Når mat blir mestring

Transkript

1 Når mat blir mestring om overvekt/fedme og spiseforstyrrelser Muritunet, Cathrine Nitter,

2 Hvem er vi? Landsdekkende interesseorganisasjon for alle som er berørt av en spiseforstyrrelse og relatert problematikk: de som selv sliter pårørende/nærstående andre som potensielt møter problematikken (eks. helse, trening, skole)

3 ROS rådgivning om spiseforstyrrelser Hovedkontor og senter i Bergen, men også senter i Oslo og Stavanger Individuell rådgivning på våre sentre, samt landsdekkende rådgivning gjennom epost, chat og telefon Tillegg til helsevesenet og næromsorgen- Gir støtte, råd og veiledning Utadrettet virksomhet: kurs- og foredragsvirksomhet, undervisning, fremme brukerstemmen, forebyggende arbeid- skape gode holdninger til kropp, mat, utseende med mer. Midler fra blant annet Helsedirektoratet, BUFDIR, ulike helseforetak, samt noen kommunerstøtten avhengig av betalende medlemmer

4 Spiseforstyrrelser

5 Vi snakker om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og atferd er knyttet til mat, kropp og vekt. Når det overskygger alt annet og forringer livskvaliteten

6 Familie Venner Annet Familie Studier Kjæreste Jobb Trening Kropp, mat, vekt Kropp, mat, vekt Annet

7 Kroppsidealer Selvfølelsen Kontroll Overopptatthet av mat, kropp og vekt Regler/ autopilot Spiser lite Regelbrudd Undervekt- AN Overspisning-BE EDNOS Kompenserende atferd- BN

8 Overspisningslidelse og overvekt/fedme

9 Overvektsproblematikk og overspisningslidelse: hvilke utfordringer står vi ovenfor? Flere blir overvektig eller får fedme en av de største folkehelseutfordringene i vår tid (WHO, u.å.) Forebygging mer gunstig enn behandling. Sykelig overvekt/fedme vanskelig å behandle (Brattvåg et.al., 2016; Mæhlum, 2011). De senere årene har man satt fokus på at psykisk helse må bli en del av folkehelsearbeidet. I Meld. St. 19 ( ) Mestring og muligheter er psykisk helse ett av tre prioriteringsområder Flere studier og rapporter har den senere tid rettet fokus mot overvekt/fedme med bakgrunn i psykologiske årsaker (Mæhlum, 2011; Brattvåg et.al., 2016).

10 Overvektsproblematikk og overspisningslidelse: hvilke utfordringer står vi ovenfor? 2-3 % av den norske befolkning har overspisningslidelse. Rundt kvinner i alderen år (Rosenvinge & Gôtestam, 2002). Den mest vanlige lidelsen innen spiseforstyrrelser 10 x flere enn med AN Rundt 40 % av mennesker med spiseforstyrrelser i form av overspisningslidelse og bulimi har fedme (Palavras et. al., 2015). Få hjelpetilbud til denne gruppen -Mennesker med OS svært ofte overvektig lett å se overvekten og behandle deretter -Livsstilsendringstiltak = «symptomlettebehandling»

11 Behandling av fedme: et toegget sverd Mennesker med overvekt/fedme er mer utsatt for å oppleve negativt kroppsbilde og lav selvfølelse knyttet til egen vekt. Dette er faktorer som i seg selv kan hemme en vellykket vektnedgang Stor grad av utilfredshet over egen kropp har vist seg å ha sammenheng med usunne måter å kontrollere vekten sin på, eller at man tar mer avstand fra sunn helseatferd fordi man ikke føler at man mestrer- man føler seg overveldet av avstanden mellom nåsituasjon og ønsket situasjon

12 Behandling av fedme: et toegget sverd To måter å behandle fedme på: - Livsstilsendring/vektreduksjonsprogrammer - Behandle lav selvfølelse og negativt kroppsbilde (CBTE, eller «ikke-slankende» intervensjoner med fokus på helse og trivsel) - Man vinner ofte mer på intervensjoner som tar sikte på god helse og trivsel sammenlignet med programmer hvor vektnedgang er et overordnet mål - Livsstilendringstiltak mot mennesker med overspisningslidelse kan virke symptomfremmende heller enn symptomhemmende (Hrabosky, 2011).

13 Egen brukerundersøkelse om overspisning fra i våren svarte på undersøkelsen 94 % kvinner, 6 % menn 83 % i alderen år 74 % i arbeid eller studier, 18 % sykemeldt/aap, 12 % ufør, 6 % arbeidssøker I HVOR MANGE ÅR HAR DU HATT ET UTFORDRENDE FORHOLD TIL MAT, KROPP OG FØLELSER? 64 % Under 2 år Mellom 2 og 4 år Mellom 4 og 6 år Mellom 6 og 8 år Over 10 år Mellom 8 og 10 år

14 HAR DU OPPSØKT HJELP FOR DIN PROBLEMATIKK? Nei 41 % Ja 59 % HVIS JA: FIKK DU HJELP FRA NOEN AV DISSE? FLERE SVAR MULIG DPS 21 % BUP 5 % Andre 8 % Helsesøster 5 % Fastlege 22 % ANSER DU DEG I DAG SOM FRISK MED TANKE PÅ OVERSPISNINGSPROBLEMATIKKEN? Ja 12 % Frisklivssentral 3 % ROS EL. 10 % Psykolog 26 % Nei 88 %

15 Hva mener du selv var avgjørende i din tilfriskningsprosess? Anerkjenne spiseforstyrrelsen og jobbe med denne, ikke bare med symptomer Finne alternative mestringsstrategier jobbe med hvordan jeg kan håndtere ulike settinger jeg opplever som vanskelig Jobbe med å gjøre betydningen av kropp mindre

16 Overspisningslidelse

17 Hva kjennetegner overspisning? To ting kjennetegner overspisning 1. En opplevelse av å spise for mye 2. En opplevelse av mangler på kontroll mens man spiser «nei- mat», «ulovlig mat», «usunn mat», «fetende mat», «farlig mat» osv.

18 Hva kjennetegner overspisningsepisoden? Følelser Spisetempo Uro En opplevelse av å endre bevissthet Hemmelighold Tap av kontroll

19 Hvorfor overspiser man? Hvordan kan overspisning i det hele tatt forekomme, og hvorfor gjentar det seg når vedkommende føler på så mye skam og skyld i forbindelse med overspisningen? Mange faktorer som kan utløse overspisningsepisoden: Underspisning Brudd på slankekur Alkoholinntak Ubehagelige følelser Ustrukturert tid Når man er alene og/eller føler seg ensom Tjukkfølelse Legge på seg

20 «Jo større jeg føler meg, jo mer spiser jeg» - Bruker, ROS

21 Overspisningslidelse: selvhjelpsprogram KAT er metoden som har vist seg å være mest effektiv på mennesker med OS Veiledet selvhjelp har vist seg å ha gode resultater på mennesker med overspisning (Fairburn, 2014;Carter, Olmsted, Kaplan, et al.,2003; Palmer, Birchall, McGrain, et al.,2002; Vocks, Truschen-Caffier, Pietrowsky, Rustenbach, Kersting & Herperts, 2010) «Få bukt med overspisning» er et 5- trinns program utviklet av psykiater Christopher Fairburn, med utgangspunkt i KAT Egnet for mennesker med tilbakevendende overspisningsproblematikk, som ikke har komorbide lidelser Selhjelpsprogram er også anbefalt av Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelse (Helsedirektoratet, 2017).

22 Takk for oppmerksomheten!

23 Referanser Brattvåg, H., Heier, S.H., Herheim, Å., Oftedal, J., Poleszynski, K., Skattebo, S. og Vik, M.H. (2016). Psykisk helse i et folkehelseperspektiv (Helsedirektoratet rapport 10/2016). Oslo: Helsedirektoratet. Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet (2015). Folkehelsemeldingen- mestring og muligheter. (Meld.St.19 ( )). Hentet fra Fairburn, C. G. (2014). Få bukt med overspisning. Oslo: Gyldendal akademisk Gôtestam, K. G., Skårderud, F., Rosenvinge, J.H., & Vedul-Kjelsås, E. (2004). Patologisk overspisning- en oversikt. Tidsskrift for den norske legeforening, 16(124). Hentet fra Hrabosky, J. I (2011). Body Image and Binge-Eating Disorder. I T.F. Cash & T. Pruzinsky (Red), Body image: A handbook of theory, research, and clinical practice. New York: Guilford Press. Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis (3. utg). Oslo: Universitetsforlaget Palavras, M.A., Hay, P., Touyz, S., Sainsbury, A., da Luz, F., Swinbourne, J., Estella, N.M. & Claudino, A. (2015). Comparing cognitive behavioural therapy for eating disorders integrated with behavioural weight loss therapy to cognitive behavioural therapy- enhanced alone in overweight and obese people with bulimia nervosa or binge eating disorder: study protocol for a randomised controlled trial. BioMed Central 16 (158). Doi: /s Rosenvinge, J. H. og Götestam, K. G. (2002). Spiseforstyrrelser - hvordan bør behandlingen organiseres? Tidsskrift for Den norske lægeforening, 122, Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Hentet fra