Brukererfaringer med norsk helsevesen hos personer diagnostisert med overspisingslidelse
|
|
- Dan Hagen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Brukererfaringer med norsk helsevesen hos personer diagnostisert med overspisingslidelse Resultater fra masteroppgave i klinisk helsevitenskap fedme og helse Av Mari Brovold Raavand
2 Disposisjon Bakgrunn Kort innføring i overspisingslidelse Min studie Presentasjon av mine resultater Oppsummering
3 Bakgrunn for valg masteroppgave Sjeldent man hører om overspisingslidelse selv om det er den hyppigst forekommende spiseforstyrrelsen Ny diagnosekategori - lite utarbeidet forskningsfelt Nye retningslinjer som inkluderer lidelsen (Helsedirektoratet, 2017) Lite kunnskap om pasientgruppen i norsk kontekst % av personer med syklig fedme har en overspisingslidelse (Kessler mfl., 2013) -
4
5
6 30-40 % menn (Hudson, 2007)
7 Hva er overspisingslidelse? Diagnosekriterier for overspisingslidelse i henhold til DSM-5 (APA, 2013 ) A) Gjentatte episoder med overspising. En overspisningsepisode er karakterisert av følgende: Spising av en mengde mat som er definitivt større enn hva folk flest ville spise innenfor et avgrenset tidsrom (f. eks i løpet av to timer) under de samme omstendighetene. En opplevelse av kontrolltap over spisingen under episoden (kan ikke stoppe å spise eller kontrollere hva eller hvor mye en spiser). B) Overspisingsepisoden er assosiert med tre eller flere av de følgende kriteriene: Spiser raskere enn normalt Spiser til en føler seg ukomfortabelt mett Spiser store mengder mat uten å kjenne fysisk sult Spiser alene fordi en er flau over mengden mat som spises Føler seg kvalm, deprimert eller skyldig etterpå C) Markert ubehag i forhold til overspisingsepisoden. D) Overspisingsepisode i gjennomsnitt 1 gang per uke i minst 3 måneder. E) Overspisingen er ikke forbundet med gjentatt bruk av upassende kompensatorisk adferd som ved bulimi, og skjer ikke bare under en periode med bulimi eller anoreksi. (oversatt til norsk av Helsedirektoratet, 2017)
8 Forekomst Anoreksi = 0,5 % Bulimi = 1-2 % Overspisingslidelse = 2-3 % (Helsedirektoratet, 2017)
9 Hvilke brukererfaringer har personer diagnostisert med overspisingslidelse med det norske helsevesenet?
10 Hvordan opplever du helsepersonells håndtering av din lidelse? Metode Hvilke tanker har du om helsetjenestetilbudet for overspisingslidelse slik det er i dag? Kan du fortelle litt om dine erfaringer med helsevesenet grunnet overspisingstematikken i tiden før du hadde fått diagnosen overspisingslidelse? Kan du fortelle litt om din opplevelse av helsetjenesten(e) du har blitt møtt med av helsevesenet for din overspisingslidelse? Kan du fortelle litt om hvordan du opplever helsetjenestetilbudet er for overspisingslidelse? Individuelle semistrukturerte dybdeintervju
11 Rekruttering
12 N = 7 Utvalg
13 Utvalg Sammensatte og/eller varierte utfordringer innen psykisk helse Traumatiske opplevelser og emosjonell bagasje (konflikter, overgrep, voldtekt, vold, seksuelt misbruk, omsorgssvikt, tap av nære familiemedlemmer, mobbing)
14 Analyse Systematisk tekstkondensering ble brukt med hensikt a finne essensen i materialet for a dele deltagernes erfaringer ut i fra deres livsverden (Malterud)
15 RESULTAT Hvilke brukererfaringer har personer diagnostisert med overspisingslidelse med det norske helsevesenet?
16 Brukererfaringer fra tiden før diagnose Spiseproblematikken forenkles til å handle om manglende kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet, samt manglende viljestyrke Vektreduksjon som behandling oppleves å øke stress rundt mat, gir skyldfølelse, øker skam negativt SF ikke et tema
17 Fedmekirurgi: Kvinne, 37 Det løser ikke et fedmeproblem i samfunnet å kutte i folk! Det sitter mellom ørene. Ja, når man opererer så medfører det dårligere næringsopptak livet ut, men det dårlige forholdet til mat og følelseskaoset bak vil også vedvare livet ut om man bare opererer uten å gjøre noe med hodet Depresjon Fokus på symptom og ikke årsak
18 Internett Selvdiagnostisering Oppdagelsen av diagnosen overspisingslidelse Egeninnsats kreves for at selvdiagnostisering blir til diagnose Manglende kunnskap om overspisingslidelse uttrykker at lidelsen er ukjent Kvinne, 45 Det var jeg som pushet på selv. Jeg blir forbannet når jeg tenker på det, for jeg var sterk nok til å gjøre det. Så at det er så til de grader opp til den syke selv å få hjelp, det er ikke bra. Du må være meget ressurssterk for å ha denne sykdommen her!
19 Brukererfaringer med helsevesenet i tiden etter diagnose Kunnskapsmangel hos fastlegene overspisingslidelsen tematiseres ikke etter diagnose Slanking Behandlingstilbud uteblir Manglende forståelse Undersøker selv behandlingsalternativ
20 Psykologtilbud - Fåtall konsultasjoner - Feilrettet behandlingsfokus - 2 av 7 tilfredse Før den høyspesialiserte behandlingen jeg mottok, som dessverre ikke kom før etter mange år og som jeg selv flere ganger måtte etterspørre, så er jeg jo ikke fornøyd i det hele tatt! Det synes jeg er helt tragisk og skammelig! Både kunnskapsnivået, det tilbudet som finnes, alle de alternative løsningene de har og hvor mye det er overlatt til pasienten selv å finne ut av og å behandle seg selv... De driver bare å krafser oppi overflaten. Kvinne, 45
21 Gruppeterapi Ønske om å møte flere i samme situasjon 3 informanter hadde mottatt gruppebehandling samtlige utelukkende i grupper bestående av AN og BN Effektløst eller negativt Ønske om gruppeterapi for overspisingslidelse
22 Kontakt med helsepersonell Overvektslidelse Vektrasisme og vektdiskriminering (både før og etter diagnose) Følelse av å ikke bli sett eller hørt øker skam og stress rundt overspising og oppleves å øke overspisingen Kontakt med helsepersonell øker i følge informantene skyldfølelse, forsterker negative tanker og øker trangen til å overspise Det ble jo formulert veldig som at det var min skyld, og det var bare opp til meg. Og det var jo bare. Det var mye sånn der ordbruk. Og for meg hørtes det ut som det er din skyld. Og da gikk jeg rett inn i min mestringsstrategi, og det var jo å spise. Kvinne, 45
23 Viktige faktorer for positive brukererfaringer Mer kunnskap både i primær og spesialisthelsetjenesten Behandlingsfokus MÅ være årsak og ikke symptom Oppfølging Kommunikasjon om overspisingslidelsen åpenhet, interesse og anerkjennelse letter mange negative følelser
24 Oppsummering Tiden før diagnose negative brukererfaringer Fastlegens kompetanse/kunnskap er utilstrekkelig Lang og krevende vei til diagnose Opplever at det er lite kunnskap og kompetanse Få behandlingstilbud for lidelsen i norsk helsevesen (lite utarbeidet behandlingstilbud) Kontakt med helsepersonell forsterker negativt kroppsbilde, øker skam og stigma og gir økt trang til slankeadferd, som igjen oppleves av informantene å gi negativ påvirkning på overspisingslidelsen Studien indikerer at dagens helsetjenestetilbud ikke står i forhold til behovet til pasienter med overspisingslidelse. Tilbudet som i dag foreligger oppleves av pasientene som utilstrekkelig og lite utviklet.
25 Implikasjoner for praksis Viktig at helsepersonell har kunnskap om overspisingslidelse slik at lidelsen kan avdekkes, diagnostiseres og behandles Ikke ta det for gitt at pasienten mangler kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet Behandlingsinnhold: inkludere psykologiske aspekter av lidelsen fokus på å normalisere spisemønster og ikke bare kroppsvekt. Helsedirektoratet, 2017: Behandlingsmål er opphør av spiseforstyrrelsessymptom normalisering av spisemønster med bortfall av overspisingsatferd Helsedirektoratet, 2017: Eventuell vektreduksjon kan vurderes først etter endt behandling for spiseforstyrrelsen Bruk av veldokumenterte behandlingsformer som psykoterapi Bedre praksis for å undersøke pasienter som henvises til fedmekirurgi for overspisingslidelse Bevisstgjøres holdninger til overvekt, fedme og overspising Etterstrebe god pasient- og behandlerrelasjon slik at det ikke blir til hinder for et godt og kortest mulig sykdomsforløp
26 Takk for oppmerksomheten!
27 Kilder Kessler RC, Berglund PA, Chiu WT, Deitz AC, Hudson JI, Shahly V, et al. The prevalence and correlates of binge eating disorder in the World Health Organization World Mental Health Surveys. Biological psychiatry. 2013;73(9): Hudson JI, Hiripi E, Pope HG, Jr., Kessler RC. The prevalence and correlates of eating disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Biological psychiatry. 2007;61(3): American Psychiatric Association. Diagnostic and statistical manual of mental disorders (DSM V). 5. ed. Washington, D.C: American Psychiatric Association; Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 Grilo CM, White MA, Masheb RM. DSM-IV psychiatric disorder comorbidity and its correlates in binge eating disorder. The International journal of eating disorders. 2009;42(3): Grilo CM, Crosby RD, Masheb RM, White MA, Peterson CB, Wonderlich SA, et al. Overvaluation of shape and weight in binge eating disorder, bulimia nervosa, and sub-threshold bulimia nervosa. Behav Res Ther. 2009;47(8): Grilo CM, White MA, Gueorguieva R, Wilson GT, Masheb RM. Predictive significance of the overvaluation of shape/weight in obese patients with binge eating disorder: findings from a randomized controlled trial with 12-month follow up. Psychological medicine. 2013;43(6): Sonneville KR, Horton NJ, Micali N, Crosby RD, Swanson SA, Solmi F, et al. Longitudinal associations between binge eating and overeating and adverse outcomes among adolescents and young adults: does loss of control matter? JAMA pediatrics. 2013;167(2): Field AE, Sonneville KR, Micali N, Crosby RD, Swanson SA, Laird NM, et al. Prospective association of common eating disorders and adverse outcomes. Pediatrics. 2012;130(2):
28 Hudson JI, Lalonde JK, Coit CE, Tsuang MT, McElroy SL, Crow SJ, et al. Longitudinal study of the diagnosis of components of the metabolic syndrome in individuals with binge-eating disorder. The American journal of clinical nutrition. 2010;91(6): Mitchell JE. Medical comorbidity and medical complications associated with binge-eating disorder. The International journal of eating disorders. 2016;49(3): Olguin P, Fuentes M, Gabler G, Guerdjikova AI, Keck PE, Jr., McElroy SL. Medical comorbidity of binge eating disorder. Eating and weight disorders : EWD. 2017;22(1):13 26.
Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon
Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon Line Wisting, postdok Regional Seksjon Spiseforstyrrelser Klinikk for Psykisk Helse & Avhengighet Oslo Universitetssykehus Innhold Bakgrunn Spiseforstyrrelser
Detaljer«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN
«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN FØR 2011 Gruppe med dialektisk atferdsterapi og basal kroppskjennskap
DetaljerMedforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning
Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerPresentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.
Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. 27.05.11. Spesialfysioterapeut Marit Nilsen Albertsen Psykolog Gro Myklebust Spesialsykepleier Signe Haugen Spesialist
DetaljerSpiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling
Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!
DetaljerOverspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder
Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk
DetaljerNår er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv
Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin
DetaljerUtfordringer for allmennpraktikeren
Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt
Detaljer«Når relasjoner brister»
«Når relasjoner brister» 4. Nordiske miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 21.-22. april -16 Øyvind Rø Forskningsleder, professor Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser Oslo Universitetssykehus
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerFASTLEGENS OPPGAVE. Nasjonal Faglig retningslinje
FASTLEGENS OPPGAVE Nasjonal Faglig retningslinje FOREBYGGING Kan spiseforstyrrelser forebygges? Primærprofylakse? Sekundærprofylakse Tidlig oppdagelse og intervensjon ved mistanke om spiseproblem Barn/unge
DetaljerSpiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL
Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Referanse: 16/32343 Tilbakemelding: Vær
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerFysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser. Kurs for fastleger Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut
Fysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser Kurs for fastleger 04.10.18 Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut Oversikt 1. Kroppsbilde 2. Kartlegging 3. Behandling 4. Hvorfor og når henvise? Diagnostiske
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerSpiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN
Spiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN Sykdom med høg medieintersse Beitostølen 311215 12.12.2018 Læringsmål Du må forstå for å kunne hjelpe Du må vite for å kunne forstå «Kroppen er ditt sted å være
DetaljerHjemløs i egen kropp. Kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Innføringsseminar Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut
Hjemløs i egen kropp Kroppsbilde og spiseforstyrrelser Innføringsseminar 25.05.18 Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut Oversikt 1. Kroppsbilde og spiseforstyrrelser 2. Traume 3. Kartlegging 4. Behandling
DetaljerSpiseforstyrrelse og depresjon.
Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig
DetaljerMat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll
Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord
DetaljerAdult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview
Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International
DetaljerType 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg
Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og
Detaljerspiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad
To eat or not to eat Is that the defenition? Kriterier for å være frisk av spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad 34 år gammel kvinne behandlet for bulimi (DSM-IV kriterier) med
DetaljerTerapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?
Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for
DetaljerEVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD
EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD HVIS EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET? Hvordan
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerNår mat blir mestring
Når mat blir mestring om overvekt/fedme og spiseforstyrrelser Muritunet, 28.08.2017. Cathrine Nitter, cathrine@nettros.no Hvem er vi? Landsdekkende interesseorganisasjon for alle som er berørt av en spiseforstyrrelse
DetaljerEr det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi
Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi Rica Rock City Hotell Namsos 180914 Eivind Olav Kj Evensen, Psykologspesialist Overvekt/fedme - perspektiv - Mange perspektiv (blant
DetaljerFRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014
-program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,
DetaljerSkam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II
Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt
DetaljerSpiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no
Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR
DetaljerBehandling. Pårørende
Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli
DetaljerCBT ved Overspisingslidelser CBT-BED. Solveig Arne Psykologspesialist Haugaland DPS
CBT ved Overspisingslidelser CBT-BED Solveig Arne Psykologspesialist Haugaland DPS Hva er overspisingslidelse? Overspisingsepisoder Tanker rundt mat og spiseatferd Bekymring rundt kropp, figur og vekt
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerBariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities
Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser
DetaljerTre typer spiseforstyrrelser
Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge
DetaljerDiagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser
Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser Diagnoser: Skal vi sette merkelapper på våre pasienter? Øyvind Rø, PhD Forskningsleder / professor Oslo Universitetssykehus Nidaros
DetaljerFedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?
Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud
ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske
DetaljerTilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009
Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 6 Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia- present-life version For School
DetaljerForståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse
Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Psykologspesialist Benny Hagen Regional seksjon for spiseforstyrrelser 25.01.17 Prevalens Kvinner: (Hoek, 2006) 0.3% Anorexia Nervosa
DetaljerREGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER
REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, S Y K E H U S E T L E V A N G E R O G S T J Ø R D A L D I S T R I K T S P S Y K I AT R I S K E S E N T E R REGIONALT
DetaljerKropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen
Kropp og følelser - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt Ved Marit N Albertsen Bakgrunn I følge Verdens Helseorganisasjon er Norge et av de landene som ligger på
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerØyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus
Hvordan kan man som avtalespesialist arbeide med spiseforstyrrelser -hvordan fange opp og behandle og når bør pasienten henvises videre til lokalt helseforetak Øyvind Rø, PhD Forskningsleder, overlege
DetaljerImpulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom
Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Psykolog Aleksander H. Erga Stipendiat, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus Aleksander.hagen.erga@sus.no
DetaljerVold mot eldre. Geiranger 13. mai 2019 Grete Ystgård og Inger Jepsen Epost:
Vold mot eldre Geiranger 13. mai 2019 Grete Ystgård og Inger Jepsen Epost: grete.ystgård@stolav.no inger.jepsen@stolav.no Befolkningspyramide 1918 og 2018 Helse hos eldre i Norge llustrasjon:folkehelseinstituttet/fetetyper.no
DetaljerPsykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerUtredning og behandling av PNES ved SSE. Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018
Utredning og behandling av PNES ved SSE Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018 Disposisjon Pasientens bakgrunn før henvisning til SSE Utredning og oppfølging ved SSE Videre behandlingen
DetaljerFlytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter
Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Forskningsspørsmål: Gir familieterapi bedre effekt enn individuell behandling for ungdom med spiseforstyrrelser? P Unge med spiseforstyrrelse
DetaljerHos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du
DetaljerBarn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS
Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser
DetaljerSpiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no
Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no 1 HVORFOR UNDERVISE DERE? Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om det spesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser Når man vet
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerMange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke
Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4
DetaljerTemaløp i Anvendt helsepsykologi
Temaløp i Anvendt helsepsykologi 4 Masteroppgave 3 Masteroppgave 2 PSY4140 - Metoder i forebyggende arbeid PSY4116 - Sentrale temaer i anvendt helsepsykologi 1 PSY4112 - Seksualitet og seksuell helse Emne
DetaljerRettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast
Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske
DetaljerNasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015
Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Tove Skarbø Faglig leder Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Nordlandssykehuset HF Forekomst spiseforstyrrelser
DetaljerMinoritetshelse Type 2 Diabetes
Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse - Lik rett til god helse og helsetjenester 6.- 7. mai 2010 Diabetes prevalens i verden 2000, ca 171 millioner (2,8%) av verdens befolkning. 2030, ca 366
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerDAGENS TIMEPLAN : Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre
DAGENS TIMEPLAN 12.45 14.15: Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre 14.30 16.00: Den langvarig alvorlig syke. TPH når er det indikasjon for tvang. Filmsnutt: Emma wants to live. Kasuistikk/veiledning
DetaljerHos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig
Detaljerv. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,
Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter. Diagnoser til nytte eller ulempe? M Stig Heskestad
Diagnoser til nytte eller ulempe? M44 01.02.2018 Stig Heskestad Semantikk diagnosis = dia-gnosis = gjennom kunnskap Diagnoseteori For å skape orden og oversikt For å sette navn på og dermed kontroll over
Detaljer2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.
Publiseres 26.04.17 2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten. Fokus på å øke kunnskapen om spiseforstyrrelser og ulike former for behandlingstiltak Ingen
DetaljerFLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera
FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer
DetaljerROS gir sårbarhet styrke
Senter for spiseforstyrrelser Rogaland Hilde Dorthea Nesvåg Rådgivere Når har jeg en spiseforstyrrelse? Når tanker og adferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense: livsutfoldelse forringe livskvalitet
DetaljerVektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
Vektreduksjon og endring av spisemønstre 1 Vektendring: Ubalanse mellom kalorier inn og ut 2 Hva læres i en vektreduksjonsprosess? 3 Vaner: - automatiske atferdsrutiner som gjentas regelmessig - lærte
DetaljerPasientens møte med Friskstiftelsen
Kosthold for kropp og sjel matens betydning for psykisk helse Samtidig skal tilnærmingen være helhetlig ved at vi sammen med pasienten arbeider med hele mennesket og den konteksten det befinner seg. Pasientens
DetaljerTraumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD
Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert
DetaljerDifferensialdiagnostisering ved psykoselidelser
Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Kjersti Karlsen Psykologspesialist m/fordypning barn og unge BUPA Vestre Viken Om meg selv Psykologspesialist fra 2005 BUP
DetaljerTil Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no
Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Oslo, 23. april 2015 Vår ref: xxx-15/ac Innspill til Barnevernlovutvalgets arbeid med ny barnevernlov Norsk psykologforening takker for anledningen
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom
DetaljerInvolvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?
Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?
DetaljerSkam og overspisingslidelse
Skam og overspisingslidelse En litteraturstudie av skammens relevans i forståelsen av overspisingslidelse Magdalena Kunkeova Hovedoppgave ved Psykologisk institutt UNIVERSITETET I OSLO April 2016 Magdalena
DetaljerPsykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus
Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk
DetaljerArbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt
Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with
DetaljerDSM DSM-I 1952 APA, DSM. AD DSM AD Obsessive- Compulsive Disorder: OCD Posttraumatic Stress Disorder:
10(1), 10 19, 2018 DSM DSM DSM Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders DSM-I 1952 DSM-5 2013 60 AD AD DSM-I 1952 DSM-II 1968 DSM-III 1980 OCD PTSD DSM-5 2013 AD AD AD, OCD, PTSD anxiety disorder,
DetaljerHvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering
Hvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering ADHD og arbeidsliv Oslo 04.12. 2014 Bjørn Gjervan, PhD Forsknings- og fagutviklingsenheten Psykiatrisk Klinikk, Helse
Detaljer180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?
Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt
DetaljerElen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS
Psykiatrisk komorbiditet hos barn og ungdom med ASD Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS Introduksjon I Hvordan forstår vi psykiatriske
DetaljerÅ veie eller ikke veie?
Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte
DetaljerTraumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes
DetaljerBariatrisk kirurgi - Moss
Bariatrisk kirurgi - Moss Våre mål - Bli et høyvolumsenter - Få bred erfaring gastro øvre - Høyspesialisert fagkompetanse - Opplæring Tom Nordby overlege kirurgisk avdeling SØ Tverrfaglig team Overvekt
DetaljerSpiseforstyrrelser i BUP
Spiseforstyrrelser i BUP kasus Jente 15 år Ikke mens siste 2 mnd KMI 10 perc, tidl KMI 25-50 perc Hva gjør du? Fastlegeuv Hamar Spiseforstyrrelser Vekt ved 18 år 52,4 kg BMI 19,5 44,1 kg BMI 16,4 37,9
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerPasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017
Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
Detaljer