordna planen. I bestemmelsene til kommuneplanen er det anslått at det avsatte arealet på Røyslimoen vil kunne romme under 10 nye boenheter. Det er videre i bestemmelsene vist til at området skal Side 22

23 Sak 41/14 bebygges med bebyggelse benevnt B1 frittliggende småhusbebyggelse. I henhold til definisjon er det da tillatt med eneboliger med hybelleilighet, eller horisontal eller vertikaldelte tomannsboliger. Områdebeskrivelse Planområdet ligger på Røyslimoen. Området ligger inntil eksisterende boligbebyggelse ved Granittlia og vil fremstå som en naturlig utvidelse av dette boligområdet. I nord og i vest grenser området mot landbruks-, natur- og friluftsområdet (LNF). Planområdet har adkomst fra fylkesveg 216, Messenlivegen. Videre via avkjøringen til Røyslimoen og inn på Røyslivegen. Granittlia tar av fra Røyslivegen like innenfor snuplassen/bussholdeplass for bybussen. Planforslaget Planforslaget har et areal på ca.12 dekar, hvorav ca.6,1 dekar boliger, ca.1,3 dekar kjøreveg og ca.0,5 dekar er avsatt til nærlekeplass. Resten av arealet på ca.4,0 dekar er foreslått til landbruks- og friluftformål. Hovedtrekkene i planforslaget: Planforslaget regulerer inn totalt 6 tomter på ca.1 dekar (daa) hver til frittliggende småhusbebyggelse i form av eneboliger eller tomannsboliger som er horisontal-/ vertikaldelt. Maksimalt tillatt bebygd areal pr. tomt er BYA = 25 %. Maksimal møne- og gesimshøyde er på henholdsvis 9,1 meter og 6,1 meter over gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget. På nærlekeplassen skal det etableres lekeutstyr av ulike typer etter ønske fra beboerne. Det stilles rekkefølgekrav i bestemmelsene for dette. I det regulerte landbruksområdet vest for nærlekeplassen tillates inngrep for å tilrettelegge for friluftsaktiviteter og sosiale møteplasser med eksempelvis bord/benker eller en gapahuk, etter avtale med grunneier. Det opparbeides en turveg /sti gjennom planområdet som en «snarveg» mot skoleområdet. Det opparbeides en ny vei på området. Alle boenheter skal ha parkeringsdekning på tomten i h.h.t. Kommuneplanens arealdel. Det vises til reguleringsbestemmelsene for utfyllende opplysninger. Planprosess Oppstartsmøte ble holdt den Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Byavisa den , varslet til berørte parter i brev datert Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i planutvalgets møte den Planforslaget ble sendt ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse den Det kom 7 merknader til planforslaget: Oppland fylkeskommune, brev datert : Anbefaler at planlagt adkomstvei påføres frisiktsone /linje ved utkjøring samt svingradius som manglet på plankartet ved offentlig ettersyn. Kommunen bør kontrollere dette før vedtak og gjerne før høring slik at eventuelle feil og mangel er rettet opp før plankartet vedtas. Vår kommentar: Innspillene er innarbeidet i planen. Fylkesmannen i Oppland, brev datert : Det er positivt at planen legges opp til småhusbebyggelse som tar hensyn til omkringliggende bebyggelse og at det vil være mulig å tilrettelegge for hverdagsaktivitet og sosiale møteplasser i grøntområder. Det muliggjør Side 23

24 Sak 41/14 utvikling av kvalitativt godt bomiljø. Det poengteres at behovet for tilgjengelige boenheter vil øke i fremtiden og anbefales å gi reguleringsbestemmelser om hvor stor andel av boligene i planområdet som skal ha alle hovedfunksjoner; som stue, kjøkken, soverom, bad og toalett, på inngangsplanet. Fylkesmannen opprettholder sin anbefaling fra oppstart datert om å konkretisere planbeskrivelsen i bestemmelsene ved å angi antall tilgjengelige boenheter. Videre anbefaler Fylkesmannen forslagsstiller å vurdere om areal til lekeplass kan gjøres noe større enn 0,5 daa, da det er mange boliger i området. Eksisterende friområde i tilgrensende reguleringsplan blir tatt til adkomstvei og gjesteparkering. Det vises til Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging hvor det ved omdisponering av arealer avsatt til fellesareal eller friområdet som er i bruk eller er egnet for lek, skaffes fullverdig erstatningsareal. Det poengteres at eksisterende aktivitetstilbud i nærområdet er først og fremst egnet for barn og unge. Nærlekeplass for de aller miste barna, som har kortest aksjonsradius uteblir. Kommunen oppfordres til å ivareta interesser av barn/unge og grupper som krever spesiell tilrettelegging i planlegging av lekeplassen. Vår kommentar: Innspillene er innarbeidet i bestemmelsene og rekkefølgebestemmelsene. Statens vegvesen, brev datert : Påpeker viktigheten av at trafikksikkerhet ivaretas med en god løsning for gjesteparkering ved veiadkomsten inn til området som ligger nær lekeplassen. Vår kommentar: Innspillene er innarbeidet i planen. Glør Iks, brev datert : Antar at avfallsbeholderne til hver boenhet blir tømt med renovasjonsbil med standard bredde på 2,5m. Vegsystemet må etableres slik at rygging inne i boligområdet må unngås. Krav til størrelsen jf. deres mål på vendehammer bes tatt med videre i planprosessen. Vår kommentar: Innspillene er innarbeidet i planen. Gneisen og Granittlia Velforening, brev dater : Velforeningen påpeker trafikale forhold i planen som de mener ikke har vært tatt hensyn til. Den etablerte private veien som brukes av velforenings medlemmer er tenkt benyttet som adkomstvei til utbyggingen av nye tomter/boenheter i planforslaget. Veien er dimensjonert for 50 boenheter men pr dags dato brukes denne av overkant av 60 boenheter med tilhørende leieenheter i tillegg til trafikk i forbindelse med barnehagen som ligger i området. Det stilles spørsmål om hvilken kompensasjon utbygger vil skaffe til veie for slitasje av vegen under utbygging og i etterkant ved økt gjennomfart/belastning. Det reises et spørsmål ved hvorvidt det er anledning til å uten videre kunne koble seg på en privat vei uten samtykke fra eier/velforening. Fra velforeningens side utrykkes ønske om et møte med en representant for utbyggeren. Vår kommentar: Gjennomføring ligger utenfor det reguleringsmessige aspektet og må tas mellom utbygger og eieren/velforeningen gjennom en rettslig avtale som vil ivareta begges interesser. Tjenesteområdet park og idrett, mail datert : Det bør drøftes hvorvidt de nye boligene får oppfylt sine krav til leke-, ute- og oppholdsarealer jf. bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Adkomstveg til den foreslåtte boligrekken beslaglegger regulert friareal. Friarealet representerer en resurs for barnehagen, både som lekeareal og fremtidig utvidelse. Dersom ny adkomstveg skal legges som foreslått på planen, blir friområdet beskåret på en slik måte at bruksmulighetene og mulighetene for tilrettelegging for allsidig aktivitet begrenses. Arealet bør derfor erstattes i sin helhet innenfor planområdet. Areal foreslått regulert til nærlekeplass vil i praksis ikke erstatte dette. Side 24

25 Sak 41/14 Det stilles spørsmål ved hensikten med og betydningen av å regulere en stripe med landbruksformål langs hele boligrekken. Turveg/sti som snarveg mot skolen bør reguleres inn og også inngå i rekkefølgebestemmelsene, slik at den opparbeides som del av infrastrukturen knyttet til boligprosjektet. Vår kommentar: Planlagt nærlekeareal vil ikke helt erstatte det tapte arealet i den størrelsen som er avsatt for dette formålet. Innspillene er diskutert under avsnitt «Vurdering». Tjenesteområdet Eiendom, mail datert : Det etterlyses en redegjørelse fra forslagstilleren på hvorfor kommunen som berørt grunneier ikke er blitt kontaktet før arbeidet med reguleringsplanen startet. Adkomsten til planområdet berører ikke arealet som er regulert til barnehage. Det gjøres oppmerksom på at utbygger er avhengig av en annen part før opparbeidelsen kan starte. Det henvises til uttalelsen fra TO park og idrett. Vår kommentar: Parter må inngå en rettslig avtale før opparbeidelsen kan starte. Revidert forslag er akseptert av TO eiendom. Vurdering: Generelt Planforslaget som foreligger nå er i vesentlig grad revidert med føringer fra administrasjonen, både når det gjelder plankartet og bestemmelser. Planbeskrivelsen er ikke revidert. Adkomst til planen Den foreslåtte planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel , men uten at denne angir noen areal til adkomsten. Forestått adkomst er eneste realistiske mulighet for atkomsten. I den reviderte utgaven av planforslaget som foreligger er parkeringsarealet tatt bort og adkomstvei er flyttet lenger nord. Dette beslaglegger mye mindre arealer i det eksisterende friområdet. Dette er en vesentlig forbedring i plangrepet. Lenger nord i planområdet er veien flyttet ca. 2m mot nord-vest fra opprinnelig plassering for å gi nødvendig areal for snø opplegg, drenering og tilpasning til terreng, gatelys etc. Planlagt vei er 6 m bred og inneholder kjørefelt og grøfter på ca. 1,1m på begge sider. Leke- og uteoppholdsarealer/ Rekreasjonsarealer/ Barn og unges interesser Etter føringer fra administrasjonen ble nærlekeareal utvidet til 0,5 dekar i utkastet lagt ut til offentlig ettersyn. Administrasjonen slutter seg til Fylkesmannens anbefaling om at lekeplass kan gjøres større. Det vises til Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging hvor det ved omdisponering av arealer avsatt til fellesareal eller friområdet som er i bruk eller er egnet for lek, skaffes fullverdig erstatningsareal. Eksisterende aktivitetstilbud i nærområdet er først og fremst for barn og unge. Nærlekeplass er for de aller miste barna, som har kortest aksjonsradius. Den bør tilrettelegges også for barn med spesielle behov. Administrasjonen mener at lekeplassen skal inneholde møteplass på minimum 25 m2 med sitteplasser som er universelt utformet og lekeplass med minimum 2 elementer som stimulerer sansene, gir allsidig motorisk utvikling og stimulerer til fysisk aktivitet og sosial utvikling. Det skal benyttes materialer som gjør det enkelt å trille fram til og bruke apparatene. Ved valg av lekeapparater skal det legges vekt på at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i Side 25

26 Sak 41/14 leken, men også at de kan gi utfordringer for alle. Det skal sørges for tilstrekkelig inngjerding/sikring av lekeplassen mot kjøretrafikk. Lekeplassen burde blitt gjort enda større siden det ikke finnes nærlekeplass i de tilgrensende områder. Det stilles rekkefølgekrav i bestemmelsene som sikrer at lekeområdet ferdigstilles før boliger kan tas i bruk. Lekeplassen er trukket minst 4 m mot vest for at det opprettes en nødvendig buffersone mellom kjøretrafikk og lekeplassen. Turveg/tursti Administrasjonen anbefaler at langs nærlekeplassen og videre i friområdet opparbeides en turveg /sti som snarveg mot skoleområdet. Turveg er videre en del av ett sammenhengende grønt- og turvegstruktur med forbindelser til andre leke- og ballplasser samt frilufts- og utfartsområder. Opparbeidelse av tursti inngår i rekkefølgebestemmelser til planen. Universell utforming og tilgjengelige boenheter. Reguleringsbestemmelsene er endret slik at dette er ivaretatt, jf. pkt. 1,2 og 2.5. Risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhetsanalysen inneholder ingen vesentlig risikoforhold som tilsier at området ikke kan bygges ut med boligbebyggelse. Teknisk forskrift stiller imidlertid krav til sikring av tiltak jf. forskriftenes Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Konklusjon: Planen er etter endringene tilfredsstillende. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K: Detaljreguleringsplan for del av gnr.85, bnr.2, Boligområde ved Granittlia med plankart, datert , sist revidert og planbestemmelser, datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 26

27 Sak 41/14 Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 24/14 Behandling: Fullstendig plankart datert ble delt ut. Votering: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Detaljreguleringsplan for del av gnr.85, bnr.2, Boligområde ved Granittlia med plankart, datert , sist revidert og planbestemmelser, datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Side 27

28 Sak 42/14 Sak 42/14 MILJØPLAN MED KLIMA OG ENERGI SOM HOVEDTEMA - PLANPROGRAM Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/14 Kommuneplanutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: Planprogram datert Høringsuttalelser samlet Sammendrag: Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar planprogram for Miljøplan med klima og energi som hovedtema datert Bakgrunn: Forslag til planprogram for Miljøplan med klima og energi som hovedtema har vært på høring fra Planprogrammet ble sendt direkte til 81 aktører (offentlige instanser, organisasjoner og grender). I tillegg ble høringen annonsert på kommunens nettsider, to ganger i GD samt at et ekemplar har ligget til offentlig ettersyn i kommunens servicetorg. Fakta: Innen høringsfristen har det kommet tre uttalelser; fra Jernbaneverket, Mattilsynet og Naturvernforbundet i Oppland. Statens Vegvesen kom med uttalelse etter fristen, men er allikevel vurdert i saken. Jernbaneverket (JBV) ser positivt på at kommunen fokuserer på handling og målbarhet i miljøplanen. JBV mener videre at kommunen må satse på kollektivtransport med fokus på jernbane for å nå målene. Som et generelt innspill mener JBV at stasjonene bør tillegges vekt i forbindelse med fortetting og knutepunktutvikling. Fortetting ved jernbaneknutepunkt vil skape lerer einsende med tog. En samordnet areal- og transportplanlegging er viktig for LK og JBV. Mattilsynet peker på at en trygg og sikker vannforsyning inn i fremtiden krever aktiv bruk av sikringsbestemmelser og minner om at Mesnaelva fortsatt er reservevannforsyning. Vanndirektivet krever aktiv beskyttelse av grunnvannsforekomster og overflatekilder. Mattilsynet mener videre at Miljøplanen må hensynstas i alt kommunal planlegging og at aktuelle vurderingskrav er obligatoriske og synliggjøres. Naturvernforbundet i Oppland (NVO) mener at kommunen står ovenfor en viktig oppgave med Miljøplanen og at den må utformes med et globalt perspektiv. Videre mener NVO at nasjonale mål er minimumskrav og at folkehelse og krav om tiltak innen folkehelse vil være Side 28

29 Sak 42/14 aktuelle problemstillinger for miljøplanen. NVO legger videre fram seks hovedkrav til kommunens arbeid med miljøplanen: 1. Samordnet areal- og transportløsning 2. Klimabudsjett 3. Grønn avgiftspolitikk 4. Anskaffelser 5. Sterkere vern av matjord 6. Tilrettelegge for miljø- og naturvennlig adferd Ellers mener NVO at miljøplanen bør integreres i kommunens øvrige planlegging. Det må være samsvar mellom mål og tiltak. Det bør tilstrebes størst mulig grad av målbarhet for tiltakene, og føre et mest mulig etterprøvbart Statens Vegvesen vil understreke at Region øst skiller fra landsgjennomsnittet ved at nesten halvparten av klimagassutslippene kommer fra biltrafikk, mot en femtedel på landsbasis. Innenfor biltrafikken er over halvparten av utslippene fra personbiler. Nasjonal transportplan har satt mål om reduksjoner i utslipp. Det vil si at den forventede økningen i transportsektoren i størst mulig grad må tas av kollektiv, sykkel og gange. Vegevesenet mener at det viktigste virkemiddelet for å nå målene er å samordne areal- og transportplanleggingen (konsentrere arealbruken). Vegvesenet vil derfor oppfordre kommunen til å sette et enda sterkere fokus på samordnet areal- og transportplanlegging i miljøplanen. Vurdering: Ingen av uttalelsene går direkte på det faktiske innholdet i planprogrammet. Uttalelsene understreker imidlertid flere viktige temaer som enten direkte er nevnt i planprogrammet, eller som naturlig passer inn i temaer som er nevnt i planprogrammet. Planprogrammet er et generelt dokument som ikke i detalj tar for seg alle detaljer som skal dekkes i arbeidet med Miljøplanen. Rådmannen mener at alle punktene som tas opp i høringsuttalelsene naturlig vil dekkes av planprogrammet slik det var utformet ved høring. F.eks vil Folkehelse være et viktig tema under punktene; Areal- og transportplanlegging, Bymiljø, Landbruk eller Transport (j.f side 7 i planprogrammet). Med bakgrunn i dette vil det ikke foreslås endringer i planprogrammet. NVO foreslår i sin uttalelse konkrete tiltak som vil være aktuelt å vurdere i det videre arbeidet med Miljøplanen. Konklusjon: Planprogram for Miljøplan med klima og energi som hovedtema slik det forelå ved høring, foreslås vedtatt. Konkrete forslag til tiltak fremmet under høringen vil vurderes i det videre arbeidet med planen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Kommunestyret vedtar planprogram datert den for Miljøplan med klima og energi som hovedtema. Side 29

30 Sak 42/14 Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Kommuneplanutvalget den sak 5/14 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommuneplanutvalget fremmer saken med følgende forslag til: V E D T A K: Kommunestyret vedtar planprogram datert den for Miljøplan med klima og energi som hovedtema. Side 30

31 Sak 43/14 Sak 43/14 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER - DEL 2 Saksbehandler: Harald Sveum Arkiv: 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Forslag til handlingsplan mot vold i nære relasjoner del 2 2. Høringssvar/kommentarer Bakgrunn: Etter behandling av forslag til Handlingsplan for vold i nære relasjoner del 1 vedtok kommunestyret i sak 56/13 at fagutvalg for helse og omsorg fikk i oppdrag å utarbeide handlingsplanens del 2. Fakta: Fagutvalg for helse og omsorg vedtok sak 29/13 følgende vedrørende arbeidet med utarbeidelse av handlingsplan mot vold i nære relasjoner del 2; 1. Arbeidet initieres og drives av Sektor helse- og velferd, Fag- og utviklingsavdelingen, men med aktiv deltakelse fra Fagutvalg for helse og omsorg, som følger opp arbeidet i sine møter. 2. Arbeidet prosjekt organiseres med styringsgruppe, prosjektleder og arbeidsgruppe(r) og evt. referansegruppe. En evt. referansegruppe settes sammen av ledere fra berørte tjenesteområder. 3. Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede gis fortløpende mulighet til å uttale seg om arbeidet. Det bes om at det åpnes opp for at frivilligheten også skal høres. (eks Røde kors sin besøkstjeneste, Frivillighetssentralen, sanitetsforeninger, mental helse mm) 4. Handlingsplanens del 2 skal bygge på erfaringer fra arbeidet med del 1, med samme overordnede målsettinger. 5. Målgruppen er alle grupper voksne over 18 år, men med spesielt fokus på kvinner. 6. Forslag legges fram for kommunestyret senest i april Overordnet mål Hensikten med handlingsplanen er å forebygge og minske den lidelsen volden medfører for kommunens innbyggere. Målsetting Lillehammer kommune Forebygge, avdekke og initiere tiltak mot vold i nære relasjoner gjennom tverrfaglig innsats. Handlingsplanen skal være et styringsverktøy for de ansatte, slik at de vet hva de er forpliktet å gjøre ved mistanke om vold i nære relasjoner. Side 31

32 Sak 43/14 Arbeidsgruppen har vurdert prioriterte satsningsområder i handlingsplanens del 1 og mener at områdene som er beskrevet for barn og unge er like relevant for voksne og eldre i del 2. Nye tiltak som er beskrevet i handlingsplanens del 2 er derfor også med utgangspunkt i fire prioriterte satsningsområder; 1. Tverrfaglig samarbeid 2. Øke fokuset på temaet vold i nære relasjoner 3. Forebygging og tidlig avdekking 4. Kompetanseheving Arbeidsgruppen startet sitt arbeid , og forslag til handlingsplan ble sendt ut på høring til syv interne og eksterne avdelinger/instanser , med frist Gudbrandsdal politidistrikt og flyktninghelsetjenesten har gitt skriftlige tilbakemeldinger. Referansegruppen (ledergruppen i sektor helse og velferd) fikk også tilsendt forslaget fra arbeidsgruppen til uttalelse Tjenesteområdene Tildeling, Hjemmetjenesten og Psykisk helse og rus har kommentert forslaget. Høringssvarene/kommentarene legges ved i sin helhet. Vurdering: Arbeidsgruppen har valgt å foreslå få, men viktige tiltak knyttet til de fire prioriterte satsningsområdene slik at det blir realistisk å gjennomføre tiltakene. Arbeidet med handlingsplanen har avdekket mangelfull kunnskap om vold i nære relasjoner i mange tjenesteområder. Mange av tiltakene som er foreslått er derfor knyttet til informasjon og opplæring. Arbeidsgruppen har lagt spesielt vekt på at Lillehammer kommune må utarbeide et praktisk hjelpemiddel i form av en veileder som gjøres lett tilgjengelig for alle ansatte som møter tematikken i sitt arbeid. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Kommunestyret vedtar handlingsplan mot vold i nære relasjoner del 2. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Randi Øverhaug Sagheim Konst kommunalsjef Side 32

33 Sak 43/14 Behandling/vedtak i Eldrerådet den sak 8/14 Behandling: Vold i nære relasjoner er et økende samfunnsproblem. Eldrerådet er positive til at det er utarbeidet en handlingsplan. Votering: Eldrerådet støtter forslaget til handlingsplanen. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Eldrerådet støtter forslaget til handlingsplanen. Behandling/vedtak i Rådet for funksjonshemmede den sak 9/14 Behandling: Magne Velure fremmet følgende forslag: Rådet støtter forslag til plan med følgende merknader: 1. I den videre konkretiseringa av tiltak anbefaler rådet sterk og reell brukermedvirkning. 2. Rådet etterlyser hvordan høringsuttalelsene er behandlet i utarbeidelse av den endelige Handlingsplan del 2. Votering: Forslag fra Magne Velure ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Rådet støtter forslag til plan med følgende merknader: 1. I den videre konkretiseringa av tiltak anbefaler rådet sterk og reell brukermedvirkning. 2. Rådet etterlyser hvordan høringsuttalelsene er behandlet i utarbeidelse av den endelige Handlingsplan del 2. Side 33

34 Sak 43/14 Behandling/vedtak i Fagutvalg for helse og omsorg den sak 8/14 Behandling: TO-leder Harald Sveum orienterte om arbeidet med Handlingsplan 2. Terje Kongsrud (V) fremmet forslag om at følgende punkt innarbeides i planen: 1. Inkluder gutter/menn og omskjæring side 7 under overskrift Kjønnslemlestelse/omskjæring 2. Inkluder i planen punkt 1, 2 og 8 fra flyktninghelsetjenesten. Under deres overskrift Forebygging og tidlig avdekking a. Helsekurs for voksne flyktninger b. Sommerkurs på Lillehammer læringssenter c. Sinnemestringskurs for menn. 3. Redaksjonelt: Se på hva som er saksinnhold og hva som er del av handlingsplanen, Eks pkt 2 side 3. og kapitel 7. Turid Thommassen (R) fremmet følgende forslag: Handlingsplanen må gjenspeile at hovedvekten av vold i nære relasjoner utøves mot kvinner som kjønn. Tiltak må utvikles med denne innsikten. Votering: Terje Kongsrud (V) forslag fikk fire stemmer og ble vedtatt Turid Thommassen (R) forslag fikk tre stemmer og falt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Fagutvalget støtter handlingsplanen med følgende tilleggspunkter: 1. Inkluder gutter/menn og omskjæring side 7 under overskrift Kjønnslemlestelse/omskjæring 2. Inkluder i planen punkt 1, 2 og 8 fra flyktninghelsetjenesten. Under deres overskrift Forebygging og tidlig avdekking a. Helsekurs for voksne flyktninger b. Sommerkurs på Lillehammer læringssenter c. Sinnemestringskurs for menn. 3. Redaksjonelt: Se på hva som er saksinnhold og hva som er del av handlingsplanen, Eks pkt 2 side 3. og kapitel 7. Side 34

35 Sak 43/14 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 34/14 Behandling: Hans Kristian Enge (Ap) viste til behandling i fagutvalg for helse og omsorg og fremmet følgende tilleggsforslag (identisk med vedtak fra fagutvalget for helse og omsorg i møte 7. april 2014): 1. Inkluder gutter/menn og omskjæring side 7 under overskrift Kjønnslemlestelse/omskjæring 2. Inkluder i planen punkt 1, 2 og 8 fra flyktninghelsetjenesten. Under deres overskrift Forebygging og tidlig avdekking a. Helsekurs for voksne flyktninge b. Sommerkurs på Lillehammer læringssenter c. Sinnemestringskurs for menn. 3. Redaksjonelt: Se på hva som er saksinnhold og hva som er del av handlingsplanen, Eks pkt 2 side 3. og kapitel 7. Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over tilleggsforslaget fra Hans Kristian Enge. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet legger fram saken med følgende forslag til V E D T A K: Kommunestyret vedtar handlingsplan mot vold i nære relasjoner del 2 med følgende tilleggspunkter: 1. Inkluder gutter/menn og omskjæring side 7 under overskrift Kjønnslemlestelse/omskjæring 2. Inkluder i planen punkt 1, 2 og 8 fra flyktninghelsetjenesten. Under deres overskrift Forebygging og tidlig avdekking a. Helsekurs for voksne flyktninge b. Sommerkurs på Lillehammer læringssenter c. Sinnemestringskurs for menn. 3. Redaksjonelt: Se på hva som er saksinnhold og hva som er del av handlingsplanen, Eks pkt 2 side 3. og kapitel 7. Side 35

36 Sak 44/14 Sak 44/14 STATUS FOR ARBEIDET MED FAIRTRADE OG INNKJØP AV VARER OG TJENESTER Saksbehandler: Elisabeth Negaard Arkiv: U60 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Sammendrag: Med bakgrunn i kommunestyrets budsjettetvedtak 2014 legger rådmannen fram sak angående status for Fairtrade og innkjøp av varer og tjenester. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i mars 2011 (sak 21/11) igangsetting av arbeidet for å oppnå status som Fairtrade-kommune i henhold til de kriterier som er oppsatt av Fairtrade Max Havelaar Norge. I forbindelse med Litteraturfestiavlen fikk Lillehammer kommune 1. juni 2013 sin Fairtradegodkjenning. Godkjenningen ble markert både i gågata og i Søndre Park. Ordføreren fikk overrakt diplom som bevis på godkjenningen av en representant fra Fairtrade Norge. Kriteriene for å bli Fairtrade-kommune er oppnådd. Men dette er kun starten på et kontinuerlig arbeid for å opprettholde status. Fakta: Et betydelig arbeid er gjennomført for at Lillehammer kommune skulle bli Fairtradekommune. I november 2011 ble styringsgruppen etablert med representanter fra Changemaker, Lillehammer Sentrum Drift, Fretex, AUF, Ungdomsrådet, kommunestyret og administrasjonen. Styringsgruppen ledes av kommunestyrerepresentant Øivin Aamodt (R) og består av representanter fra Lillehammer Sentrum Drift, Strandtorget, Miljøpartiet de Grønne, kommunestyret, AUF, Ungdomsrådet, menighetene og administrasjonen. Lillehammer kommune har gjennom første del av arbeidet gjennomført flere kontrete tiltak. Innkjøperne i forvaltningen er oppfordret til å kjøpe Fairtrade-merket kaffe/te og synliggjøre ved merking og informasjonsmateriell at det serveres Fairtrade-merket kaffe-te. Styringsgruppen har dialog med innkjøpsansvarlig i kommunen for å følge opp innkjøpsavtaler, og sette fokus på Fairetrade-merkede produkter når nye avtaler skal etableres. Pr i dag er det ikke gjennomført nye konkurranser på områder hvor dette er aktuelt. De kontraktene som gjelder i dag har tilgang på Fairtrademerkede produkter. Side 36

37 Sak 44/14 Det er gjennomført og oppsummert registrering av Fairtrade-merkede produkter på salgssteder i Lillehammer. Det er etablert årlig stands i Storgata og på Strandtorget for å minne om rettferdig handel og synliggjøre at Lillehammer kommune er Fairtrade-kommune. I tillegg er informasjon om Fairtrade tilgjengelig på kommunens nettside, Servicetorget og Fairtrade Lillehammer er på facebook. Facebook er hovedkanalen for informasjon. Fairtrade er blitt presentert for næringsforumet. Videre jobbes det med et undervisningsopplegg rettet mot ungdomsskolen. Det er satt av kr ,- til oppfølging av Fairtrade-arbeidet. Vurdering: Arbeidet som er gjort er i tråd med kommunestyrets vedtak og kriteriene til Fairtrade Norge. For å opprettholde status som Fairtrade-kommune, er det krav om kontinuerlig arbeid. Rådmannen mener det videre arbeidet må ha fokus på å oppfylle kravene. Kommunen må jobbe aktivt for å øke sine offentlige innkjøp av Fairtrade-merkede produkter, og ta nye Fairtrade-merkede produktgrupper i sine innkjøp. Konklusjon: Lillehammer kommune opprettholder aktiviteten og fortsetter det igangsatte arbeid for å beholde status som Fairtrade-kommune. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar fremlagt status til orientering. Lillehammer, 20. mars 2014 Christian Fotland Rådmann Tord Buer Olsen Assisterende rådmann Side 37

38 Sak 44/14 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 33/14 Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet legger saken fram med følgende forslag til V E D T A K: Kommunestyret tar fremlagt status til orientering. Side 38

39 Sak 45/14 Sak 45/14 LÆRLINGESTRATEGI FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Saksbehandler: Sidsel Brath Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet /14 Ungdomsrådet /14 Kommunestyret Vedlegg: Lærlingestrategi for Lillehammer kommune Sammendrag: I denne saken fremmer rådmannen lærlingestrategi for Lillehammer kommune for perioden Bakgrunn: Rådmannen gis i budsjett 2014 oppdrag å legge frem en lærlingestrategi for kommunen til kommunestyret innen utgangen av april Strategien omfatter lærlingeordninger for videregående utdanning. Fakta: Lærlingestrategi for Lillehammer kommune gjelder for lærlingeordningen som er en del av den videregående opplæringen. Lillehammer kommune har et kommunestyrevedtak på å følge KS` anbefaling om 1 lærling pr 1000 innbyggere i året. Kommunene har som offentlig arbeidsgiver et ansvar knyttet til samfunnskontrakten for inntak av lærlinger. Samfunnskontraktens hovedmål: «Partenes overordnete mål er å sikre en bedre rekruttering til yrkesopplæringen. Gjennom at flere gjennomfører utdanningen sikrer man at arbeidslivets behov dekkes. Det at flere fullfører en utdanning, gir et trygt ståsted i arbeidslivet og et godt grunnlag for senere samfunnsdeltakelse. Samfunnskontraktens overordnete mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og framskaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det.» Lillehammer kommune har til nå ikke oppnådd målsettingen om 27 lærlinger årlig, Bakgrunnen er kapasitets og ressursutfordringer. Lillehammer kommune er godkjent lærlingebedrift innen institusjonskokk, helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider. Det administrative ansvaret for lærlingeordningen ligger til HRenheten, og det faglige ansvaret ligger hos faglige ledere innen hvert fagområde. Ansatte som har rollen som faglige ledere har det som en av flere arbeidsoppgaver. Det er videre organisert Side 39

40 Sak 46/14 slik at lærlingene har instruktører/veiledere som er ansvarlig for opplæringen på praksisplassen. I skoleåret 2013/2014 er det inne lærlinger i følgende fag: Institusjonskokk Det var planlagt å ha 2 lærlinger i institusjonskokkfaget på kjøkkenet på Lillehammer helsehus, men på grunn av lite utvalg i søkermassen er det pr i dag kun en lærling. Helsefagarbeider Innen helsefagarbeiderfaget er det lagt opp til 12 lærlinger pr år, fordelt på 6 1.årslærlinger og 6 2.årslærlinger. Det tas da inn 6 nye lærlinger pr år. Noen lærlinger har hevet lærlingekontrakten i løpet av læretiden, og noen får forkortet læretid på grunn av tidligere praksis. Antallet har derfor variert noe. Pr i dag har vi 10 helsefagarbeiderlærlinger Barne- og ungdomsarbeider Vi har pr i dag 8 barne- og ungdomsarbeiderlærlinger, 4 1.årslærlinger og 4 2.årslærlinger. Lærlingene mottar 50 % av grunnlønn fagarbeiderlønn pr. år - i snitt - i læretida som er 2 år. Lillehammer kommune har valgt å ha en progresjon i lønnsutbetalingen, slik at de mottar 30% første halvår som trappes opp til 80% siste halvår. 50% stilling inkl sosiale utgifter utgjør totalt kr årlig, vel kr over to år. For det enkelte tjenestested koster en læring i snitt kr i netto lønnsutgifter årlig. Utgiften kan være høyere avhengig av hvor i det toårige løpet læringen er i. I tillegg påløper personalkostnader som IKT og annet nødvendig utstyr. Lillehammer kommune mottar tilskudd fra Oppland fylkeskommune på ca pr lærling pr år, totalt kr i læretida på to år. Dette bidraget dekker i snitt ca 25% av lønnsutgiftene. De totale lønnskostnadene for 27 lærlinger er ca 5,4 millioner kroner årlig, regnet ut etter et snitt på 50 % stilling. Med fratrekk for fylkeskommunens tilskudd på pr læring/år, er kostnaden på 4,1 mill kr for kommunen. Lønnsutgiftene til lærlingeordningen dekkes av tjenesteområdet innenfor eksisterende rammer. I budsjettet for 2014 er det bevilget 1 million kroner i kommunalt lønnstilskudd for å bidra til opptrapping av inntaket av lærlingeordning, gjennom å dekke noe mer av lønnsutgiftene for tjenesteområdet som mottar lærlinger. Vurdering: Lærlinger på en arbeidsplass vil bety en faglig utfordring for arbeidsplassen og for de som jobber der. Samtidig vil lærlinger gi mye tilbake i forhold til verdiskapning. En god læretid forutsetter kvalitativt godt opplegg og gode holdninger på arbeidsplassene For lærlinger er det beregnes at 50 % av læretiden gir et viktig bidrag til verdiskapningen i den enkelte enhet og at arbeidstedene kan dra nytte av lærlingene som arbeidskraft. Arbeidsplasser og instruktører opplever det å ha lærlinger som faglig stimulerende og utfordrende, og bidrar til økt bevissthet rundt egen arbeidssituasjon. Side 40

41 Sak 46/14 KS har beregnet at Oppland vil trenge ca nye helsefagarbeidere innen Østlandsforskning er mer moderate og mener behovet er 5000 fram mot Pr i dag utdannes det i Oppland ca 100 helsefagarbeidere årlig, hvorav halvparten er fra ungdomsopplæringa og halvparten er gjennom andre ordninger, hovedsakelig for voksne. Dette er ikke nok for å møte behovet, ihht prognosene. Lillehammer kommune gjennomførte i februar møte med Oppland fylkeskommune, der temaet var inntak av lærlinger. Der bekreftes at det vil være et stort behov for helsefagarbeidere i framtiden, men en reell utfordring er at det ikke er arbeid å tilby alle lærlinger etter endt utdanning pr i dag. Dette er også en utfordring knyttet til omdømmet. Lærlingestrategien for Lillehammer kommune skal bidra til målsetting om 1 lærling pr tusen innbygger, i tillegg til at lærlingestrategien skal bidra til god kvalitet i opplæringen som sikrer Lillehammer kommune kvalifiserte fagarbeidere på sikt. Det må løses gjennom flere innsatsfaktorer, med følgende hovedfaktorer: - Økning i antall i etablerte fag. Dette vil foregå gjennom en gradvis opptrapping for å sikre kvalitet i opplæringa. Det er kommunisert gjennom intensjonsavtalen skrevet at Lillehammer kommune ønsker å ta imot 5 barne og ungdomsarbeidere, 7 helsefagarbeidere og 2 institusjonskokk høsten Innføre nye fag som for eksempel feiefaget og kontor- og administrasjonsfaget. Dette krever at Lillehammer kommune blir godkjent opplæringsbedrift, og at det skaffes faglige ledere og instruktører i disse fagene. -Kommunalt tilskudd. Den største utfordringen i forhold til inntak av lærlinger er i følge tjenesteområdene lønnskostnadene, da lønnsmidlene må omdisponeres innenfor eksisterende budsjettrammer. Omdisponeringen foretas som oftest samtidig med at virksomhetene i tillegg tar ned antall faste stillinger pga annen omstilling. Gjennom å opprette kommunalt tilskudd prioriteres sentrale midler for styrking av inntaket. Denne ordningen bør trappes opp, slik at det gis sentralt tilskudd som dekker 100% av lønnsutgiftene virksomhetene har. Virksomhetenes faglige ansvar og oppfølging av lærlingene vil med en slik ordning være hovedansvaret. Konklusjon: Utarbeidet lærlingestrategi skal bidra til å nå målsettingene knyttet til videregående opplæring. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Lillehammer kommunestyre vedtar «Lærlingestrategi for Lillehammer kommune» Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Sidsel Brath Kommunalsjef Side 41

42 Sak 46/14 Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst og utdanning den sak 13/14 Behandling: Monica Knapkøien fra HR-enheten orienterte. Fagutvalget sluttet seg enstemmig til rådmannens innstilling. Vedtak: I N N S T I L L I N G: Fagutvalget for oppvekst og opplæring anbefaler at kommunestyret gjør vedtak som administrasjonens innstilling. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 31/14 Behandling: Før behandlingen av saken tok ordfører Espen Granberg Johnsen og varaordfører Per Prestrud igjen sete. Terje Rønning (V) fremmet følgende forslag: «Ved offentlige anskaffelser i Lillehammer kommune bes rådmannen vurdere bedrifter som har offentlig godkjent lærlingeordning» Votering: Det ble først votert over rådmannens innstilling. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over tilleggsforslaget fra Terje Rønning: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet legger saken fram med følgende forslag til V E D T A K: 1. Lillehammer kommunestyre vedtar «Lærlingestrategi for Lillehammer kommune» 2. Ved offentlige anskaffelser i Lillehammer kommune bes rådmannen vurdere bedrifter som har offentlig godkjent lærlingeordning Side 42

43 Sak 46/14 Sak 46/14 ØKONOMISK STATUS 2014 MED TILTAK Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Kommunestyret Utsettelse og endringer: Saken er utsatt fra formannskapsmøte 8. april. Det er foretatt følgende korrigeringer etter førstegangs utsendelse: Endringer i tekst knyttet til By og samfunnsutvikling ihht epost fra rådmann 4. april Tabell 2 er endret ihht utsendt tabell i epost fra rådmann 4. april. Anbefalte tiltak fra rådmann summeres opp til 28,5 mill. kroner. Nummerering av tabeller i saken er rettet. Det er i tillegg gjort en korreksjon knyttet til enheter i barnehage: En enhet tilsvarer ett stort barn. To enheter tilsvarer ett lite barn. Sammendrag: Denne saken beskriver: Overføring av overskudd/underskudd fra 2013 til 2014 Avregning driftstilskudd ikke-kommunale barnehager 2013 Økonomisk prognose for Lillehammer kommune for 2014 basert på rapportering pr 28. februar og alternative tiltak for å komme i budsjettert balanse og konsekvenser av disse. Effektivisering, nedbemanning, omplassering og oppsigelser Sammenlikningstall fra KOSTRA Bakgrunn: Fakta: Overføring av overskudd/underskudd fra 2013 til Jamfør Budsjett 2013 og vedtatt Strategi og økonomiplan skal virksomhetene få beholde inntil 2% av budsjettrammen ved eventuelt overskudd og må dekke inn 2% ved eventuelt underskudd. Selv i økonomisk krevende tider, mener rådmann at denne forutsetningen bør følges opp og effektueres mot virksomhetene. Jamfør tabellen nedenfor, foreslår rådmann å overføre overskudd og underskudd innenfor 2 % av regulert budsjett pr Det er gjort en helhetlig vurdering og enkelte virksomheter er ikke foreslått overført på bakgrunn av avvik som har vært utenfor TO-leders kontroll eller Side 43

44 Sak 46/14 forhold i 2014 som tilsier at det er frarådelig å overføre, siste gjelder spesielt overføring av underskudd. Tjenesteområde Avvik 2% av Ev. oversk Ev. undersk Rådmannens anbefaling regulert budsj jmf modell jmf modell AVLASTNING BARNEVERNSTJENESTEN GRUNNSKOLE KULTUR OG FRITID KULTURHUSET BANKEN LILLEHAMMER HELSESTASJON LILLEHAMMER BIBLIOTEK LILLEHAMMER KINO LILLEHAMMER KULTURSKOLE LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER BARNEHAGEFORVALTNING KOMMUNALE BARNEHAGER Sum oppvekst utdanning og kultur BOFELLESSKAP PSYKISK HELSE OG RUS HJEMMETJENESTEN LILLEHAMMER HELSEHUS REHABILITERING SYSSELSETTING TILDELINGSENHETEN SAMHANDLINGSREFORMEN FAGAVDELING HELSE OG VELFERD LEGEHELSETJENESTER NAV Sum helse og velferd BYGGSERVICE EIENDOM TEKNISK DRIFT VANN OG AVLØP PARK OG IDRETT VEG OG TRAFIKK BYGGESAK PLAN OG MILJØ LILLEHAMME KIRKELIGE FELLESRÅD Sum by og samfunnsutvikling RÅDMANNSFUNKSJON STRATEGI OG UTVIKLING HR STAB ØKONOMI IT RÅDHUSFORVALTNING INNKJØP ØKONOMISK PLANLEGGING OG ANA FELLESOMRÅDET Sum andre områder Sum overføring underskudd/overskudd Tabell 1 Det opprettes et driftsfond som benevnes Resultatfond. Tjenesteområdene som gikk med underskudd, må etter tabellen ovenfor frigi til sammen 2,9 mill. kroner i 2014 for å «tilbakebetale» underskuddet fra Tilsvarende får tjenesteområdene som gikk med overskudd i 2013 overført til sammen 2,6 mill. kroner. Det er knyttet risiko til overføring av underskuddet, og muligheten til å frigi ekstra midler i Rådmannen anbefaler allikevel å gjennomføre budsjettmodellen ihht budsjett 2014 og Strategi og økonomiplan Dette er spesielt knyttet til forventningen i organisasjonen, og en oppfølging av lovede Side 44

45 Sak 46/14 konsekvenser i Det opprettes et eget overskudds- og underskuddsfond som tilføres 2,9 mill. kroner fra tjenesteområder som skal «tilbakebetale» underskudd fra Tilsvarende overføres 2,6 mill. kroner fra fondet til de områdene som får tilbakeført overskudd fra Netto på fondet etter transaksjonene er 0,3 mill. kroner. Avregning tilskudd ikke-kommunale barnehager 2013: Lillehammer kommune avregner driftstilskudd for ikke-kommunale barnehager påfølgende år. Regnskapstallene for aktuelt år skal ligge til grunn i selvkost-beregningene, og det har derfor ikke vært mulig å ha resultatene klare til regnskapsavleggelse 15. februar tilskuddet ble derfor avregnet i 2013, og 2013-tilskuddet blir avregnet i Resultat for avregning av tilskuddssatser vises i tabellen nedenfor: Tilskuddssatser 2013 Lillehammer kommune avregnede satser 2013 Lillehammer kommune vedtatte satser fra KS sak Statens satser 2013 Små barn Store barn Kapitaltilskudd Avregningen for tilskudd til ikke-kommunale barnehager viser et tilskudd som er 8,3 mill. kroner høyere enn utbetalingene gjennom Dette må utgiftsføres i Gjennom Kommunestyresak ble følgende vedtatt gjennom vedtakspunkt 2 og 3: 2. Endelig avregning av satsene skjer i mars Etter avregning av satsene for 2013 i mars 2014, vil et eventuelt negativt avvik mot budsjett føres mot disposisjonsfond. Grunnen til vesentlig avvik på tilskuddssatsene og derav 8,3 mill. kroner har bakgrunn i to forhold fra selvkostberegningen: Merforbruk i de kommunale barnehagene på totalt 1,4 mill. kroner i 2013, påvirker utbetalingen av tilskuddet med ca 2 mill. kroner. Merforbruk av renhold i de kommunale barnehagene ca 0,3 mill. kroner, utgjør 0,45 mill. kroner i driftstilskudd. Generelt er tilskuddssatsen vurdert for lavt i budsjett Spesielt er dette knyttet til selvkostberegningen og uttrekket av kapitaldelen, som er vurdert for høyt. Som beskrevet i tidligere saker, er størrelsen på driftstilskuddet svært uforutsigbart da det påvirkes av mange ulike faktorer. Avregningen er foretatt i mars 2014 og skal revideres. Rådmannen foreslår å følge opp vedtaket fra 2013 med avregning mot disposisjonsfond, dog belaste kommunalt utviklingsfond (som også er et ubundet driftsfond på samme måte som disposisjonsfondet). Med bakgrunn i manglende resultat for 2013, har disposisjonsfondet nå kun en saldo på ca 3,1 mill. kroner. Utviklingsfondet har pr nå en saldo på 48,8 mill. kroner. Økonomisk prognose basert på rapportering pr februar og tiltak for å nå budsjettbalanse i Alle tjenesteområder har rapportert økonomisk status pr februar. Prognose for 2014 vurderes å være i størrelsesorden mill. kroner lavere enn budsjett. Det er knyttet usikkerhet til prognosebildet så Side 45

46 Sak 46/14 tidlig på året. Imidlertid er det etter rådmannens vurdering viktig å igangsette tiltak så raskt som mulig etter avvik er avdekket for å sikre økonomisk kontroll. Nedenfor forklares årsakene til hovedavvikene og tiltak for å nå budsjettbalanse. Tiltakene er beregnet ut fra kjente forutsetninger pr mars Det vil alltid ligge risiko i vurderingen av effekten på tiltakene. 1. Helse og velferd: NAV: Prognose: -4-6 mill. kroner NAV Lillehammer skal arbeide for å styrke brukernes muligheter til å komme i arbeid Inngangen til arbeidslivet skal oppleves enklere for de som trenger større innsats for å komme i jobb. NAV Lillehammer skal bistå arbeidsgivere med å få ned sykefraværet, hindre utstøting og rekruttere arbeidskraft. Videre vil NAV Lillehammer bidrar til at arbeidssøkere lett får tilgang til ledige jobber og at arbeidsgivere lett får tak i nye ansatte. Våre tiltak for å nå målene er å: Styrke arbeidsmarkedskompetansen Styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen Tydeliggjøre roller og styrke samarbeidet med arbeidslivet, helsevesenet, flyktningetjeneste, rus og psykisk helsetjeneste, skoleverket, banker og politiet. Sikre kvalitet på tjenestene gjennom internkontrollsystemer Ha en fleksibel tiltaksportefølje og treffsikker bruk av tiltak Tiltak: NAV har tatt initiativ til en diskusjon om grenseoppgangen mellom kommune/nav på en rekke områder. Siden etableringen av NAV er det flere områder som kommunen har valgt å reorganisere utenfor NAV. (deler av rus, psykiatri og flyktning etc) Andre områder har hele tiden vært håndtert i kommunen. Kommunens forvaltning av startlån/boligtildeling er slike områder. NAV har gjeldsrådgivning og boligoppfølging. Andre kommuner har valgt å legge disse tjenester til NAV på bakgrunn av ressursbruk knyttet til samme brukergruppe. Samordning av disse tjenestene vil gi gevinst både på direkte bruk av ressurser pluss en reduksjon i samhandlingsbehovet. BOFELLESSKAP: Årsprognose: -4-5 mill. kroner Avviksforklaring: Tjenesten melder om store utfordringer med å håndtere volumvekst innenfor budsjettrammen. Det er meldt om merutgift ressurskrevende brukere på ca 4,4 mill. kroner og det varsles om risiko for at tiltak i budsjett 2014 ikke får full effekt. Tiltak: 1. Nedtak av 9 årsverk på ansatte ute i tjenesten 2. Avvikle et heldøgns bofellesskap 3. Samordning av turnuser med Sysselsetting (Kløverbakken og Marihøna) 4. Redusere utgifter knyttet til tjenestebiler 5. Stilling assisterende TO-leder kuttes 6. Reduksjon av ledelse fra 9 til 5 Konsekvenser: Ad.1: Reduserte tjenester, overtallighet og risiko for høyere sykefravær. Ad.2: Færre heldøgns plasser, nye brukere blir boende utenfor bofellesskap. Ad.3: Sikrer en mer helhetlig faglig tenkning, bedre ressursutnyttelse, reduksjon av småstillinger i BF. Side 46

47 Sak 46/14 Ad.4: Bruk av private biler, reduserte tjenester til brukere. Ad.5: Mer drift og mindre tid til lederstøtte og strategisk jobbing. Ad.6: Redusert lederspenn, ulik praksis, dårlig styring, fjernledelse, høyere sykefravær. HJEMMETJENESTEN Prognose: mill. kroner Avviksforklaring: For høyt aktivitetsnivå ved inngangen av året 2014 og kutt i årsverk i 2013 er ikke fullt ut effektuert Det varsler også om risiko for at tiltak ikke får full effekt i Det meldes også om volumvekst for ressurskrevende brukere, spesielt innen BPA der tjenesten er lovpålagt for alle med 25 timer eller mer. Lovendring om krav på stillinger gjeldende fra blir også en økonomisk utfordring for tjenesten. Tiltak: (i 2014 effekt) 1. Frigjøre tid gjennom å fristille seg fra en del oppgaver som ikke krever fagkompetanse tilsvarende 4 årsverk og 1,2 mill i kostand for Bruke frigjort tid til å ta hjem utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Dette vil kunne gi en besparelse på 5 mill. kroner -1,2 mill. kroner =3,8 mill. kroner fra mai og ut året. 2. Avvikle kompetansedager fra tilsvarer 1,3 mill. kroner 3. Diverse tiltak (20% kreftsykepleier, 30% miljøterapaut, fastlegesykepleier ordningen): 0,26 mill 4. 1 HDO leilighet brukes til 2 korttidsplasser; 1,5 mill. kroner 5. Omdisponering av ressurser fra hjem til HDO leilighet; 1,4 mill. kroner 6. Redusere med 21,5 årsverk fra Konsekvens: 1. Får spissa oppgaver og fokus mot sykepleiefaglige oppgaver. Syke pasienter får komme hjem under trygge forhold i stedet for å være på sykehuset. 2. En viktig premiss for god kompetanseutvikling blir borte. Mister en fast møteplass med de muligheter det gir. 3. Det blir dårligere oppfølging for kreftpasienter og palliativ behandling. En liten ressurs, men de som får oppfølging får god hjelp. Miljøkoordinator er i dag en på arbeidspraksis og det fortsetter. Må i tillegg øke hjelp fra frivillige. Fastlegesykepleieordningen har fungert dårlig og har ingen konsekvens for brukere. 4. Større pleietyngde for personalet, økt tilgang på korttidsplasser, færre HDO leiligheter. 5. Bedre kontinuitet og kvalitet på tjenesten, mer effektivt. 6. det forutsetter en reduksjon i tjenesteomfanget tilpasset en bærekraftig økonomi. PSYKISK HELSE OG RUS: Prognose: -2,4 mill. kroner Avviksforklaring: Eksterne lavterskeltilbud som kommunen kjøper fra Brukerstyrt senter og Jobben overtas av etablerte tjenestetilbud i Lillehammer kommunen. Det er igangsatt tiltak for å oppnå en effekt på 0,5 mill inneværende år. Det gjenstår fortsatt en del noe arbeid før vi ser effekten av dette. Tilskudd til jobben videreføres på 2013 nivå, mens det fra Jobben sin side forventes at kommunen kompenserer for manglende statlig finansiering på vel 1 mill. kroner. Tiltak for å komme i balanse: Side 47

48 Sak 46/14 A) 1. Ikke ha leder i Langesgate Bofellesskap kr 2. Inventar og biler oppgraderes ikke kr 3. Ha kun en ansatt på Villa Utsikten kr 4. Ikke utbetaling til Jobben 2.halvår kr 5. Omplassering innad kr Totalsum kr Konsekvenser: 1. Redusert ledertetthet som i tjenesten noe som reduserer faglig oppfølging, utvikling og styring. 2. Ansatte deler kontor og de må samkjøre for å komme ut til brukere. 3. Psykisk helseteam må gå i turnus for å ivareta driften ved Villa Utsikten av sikkerhetsmessig årsaker. Mindre tid til direkte tid med bruker. 4. Skape uro i brukergrupper. Jobben har tillit i befolkningen. 5. Redusere tjenestetilbudet i Psykisk helseteam og omplassere ansatt til Langesgate og Villa Utsikten. En reduksjon i ramma på denne størrelsen betyr at bemanningen reduseres fra 14 til 11 ansatte som skal ivareta 2 Bofellesskap med turnus og et ambulant team. 9 av de personene brukes til drift i bofellesskap med heldøgns tjeneste. Det er igjen 2 personer til å betjene de ambulante tjenestene som omfatter kurs individuelle oppfølging, grupper og alt annet vedtaksfattede tiltak. Kurs i depresjonsmestring og andre gruppetilbud avvikles og totalt sett vil av dagens tjenestemottakere mister sitt lovpålagte tilbud og nye brukere kan ikke gis tilbud om tjenester. Dette er dramatisk for innbyggere i Lillehammer som trenger tjenester inne psykisk helse og rusomsorg. Dersom tiltak ovenfor prioriteres gjennomført, anses det også mulig å legge ned hele tjenesteområdet og legge tjenestene tilbake i andre tjenesteområder. Ytterligere tiltak kan da gjennomføres: B) Legge ned TO psykisk helse og rusomsorg: 1 TO leder Villa Utsikten flyttes til Gjenbruket med felles leder Legge psykisk helseteam til Ambulant Team i BF Totalt Tjenestetilbudet innen psykisk helse og rusomsorg opprettholdes, stykkevis og delt og vil ikke fremstå som et satsingsområde fremover. Samhandlingsreformen vil kreve mye av denne tjenesten fremover. LILLEHAMMER HELSEHUS: Prognose: Budsjettbalanse Tiltak for å bidra til balanse i sektoren: For å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter etablerer Lillehammer Helsehus 10 ekstra korttidsplasser ved å ta i bruk dobbeltrom. Dette reduserer utgiftene betalt til sykehuset, Øyer kommun og Skogli for utskrivningsklare pasienter med i størrelsesorden 12 mill. kroner dette i forhold til prognose. Utgiftene ved Lillehammer Helsehus er etablering av toppsykepleiere og etablering av 10 nye senger. Totalkost ca 6,6 mill. kroner. For årets siste 8 måneder vil dette bety reduserte kostnader for kommunen på ca 3,8 mill. kroner. Etablering av toppsykepleiere kr *Etablering av 10 nye senger kr Side 48

49 Sak 46/14 Sum kr Årskostnad pr seng kr Dagskostnad pr seng kr Det er viktig å merke seg at det er stor forskjell på langtidsplass og korttidsplass med tanke på oppfølging fra avdeling, lege etc. Det er derfor viktig med tilstrekkelig bemanning i disse avdelingene. Det ville også vært en fordel å kunne samle alle korttidspasienter i en avdeling (C2). Dette ville ført til en reduksjon i antall langtidsplasser på totalt 7 for LHH, forutsatt 4 dobbeltrom for korttidsplasser i C2. REHABILITERING: Prognose: Balanse Omstilling av tjenesten: deles i tre: (Voksne) HH, Hjemmetjenesten og barn. Konsekvenser: Økt satsing Hjemmerehabilitering innsparing 1 leder + 1 merkantil. SYSSELSETTING: Prognose: i balanse Sysselsetting foreslås delt jamfør tidligere sak om Helse og velferdstjenester. Gjenbruket overføres Tjenesteområde for rus og psykiatri. De andre delene av Sysselsettingstjenesten overføre tjenesteområdet Bofellesskap. Anslått innsparing i 2014, tre stillinger som beløper seg til ca 1 mill. kroner. SAMHANDLINGSREFORMEN Prognose: mill. kroner Avviksforklaring: Fakta Lillehammer kommune har tidlig etablert samhandlingsreform tiltak som intermediæravdeling og akuttplassavdelinger. De nye kommunale tilbud har skapt forventning i Helseforetak om mulighet for rask overføring av pasienter fra sykehus til kommunen. Sykehus har etter reformen myndighet til å definere når pasient er utskrivningsklar, og kan «utskrive» til kommunens avdelinger og hjemmetjenesten uten restriksjon. Kommunale tilbud er helt åpne for sykehus benyttelse. Sykehus kapasitet ved medisinsk avdeling er siste to år redusert fra 83 til 54 plasser. Med samtidig økt antall innleggelser til 5500 pr. år, er kapasitet på sykehus liggetid redusert fra 5,5 til 3,5 døgn. Det er ut fra disse tall et faktum at sykehuset skriver ut langt tidligere enn før samhandlingsreformen. Dette gjenspeiles ved at kommunen tross mottak av 40 % flere korttidsplasser i 2013, er mer presset på kommunale korttidsplasser enn noen gang. Vurdering Samhandlingsreformens intensjon var å øke sykehus kapasitet ved at kommuner i større grad skulle ta imot ferdigbehandlede sykehuspasienter. Det kan se ut som reformen går for raskt og for langt i vår kommune. Økte utgifter følger av samhandlingsreformen og sykehus benyttelse av kommunale «åpne» tilbud. Sykehus får betalt pr. behandlet pasient, og stimuleres til rask utskrivning. Kostnader vil forbli høye inntil kommunen får kontroll over pasientstrøm inn til sine tilbud og ut av tilbudene. Forskrift om kommunal med finansiering gir sykehus rettigheter til vurdering av «når utskrivningsklar», og stiller kommunen i en sårbar mottagerrolle. Side 49

50 Sak 46/14 Tiltak: Kommunen må etablere kommunalt fagråd for regelmessig dialog med sykehusets utskrivere om hva som er «utskrivningsklare pasienter», premisser for «de gode pasientforløp» mellom sykehus og kommune og i hvor stor grad det pasientsikkerhetsmessig er rimelig at pasienter overføres fra sykehus til kommune. Fagrådet må i tillegg til organisatorisk kompetanse, ha medisinsk kompetanse. Det opprettes 10 ekstra korttidsplasser ved Lillehammer Helsehus som vil kunne redusere merforbruket. Hjemmetjenesten frigjør tid ved å flytte på oppgaver og spisse sine tjenester mot pasienter som skrives ut fra sykehuset og skal direkte hjem. Utover det økonomiske perspektivet har kommunen en målsetting om at pasienter ikke skal ligge på sykehuset lenger enn nødvendig og kunne få forsvarlig helsehjelp i trygge omgivelser i eget hjem eller i en kommunal institusjon. Dette vil også redusere behovet for kjøp av plasser av andre kommuner i regionen og pasienten får helsehjelp i egen kommune. LEGEHELSETJENESTER Prognose: -1-2 mill. kroner Området utgjøres av kommuneoverlegefunksjonen, interkommunal legevakt drift, fastlegeordning i Lillehammer, turnuslegedrift, interkommunal drift av overgrepsmottak, interkommunal drift av miljørettet helsevern og helseutgifter utland. Legevakt har et forventet merforbruk knyttet til Lillehammers andel 0,7 mill. kroner. I tillegg er det forventet høyere utgifter til pasientskadeerstatning i størrelsesorden 0,5 mill. kroner, økte utgifter til allmennlegetjenesten knyttet til basistilskudd, turnuslegeordning og helsehjelp i utlandet. Tiltak På sikt får vi innsparing ved å avslutte voldsoffermottak med SI, og drive tilbudet selv i ny legevakt. Det samme med turnuslegeordning. For 2014 sees ingen straksløsning nettopp fordi det meste av kostnadene reguleres av offentlig avtaleverk uten kommunal påvirkningsmulighet. Tildeling: Prognose: I budsjettbalanse Tildeling har en forventning i budsjett 2014 om redusert omgang av tjenester tilsvarende 3,5 mill. Det har pågått et arbeid inne sektoren med fokus på Tildelings sin posisjon og rolle i sektoren. Det har vært en gjennomgang av rutiner og organisering for å sikre en effektiv forvaltning av kommunens helse- og velferdstjenester. Resultatet og rapporten foreligger og omtales i egen sak om helse og velferdstjenester. 2. Oppvekst, utdanning og kultur: LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER. Prognose: -0,6 mill. kroner. Årsak: Flyktninger får introduksjonslønn fra ankomst Lillehammer og til de er ferdig med introduksjonsprogrammet. Kommunen mottar introduksjonstilskudd som bl.a. skal gå til introduksjonslønn. Tilskuddet er uavhengig av når i året flyktningene kommer. Hvis det blir tatt i mot flere flyktninger enn budsjettert, vil det samlede tilskuddet til kommunen øke. Det ser ut til at introduksjonslønna gir en utfordring på kr. 600 i Side 50

51 Sak 46/14 Tiltak: Innsparing av 60 % merkantil stilling fra 1.8. Innsparingen skjer ved naturlig avgang. LSS har inngått en avtale med Gausdal kommune om salg av tjenester. Dette vil gi en inntekt på ca. kr 400 i LSS organiserer logopedtjenestene for voksne og barn. Det foreslås å fryse 100 % stilling som logoped i grunnskolen fra 1.8. og ut året. Innsparing kr 300. Det vil være aktuelt å kjøpe tjenester til de som har størst behov. Per i dag har ca. 40 barn i grunnskolen tilbud om logoped. BARNEVERN Prognose: Balanse Årsak: Barnevernet har redusert bruken av konsulenter og erstattet dette med å øke antall stilinger noe. Utgiftene i barnevernet kommer til dels ujevnt og forutsetningene kan endre seg raskt. Barnevernet er derfor et område som det knytter seg stor usikkerhet til. Tiltak: Tett oppfølging med vekt på kostnadsdrivende faktorer. BARNEHAGE: Prognose: -5-7 millioner. Årsak: Jamfør beskrivelse om driftstilskudd 2013 tidligere i denne saken, er også budsjettert driftstilskudd vurdert lavt for Dette er knyttet til selvkost og vurdering rundt uttrekk av kapitalelementet og utgjør en utfordring på ca 2,6 mill. kroner for Rådmann mener denne endringen er så vesentlig at satsene for de ikke-kommunale barnehagene bør justeres i forhold til vedtatt sats i budsjettet. Det betyr at pengene utbetales i budsjettåret og ikke etter avregning i mars Konsekvensen blir at utgiften de økte satsene medfører kommer i regnskapet for 2014 istedenfor I beregningen av driftstilskuddet er det forutsatt en reduksjon på kr 0,6 millioner på renhold og kr. 1,4 millioner i driften av de kommunale barnehagene sammenlignet med regnskap Det betyr at det legges opp til en stram økonomi i de kommunale barnehagene. Tilskuddssatser Foreslåtte nye satser for finansiering ikkekommunale barnehager 2014 Lillehammer kommunes vedtatte foreløpige satser 2014 Lillehammer kommune avregnede satser 2013 Lillehammer kommune vedtatte satser fra KS sak Statens satser 2013 Små barn Store barn Kapitaltilskudd Sammensetningen av store og små barn samt det totale antall barn i ikke-kommunale barnehager er avgjørende for hvor mye som utbetales til ikke-kommunale barnehager. Tabellen viser utviklingen av enheter de siste 3 årene. En enhet tilsvarer ett stort barn. To enheter tilsvarer et lite barn. Enheter i ikke-kommunale barnehager Side 51

52 Sak 46/14 Bud.år Telledato Enheter Fra til har antall enheter økt med 32. Det gir en beregnet økning i utbetalingene i forhold til antall enheter i 2013 på ca. kr.3 millioner. I tillegg har kapitaltilskuddet økt fra kr 7500 til kr 9100 fra 2013 til Lillehammer kommune har per i dag 44 barn i barnehage som er under ett år og som ikke har rett til barnehageplass. Dette tilsvarer en kostnad på kr. 7,7 millioner i Rådmannen har vært i kontakt med fylkesmann med spørsmål om det er mulig å kun tildele plass til barn med rett etter barnehageloven. Disse barna er ikke en del av i beregningsgrunnlaget i rammetilskudd til kommunene. Fylkesmannen svarer at de ikke-kommunale barnehagene har rett på finansiering for disse barna under forutsetning av at barna gis plass innenfor godkjenningen til den ikke-kommunale barnehagen samt at barna er omfattet av den ikkekommunale barnehagens opptakskrets. Avklaringene fra fylkesmann begrenser i praksis kommunenes muligheter til å styre antall barn som får plass i barnehagene så lenge barnehagene holder seg innenfor det areal og den bemanning som forutsettes i godkjenningen av den enkelte barnehage. Tiltak: Fra høsten 2014 går barnetallet vesentlig ned i barnehagene. Årsaken er et stort 2008 kull som skal starte på skolen. Samtidig ble det født få barn i I sum utgjør dette en forskjell på mer enn 100 barn. I tillegg blir et relativt stort 2011 kull 3 år og frigjør mange småbarnsplasser i barnehagene. Kommunale barnehager reduserer med 80 enheter fra 1.8. Det har vært en omfattende prosess i kommunale barnehager. Ansatte, tillitsvalgte, styrere og barnehagesjef har gjort et solid arbeid. Dette skal gi en innsparing i 2014 på kr. 2,7 millioner. Innsparingen er forutsatt i vedtatt budsjett. Innsparingen vil få helårseffekt i Første april 2014 er det mer enn 100 ledige enheter i ikke-kommunale barnehager høsten Barnehagene får tilskudd for disse plassene hele året med grunnlag i telling Økonomisk ville det være et poeng å legge ned en eller to av de minste kommunale barnehagene fra Det er en innsparing som er forutsigbar. Reduksjonen på 80 enheter medfører at flere kommunale barnehager får færre barn. Dette kan påvirke satsen for driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene ved avregninga. Rådmannen har valgt og ikke fremme et slikt forslag fordi det ytterligere vil bidra til at en fjerner seg fra målsettingen om tilnærmet 50% fordeling mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. Rådmannen har vurdert om det er dekning for å foreta en ekstra telling av alle barn i ikkekommunale barnehager for å fange opp den ekstraordinære situasjonen i Det er det etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager ikke anledning til. Imidlertid gir forskriftens 3 og 7 anledning til å telle barn i den enkelte barnehage på nytt ved vesentlige endringer i forhold til telletidspunktet Hva som er vesentlig er en konkret vurdering i forhold til den enkelte barnehage. Rådmannen mener dette bør gjøres for flere av de ikkekommunale barnehagene som ser ut til å få store reduksjoner i antall barn fra En slik vurdering vil trolig kreve enkeltvedtak etter forvaltningsloven. De ledige plassene i ikkekommunale barnehager er ujevnt fordelt mellom barnehagene. En reduksjon i tilskudd på til sammen 65 enheter vil kunne gi ca. kr. 2,5 millioner i redusert utbetaling. Side 52

53 Sak 46/14 Med disse tiltakene i kommunale barnehager, mangler det fortsatt ca 3 millioner kroner for å komme i balanse. Disse midlene er det ikke mulig å finne innenfor barnehageområdet slik situasjonen er. De andre tjenesteområdene har allerede krevende budsjettrammer med de innsparingene som ble vedtatt i budsjett Det er derfor ikke tilrådelig med generelle kutt for å nå balanse i sektoren. Forslagene medfører for en stor grad at tilbud reduseres eller opphører fram til Noen av tiltakene trenger en kommentar. Kommunestyret vedtok å videreføre noen tiltak som ikke ble videreført i statsbudsjettet for Rådmannen velger å nevne disse samt sommerskole i vedlagte tabell. Rådmannen er klar over at dette var et resultat av en politisk prioritering, men finner det allikevel riktig i dagens situasjon å ta de med i oversikten over mulige innsparinger. Redusere svømmeundervisningen høsten 2014 Tiltaket betyr at elevene som skal ha svømming skoleåret 2014/15 får fem timer med svømming istedenfor 10. I løpet av grunnskolen blir antall timer redusert fra 35 til 40. Det er mulig å la konsekvensene gå over et halvt skoleår til slik at elevene får minimum 37 timer av 40 planlagte. Elevene i Lillehammerkolene har et godt svømmetilbud og får flere svømmetimer i grunnskolen enn elever i enkelte andre kommuner. Samtidig er svømmeopplæringen viktig for barns ferdigheter og sikkerhet. Basistrening ungdomsskolen. Basistrening er et frivillig treningstilbud før eller etter skoletid. Vakanse i kulturskolen. En 40% stilling fryses i høsthalvåret. Det vil bety et redusert tilbud der det er praktisk mulig. Administrative ressurser i skolen Det skal igangsettes en prosess fram mot kommende skoleår med gjennomgang av bruken og fordelingen av administrative ressurser i grunnskolen. Det omfatter organisering og fordeling av lederressurser og merkantile ressurser i og mellom skoler. Vakanse i psykologstilling ved Helsestasjon Stillingen er plassert i familieteamet. Teamet er et lavterskeltilbud for barn og familier. Når en av fire personer i teamet blir borte blir tilbudet redusert. Vakanse i barnebibliotekarstilling på Biblioteket. Det er kun en barnebibliotekar ved biblioteket. Tilbudet til barn, skoler og barnehager blir derfor redusert. I tillegg må biblioteket holde stengt hver onsdag for å få turnusen til å gå opp. Biblioteket har mange besøkende hver dag som er vant til at det er åpent. Reduksjon vikar, støttekontakt med mer. Støttekontaktjenesten for voksne reduseres noe i sommerferien. Det er noe mindre behov i ferien. Dette går utover individuell oppfølging og planlegging av tilbud for høsten. Aktivitetstilskudd lag og foreninger Aktivitetstilskudd lag og foreninger utdeles ikke i En del lag og foreninger får tilskudd årlig etter søknad og regner nok med å få i år også. Side 53

54 Sak 46/14 3. By og samfunnsutvikling: TO Beskrivelse Eiendom Redusert vedlikehold kommunale bygg/eiendom Park og idrett Redusert tilskudd leie kultur/idrettsanlegg m 25% Park og idrett Redusert tilskudd leie kultur/idrettsanlegg m 50% (utvidelse av tiltak 50) Park og idrett Løypepreparering, redusert antall km og standard Plan og Miljø Vakanse TO lederstilling, ansettelse utsettes til 1. oktober Plan og Miljø Vakanse TO lederstilling, ansettelse utsettes til 2015(utvidelse av tiltak 53) Plan og Miljø Redusert omfang oppfølging komm.planens samfunnsdel Veg og trafikk Avgiftsparkering, gjeninnføre avgift hverdager fom august Veg og trafikk Avvikling av P fond drift(overskudd 2013) til tiltak sentrum Veg og trafikk Avvikling av P fond drift(overskudd 2013) til skiltplan/skilting P hus Veg og trafikk Vakanse i stilling som trafikkbetjent (vakanse deltid tom august) Veg og trafikk Tilskudd private veger 250 SUM 2900 Beskrivelse tiltak: 49. Reduserte midler avsatt til vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer innebærer at opparbeidet etterslep øker ytterligere. 50. Tiltaket reduserer andel totalt tilskudd til lag/foreninger for bruk av kommunale og private anlegg(kultur og idrett). Konsekvensene med redusert tilskudd vurderes allikevel som mindre avgjørende mtp aktiviteten. I samme periode som tiltaket er innført og utvidet er rammevilkårene for leie bedret betydelig. Henvises her til gjennomført redusert leie kommunale anlegg inkl. ordinær leie barn/unge tilknyttet vinteraktivitet på kunstgress(kr ,- i 2013) og gratis bruk av skolelokaler(gymsal, møterom etc) for ordinær lokal aktivitet. Tiltaket (nr. 50 og 51) reduserer tilskuddet med henholdsvis 25 eller 50% men reduksjonen får ingen konsekvenser for tilgjengelighet (drift/vedlikehold) og minimum 50% andel av tilskudd opprettholdes. 51. Se tiltak Etter tidligere omstilling er det inngått et samarbeid med egen driftsavtale mellom kommunen og Lillehammer Olympiapark. LK har i dag ingen bemanning til formålet men stiller egen maskin til disposisjon og yter driftstilskudd for å dekke en andel av kostnadene, primært tilknyttet turløypenettet for byens innbyggere og tilreisende. Gjennomføring av tiltaket innebærer kostnadskutt på ca 20% og vil medføre redusert antall km preparerte turskiløyper og redusert standard. Vil medføre at enkelte turløyper mellom by, skistadion og fjellet ikke prepareres. 53. Ansettelse i stilling som TO leder plan og miljø(byplansjef) utsettes til 1. oktober Dette vil ha konsekvenser for effektuering av omstilling innen TO. Redusert ledelse, bemanning og plankompetanse som vil få konsekvenser for gjennomføringsevne av større påbegynte og planlagte planoppgaver. Side 54

55 Sak 46/ Se tiltak 53. Ytterligere utsettelse av ansettelse som vil medføre at stilling må lyses ut på nytt, eventuelt ny omstilling hvor TO s ansvar og arbeidsoppgaver(felles samlende planenhet) må vurderes på nytt. 55. Innebærer redusert ambisjonsnivå for oppfølging av nylig vedtatt samfunnsplan, alternativt utsette deler av oppfølgning til Tiltaket innebærer 40% reduksjon av avsatte midler, Konkrete konsekvenser er ikke vurdert. 56. Bevilget ,- i 2014 for å dekke inntektstap ved gratis parkering i sentrum mellom kl på hverdager. Tiltaket innebærer å avvikle ordningen fom august. Pr. i dag ingen dokumentasjon eller synlig effekt pr. i dag av gratis P tilknyttet økt omsetning i sentrum, konsekvensene kan være noe redusert aktivitet i sentrum etter kl. 15. Gratis P ble innført fom mai 2013 og det kan være uheldig å avvikle tiltaket etter kun ett år, gratis parkering på Lurhaugen opprettholdes imidlertid for å gi sentrumsnært gratis P tilbud på lørdager. 57. Resterende udisponert fra bevilgning 2013(ca ,- av totalt 2 mill.kr) er overført driftsfond. Tiltaket omfatter å disponere en andel på kr ,- i 2014 og vurderes til å ha liten negativ effekt. 58. Utvidelse av tiltak 57. Omfatter å disponere resterende av overføring fra 2013 på kr ,-. Konsekvensen er at skilting til P hus i sentrum ikke gjennomføres, alternativt at prosjektet gjennomføres men prioriteres som investeringsprosjekt innenfor vedtatt investeringsbudsjettet. 59. Vakanse i stilling(deltid) som trafikkbetjent tom august. Pr. i dag ikke tilstrekkelig bemanning til å dekke helg og ferieavvikling. Bemanning er pr. nå lavere enn minimumskrav. 60. Sak om tilskudd til private veger fremmes i 2014 men selve gjennomføring med søknad og tildeling av tilskudd utsettes til Oppsummerte tiltak: Side 55

56 Sak 46/14 Tiltaksnr Sektor Tjeneste-område Tiltaksbeskrivelse 2014-effekt 2015-effekt Rådmannens anbefaling 1 HV Bofellesskap Kutte 9 årsverk fra 1. juni Ja 2 HV Bofellesskap Avvikle heldøgns Bofellesskap Cathinka Guldbergsvei Ja 3 HV Bofellesskap Samordning av turnuser med Sysselsetting (Kløverbakken og Marihøna) Ja 4 HV Bofellesskap Redusere utgifter knyttet til tjenestebiler Ja 5 HV Bofellesskap Vakanse assisterende TO-leder Ja 6 HV Bofellesskap Redusert ledertetthet - fra 9 til Ja 7 HV Hjemmetjenesten Frigjøre tid for å ta pasienter direkte fra sykehuset Nei 8 HV Hjemmetjenesten Kompetansedager - reduseres til halvparten Ja 9 HV Hjemmetjenesten Endringsoppsigelser natt Nei 10 HV Hjemmetjenesten Diverse tiltak Ja 11 HV Hjemmetjenesten 1 HDO-leilighet til 2 korttidsplasser Ja 12 HV Hjemmetjenesten Flytte bruker til HDO fra hjem Nei 13 HV Hjemmetjenesten 21 årsverk med virkning fra juli Nei 14 HV Psykisk helse og rus Ikke leder i Langes gate Nei 15 HV Psykisk helse og rus Inventar og biler Ja 16 HV Psykisk helse og rus Kun en ansatt Villa Utsikten Nei 17 HV Psykisk helse og rus Ikke utbetale tilskudd til Jobben jamfør budsjett Nei 18 HV Psykisk helse og rus Omplassering innad Nei 19 HV Psykisk helse og rus Legge ned TO: TO-leder Nei 20 HV Psykisk helse og rus Legge ned TO: Villa Utsikten flyttes til Gjenbruket med Felles leder Nei 21 HV Psykisk helse og rus Legge ned TO: Legge psykisk helseteam til ambulant team BF Nei 22 HV Lillehammer Helsehus Kompetansedager - reduseres til halvparten Ja 23 HV Lillehammer Helsehus Fryse stilling som assisterende TO-leder Ja 24 HV Lillehammer Helsehus Tilførsel toppsykepleiere + etablering 10 nye sengeplasser - 8 md effekt Ja 25 HV Samhandlingsreformen 10 ekstra senger på Lillehammer Helsehus jf tiltak ovenfor - 8 md effekt Ja 26 HV Rehabilitering Tjenesten deles - to stillinger Nei 27 HV Sysselsetting Tjenesten deles- tre stillinger- ses i sammenheng med tiltak 3 samordning Ja 28 HV Ressurssenter Avventer oppstart til 1. januar Ja 29 HV Felles samhandlingsenhet 2 årsverk fra 1. august - Lillehammer kommunes andel Ja 30 OUK Grunnskole Redusere svømmeundervisning høsten Ja 31 OUK Grunnskole Administrative ressurser i skolen Ja 32 OUK Grunnskole Basistrening ungdomskolene Ja 33 OUK Helsestasjon Helsestasjon Vakanse psyk.stilling i fam.team Ja 34 OUK Biblioteket Biblioteket.Vakanse barnebibl Stengt onsdag Ja 35 OUK Kulturskolen Vakanse kulturskolen. Redusert tilbud Ja 36 OUK Kultur og Fr Reduksjon vikar støttekontakter m.m Nei 37 OUK Kultur og Fr Aktivitetstilskudd lag og foreninger Ja 38 OUK Kultur og Fr Diverse Kultur og fritid Ja 39 OUK Barnehage Avkorting store endringer i private bhg. Jfr, forskrift 2500 Ja 40 OUK Barnehage Budsjettiltak barnehage i ramma for Ja 41 OUK Grunnskole Sommerskole Ja 42 OUK Barnehage Maks pris barnehage iht statsbudsjettet fra Ja 43 OUK Grunnskole Frukt og grønt Ja 44 OUK Grunnskole SFO pris indeksreguleres f.o.m Ja 45 OUK Kulturskolen Kulturskoletimen stopp fra Ja 46 OUK LLS LLS. Innsparing sekretær Ja 47 OUK LLS LLS. Økt inntekt Gausdal Ja 48 OUK LLS LLS. Frysing av logopedress. til grunnskolen. 300 Ja 49 BS Eiendom Redusert vedlikehold kommunale bygg/eiendom Ja 50 BS Park og idrett Redusert komp. Leie kultur/idrettsanlegg m 25% Ja 51 BS Park og idrett Redusert komp. Leie kultur/idrettsanlegg m 50% (utvidelse av tiltak 50) Ja 52 BS Park og idrett Løypepreparering, redusert antall km og standard Ja 53 BS Plan og Miljø Vakanse TO lederstilling, ansettelse utsettes til 1. oktober Ja 54 BS Plan og Miljø Vakanse TO lederstilling, ansettelse utsettes til 2015 (utvidelse av tiltak 53) Nei 55 BS Plan og Miljø Redusert omfang oppfølging komm.planens samfunnsdel Ja 56 BS Veg og trafikk Avgiftsparkering, gjeninnføre avgift hverdager fom august Ja 57 BS Veg og trafikk Avvikling av P fond drift(overskudd 2013) til tiltak sentrum Ja 58 BS Veg og trafikk Avvikling av P fond drift(overskudd 2013) til skiltplan/skilting P hus Ja 59 BS Veg og trafikk Vakanse i stilling som trafikkbetjent (vakanse deltid tom august) Ja 60 BS Veg og trafikk Tilskudd private veger - utsettes til Ja Sum tiltak Rådmannens anbefalte tiltak Ikke-anbefalte tiltak fra rådmann Tabell 2. Effektivisering, nedbemanning, omplassering og oppsigelser I den prosessen Lillehammer kommune er inne i knyttet til tilpasning til budsjett og omstilling som konsekvens av det, vil kommunen kunne møte utfordringer knyttet til behov for nedbemanning og overtallighet i ulike tjenesteområder. Lillehammer kommune etablerte i 1995 et eget omplasseringsutvalg. Hensikten var å finne nye stillinger til arbeidstakere som ikke lenger kunne stå i sine opprinnelige stillinger. Dette med bakgrunn i overtallighet eller redusert arbeidsevne hos arbeidstaker. Side 56

57 Sak 46/14 I omplasseringsutvalget sitter representanter fra administrasjonen og de tillitsvalgte. Omplasseringsutvalget møtes hver uke for å se om ledige stillinger kan besettes av ansatte som trenger nye oppgaver. Etter drøftinger med de tillitsvalgte er det også etablert egne prosedyrer for omplassering og oppsigelse på grunn av overtallighet. I Lillehammer kommune er det i liten grad gjennomført oppsigelser etter omstilling og nedbemanning. I de fleste sakene er dette løst gjennom tilbud om ny stilling i annen virksomhet. Omplassering forutsetter at det er ledige stillinger. Det er legitimt for kommuner og fylkeskommuner å gå til oppsigelse grunngitt i økonomiske forhold. Det er imidlertid strenge krav til saksbehandlingsregler, til form og innhold, jf. aml Etter politisk behandling av hvilke oppgaver som skal prioriteres vil bemanningsplaner og behov være utgangspunktet for å iverksette prosess for å avklare eventuell overtallighet. For at arbeidsgiver skal ha plikt til å vurdere omplassering ved overtallighet forutsettes at det finnes «passende ledig stilling». Arbeidsgiver har ingen plikt å opprette nye stillinger. I kommunene er det ofte ledige stillinger, utfordringen kan være at det ikke er samsvar mellom utdanning/kompetanse og ledige stillinger. Det er ikke et absolutt krav at det må være gitt et tilbud før oppsigelse kan iverksettes. I praksis er dette omfattende prosesser. Det kan være vanskelig å finne tilbud om passende arbeid som arbeidstaker er kvalifisert for, slik at det må gis tilbud om flere stillinger. Kvalifisert betyr ikke at vedkommende er best kvalifisert. Hva som er passende arbeid må bero på en helhetsvurdering og bruk av skjønn, der den berørte arbeidstaker er involvert i prosessen. Mangel på aktuelle tilbud kan bety at den ansatte vil være i lønnet aktivitet utenom opprinnelig stilling fram til et eller flere tilbud over tid foreligger. Dersom en overtallig ansatt ikke tar i mot tilbud om omplassering/nytt passende arbeid vil det i teorien kunne iverksettes en oppsigelsessak. Det må imidlertid foretas en konkret individuell vurdering av den enkelte arbeidstakers situasjon. Selv om det er enighet mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte om prosedyrer for omplassering og oppsigelse pga overtallighet skal arbeidsgiver foreta en individuell vurdering av den enkelte. Sosiale forhold for den ansatte kan innvirke på prosessen. Med de økonomiske utfordringene som foreligger må det forventes at det i noe større grad enn tidligere vil forekomme oppsigelser av overtallige. Dette er knyttet til at effektivisering og omstilling vil bety en reduksjon i antall årsverk innen ulike tjenester. Med et redusert tilfang av ledige stillinger og/eller hovedvekt av stillingen med krav til kompetanse, vil muligheten for å gi tilbud kunne bli redusert. Den økonomiske sitasjonen tilsier at overtallige ikke kan lønnes over lang tid i påvente av flere tilbud. I sak 72/12: «Omstilling av Lillehammer kommunes administrasjon etter budsjettvedtak 2012» er sluttvederlagsordninger omtalt som ledd i gjennomføringen av ny struktur omtalt. Det er rådmannens oppfatning at dette bør begrenses til de arbeidstakere som reelt sett eventuelt blir overtallige etter prosess som beskrevet over. Omstilling og overtallighet vil uansett kreve økonomiske ressurser i en overgangsperiode. I budsjettet for 2014 er det avsatt 1 million kroner til omplassering. Avhengig av prosessene i Side 57

58 Sak 46/14 sektorene er det knyttet noe usikkerhet til om dette er tilstrekkelige omplasseringsmidler. Rådmannen vil kunne komme tilbake gjennom tertialrapportering dersom ressursbehovet blir større. Aktuelle kostratall 2013: Administrasjon lønnsutgifter Tabell 3 Lønnsutgifter i Lillehammer kommune knyttet til administrasjon er på samme nivå som KG 13 og sammenlignbare kommuner. Helse og velferd Tabell 4 For Lillehammer skyldes nedgangen mellom trolig i hovedsak endringer i bokføringen vedrørende legehelsetjenester og ø-hjelpsplasser Rad 1: Tallene viser at Lillehammer kommune forholdsvis høy innsats på hjemmebaserte tjenester. Dette kan tyde på at Lillehammer tildeler tjenester høyt oppe i omsorgstrappen. Rad 2: Andel netto driftsutgifter til sosialtjenesten av samlet netto driftsutgifter viser at Lillehammer kommune sannsynligvis har en lavere andel enn sosialhjelpsmottakere enn sammenlignbare kommuner. Selv om tallene viser en økning fra 2012 til 2013 ligger vi fortsatt under. Øvrige tall viser også at de har en lavere gjennomsnittlig stønads lengde, både for gruppen år og de over 24 år. Rad 3: Tallene viser at Lillehammer kommune bruker mer ressurser på disse tjenestene enn sammenlignbare kommuner. Dette er bakgrunn for at rådmann har satt i gang et arbeid for å se på Tildelings rolle i tjenestetildeling, kvalitet på tjenestene samt en gjennomgang av om tjenestene driver effektivt og er organisert hensiktsmessig. Rad 4: Driftsutgifter for institusjon ligger på et forsvarlig nivå sammenlignet med andre kommuner i kommunegruppe 13. Utgiftene er korrigert for legehelsetjeneste og ø-hjelpsplasser. Side 58

59 Sak 46/14 Oppvekst, utdanning og kultur Tabell 5 Lillehammer har tilnærmet de samme utgiftene til grunnskole som Hamar og Gjøvik. Tallene viser noe høyere forbruk i Lillehammer per elev inkludert skolelokaler, skyss og sfo.. Sammenligner vi med Kostratall kun for funksjon 202 grunnskole, bruker Lillehammer noe mindre penger per elev enn Gjøvik og Hamar. Kostragruppe 13 bruker i gjennomsnitt kr 7000,- mindre per elev enn Lillehammer. For funksjon 202 er forskjellen ca kr 5000,-. Lillehammer har en gjennomsnittlig skolestørrelse på 228 elever. Gruppe 13 har 276 elever. Flere og mindre skoler gir økte enhetskostnader. Lillehammers utgifter til barnevern per innbygger er litt høyere enn Hamar, lavere enn Gjøvik og likt md gruppe 13. Utgiftene har økt noe siden 2012 i forhold til disse kommunene. Lillehammer kommune bruker mest per innbygger til kultursektoren. Andelen av driftsutgifter innenfor kultursektoren som går til idrett er i Lillehammer 44,4%, Hamar 32,1%, Gjøvik 19,6% og gruppe 13 11,7%. By- og samfunnsutvikling Tabell 6 Driftsutgifter tilknyttet flom 2013 (3 mill.kr) og kompensasjon for fritak avgiftsparkering i sentrum(1,4 mill.kr) utgjør i sin helhet økningen i brutto driftsutgifter pr. km veg og gate fra 2012 til Antall kilometer veg er oppgitt fra Nasjonal vegdatabank i grunnlaget til 143, mens gjennomgang høsten 2013 viser at Lillehammer har 162 kilometer veg i tillegg til 28 kilometer gangog sykkelveg. Tas det hensyn til nevnte forhold vil Lillehammer ha en kostnad på kr pr. km vei og gate inkl. gang/sykkelveg. Konklusjon økonomisk status: Side 59