Kunsten å gjøre manualbasert behandling unik for den enkelte.
|
|
- Merete Hjelle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunsten å gjøre manualbasert behandling unik for den enkelte. Belyst ut fra kognitiv atferdsterapi ved spiseforstyrrelser. 1
2 Innhold 1. Behandlingsmanualer 2. Transdiagnostisk modell 3. Forskning på KAT-S 4. Overblikk 5. Hvordan lage en formulering? 6. Fase 1 7. Fase 2 8. Fase 3 Følelser 9. Fase 4 10.Dersom endring uteblir 2
3 1.0 Behandlingsmanualer Ubehag Hva virker best for hvem? Egen kompetanse og mestring Manglende frihet i behandlingen? 3
4 At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke. Søren Kierkegaard ( ) 4
5 1.2 Behandlingsmanualer som Grunnoppskrift = Merforståelse Først finne den andre der han er = Utviklingsstøtte 5
6 1.3 Behandlingsmanualer Sentral prosess i kognitiv terapi Refleksjon Bevisstgjøring Registrere Definisjonsmakt Strategiske steg Valgfrihet Beslutning Endring Nødvendige Atferdseksperiment vaner? Hensiktsmessige Vedlikehold tanker? DVD-analogi Realistiske Evaluering tanker?
7 2.0 Den transdiagnostiske modell Hvorfor? CBT-BN- (2001) ikke tilstrekkelig effekt Kun % hadde effekt for BN CBT-E = Cognitive behavior therapy, enhanced = KAT-S, Kognitiv Atferdsterapi for spiseforstyrrelse 7
8 2.1 Den transdiagnostiske modell Hvorfor? Spiseforstyrrelsesdiagnoser ICD-10: Øyvind Rø, RASP
9 3.0 Forskning på KAT-S EDE-Q, et mål på behandlingseffekt Behandlingsstart Etter behandling 20 uker etter behandling Etter psyk. fysio 3 2SD Norm mean Restrain Eating con Shape Con Weight con EDEQ-tot 9
10 3.1 Forskning på KAT-S Den transdiagnostiske modell 60 % bedring etter 20 t ved BMI over 17,5 90 % bedring 2 år etter endt behandling Gode indikasjoner på behandlingseffekt også helt ned til BMI på 9 Innleggelse har % tilbakefall de første 6-9 mnd 10
11 3.2 Forskning på KAT-S Prediktorer for utfall Vektbekymring Oppkast og lakserende midler Purging, oppkast uten overspising Italia, gikk bedre Komorbiditet hadde ikke noe å si Behandlingen er like bra helt ned i 14 års alder BMI predikerer ikke utfall 11
12 3.3 Forskning på KAT-S 20 timer CBT- E versus 2 år psykodynamisk Artikkel nr 1, Poulson et 12 al 2014
13 3.4 Forskning på KAT-S Oxford-Leicester Fokusert KAT-S Betingelse 1 Klinisk Perfeksjonisme Lav selvfølelse Interpersonlige problemer Mood Intolerance Betingelse 3 Pasienter uten Kompleks KAT-S Betingelse 2 Klinisk Perfeksjonisme Lav selvfølelse Interpersonlige problemer Mood Intolerance Betingelse 4 Pasienter uten Best utfall i betingelse 2 og 3 Artikkel nr 2, Fairburn et al
14 3.5 Forskning på KAT-S Italia England, ungdom år BMI < 17,5 1. Hvor stor andel klarer å fullføre behandlingen? 2/3 fullførte behandlingen Grunner: ikke trygt, drop out, ingen endring, -anbefalt innleggelse 1/3 kan ikke ha poliklinisk behandling Artikkel nr 5, Dalle Grave 2013
15 3.5 Forskning på KAT-S Italia England, ungdom år BMI < 17,5 2. Av de som fullfører, hva er behandlingseffekten? Høyere vektrestitusjon enn i andre studier 1/3 fikk normalvekt ila behandlingen 96 % av de som fullførte ble kvitt psykopatologien målt med EDE-Q 3. Vedvarer endringene? Endringen holdt seg 60 uker senere opp mot 50 % oppnådde normalvekt de neste 60 ukene 90 % 60 uker senere Artikkel nr 5, Dalle Grave
16 4.0 Overblikk Overevaluering av form og vekt og ens evne til å kontrollere form og vekt Sammensatt formulering Livet, Hendelser og følelser Streng diett; nonkompensatorisk vektkontrollerende atferd Overspising Kompensatorisk oppkast, laksantia/diureti ka Lav vekt og konsekvenser av undervekt
17 4.1 Overblikk over behandlingsmanualen BMI > 17,5 20 timer BMI < 17,5 40 timer Broad model Fase 1 (time 0-7): Involvering Formulering Lære Maksimal endring så tidlig som mulig Lik som for BMI > 17,5 Symptomer på undervekt Mer motivasjonsarbeid Lik som for BMI > 17,5 Fase 2 (time 7-8): Tilbakeblikk på endringer Identifisere barrierer for endring Hver 4. time Velges ved a. Perfeksjonisme b. Ekstremt lav selvfølelse c. Interpersonlige vansker d. Mood intolerance Fase 3 (time 8-17): Opprettholdende mekanismer Å få til ennå mer endring Lik som for BMI > 17,5 Lik som for BMI > 17,5 Lengre samtaler, 90 min Fokuset i siste halvdel blir vektlagt på a-d Fase 4(time 17-20): Opprettholde endringer Forebygge tilbakefall Opprettholde endringer Forebygge tilbakefall Opprettholde endringer Forebygge tilbakefall
18 5.0 Hvordan lage en formulering? Hensikten med formuleringen Bevisstgjøring Desentrering Skape engasjement og forpliktelse = Engagement Investering = Utbytte 18
19 5.1 Hvordan lage en formulering? Hva opplever du som vanskeligst? Hvem bekymrer seg? Over hva? Så enkel som mulig Bruk ordene som den andre bruker Få frem kontrollaspektet 19
20 5.2 Hvordan lage en formulering Individualisering Manualens perspektiv Det idiosynkratiske perspektiv 20
21 5.3 Hvordan lage en formulering Individualisering Har du kontroll? Jeg vil hjelpe deg til å ta kontroll -ikke ta kontrollen fra deg! 21
22 5.4 Hvordan lage en formulering Individualisering Hva tenker du om dette? Ser du at spiseballetten opprettholdes av seg selv? Er dette ok for deg? Vil du ha det slik? Husk: Folk kan velge å gå til grunne 22
23 5.5 Hvordan lage en formulering Individualisering Hva er det som er viktig for deg nå? Vekke nysgjerrighet Aksept for behandling og endring med usikker motivasjon er ok. Jeg vil utfordre deg med strategiske oppgaver som vil belyse hva som er rett neste steg å ta.
24 6.1 Fase 1 Spiseregistreringer 24
25 6.2 Fase 1 Husk alltid skryt for den minste ting. Hvordan klarte du det? Insoo Kim Berg 25
26 6.3 Fase 1 Ukentlig veiing 26
27 6.4 Fase 1 Regelmessige måltider 3+2 eller 4+1 Frokost Lunsj Mellommat Middag Kvelds 27
28 6.5 Fase 1 Formulering Selvregistreringer Psykoedukasjon Effekten av sult Regelmessige måltider Ukentlig veiing Å være mett Å være tilstede i måltidet Overdreven trening Bruk av diuretika og lakserende midler Triggeranalyse 28
29 7.0 Fase 2 Evaluering Hindringer for behandling Bruke utvidet modell? Planlegge fase 3 29
30 8.0 Fase 3 Identifisere overevalueringen Selvevaluering Mat: Overspising og oppkast Mat: Tanker og planlegging utseende trening samboer venner familie musikk utdannelse jobb 30
31 8.1 Fase 3 Marginaliserte områder Selvevaluering Mat: Overspising og oppkast Mat: Tanker og planlegging utseende trening samboer venner familie musikk utdannelse jobb fjelltur håndarbeid 31
32 8.2 Fase 3 Diettregler 32
33 8.3 Fase 3 Kroppssjekking 33
34 8.4 Fase 3 Jeg føler meg tjukk Jeg må spise lite for å unngå å bli stor, feit og ekkel. 1 Diettregler - Spiste en skive med rekesalat 3 Kroppssjekking -Speil -Velger å bli hjemme 5 Historien min -Bekrefter at jeg må passe på hva jeg spiser -Får ikke vite om det kan gå bra likevel -Unngår atferdseksperiment om vekt. 2 Jeg føler meg tjukk - Jeg føler meg tjukk og ekkel 4 Marginaliserte områder i livet -Isolasjon -Ikke gå på skolen -Venner -Mer tid til spiseforstyrrelsen
35 8.5 Fase 3 Mood intolerance Jeg må ned i vekt for å føle meg bedre. Hvis jeg bare er flott nok vil guttene like meg 1 Diettregler 3-to lomper som trøst 4-svart/hvitt 5-spisekick 8-spiser lite 3 Kroppssjekking 7-tar på prøvebuksa 10-Velger å bli hjemme 5 Historien min -Får ikke avkreftet spørsmålet om avvisning eller bekreftelse på seg selv -Jeg er bare ok dersom guttene vil ha meg Jeg føler meg tjukk 1-En fyr ble borte for meg (avvisning) 2-Jeg føler meg stygg 6-føler meg tjukk 4 Marginaliserte områder i livet 9-Isolasjon -Ikke gå på skolen -Venner 11-Mer tid til spise-forstyrrelsen
36 Situasjon Følelse c) Anerkjenne og akseptere følelsen d) Økt følelsesbevissthet Automatiske tanker b) Revurdering av tanker Handling a) Problemløsning Følelse e) Funksjonell stemningsregulering f) Stimulus responskontroll Automatiske tanker Handling
37 8.5 Fase 3 Følelsesfobi - Hva kan du gjøre? 1. Vente 2. Tenke tilbake 3. Har det skjedd noe? 4. Hva skjedde rett før jeg følte meg stygg og tjukk? 5. Følte jeg noe annet enn stygg og tjukk? 6. Forholde meg til følelsen 7. Revurdere den negative automatiske tanken 8. Finne en alternativ tanke 9. Eventuelt tåle følelsen
38 8.6 Fase 3 Spiseforstyrrelsens opphav Disponerende forhold: tiden frem til 1 år før SF Utløsende forhold: året før SF Fastlåsende forhold: året etter SF startet Opprettholdende forhold: etter denne tid 38
39 9.0 Fase 4 Slutte med registreringer Slutte med veiing i behandlingen og begynne med dette hjemme Lage en korttids vedlikeholdsplan Lage en langtids vedlikeholdsplan når de kommer til en kontroll 20 uker etter endt behandling 39
40 10.0 Dersom endring uteblir Fordeler og ulemper med spiseforstyrrelsen Jeg venter til du er klar Avslutte behandlingen Varsle lege og pårørende dersom ved undervekt eller fare for hypokalemi Krisesamtaler med familie Anbefale et mer intensivt behandlingsnivå post Ps: det er lov å ta time-out dersom en må adressere en annen psykopatologi for å komme videre i behandlingen 40
41 Grunnlagsdokumenter for behandling Helsetilsynets behandlingsveileder: gsserien/alvorlige_spiseforstyrrelser_ik-2714.pdf Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser (Stein Frostad): 41
42 Psykoedukasjon Selvhjelpslitteratur. Særlig om effekten av slanking. Kort om spiseforstyrrelse (Astrid Hansen, Hanne Tveit) Overcoming binge eating (First edition 1995, second edition Christopher G. Fairburn) 20 timers protokoll. Fase 1: Psykoedukasjon
43 Referanser Cognitive Behavior Therapy and Eating Disorders, Christopher G Fairburn (2008) 43
44 Artikler 1. Poulsen S, Lunn S, Daniel SIF, Folke S, Mathiesen BB, Katznelson H, Fairburn CG: A randomized controlled trial of psychoanalytic psychotherapy or cognitive-behavioral therapy for bulimia nervosa. Am J Psychiatry 2014; 171: Fairburn, C. G., Cooper, Z., Doll, H. A., O Connor, M. E., Bohn, K., Hawker, D. M., et al. (2009). Transdiagnostic cognitive-behavioural therapy for patients with eating disorders: a two-site trial with 60-week follow-up. American Journal of Psychiatry, 166, Susan M. Byrne, Anthea Fursland, Karina L. Allen, Hunna Watson: The effectiveness of enhanced cognitive behavioural therapy for eating disorders: An open trial. Behaviour Research and Therapy 49 (2011) 219e226 44
45 Artikler forts 4. Christopher G. Fairburn, Zafra Cooper, Helen A. Doll, Marianne E. O Connor, Robert L. Palmer, Riccardo Dalle Grave: Enhanced cognitive behaviour therapy for adults with anorexia nervosa: A UKeItaly study. Behaviour Research and Therapy, 2013; 51:R2-R8. 5. Riccardo Dalle Grave, Simona Calugi, Helen A. Doll, Christopher G. Fairburn: Enhanced cognitive behaviour therapy for adolescents with anorexia nervosa: An alternative to family therapy? Behaviour Research and Therapy, 2013; 51:R9-R12 45
Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser
1 Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser Marianne Garte Psykologspesialist Poliklinikken RASP Regional poliklinikk - RASP Henvisninger fra DPS og BUP Helse Sør-Øst som opptaksområde 3 Hva sier prioriteringsveiviseren?
DetaljerTransdiagnosisk perspektiv
Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist
DetaljerForståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse
Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Psykologspesialist Benny Hagen Regional seksjon for spiseforstyrrelser 25.01.17 Prevalens Kvinner: (Hoek, 2006) 0.3% Anorexia Nervosa
DetaljerEVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD
EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD HVIS EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET? Hvordan
Detaljer«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN
«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN FØR 2011 Gruppe med dialektisk atferdsterapi og basal kroppskjennskap
DetaljerDigital samhandling i allmennpraksis
Digital samhandling i allmennpraksis Tommy Aune Rehn Fastlege Levanger, PhD Prosjektleder «Fastlegen samhandlingsjokeren» Stiklestad 04.12.14 God digital samhandling = Bedre ivaretagelse av pasienter «fra
DetaljerSpiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling
Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!
DetaljerBedre ledelse -> bedre resultater!
Bedre ledelse -> bedre resultater! God kommunikasjon gir bedre resultater i orientering. Fra leder til veileder. Birger Landmark Involvèr! Mål Bedre ledelse i O-Norge! Bedre resultater i O-Norge! Bedre
DetaljerPresentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.
Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. 27.05.11. Spesialfysioterapeut Marit Nilsen Albertsen Psykolog Gro Myklebust Spesialsykepleier Signe Haugen Spesialist
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerMat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll
Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord
DetaljerOMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?
OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE? SØREN KIERKEGAARD «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerKognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser. Marianne Garte Psykologspesialist Leder poliklinikken, RASP
Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser Marianne Garte Psykologspesialist Leder poliklinikken, RASP Disposisjon Introduksjon til CBT bakgrunn behandlingsprinsipper CBT-E modellen Transdiagnostisk
DetaljerErfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010
Erfaringer med DBT for spiseforstyrrelser i Helse Vest Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT, I Uppsala Psykiatricentrum(VOP + BUP) 2000-2004: CBT for
DetaljerUtfordringer for allmennpraktikeren
Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt
DetaljerNoen spørsmål handler om alvorlighetsgrad, andre om frekvens. Der det spørres om frekvens, kan man bruke følgende skåringsnøkler:
SKÅRINGSNØKLER OG NORMER Utredningsinstrumentene som nevnes i denne oversikten er oversatt til norsk av Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP), Ullevål, Oslo Universitetssykehus, og kan lastes
DetaljerØyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus
Hvordan kan man som avtalespesialist arbeide med spiseforstyrrelser -hvordan fange opp og behandle og når bør pasienten henvises videre til lokalt helseforetak Øyvind Rø, PhD Forskningsleder, overlege
DetaljerGemensama vägar, Vasa 2014 Spesialpedagogisk handledning i et prosess og målrettet perspektiv
Gemensama vägar, Vasa 2014 Spesialpedagogisk handledning i et prosess og målrettet perspektiv v/dosent i spesialpedagogikk, Gisle Johnsen, Universitetet i Nordland Noe om innholdet 1. Noen begrepsavklaringer
DetaljerOmsorg på en misforstått måte?
Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen
DetaljerMiljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -
Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer -Ulik tilnærming - Gry Næss, Spesialsykepleier m/videreutdannelse i psykisk helsearbeid Anders Lind, Spesialvernepleier m/videreutdannelse i psykisk
DetaljerSpiseforstyrrelser i BUP
Spiseforstyrrelser i BUP kasus Jente 15 år Ikke mens siste 2 mnd KMI 10 perc, tidl KMI 25-50 perc Hva gjør du? Fastlegeuv Hamar Spiseforstyrrelser Vekt ved 18 år 52,4 kg BMI 19,5 44,1 kg BMI 16,4 37,9
DetaljerDMS Inn-Trøndelag. Fagdag 16. september 2016 DEN UTFORDRENDE SAMTALEN. Ingrid Hallan
DMS Inn-Trøndelag Fagdag 16. september 2016 DEN UTFORDRENDE SAMTALEN Ingrid Hallan HVORDAN MESTRE DEN UTFORDRENDE SAMTALEN I MØTE MED ULIKE MENNESKER? INGEN SAMTALER ER LIKE Vår referanseramme: Positiv
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerBehandling. Pårørende
Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerNår er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv
Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin
DetaljerRettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast
Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske
DetaljerDisposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum
Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren
DetaljerBarn og ungdom med spiseforstyrrelser
Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger
DetaljerTerapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?
Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for
DetaljerSpiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL
Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen
DetaljerForløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF
Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer
DetaljerSpiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no
Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR
DetaljerKlinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen
Behandling og behandlingsresultater ved spiseforstyrrelser. Erfaringer fra Modum Bad. Klinikken: -127 sengeplasser Familieavdelingen Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen
Detaljer(BASERT PÅ ERFARINGER FRA EN SPESIALISERT DØGNPOST SI REINSVOLL/EFS, DPS GJØVIK)
OPTIMALISERING AV TEAMARBEID SOM EN VIRKSOM FAKTOR FOR VELLYKKET BEHANDLING AV PASIENTER MED ALVORLIGE SPISEFORSTYRRELSER. (BASERT PÅ ERFARINGER FRA EN SPESIALISERT DØGNPOST SI REINSVOLL/EFS, DPS GJØVIK)
DetaljerMedforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning
Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for
DetaljerHvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling
Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Psyk.sykepleier Sigurd Bratland, Psyk.sykepleier Ivan Samdal, Psykologspesialist Henrik Lundh HELSE
DetaljerLeger i tverrfaglig samhandling
Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer
DetaljerOppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs
DetaljerOverspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder
Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerMotstand mot endring. NSH Konferanse 7. Mars 03. Per Tronsmo Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole
Motstand mot endring NSH Konferanse 7. Mars 03 Per Tronsmo Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole Hva skal dette handle om? 1. Litt om endring: 2. Litt om personalledelse 3. Litt
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerMOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt
DetaljerType 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon
Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon Line Wisting, postdok Regional Seksjon Spiseforstyrrelser Klinikk for Psykisk Helse & Avhengighet Oslo Universitetssykehus Innhold Bakgrunn Spiseforstyrrelser
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerSpiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no
Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no 1 HVORFOR UNDERVISE DERE? Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om det spesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser Når man vet
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka
Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
Detaljerspiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad
To eat or not to eat Is that the defenition? Kriterier for å være frisk av spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad 34 år gammel kvinne behandlet for bulimi (DSM-IV kriterier) med
DetaljerSpiseforstyrrelse og depresjon.
Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig
DetaljerHvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger
Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier
DetaljerBehandling med kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E)
Behandling med kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E) En naturalistisk behandlingsstudie ved en spesialisert poliklinikk for spiseforstyrrelser Gunhild Aadland Hovedoppgave ved Psykologisk
DetaljerNår mat blir mestring
Når mat blir mestring om overvekt/fedme og spiseforstyrrelser Muritunet, 28.08.2017. Cathrine Nitter, cathrine@nettros.no Hvem er vi? Landsdekkende interesseorganisasjon for alle som er berørt av en spiseforstyrrelse
DetaljerKognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver
Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Hva er psykisk lidelse? André Karlsen Hva har disse til felles? Hva er en psykisk lidelse? Hva er en psykisk lidelse?
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
Detaljer2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.
Publiseres 26.04.17 2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten. Fokus på å øke kunnskapen om spiseforstyrrelser og ulike former for behandlingstiltak Ingen
DetaljerHverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14
Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til
DetaljerCBT ved Overspisingslidelser CBT-BED. Solveig Arne Psykologspesialist Haugaland DPS
CBT ved Overspisingslidelser CBT-BED Solveig Arne Psykologspesialist Haugaland DPS Hva er overspisingslidelse? Overspisingsepisoder Tanker rundt mat og spiseatferd Bekymring rundt kropp, figur og vekt
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerRegionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning
Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser Vår kompetanse og forskning Bakgrunn 2001: RFTS (Regionalt Fagteam for Spiseforstyrrelser) RKSF 2003: Kompetansesenter: Klinisk kompetanse Forskningskompetanse
DetaljerFremtidens skole, lederutfordringer, godt og inkluderende skolemiljø. Kristian Øen og Jan Gilje Stord
Fremtidens skole, lederutfordringer, godt og inkluderende skolemiljø Kristian Øen og Jan Gilje Stord 04.10.2018 I Formålsparagraf og Overordnet del - verdier og prinsipper finner vi skolens oppgave beskrevet,
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerSpiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus
Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006
DetaljerSEES I MORGEN Arbeid og psykisk helse
Velkommen til temasamlingen SEES I MORGEN Arbeid og psykisk helse «.fordi livet forandrer seg» Arbeidets betydning for den psykiske helsen Målet for samlingen: Er å øke kunnskapen om Arbeidets betydning
DetaljerMål. Omfang. Godkjenning. Deltakerantall. Kursansvarlige. Undervisningssamlingene
(revidert februar 2014) Videreutdanning i kognitiv terapi for fagpersoner med treårig helse- og sosialfaglig utdannelse (Trinn 2) I regi av Norsk Forening for Kognitiv terapi (NFKT) arrangerer Nasjonalt
DetaljerMindfulness og tenåringer -triks for å få dem med
Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerC H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N
MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerFedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?
Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig
DetaljerMo#verende intervju - gjør det en forskjell?
Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?! Inger Arctander Fysioterapeut M. SC og kogni8v terapeut. Inger.Arctander@me.com 90150933! Mo$va$onal interviewing in a scien$fic se3ng outperforms tradi$onal
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerBruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi
Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse
DetaljerITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat
ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington
DetaljerFlytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter
Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Forskningsspørsmål: Hvilken vektutvikling er best for mennesker med anorexia nervosa ved innleggelse? P - Mennesker med anorexia nervosa
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
DetaljerKandidat 144. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert
PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Kandidat 144 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Eksamensoppgåva Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK140
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid
DetaljerFRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014
-program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerSKÅ RINGSNØKLER OG NORMER
SKÅ RINGSNØKLER OG NORMER Utredningsinstrumentene som nevnes i denne oversikten er oversatt til norsk av Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, og
DetaljerVeilederseminar. Veiledning i dag. Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS
Veilederseminar Veiledning i dag Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS Hvis det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremmest passe
DetaljerROS gir sårbarhet styrke
Senter for spiseforstyrrelser Rogaland Hilde Dorthea Nesvåg Rådgivere Når har jeg en spiseforstyrrelse? Når tanker og adferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense: livsutfoldelse forringe livskvalitet
DetaljerEATING DISORDER EXAMINATION. (EDE 17.0D; juni 2016) NORSK VERSJON
1 EATING DISORDER EXAMINATION (EDE 17.0D; juni 2016) NORSK VERSJON Copyright ved Christopher Fairburn, Zafra Cooper og Marianne O Connor, April, 2014. OVERSIKT OVER EDE 17.0D Syttende utgave av EDE er
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
Detaljer