spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad"

Transkript

1 To eat or not to eat Is that the defenition? Kriterier for å være frisk av spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad

2 34 år gammel kvinne behandlet for bulimi (DSM-IV kriterier) med tilleggsproblem alkoholmisbruk Ved samtale 6 måneder etter behandlingsslutt framkommer følgende situasjon: Har klart full jobb, redusert sitt alkoholbruk til ca. 2 flasker vin i helgen + ca. en flaske vin en kveld i uka Kastet opp noen ganger etter alkoholbruk Anstrenger seg for å holde 3-4 måltider daglig, spiser etter klokka Ingen overspisingsepisoder Tørr ikke veie seg, er normalvektig Misfornøyd med kroppen, opplever seg tjukk Er hun frisk?

3 27 år kvinne behandlet for anoreksi (DSM-IV kriterier) Ett år etter behandlingsslutt: Studerer deltid BMI 18,8 Spiser ikke frokost oftest 3 måltider daglig Spiser sunn mat, unngår fet mat Bruker p-piller, regelmessige blødninger Redd for videre vektøkning Løper ca. en time 4 dager i uken Ingen overspising eller oppkast Er hun frisk?

4 A prospective study of 133 patients with anoreksia nervosa. Bassøe & Eskeland 1982 Prospektiv studie av pas. beh Alder ved beh. start år. Etterundersøkelse etter ca. 5-6 år. 58 % good 28 % intermediate 14 % poor (ingen dødsfall) Good = the patients were healthy, symptom-free, regular menstrural cycles Intermediate = the patient had recovered, or nearly recovered, normal weight, felt healthy Poor = unchanged condition as compared with the first consultation

5 Outcome and prognosis of anorexia nervosa. A retrospective study of 41 subjects Rosenvinge & Mouland 1990 Pas. behandlet i psykiatrisk avdeling Alder ved beh. start 24,5 år. Etterundersøkelse etter 14.4 år 32 % good outcome 67 % poor outcome (4 døde) Good outcome = EAT 40 skår under 18 Poor outcome = EAT-40 skår over 18

6 Good outcome of adolescent onset anorexia nervosa after systematic treatment. Halvosen, Andersen & Heyerdahl AN pasienter. Behandlet alder 14,9 år. Etterundersøkelse 8,8 år etter behandling 82 % oppfylte ikke diagnostiske kriterier på spiseforstyrrelser

7 Adults with chronic eating disorders. Two-years follow-up after inpatient treatment. Rø, Martinsen, Hoffart, Sexton & Rosenvinge AN, BN og EDNOS pasienter. Alder 30 år ved beh. start, etterundersøkt 2 år etter behandling % oppfylte ikke diagnostiske kriterier på spiseforstyrrelser % recovered Recovered = BMI > 18,5, ingen overspising eller vektkompenserende adferd siste 12 uker, regelmessig menstruasjoner siste 3 måneder, EDE WC og SC under 4

8 Long term course of anorexia nervose. Response, relapse, remission and recovery. Pike 1998 Outcome studies range enormously in term of sample characteristics and size, diagnostic clarity, assessmenet and follow-up procedueres and length of follow-up. As a result, it is extremely difficult to generalize across studies and the methodological procedures of each study must be considered in interpreting findings.

9 Forløp av anoreksia nervosa: Metaanalyse av 119 forløpsstudier: Steinhausen HC % blir friske 30 % har fortsatt noe symptomer 20 % har fortsatt anoreksi etter 4-10 år

10 Forløp av bulimia nervosa: Metaanalyse av 88 forløpsstudier: Keel & Mitchell % blir friske 30 % har fortsatt noe symptomer 20 % har fortsatt bulimi etter 5-10 år

11 Hva evalueres i forløpstudier? Adferdssymptomer Biologiske symptomer Kognitive symptomer Livskvalitet Psykososialfungering Personlighetssymptomer

12 Målemetode og studiedesign: Selvrapportert Intervju Prospektive Retrospektiv

13 Begreps definisjoner: Treatment response behandlings respons Relapse tilbakefall (ikke vært helt frisk) Recurrence tilbakefall (vært helt frisk) Remission delvis frisk Recovery helt frisk

14 Hvordan definere utfall? Prosent som ikke tilfredstiller diagnostiske krav for ED Prosent uten symptomer på ED Prosent under/over et definert cut-off skår på psykometriske tester Prosent som oppnår en definert reduksjon av symptommål

15 Spiseforstyrrelsesdiagnoser DSM-IV: EDNOS AN BN BED AN = Anoreksia nervosa BN = Bulimia nervosa BED = Binge eating disorder, tvangsspising, overspisingslidelse EDNOS = Eating disorder not otherwise specified, uspesifiserte spiseforstyrrelser

16 Morgan Russell Criteria 1975: Good: vekt innenfor 15% av normal, regelm. mens. Intermediate: vekt under 15% av normal og/eller uregelm. mens. Poor: vekt under 15% av normal eller amenoré eller bulimi Stober et al 1997: Full recovery: fri for alle symptomer på AN og BN i 8 uker Good: Intermediate: Poor:

17 Herzog et al 1993 Psychiatric rating scale, separat skala for AN og BN 6 sikre kriterier, alvorlig 5 sikre kriterier 4 uttalt 3 mild/delvis bedring 2 uttalt bedring (oppfyller ingen diagnostiske kriterier) 1 full helbredelse/premorbid (oppfyller ingen diagnostiske kriterier, ingen restsymptomer)

18 What is remission in adolescent anorexia nervosa? A review of various conceptualizations and quantitative analysis Couturier & Lock, ungdommer med AN, det ble testet ulike definisjoner på remisjon (a) Morgan-Russell kategoriene (b) kriterier foreslått av Pike (c) kriterier foreslått av Kordy et al. (d) DSM-IV-kriterier (e) ulike vekt kriterier (f) psykologiske symptomer (EDE skår) (g) kombinasjoner av disse

19 Couturier & Lock, 2006 forts. Antall pasienter i remission varierte fra 3% to 96%!!!!!! Kombinasjon av prosentuell normal Kombinasjon av prosentuell normal kroppsvekt og EDE skår reduserte variabiliteten i antall pasienter i remission.

20 What is recovery in adolescent anorexia nervosa? Couturier, Lock ungdommer med AN, det ble testet ulike definisjoner på recovery: > 85%, > 90%, > 95% og >100 ideell kroppsvekt Ulike psykologiske skår på EDE, 1 og 2 SD fra normal skår Kombinasjoner av ulike vekt og psykologiske skår Antall pasienter recovered varierte fra 57% til 94%

21 A critical examination of the amenorrhea and weight criteria for diagnosing anorexia nervosa Watson & Andersen 2003 Amenorrhea kan være tilstede før betydelig vektnedgang, flere under BMI 17,5 har fortsatt menstruasjon DSM III 25 % vektnedgang DSM IV 15 % vektnedgang Konklusjon: Ta bort amenorrhea og vekt kriteriet og fokuser på de kognitive symptomene

22 Forandringer hos spiseforstyrrede pasienter i psykoterapi; et naturalistisk studie Clausen pasienter med AN, BN, EDNOS. Alder 20 år Evaluert ved 1 og 2 ½ år etter behandlingsstart: Ingen ED symptomer Ikke diagnostiske kriterier for ED Global EDE innenfor 2 SD av normalpopulasjon

23 Clausen 2003 fort. 1 år 2 år Ingen ED symptomer 16,7 % 38,8 % Ikke diagnostiske kriterier for ED Global EDE innenfor 2 SD av normalpopulasjon 26,9 % 64,1 % 42,3 % 50,0 %

24 Defining remission and relapse in bulimia nervosa Olmsted, Kaplan, Rockert pas. behandlet for BN, evaluert hver 3. måned over en periode på 19 måneder Relapse = 2 overspisingsepisoder og/eller oppkastepisoder pr. uke i en, to eller tre måneder Relapse rate varierte fra 21% til 55% avhengig av varighet av tilbakefall av symptomer og symptomhyppighet ved inklusjon

25 Impact of definitions on the discription and prediction of bulimia nervosa outcome Keel, Mitchell at al pasienter med BN fulgt opp regelmessig over tid Antall pasienter recovered ble redusert fra 47% til 38% hvis kriteriet for tidsperioden av symptomabstinens ble økt fra 2 til 12 måneder

26 Remission, recovery, relapse and recurrence in eating disorders: Conseptualization and illustration of a validation strategy Kordy, Palmer et al 2002 Utgangspunkt i generelle definisjoner brukt i medisin til å beskrive forløp. Frank et al. 1991

27

28 Hvordan fungere spesifiserte utfalls kriteriene på personer som ikke har hatt spiseforstyrrelser?

29 Prevalence and long-term course of lifetime eationg disorders in an adult Australian twin cohort Wade, Bulik, Fairburn et al friske Poor outcome: WC or SC >_ 4 and threshold behaviours 0,3% Some improvement: WC and SC >_ 2 but <4 and threshold behaviours 1,6% Moderate improvement: WC or SC >_ 4, no thresould behaviours 1,7% Good outcome: WC and SC >_ 2 but <4, no thersould behaviours 22% Asymptomatics: WC and SC <2, no threshould behaviours 74% 28 dager Threshould behaviours. Overspising, oppkast, avføringsmidler, vanndrivende faste, overtrening, BMI<17,5

30 Konklusjon: Svært stor variasjon i antall friske i forløpstudier ut fra hvilke kriterier som brukes OBS kriterier og pasientutvalg i studier!!! Beskriv tydelig hvilke kriterier som brukes: Abstinenskriteriet Tidskriteriet Amenorékriteriet Vektkriteriet Mål på kognitive symptomer Reliabilitetstesting

31 To eat or not to eat. Is that the defenition? NO But it is very difficult to define!!!

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

Øyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus

Øyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus Hvordan kan man som avtalespesialist arbeide med spiseforstyrrelser -hvordan fange opp og behandle og når bør pasienten henvises videre til lokalt helseforetak Øyvind Rø, PhD Forskningsleder, overlege

Detaljer

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Spiseforstyrrelse og depresjon. Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig

Detaljer

Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon

Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon Line Wisting, postdok Regional Seksjon Spiseforstyrrelser Klinikk for Psykisk Helse & Avhengighet Oslo Universitetssykehus Innhold Bakgrunn Spiseforstyrrelser

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017 Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.

Detaljer

«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN

«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN «ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN FØR 2011 Gruppe med dialektisk atferdsterapi og basal kroppskjennskap

Detaljer

Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser

Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser Diagnoser: Skal vi sette merkelapper på våre pasienter? Øyvind Rø, PhD Forskningsleder / professor Oslo Universitetssykehus Nidaros

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Spiseforstyrrelser i BUP

Spiseforstyrrelser i BUP Spiseforstyrrelser i BUP kasus Jente 15 år Ikke mens siste 2 mnd KMI 10 perc, tidl KMI 25-50 perc Hva gjør du? Fastlegeuv Hamar Spiseforstyrrelser Vekt ved 18 år 52,4 kg BMI 19,5 44,1 kg BMI 16,4 37,9

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018 Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens

Detaljer

Spiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN

Spiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN Spiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN Sykdom med høg medieintersse Beitostølen 311215 12.12.2018 Læringsmål Du må forstå for å kunne hjelpe Du må vite for å kunne forstå «Kroppen er ditt sted å være

Detaljer

Medforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning

Medforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for

Detaljer

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen Behandling og behandlingsresultater ved spiseforstyrrelser. Erfaringer fra Modum Bad. Klinikken: -127 sengeplasser Familieavdelingen Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Detaljer

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren

Detaljer

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? * BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?

Detaljer

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? * BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig

Detaljer

EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD

EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD HVIS EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET? Hvordan

Detaljer

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske

Detaljer

Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse

Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Psykologspesialist Benny Hagen Regional seksjon for spiseforstyrrelser 25.01.17 Prevalens Kvinner: (Hoek, 2006) 0.3% Anorexia Nervosa

Detaljer

Behandling. Pårørende

Behandling. Pårørende Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser 1 Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser Marianne Garte Psykologspesialist Poliklinikken RASP Regional poliklinikk - RASP Henvisninger fra DPS og BUP Helse Sør-Øst som opptaksområde 3 Hva sier prioriteringsveiviseren?

Detaljer

Bacheloroppgave. Effekten av kognitiv atferdsterapi som behandling for overspisingslidelse Innleveringsfrist

Bacheloroppgave. Effekten av kognitiv atferdsterapi som behandling for overspisingslidelse Innleveringsfrist Bacheloroppgave Effekten av kognitiv atferdsterapi som behandling for overspisingslidelse Av 102351 102444 Innleveringsfrist 26.04.2018 VF202 Bacheloroppgave Livsstilsendring og folkehelse Antall ord:

Detaljer

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Forskningsspørsmål: Hvilken vektutvikling er best for mennesker med anorexia nervosa ved innleggelse? P - Mennesker med anorexia nervosa

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Noen spørsmål handler om alvorlighetsgrad, andre om frekvens. Der det spørres om frekvens, kan man bruke følgende skåringsnøkler:

Noen spørsmål handler om alvorlighetsgrad, andre om frekvens. Der det spørres om frekvens, kan man bruke følgende skåringsnøkler: SKÅRINGSNØKLER OG NORMER Utredningsinstrumentene som nevnes i denne oversikten er oversatt til norsk av Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP), Ullevål, Oslo Universitetssykehus, og kan lastes

Detaljer

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Når er man frisk av spiseforstyrrelser?

Når er man frisk av spiseforstyrrelser? Når er man frisk av spiseforstyrrelser? Hvordan defineres å bli frisk i behandlingsstudier av spiseforstyrrelser? Prosjektoppgave av medisinstudent Vilde Løining Skaar Veileder: Øyvind Rø, Professor ved

Detaljer

SKÅ RINGSNØKLER OG NORMER

SKÅ RINGSNØKLER OG NORMER SKÅ RINGSNØKLER OG NORMER Utredningsinstrumentene som nevnes i denne oversikten er oversatt til norsk av Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, og

Detaljer

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 6 Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia- present-life version For School

Detaljer

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Forskningsspørsmål: Gir familieterapi bedre effekt enn individuell behandling for ungdom med spiseforstyrrelser? P Unge med spiseforstyrrelse

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ ektemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ ektemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 15 år og eldre E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn Fødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt

Detaljer

Fysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser. Kurs for fastleger Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut

Fysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser. Kurs for fastleger Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut Fysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser Kurs for fastleger 04.10.18 Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut Oversikt 1. Kroppsbilde 2. Kartlegging 3. Behandling 4. Hvorfor og når henvise? Diagnostiske

Detaljer

FASTLEGENS OPPGAVE. Nasjonal Faglig retningslinje

FASTLEGENS OPPGAVE. Nasjonal Faglig retningslinje FASTLEGENS OPPGAVE Nasjonal Faglig retningslinje FOREBYGGING Kan spiseforstyrrelser forebygges? Primærprofylakse? Sekundærprofylakse Tidlig oppdagelse og intervensjon ved mistanke om spiseproblem Barn/unge

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi

Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi Rica Rock City Hotell Namsos 180914 Eivind Olav Kj Evensen, Psykologspesialist Overvekt/fedme - perspektiv - Mange perspektiv (blant

Detaljer

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer

Detaljer

Behandling med kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E)

Behandling med kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E) Behandling med kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E) En naturalistisk behandlingsstudie ved en spesialisert poliklinikk for spiseforstyrrelser Gunhild Aadland Hovedoppgave ved Psykologisk

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger

Detaljer

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. 27.05.11. Spesialfysioterapeut Marit Nilsen Albertsen Psykolog Gro Myklebust Spesialsykepleier Signe Haugen Spesialist

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR

Detaljer

VITENSKAPELIG ARTIKKEL. Sammendrag EDNOS.

VITENSKAPELIG ARTIKKEL. Sammendrag EDNOS. fag VITENSKAPELIG ARTIKKEL Kroppsbildeforstyrrelse hos kvinnelige pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse Marit Danielsen, MSc og spesialist i psykomotorisk fysioterapi, NFF. Psykiatrisk klinikk, Sykehuset

Detaljer

Kunsten å gjøre manualbasert behandling unik for den enkelte.

Kunsten å gjøre manualbasert behandling unik for den enkelte. Kunsten å gjøre manualbasert behandling unik for den enkelte. Belyst ut fra kognitiv atferdsterapi ved spiseforstyrrelser. 1 Innhold 1. Behandlingsmanualer 2. Transdiagnostisk modell 3. Forskning på KAT-S

Detaljer

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT for spiseforstyrrelser i Helse Vest Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT, I Uppsala Psykiatricentrum(VOP + BUP) 2000-2004: CBT for

Detaljer

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem

Detaljer

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada 1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel

Detaljer

Brukererfaringer med norsk helsevesen hos personer diagnostisert med overspisingslidelse

Brukererfaringer med norsk helsevesen hos personer diagnostisert med overspisingslidelse Brukererfaringer med norsk helsevesen hos personer diagnostisert med overspisingslidelse Resultater fra masteroppgave i klinisk helsevitenskap fedme og helse Av Mari Brovold Raavand Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Regionalt register for nevrostimulerendebehandling Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Nevrostimulerendebehandling terapeutisk aktivering av deler av nervesystemet bl.a. Deep Brain Stimulation (DBS),

Detaljer

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ enkemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ enkemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 15 år og eldre Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

Kandidat 182. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert

Kandidat 182. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Kandidat 182 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Eksamensoppgåva Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK140

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon» prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Forebygging og behandling av spiseforstyrrelser

Forebygging og behandling av spiseforstyrrelser Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Forebygging og behandling av spiseforstyrrelser Rapport fra Kunnskapssenteret nr 13-2004 ISBN 82-8121-018-4 ISSN 1503-9544 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere

Detaljer

Den kvinnelige utøvertriaden

Den kvinnelige utøvertriaden Den kvinnelige utøvertriaden J. Sundgot-Borgen Disposisjon Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Norges idrettshøgskole og Olympiatoppen Elite utøvere

Detaljer

Neuroscience. Kristiansand

Neuroscience. Kristiansand Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier

Detaljer

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser Vår kompetanse og forskning Bakgrunn 2001: RFTS (Regionalt Fagteam for Spiseforstyrrelser) RKSF 2003: Kompetansesenter: Klinisk kompetanse Forskningskompetanse

Detaljer

Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015

Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Tove Skarbø Faglig leder Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Nordlandssykehuset HF Forekomst spiseforstyrrelser

Detaljer

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt. Pétur Benedikt Júlíusson, Jøran Hjelmesæth, Robert Bjerknes, Mathieu Roelants. Nye kurver for kroppsmasseindeks blant barn og unge. Tidsskr Nor Legeforen. doi:10.45/tidsskr..0570. Dette appendikset er

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst

Detaljer

Hjemløs i egen kropp. Kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Innføringsseminar Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut

Hjemløs i egen kropp. Kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Innføringsseminar Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut Hjemløs i egen kropp Kroppsbilde og spiseforstyrrelser Innføringsseminar 25.05.18 Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut Oversikt 1. Kroppsbilde og spiseforstyrrelser 2. Traume 3. Kartlegging 4. Behandling

Detaljer

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig

Detaljer

Behandling av bulimia nervosa resultater fra Modum Bads Nervesanatorium

Behandling av bulimia nervosa resultater fra Modum Bads Nervesanatorium Behandling av bulimia nervosa resultater fra Modum Bads Nervesanatorium Medisin og vitenskap Forløps- og behandlingsstudier ved bulimia nervosa viser at 50 80 % av pasientene blir mer eller mindre symptomfrie.

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.

2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten. Publiseres 26.04.17 2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten. Fokus på å øke kunnskapen om spiseforstyrrelser og ulike former for behandlingstiltak Ingen

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY Forskningsdesign

Eksamensoppgave i PSY Forskningsdesign Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2022 - Forskningsdesign Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. juni 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

«Når relasjoner brister»

«Når relasjoner brister» «Når relasjoner brister» 4. Nordiske miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 21.-22. april -16 Øyvind Rø Forskningsleder, professor Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser Oslo Universitetssykehus

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Når mat blir mestring

Når mat blir mestring Når mat blir mestring om overvekt/fedme og spiseforstyrrelser Muritunet, 28.08.2017. Cathrine Nitter, cathrine@nettros.no Hvem er vi? Landsdekkende interesseorganisasjon for alle som er berørt av en spiseforstyrrelse

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese 1 Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese Konsensus fra en tverrfaglig internasjonal studie basert på gjennomgang av 744 fiktive pasientkasuistikker Jens

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt

Detaljer

Last ned Få bukt med overspising - Christopher G. Fairburn. Last ned

Last ned Få bukt med overspising - Christopher G. Fairburn. Last ned Last ned Få bukt med overspising - Christopher G. Fairburn Last ned Forfatter: Christopher G. Fairburn ISBN: 9788205467934 Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse:11.09 Mb Binge eating, eller overspising,

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no 1 HVORFOR UNDERVISE DERE? Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om det spesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser Når man vet

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

Kartleggingsverktøy og refleksjon

Kartleggingsverktøy og refleksjon Hvordan snakke om rus og spiseforstyrrelser i en kartleggingssamtale Kartleggingsverktøy og refleksjon George Mjønes (St. Olav) og Tor Andreas Aasen (RKSF) Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer