Sande kommune - Årsberetning 2013 Side 1 av 33 ÅRSBERETNING klasse på Selvik skole vinner Nasjonalmuseets pepperkakekonkurranse

Transkript

1 Sande kommune - Årsberetning Side 1 av 33 ÅRSBERETNING 3 klasse på Selvik skole vinner Nasjonalmuseets pepperkakekonkurranse Aktivitetsdag på Galleberg skole juni

2 Sande kommune - Årsberetning Side 2 av 33 Rådmannens kommentar Driftsåret er tilfredsstillende i forhold til tjenesteproduksjonen men ikke godt nok økonomisk. Kommunen makter å opprettholde tjenesteproduksjonen på et godt nivå, selv om det i flere sektorer pågikk betydelige omstillinger. Økonomisk er det ikke godt nok fordi driftsresultatet bare er i underkant av 1%. Anbefalt driftsresultat er 3%. Imidlertid skal det nevnes at ved 1. tertial og de påfølgende månedsrapporter viste negativ utvikling og negativt resultat for året. Som en konsekvens av det iverksatte Rådmannen innkjøps- og ansettelsesstopp. Virksomhetene fulgte lojalt opp og greide å snu utviklingen slik at sluttresultatet ble akseptabelt. Selv om omstillingsarbeidet i en kommune aldri tar slutt er det riktig å si at teknisk sektor i rimelig grad har funnet sin form. Aktivitetsnivået i Sande er økende, og sektoren merker det både innen byggesaksbehandling og prosjektgjennomføring. Planarbeidet i sektoren er nå i godt gjenge. Kultur og oppvekst leverer tjenester i henhold til forventning. Det statlige regelverket for barnehagefinansiering er imidlertid en faktor som skaper hodebry ved betydelig økonomisk uforutsigbarhet. Presset på barnevernet har gjennom året vært økende, primært på kapasitet og tilgang på advokatbistand. Omstillingsarbeidet ble i 2. halvår for alvor satt i gang i helse og velferd. Sektoren har allerede realisert effektiviseringer og er godt i gang med å snu steiner. En grundigere gjennomgang av sektoren viste et betydelig innsparingspotensial. Det meste av omstillingen i sektoren er og vil bli gjennomført uten betydelige effekter på tjenesteomfang og -kvalitet. Resultatene oppnås i hovedsak gjennom effektivisering i stab/ledelse samt strukturelle grep. har vist at enkelte områder i sektoren trenger mer ressurser, noe som vil bli tatt hensyn til i det videre omstillingsarbeidet. I sentraladministrasjonen ble det i 2. halvår igangsatt et omstillingsarbeid som forventes å gi en betydelig effektiviseringsgevinst i løpet av økonomiplanperioden. Det økonomiske resultatet for er svakere enn opprinnelig budsjett, men bedre enn revidert budsjett. Det at virksomhetene greide å snu et forventet negativt resultat til et svakt positivt resultat kan tolkes som et tegn på at de riktige holdningene er på plass og at omstillingsarbeidet bærer de første frukter. Omstillingsbehovet i kommunens økonomi ble utredet i Et samfunn i utvikling. Utredningen ble lagt til grunn for budsjettarbeidet for neste år, og en rekke omstillingstiltak ble innarbeidet i budsjettframlegget. Gjennom økonomiplanen for har Kommunestyret lagt et godt grunnlag for at Sande kommune skal lykkes med omstillingen. Utfordringen i fortsettelsen blir å stå løpet ut. Det gjelder alle involverte, dvs. befolkning, politikere og administrasjon. Omstillingen av økonomien i Sande må ses som en investering i framtidig sunn økonomi. Sande, 31.mars 2014 Olav Grande rådmann

3 Sande kommune - Årsberetning Side 3 av 33 Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar Årets rapport Fakta om Sande kommune Viktige hendelser Organisasjon og medarbeidere Politisk struktur Administrativ struktur Befolkning, samfunn og regionutvikling Befolkningsutvikling Næringsarbeid - arbeidsliv Regiontilknytning Økonomi fakta og analyse Resultatregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Driftsmidler Investeringsregnskapet Finansiering Balanseregnskapet Økonomisk analyse KOSTRA - nøkkeltall Handlingsprogram tjenesteområdene Tjenesteområde Sentrale funksjoner Tjenesteområde Kultur og oppvekst Tjenesteområde Helse og velferd Tjenesteområde tekniske tjenester Tjenesteområde Eksterne enheter Ytterligere detaljer tallmateriale Eksternt vedlegg: inneholder detaljert investeringsoversikt, status planarbeid og driftsprosjekter, samt oppfølging av kommunestyrevedtak.

4 Sande kommune - Årsberetning Side 4 av 33 1 Årets rapport Rapporteringen til kommunestyret for skjer gjennom to dokumenter årsregnskap og årsberetning. Regnskapet med detaljerte talloppstillinger over kommunens økonomiske virksomhet, samt forklarende noter. Budsjettet for ble vedtatt som en del av handlingsprogrammet og justert ved behandling av tertialrapportene. Årsberetningen gir en beskrivelse av hva Sande kommune produserte og leverte av tjenester i. Årsrapporten beskriver også ressursbruk, kvalitet og omfang av disse tjenestene. 2 Fakta om Sande kommune Det bor personer i Sande (per ), og kommunen har et areal på 178 kvadratkilometer. Sande er den nordligste kommunen i Vestfold og grenser til Holmestrand, Hof, Re, Svelvik og Drammen. Avstander fra Sande sentrum med bil: Drammen og Holmestrand 15 min., Tønsberg 35 min., Torp flyplass 50 min. og Oslo sentrum min. Mer informasjon om Sande kommune finnes i brosjyren Velkommen til Sande Noen nøkkeltall for : Samfunn Tjenestetilbud Økonomi (mill.kr) Antall husstander 3594 Barnehagedekning 1-5 år 87,2 % Bto driftsinntekter 565,9 Antall landbrukseiendommer 358 Antall elever grunnskole Netto driftsresultat 3,8 Antall nye innbyggere 201 (2,2%) Antall sykehjemsplasser 54 Likvider 116,9 Antall fødte/døde 96 / 54 Andel barn 6-15år i kulturskole 10,3 % Lånegjeld inkl. startlån 431,0 Kommunale gang-/sykkelveier 29 km Andel tilkn. komm. vannfors. 72,6 % Netto finanskostn. 24,9 Komm. Eiendomsmasse ca m2 Lønn/sosiale kostn. 357,0

5 Sande kommune - Årsberetning Side 5 av 33 3 Viktige hendelser Et samfunn i utvikling omstilling. Utredningen viser framtidig investeringsbehov og behovet for nødvendig omstilling av Sande kommunes økonomi for å kunne håndtere befolkningsvekst og samfunnsutvikling. Langsiktige arealstrategier. Befolkningen i Sande vil de kommende tiår øke betraktelig. I samarbeid med regionnivået er det lagt planer for hvilke arealer som skal benyttes til ulike formål, herunder bolig, og hvordan arealene best kan utnyttes. Ref. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Nytt næringsbygg på Ekeberg Mulighetsstudie for Sande sentrum Det er ønske om og behov for å styrke Sande sentrum både som bosted og som sentrum. Mulighetsstudien viser at det er rom for opp mot fire tusen beboere i sentrum, innenfor dagens avgrensning, uten å måtte gå over 3-4 etasjer og uten å måtte gi avkall på kvalitet i boområdene. Godkjenning av Et trygt Lokalsamfunn. Sande kommune søkte tidligere om å bli godkjent som trygt lokalsamfunn. I det ligger bl.a. at det skal fokuseres i planverket. Godkjenningen kom i. Inngått avtale om kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Tilbudet er et interkommunalt samhandlingstiltak mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, lokalisert ved legevakta i Drammen. Bedriftsetableringer. Flere bedrifter har bygd og etablert seg i Sande. Det siste større selskapet i den rekken er PG Marin på Ekeberg. Kronprinsesse Mette Marit besøkte Økofestivalen. Foto: Anne Wirstad Mulighetsstudie for Sande sentrum mot 2040

6 Sande kommune - Årsberetning Side 6 av 33 4 Organisasjon og medarbeidere 4.1 Politisk struktur Politisk organisasjonskart Kommunestyret (25 medl.) Leder: Ordfører K.E. Haslestad (A) Nestleder: Varaordfører F. Aasmundseth (A) Administrasjonsutvalget (9 medl.) Formannskap + 2 arbeidstakerrepr. Kontrollutvalget (5 medl.) Leder: T. Helgesen (H) Nestleder: P.Gregersen (SP) Formannskap (7 medl.) Leder: Ordfører K.E. Haslestad (A) Nestleder: Varaordfører F. Aasmundseth (A) Ordfører K.E. Haslestad (A) Hovedutvalg for kultur og oppvekst (KOP) (7 medl.) Leder: T.M. Pettersen (uavh) Nesteleder J. Greenwood (A) Hovedutvalg for helse og sosial (HOS) (7 medl.) Leder: A.Aasmundseth (A) Nestleder: L.G. Warelius (A) Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) (7 medl.) Leder: K. Mikalsen (A) Nestleder: Jannicke Tærud (A) Tabellen under viser aktiviteten i de ulike politiske organer i : Møter og saker i politiske fora 2012 Ant.møter Ant.saker Ant.møter Ant.saker Kommunestyre Formannskap Hovedutvalg for kultur og oppvekst Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk

7 Sande kommune - Årsberetning Side 7 av Administrativ struktur Organisering pr Rådmann Olav Grande Rådmannens Stab* (inkl. personal og IKT) Informasjonsavd. (Olav Grande) Økonomiavd. Jan Holmen Oppvekst felles* Barnehage felles* Kommunalsjef kultur og oppvekst Bjørn Tollaas Haga barnehage Anne-Gro Rojahn Nordre Jarlsb.bhg. Janne I. Håkonsen Skafjellåsen bhg. Cecilie Holter Haga Skole Tom Rune Gravningen Selvik skole Tormod Ludvigsen Galleberg skole Terje Larsen Kjeldås skole Brit Sønsterud Sande ungd.sk / VO Alf Goksøyr Barnevern Berit Steen PP-tjenesten Torill M.A. Sannerud Kulturtjenesten Jon Endre Røed Olsen Kommunalsjef helse og velferd Fritz Solhaug Folkehelse / Bolig og fritid Unn K. Dinga Sandetun pleie og rehabilitering Per Gulbrandsen NAV Torunn Petterson Kommunalsjef tekniske tjenester Knut Johansen Plan og byggesak (Knut Johansen) Vann og avløp Svein J. Pettersen Drift og Eiendom Ragnar Krane Verdier Sandes visjon: Sande sammen skaper vi trygghet og trivsel. Våre verdier: L-Æ-R-E skal ligge til grunn for vårt arbeid Sande kommune skal være en lærende organisasjon. Bemanning og årsverk Sande kommune hadde ved utgangen av 766 ansatte fordelt på ca.539 årsverk. Inkludert i disse tallene er også prosjekttilsatte og vikarer for ansatte som har permisjon med lønn (sykmeldte, fødselspermisjon, m.v.). Gjennomsnittsalder for bemanningen er på ca. 44 år. Ca. 40% av kommunens ansatte er minst 50 år. Siden kommunen har mange ansatte som når

8 Sande kommune - Årsberetning Side 8 av 33 pensjonsalder de nærmeste årene, vil rekruttering og tiltak for å beholde seniorer i arbeid lengst mulig, bli viktig. Det ble derfor i utarbeidet Arbeidsgiverstrategi for Sande kommune. Arbeidsgiverstrategien fokuserer på at Sande kommune skal være en attraktiv og utviklingsorientert arbeidsgiver med fokus på verdier og etikk. Kompetanse- og organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling er en forutsetning for at kommunen til enhver tid skal inneha den nødvendige kompetanse for å utføre tjenestene på en god og kostnadseffektiv måte. Det er utviklet strategisk kompetanseutviklingsplan med tilhørende årlige tiltaksplaner. Virksomhetene har egne kompetanseutviklingsbudsjetter og det er dessuten avsatt et sentralt kompetanseutviklingsbudsjett for felles tverrsektorielle tiltak som lederutvikling, medarbeiderskapskurs og HMS-kurs. Det har vært et spesielt fokus i på lederutvikling, både på sektor- og kommunenivå. Det er Skagerak Consulting som bistår i dette arbeidet, etter forutgående anbudsprosess. Skagerak Consulting bisto også med gjennomføringen av prosjektet Et samfunn i utvikling, hvor det ble sett på mulige innsparings- og omstillingsmuligheter. Dette medførte et stort arbeid i, hvor det bl.a. ble vedtatt egne rutiner for organisasjonsendringer/omstilling og kriterier for utvelgelse av overtallige. Kommunen hadde 8 lærlinger i. I tillegg kommer flere lærlinger og lærekandidater som finansieres av eksterne midler. Ut over dette har kommunen til enhver tid studenter i praksis og personer på tiltak og utprøving. Dette gir også kommunens ansatte verdifull erfaring og læring. Medarbeiderundersøkelse Sande kommune bruker medarbeiderundersøkelsen Bedrekommune.no og kan dermed sammenligne seg med andre kommuner som gjennomfører undersøkelsen.medarbeiderundersøkelsen viste at Sande kommune kommer ut med en helhetsvurdering som ligger på nivå med øvrige kommune (0,1 prosentpoeng bedre enn øvrige kommuner). Den enkelte virksomhet bearbeider resultatene for sin virksomhet og blir enige om eventuelle tiltak som bør iverksettes innenfor virksomheten. Medarbeiderundersøkelse - hovedtall Snitt Sande Snitt Sande Snitt Norge 2011 * Organisering av arbeidet 4,5 4,6 4,5 Innhold i jobben 4,9 5,1 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,3 4,4 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,2 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling 5,0 5,1 5,1 Nærmeste leder 4,5 4,5 4,6 Medarbeidersamtale 4,6 4,7 4,8 Overordnet ledelse 4,1 4,2 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,4 4,4 Systemer for lønns- og arb.tidsordninger 3,9 4,1 4,1 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,9 4,8 Helhetsvurdering 4,6 4,7 4,6 Snitt totalt 4,5 4,7 4,6 *82 kommuner er med i snittet for Norge. Anskaffelse av HR-løsninger Ved årsskiftet 2012/ besluttet flere av kommunene i D-IKT samarbeidet å anskaffe nytt HRsystem fra Agresso med Evry som leverandør. I løpet av ble det nedlagt et vesentlig arbeid med design, opplæring og implementering av systemet i kommunene. Hensikten med det nye HR-systemet er at det skal bidra til å dekke nåværende og fremtidige behov for standardiserte, automatiserte og effektive arbeidsprosesser innenfor HR-området. Oppstart av de forskjellige modulene starter fra HMS/Sykefravær I 2012 vedtok arbeidsmiljøutvalget mål og handlingsplan for IA-arbeidet i Sande kommune Handlingsplanen skisserer bl.a. mange tiltak som skal gjennomføres i perioden for å redusere sykefraværet, tiltak for personer med redusert funksjonsevne og økning av avgangsalderen, i tråd med IA-avtalen. Både Rubicon bedriftshelsetjeneste og NAV arbeidslivssenter har bistått kommunen i HMS- og sykefraværsarbeidet.

9 Sande kommune - Årsberetning Side 9 av 33 Sykefraværet ble redusert fra 7,9% i 2012 til 7,7% i, i samsvar med målsettingen, og var det laveste fraværet på mange år. År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År Sande kommune 9,0 % 8,4 % 8,2 % 7,9 % 7,7 % Etisk standard Sande kommune har felles etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte. Lederne har et spesielt ansvar for å utvikle holdninger og følge opp at medarbeiderne er kjent med og etterlever kommunens etiske retningslinjer. Lederne skal årlig gjennomgå de etiske retningslinjene, og hva de i praksis betyr, med sine medarbeidere. Det samme skal gjøres ved nyansettelse. Lederne skal påse at alle ansatte undertegner på at de har lest og forstått kommunens etiske regler. Det er et mål for Sande kommune at kritikkverdige forhold avdekkes og rettes opp. Den enkelte ansatte oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold, fordi det kan bidra til å utvikle Sande kommune positivt. Det er utarbeidet egen rutine og skjema for varsling. For å skape mest mulig åpenhet, skal det foretas en frivillig registrering av folkevalgtes økonomiske verv og interesser. I tillegg til medlemmene i kommunestyret og sektorutvalgene, skal rådmann, kommunalsjefer, virksomhetsledere, ansatte i rådmannens stab, samt ansatte med innkjøpsfunksjoner ha mulighet til å registrere seg. Registreringen er frivillig. Likestilling Sande kommune har i sin likestillingspolitikk som målsetting å sørge for best mulig likestilling mellom kjønnene innenfor de yrkesgrupper som kommunen sysselsetter. Særlig oppmerksomhet rettes mot leder- og mellomledersjiktet. Likestillingsspørsmål skal vurderes ved alle kunngjøringer og tilsettinger, og ved tilsetting skal det kjønn som er underrepresentert foretrekkes når kvalifikasjonene ellers vurderes som like. Kommunens ansatte og ledere skal aktivt fremme likestilling mellom kjønnene i sitt virke. Blant Sande kommunes ansatte er ca. 82% kvinner og ca. 18% menn. Kvinneandelen er svakt synkende. Rådmannens ledergruppe besto kun av menn. På virksomhetsledernivå er ca. 53% av lederne menn og ca. 47% kvinner. Kvinneandelen er størst innenfor helse- og velferdssektoren og i barnehagene, mens andelen menn er størst i de tekniske fagene. Det er en utfordring at menn i mindre grad enn kvinner søker utdanning innenfor de fagområdene kommunesektoren rekrutterer til. Dette kan ha flere årsaker, men lønn kan være et tiltak for å rekruttere flere menn til kommunal sektor, siden lovverket i liten grad gir anledning til å prioritere menn framfor kvinner i rekrutteringssammenheng.

10 Sande kommune - Årsberetning Side 10 av 33 5 Befolkning, samfunn og regionutvikling 5.1 Befolkningsutvikling Antall personer Folketallet 1/ Fødte Døde Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Folketilvekst* Folketallet 31/12* Sandes befolkning økte i med 201 personer, en økning på 2,2 %. Økningen skyldes netto innflytting inkludert inn- og utvandring på 159 og et Befokningsendring per aldersgruppe fødselsoverskudd på 42 personer Diagrammet viser hvordan befolkningsveksten de siste tre årene har fordelt seg på aldersgrupper. Hovedtyngden av befolkningsveksten de siste tre årene har vært i aldersgruppene 20 år og oppover. Ca. 60 % av veksten de siste tre årene er innbyggere i aldersgruppen 20 til 66 år og over Sum Næringsarbeid - arbeidsliv Sysselsettingen i Sande øker svakt i takt med befolkningsveksten. Antall sysselsatte med bosted i Sande er (+471), mens antall sysselsatte med arbeidssted i Sande er (+29). Inn- og utpendlingen er på hhv 793 og (SSB, alle tall pr ). Arbeidsledigheten er relativt lav (3,1% ved utgangen av året). I gjennomsnitt har kommunen hatt 58 ledige menn og 65 ledige kvinner i. Kommunen ønsker økt fokus på næringsutvikling. Sentrumsforeningen Sande i Sentrum har hatt sitt første driftsår og Sande Næringsråd er etablert i samarbeid med Drammen Næringslivsforening. I kommuneplanen er innarbeidet et næringsareal på 430 daa i Hanekleiva. Arbeidet med reguleringsplan for de første 100 daa pågår, men forhandlinger om en gjennomføringsavtale er ikke sluttført. 5.3 Regiontilknytning Samarbeidsalliansen Osloregionen er et strategisk samarbeid som består av 72 kommuner og tre fylkeskommuner. Sande er en av seks vestfoldkommuner som er med i alliansen. Vestregionen består av 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus fylkeskommune. Fra Vestfold er Sande og Svelvik med. Vestregionen har fungert som koordinator i flere store regionale samarbeidsprosjekter, primært innenfor helse. Rådet for Drammensregionen ble avviklet i I etablerte kommunene Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik et nytt og mindre formelt femkommunesamarbeid (D5). I Vestfold er 12K-samarbeidet avsluttet i og erstattet av Kommunesamarbeidet i Vestfold (KiV), som er et frivillig nettverksbasert utviklingssamarbeid mellom alle 14 kommunene i Vestfold.

11 Sande kommune - Årsberetning Side 11 av 33 6 Økonomi fakta og analyse 6.1 Resultatregnskapet (tall i kr) Oppr.bud. Rev.bud. Regnskap Driftsbudsjettene ble økt med 6,8 mill kr i forbindelse med revidert budsjett 1. tertial og 2,5 mill kr i forbindelse med 2.tertial, grunnet avvik mellom budsjett og faktiske kostnader. Disse budsjettendringene var ikke kun som følge av nye forutsetninger etter budsjettvedtaket i desember 2012, men også av at faktiske utgifter i 2012 ikke fullt ut var tatt inn i budsjettet for. Regnskapet for viser et positivt netto driftsresultat på 3,8 mill kr, som er på 0,7% av driftsinntektene og 5,1 mill kr bedre enn revidert budsjett. Netto driftsresultat er den indikatoren som best beskriver kommunens økonomi og bør normalt ligge på 2-3 %. Den betydelige resultatforbedring som er oppnådd mellom revidert budsjett og regnskap må i stor grad tilskrives virksomhetenes gode budsjettdisiplin og deres vilje og evne til å bidra og ta ansvar for helheten. Kommunen må etter reglene foreta en del avsetninger, bl.a. til vann- og avløpsfond. Det er avsatt 3,7 mill kr til bundne fond og benyttet 1,8 mill kr fra bundne fond i. Det er benyttet 13,2 mill kr av disposisjonsfondet i. Regnskapsmessig mindreforbruk på 3,7 mill kr foreslås overført til disposisjonsfondet. Avvik Rev.Bud - Regnskap Avvik i % Regnskap 2012 %-vis utvikling fra 2012 Frie inntekter (skatt/rammetilskudd) ,4 % ,3 % Andre refusjoner (rentekomp., m.m.) ,6 % ,7 % Momskompensasjon investeringer ,3 % ,9 % Sum frie inntekter/fellesinntekter ,0 % ,9 % Driftsinntekter virksomhetene ,7 % ,4 % Sum driftsinntekter ,7 % ,0 % Driftsutgifter virksomheter/felles* ,6 % ,5 % Ufordelt lønnsvekst inkl. sos.utg Netto premieavvik/felles pensj.kostn ,2 % ,5 % Avskrivninger ,5 % ,1 % Sum driftsutgifter ,5 % ,1 % Brutto driftsresultat ,6 % ,3 % Sum eksterne finansinntekter ,8 % ,3 % Sum eksterne finansutgifter ,4 % ,7 % Resultat eksterne finanstransaksjoner ,3 % ,4 % Motpost avskrivninger ,5 % ,1 % Netto driftsresultat ,1 % ,1 % Avsetning til / bruk av fonds virk.h ,1 % ,4 % Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk / Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk ,0 % Overføring til investeringsregnsk ,9 % ,1 % Avsetning til disposisjonsfond ,0 % Bruk av disposisjonsfond ,0 % 0 Netto avsetninger ,6 % ,9 % Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Netto driftsresultat i % av brutto 2,1 % -0,2 % 0,7 % 0,6 % dr.inntekter * Regnskap 2012 og inkluderer fordeling av lønnsreserve Driftsinntekter Kommunens samlede driftsinntekter utgjorde 565,9 mill kr i. Dette er 20 mill kr mer enn revidert budsjett. De viktigste årsakene til budsjettavviket er: Merinntekt refusjon sykelønn på 6,9 mill kr. Momskompensasjon drift og investeringer på 2 mill kr (har tilsvarende motpost på kostnadssiden). Merinntekter skatt, rammetilskudd og skjønnsmidler på 1,6 mill kr.

12 Sande kommune - Årsberetning Side 12 av 33 Ressurskrevende brukere, refusjon fra staten på 1,9 mill kr. Merinntekter brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter inkl. gebyrer på 3,7 mill kr. Merinntekter refusjoner fra staten, andre kommuner m.m. 4 mill kr. Dette er hovedsakelig refusjon og tilskudd til dekning av faktiske utgifter. Dersom økte driftsinntekter motsvares av økte utgifter innenfor en virksomhet, foretas det som regel ikke budsjettendring gjennom året. Dette gjelder f.eks. refusjon sykelønn og utgifter til sykevikarer, bruk av eksterne konsulenter, vikarer etc Driftsutgifter Kommunens samlede driftsutgifter utgjorde 566,2 mill kr i. Dette er 19,2 mill kr mer enn revidert budsjett. De viktigste årsaker til budsjettavviket for er: Merutgifter på lønn inkl. sosiale utgifter på 7,8 mill kr, som bl.a. må ses opp mot 6,9 mill kr i økte sykerefusjoner. Momsutgifter drift på 2,2 mill kr (må ses mot momskompensasjon drift). Merutgifter på kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon (kjøp av tjenester fra staten, fylkeskommuner, andre kommuner, IKS m.fl.) på 3,7 mill kr. Merutgifter på konsulent- og vikartjenester med 3,3 mill kr. o Det er totalt benyttet 6,8 mill kr. til slike tjenester i, hvorav 1,2 mill gjelder prosjektene Trygge lokalsamfunn, Steindeponi, Områdeplan for Sande sentrum, Skafjellåsen 4 regulering, Optimalisering av stab/støtte og Organisasjonsutvikling Sandetun. Ellers er det plansaks- og byggesaksbehandling, barnevernstiltak og bistand til rapporten Et samfunn i utvikling og lederprogrammet, samt vikar på arkivet som utgjør de største postene. Lavere utgifter på øvrig kjøp av varer og tjenester med 1,5 mill kr. Avskrivninger på 4,3 mill kr. De samlede netto driftsutgifter i virksomhetene eksklusive fellesposter ble 4,8 mill kr lavere enn revidert budsjettert. Dette tilsvarer et positivt avvik på 1,2%. Sektor (tall i 1000-kr) Oppr.bud. Rev.bud. Regnskap Avvik B-R Avvik i %-vis utv. R 2012 hittil % fra Sentrale funksjoner ,5 % ,0 % 20 Kultur og oppvekst ,6 % ,5 % 30 Helse og sosial ,3 % ,4 % 50 Næring, miljø og kommunalteknikk ,2 % ,7 % 60 Eksterne enheter ,2 % ,5 % sum ekskl. fellesposter ,2 % ,9 % Diagrammet viser fordelingen av netto driftsutgifter i på de ulike sektorene. Forklaring av budsjettavvik er gitt under omtale av tjenesteområdene i kap % Sektorfordeling 6 % 3 % 9 % 46 % Sentrale funksjoner Kultur og oppvekst Helse og sosial Næring, miljø og kommunalteknikk Eksterne enheter

13 Sande kommune - Årsberetning Side 13 av Driftsmidler Diagrammene viser hvor midler til drift er kommet fra og hva de er brukt til i. 2 % 11 % Midler til drift er kommet fra: 14 % 1 % 2 % 37 % 33 % Skatt Rammetilskudd/skjønn Andre overføringer Salgsinntekter/ brukerbetalinger Refusjoner Skatt og rammetilskudd utgjør 70,2 % av kommunens samlede inntekter (etter at barnehagetilskudd er innlemmet i rammetilskuddet). Finansinntekter Midler til drift er brukt til: Lønn inkl. sosiale utgifter utgjør 62% av kommunens samlede driftsutgifter i. 6 % 15 % 10 % 5 % 3 % -1 % 62 % Lønn og sos.utg. Kjøp av varer og tjenester Kjøp ferdig prod.tjenester Overføringer til andre Finansutgifter Til fondsmidler Resultat 6.2 Investeringsregnskapet Investeringsområde (tall i mill.kr) Oppr.bud. Rev.bud Regnskap inkl. renter Avvik Rev.Bud - Regnskap Barnehager 16,0 5,5 1,8 3,7 Skoler 63,5 17,1 13,3 3,7 Kultur og Idrett 0,0 1,0 1,0 0,0 Helse og velferd 0,7 0,5 0,1 0,3 Fellesbygg 3,5 3,2 2,7 0,5 Tekniske tj., vei, park og friluftsliv 14,9 17,1 16,2 0,8 Trafikksikkerhet 0,0 0,0 0,0 0,0 Vann og avløp 29,8 19,1 14,6 4,5 Næringsliv m.m. 12,2 0,2 0,3-0,1 NJB - teknisk og grønn infrastruktur 0,0 0,0 26,6-26,6 Kirken 1,9 1,9 1,8 0,0 IKT 5,7 5,3 5,5-0,2 Andre investeringer 0,8 0,9 0,9 0,0 TOTALT 149,0 71,6 84,9-13,2 Utlån (herunder Startlån) bokføres i investeringsregnskapet, men holdes utenfor i denne oversikten, dvs. oversikten tar med investeringer i utstyr, bygg og anlegg.

14 Sande kommune - Årsberetning Side 14 av 33 Det er i investert for 84,9 mill kr, noe som er 13,2 mill kr høyere enn revidert budsjett. Når det gjelder område NJB teknisk og grønn infrastruktur, er kommunen oppført som byggherre og får alle fakturaene pga momskompensasjon. Vi fakturer ut igjen til utfører. Disse utgiftene og inntektene er ikke budsjettert. Dette er altså fullt ut finansiert av refusjoner og momskompensasjon (nærmere omtalt i noter til Regnskap ). Tar vi hensyn til dette, har kommunen investert for 13,3 mill kr lavere enn revidert budsjett. Vedrørende prosjekter som går over flere år, for eksempel hovedplaner for vann og avløp, vil det normalt bli rest/overforbruk innenfor ett enkelt år. De største avvikene fra budsjett utenom teknisk infrastruktur NJB og vann og avløp gjelder følgende prosjekter: Sikring av Sandeelva, mindre forbruk på 1 mill kr. Trafikksikkerhetstiltak har et samlet merforbruk på 2,3 mill kr. Bekkestranda parkeringsplass, mindre forbruk på 0,7 mill kr. Utbygging Selvik skole, mindre forbruk på 1,8 mill kr. Overvann Åshaugen/gjenvinningsstasjon, mindre forbruk på 0,7 mill kr. Rehabilitering Kjeldås skole, mindre forbruk på 1,4 mill kr. Ny barnehage nord i Sande inkl. byggeledelse, mindre forbruk på 3,9 mill kr. Kjeldås parkeringsplass, mindre forbruk på 1,5 mill kr. Se vedlegg til årsberetningen for ytterligere detaljer vedrørende investeringsprosjektene Finansiering (tall i 1000-kr) Oppr.bud. Rev.bud. Regnskap Avvik Rev.Bud - Regnskap Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Tidligere års mer-/mindreforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Investeringer på til sammen 84,7 mill kr ekskl. renter, er finansiert på følgende måte: Salg av anleggsmidler på 0,9 mill kr. Refusjoner fra staten og private på 25,5 mill kr. Overført fra drift (momskompensasjon) på 11,5 mill kr (inkl. NJB). Andel bruk av lånemidler som gjelder investeringsprosjektene var på 42,7 mill kr i. Det er benyttet 6 mill kr av bundne fond til Trafikksikkerhetstiltak i. Det er avsatt 1,8 mill kr til ubundet investeringsfond, som gjelder mottatt fremskyndingsbidrag fra NJB

15 Sande kommune - Årsberetning Side 15 av Balanseregnskapet Balanse (tall i mill.kr.) Regnskap Regnskap 2012 Endring siste år %-vis endring Faste eiendommer og anlegg 776,8 724,3 52,5 7,2 % Utstyr, maskiner og transportmidler 19,9 19,6 0,4 1,8 % Pensjonsmidler 473,4 431,0 42,4 9,8 % Utlån 68,3 62,1 6,2 9,9 % Aksjer og andeler 10,3 9,4 0,9 10,0 % Sum A. anleggsmidler 1 348, ,3 102,3 8,2 % Kortsiktige fordringer 30,2 27,4 2,8 10,1 % Aksjer og andeler 0,0 0,0 0,0 Sertifikater 0,0 0,0 0,0 Obligasjoner 0,0 0,0 0,0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 116,9 112,6 4,3 3,9 % Premieavvik 2,7 13,0-10,2-78,8 % Sum B. omløpsmidler 149,8 153,0-3,1-2,0 % Sum eiendeler 1 498, ,3 99,2 7,1 % Disposisjonsfond -8,8-22,0 13,2-60,1 % Bundne driftsfond -20,8-19,0-1,9 9,8 % Ubundne investeringsfond -15,3-13,6-1,8 13,0 % Bundne investeringsfond -3,9-12,1 8,2-67,6 % Regnskapsmessig mindreforbruk -3,7 0,0-3,7 Regnskapsmessig merforbruk 0,0 0,0 0,0 Udisponert i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 Udekket i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 Endring i regnskapsprinsipp (drift) 2,9 2,9 0,0 0,0 % Kapitalkonto -308,4-302,3-6,1 2,0 % Sum C. egenkapital -358,1-366,2 8,0-2,2 % Pensjonsforpliktelser -632,4-566,8-65,6 11,6 % Ihendehaverobligasjonslån 0,0 0,0 0,0 Sertifikatlån -82,0 0,0-82,0 Andre lån -349,0-397,0 48,0-12,1 % Sum D. langsiktig gjeld ,4-963,8-99,6 10,3 % Kassekredittlån 0,0 0,0 0,0 Premieavvik -0,9-0,8-0,1 14,1 % Annen kortsiktig gjeld -76,1-68,5-7,5 11,0 % Sum D. kortsiktig gjeld -77,0-69,3-7,6 11,0 % Sum egenkapital og gjeld , ,3-99,2 7,1 % Ubrukte lånemidler 22,7 19,4 3,3 17,2 % Andre memoriakonti 0,0 0,0 0,0 Motkonto for memoriakontiene -22,7-19,4-3,3 17,2 % Sum memoriakonti 0,0 0,0 0,0 Den samlede balansen har økt med 99,2 mill kr i løpet av. På aktivasiden har utstyr, faste eiendommer og anlegg økt med 52,8 mill kr. Utlån (Startlån) har økt med 6,2 mill kr, og omløpsmidler (likvider, premieavvik og kortsiktige fordringer) er redusert med 3,1 mill kr. Pensjonsmidler har økt med 42,4 mill kr. De to siste årene er pensjonsmidler økt med til sammen 86,4 mill kr. Dette tilsvarer en økning i overkant av 21%. Tilsvarende på passivasiden har lånegjelden blitt økt med 34 mill kr, kortsiktig gjeld (leverandørgjeld og tidsavgrensninger) er økt med 7,5 mill kr og egenkapitalen er redusert med 8 mill kr. Pensjonsforpliktelser har økt med 65,6 mill kr fra 2012 til. Endring i pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler påvirkes av endring i antall aktive ansatte og antall pensjoner, samt endring i økonomiske forutsetninger. Økt levealder bidrar også til at pensjonsforpliktelsen øker relativt mye.

16 Mill.kr Mill kr Sande kommune - Årsberetning Side 16 av 33 Diagrammet viser tydelig at investeringer (anleggsmidler) hovedsakelig er finansiert ved økning av gjeld. Det må imidlertid presiseres at anleggsmidler omfatter pensjonsmidler, og gjeld omfatter pensjonsforpliktelser Økonomisk analyse Balanseutviklingen siste 5 år Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Premieavvik / pensjonskostnader Pensjonskostnader belastes resultatet, mens pensjonspremie gir en likviditetsmessig effekt. Pensjonsutgifter som er belastet regnskapet utgjør 41,4 mill kr, en økning på 12,2 mill kr fra i fjor. Opprinnelig budsjett for forutsatte en økning på 10,2 mill kr i forhold til revidert budsjett Balanseført premieavvik ved utgangen av utgjør 1,8 mill kr inkludert arbeidsgiveravgift. Sande kommune belaster regnskapet med premieavviket året etter at det har oppstått, noe som kan medføre store svingninger og stor usikkerhet i forhold til budsjettering fra år til år. På den annen side har kommunen unngått å samle opp store premieavvik som ville ha belastet driftsregnskapene i kommende år. Ordningen med å belaste (amortisere) premieavviket i regnskapet over 15 påfølgende år ble innført i Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter, forholdet mellom likvide midler og lånegjeld, og frie midler (disposisjonsfond og ubundne investeringsfond) er viktige nøkkeltall ved vurdering av kommunens økonomiske situasjon og handlefrihet. Netto driftsresultat skal bidra til å bygge opp reserver bl.a. til uforutsette hendelser og finansiering av investeringer. Dette bør over tid ligge rundt 3% av driftsinntektene. Med -nivå på driftsinntekter betyr dette for Sande kommune at netto driftsresultat burde vært på rundt 17 mill kr. 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Netto driftsresultat Netto driftsresultat % av driftsinntekter De siste fem årene har gitt et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 1,9 %. Dette er lavere enn anbefalt nivå, men et nivå som likevel gir en viss oppbygging av reserver. Driftsresultatet for ble 3,8 mill kr, som er på 0,7% av driftsinntektene. 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 %

17 Sande kommune - Årsberetning Side 17 av 33 Finans Finans - lån og likvider/plasseringer Regnskap Regnskap Endring (tall i 1000 kr) siste år Avvik i % Kasse/bank ,3 % Plasseringer ,2 % Sum likvider (aktiva) ,9 % Lån til investeringer ,4 % Lån til utlån ,2 % Sum lånegjeld (passiva) ,6 % Aktiva Ved årets utgang utgjør kommunens likvide midler 116,9 mill kr, en økning på 4,3 mill kr fra året før. Bankinnskudd utgjør 69,7 mill kr og plasseringer i pengemarkedsfond utgjør 47,2 mill kr. Det har ikke vært vesentlige markedsendringer eller endringer i risiko eller avkastning i løpet av året. Pengemarkedsrenten har holdt seg uendret på 1,8 %. Avkastningen beveger seg i takt med utviklingen i rentemarkedet. I budsjettet er det forutsatt innskuddsrente på 2,0 % og plasseringsrente på 3,0 % som gjennomsnitt for året. Gjennomsnittsnivået i år er noe under dette og nivået og per 31. desember ligger avkastningen i år på hhv. ca.1,9 % og 2,9 %. Ny bankavtale med Danske Bank som trådte i kraft fra oktober vil gi ca. 1% bedre avkastning per år på bankinnskudd i forhold til tidligere avtale. Det er ikke foretatt disposisjoner som går utover finansreglementets bestemmelser. Passiva Ved utgangen av året utgjør total lånegjeld 431 mill kr, herav er 363,3 mill kr knyttet til investeringer og 67,7 mill kr knyttet til utlån (Startlån). Det er gjort låneopptak på 50 mill kr til investeringer i år mot 112,3 mill kr i opprinnelig budsjett. Det er for øvrig kun benyttet 42,7 mill kr av disse lånemidlene i. Når det gjelder Startlån (lån til utlån gjennom Husbanken) var det opprinnelig budsjettert med nye lån på 15 mill kr. Husbanken varslet at det ikke var rom for å låne ut beløpet kommunen hadde søkt om og det er kun lånt 5 mill kr per 31.desember. Det har imidlertid vært tilstrekkelige med midler til å dekke behovet for Startlån med de midlene som er mottatt tidligere år. Det er brukt 9 mill kr til videre utlån i. I budsjettet var det forutsatt en flytende rente på 2,0 %. Markedsrenten på lån har falt fra ca. 2,1 % ved årsskiftet til 1,7 % per 31. desember. Kommunalbankens margin er imidlertid satt opp til 0,4 %. Lån i Kommunekreditt, pålydende 32 mill kr, som nå ville gitt en rente over dette nivået, er refinansiert i sertifikatmarkedet. Årets låneopptak er også gjort i sertifikatmarkedet. Rentekostnadene for året er derfor noe høyere enn opprinnelig budsjettert. Finansreglementet tilsier at det skal tas sikte på rentebinding som fordeler seg med 1/3 på hver av de tre intervallene. Det er før årsskiftet inngått rentesikringer som ivaretar dette kravet. Det er ikke foretatt disposisjoner som går utover finansreglementets bestemmelser.

18 Mill.kr Mill.kr Sande kommune - Årsberetning Side 18 av 33 Finanskostnader ekskl. boligfinansiering og finansposter i virksomhetene Tall i 1000 kroner Oppr. budsjett Revidert budsjett Regnskap Avvik Rev.Bud - Regnskap Avvik i % Regnskap 2012 %-vis utvikling fra 2012 Renteinntekter og utbytte ,5 % ,2 % Mottatte avdrag på lån ,0 % ,4 % Sum eksterne finansinntekter ,9 % ,0 % Renteutgifter og låneomkostninger ,4 % ,5 % Avdrag på lån ,7 % ,6 % Utlån Sum eksterne finansutgifter ,6 % ,8 % Resultat eksterne finanstransaksjoner ,0 % ,8 % Bidrag RfD til renter/avdrag Åsfyllinga ,0 % Resultat finanstransaksjoner etter overført fra Rfd ,0 % ,3 % Netto finanskostnader, ekskl. boligfinansiering og finansposter i virksomhetene, ble på 24,8 mill kr, som er på nivå med revidert budsjett og 0,5 mill kr lavere enn fjoråret. Bankene har i løpet av høsten økt sine utlånsmarginer. Det er i inngått en ny rentesikringsavtale. Økte lånemarginer gir noe høyere renteutgifter enn det som var budsjettert i år. Rentesikringene bidrar til relativt høye rentekostnader, men forventes å gi et positivt resultat sett over hele avtaleperioden. I tillegg vil de gi større forutsigbarhet ved budsjettering fremover. To lån er refinansiert i sertifikatmarkedet for å oppnå gunstigere lånemargin og lavere renter. God likviditet, med tilhørende renteinntekter, og en relativt høy andel av lånegjelden med rentesikring, bidrar til en begrenset renterisiko. Iht. Kommunelovens 50 skal kommunens samlede lånegjeld avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Kontrollberegning, vektet beregning for hvert anleggsmiddel i forhold til denne regelen for, viser at minimum avdrag utgjør ca. 13 mill kr. Sande kommunes bokførte avdragsutgifter på 15,9 mill kr ligger godt over kontrollgrensen. Kommunens samlede lånegjeld er i økt til 431 mill kr, inkludert lån til utlån på 67,7 mill kr. For en del av lånegjelden dekkes finanskostnader delvis av gebyrinntekter, rentekompensasjon fra Husbanken, skjønnstilskudd fra staten, og innbetaling av renter og avdrag fra andre (utlån). 23,6 21,5 21,0 21,1 Den delen av lånegjelden som ved utgangen av må finansieres Disposisjonsfond utelukkende av frie inntekter, utgjør 184,7 mill kr. Dette er en økning på 33,5 mill kr fra foregående årsskifte. 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 340,0 Likvide midler / lånegjeld 81,2 84,0 368,4 105,4 112,6 116,9 18,5 385,9 397, Likvide midler Lånegjeld 15,2 22,0 13, Ubundne investeringsfond 8,8 431,0 15,3

19 Sande kommune - Årsberetning Side 19 av 33 Likviditeten er økt med 4,3 mill kr i forhold til forrige årsskifte og har vært på et tilfredsstillende nivå gjennom året. Kommunen har ikke hatt likviditetsmessige problemer i. Det vises til egen finansrapport for ytterligere detaljer mill.kr Likviditet per måned Bank Pengemarkedsfond Frie midler Frie midler, disposisjonsfond og ubundne investeringsfond, utgjør ved utgangen av året 24,1 mill kr, en reduksjon fra forrige årsskifte på 11,5 mill kr. Det er benyttet 13,2 mill kr av disposisjonsfondet i, men det er ikke benyttet noe av investeringsfondet. Forslag til disponering av regnskapsmessig mindreforbruk innebærer en styrking av frie fonds med til sammen 3,7 mill kr. Disposisjonsfondet vurderes å være noe under ønsket nivå, men det gir en viss buffer i forhold til uforutsette hendelser og utgifter. Det vekstrelaterte investeringsbehovet ved en så høy befolkningsvekst kommunen har, er betydelig, og investeringsfondet er langt fra tilstrekkelig i forhold til de investeringsbehov kommunen har fremover. 6.3 KOSTRA - nøkkeltall I ble prosjektet "Et samfunn i utvikling" startet opp, hvor Skagerak Consulting utarbeidet et grunnlag for framtidig god kontroll med Sande kommunes økonomi og økonomisk handlefrihet. Utredningen bestod bl.a. av en analyse av nåsitusjonen, hvor de analyserte inntekter og kostnader basert på innrapporterte Kostra-tall. Kommunen har derfor valgt å ikke ta inn sektorvise og detaljerte Kostra-tall i denne årsberetningen, men kun sett på nivå 1. Vi kommer tilbake med en mer detaljert analyse i forbindelse med budsjettprosessen neste år. KOSTRA-data økonomi (foreløpige tall, nivå 1) Sande 2011 Sande 2012 Sande Gruppe 10 Vestfold Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekte 2,2 1,2 0,0 1,6 3,1 1,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,7 0,9 0,8 2,2 4,7 2,6 Frie inntekter i kroner per innbygger , , , ,0 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 188,2 174,5 183,3 203,3 191,2 206,0 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekte 15,9 14,0 13,3 21,1 26,0 14,1 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. per innbygger

20 Sande kommune - Årsberetning Side 20 av 33 KOSTRA-data økonomi (foreløpige tall, nivå 1) Sande 2011 Sande 2012 Sande Gruppe 10 Vestfold Landet Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 85,2 86,1 87,2 89,1 89,3 90,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i % 8,0 9,7 8,1 8,3 8,9 8,3 Legeårsverk per innbyggere, kommunehelsetjeneste 7,5 7,3 7,2 10,5 9,5 10,1 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,9 8,1 8,4 8,8 8,6 8,9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner i % 100,0 100,0 100,0 94,0 96,8 93,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon i % 12,0 11,5 11,7 12,7 10,8 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år i % 2,9 3,7 3,7 3,5 4,2 3,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år i % 5,3 4,2 4,2 : 5,1 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innbygger (km) Kommunalt disponerte boliger per innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern per innbyggere 0,8 0,7 0, Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og skoleskyss, per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,5 13,8 15,1 13,7 15,0 14,4 Korrigerte brutto driftsutg per mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal plass (i kroner) Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for avfallstjenesten Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr per km kommunal vei og gate, konsern Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget i % Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget i % Følgende hovedtrekk kan leses ut av tallene: Sande har i et svekket netto driftsresultat i forhold til foregående år og et dårligere driftsresultat enn både sammenligningskommunene (gruppe 10), Vestfold og landet. Frie inntekter per innbygger øker med 2% fra 2012 og er på kr (94,4% av landsgjennomsnittet). Driftsutgiftene øker imidlertid mer enn inntektene. De samlede driftsutgiftene øker med 6,1%, mens de samlede driftsinntektene øker med 5%. Av produktivitets-/enhetskostnader følger at Sande har en utgiftsreduksjon i for nesten alle større tjenesteområder; o Brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage er redusert med 2,1%. o Brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen er redusert med 3,3%. o Brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester er økt med 0,8% (her er samhandlingsreformen en forklaringsfaktor).

21 Sande kommune - Årsberetning Side 21 av 33 o Brutto driftsutgifter per institusjonsplass er redusert med 4,2%. Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene (inkl pensjonsforpliktelsene) er økt med 5%, men er betydelig lavere enn for gruppe 10, Vestfold og landet for øvrig. Basert på forslaget til investeringer som ligger i handlingsprogrammet , som er basert på forventet befolkningsutvikling og konklusjonen i rapporten Et samfunn i utvikling, vil lånegjelden øke betydelig de nærmeste årene. 7 Handlingsprogram tjenesteområdene 7.1 Tjenesteområde Sentrale funksjoner Innledning Sentrale funksjoner har ansvar for å initiere utviklingsarbeid og å tilrettelegge for politiske og administrative beslutnings- og styringsprosesser, samt gi driftsstøtte til virksomhetene. I tillegg utføres analyse- og utredningsarbeid, styringsprosesser i samsvar med årshjulet og produksjon av saker som fremmes for politiske organer. Området har ansvar for å følge opp og styre implementeringen av tjenesteovergripende strategier. Innen økonomi er det et 27-samarbeid med Svelvik kommune på funksjonene lønn og regnskap. Aktiviteter påstartet/gjennomført i Generelt: Initiert prosessen med resultatforbedrede tiltak iht. anbefalingene i rapporten Et samfunn i utvikling. Utarbeidet ny mal for Handlingsprogram inkludert økonomiplan og årsbudsjett. Lederutviklingsprogram og prosesser knyttet til organisasjonsutvikling og effektivisering. IKT: Total gjennomgang av status for kommunens arbeidsstasjoner og IKT-verktøy ble påbegynt. Skal bidra til bedre utnyttelse av tilgjengelige verktøy, optimale arbeidsstasjoner og utskifting av Windows XP før april Implementering av nytt HR/lønnssystem (Agresso), herunder etablert og ledet mottaksprosjekt. Deltatt i prosess for evaluering og videre utvikling av D-IKT. Som følge av BTV-avtale med ny leverandør av telefontjenester, gjennomført prosjekt for overflytting av abonnement fra Telenor til TDC. Økonomiavdelingen: Implementering av nytt HR/lønnssystem (Agresso). Innfordring overført til Kemneren. Ny bankavtale. Hovedbankavtalen er overført fra DNB til Danske bank. Refinansiert lån fra bank til sertifikatmarkedet. Det forventes at dette tiltaket vil gi en vesentlig innsparing. Informasjonsavdelingen: Rydding og avslutning av gamle arkiver

22 Sande kommune - Årsberetning Side 22 av 33 Stab: Vurdering av mulig oppgradering av sak- og arkivsystem (ESA) Utarbeidelse av informasjonsstrategi Utarbeidet arbeidsgiverstrategi. Utarbeidet retningslinjer for organisasjonsendringer/omstilling. Design og implementering av nytt HR-system (Agresso). Tverrsektorielle kurs/opplæring. Medarbeiderundersøkelse. Økonomi Netto driftsutgifter, Sektor 10 Sentrale funksjoner (tall i kr) Ansvar Regnskap Rev.bud. Avvik B-R tekst Avvik i % Oppr.bud. nr. hittil R 2011 R Folkevalgte organer ,0 % Administrativ ledelse ,4 % IKT ,9 % Økonomiavdelingen ,4 % Informasjonsavdelingen ,3 % Stab inkl.tilitsvalgte ,4 % Sum sektor ,5 % Driftsbudsjettet til sentrale funksjoner ble økt med 0,2 mill kr i forbindelse med 2.tertial ; Budsjettendringer 1.tertial: Endret organisering medførte at midler til ny økonomirådgiver ble flyttet fra Administrativ ledelse til Økonomiavdelingen per 1.tertial med 0,65 mill kr. Budsjettendringer 2.tertial: Lønnsvekst overført fra sentral reserve med 0,2 mill kr. Sektoren har et samlet mindre forbruk på 0,9 mill kr i forhold til revidert budsjett, i hovedsak grunnet mindre utgifter til valg hos Folkevalgte organer, lisenskostnader og eierbidrag til D-IKT hos IKT, opplæring/kurs og velferdstiltak/gaver hos Stab enn opprinnelig budsjettert. Netto driftsutgifter, Sektor 90 Fellesposter (tall i kr) Ansvar Regnskap Rev.bud. Avvik B-R tekst Avvik i % Oppr.bud. nr. hittil R 2011 R Felles inntekter/utgifter ,4 % Finansposter ,4 % Årsoppgjørsdisposisjoner ,3 % Sum sektor ,2 % Under ansvar 9001 Felles inntekter/utgifter ligger frie disponible inntekter (skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd som momskompensasjon), i tillegg inngår utgifter og inntekter som ikke naturlig hører inn under sektorene eller finansområdet (felles pensjonskostnader, sentral lønnsreserve, tap på fordringer og noen andre mindre refusjonsposter). Under ansvar 9003 årsoppgjørsdisposisjoner ligger overføring av momskompensasjon til investeringsregnskapet, bruk av disposisjonsfond og føring av et evt. overskudd/underskudd. Det er gjort følgende budsjettendringer på Fellesposter i ; Budsjettendringer 1.tertial: Ufordelt lønnsvekst på ansvar 9001 ble justert ned tilsvarende økt behov hos virksomhetene med 6,835 mill kr, da det lå an til at lønnsøkningen fra mai ble ca 1%, som utgjør ca. 2 mill. kr ekskl. sos.utgifter. Budsjettendringer 2.tertial: Finansposter;

23 Sande kommune - Årsberetning Side 23 av 33 o Økte konsulenttjenester ifm. ny bankavtale med 0,03 mill kr. i forbindelse med forhandling om ny bankavtale. o Økte renteutgifter med 1 mill kr. o Lavere avdrag med -0,2 mill kr. o Økt utbytte og refusjoner med -0,5 mill kr. Golfklubben betaler renter på sitt lån. Lønnsvekst overført til virksomhetene fra sentral ufordelt reserve, budsjett justert ned med 2,4 mill kr. Vesentlig lavere lønnsoppgjør enn ventet. Resterende budsjettert beløp vedr. ufordelt lønnsvekst ble justert ned med 0,7 mill kr for å dekke økt behov hos virksomhetene, mens resterende inndekningsbehov på 1,7 mill ble dekket av disposisjonsfondet. Tabellen viser et samlet merforbruk på 4,8 mill kr i forhold til revidert budsjett for Fellesposter, i hovedsak grunnet økte pensjonskostnader og lavere momsrefusjoner på investering, samt at regnskapsmessig overskudd på 3,7 mill kr er bokført under ansvar Tar vi hensyn til sistnevne har Fellesposter et merforbruk på 1,1 mill kr. 7.2 Tjenesteområde Kultur og oppvekst. Innledning I har det vært mer rom for utviklingsarbeid. Arbeidet har fulgt opp satsingsområdene for de forskjellige virksomhetene, men har også måttet fokusere på å utvikle en fellesskapskultur, en felles forståelse av et felles mål våre innbyggere, og et rammeverk med felles planer og rutiner. Kommunen har et overordnet satsingsområde: God oppvekst. Dette fungerer fortsatt som en paraply for fokusområder i sektoren og delvis på tvers av sektorer. Samlingen i Vestfold var høsten slått sammen med folkehelse og fremlegging av ungdataundersøkelsen. I var alle virksomhetsledere under i sektoren samlet i felles ledermøter. Det ble utarbeidet en samlet handlingsplan for God oppvekst, ferdigstilt rutinebeskrivelser for gode overganger mellom barnehager/skole, mellom hovedtrinn i skolene og rutiner for BUFF-møter i barnehager og skoler (Barn og unges forebyggende fagteam). Sammen med folkehelseperspektivet som skal være tverrsektorielt, var kvalitetssikring av tidlig innsats og gode overganger en viktig målsetting i dette arbeidet. Helhetlige tiltak, der faggrupper og foresatte sees på som en ressurs, er nytt satsingsområde fra høsten, etter at gode overganger nå skal være implementert. Høsten var Et samfunn i utvikling et viktig prosjekt på fellesarenaene, mens satsingsområdene ble videreutviklet i virksomhetene. Den vedtatte innkjøp- og ansettelsesstoppen ble fulgt veldig lojalt i sektoren, og det var tett dialog mellom kommunalsjef og virksomhetslederne om utviklingen. Det legges vekt på at hver virksomhet og sektoren som helhet, bruker nettsidene som en åpen informasjonskanal mot innbyggere. Både planer, rutiner og årsmeldinger ligger derfor på nettet. De fungerer dermed også indirekte som serviceerklæringer. Handlingsplaner for skole, barnehage og SFO, følger samme mal og skal vise et felles oppvekstansvar fra 0-16 år på tvers i kommunen på en måte som er oversiktlig og tydelig for både innbyggere, ansatte, administrasjon og politikere. Tjenestetilbudet: Barnehagene: Alle barn med lovfestet rett fikk tilbud om barnehageplass i. Sande betaler fortsatt for barn som har barnehageplass i private barnehager i flere nabokommuner. Det arbeides kontinuerlig med å ha forutsigbare kostnader når det gjelder refusjonskravene dette utløser. Det er fortsatt ikke gitt at vi har fullstendig oversikt over barn med slik plass. Dette følges tett og jevnlig.

24 Sande kommune - Årsberetning Side 24 av 33 Det er fortsatt en relativt lik fordeling av barn mellom kommunale og private barnehager. De aller fleste barn har 100 % plass i barnehagene. Det er utviklet en Handlingsplan for barnehagene i Sande som ble vedtatt og iverksatt høsten-13. Det skal være noen fellestrekk ved barnehagene i Sande, slik at alle barn får et likeverdig og faglig godt tilbud uansett hvilken barnehage de går i. Lokale særtrekk skal det også være rom for. Det er ferdigstilt veiledningsmateriell for språkarbeid i barnehagene og det er gjennomført felles kursing for å sikre mer enhetlig praksis. Handlingsplanen har hovedemner fra satsingsområdene i barnehagene og delmål og praksiseksempler følger av det. Både nasjonalt og lokalt er det begynt en drøfting av kvalitetsindikatorer for gode barnehager. Barnehagen har sin egenverdi, men er samtidig den beste arena for språklæring og utjevning av sosial ulikhet, som er en viktig forutsetning for godt læringsutbytte i skolen. Årsmelding for den enkelte kommunale barnehage følger barnehageåret. Den ligger på nettsiden til den respektive barnehage og gir mer spesifikke opplysninger. For å sikre og utvikle kvalitet i barnehagesektoren, satses det nasjonalt på kompetanseutvikling. Fra Sande deltar tre styrere på ledelsesutvikling i regi av BI og HiO. I tillegg deltar 32 assistenter i et lokalt utviklingsprogram dekket av fylkesmannen i Vestfold. Programmet er planlagt videreført høsten 2014 slik at flere får mulighet å delta. Skole: Det er utarbeidet en Handlingsplan for grunnskolen i Sande, den er førende både i og i 2014; God oppvekst, klasseledelse/ledelse og vurdering for læring er fokusområder. Det er også vedtatt en Trivselsplan for skolene i Sande og en leseplan fra trinn som skolene skal følge. Det er etablert flere faglige arenaer for samarbeid på tvers av skoler. I tillegg til spes.ped. og grunnleggende norskopplæring som har vært en stund, er det arbeidsgrupper som har utviklet felles engelsk- og norskprøver ved overgang barne-ungdomstrinn, og alle skolene skal ha SOL som kartleggingsverktøy i forhold til lesing. Dette skal sikre noen felles kvalitetskriterier på tvers av skoler og enkeltlærere. Planene er forankret i forskning, lov- og avtaleverk og erfaringer fra gode lærere i Sande. Tre ledere gjennomførte Rektorskolen høsten-13. Deres eksamensoppgave fra muntlig ble lagt frem for resten av skolelederne i Sande. De har fordypet seg i tema som er direkte relevant i forhold til fokusområdene i skolen. Skolene er med i obligatoriske brukerundersøkelser, som nasjonale prøver og elevundersøkelsen for aktuelle trinn hvert år. I og 2014 er skolene også pålagt å bruke lærerundersøkelsen. Det er i fellesskap valgt ut 6 spørsmålsgrupper som særlig relevante indikatorer for måloppnåelse i forhold til fokusområdene i skolen. Resultatene drøftes i ledergruppa for å vurdere tiltak og erfaringsspredning på tvers av skolene, men primært er resultatene et lokalt ansvar for rektor å følge opp. Med små trinn på flere av skolene i Sande, vil resultatene variere både med lærer og elevgruppe. Analysearbeidet og oppfølgingen må derfor skje på skolen, i møtet mellom rektor og lærerne og i møtet mellom lærerne og elevene. Overordnede resultater for Sande-skolene, legges frem i en egen Tilstandsrapport for grunnskolen i Sande i august hvert år. I tillegg skriver hver rektor en årsmelding for skoleåret. Den er vedlegg til Tilstandsrapporten og skal nærmere beskrive den skolebaserte vurderinga knyttet til fokusområdene. Skolebasert vurdering følger i prinsippet de samme faglige kriteriene som vurdering for læring overfor elevene: En felles forståelse av målene, hva er kriteriene for måloppnåelse og hva gjør vi for å nå målene enda bedre? SFO i Sande-skolen har et bredt, godt og omfattende tilbud. Også for SFO er det vedtatt en felles Handlingsplan i Sande. Noe ressurs er samlet til en deltidsansvarlig koordinator. Dette skal sikre og utvikle et større likeverd og erfaringsspredning på tvers av store og små SFO i kommunen. SFOkoordinator har fått et klarere mandat for å kvalitetssikre tilbudet på tvers av de fire SFO-tilbudene i tråd med felles utviklet handlingsplan.

25 Sande kommune - Årsberetning Side 25 av 33 Kulturtjenesten: Kulturtjenestens avdelinger hadde også en god utvikling av tilbudene. Både Sande bibliotek, Sande kulturskole, Sandetun aktivitetssenter, Møteplassen, Sande fritidsklubb og Sande Frivilligsentral hadde et høyt aktivitetsnivå på tjenester og arrangementer. Særlig viktig for var fokusområdene frivillighet, folkehelse og God oppvekst. Disse preget mye av arbeidet med kultur i Sande gjennom hele året. Videre har arbeidet med Fossekleiva kultursenter og Berger museum samt planlegging av Kunst Rett Vest høsten 2014 også preget året. Forrige regjering innførte kulturskoletimen som et ledd i kulturskoleutviklingen. Nåværende regjering fjernet den. Kulturtjenesten ved kulturskolen startet høsten og gav 80 SFO barn gratis tilbud gjennom kulturskolen. Oppfølging av Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble det jobbet med gjennom hele året. Av flere tiltak som er gjennomført og igangsatt, bør skilting av friluftsområder fremheves. Arbeidet ble igangsatt i og vil være et svært positivt tiltak for Sande som friluftslivskommune når det blir ferdigstilt. Personalsituasjonen i kulturtjenesten har gjennom hele vært stabil og sykefraværet var på bare 2,4%. Dette er indikasjoner på både trivsel og kompetanse blant medarbeiderne. Piratbukta v/ Prøis 7. desember Barneverntjenesten i Sande: Hovedfokus i barnevernet i Sande i har vært ordinær saksbehandling, akuttsaker, bemanningsutfordringer og budsjettkontroll. Ivaretakelse av utsatte barn har vært prioritert høyest. Barnevernleder har startet på lederutdanning, direkte koblet til fagfeltet, her i Vestfold. Det strategiske perspektivet og barnevernets rolle i det langsiktige forebyggende arbeidet, har det ikke vært kapasitet til å prioritere i. Dette er en utfordring også i første halvår i 2014, på tross av at det er et satsingsområde i økonomiplanen og Et samfunn i utvikling. Samarbeidet med barnehage og skole prioriteres likevel høyt, det er en viktig suksessfaktor for å lykkes med tidlig innsats og gode tiltak. Etter at forrige leder sluttet i april, begynte ny leder i august. Hun var også tidligere leder i barnevernet her i Sande, så hun kom raskt i gang. I tillegg har det vært svangerskapsvikariater i ulike faser og det er vanskelig å finne vikarer som har erfaring nok til å yte reelt i en hektisk hverdag. Eksempelvis fikk en vikar høsten-13, fast jobb i hjemkommunen rett etter innkjøring her og sa da opp på kort varsel. I tillegg har kommuneadvokaten i Drammen meldt om sprengt kapasitet. Det er utfordrende når saker må opp i fylkesnemnda som en del av saksbehandlingen. I perioder har 2-3 av 8 stillinger vært vakante og det har gitt en uforsvarlig ekstrabelastning på de medarbeiderne som er igjen. Innenfor de vakante stillingene, har det derfor vært nødvendig med innleid faghjelp for saksbehandling og noe advokatbistand. Budsjettet for 2012 og har vært overskredet. Det ble klart ved utgangen av 2012 og det var derfor heller ikke et realistisk budsjett for. Dette ble i stor grad kompensert med revidering av - budsjettet i juni. Fortsatt er det utfordrende å fastsette et realistisk budsjett for barnevernet. Antall meldinger kan variere mye og akutt-tiltak kan være vanskelig å oppdrive. BUF-etat har ofte problemer med å finne fosterhjem og det kan være langt å reise. Det er strenge og korte frister for saksbehandlingen og det er naturlig nok belastende for alle involverte når tiltak må settes inn. På slutten av året kom en markant økning av meldingssaker. Samlet sett har virksomheten ivaretatt de barna de er involvert i, men strategisk og forebyggende arbeid og noe registrering eller rapporteringsarbeid, har periodevis måttet bli nedprioritert. Leder i barnevernet og kommunalsjef har hele tiden en dialog om prioriteringen mellom de dilemmaene. Det er god kompetanse og et tett faglig samhold i tjenesten. Etter planen er vanlig bemanning tilbake til normalen i september-14.

26 Sande kommune - Årsberetning Side 26 av 33 Økonomi Netto driftsutgifter, Sektor 20 Kultur og oppvekst (tall i kr) Ansvar Regnskap Rev.bud. Avvik B-R tekst Avvik i % Oppr.bud. nr. hittil R 2011 R Haga skole ,4 % Selvik skole ,3 % Galleberg skole ,0 % Kjeldås skole ,6 % Sande ungdomsskole ,1 % Haga barnehage ,2 % Nordre Jarlsberg barnehage ,2 % Skafjellåsen barnehage ,7 % Ressurssenter oppvekst ,4 % Barnevern ,1 % PP - tjenesten ,1 % Kulturtjenesten ,5 % Barnehage felles ,8 % Frydenhaug skole ,6 % Sum sektor ,6 % Driftsbudsjettet til Kultur og oppvekst ble økt med 5,85 mill kr i forbindelse med revidert budsjett 1. tertial og ytterligere 1,2 mill kr i forbindelse med 2.tertial, grunnet avvik mellom budsjett og faktiske kostnader samt lønnsvekst flyttet fra sentral reserve. Disse budsjettendringene var ikke kun som følge av nye forutsetninger etter budsjettvedtaket i desember 2012, men også av at faktiske utgifter i 2012 ikke fullt ut var tatt inn i budsjettet for. Budsjettendringer 1.tertial: Haga skole fikk økt budsjettet med 1,8 mill kr. Selvik skole fikk økt budsjettet med 0,4 mill kr. Galleberg skole fikk økt budsjettet med 0,35 mill kr. o Nye forutsetninger for disse tre skolene etter budsjettvedtaket i desember'12. Rammene for skolen er så nær lovens minimum at de ikke har eget handlingsrom for å dekke klassesprekk og enkeltvedtak om spesialundervisning. Frydenhaug skole fikk økt budsjettet med 0,8 mill kr. Kostnaden per elevplass var ifølge regnskapet ikke à jour i 2012 og denne lave rammen er videreført i. I tillegg vil Sande ha 4 elever ved skolen fra høsten, 1 mer enn budsjettert. Barnevern fikk økt budsjettet med 2 mill kr. Økt saksbehandlerkapasitet for avdekking av behov ble ikke fulgt opp med verktøy eller budsjett til kjøp av nødvendige tjenester som fosterhjem osv. I tillegg ser det ut til at økt kapasitet har sikret tidligere innsats, som medfører flere omsorgsovertakelser og kostnadskrevende oppfølging. Barnehage felles fikk økt budsjettet med 0,5 mill kr. Fortsatt er ettervirkninger av finansieringsmodellen for barnehagene en større uforutsigbarhet enn tidligere øremerking. Endringene har også påvirket innbyggernes valg. I vil også tilskuddene til private barnehager øke. Budsjettendringer 2.tertial: Lønnsvekst overført fra sentral reserve med 1,1 mill kr. Økt rammetilskudd på 0,1 mill kr til å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 96 prosent av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager. Sektoren har et samlet mindre forbruk på 1,2 mill kr i forhold til revidert budsjett, som blant annet kommer som en følge av innkjøp- og ansettelsesstopp iverksatt i juni, og at det har vært en klar styring og opplevelse av felles ansvar i sektoren. Viljen og evnen til å redusere innkjøp og drift i egen virksomhet, for å yte inn i en felles balanse i sektoren og kommunen, tyder på god ledelse lokalt. Det er klart at dette har medført slitasje og reduserte tjenester flere steder, ved innkjøpsstopp og ansettelsesstopp med vakante stillinger. Det er noen av virksomhetene som har fått et merforbruk ift. revidert budsjett ved årets slutt;

27 Sande kommune - Årsberetning Side 27 av 33 Galleberg skole; merforbruk på 0,2 mill kr, hovedårsaken skyldes økte transportkostnader og økte rettighetsbaserte elevutgifter. Barnevern; merforbruk på 1,1 mill kr, hovedårsaken er økte utbetalinger til oppdragstakere og konsulenttjenester, samt avsetning til fond vedr. tilskudd til kompetanseheving barnevern. Barnehage felles; merforbruk på 0,6 mill kr, hovedårsaken er at avregning av kommunalt tilskudd til private barnehager for 2012 ble 0,2 mill kr høyere enn avsatt i regnskapet i fjor, samt at inneværende års tilskudd er budsjettert for lavt. Det var i tillegg flere barn som bruker barnehager utenfor kommunen enn først antatt. Frydenhaug skole; merforbruk på 0,2 mill kr, hovedårsaken er at årsavregningen for både skoletilbud, SFO og skyss ble høyere enn estimert. 7.3 Tjenesteområde Helse og velferd Innledning Omstilling i sektoren har krevd betydelig innsats gjennom. Bolig og fritid har endret lederstrukturen fra to avdelingsledere til en og har fått felles virksomhetsleder med folkehelse. Gjennom andre halvår har fokus på omstilling og økonomiske krav på Sandetun økt i betydelig grad. Kommunestyrets budsjettvedtak medførte et reelt budsjettkutt for Sandetun på 4,2 millioner for 2014 og 7,2 mill for Eventuelt nye inntekter kan redusere behovet. Virksomhetene folkehelse, bolig og fritid har opprettholdt fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak og tverrsektoriell samhandling. Helsesøstre registrerer en økning av henvendelser til sine kontorer i grunn og videregående skole, både fra foreldre og elever. Det er plassmangel for Barn i aktivitet på treningsrommet til ergoterapien drift av helsestasjonen som følge av flere innbyggere. Ergo og fysioterapitjenesten og kommunens hjelpemiddellager har utført tiltak jfr. plan for tjenesten. Det er utfordrende å opprettholde fokus på de forebyggende tiltakene, fordi etterspørsel av individuell oppfølging og behandling er stadig økende. Psykisk helsetjeneste har fulgt opp tiltak som er beskrevet i plan for tjenesten. Det registreres fortsatt økt grad av henvendelser til tjenesten, spesielt fra yngre pasienter med alvorlige diagnoser. To ansatte er blitt godkjente KID- kurs instruktører. I bolig og fritid har det gjennom året vært fokus på arbeidsmiljøet, sykefraværet, faglig oppfølging av brukerne, diverse rutiner, innføring av Gat (program for turnus), ny gruppeinndeling, innføring av dedikerte gruppeansvarlige miljøterapeuter, gjennomgang alle tiltaksplaner, nettbasert medisinkurs og økonomistyring. Det har vært fokus på utarbeidelse av rutiner for å oppnå god kvalitet i tjenesten innenfor avdelingens rammer. Sandetun pleie og rehabilitering har hatt fokus på samhandlingsreformen, som har vært retningsgivende og styrende for aktiviteten i hjemmesykepleien og sykehjemmets rehabiliteringsavdeling. Utredningen Et samfunn i utvikling har satt fokus på ressursbruk. En av våre strategier fremover er å dreie fokuset fra institusjonsløsninger til den åpne omsorg. Sykehjemmet er en åpen virksomhet med god kontakt og dialog med lokalsamfunnet. Sykehjemmets lokaler brukes til ukentlige tilstelninger og arrangementer i regi av frivillige organisasjoner, lag og foreninger. Kompetanseheving innen for eksempel IKT, demens og behandling/omsorg ved livets slutt palliativ behandling og etablering av stillingen som

28 Sande kommune - Årsberetning Side 28 av 33 kreftkoordinator har vært satsningsområder. Sandetun har gjennomført tiltak iht. kompetanseplanen med hovedvekt på etter- og videreutdanninger. Dagsentertilbudet for demente er opprettholdt. Virksomheten har fortsatt utfordringer når det gjelder å rekruttere kvalifisert personell. Kommunen har godt samarbeid med høyskoler, flere videregående skoler og andre utdanningsinstitusjoner med hensyn til praksis for studenter og elever. Arbeidet med omstilling oppleves å være krevende. NAV organiserer sosialtjenesten, herunder flyktningtjenesten, Startlån, bostøtte, rus og et tiltaksteam (lavterskel tilbud for personer mellom år) og er samordnet med den statlige velferdsetaten i et avtalt likeverdig partnerskap. Det har ikke skjedd endring i ansvarsforholdene mellom kommune og stat. NAV legger til rette for å sikre god service og tilgjengelighet. Det legges til rette for at etatens selvbetjeningsløsninger blir førstevalg, og for at brukerne skal få raskere svar på sine telefonhenvendelser. Kontoret har gjennom hele året levert gode resultater på oppfølgingsindikatorene, men må fortsatt ha fokus på overgang til arbeid for ordinære arbeidssøkere. Økt andel med overgang til arbeid har vært vår hovedutfordring gjennom, og det vil det fortsatt være i Vi håper etter implementering av verktøyet Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging, på økt kvalitet og derav flere ut i arbeid. 195 personer har mottatt sosialhjelp i løpet av. Mange har supplerende hjelp over tid, mens andre er i behov av kortvarig hjelp. Andre langtidsmottakere er gjerne representert av personer med et større rusmisbruk, ofte koblet med vanskeligheter med å kunne bo. Behovet for de planlagte boliger for vanskeligstilte er presserende. Økningen av antall personer på sosialhjelp er bekymringsfull og følges opp. Kvalifiseringsprogrammet er en hovedpilar innenfor den nasjonale fattigdomssatsingen. Ordningen krever innsats og medvirkning fra deltakerne. Gjennom året har det ikke vært like lett å få deltakere inn i ordningen. Stort sett har det vært 7 deltakere i programmet. Ungdom er en prioritert gruppe og vi kan vise til godt samarbeid med andre aktører med hensyn til utdanning, arbeid og/eller aktivitet for gruppen. NAV Sande har hatt to vellykkede prosjekter finansiert av midler fra Fylkesmannen under året; ett rusprosjekt og ett lavterskeltilbud «Rivelsrudhuset» for rusmisbrukere og pårørende. «Rivelsrudhuset» legges inn i ordinær drift fra Vi har iverksatt ett nytt prosjekt, «Mestre å bo» (boveiledning), som vil bli søkt videreført for Sande har vedtak om mottak av 10 flyktninger per år. Det er bosatt 16 flyktninger i, inkludert gjenforening. Det å skaffe egnede boliger er en vedvarende utfordring. Dette medfører økt press på sosialhjelpsbudsjettet, da mange må ha supplerende stønad over tid. Det interne sykefraværet i kontoret har variert i de siste to årene. Arbeidet med økt nærvær vil fortsatt være en prioritert oppgave fremover. Det er gjennomført en medarbeiderundersøkelse og en mini brukerundersøkelse hvor resultatet må sies å være svært tilfredsstillende. Resultat og måloppnåelse I forhold til vedtatt resultatmål/tiltak for er status følgende: Oversikt over innbyggernes helsetilstand: Kvalitet på tilgjengelig statistikk, lokale registreringer, levekårsindeksen, folkehelseprofilen (FHI) etc. blir stadig bedre, noe som igjen øker kvaliteten på kommunens planverk. Å ansvarliggjøre innbyggerne til å ta ansvar for egen helse og livsstil: relevante virksomheter har dette som fokusområder. Fokus på frisklivssentral er med på å underbygge nødvendigheten av å ha fokus på egen helse og livsstil. Felles kvalitetsrutiner for oppfølging av ernæringsstatus: Kafeen på Sandetun aktivitetsenter skal ha kontinuerlig fokus på riktig ernæring.

29 Sande kommune - Årsberetning Side 29 av 33 Videreføre tiltak for å redusere antall gravide som røyker/snuser: Fokus på systematisk informasjonsarbeid videreføres. Informasjon på kommunenes hjemmeside over eksisterende aktivitetstilbud for barn/unge: Dette er opprettet ved adgang via kommunens nettside Videreføre kommunehelsesamarbeid: Prosessen med omkringliggende kommuner, Høyskolen i Buskerud og Vestfold (HIBV) og Sykehuset Buskerud pågår og utvikles. Mobil Røntgen er et nytt samarbeidsprosjekt som ble iverksatt i. Fullføre meldingsløftet: Arbeidet med elektronisk meldingsutveksling mellom kommune og fastleger pågår fortsatt. Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i samarbeid med Drammen legevakt: Tilbudet er etablert. Nå er fokus på pasientgrupper og kommunenes bruk av tilbudet. Felles kompetanseplan for Helse og velferdssektoren: Arbeidet er ikke igangsatt. Styrke tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid innen saksbehandling: Prosess pågått, iverksettelsesdato for overordnet saksbehandlerteam er satt til Øke innsatsen for rus og psykisk helse og videreutvikle lavterskeltilbud: Arbeidet pågår, utfordringene vokser. Fullføre byggeprosjektet for vanskeligstilte: Arbeidet pågår, forslag til løsninger utarbeidet. Videreføre samarbeidet om bolighelseprosjektet i kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet: Arbeidet ikke avsluttet, følges opp av administrasjonen. Videreføre samarbeidet om rus/psykisk helse med omkringliggende kommuner og uteteam: Fokus siste år har særlig vært knyttet opp mot samarbeidet med Vestre Viken HF. Øke andel yrkesaktiv befolkning: Pågår kontinuerlig. Ønske om å få tilgang på arbeidsplasser, både offentlig og private. NAV har gjennom dialog og medvirkning fortsatt sitt arbeid med å sette bruker i fokus. En systematisk behovsavklaring og vurdering av arbeidsevne gir bedre grunnlag for individuelt tilpasset oppfølging og bistand, uavhengig av ytelse. Godkjenning som Trygt lokalsamfunn : Gjennomført Gjennomføre handlingsplan for folkehelse: Pågår. Konkretiseringsgraden fra virksomhetene bedres og videreutvikles. Høy grad av mangfold av tverrfaglig og tverretatlige aktiviteter. Oppfølging av Samhandlingsreformen: Dette er en av sektorens største utfordringer: Hovedvekten av pasienter som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten reiser hjem med tjenester fra hjemmesykepleien. Sykehjemmet har, bortsett fra få unntak, greid å ivareta utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Arbeid med ny samarbeidsavtale vedrørende utskrivning av pasienter ble ikke sluttført i. Rehabiliterings- og korttidsavdelingen har hatt stor gjennomstrømming av pasienter, noe som gir redusert mulighet for planlegging. Konsekvensen av samhandlingsreformen for rehabiliterings- og korttidsavdelingen er reduserte muligheter til å tilby rehabilitering av pasienter som ikke kommer via spesialisthelsetjenesten. Alle aktiviteter med forebygging som formål blir underordnet behovet for lovfestet helsehjelp. Økonomi Netto driftsutgifter, Sektor 30 Helse og sosial (tall i kr) Ansvar Regnskap Rev.bud. Avvik B-R tekst Avvik i % Oppr.bud. nr. hittil R 2011 R Folkehelse ,8 % Bolig og fritid ,3 % Sandetun pleie og rehabilitering ,7 % NAV ,0 % Eksterne helsetjenester ,2 % Sum sektor ,3 % Driftsbudsjettet til Helse og velferd ble økt med 1 mill kr i forbindelse med revidert budsjett 1. tertial og ytterligere 3,7 mill kr i forbindelse med 2.tertial, grunnet avvik mellom budsjett og faktiske kostnader samt lønnsvekst flyttet fra sentral reserve. Disse budsjettendringene var ikke kun som følge

30 Sande kommune - Årsberetning Side 30 av 33 av nye forutsetninger etter budsjettvedtaket i desember 2012, men også av at faktiske utgifter i 2012 ikke fullt ut var tatt inn i budsjettet for. Budsjettendringer 1.tertial: Vedrørende ressurskrevende brukere ble det flyttet 1,33 mill kr fra ansvar 6401 Sande produkter til 3100 Bolig og fritid. Eksterne helsetjenester fikk økt budsjettet med 0,985 mill kr, grunnet at beregning vedr. medfinansieringen på 20 % til Helseforetakene viste et negativt avvik på ca. 0,9 mill kr. I tillegg ble et tidligere kommunestyrevedtak på godkjenning av økt 40 % drifttilskudd til fysioterapi på 0,085 mill kr ivaretatt. Budsjettendringer 2.tertial: Lønnsvekst overført fra sentral reserve med 0,9 mill kr. Sandetun fikk økt rammen med 1,5 mill kr til manglende budsjettering av lønnskostnader. Sektoren har et samlet merforbruk på 0,5 mill kr i forhold til revidert budsjett, som i hovedsak skyldes økte lønnskostnader i Bolig og fritid på grunn av forsinket oppstart av besluttede tiltak, samt for lavt estimering av behovet til eierbidrag legevakta og kjøp av tjenester fra kommuner for eksterne helsetjenester. 7.4 Tjenesteområde tekniske tjenester Innledning Til tross for store bemanningsutfordringer også i, spesielt innen arealplan, er sektorens vurdering at det stort sett er levert tilfredsstillende tjenester og resultater gjennom året. En stabil bemanning over tid er imidlertid en forutsetning for at sektoren kan sikre drift og utvikling med tilstrekkelig kvalitet og kapasitet. Bemanningssituasjonen i har medført økt behov for kjøp av konsulenttjenester i forhold til vedtatt budsjett. Et hovedfokus i har vært god samfunnsplanlegging for vekstkommunen Sande, med vekt på langsiktige arealstrategier og styrking av Sande sentrum. Utfordringen i planarbeidet er å sikre fortetting og utbygging med god kvalitet, sikre jordvernet, sørge for tilgang til grønnstruktur og friområder og lage en samlet plan som gjør det lett for innbyggerne å ta gode folkehelsevalg. I denne forbindelse er det en stor utfordring å foreta en gjennomgang av kystsonen, bl.a. for å gi innbyggerne økt tilgang til strandsonen og friområder Kommuneplanen sier at kommunen bør ta en mer aktiv rolle i utvikling av næringslivet i Sande. I har sektoren hatt fokus på planlegging og utvikling av næringsarealene i Hanekleiva samt å sikre god oppstart for Sande Næringsråd og sentrumsforeningen Sande i Sentrum. Landbruksnæringen er viktig for Sande. Over jordbruksavtalen administrerer kommunen ulike tilskuddsordninger, som i utgjorde ca 21,5 mill kr. Innen vann/avløp har ny overføringsledning til Holmestrand, interkommunalt samarbeid om vannforsyning (GVD) samt avløpssanering for hytteområder hatt størst fokus. Selvkostregnskapet viser at vedtak om videreføring av gebyrnivået på vann og avløp kan forsvares. Innenfor stramme budsjettrammer har drift/eiendom fokus på å hindre forfall av kommunens bygg, anlegg og veger. Nye investeringer må bygges med kvalitet slik at framtidig energi- og vedlikeholdsbehov

31 Sande kommune - Årsberetning Side 31 av 33 reduseres. Det arbeides aktivt med energiøkonomisering i kommunale bygg og anlegg Medarbeiderundersøkelsen viste at det gjennomgående er god medarbeidertilfredshet i sektoren, spesielt innen drift/eiendom. Inntrykket er at sektoren er preget av et godt og trivelig arbeidsmiljø med høy motivasjon. Sykefraværet er noe økt fra 2012, men er fortsatt relativt lavt, spesielt innen vann/avløp (3,1 %). Resultat og måloppnåelse: I forhold til vedtatte resultatmål/tiltak for er status følgende: Stabil bemanning: Bemanningssituasjonen i hele sektoren er nå tilfredsstillende. Plan/byggesak er fullt bemannet fra september. Det har ikke lykkes å rekruttere lederstillingen, og kommunalsjefen er inntil videre også virksomhetsleder for plan/byggesak. Prosjekt plan/byggesak: Arbeidet med økt kvalitet og kvalitetssikring innen byggesak (rutiner, standarder, IKT-løsninger, hjemmeside m.v.) ble restartet vinteren. Byggesak er à jour med løpende saksbehandling, men det er fortsatt restanser i oppfølging av ulovlighetssaker m.v. Ny og oppdatert hjemmeside er fortsatt ikke på plass. Planlagt opplæring av søkere er av kapasitetsmessige årsaker utsatt til Kommuneplan : Planprosess er gjennomført i henhold til vedtatt planprogram. Langsiktige arealstrategier og veileder for arealinnspill ble vedtatt av kommunestyret i april og har fungert svært godt. Høringsutkast til samfunnsdelen er godt mottatt i høringsrunden og vil bli sluttbehandlet i Til arealdelen mottok kommunen ca 50 private arealinnspill innen fristen. Arealinnspillene ble bearbeidet i henhold til arealstrategiene fram til en første planskisse, som ble presentert for regionale myndigheter og i et åpent folkemøte i november. Arealdelen vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i 1.halvår Reguleringsplaner: Følgende reguleringsplaner har vært under behandling i : Hagebyen (NJB), Hanekleiva næringsområde, Bolstad (mekling hos fylkesmannen i august), Selvik skole, Tandbergåsen, Wingejordet, Sjølshagen, Dunihagen, Lersbryggen næringsområde og Lersbryggen barnehage. I tillegg er mindre planer for utfylling av ravinedaler samt endring av reguleringsplan for Vestfoldbanen behandlet. For øvrig har oppfølging av reguleringsplaner for hhv Sandviken (byggesak/klagesak) og Nordre Jarlsberg Brygge (dispensasjonssøknad og påfølgende forhandlinger om minnelig løsning) krevd mye ressurser også i. Områdeplan for Sande sentrum: Rambøll er valgt som leverandør etter en offentlig anskaffelse. Interessentkartlegging og planverksted ble gjennomført i juni. Konseptfasen for sentrumsutviklingen ble avsluttet med mulighetsstudien Sande sentrum den urbane landsby. Mulighetsstudien ble svært godt mottatt og vil danne grunnlag for områdereguleringen i Sikring av Sandeelva: Rapport fra NVE/NGI om grunnforhold ble fulgt opp, bl.a. gjennom nye retningslinjer for byggesaksbehandling og folkemøte er gjennomført i juni. NVE samtykket ikke til et prosjekt for elvesikring med direkte transport av tunnelstein, og henviste sikringstiltak i Sande til den ordinære nasjonale prioriteringslisten. Søknader om tilskudd ble sendt NVE før jul. Transport av tunnelstein til Hanekleiva ble iverksatt fra juli. Trafikksikkerhet: Revidert forslag til trafikksikkerhetsplan ble drøftet i NMK-utvalget i august, og ga føringer for videre utredninger. Planen kommer til behandling i 2014 etter at en tverrsektoriell gruppe har utredet trafikksikre skoleveier. Vedtatte prosjekter for gang/sykkelveg/fortau i er i hovedsak gjennomført. På grunn av ekstra kostnader i prosjektet Gåserud - Klevjerhagen (krav om kulvert), er ikke strekningen Galleberg skole - Salongåsen sluttført (ca 300 m mangler). Investeringsprogram : Rutiner for god prosjektering og iverksetting av tiltak er fulgt opp. Det vises til egen rapport for investeringer i. Kommunens manual for gjennomføring av byggeprosjekter ble av kapasitetsmessige årsaker ikke revidert i som planlagt. Dette vil skje i løpet av Nordre Jarlsberg Brygge: Delprosjekter ved NJB er fulgt opp i samsvar med utbyggingsavtalen. I hovedsak gjelder dette ny rundkjøring og tilknyttet VA-anlegg. Når det samtidig pågår andre store investeringsprosjekter, har teknisk kapasitetsutfordringer i forhold til NJB. Felles system for avfallshåndtering i alle kommunale bygg pågår. Alle skoler, rådhuskantine, hjemmetjenesten, teknisk sentral ble implementert Alle barnehager ble ferdige i april.

32 Sande kommune - Årsberetning Side 32 av 33 Energioptimalisering: Ventilasjonsanleggene på alle formålsbygg styres med døgnur. Tiltak på Kjeldås skole og rådhuset gir betydelig bedre energioptimalisering. For ytterligere energioptimalisering må det en storstilt utskifting av vinduer og dører ved kommunens formålsbygg. Kommunelokalet og prestegården ble rehabilitert i. Nødvendig utskifting av SD-anlegg i kommunale bygg ble startet opp i. Hovedplaner: Arbeidet med ny hovedplan for samferdsel/veg er startet opp og vil bli sluttført i Revidering av hovedplaner for vann og avløp utgår. Kommunevise handlingsplaner vil bli utarbeidet i forbindelse med revidering av felles hovedplan for vannforsyning og avløp for Drammensregionen (i GVD-samarbeidet). Overføring av avløp til Holmestrand: Oppstart av prosjektet er blitt forsinket som følge av utfordringer i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Ny anbudsrunde er gjennomført. Interkommunalt samarbeid for vann/avløp: Jevnlige møter er avholdt. Et hovedtema som drøftes er samarbeid om framtidig vannforsyning, i tråd med brev sendt fra rådmennene i Sande og Svelvik til Glitrevannverket IKS. Avløpssanering i strandsonen videreføres. Målet om 30 nye tilknytninger er nådd (46 hytter ble tilknyttet avløp og 15 hytter ble tilknyttet vann i ). Ødegårdsodden og Hagasand etappe 2 er ferdigstilt. Sammen med private prosjektgrupper pågår planlegging for Gyltesø, Killingholmen, Solbakken, Grønsandkleiva og Vestsideveien. Hanekleiva næringsområde: Sluttbehandling av reguleringsplan avventes inntil forhandlinger om gjennomføringsavtale for framføring av infrastruktur til området er sluttført. Disse forhandlingene har tatt for lang tid. Formannskapet ga i august rådmannen et forhandlingsmandat for å øke trykket på de private aktørene. Avløp og vannforsyning til eksisterende bebyggelse i området inngår samtidig i prosjektet. Økonomi Netto driftsutgifter, Sektor 50 Næring, miljø, komm.tekn. (tall i kr) Ansvar Regnskap Rev.bud. Avvik B-R tekst Avvik i % Oppr.bud. nr. hittil R 2011 R Plan og byggesak ,4 % Vann og avløp ,7 % Drift og eiendom ,2 % Sum sektor ,2 % Driftsbudsjettet til Teknikk ble økt med 0,6 mill kr i forbindelse med revidert budsjett 2.tertial ; Lønnsvekst overført fra sentral reserve med 0,2 mill kr. Dekning av saksomkostninger i klagesak, der fylkesmannen har gitt klager medhold med 0,4 mill kr. Sektoren har et samlet mindre forbruk på 2,8 mill kr i forhold til revidert budsjett, som i hovedsak skyldes resultatet til Vann og avløp, samt økte leieinntekter hos Drift og eiendom. Merforbruk hos Plan og byggesak skyldes i hovedsak betydelige konsulentutgifter på slutten av året. Det ble et overskudd for avløp på 0,7 mill kr og et underskudd for vann på 0,07 mill kr i ekskl. renter. Overskudd i gebyrregnskapet må avsettes til bundne fond og skal brukes de påfølgende år, mens et underskudd dekkes av selvkostfondet. Mer detaljert informasjon framgår av gebyrregnskapet (note til regnskapet). Ny vannledning til Lundeby