(BASERT PÅ ERFARINGER FRA EN SPESIALISERT DØGNPOST SI REINSVOLL/EFS, DPS GJØVIK)

Transkript

1 OPTIMALISERING AV TEAMARBEID SOM EN VIRKSOM FAKTOR FOR VELLYKKET BEHANDLING AV PASIENTER MED ALVORLIGE SPISEFORSTYRRELSER. (BASERT PÅ ERFARINGER FRA EN SPESIALISERT DØGNPOST SI REINSVOLL/EFS, DPS GJØVIK) Oslo, 25 april 2014

2 Vi er psykiatriske sykepleiere - Inna Ananieva og Bent Egil Bergestuen- som har jobbet med konkraktbasert behandling for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser i ti år. I lengre perioder har kun vi to jobbet sammen i teamet (mini-team).

3 Framstå som en robust og samkjørt enhet i situasjoner når rammene presses hardt og den terapeutiske alliansen trues. Teammedlemmer kan oppleve å nærmest bli kokt i gryta av komplekse motoverføringsprosesser. Teamtenkningen kan trues av både pasientens og teamets mentaliseringssvikt.

4 Vi liker å ha ambisjoner og kaller oss selv optimistiske realister. I stedet for å bekjempe våre ulikheter og å samkjøre oss til den minste detalj, begynte vi å posisjonere oss for pasienten som et erfarent team med to forskjellige individer som: 1) er meget engasjerte i arbeidet, og har stor interesse for feltet. 2) er helt avhengig av hverandre for å gjøre en god jobb.

5

6 Vi måtte rydde i en del viktige problemstillinger: 1) Hvor mye samkjøring? 2) Hvor strenge og samtidig ivaretagende skulle vi være? 3) Hvor mye skulle vi presse/ pushe? 4) Dosere teamet. Viktige refleksjoner: Hvordan kam dette påvirke pas. evne til å bestemme? Hvem har mest behov for støtte: vi eller pasienten?

7 FORVERN VURDERINGSUKE FASE 1- startfase FASE 2- arbeidsfase FASE 3- avslutningsfase

8 Pasienten tester opplegget og tester teamet. Hvem bestemmer hva i denne fasen? Teamets opplevelse: Spiseforstyrrelsen prøver å bestemme nesten alt. Pasientens opplevelse: Teamet /behandlingssystemet bestemmer alt. De første to ukene er ofte kritiske.

9 Mye drama i et trangt forhandlingsrom. Høyt lidelsestrykk. Teamet opplever trykk fra miljø/kolleger. Det er mye alt eller intet, kontroll versus ingen kontroll, makt/avmakt og pas. forsøker å finne feil hos teamet. Det er lett å havne i skyttergravene eller drive med tautrekking.

10 Nyttig - teamets holdning: Bestemt, tydelig, ekte engasjement (tid og handling) kombinert med undrende stil, omsorg, støtte og genuin interesse ( Hva er du interessert i? ) Teamet hjelper pasienten til å oppleve tidlig mestring ved å tilby å lage konkrete delmål i Fase 1 som er enkle å evaluere. For eksempel: å klare å spise opp brødmåltider i løpet av to uker. Teamet viser sitt engasjement via handling.

11 Handler om å komme videre og befeste bedring. Gradvis overgang til selv å ha ansvar. Lite forsøk på å reforhandle absolutter. Større rom for pasienten å bestemme selv. Våre erfaringer: Svært få pasienter blir begeistret for å få kontrollen gradvis tilbake.

12 Kritiske momenter: tøffere under forhandlinger når teamet foreslår økning av kostliste. SF landskapet er fattig, trangt, men trygt. Hvem bestemmer fortsatt? : SF er svekket, men prøver å bestemme ved bruk av gammel logikk Pluss -faktorer i fase 2: Teamet har allianse. Pasienten er bedre ernært og fungerer bedre kognitivt.

13 Skal vekke pasientens appetitt på livet. Vi åpner videre døra og byr på oss selv som rollemodeller i alle mulige situasjoner som handler om matrutiner og aktivitet/hvile. Hjelpe pasienten med å unne seg ting og opplevelser (bestemme seg for å velge livet med alle utfordringene ) Å lære pasienten om å ta valg ut i fra økt innsikt, normal logikk, ut fra egen målsetninger om å bli bra. Å lære å forstå sammenhenger.

14 Støtte pasientens fornuftige side og invitere til å bestemme i absolutt alle egnete situasjoner. Psykoedukasjon. Repetisjon. Teamet trenger å hjelpe pasienten med orienteringsposter i det nye landskapet! Refleksjon/mentalisering knyttet til nære relasjoner. Erfaringer fra permisjoner. Hjelpe pasienten å bestemme ut fra nye erfaringer og ny kunnskap.

15 Hovedfokus på livet etter utskrivelse. Økt ansvar både i posten og hjemme på utvidede permisjoner. Gjenopprette kontakt med skole/jobb, venner og familie. Pirre nysgjerrighet for fremtiden. Befeste bedring. Forebygge tilbakefall. Pasienten bestemmer mye selv i denne fasen. Vi gir vanligvis få råd i denne fasen.

16 Skape en god øvingsarena. Reflektere over nye erfaringer og utfordre på komme et stykke videre på flere områder.

17 Situasjonen viser forhandling av kostliste. Pasienten har en BMI på 16, 9. Overgang til fase 2 skjer ved BMI 17. Vektoppgangen siste to uker er på 800 gram. Hovedpoeng 1 vise betydningen av et optimalisert teamarbeid, og betydingen for miljøpersonalet i en forhandlingssituasjon. Hovedpoeng 2 Hva har dette å si for hvem som bestemmer hva? Er det flere deltagere enn de som faktisk er fysisk til stede?

18 Vi ber stadig pasienten om å gi løpende tilbakemeldinger på teamets arbeid: Hvordan opplever du oss som et team? Vi undres fortsatt over: Hvilke egenskaper skal den ideelle miljøterapeuten ha? Hvordan fungerer det optimale teamet?

19 Spørsmål og diskusjon i salen