48/11 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2012 OG REVIDERT NASJONALBUDSJETT /11 ENDRING AV VEDTEKTER FOR KRAFTFONDET

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET innkalles til møte kl Sted: Formannskapssalen SAKSLISTE FOR FORMANNSKAPET DEN Saksnummer Innhold 47/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 48/11 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2012 OG REVIDERT NASJONALBUDSJETT /11 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL /11 BUDSJETTERING AV INVESTERINGER 51/11 EIERSKAPSMELDING /11 EVAKUERINGSPLAN 53/11 ENDRING AV VEDTEKTER FOR KRAFTFONDET 54/11 UTVIKLING VIKERSUND SENTRUM NORD 55/11 VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN - HØRING 56/11 VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST VIKEN HØRING AV PLANPROGRAM 57/11 FORLENGELSE AV LEIEKONTRAKT FOR ARBEIDSINSTITUTTET 58/11 GODKJENNING AV BUD PÅ NESTEGÅRDEN 59/11 OPPRUSTING AV STRANDGATA I ÅMOT 60/11 NAVNEKOMITEEN - NY LEDER 61/11 NYE VEINAVN I MODUM - OMRÅDE ØST-MODUM 62/11 UTVENDIG DRENERINGSARBEIDER KONGSHAUG

2 63/11 ÅRSRAPPORT 2010 FOR SAMARBEIDSALLIANSEN OSLOREGIONEN 64/11 VALG AV MEDLEMMER TIL STEMMESTYRENE - VALG /11 STATUSLISTER - ORIENTERINGSSAK 66/11 KOMMUNEPLAN (ettersendes) 67/11 UTBYGGINGSAVTALE ØDE HVAL DOKKA (ettersendes) Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til politisk sekretariat på e-post: politisk@modum.kommune.no eller på tlf /10. Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den 26. mai 2011 MODUM KOMMUNE Terje Bråthen ordfører

3 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/ Gro Asbjørnhus Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/11 FORMANNSKAPET /11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL ORDFØRERENS FORSLAG: Møteprotokoll fra formannskapets møte den 11. april 2011 og møteprotokoll fra formannskapets møte den 2. mai 2011 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll FORMANNSKAP april 2011 Møteprotokoll FORMANNSKAP - 2. mai 2011

4 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/ Aud Norunn Strand Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/11 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET /11 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2012 OG REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2011 RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommuneproposisjonen 2012 og Revidert Nasjonalbudsjett for 2011 ble lagt frem 13. mai. Nedenfor gis en kortfattet oversikt over de viktigste momentene. Revidert nasjonalbudsjett endringer i det økonomiske opplegget for 2011 Lønnsvekst Lønnsveksten i norsk økonomi i 2011 anslås, basert på de lønnsoppgjørene som nå er avsluttet, til 3,9 %. Det som var forutsatt i statsbudsjettet var 3 ¼ %, og det er dette som er lagt til grunn for deflatorjusteringen av kommunens inntekter. Rammen for lønnsoppgjøret til kommunesektoren ble 4 ¼ %. Det innebærer merutgifter for kommunesektoren i 2011 på om lag 2 mrd kroner i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet For primærkommunene utgjør merutgiften om lag 1,6 mrd. kroner. Skatteinntekter Skatteanslaget for kommunesektoren er oppjustert med 1,3 mrd. kroner. For primærkommunene er skatteinntektene oppjustert med i underkant av 1,0 mrd. kroner. Beregnet skattereduksjon fra 2010 til 2011 blir med dette 5,4 % for primærkommunene, det vil si mindre skattereduksjon enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Øremerkede overføringer er økt med om lag 100 mill kroner netto. Samlet sett er dermed inntektsrammen til primærkommunene nedjustert med 0,5 mrd. kroner i forhold til statsbudsjettet. Denne nedjusteringen videreføres til Det betyr at veksten fra 2011 til 2012 regnes fra det nedjusterte nivået for Når det gjelder virkningene for Modum kommune vises det til tertialrapporten for 1. tertial. Kommuneproposisjonen for 2012 det økonomiske opplegget for 2012

5 Sak 48/11 I kommuneproposisjonen varsles det en vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Frie inntekter Av veksten i samlede inntekter vil mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner være frie inntekter. Kommunenes andel av veksten i frie inntekter utgjør 3,25 til 3,5 mrd. kroner. Det er lagt opp til at økningen i de frie inntektene fra 2011 til 2012 blant annet skal dekke: Merutgifter knyttet til befolkningsveksten. Teknisk beregningsutvalg har anslått at dette utgjør 2,1 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Pensjonskostnadene forventes å øke noe sterkere enn den generelle lønnsveksten fremover siden forutsetningene for å beregne pensjonskostnadene skal strammes inn. Foreløpige anslag ligger på mellom 0,6 og 1 mrd kroner. Fylkesveier. 400 mill kroner av veksten til fylkeskommunene er begrunnet med behovet for å styrke satsingen på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet. Årsverkkostnadene knyttet til dagtilbud demente. Kompensasjon for enkeltkommuner knyttet til samhandlingsreformen I statsbudsjett 2012 vil regjeringen komme tilbake med en nærmere konkretisering av inntektsrammene for For Modum anslås veksten i frie inntekter til om lag 3,4 mill kroner i forhold til revidert nasjonalbudsjett for Rammetilskudd - 5,3 mill Skatt + utjevning + 8,7 mill = økning frie innt + 3,4 mill 4,4 mill kroner av reduksjonen i rammetilskudd er bortfall av kompensasjon knyttet til omleggingen av inntektssystemet i 2011 (INGAR). For 2011 var denne kompensasjonen 6,17 mill kroner. For 2012 vil den utgjøre 1,75 mill kroner. Denne kompensasjonen vil falle bort fra Som det framgår av tertialrapporten utgjør lønnsveksten i 2011 for Modum 5,3 mill kroner mer enn forutsatt i opprinnelig budsjett, mens skatteanslaget er oppjustert med 1,5 mill kroner i tråd med det oppjusterte anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Kommuneproposisjonen innebærer dermed ingen realvekst i frie inntekter i forhold til vedtatt budsjett for 2011 for Modum kommune. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen fra 2012 innebærer omfattende overføring av oppgaver til kommunene. Reformen vil bli innført fra 1. januar 2012, men fases inn over flere år.

6 Sak 48/11 I 2012 flyttes om lag 5 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunene. Disse midlene er ikke en del av den varslede inntektsveksten til kommunene. Overføring kommer som et tillegg på rammeoverføring i 2012 utover den signaliserte realveksten i de frie inntektene. Kommunal medfinansiering Fra og med 2012 blir det innført 20 % kommunal medfinansiering for medisinsk behandling i sykehusene. Kirurgi og barnefødsel inngår ikke i grunnlaget for medfinansiering. I tillegg er det lagt opp til at kostnader for et opphold på sykehus utover kr ikke blir regnet med i grunnlaget for medfinansieringsansvaret. Kommunene vil i 2012 få overført 4,2 mrd. kroner knyttet til medfinansieringsansvaret (endelig priskorrigert tall vil komme i statsbudsjettet). Kommunal medfinansiering omfatter ikke privatpraktiserende avtalespesialister, psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner. Betalingsansvar for utskrivingsklare pasienter Kommunene vil fra l. januar 2012 få betalingsansvar for utskrivingsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten allerede fra første dag. Kommunene må betale kr 4000 per døgn per pasient. Kommunene vil få overført 560 mill. kroner til dette formålet. Det er en målsetting å få kommunene til å bygge ut et bedre tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Det er forslag om plikt for kommunene fra 2016 til å tilby døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp. Det legges opp til en gradvis oppbygging av tjenesten, for å sikre at kommunene får tid til å bygge opp tjenesten, uten at sykehusene bygger ned for tidlig. Driftsutgiftene i oppbyggingsperioden vil derfor bli finansiert med 50 % tilskudd fra regionalt helseforetak og 50 % øremerket tilskudd etter søknad (nærmere kriterier i statsbudsjettet). Midler knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og utskrivningsklare pasienter vil bli overført til kommunene gjennom rammetilskuddet. Midlene fordeles etter en kostnadsnøkkel etter alder, der eldre innbyggerne får høyere vekt. Innbyggere på 90 år og over utgjør for eksempel bare om lag 1 % av samlet befolkning, men i overkant av 4 % av de samlede utgiftene i spesialisthelsetjenesten er knyttet til denne aldersgruppen. Modum kommune får etter denne nøkkelen 13,697 mill kroner i samhandlingsmidler. Annet Eldreomsorg demente Det er en målsetning at alle kommuner innen 2015 skal kunne tilby dagtilbud til dement. For å stimulere til utbygging av dagaktivitetstilbudet, foreslås det å opprette et nytt øremerket tilskudd. Det legges imidlertid opp til at årsverkene knyttet til tilbudet, blir finansiert gjennom frie inntektene. Nytt valgfag i ungdomsskolen Det tas sikte på å innføre 1 ½ time valgfag (2 skoletimer) i uken per årstrinn i ungdomsskolen. Det er lagt opp til å innføre dette for 8. trinn fra høsten Tilbudet blir utvidet til 9. trinn fra høsten 2013 og til 10. trinn fra høsten Totalkostnaden vil bli i overkant av 470 mill. kroner.

7 Sak 48/11 Midlene til finansiering av innføringen på 8. trinn vil bli lagt inn med 5/12-effekt i rammetilskuddet for Kompensasjonen kommer i tillegg til den signaliserte veksten i de frie inntektene.

8 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/ Gro Øverby Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/11 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 49/11 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Rådmannen gis fullmakt til å budsjettjustere lønnsøkning ut på sektorene innenfor rammen av reserveposten for lønnsøkning. 2. Kultursektoren tilføres kr til politisk sekretæriat. Sentraladministrasjonen overfører kr og teknisk sektor overfører kr til kultursektoren. 3. Økonomiavdelingen blir tilført kr for å ansette et ekstra årsverk på lønningsavdelingen og dekke inn innleie fra vikarbyrå. Følgende budsjettendringer innen sentraladministrasjonen foretas: Klimaplan Vannområde Kommuneplan Juridisk bistand Juridisk bistand Annen lønn lærlinger Arbeidsgiveravgift Sum For å fullfinansiere vikarinnleie og stilling på lønn bevilges kr av formannskapets disposisjonspost. 4. Investeringen på barnebolig er sluttført. Gjenstående midler på kr overføres til kapitalfond. 5. Det budsjetteres med vedlikehold av grøntareal ved de kommunale boligene. Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Funksjo n Tekst Inntektsreduksjo n Inntektsøkning Gartnerarbeider Fordelte utgifter parkvesen Følgende budsjettendringer gjennomføres:

9 Sak 49/11 Utgiftsøkning Utgiftsreduksjon Konto Ansvar Funksjon Tekst Innteksreduksjon Inntektsøkning Reservepost lønn Pensjonsreserve Naturressursskatt Eiendomsskatt Skatt på formue og inntekt Inntektsutjevning Rammetilskudd Formannskapets disposisjonspost Utbytte kraft Inventar og utstyr Legevakt og krisesenter Egenandel boliger flyktninger Statstilskudd flyktninger Tilskudd ress.kr. Brukere Sykelønnsrefusjon renhold Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: 1. Sammendrag Lønnsoppgjøret for 2010 resulterte i et mye høyere overheng enn det som var forutsatt. Sentrale forhandlinger for 2011, som skulle være et mellomoppgjør, har også overskredet rammene. Dette sammen med prognose på pensjonpremie utgjør en merutgift på 5,342 mill. kr. I tillegg er det gjort beregninger på at tilskudd til ressurskrevende brukere blir 1,326 mill. kr lavere enn budsjettert, hvorav helse- og sosialsektoren kan dekke kr Det foreslås også at helse- og sosialsektoren får tilført midler tilsvarende egenandelen ved drift av to nye bofellesskap for mindreårige flyktninger med kr Det ble varslet i sak om budsjettoppfølging for 2011 at utgifter til legevakt og krisesenter blir høyere enn budsjettert. Ifølge etaten utgjør merutgiften 1 mill. kr. Sentraladministrasjonen foreslår å opprette en ny stilling ved lønningsavdelingen. Etter omdisponeringer innenfor etaten står det igjen finansiering av kr For å dekke opp merutgiftene har det vært full gjennomgang av den sentrale inntektssiden i kommunen. Skatteanslaget foreslås oppjustert til nivå i revidert nasjonalbudsjett. Naturressursskatt, flyktningetilskudd og eiendomsskatt foreslås økt med 1 mill. kr hver. I tillegg til dette foreslås det inndekning i formannskapets disposisjonspost og en del av ekstra utbytte fra kraft. Teknisk sektor bidrar med kr til fellesskapet med dekning i mindreforbruk innen renhold. Kultur varsler om merforbruk på grunn av sviktende besøk i svømmehallen. De vil se an sommeren før de gjør omdisponeringer innenfor etaten. Helse- og sosial gjør omdisponeringer ved 1. tertial for å dekke opp merforbruk til sosialhjelp og barnevern.

10 Sak 49/11 Etter grundig gjennomgang og omdisponeringer er det funnet inndekning så langt selv om budsjettet er stramt. Resten av året er det imidlertid usikkerhet på flere områder bla. barnevern og sosialhjelp. Forslagene til budsjettendringer gir ikke resultatvirkning på netto driftsresultat. Det er satt begrensninger på bruk av fondsmidler i sektorene da dette vil påvirke netto driftsresultat negativt. Netto driftsresultat var i opprinnelig budsjett 6,059 mill. kr. I kommunestyresak 16/11 ble det vedtatt å dekke Auschwitz-tur av undervisningssektorens disposisjonsfond. Revidert netto driftsresultat er etter dette 5,734 mill.kr. For å kunne holde budsjettene er det helt avgjørende at innsparing i virksomhetene fortsetter. Det er ikke rom for nye tiltak eller økning av aktivitetsnivå utover det som har vært i 1. tertial. Månedsrapportene blir nøye fulgt opp fram mot rapportering for 2. tertial. 2. Økonomi 2.1 Driftsregnskapet Beløp i kr 1000 Regnskap Budsjett Regnskap Rev. Budsjett Jan-April Jan-April Skatt på inntekt og formue Andre direkte/indirekte skatter Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd (AGS) Sum frie disp inntekter Skatt/rammetilskudd Ved utgangen av april er det bokført skatteinntekter med 86,4 mill. kr. Statistikk forligger på landsbasis for månedene januar til og med april. Landet har en økning på 0,2 % i forhold til For Modum kommune er det en nedgang på 0,1 %. For 2011 ble skattøre satt ned med 1,5 prosentpoeng for kommunene. Dette følger av kommuneopplegget for 2011 hvor en høyere andel av inntektene skal komme fra rammetilskudd. I Statsbudsjettet ble det beregnet en nedgang på 6,5 % i skatteinntektene. I revidert nasjonalbudsjett legges en nedgang på 5,4 % til grunn. Det foreslås å øke skatteinngangen til nivå i revidert nasjonalbudsjett. Dette vil si en økning på frie inntekter med til sammen 1,459 mill. kr etter følgende fordeling: Skatteinngang Inntektsutjevning Sum mill. kr - 8,202 mill. kr +1,459 mill. kr Naturressursskatten ble lavere enn forventet i Ved en henvendelse til Sentralskattekontoret for storbedrifter kommer det fram at det er feil i ligningen for Dette blir rettet opp i år, og vil si at Modum kommune får 1,5 mill. kr mer i naturressursskatt. Da naturressursskatten er med i inntektsutjevninga, foreslås det å øke skatten med 1 mill. kr. I første tertial er det inntektsført 105,4 mill. kr i rammetilskudd. Av dette utgjør 1,6 mill. kr inntektsutjevnende tilskudd. Etter beregninger i revidert nasjonalbudsjett, får Modum kr mer i utgiftsutjevnende tilskudd. Dette budsjettjusteres.

11 Sak 49/11 Eiendomsskatt Eiendomsskatt er inntektsført med 10,3 mill. kr. Det er usikkert om vi får beholde kr av eiendomsskatten da det er klaget på en omtaksering. Når en tar hensyn til dette vil eiendomsskatten ha en merinntekt i forhold til budsjett på 1 mill. kr ved utgangen av året. Andre generelle statstilskudd Momskompensasjon investeringsregnskapet Momskompensasjon på investeringer er inntektsført med kr ved utgangen av 1. tertial. Årsbudsjettet ligger på 7,7 mill. kr. Investeringskompensasjon grunnskolereformen Investeringskompensasjon er inntektsført med kr I 2011 vil tilskuddet beløpe seg på kr mens det er budsjettert kr Statstilskudd flyktninger Ved utgangen av april er det bokført 3 mill. kr i flyktningetilskudd. På årsbasis er det budsjettert 10,9 mill. kr. Etter beregninger fra flyktningetjenesten vil statstilskuddet beløpe seg til 11,9 mill. kr i Differansen foreslås budsjettjustert. Finansinntekter/utgifter Beløp i kr 1000 Regnskap Budsjett Regnskap Rev. Budsjett Jan-April Jan-April Renteinntekter bank m.v Renteinntekter og utbytte kraft Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Startlån Renteutgifter på startlån beløper seg til kr 1,239 mill. kr ved utgangen av første tertial. I samme periode er det bokført kr i renteinntekter på startlånene. Renteutgifter og renteinntekter på startlån er budsjettert i balanse. Årets låneopptak på 20 mill. kr er foretatt. Ved utgangen av april er det lånt ut 2,4 mill. kr. Rentenivå Styringsrenten i Norges bank har holdt seg stabilt på 2 % hittil i år. 12. mai ble det besluttet å heve styringsrenten til 2,25 %. Hovedårsaken til renteøkningen var å stabilisere aktiviteten og inflasjonen fram i tid. Flytende rente i husbanken er i perioden mars til juni på 2,7 %. Renten vil øke til 2,8 % i juli og august. Kommunalbanken justerer sin flytende rente opp til 2,75 % med virkning fra 11. mai. Renteinntekter og utbytte kraft Styret i Modum kraftproduksjon KF har foreslått å gi 3 mill. kr mer i utbytte enn forutsatt. Renteinntektene anslås imidlertid å bli 1 mill. kr lavere. Det foreslås at 1,5 mill. kr tilføres formannskapets disposisjonspost mens kr foreslås benyttet til inndekning av årets lønnsoppgjør. Reserveposter lønn/pensjon

12 Sak 49/11 I opprinnelig budsjett var lønnsreserven budsjettert med 23,838 mill. kr. Reserven var høyere enn normalt på grunn av at konsekvensene av lønnsoppgjøret for 2010 ikke var klart. I kommunestyresak 16/11 ble 21,696 mill. kr budsjettjustert ut på sektorene. Budsjettjusteringen omfattet sentrale forhandlinger kap. 4, lokale forhandlinger kap 4 (ekskl. fagforbundet) og lokale forhandlinger kap 3 og 5. Overhenget fra 2010 ble mye dyrere enn forutsatt. Lønnsforhandlinger med virkning fra er nå etterbetalt på mailønn. Lønnstillegg og sosiale utgifter er beregnet til kr Tvisten med Fagforbundet er behandlet og rest av lokale forhandlinger i kap. 4 fra blir etterbetalt på mailønn. Dette er kostnadsberegnet til kr Fagforbunde t Forhandl Sum Sentraladministrasjon Undervisning Helse-sosial Kultur Teknisk Sentralt lønnsoppgjør er fullført for Lønnsoppgjøret har virkning fra 1. mai Det ble et generelt tillegg på 1,72 %, minimum kr Foreløpige beregninger viser at dette vil utgjøre 5 mill. kr for Modum kommune i Årets lønnsoppgjør har blitt dyrere enn forutsatt. Den kommunale deflatoren er derfor i revidert nasjonalbudsjett oppjustert fra 2,8 % til 3,4 %. Reguleringspremie og premieavvik på pensjon var før lønnsoppgjøret anslått til 14,2 mill. kr. Prognosene fra KLP og Statens pensjonskasse var basert på en årslønnsvekst på 3,5 %. Beregnet årslønnsvekst etter lønnsoppgjøret er på 4,26 %. Dette vil si at reguleringspremien blir høyere enn prognosen. Reserveposter til lønn og pensjon er i revidert budsjett på 15,619 mill. kr. For å dekke inn lønnsoppgjør og prognose på pensjon, må reservepostene tilføres ytterligere kr Formannskapets disposisjonspost

13 Sak 49/11 Budsjett Åpning av skiflyvningsbakken Husleie Bonnabygget F-sak 21/11 Lederopplæring i helse/sosial F-sak 22/11 Bruk av "eldremilliarden" F-sak 23/11 Dagtilbud eldre psykisk utviklingshemmede Støtte 1. mai arrangement Nettbusstomta Saldo Ikke disponert eldremilliard utgjør 1,525 mill. kr. Det foreslås at denne disponeres til inndekning av legevakt, krisesenter og redusert tilskudd til ressurskrevende brukere innen helse- og sosialetaten. I tillegg foreslås kr disponert til lønnsmedarbeider ved økonomiavdelingen og 1,1 mill. kr til udekket lønnsoppgjør for kommunen. Formannskapets disposisjonspost vil etter dette ha en saldo på kr Det foreslås at økt utbytte fra Modum Kraftproduksjon KF tilføres formannskapets disposisjonspost med 1,5 mill. kr. Gjenstående saldo etter dette vil være kr Sektorene Ved utgangen av april har vi følgende tall for sektorene: (tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett jan - april jan - april jan - april avvik 1 Sentraladm Undervisning Helse og sosial Kultur Teknisk Ved utgangen av april har sektorene sett under ett et mindreforbruk på kr i forhold til periodisert budsjett.

14 Sak 49/ Regnskap Regnskap Budsjett jan jan - april jan - april - april Budsjett-avvik DRIFTSRESULTAT SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER SUM INNTEKTER LØNN OG SOSIALE UT KJØP AV VARER OG T KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGER RESERVERT TIL TILL SUM UTGIFTER Utgifter til strøm og fyringsolje har et merforbruk på kr i forhold til periodisert budsjett for hele kommunen. Dette er hovedårsaken til avviket på kjøp av varer og tjenester. Sykelønnsrefusjoner har en merinntekt i forhold til periodisert budsjett på 3,5 mill. kr, mens momskompensasjon i driftsregnskapet har en merinntekt på kr Overføringer har en merutgift i forhold til budsjett på 1,424 mill. kr. Momskompensasjon utgjør kr , mens kr er økonomisk sosialhjelp. Lønnskostnader Tekst Regnskap jan - april Regnskap jan - april Budsjett jan - april Budsjett-avvik 1010 Fast lønn med faste tillegg Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Lønn vedlikehold Godtgjørelse folkevalgte Introduksjonsordning/kv.støna 1089 d Pensjon/gruppeliv Arbeidsgiveravgift SUM Refusjoner 1710 Refusjoner fra NAV Lønn - refusjoner 3840 Det er mindreforbruk på fastlønn, mens utgiftene til ekstrahjelp er store i forhold til budsjett. Annen lønn omfatter bl.a. omsorgslønn, fosterhjemsgodtgjørelse, støttekontakter og avtalefesta tillegg på brannmannskap. Sykelønnsrefusjon har en merinntekt på 3,484 mill. kr.

15 Sak 49/11 Sentraladministrasjonen (tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Funksjon jan - april jan - april jan - april avvik * 100 Politisk styring * 110 Kontroll og revisjon * 120 Administrasjon * 121 Forvaltningsutg. i eiendomsforv * 130 Administrasjonslokaler * 180 Diverse fellesutgifter * 265 Kommunalt disponerte boliger * 273 Kommunale sysselsettingstiltak * 285 Tjenester utenfor ordin. Komm. omr * 301 Plansaksbehandling * 320 Kommunal næringsvirksomhet * 325 Tilrettelg. og bistand for næringslivet * 360 Naturforvaltning og friluft * 385 Andre kulturaktiviteter 26 0 * 390 Den norske kirke * 392 Andre religiøse formål Ved utgangen av april har sentraladministrasjonen et merforbruk på kr i forhold til periodisert budsjett. Det er et mindreforbruk på politisk styring med kr Mesteparten av mindreforbruket stammer fra møtegodtgjørelse. Administrasjon har et merforbruk på kr Hovedårsaken til dette er utgifter til ekstraarbeid, overtid og innleie av arbeidskraft fra vikarbyrå ved økonomiavdelingen. Det har vært behov for ekstra ressurser ved lønningsavdelingen etter innføringen av ERV. Det har vært innleid et årsverk fra vikarbyrå siden januar samtidig som de ansatte har jobbet utover sin stillingsprosent. Denne innleien har vært nødvendig og var ikke budsjettert. Ved utgangen av april beløper vikarinnleie seg på kr Lønningsavdelingen begynner nå å komme à jour med oppgavene. Det er allikevel behov for å bemanne opp avdelingen med ett årsverk. Det er da mer lønnsomt å ansette fremfor å leie inn vikarer. Ett årsverk har en årskostnad på kr Ved nyansettelse til høsten, vil økonomiavdelingen ha behov for budsjettøkning på kr for å dekke inn vikarinnleie og lønn til nyansatt. Følende endringer innen sentraladministrasjonen foreslås: Klimaplan Vannområde Kommuneplan Juridisk bistand Juridisk bistand Annen lønn lærlinger Arbeidsgiveravgift Sum

16 Sak 49/11 For å fullfinansiere vikarinnleie og stilling på lønn foreslås det at kr bevilges av formannskapets disposisjonspost. Kommunalt disponerte boliger har et merforbruk på kr Kommunale avgifter har blitt kr høyere enn budsjett samtidig som det er merforbruk på serviceavtaler og brøyting. Prosjektet Modum i bevegelse blir regnskapsført under funksjon 325. Prosjektet har ved utgangen av april kostnader på til sammen kr som dekkes av fond ved årsoppgjøret. Lokalene på Tomtebo har et merforbruk på kr Merforbruket stammer fra strøm og kommunale avgifter. Avstenging av bassenget ved Tomtebo vil medføre mindre strømforbruk. Kirkelig fellesråd søkte tidligere i år om dekning av strømutgifter for 2010 med kr Rådmannen innstilte på avslag da kirkelig fellesråd fikk økt ramme i 2011 med kr På grunn av kommunens økonomiske situasjon, er det ikke rom for å imøtekomme denne søknaden. Boligforvalter har ikke budsjett til vedlikehold av grøntareal. Parkvesenet foretar vedlikehold av grøntareal ved boligene. Dette er beregnet til kr På bakgrunn av dette økes budsjettet til boligforvalter med kr til vedlikehold av grøntareal. Parkvesenet får tilsvarende økning i inntekt. I 2011 har det blitt innført politisk sekretæriat. Sekretæriatet består av en 80% stilling fra sentraladministrasjonen og en 80 % stilling fra teknisk sektor. Sekretæriatet er organisert under kultursektoren. Med virkning fra tilføres kultursektoren kr til politisk sekretæriat. Sentraladministrasjonen dekker kr og teknisk sektor dekker kr Regnskap Regnskap jan - Budsjett jan jan - april april - april Budsjett-avvik DRIFTSRESULTAT SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER SUM INNTEKTER LØNN OG SOSIALE UT KJØP AV VARER OG T KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGER RESERVERT TIL TILL SUM UTGIFTER Refusjoner overstiger periodisert budsjett med kr Momskompensasjon og ikke budsjetterte refusjoner på prosjekt er årsaken til dette. Kjøp av varer og tjenester har et merforbruk på kr De største overskridelsene er på strøm og kommunale avgifter. Lønnskostnader

17 Sak 49/ Tekst Regnskap jan - april Regnskap jan - april Budsjett jan - april Budsjett-avvik 1010 Fast lønn med faste tillegg Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Lønn vedlikehold Godtgjørelse folkevalgte Introduksjonsordning/kv.støna 1089 d Pensjon/gruppeliv Arbeidsgiveravgift SUM Refusjoner 1710 Refusjoner fra NAV Lønn - refusjoner -25 Økonomiavdelingen har merforbruk på ekstrahjelp og overtid. Nytt lønnssystem er mer ressurskrevende enn tidligere. Det er en besparelse på møtegodtgjørelse. Mesteparten av møtegodtgjørelsen blir utbetalt i juni og desember. Undervisningssektoren (tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Funksjon jan - april jan - april jan - april avvik * 100 Politisk styring * 120 Administrasjon * 121 Forvaltningsutg. i eiendomsforv * 201 Førskole * 202 Grunnskole * 211 Styrket tilbud til førskole * 213 Voksenopplæring * 214 Spesialskoler * 215 Skolefritidstilbud * 221 Førskolelokaler og skyss * 222 Skolelokaler * 223 Skoleskyss Tallene for funksjon 201 Førskole og totalsum for etaten er ikke sammenlignbare med regnskap Dette skyldes at statstilskuddene til barnehager fra 2011 er lagt inn i rammetilskuddet til kommunen. Barnehagene har en mindreinntekt på brukerbetaling på kr I saken om budsjett 2011 vedtok kommunestyret å opprettholde ordningen med friplass i barnehage, noe som ikke lå

18 Sak 49/11 inne i budsjettforslaget. Forslag om budsjettendring vil bli lagt fram i forbindelse med 2.tertial da man vil ha et klarere bilde av hva avviket vil bli på årsbasis. Barnehagene har også et merforbruk på lønnsområdet på kr Det er et mindreforbruk på kr på kjøp av varer og tjenester og en merinntekt på øremerkede tilskudd fra staten på kr Funksjon 202 som omfatter grunnskole og PPT har et mindreforbruk i lønnsområdet på kr , hvorav kr gjelder grunnskolen. Funksjon 215 Skolefritidstilbud har et mindreforbruk på kr Kr av dette er innenfor lønnsområdet. Det er et mindreforbruk på kjøp av varer og tjenester på kr Det er merforbruk innenfor både funksjon 221 Førskolelokaler og funksjon 222 Skolelokaler knyttet til energi med totalt kr Dette skyldes både høye energipriser og en relativt kald vinter Regnskap jan - april Regnskap jan - april Budsjett jan - april Budsjettavvik DRIFTSRESULTAT SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER SUM INNTEKTER LØNN OG SOSIALE UT KJØP AV VARER OG T KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGER RESERVERT TIL TILL 0 SUM UTGIFTER Avvik på overføringer skyldes momskompensasjon med kr Tilsvarende beløp er ført som inntekt under refusjoner. Lønnskostnader

19 Sak 49/11 Tekst Regnskap jan - april Regnskap jan - april Budsjett jan - april Budsjettavvik 1010 Fast lønn med faste tillegg Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Lønn vedlikehold Godtgjørelse folkevalgte Pensjon/gruppeliv Arbeidsgiveravgift SUM Refusjoner 1710 Refusjoner fra NAV Lønn - refusjon 565 Det er merforbruk både på fast lønn og ekstrahjelp. Totalt sett oppveies dette av en merinntekt på refusjoner fra NAV, slik at etaten har et mindreforbruk i lønnsområdet på kr Ekstrahjelp fordeler seg på førskole, styrket tilbud til førskolebarn og grunnskole, og relaterer seg til bemanning knyttet til barn med spesielle behov i kortere eller lengre perioder. Helse- og sosialsektoren

20 Sak 49/ (tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Funksjon jan - april jan - april jan - april avvik * 100 Politisk styring * 120 Administrasjon * 121 Forvaltningsutg. i eiendomsforv * 180 Diverse fellesutgifter -249 * 232 Forebygging, helsestasjon * 233 Annet forbyggende helsearbeid * 234 Aktivisering eldre og funksjonsh * 241 Diagnose, behandling, rehab * 242 Råd, veiledning og sosial * 243 Tilbud til personer med rusprobl * 244 Barnevernstjeneste * 251 Barneverntiltak i familie * 252 Barneverntiltak utenfor familien * 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon * 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet * 261 Institusjonslokaler * 265 Kommunalt disponerte boliger * 275 Introduksjonsordningen * 276 Kvalifiseringsordningen * 281 Økonomisk sosialhjelp * 283 Bistand til etablering av * 285 Tjenester utenfor ordin. Komm.omr * 353 Avløpsnett/innsaml avl.vann Budsjettendringer i 2011 På bakgrunn av tertialresultatet forslår administrasjonen budsjettendringer. Mellom de ulike virksomhetene er det store variasjoner i resultat. Det er et betydelig merforbruk når det gjelder barnevern og sosialtjenesten. Dersom trenden holder seg vil det bli en ytterligere besparelse på lønn, men dette er noe usikkert i forhold til ferieavviklingen. Besparelsen på lønn skyldes i det vesentlige noe lavere sykefravær, redusert bruk av vikarer der det er mulig og vakante stillinger. Nye tiltak i flyktningetjenesten: Kommunestyret behandlet i møte bosetting av flyktninger i Følgende vedtak ble fattet: Modum kommune bosetter sin forholdsmessige andel flyktninger totalt 14 stykker i Av disse er fem enslig mindreårige og ni ordinære flyktninger inklusive familiegjenforeninger. Kommunene mottar over statsbudsjettet integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. For gruppen enslige mindreårige utløses det foruten integreringstilskuddet et særskilt tilskudd på kr pr år. Dælveien Det er bosatt to yngre flyktninger i Dælveien. Det er fattet vedtak om bosetting med oppfølging av personale. Utgifter som kan dekkes av statsrefusjon er: lønn, husleie, utgifter til

21 Sak 49/11 livsopphold, andre nødvendige tiltak til støtte og oppfølging. Det forslås tilført kr fra flyktningetilskudd til dekning av Modum kommunes egenandel for Sevaldstunet Modum kommune oppretter et nytt bofellesskap for fem enslige mindreårige flyktninger med heldøgnsbemanning fra august Til dette formålet har Flyktningtjenesten for perioden til leid deler av Sevaldstunet av Modum Industri AS. Det foreslås tilført kr til dekning av Modum kommunes egenandel for Dekning er økt statstilskudd til flyktninger. Statsrefusjon dekker bo- og omsorgstiltak etter vedtak i barnevernloven 4-4, 4-6, 4-8, 4-12 og 4-24 og lønn. Det gis ikke statsrefusjon til kjøp av møbler eller annet inventar og utstyr til boligen. Oversikt over behov for inventar og utstyr til bofellesskapet: Hvitevarer Vaskemaskin, tørketrommel, kjøleskap, oppvaskmaskin, stekeovn, mikro, fryser m.m Ca. sum Kr Elektrisk, 3 stk data, skriver, tv, video, radio, telefon, støvsuger Kr brunevarer Diverse Kjeler, servise, gardiner, sengetøy, hyller, lamper m.m Kr Møbler Sofa, senger, skrivepulter, kontorstoler, nattbord m.m Kr Sum Kr Det foreslås at etaten får tilført kr til dekning av inventar og utstyr til bofellesskapet. Dekning er økt statstilskudd til flyktninger. Det er nå kjent at Modum kommunes andel av Samhandlingsreformen er ca 13,7 mill. i Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til hvordan Samhandlingsreformen vil slå ut for kommune. Det springende punkt vil være hvordan medfinansiering av pasienter i 2. linjetjenesten vil bli. Det vil være viktig og legge vekt på forebyggende arbeid, og at kommunen forbereder seg ytterligere på reformen. Frisklivssentralen (funksjon 233) har fått en økt positiv oppmerksomhet, noe som også medfører et ekstra arbeidspress på Frisklivssentralen. På grunn av stor økning i antall reseptdeltakere er det blant annet oppstått et etterslep i forhold til å gjennomføre helsesamtalen. Kapasitetsproblemet kan rettes opp med midlertidig stillingsøkning. Frisklivssentralen har fått i samarbeid med prosjektet Vi samler trådene fått midler fra Helsedialog kr for videreutvikling av frisklivskonseptet i de 6 samarbeidende kommunene og med Ringerike sykehus (Vi samler trådene). Alle kommuner i Buskerud har fått et tilskudd til folkehelse. For Modum utgjør dette kr , som forutsettes overført frisklivssentralen. Det omdisponeres kr med dekning innen etaten. Funksjon 234 og 254 må ses i sammenheng. Omsorgslønn ca kr er feilført på funksjon 234. Dette blir rettet opp. Katfos aktivitetssenter er styrket med en 100% stilling fra psykiatriteamet. I budsjett 2011 var denne stillingen opprinnelig ikke fullt ut budsjettert. Det omdisponeres kr til Katfos med dekning innen etaten. I budsjett tekstdel 2011 er det beskrevet at Frydenberg rehabiliteringssenter (funksjon 241) skal gjennomføre dagtilbud med kursopplegg, samt kartlegging av alle 75 åringer i Modum

22 Sak 49/11 kommune. En satsning på Frydenberg er viktig i forhold til å Samhandlingsreformen. Det omdisponeres kr innen etaten til Frydenberg. Det er i budsjett 2011 avsatt midler til legevakt med kr Modum kommune sin andel er kr pr.kvartal, totalt kr pr.år. Det er skjedd en omlegging i finansiering av Krisesenter. Modum kommunes andel når det gjelder krisesenter for 2011 er så langt kjent kr , men det er fortsatt noe usikkerhet. Det vises til manglende budsjettdekning og klage fra Ringerike når det gjelder tilskudd fra staten. Det foreslås at etaten får tilført 1 mill. kr til dekning av legevakt og krisesenter. Funksjonene 242 og 276 må ses i sammenheng. Økonomisk sosialhjelp viser merforbruk kr Merforbruket gjelder i hovedsak dekning av strømregninger og en økning i antall søknader om dekning av tannbehandling. Flere søker om etableringstilskudd til førstegangsetablering. Det omdisponeres kr til sosialhjelp med dekning innen etaten. I budsjett 2011 ble det gjort en innsparing på kjøkkenet på Modumheimen på kr Lønnsutgiftene pr. 1. tertial viser et merforbruk på kr I tillegg er det i kommunestyresak 9/11 fattet følgende vedtak: Innsparing er nødvendig i helse og sosial budsjett Kommunestyret foreslår at det i 2011 spares ytterligere en mill., totalt kr 1,350 mill. på kjøkkendrift på Modumheimen, og at disse midlene overføres direkte til pleie og omsorg. Det må på sikt være et mål at kjøkkenet på Modumheimen skal drives like effektivt som kjøkkenet på Vikersund bo- og dagsenter. Barnevern (funksjon 244, 251 og 252) viser et merforbruk på kr På bakgrunn av bemanningssituasjonen har det vært nødvendig med utstrakt bruk av advokat/konsulentbistand på grunn av økning i antall barn/tilbakeføringskrav. Dette vil bedre seg noe når bemanningen er på plass. Leder av barnevernstjenesten er tilbake etter permisjon i oktober. Barnevernstjenesten styrkes ved omdisponeringer innen etaten med kr Funksjon 254 omfatter hjemmetjenesten, bo- og dagsentrene og omsorg for psykisk utviklingshemmede. Funksjonen viser et mindreforbruk på kr 2,3 mill kr, som i hovedsak skyldes lønn. Vikersund bo- og dagsenter og tun funksjonshemmede har størst avvik. Det omdisponeres kr for å styrke andre virksomheter i etaten Det er budsjettert med tilskudd til ressurskrevende brukere på 11,576 mill. kr i Ved innrapportering av ressurskrevende brukere for 2010 var det en del endringer i utregning av tilskudd. Det er bl.a. kun brukerrettet tid som skal medregnes. Ny prognose på tilskudd til ressurskrevende brukere beregnes til 10,250 mill. kr i Det omdisponeres kr fra ledige lønnsmidler i helse- og sosialetaten og foreslås ekstra bevilgning fra formannskapets disposisjonspost (eldremilliarden) på kr for å dekke inn differansen.

23 Sak 49/ Regnskap Regnskap Periodisert Avvik ift jan-april budsjett per. budsjett DRIFTSRESULTAT SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER SUM INNTEKTER LØNN OG SOSIALE UT KJØP AV VARER OG T KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGER RESERVERT TIL TILL SUM UTGIFTER Inntekter: Merinntekter på refusjon skyldes høyere sykelønnsrefusjon enn budsjettert. Utgifter: Kjøp av varer og tjenester viser et merforbruk på kr Dette skyldes økte utgifter til energi, transport, kommunale avgifter, gebyrer, datalisenser, og økt bruk av juridisk bistand i barnevernsaker. Overføringer: Omhandler i stor grad NAV og barnevernstjenesten. Viser et merforbruk på kr som i hovedsak er tilskudd til boutgifter, klær og utstyr, ettervern, bidrag til etablering, og forebyggende tiltak i barnevernet som fritidsaktiviteter, SFO og barnehage Tekst Regnskap jan-april Regnskap jan-april Budsjett jan-april Budsjettavvik 1010 Fast lønn med faste tillegg Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Lønn vedlikehold 1080 Godtgjørelse folkevalgte Introduksj.stønad/kvalifiseringsord Pensjon/gruppeliv Arbeidsgiveravgift SUM Refusjoner 1710 Refusjoner fra NAV Annen lønn Lønn - ref 2 723

24 Sak 49/11 Det er i budsjett 2011 ikke avsatt midler til lærlinger. Lønn til lærlinger skal dekkes innen ordinært drift. Lønn lærlinger viser i 1. tertial et forbruk på kr Det foretas omdisponering fra fast lønn til lærlingelønn for de virksomheter som har lærlinger. Fosterhjemsgodtgjørelse viser et merforbruk på kr , grunnet økt plassering av barn. Honorarer viser et merforbruk på kr Dette skyldes i vesentlig grad honorarer til prosjektet Vi samler trådene. Dette kompenseres ved bruk av bundne fond på slutten av Kultursektoren (tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Funksjon jan - april jan - april jan - april avvik * 100 Politisk styring * 120 Administrasjon * 202 Grunnskole * 231 Aktivitetstilbud barn og unge * 234 Aktivisering eldre og funk.h * 370 Bibliotek * 373 Kino * 375 Museer * 380 Idrett * 381 Kommunale idrettsbygg * 383 Musikk- og kulturskoler * 385 Andre kulturaktiviteter * 386 Kommunale kulturbygg Kultursektoren har et merforbruk på kr i forhold til periodisert budsjett. Funksjon 380 Idrett har et merforbruk på kr Dette er i all hovedsak knyttet til svikt i inntektene på Furumo svømmehall. Det er ca færre besøkende i første tertial enn budsjettert. Det betyr kr mindre i billettinntekter og kr mindre i andre salgsinntekter på Furumo. På driftssiden er det gjort besparelse på kr Totalt medfører dette et merforbruk i forhold til budsjett på kr Det er i forbindelse med tertialrapporten vært en total gjennomgang av budsjettet for Furumo svømmehall (drift og bygg) og det gjennomføres budsjettendringer innenfor Furumo svømmehall basert på en prognose med besøkssvikt for 2011 på totalt besøkende. Det betyr en inntektssvikt på kr totalt. Av dette beløpet vil Furumo svømmehall dekke inn kr Resterende kr må dekkes inn ved reduksjoner på andre funksjonsområder. Kultursektoren har hatt gjennomgang av alle funksjonsområder for å se på mulige innsparinger. Alle ansvarsområder vil føre en nøktern drift fram mot andre tertial for å kunne dekke inn underskudd i Furumo svømmehall. Det vil bli begrenset innkjøp, begrenset bruk av vikarer og besparelser på andre driftsområder der det er mulig. Fram til neste tertialrapport vil det bli klart hvilke endringer som må gjøres for å dekke inn inntektssvikten på Furumo svømmehall. 231 Aktivitetstilbud barn /unge har et mindreforbruk. Dette skyldes at lønn for en i administrasjonen skulle føres på denne funksjon, men er ført på funksjon 385. Dette blir korrigert innen neste månedsrapport.

25 Sak 49/ Regnskap jan - april Regnskap jan - april Budsjett jan - april Budsjettavvik DRIFTSRESULTAT SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER SUM INNTEKTER LØNN OG SOSIALE UT KJØP AV VARER OG T KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGER RESERVERT TIL TILL SUM UTGIFTER Mindreinntekt på salg gjelder Furumo svømmehall. Lønnskostnader Tekst Regnskap jan - april Regnskap jan - april Budsjett jan - april Budsjettavvik 1010 Fast lønn med faste tillegg Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Lønn vedlikehold Godtgjørelse folkevalgte Introduksjonsordning/kv.støna 1089 d Pensjon/gruppeliv Arbeidsgiveravgift SUM Refusjoner 1710 Refusjoner fra NAV Lønn - refusjoner 195 Teknisk sektor

26 Sak 49/ (tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Funksjon jan - april jan - april jan - april avvik Momskompensasjon investering -259 * 100 Politisk styring * 120 Administrasjon * 121 Forvaltningsutg i eiendomsforv * 130 Administrasjonslokaler * 190 Interne serviceenheter * 301 Plansaksbehandling * 302 Bygge-, delings- og seksjonering * 303 Kart og oppmåling * 320 Kommunal næringsvirksomhet * 329 Landbruksforvaltning * 333 Kommunale veier, nyanlegg * 338 Forebygging av branner og * 339 Beredskap mot branner og * 340 Produksjon av vann * 345 Distribusjon av vann * 350 Avløpsrensing * 353 Avløpsnett/innsamling av * 357 Gjennvinning av husholdningsavfall * 360 Naturforvaltning og friluft * 393 Kirkegårder, gravlunder o Funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen gjelder forsikringer knyttet til rådhuset. Funksjon 130 Administrasjonslokaler gjelder driften av rådhuset. Den kalde vinteren har ført til betydelige kostnader til energi. Regnskapet viser et merforbruk på kr Bygging av nytt geoenergianlegg er i gang. Det skal settes i drift før neste fyringssesong høsten 2011 og vil bidra til vesentlig lavere kostnader til oppvarming i framtiden. Funksjon 190 Interne serviceenheter består av enhetene renhold, teknisk sentral, verksted, parkvesen og bygningsvedlikehold. For renhold viser sykelønnsrefusjon en merinntekt på kr Mindreforbruk på renhold skal komme de andre etatene tilgode. Det foreslås derfor at kr av mindreforbruket på renhold omdisponeres til å dekke fellesutgifter som lønnsøkning/pensjonspremie. Teknisk sentral har et merforbruk til kjøp av elektrisk energi på kr Bygningsvedlikehold viser et mindreforbruk på kr Dette skyldes at avdelingen har stått for oppussing av voksenopplæringas lokaler i Vektergården, som er finansiert over kapitalbudsjettet. Det er gjennomført tilsyn på elektriske anlegg på formålsbygg som har utløst et stort behov for elektrikertjenester for å lukke påviste avvik. Så langt er det brukt kr mer på elektroarbeider enn det som er budsjettert, og arbeidet er på langt nær ferdig. Dette vil påvirke bruken av vedlikeholdsmidler til andre formål utover året. Parkvesenet får en økning i budsjettert inntekt med kr på grunn av vedlikehold av grøntareal ved kommunens boliger.

27 Sak 49/11 Funksjon 302 Byggesaksbehandling og seksjonering viser et merforbruk på kr Dette kan skyldes omlegging av rutiner for fakturering og en noe stillere periode. Tidligere ble byggesaksgebyr krevd inn før behandlingen av saken. I år er praksisen endret til at den kreves inn etter at saken er behandlet. Begrunnelsen er at kommunen har saksbehandlingsfrister som skal overholdes. Hvis fristen overskrides kan søker i enkelte tilfelle ha krav på redusert behandlingsavgift. Funksjon 333 Kommunale veier hadde et mindreforbruk på vintervedlikehold. Innsparte midler til vintervedlikehold første halvår er ombudsjettert til sommervedlikehold. Funksjon 338 Forebygging av branner og andre ulykker samt funksjon 339 beredskap mot branner og andre ulykker ligger med et samlet mindreforbruk på kr Noe av beløpet skyldes lønnssytemet som har belastet lønnsutgifter til overbefalsvakt på andre poster i regnskapet, slik at dette fremstår som en besparelse. Dette skal rettes opp til 2. tertial. Funksjon 345 Distribusjon av vann viser et merforbruk på kr Det er regnskapsført merinntekter på purregebyr og tilknytningsavgift på til sammen kr I april måned har det vært en rekke store vannlekkasjer som har vært dyre å reparere. Midler avsatt til vedlikehold av vannledningsnettet for hele 2011 viser et merforbruk på kr Det betyr at denne posten må styrkes i løpet av året. Sannsynligvis vil det kunne skje ved bruk av økt inntekt fra tilknytningsavgift som vil komme inn i løpet av året. Funksjon 353 Avløpsnett viser at inntektene fra kommunale eiendomsavgifter knyttet til kloakk har en merinntekt på kr Kjøp av elektrisk energi viser et merforbruk på kr Regnskap jan - april Regnskap jan - april Budsjett jan - april Budsjett-avvik DRIFTSRESULTAT SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGER SUM INNTEKTER LØNN OG SOSIALE UT KJØP AV VARER OG T KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGER RESERVERT TIL TILL SUM UTGIFTER Teknisk sektor har et mindreforbruk på kr i forhold til periodisert budsjett. Lønn korrigert for refusjon sykepenger har et mindreforbruk på kr Lønnskostnader

28 Sak 49/ Regnskap jan - april Regnskap jan - april Budsjett jan - april Budsjettavvik Tekst Fast lønn med faste tillegg Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Lønn vedlikehold Godtgjørelse folkevalgte Pensjon/gruppeliv Arbeidsgiveravgift SUM Ref Refusjoner fra NAV Lønn - refusjoner 541 Regnskapsført fast lønn ligger noe lavere enn budsjettert lønn ettersom enkelte ansatte i en tidsbestemt periode har valgt å gå ned i stillingsprosent. Vikar settes i minst mulig grad inn ved fravær. I renholdsavdelingen prøver en først å omdisponeres egne ansatte i perioder før en tar inn sykevikar. 2.2 Investeringsregnskapet Mælumenga Formannskapet fattet hastevedtak på grunn av vedståelsesfristen i anbudet for nye tomter i Mælumenga. Kommunestyret orienteres om vedtaket: 1. Modum kommune gjennomfører prosjektet fire nye tomter i Mælumenga innenfor en samlet kostnadsramme på kr Teknisk sjef gis fullmakt til å gjennomføre kontraktsmøte med Fossum AS. 3. Ytterligere finansieringsbehov dekkes gjennom følgende budsjettendringer: Opparbeiding av infrastruktur kr Økt salgsinntekt kr Tomtene legges ut for salg når arbeidet er sluttført. Tomtene selges for kr pr. stk pluss kr 50 pr m2 råtomt. Kjøper dekker alle omkostninger. Dersom flere melder sin interesse innen kunngjort dato, avgjøres salget ved budrunde. Søndre Modum ungdomsskole

29 Sak 49/11 Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2011 Gjenstående Siste støymålinger fra MFB viser fortsatt litt for høye verdier i noen rom. Tiltak vurderes. Barnebolig Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2011 Gjenstående Prosjektet er nå avsluttet og gjenstående midler kan overføres til kapitalfond/ubrukte lånemidler. Sysle skole gymsal, K-sak 77/09 Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2011 Gjenstående Gymsalen er ferdigstilt og overtatt av skolen. Ordfører foretok formell åpning 9.mai. Arbeidet med ombygging av den gamle gymsalen er startet opp og entreprenøren er igang med innvendig riving. Det er funnet asbest, noe som vil medføre et tillegg i størrelsesorden kr Opsjoner og utomhus skal være ferdigstilt til 1/8-11, deretter skal inventar leveres og alt klargjøres til skolestart. Rehabilitering og utvidelse Barnas hus barnehage, F-sak 13/09 Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2011 Gjenstående Barnehagen er ferdigstilt og offisiell åpning var 20. mai. Ved forrige økonomirapportering ble det varslet en mindre overskridelse pga uforutsette utfordringer i prosjektet. Utelekeapparater vil bli bestilt når vi ser endelige kostnader for tilleggsarbeidene. I kostnadsrammen ble det satt av kr til fornying av apparatene, men beløpet må reduseres for å begrense overskridelse. Modumheimen, avd.4 Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2011 Gjenstående Ferdigstillelse av terrassen vil bli utført i løpet av mai. Nordre Modum ungdomsskole - heis

30 Sak 49/11 Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2011 Gjenstående Heisprosjektet er nå kommet i gang etter en dårlig start. Det ble oppdaget et avvik mellom tegninger og målinger på stedet som måtte kontrolleres og justeres før oppstart. Forsinkelsen vil ikke ha betydning for ferdigstillelse, som er skolestart i august. Vektergården Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2011 Gjenstående Selve oppussingen inne i lokalene er ferdigstilt. Det som mangler er tilkopling av data, levering og montering av to dører, utvendig rømningstrapp fra 2. etg. og noen mindre leveranser. Brannvarslingsanlegget er montert, men ikke fakturert. Det kan se ut som om at det blir en mindre overskridelse på prosjektet. Rådhuset - heis Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2011 Gjenstående Heisprosjektet har vært ute i doffinbasen og to firmaer leverte tilbud. Det er Reber Schindler Heis AS som har fått leveransen. Heisen er bestilt, men pga lang leveringstid blir arbeidene først startet opp 1.januar Ferdigstillelse er 1. april Vinteren 2012 vil det ikke bli heis i rådhuset. Boliger Skolegata Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2011 Gjenstående Prosjektet har vært ute som åpen anbudskonkurranse i doffin og det var fire firmaer som leverte tilbud. Senter Bygg Entreprenør AS fikk oppdraget. Prosjektet ble startet i mai, med ferdigstillelse 15. januar Rehabilitering og oppgradering av sopp/råteskader Kongshaug Kostnadsramme Brukt tidligere år Brukt i 2011 Gjenstående Det er avdekket ytterligere ekte hussopp i bygget jfr. inspeksjoner og prøver utført av Mycoteam. I kostnadsrammen er det avsatt kr til uforutsette arbeider. Denne rammen vil bli overskredet. Ved overskridelser på total kostnadsramme, vil sak om ytterligere finansiering bli fremmet.

31 Sak 49/11 3. Sykefravær 1. kvartal 2011 Fravær 1-16 dager % Fravær dager % Fravær > 56 dager % Sum fravær % Fravær 1.kv Hele kommunen 3,7 5,0 1,4 10,1 9,3 Prosentvis fordeling av sum fravær Sentraladministrasjonen 2,4 1,3 0 3,7 8,5 Prosentvis fordeling av sum fravær Undervisningsetaten 5,0 6,2 0,9 12,1 9,3 Prosentvis fordeling av sum fravær Helse- og sosialetaten 2,8 5,0 2,1 9,9 10,4 Prosentvis fordeling av sum fravær Kulturetaten 2,1 1,4 0,1 3,6 3,7 Prosentvis fordeling av sum fravær Teknisk etat 3,2 2,8 1,1 7,1 7,1 Prosentvis fordeling av sum fravær Modum kommune har en økning i sykefraværet i 1. kvartal 2011 i forhold til 1. kvartal 2010 med 0,8 prosentpoeng. Sentraladministrasjonen har stor nedgang i fravær i forhold til samme periode i I 2010 var det mye langtidsfravær. Dette har heldigvis ikke vært tilfelle enda i Det jobbes med tett oppfølging av sykemeldte i sentraladministrasjonen. Undervisningsetatens sykefravær har økt med 2,8 prosentpoeng fra 2010 til En så stor økning krever økt intensitet på etatsnivå og på hver enhet i arbeidet med å redusere sykefraværet. Dette gjelder både i forhold til å tilrettelegge for at syke kan komme raskere tilbake i jobb, og i forhold til å tenke tilrettelegging for å hindre at ansatte blir syke. Helse- og sosialetaten har en nedgang i fravær på 0,5 prosentpoeng i forhold til 1. kvartal Etaten har tett samarbeid med Bedriftshelsetjenesten, Frisklivssentralen og NAVarbeidslivssenter i form av ulike tiltak, kurs og tett oppfølging av arbeidstakere ute i virksomhetene. Enkelte avdelinger har fortsatt et realtivt stort sykefravær. Det er fortsatt nødvendig med økt fokus på dette området, både av hensyn til ansatte, økonomi og kvalitet. Sykefraværet innen kultur er tilnærmet på samme lave nivå som i Teknisk etat har sykefravær på samme nivå som 1. kvartal Langtidsfraværet har gått betydelig ned mens korttidsfraværet mellom 1-16 dager har gått opp. Innenfor renholdsavdelingen pågår et prosjekt i regi av Modum felles bedriftshelsetjenesten (MFB) og Modum kommune, med trim i arbeidstiden. Målet er å forsterke helsefremmende tiltak og redusere sykefravær på sikt. Prosjektet er støttet med finansiering fra KLP, Fagforbundet og NAV. Det er ansatt en egen fysioterapeut i prosjektstilling i MFB som følger opp de ansatte innenfor renhold. Ansatte i renhold har 64 % av alt fravær i teknisk etat, og får derfor spesiell oppfølging.

32 Sak 49/11

33 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/ Gro Øverby Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/11 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 50/11 BUDSJETTERING AV INVESTERINGER RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende budsjettjusteringer gjøres: Bredbånd Midt Nett Buskerud AS Ansvar Artskont o Funksjo n Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsøknin g Avsetning ubundet fond Mottatte avdrag Kommunikasjonslinjer Bruk av disposisjonsfond Rehabilitering Barnas Hus Ansvar Artskont o Funksjon Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsøknin g Vedlikehold m.v Bruk av lån Gymsal Sysle skole Ansvar Artskont o Funksjon Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsøknin g Vedlikehold m.v Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av lån Vektergården Ansvar Artskont o Funksjon Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsøknin g Vedlikehold m.v Bruk av ubundet investeringsfond Avd. E Vikersund bo- og dagsenter Ansvar Artskont o Funksjon Prosjekt Tekst Utgiftsøkning Inntektsøknin g Vedlikehold m.v Bruk av lån

34 Sak 50/11 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Revisjonen har siden 2007 påpekt at praksis i forbindelse med budsjettering av investeringsprosjekter må endres. Norges kommunerevisorforbund har i brev av anmodet kommunaldepartementet om tolkning av regelverket knyttet til budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet i kommuner og fylkeskommuner. Departementet har i sitt svarbrev av til NKRF presisert at investeringsregnskapet er ettårig og ikke årsuavhengig. Det betyr at man ikke skal fullfinansiere prosjekter som går over flere år, men bare budsjetterer med forventet forbruk i budsjettåret. Dette innebærer for eksempel at forsinkelser av investeringsprosjekter som påvirker kommunestyrets bevilgninger må innarbeides i et revidert budsjett, når avvikene tilsier det. Prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår, må tas med i årsbudsjettet for påfølgende år, enten i det ordinære budsjettvedtaket eller i forbindelse med budsjettregulering. Etter departementets uttalelse må kommunen for ettertiden bestrebe seg på å foreta budsjettering av investeringene for det enkelte år og budsjettere på nytt for de prosjektene som er forsinket. Bredbåndsprosjektet ble forskuddsbetalt av Modum kommune i henhold til vedtak i formannskapet sak 63/06. Forskutteringen tilbakebetales fra Midt Nett Buskerud AS til Modum kommune over 5 år. Siste rest med kr ble uteglemt i opprinnelig budsjett for Rehabilitering av Barnas Hus ble vedtatt i formannskapet med kostnadsramme på 11,5 mill., sak 44/10. Her er det tidligere medgått ca. kr Det må da budsjetteres på nytt Kr Dette finansieres med ubrukte lånemidler Gymsal Sysle skole har en kostnadsramme på 15,420 mill. kr etter vedtak i kommunestyret sak 46/10. Av kostnadsrammen er det budsjettert 2 mill. i opprinnelig budsjett for Det er tidligere medgått kr Det må da budsjetteres på nytt kr , som finansieres av ubundet investeringsfond med kr og kr fra ubrukte lånemidler Vektergården seksjon 2, 5 og 6 ble kjøpt for kr inkl. omkostninger i I tillegg ble det bevilget 1 mill. til rehabilitering av lokalene. Dette er etter vedtak i kommunestyret sak 28/10. Rehabiliteringen blir utført i 2011 og må derfor budsjetteres på nytt i 2011 og finansieres med Kapitalfond (tomtsalg fra 2010). Rehabilitering av avd. E ved V.B.D. ble vedtatt i kommunestyret sak 72/10 med en kostnadsramme på kr Her er det medgått ca. kr i 2010 og det må da budsjetteres på nytt kr , som finansieres med ubrukte lånemidler helse og sosial

35 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/ Hege Fåsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/11 FORMANNSKAPET /11 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 51/11 EIERSKAPSMELDING 2011 RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Eierskapsmeldingen vedtas. 2. Prinsippene, strategiene og handlingsplanen i eierskapsmeldingen legges til grunn for det videre arbeidet. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 39/11 BEHANDLING: Saken ble drøftet og innkomne merknader tas med i det videre arbeidet. INNSTILLING: Innkomne merknader tas med i det videre arbeidet. Vedlegg: Eierskapsmelding 2011 Saksopplysninger: Modum kommunes eierskapsmelding skal bidra til å etablere og utvikle et aktivt eierskap fra kommunens side. Dette gjelder både kommunens overordnede, generelle eierskapspolitikk og kommunens forhold til de ulike selskapene og samarbeidsløsningene kommunen er involvert i. Eierskapsmeldingen gir en framstilling av eierskap og eierstyring generelt, prinsipielle og konkrete problemstillinger, orienterer om selskapstyper og prinsipper for god eierskapspolitikk. I tillegg gir meldingen en skjematisk oversikt over selskapene og samarbeidsløsningene hvor kommunen er involvert. Eierskapsmeldingens del III og IV oppdateres hver høst, mens det foretas en hovedrullering av eierskapsmeldingen hvert 4. år.

36 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/1750 X20 Hege Fåsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/11 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 52/11 EVAKUERINGSPLAN RÅDMANNENS FORSLAG: Evakueringsplanen godkjennes. Vedlegg: Evakueringsplan Saksopplysninger: Evakueringsplanen inngår som pkt. 4 i gjeldende beredskapsplan. I tillegg til evakueringsplanen vil det bli utarbeidet en intern instruks for hvert av de to mulige evakueringssentrene. Instruksen vil gi en nærmere oversikt over romplan, organisering, bemanning og skilting.

37 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/1725 U01 Audun Mjøs Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/11 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 53/11 ENDRING AV VEDTEKTER FOR KRAFTFONDET RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune godkjenner oppdaterte vedtekter for kraftfondet. Årlig tilskudd til Blaafarveværket finansieres fra 2012 ikke lenger av kraftfondet. Avlønning for rådgiver næring samt årlig beløp til næringsutvikling, pt. kr , dekkes over kraftfondet. Resterende årlig beløp på kraftfondet er søkbart i henhold til vedtektene. Vedlegg: Forslag til nye vedtekter Gjeldende vedtekter for kraftfondet Rundskriv 17/98, standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker (utrykt) Utdrag fra EØS-avtalens regler om offentlig støtte (2011) om bagatellmessig støtte (utrykt) Saksopplysninger: Vedtekter for Modum kommunes kraftfond ble sist behandlet av kommunestyret i sak 4/1997. Formålsparagrafen i 2 ble da endret til: Kraftfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til kommunale tiltak herunder samarbeidsprosjekter og lignende med prinsippvedtak i kommunestyret om medfinansiering/ tilskudd fra kraftfondet. Det meste av årlige konsesjonsavgifter har siden 1995 vært benyttet til støtte til Blaafarveværket (K-sak 23/1995). Støtte til Næringsselskapet ble frem til 1999 belastet kraftfondet. Kommunestyret vedtok i sak 36/11 følgende: Egenkapital fra Modum næringsselskap as tilføres Modum kommunes kraftfond, konto Modum kommune utlyser årlig beløp til utviklingstiltak etter søknad i medhold av kraftfondets vedtekter. For 2011 kan inntil kr disponeres. Formannskapet ber om at vedtektene til Kraftfondet gjennomgås og at modell for tildeling av midler til utviklingstiltak utredes i egen sak. I følge årsmelding for kraftfondet for 2010 var inntektene kr i konsesjonsavgifter samt kr i renteinntekter. Saldo pr var kr , som utgjør renter og ikke

38 Sak 53/11 utbetalt konsesjonsavgift fra tidligere år. Egenkapital fra næringsselskapet er lagt til fondets saldo med kr Vedtektene for kraftfondet er oppdatert i henhold til rundskriv H-17/98 fra Kommunal- og regionaldepartementet samt endringer i regelverket for bagatellmessig støtte. Standardvedtektene angir kun den ytre rammen for bruken av kraftfondsmidler. Denne rammen stiller kommunene relativt fritt i forvaltningen av kraftinntektene. Innenfor disse ytre rammene kan kommunene snevre inn fondets støtteformål, støtteformer og støttevilkår. Departementet anbefaler at fondet utformes i tråd med strategisk næringsplan. Eksempler på andre fond: Det finnes en rekke ordninger for støtte til utviklingstiltak, selv om nåløyet kan være trangt. Eksempler er Innovasjon Norge og ulike tiltak innen EU-systemet. Ordningen med etablererveiledning som nylig er vedtatt gir etablerere god tilgang til informasjon om slike. Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold fylkeskommuner har fra 2010 gått sammen om å danne Oslofjordfondet med felles satsingsområder for regionen. Fondet skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Bevilgningsrammen var i 2010 kr 37,7 mill. Modum sparebank1s næringslivsfond har som formål å styrke næringslivet i Modum. Fondets midler kan i prinsippet nyttes til alle tiltak som går inn under fondets formål, med særlig vekt på finansiering av undersøkelser og forsøk med sikte på å komme i gang med ny produksjon, finansiering av produktutvikling, konsulenttjenester, opplæringstiltak og markedsundersøkelser. Det ble ikke delt ut støtte fra fondet i 2004, 2006, 2007 og I 2008 ble det gitt kr og i 2009 kr i støtte. Vurdering: Nye vedtekter for kraftfondet følger vedlagt sammen med gjeldende vedtekter. Det er gjort endringer/oppdateringer i de fleste paragrafer. Til 2 Formål Standardvedtektene foreslår vektlegging av arbeidsplasser for kvinner og unge. Strategisk næringsplan har fokus på etablerere og etablerte foretak. Satsingsområder er infrastruktur, kompetansetilgang, effektiv saksbehandling og gode samarbeidsforhold. I samfunnsdelen til kommuneplanen som nylig har vært på høring er en av strategiene å arbeide for å øke Modums attraktivitet generelt og spesielt for unge, utdannede og arbeidsaktive mennesker. Det er ikke lagt spesiell vekt på arbeidsplasser for kvinner i kommunens planer. Rådmannen foreslår at formål for fondet skal være utviklingstiltak innen næringslivet i Modum. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for unge og personer med høyere utdannelse bør prioriteres. Med unge siktes det til personer under 35 år. Med høyere utdannelse siktes det til utdanning ut over videregående skole. Standardvedtektene åpner også for at formålet kan være kommunale tiltak. Det kan ikke gis støtte til løpende drift av kommunen. Unntatt er her avlønning av tiltakskonsulent/ næringssjef, som kan finansieres av fondet. Rådmannen mener det vil være naturlig at andel av lønnskostnad for næringsrådgiver, det tidligere driftstilskuddet til næringsselskapet (kr ) samt et årlig søkbart beløp for næringslivet belastes kraftfondet.

39 Sak 53/11 Kraftfondet benyttes i dag hovedsakelig til støtte til Blaafarveværket. Tilskuddet til Blaafarveværket er ikke helt i tråd med ny formålsparagraf for kraftfondet, i grenseland mellom drift og utvikling, og mellom kulturformidling og næring. I KOSTRA rapporteres tilskuddet som kulturstøtte, ikke næring. Det kan være et alternativ at tilskuddet ikke finansieres over kraftfondet, uten at det legges opp til endring i støtten. Alternativt kan dagens ordning fortsette. Årlige renteinntekter og fondets kapital kan benyttes da til tilskudd/ betinget lån som tidligere. Til 3 Støtteformer Fondskapitalen utgjør nå ca 2,8 mill. Denne består av aksjekapitalen fra næringsselskapet samt ikke utbetalte renter og avgifter fra tidligere år. Kapitalen er ikke bundet av vedtektene eller vassdragskonsesjonslova. Rådmannen tilrår likevel at kapital fra næringsselskapet bevares. Standardvedtektene angir både tilskudd og betinget lån som støtteformer, og da som hovedregel basert på årlige inntekter til fondet. Til 4 Støttevilkår Rådmannen foreslår at det ikke gis begrensende vilkår for støtten ut over det som er angitt i formålsparagrafen. Søker må selv beskrive hvordan han bidrar til utvikling av næringslivet i Modum. Rådmannen legger til grunn at det ikke skal være en rettighet, men en mulighet å få støtte fra fondet. Kommunen kan velge å ikke dele ut hele det avsatte beløpet hvert år. Når det gjelder støttebeløp foreslår rådmannen at dette vurderes i hvert enkelt prosjekt, med de forutsetninger som er lagt inn i forslag til vedtekter. Til 5 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet EØS-retten er i stadig utvikling. Fondsstyet må holde seg oppdatert på regelverket før nye utdelinger. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) utgir en årlig publikasjon EØS-avtalens regler om offentlig støtte som beskriver endringer i regelverket. Modell for tildeling av støtte I 6 er det foreslått at formannskapet fortsatt skal være fondsstyre. Enkelte kommuner har delegert til rådmannen å gi støtte forløpende. Med den begrensede sum som er til rådighet, foreslår rådmannen at formannskapet fortsatt skal avgjøre søknader om støtte, etter forberedelse av rådmannen. Rådmannen foreslår at søknader kan legges frem for formannskapet fortløpende gjennom året. Saksbehandling: Søknader vurderes på bakgrunn av vedtektene og da særlig formålsparagrafen. Det skal fattes enkeltvedtak for søknadene. Saker behandles som hovedregel unntatt offentlighet, jf. forvaltningsloven 13.

40 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/1288 L82 Audun Mjøs Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/11 KOMMUNESTYRET /11 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRE 54/11 UTVIKLING VIKERSUND SENTRUM NORD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune igangsetter arbeid med planprogram for områderegulering av hensynssonen Vikersund sentrum nord. Hensynssonen omfatter eiendommer som i dag tilhører Nettbuss, Jernbaneverket og Modum kommune, til sammen ca 93 mål. Følgende føringer legges til grunn for planprogrammet: 1. Utviklingen av området Vikersund sentrum nord skal videreutvikle dagens Vikersund som et attraktivt sentrumsområde som tiltrekker seg nye innbyggere og turister 2. Området inndeles i tre hovedområder: o Nettbusstomta: Næring, bolig og trafikkformål o Området videre nordover: Friområder og bolig med lav utnyttelse o Arealer nærmest rådhuset: Bolig og offentlige formål 3. Strandveien legges om og trekkes sydover 4. Strandsonen gjøres mer tilgjengelig for friluftsliv og båtbruk i hele området 5. Det planlegges utfylling i den grunne delen av fjorden 6. Det skal tilrettelegges gode løsninger for kollektivtrafikk 7. Planbestemmelser skal ivareta kvalitet og estetikk 8. Trivsel og klar miljøprofil skal prege området. Dette ivaretas gjennom bestemmelser om energibruk, byggestandard, grøntstruktur, møteplasser mv. 9. Det skal tas hensyn til flomvannstand for alle tiltak i området 10. Vedtatt områderegulering er bindende for fremtidig arealbruk og legges til grunn for videre plan- og saksbehandling Planprogrammet for områderegulering behandles både av teknisk hovedutvalg og formannskapet. Medvirkning ivaretas gjennom en bred høringsrunde. Detaljregulering kan først skje etter at en områdeplan er vedtatt. Vedlegg: Bakgrunnsinformasjon gitt i F-sak 26/11 (utrykt) Tre ulike scenario utarbeidet av Hindhamar landskapsarkitekter as (utsendt tidl.) Oppsummering fra folkemøte med gruppearbeid på Tyrifjord hotell Saksopplysninger: I forbindelse med at Nettbuss flytter sin aktivitet fra Vikersund sentrum våren 2011 frigjøres viktige sentrumsareal i Vikersund. Formannskapet vedtok i sak 26/11 følgende:

41 Sak 54/11 I kommuneplanens arealdel legges inn en hensynssone for omforming og fornyelse omfattende eiendommen tilhørende Nettbuss, Jernbaneverket og Modum kommune i Vikersund sentrum nord. Det knyttes planbestemmelser til hensynssonen, der det settes krav til felles planlegging for de aktuelle eiendommene jmf. Pl.b.l pkt. e. Rådmannen igangsetter parallelle prosesser med sikte på å få til en rask og smidig reguleringsprosess for området som omfattes av hensynssonen. Rådmannen har igangsatt arbeidet for utvikling av området etter formannskapets vedtak. I denne sak legges det frem status for ulike prosesser for vedtak om videre fremdrift. Spørsmål om eventuelt kommunalt kjøp av Nettbusstomta behandles ikke i denne sak. Planprosess Vedtak om hensynssone medfører krav om felles planlegging for området Vikersund sentrum nord. I henhold til plan- og bygningsloven (pbl) kapittel 12 kan det utarbeides områderegulering som omfatter et slikt stort område. Områdereguleringen har lang levetid. Utvikler kan velge om planen skal være generell eller detaljert. Innenfor områdereguleringen skal det utarbeides en eller flere detaljreguleringer før tiltak igangsettes. En detaljregulering har fem års varighet etter ny lov. Før det startes arbeid med områderegulering og detaljregulering skal det utarbeides planprogram der hovedlinjer for den kommende planen presenteres. Planprogrammet legges ut på høring etter politisk godkjenning og fungerer samtidig som varsel om oppstart. Aktører innenfor hensynssonen Området som er omfattet av hensynssonen utgjør ca. 93 daa fordelt slik: Nettbuss 9 daa Jernbaneverket 36 daa (inkl. Krøderbanens spor) Modum kommune 27 daa (landarealene ut mot fjorden på strekningen Spar Rådhuset) Modum kommune 12 daa (vannareal) Modum kommune 9 daa (veiareal) Samtidig planlegging forutsetter samarbeid om prosessen mellom de ulike grunneierne. Rådmannen er i dialog med Nettbuss og Jernbaneverket og har formidlet at kommunen arbeider for en rask og smidig reguleringsprosess for området som omfattes av hensynssonen. Nettbuss arbeider med utviklingsmuligheter for sin eiendom og har hatt flere henvendelser om salg. Jernbaneverket har ikke gitt signaler om utviklingsplaner for sin eiendom. Krøderbanen har vist til fremtidige planer for arealet mellom jernbanen og Øvregata. I tillegg til grunneierne innenfor hensynssonen har Modums innbyggere interesser i sentrumsområdet. Det har vært flere medieoppslag i tilknytning til utviklingsplanene for området og på folkemøtet 16. mars var mange interessegrupper representert. Modum næringsråd var dessuten tidlig på banen for å arbeide for en helhetlig planlegging til beste for næringslivet. Samfunnsinteresser i området Vikersund sentrum nord Kommunens viktigste rolle i området er som samfunnsutvikler. Området har vært i fokus i flere kommuneplaner som viktig utviklingsområde for Modumsamfunnet, som ett av to distriktssentra i kommunen.

42 Modum kommune FORMANNSKAPET Kommuneplanen som er ute på høring i vår har følgende hovedsatsingsområder for samfunnsutvikling: Folkehelse og levekår Attraktivitet for nye innbyggere Økonomisk handlerom for kommunen Folkemøte på Tyrifjord hotell Modum kommune og Modum næringsråd inviterte til folkemøte på Tyrifjord hotell 16. mars, med tema Sentrumsutvikling Vikersund nord. Det var 65 personer til stede og stort engasjement i gruppene. Landskapsarkitekt Bjørn Krogh Johansen fra Hindhamar as innledet møtet med å skissere tre ulike scenario for området. Dette var Vikersund næringspark, Bolig og grønt lav utnyttelse og Bolig høy utnyttelse, se vedlegg. Krogh Johansen så for seg 500 nye leiligheter og 1000 nye mennesker på lang sikt ved høy utnyttelse. Deretter var det gruppearbeid med følgende oppgaver: 1. Hva trenger vi i Vikersund og hva trenger Modum og Østlandet? 2. Synspunkter på de fremlagte scenario 3. Tegn Vikersund 2030 Grupper ble delt inn etter fødselsmåned for å få bredt sammensatte grupper. Alle skriftlige innspill er oppsummert gruppevis og følger vedlagt. Deltakerne la stor vekt på mulighetene for å utnytte området med tanke på samfunns- og næringsutvikling i tillegg til gode bomiljø. Hovedpunkter fra spørsmål 1: Hva trenger vi i Vikersund, Modum og Østlandet? Overordnet: Skape attraksjon for omverdenen Tiltrekke turister og nye innbyggere, fortrinnsvis i yrkesaktiv alder Skape godt bomiljø med park, tilgang til fjorden og attraktive møteplasser Opprettholde og utvikle et levende sentrumsområde med levedyktige bedrifter, variert handelstilbud og mennesker både på dag- og kveldstid Fokusere på estetikk og miljøprofil Hovedpunkter fra spørsmål 2: Synspunkter på de tre scenarioene: 0,5 grupper ønsket et rent scenario 1, Vikersund næringspark (august) 3,5 grupper ønsket scenario 2, Bolig og grønt, lav utnyttelse: April, oktober, desember (september) 6 grupper ønsket scenario 3, Bolig høy utnyttelse: januar, februar, mai/november, juni, juli (august, september) Gruppene august og september ønsket en mellomting mellom ulike modeller. Kort oppsummering av gruppenes skisser, spørsmål 3: De tegnede forslagene hadde mange fellestrekk, men det var særlig ulike synspunkter når det gjaldt grad av utnyttelse. Skissene er tilgjengelige ved henvendelse til saksbehandler. Hovedpunkter: Plassere ny næring lengst sør (nettbusstomta) for å styrke dagens sentrum Plassere boliger videre oppover mot rådhuset Flytte hovedveien nærmere Sparbutikken (foreslått av samtlige grupper)

43 Modum kommune FORMANNSKAPET Etablere god løsning for kollektivtrafikk Utfylling for større grøntområde, muligens med kanaler, utescene mv. Båtplasser og fjordrestaurant som kronen på verket Flere grupper talte for en gradvis og langsiktig utvikling av området fra sør til nord og starte med hovedsakelig næring på nettbusstomta. Det kom også forslag om å utvikle fjordarealet først for å skape attraktivitet og forventning. Andre kommunale interesser i området Modum kommune har mange interesser og roller i området Vikersund sentrum nord i dag, i tillegg til rollen som samfunnsutvikler: Grunneier til store arealer Modum kommune eier til sammen 48 mål innenfor hensynssonen. Arealene er ervervet over tid som strategiske kjøp for å sikre helhetlig utvikling av området. Ett hus har klausul som forhindrer riving med det første, øvrig bebyggelse er ikke til hinder for utvikling i området. Parkanlegget inntil fjorden fra Nettbuss til rådhuset kan benyttes til rekreasjonsområde, utviklingsområde og fremtidig bygging til ulike formål. Arealene kan også være aktuelle for makeskifte med eier av annet areal eller for funksjoner som park og parkering for å øke utnyttelse på andre tomter. Utviklingsplanene kan føre til at kommunen på lang sikt får verdifulle eiendommer for salg. Kommunen må vurdere fremtidig behov for areal til kommunale tjenester i området. På kort sikt er ikke dette kjent. Veieier og veimyndighet Kommunale veier er en sentral del av området som planlegges. Veiene skal holde standard i henhold til gjeldende retningslinjer. Det kan være mulig å gjøre traséendringer ved behov. Ansvarlig for kollektivholdeplasser Kommunen har ansvar for å tilrettelegge kollektivholdeplass med parkeringsmuligheter. Det er avsatt ca 3,6 mål til kollektivterminal på nettbusstomta i gjeldende reguleringsplan. Kommunen har arbeidet med forskjellige forslag de siste årene, men ser for seg nye muligheter ved samtidig planlegging av hele området. Et kollektivknutepunkt skal fortrinnsvis bygges i tilknytning til sentrum, knytte sammen flere transportører og være tilgjengelig for alle. Ett spørsmål som må avklares er om bussene skal ha mulighet til å snu i sentrum eller om de kan stoppe langs gata og snu utenfor sentrum. Parkeringsarealer Modum kommune tilbyr i dag et stort antall gratis parkeringsplasser i Vikersund sentrum gjennom lokal forskrift. En fremtidig utvikling av området krever flere parkeringsplasser/ annen organisering. Ansvaret pålegges som hovedregel utbygger. Infrastruktur for strøm, vann og avløp Det planlegges inntak for reservevann til kommunens vannforsyning ved arbeidssenteret. I den forbindelse er det behov for oppgradering av ledningsnettet mellom rådhuset og jernbanen. En stor utbygging vil også medføre krav til oppgradering av infrastruktur. Kommunale styringsverktøy

44 Modum kommune FORMANNSKAPET Plan- og bygningsmyndighet Som plan- og bygningsmyndighet behandler og godkjenner kommunen plan for områderegulering. Planen vil være bindende for fremtidig detaljregulering og byggesaker innenfor området Vikersund sentrum nord. Bruk av utbyggingsavtaler Kommunen skal bruke utbyggingsavtaler i utbyggingsområder der kommunen overtar ansvar for infrastruktur etter utbygging (K-sak 26/07). Slike avtaler er hovedsakelig av privatrettslig karakter, hjemlet i plan- og bygningsloven, og skal avklare ansvarsfordeling, finansiering og krav til infrastruktur som skal overtas av kommunen. Eiendomsaktør Kommunen opptrer som eiendomsaktør ved å utvikle egen eiendom, kjøpe/selge, makeskifte eller føre opp egne bygg. Det er i strategisk næringsplan (K-sak 18/10) slått fast at kommunen skal opptre på markedets premisser for å skape like konkurransevilkår i byggenæringen i Modum. I sak over kommunens eiendommer (K-sak 2/11) er det slått fast at eiendom skal selges på det åpne marked. Dette kan på sikt gi inntekter for kommunen, men i utviklingsfasen kan det også medføre store forpliktelser. Forholdet til andre myndigheter Området Vikersund sentrum nord ligger inntil Tyrifjorden og er omfattet av ulike vernebestemmelser som håndheves av Fylkesmannen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Fylkesmannen har lagt ny verneplan for Tyrifjorden ut på høring med høringsfrist 7. juni Det er foreslått biotopvernområde i vassdraget ved Vikersund sentrum. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble engasjert som sakkyndige vedrørende utfylling i fjorden langs strandpromenaden fra Bruenden til og med nettbusstomta i På bakgrunn av konsekvensvurderinger for biologiske og hydrologiske forhold ble planene for en stor utfylling langs Strandpromenaden lagt på is. I ettertid har det vært kontakt med Fylkesmannen vedrørende muligheter for utfylling i et mindre område i de grunne partiene mellom Dampskipsbrygga og Modum rådhus. Fylkesmannen var åpen for at dette blir tatt med som et element i en større plan for utvikling av Vikersund, men signaliserte at det kan bli stilt krav til utredninger og satt vilkår for gjennomføring på senere tidspunkt. Tidligere prosjekter for sentrumsutvikling Det ble gjennomført idéseminar for Vikersund sentrum januar 1995 med etterfølgende reguleringsplan vedtatt i De planer som ble vedtatt i prosessen etter seminaret ble fullført ved ferdigstillelse av strandparken i I 2004 arrangerte Modum næringsselskap as og Norsk institutt for by- og regionalutvikling (NIBR) seminar med oppfølgende gruppearbeid med tanke på å utforme en fremtidig næringsog bopolitikk for Modum. Attraktivitet, tilgjengelighet og profilering var sentrale stikkord. Arbeidet er oppsummert i strategisk næringsplan (K-sak 18/10). Vurdering: Området som er underlagt krav om samtidig planlegging er stort, sentralt og attraktivt. De planer som legges nå vil styre utviklingen av Vikersund og Modum på svært lang sikt.

45 Sak 54/11 Kommunen har hatt fokus på området i mange år gjennom kommuneplaner og erverv av grunn. Utviklingsmulighetene kan brukes til å oppfylle viktige målsettinger i kommuneplanen som å være attraktiv for nye innbyggere, bidra til bedre folkehelse og på sikt også bidra til bedre økonomi i Modum kommune. Rådmannen ser ikke at kommunen selv har behov for utbygging i dette området. Årsaken til at det foreslås oppstart av planarbeid nå er behovet for å se helhetlig på området når Nettbuss flytter fra Vikersund sentrum og nettbusstomta åpnes for utvikling. Ved å kjøre en bred prosess nå kan nødvendige planmessige grep tas før utvikling igangsettes. Selve gjennomføringen av tiltakene vil sannsynligvis dra ut i tid. Rådmannen mener at en områderegulering er et godt verktøy for å nedfelle hovedprinsipper for utviklingen av dette sentrale området. En slik plan gir muligheter for helhetlig tilnærming til området og ivaretar allmennhetens behov for å påvirke utviklingen av sentrumsområdet. Etter grundig behandling vil vedtatt områdeplan være bindende for arealbruk og legges til grunn for kommunens videre plan- og saksbehandling. Plan for områderegulering bør være enkel og robust slik at den er relevant for utvikling på lang sikt. Prinsippene i områdereguleringen danner i neste omgang grunnlag for tiltak som detaljregulering, makeskifte/kjøp/salg, samarbeidsformer, utbygging og utvikling. Grad av offentlig styring av utviklingen bør være ett element i planen. Rådmannen har vurdert de tre scenario som er utarbeidet av Hindhamar landskapsarkitekter as. Rådmannen registrerer at de fleste gruppene på folkemøtet ønsket scenario Høy utnyttelse bolig, men mener at scenario Bolig og grønt - lav utnyttelse er best egnet for fremtidig utvikling av Vikersund sentrum nord, med noe mer næring på nettbusstomta. Basert på drøftinger i administrasjonen og innspill i forbindelse med folkemøtet på Tyrifjord hotell foreslår rådmannen at det igangsetter arbeid med planprogram for områderegulering for hensynssonen Vikersund sentrum nord. Følgende føringer legges til grunn for planprogrammet: 1. Utviklingen av området Vikersund sentrum nord skal videreutvikle dagens Vikersund som et attraktivt sentrumsområde som tiltrekker seg nye innbyggere og turister 2. Området inndeles i tre hovedområder: o Nettbusstomta: Næring, bolig og trafikkformål o Området videre nordover: Friområder og bolig med lav utnyttelse o Arealer nærmest rådhuset: Bolig og offentlige formål 3. Strandveien legges om og trekkes sydover 4. Strandsonen gjøres mer tilgjengelig for friluftsliv og båtbruk i hele området 5. Det planlegges utfylling i den grunne delen av fjorden 6. Det skal tilrettelegges gode løsninger for kollektivtrafikk 7. Planbestemmelser skal ivareta kvalitet og estetikk 8. Trivsel og klar miljøprofil skal prege området. Dette ivaretas gjennom bestemmelser om energibruk, byggestandard, grøntstruktur, møteplasser mv. 9. Det skal tas hensyn til flomvannstand for alle tiltak i området 10. Vedtatt områderegulering er bindende for fremtidig arealbruk og legges til grunn for videre plan- og saksbehandling Et relevant mål for utviklingen kan være økt innflytting til Modum og levedyktig næringsliv i Vikersund sentrum med variert utvalg av butikker og kaféer.

46 Sak 54/11 Normalprosedyre for behandling av planprogram er at dette skjer i teknisk hovedutvalg med endelig godkjenning i kommunestyret, jf. K-sak 49/09. Rådmannen oppfatter at det er stor politisk interesse for utviklingen av området og foreslår at planprogrammet for områderegulering av Vikersund sentrum nord behandles både av teknisk hovedutvalg og formannskapet. Planprogrammet legges frem samtidig som det varsles oppstart av områderegulering. Medvirkning ivaretas gjennom en bred høringsprosess. Detaljregulering kan først skje etter at en områdeplan er vedtatt. Områdereguleringen omfatter flere grunneiere. I en reguleringsprosess kan grunneierne ha ulikt ansvar, men kostnadsfordeling og fremdriftsplan må være ivaretatt. Rådmannen foreslår at kommunen tar aktiv ledelse for arbeidet og utarbeider planprogram og områderegulering, i nær dialog med øvrige grunneiere.

47 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/1529 K12 Morten Eken Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/11 FORMANNSKAPET /11 VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN - HØRING RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune oversender høringsuttalelse iht. saksutredningen. Vedlegg: I saksmap pa: Kart som viser de foreslåtte verneområdene innen Modum kommune Sammendrag av høringsforslag (hefte) For øvrig henvises til Fylkesmannens nettside for verneplanarbeidet for fullstendig informasjon Saksopplysninger: Om verneplanarbeidet Fylkesmannen i Buskerud legger med dette fram forslag til verneplan for Tyrifjorden. Verneforslaget omfatter åtte naturreservater og 12 biotopvernområder med et samlet areal på ca dekar. Det aller meste er vannareal, og ca dekar er svært grunne våtmarker som er eksponerte ved lav vannstand. Om lag 650 eiendommer i kommunene Ringerike, Hole og Modum og Lier berøres. Verneforslaget sendes på høring til grunneiere, offentlige etater, lag og foreninger. Det endelige vernevedtaket vil skje ved kongelig resolusjon. Fem våtmarksområder ved Nordre Tyrifjorden er tidligere vernet som naturreservater og fikk status som internasjonalt viktig våtmarksområde i 1996 etter Ramsar-konvensjonens kriterier (Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem). Fuglelivet i den sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø i Modum kommune ble fredet så tidlig som i Direktoratet for naturforvaltning ga i mars 2007 Fylkesmannen i Buskerud i oppdrag å vurdere utvidet vern i Tyrifjorden. Fylkesmannen sendte ut melding om verneplanarbeidet i mai I 2008 ble det sendt utvarsel om oppstart av arbeidet til alle berørte grunneiere og interesseorganisasjoner. Av varselet gikk det fram hvilke områder som ble omfattet av verneplanarbeidet. Fylkesmannen oppnevnte også et rådgivende utvalg for arbeidet, med representanter for kommuner, grunneiere og lokale organisasjoner. Utvalget har bidratt med synspunkter og gitt råd underveis i arbeidet. Fylkesmannen har også deltatt i en rekke møter og befaringer med

48 Sak 55/11 berørte parter for å orientere om verneplanarbeidet og for å få informasjon om lokale forhold. Ny lov om naturmangfold trådte i kraft fra 1. juli 2009 og erstattet den gamle naturvernloven. Verneforslaget for Tyrifjorden er utformet i tråd med bestemmelsene i den nye loven. Dette høringsforslaget er et sammendrag av en større verneplanutredning. Den utredningen og alle andre dokumenter i saken ligger på Fylkesmannens internettside for Tyrifjorden: Verneforslaget presenteres i form av kart som viser verneområdenes utstrekning. Til hvert av verneområdene er det i tillegg laget en verneforskrift som angir bestemmelsene som gjelder innenfor verneområdet. Forvaltningsplan Samtidig med verneforslaget for Tyrifjorden er det utarbeidet et utkast til forvaltningsplan. En forvaltningsplan er et hjelpemiddel for å fremme verneformålet. Forvaltningsplanen kan ikke innføre nye begrensninger som går utover verneforskriften for hvert verneområde. Planen er ikke juridisk bindende, bortsett fra der verneforskriften viser til nærmere bestemmelser i forvaltningsplanen.forvaltningsplanen gjelder innenfor verneområdet, men kan også komme med forslag til hvordan arealer utenfor verneområdet bør forvaltes for at ikkenaturverdiene i verneområdet skal skades. Når vernevedtaket er vedtatt må forvaltningsplanen oppdateres slik at den samsvarer med vedtaket. Forvaltningsplanen skal rulleres etter behov, eller ca hvert 10. år. De viktigste målene med forvaltningsplanen er å øke forutsigbarheten ved å: presisere og utdype verneforskriften når det gjelder verneformål og bestemmelser dokumentere tilstanden for verneverdier og brukerinteresser fastsette forvaltningsmål og bevaringsmål for viktige naturverdier beskrive nødvendige tiltak for at verneformålet kan nåes gi oversikt over forvaltningsoppgaver med ansvarsfordeling og myndighet gi retningslinjer for saksbehandling etter verneforskrift, dispensasjoner og bruk av området Foreslåtte verneområder innen Modum kommune Verneforslaget omfatter tre områder som ligger helt eller delvis i Modum. Områdene er betegnet: Søndre Tyrifjord naturreservat Vikersund-Bergsjø Biotopvernområde Søndre Bergsjø Naturreservat Områdene er vist på vedlagte kartutsnitt. I hoveddokumentet for verneplanen, kap. 6.4 er det gitt slik beskrivelse av verneverdier, brukerinteresser m.m. for de foreslåtte verneområdene i Modum. Søndre Tyrifjorden, Vikerfossen og Bergsjø Geografiske data

49 Sak 55/11 Området som er vurdert for vern omfatter de grunne delene sørvest i Tyrifjorden, fra Nakkerud helt sør i Ringerike til Vikersund. Vurderingsområdet omfatter også Vikerfossen og Bergsjø. Det alt vesentlige av arealet ligger i Modum kommune. Hele det gamle fuglefredningsområdet i Tyrifjorden sør for Furetangen og Jarentangen, og i Bergsjø, er med i vurderingsområdet. Også landarealet mellom jernbanelinja og Vikerfossen/Bergsjø på strekningen Vikersund - Geithus er vurdert for vern. Naturfaglig beskrivelse - Verneverdier Vassdrag Fra Nakkerud sør i Ringerike og videre sørover i Tyrifjorden er det et gruntvannsområde som strekker seg opp til flere hundre meter fra land og ut i fjorden. Vurderingsområdet dekker disse gruntvannsarealene som er produktive våtmarker av stor betydning for biologisk mangfold. Fra Nakkerud til utløpet av Tyrifjorden i Vikersund (Vikerfossen) er del vel 10 km. Mellom Nakkerud og Furetangen er Tyrifjorden en stor, åpen innsjø. Vikersundarmen av Tyrifjorden sør for Furetangen er forholdsvis smal og grunn. Fjordarmen har store grunne partier på begge sider med en djupål i midten. En regner utløpet av Tyrifjorden, Vikerfossen, som starten på Drammenselva. Vikerfossen meter mellom Tyrifjorden og Bergsjø er 750 meter lang, og har et fall på en meter. I hovedløpet ut av Tyrifjorden er det bygd en demning som regulerer vannføringen til fem elvekraftverk lenger ned i Drammenselva. Bergsjø er et elvemagasin for Geithus kraftstasjon og ble demt opp i Innsjøen er 4,7 km langt fra utløpet av Vikerfossen i nord til Vassbunn i sør. Vassbunn er et skogkledt våtmarksområde sør for utløpet av Bergsjø. Vannstanden i Bergsjø er relativt stabil, men flomtopper inntil 1,5 meter over normal vannstand forekommer. Flere større bekker renner ut i sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø fra Finnemarka i øst og lager mindre deltaområder, slik som ved utløpet av Sponebekken i Bergsjø. De grunne våtmarkene i sørvestre del av Tyrifjorden er til sammen ca da. I Bergsjø er de grunne våtmarkene ca 300 da, medregnet sumpområdet i Vassbunn. Utbygging av Dokkavassdraget rundt 1990 medførte en dobling av vintervassføringen forbi Vikersund sentrum fra 70 til 140 kbm i sekundet. En konsekvens av dette er at det sjelden legger seg is på den sørligste delen av Vikersundarmen av Tyrifjorden. Fra gammelt av var det til sammenligning travbane på isen ved Vikersund. Også Bergsjø er normalt isfri gjennom vinteren. Flyfoto av søndre del av Tyrifjorden viser gruntvannsområdene som er attraktive beiteområder for våtmarksfugl. Landskap Ved sørvestre del av Tyrifjorden møtes tre ulike landskapsregioner etter NIJOS sin inndeling. Den åpne delen av Tyrifjorden hører til landskapsregion 08 Østlandets innsjø- og silurbygder mens landskapet langs fjordarmen sør til Vikersund og videre forbi Bergsjø hører til region 04 Lavlandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold. Landskapet på begge sider av fjordarmen hører til landskapsregion 07 Østlandets skogtrakter. Langs Tyrifjorden og Bergsjø er det et småskala natur- og kulturlandskap med dyrket mark og mye lauvskog på begge sider av vassdraget. Landskapet ligger under den marine grense og er preget av ravinedaler og oppstykkede parti med dyrket mark. Vikersund er kommunesenteret i Modum kommune og ligger på begge sider av utløpet ved Tyrifjorden. Tettstedet Geithus ligger vest for sørlige del av Bergsjø. Vikersundbakken ligger som et landemerke i landskapet i lia øst for Bergsjø. Naturtyper

50 Sak 55/11 Modum kommune har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av naturtyper på samme måte som de andre kommunene ved Tyrifjorden. Flere viktige bekkedrag munner ut i Tyrifjorden og Bergsjø. Dette gjelder Henåa som løper ut i Henovika, Sandbekken som munner ut nord for Modum rådhus, Kindbekken/Hvalsbekken som ender på østsiden av Vikersund samt Heggsjøbekken/Sponebekken og Øhrenbekken som munner ut i Sponevika. Askimelva renner gjennom Askimkløfta og ut i fjorden ved Steintangen. Askimkløfta er registrert som bekkekløft og bergvegg. Vika sør for Lerskallen er registrert som viktig mudderbank. Nord for Jarentangen er et felt med lokalt viktig kantkratt. Kråkeholmen er registrert som rik sumpskog. Furevika og Brekke er undersøkt nærmere i forbindelse med verneplanarbeidet. Furevika er naturtype evjer, bukter og viker mens Brekke er vurdert som lokalt viktig mudderbank. Vassbunn sør i Bergsjø er registrert som mudderbanke, men lokaliteten kunne også vært kategorisert som evjer, bukter og viker med innslag av rik sumpskog og gråor-heggeskog. Planteliv - vegetasjon Ved Lerskallen vokser pusleplantesamfunn på mudderbankene, med overgang til høyvokste starrarter og gråorheggeskog. Her vokser arter som kattehale, guldusk og takrør. I Furevika vokser busker som istervier, svartvier og krossved, samt planter som kvasstarr, fredløs, springfrø og brei dunkjevle. I vannet er det gode bestander av vasslirekne. På Kråkeholmen vokser rik sumpskog med treslag som lind, ask, gråor, vier, lønn og ei kjempediger furu. Ved Brekke vokser brede belter av kvasstarr. Firling (VU) er funnet her i Ved Vikersund er et gammelt funn av evjeslirekne (EN). På Øya ved Vikersund er soppen blåfotstorpigg (VU) registrert. Nordlige del av Bergsjø er omkranset av tett furuskog, mens det er mer varmekjær lauvskog rundt den søndre delen, sammen med strandenger og snellebelter ut mot vannet. I deltaet til Sponebekken vokser bl.a. springfrø og humle. I Vassbunn er registrert elvesnelle, gulldusk og bukkeblad. Vassbunn er omkranset av sumpskog og varmekjære treslag. Fugleliv De store og grunne våtmarkene i sørvestre del av Tyrifjorden er viktige næringsområder for et stort antall våtmarksfugler i store deler av året. Gruntvannsområdene mellom Nakkerud og Vikersund er viktige beiteområder for andefugler gjennom hele den isfrie delen av året. På lav vannstand er mudderbankene viktige rasteområder for vadere under trekket. Det er ofte lav vannstand i Tyrifjorden i mars-april, før vårflommen setter inn, og dette faller sammen med vårtrekket for bl.a. vadere. Da finner et stort antall fugler nødvendig næring. Det foreligger ikke fullgode registreringer av vadere under trekk, men større antall myrsnipe og vipe er observert sammen med mindre flokker av storspove (NT), sandlo og enkeltbekkasin. Andre fugler som raster under trekk er grågås, en rekke ender og også mindre grupper med storlom. Sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø har trolig sin aller viktigste funksjon for overvintrende våtmarksfugler fordi det nesten alltid er store, isfrie områder her. Mange sangsvaner, knoppsvaner, kanadagås, stokkand, toppand, kvinand og laksand finner næring på de isfrie partiene vinteren gjennom sammen med sothøne og storskarv. NOF vurderte i 1995 denne delen av våtmarkssystemet til å være det viktigste overvintringsområde for vannfugler i Buskerud, og kanskje den viktigste innlandslokalitet i så måte. Området er viktigst i kalde vintre når det er få isfrie lokaliteter andre steder. Våtmarksfuglene veksler internt mellom Tyrifjorden og Bergsjø gjennom vinteren, og området må sees under ett. Vikerfossen mellom Tyrifjorden og Bergsjø er mye brukt av fossekall, spesielt i harde vintre. Opptil 30 fugler er observert her på vinteren. I Vikerfossen sees ofte laksand som jakter på

51 Sak 55/11 ørretyngel. De siste ti årene har det også etablert seg en bestand av storskarv sørvest i Tyrifjorden, også disse jakter ørretyngel i Vikerfossen. Tidligere overvintret mange knoppsvaner og stokkender i Vikersund, der de ble fôret av mennesker. Etter at lokalavisa fokuserte på saken ble vinterbestanden her redusert. Vikersund/Bergsjø er et av de viktigste overvintringsområdene for fiskemåke (NT) ved Tyrifjorden. Overvintrende gråmåke og innslag av svartbak har sammenheng med avfallsanlegget ved Åmot. Mer sjeldne vintergjester som er registrert i denne delen av Tyrifjorden er lappfiskand (VU), dvergdykker (NT), krykkje (EN), svartand (NT), havelle, bergand (VU), taffeland, stjertand (NT), snadderand (NT) og polarmåke. Havørn sees innimellom på vinteren på streif etter døde fugler eller annen egnet mat. I den frodige sumpmarka i Vassbunn sør i Bergsjø hekker et stort antall fugler. Opp til seks par knoppsvane har hekket her, grågås har hekket og toppdykker (NT) og sothøne har forsøkt å hekke de siste årene. Vassbunn er også leveområde for tornskate (NT), steinskvett, gråspett, sanglerke (VU) og stær (NT). Vipe (NT), makrellterne (VU) og hettemåke (NT) holder til ved Bergsjø gjennom sommeren. Tjeld hekker regelmessig nord for Vikersund sentrum. På seinsommeren trekker et større antall kanadagås med unger ned til Tyrifjorden fra sine hekkeområder i omkringliggende vann og tjern. Flokker på fugler kan forekomme på denne tida. En rekke rovfugler jakter over våtmarkene på sommeren. Fiskørn, (NT), vepsevåk (VU), hønsehauk (NT), spurvehauk, lerkefalk (VU) og vandrefalk sees regelmessig. Storørreten i Vikerfossen I Vikerfossen gyter den ene av de to storørretstammene som har Tyrifjorden som oppvekstområde. Dette er den siste gjenværende storørretstammen i landet som gyter i utløpsos, alle de andre tidligere utløpsosgytende stammene er utryddet på grunn av vassdragsutbygging. De viktigste gyteområdene i Vikerfossen strekker seg fra brua over sundet og ned til dammen og Hovdetjern. Foreningen Vikersund Fiske har fulgt utviklingen i ørreten i Vikersundet gjennom 70 år og har omfattende erfaring fra stamfiske og klekking av rogn og inngående kjennskap til utviklingen i Vikerfossen. Storørreten i Vikerfossen har vist en sterk negativ utvikling etter Antall oppfisket stamfisk er redusert til 5 % fra nivået rundt 1970, og mengde rogn innlagt til klekking er redusert til ca 20 % av mengden i Vassdragsregulanten har et årlig pålegg om å sette ut ørretyngel, i tillegg setter Vikersund Fiske ut omtrent like mange yngel årlig. Til tross for den omfattende utsettingen viser storørreten tilbakegang. Den antatt viktigste årsaken til tilbakegangen er antatt å være reguleringen av Vikerfossen, og manøvreringen av dammen som fører til at store deler av gyteområdene er tørrlagte i perioder. En annen viktig faktor til nedgangen er gjentatte fysiske inngrep i gyte- og oppvekstområdene, bl.a. tidligere utfyllinger i Hovdetjern og etablering av renseanlegg på utfyllingsområdet med tilhørende graving i Vikerfossen. Andre negative faktorer for ørretbestanden er predasjon, beskatning (fiske), sykdommer, introduksjon og nye arter samt miljøgifter. Annet dyreliv Det forekommer elvemusling (VU) i Sundet i Tyrifjorden. Tidligere var det også en forekomst ved Brekkegrunna. Det er en bra bestand av edelkreps (EN) i Tyrifjorden og i Bergsjø. De gamle fløtningsinnretningene er ofte gode krepseplasser. Kulturhistorie En rekke minner etter tømmerfløtningen finnes i Bergsjø, med rester etter tømmerlenser. Spone kraftstasjon i Sponebekken ble bygget i I det vestre elveløpet mellom Tyrifjorden og Bergsjø, vest for Vikerfossen, var det mølle. Vikersund var det sørlige anløpet for dampbåten på Tyrifjorden.

52 Sak 55/11 Brukerinteresser Sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø ligger i et område med stor bosetting og flere tettsteder. Vikersund er kommunesenteret i Modum kommune og omkranser utløpet av Tyrifjorden. Tettstedet Geithus ligger sørvest for Bergsjø. Begge tettstedene har bebyggelse, veger og anlegg ned til innsjøene. Utbygging i Vikersund sentrum har redusert våtmarkene ved utløpet av Tyrifjorden. Vest for Vikerfossen mellom Tyrifjorden og Bergsjø ligger renseanlegg for Vikersund. Avløpsanlegget er i følge kommunen underdimensjonert og foreldet. Det er planer om å legge vann og avløpsledninger ned i Bergsjø mellom Vikersund og Geithus. Tyrifjorden Hotell ligger øst for Tyrifjorden i Vikersund og har godkjent reguleringsplan for videre utbygging av eiendommen mot vannet. Nord for hotellet ligger Natvedt camping. Tyrifjorden og Bergsjø er i stor grad omkranset av jordbrukets kulturlandskap. Få steder går dyrkamarka helt ned til vassdraget. Det ligger en rekke vanningsanlegg langs strandlinja. En rekke landbruks- og boligeiendommer ligger langs vannkanten. Mange av disse har egen brygge og andre anlegg mot vannet. Jernbanelinja følger vestre kant av Bergsjø og Tyrifjorden fra Geithus til Nakkerud. De fleste steder går jernbanen et stykke unna vannet. Jernbanelinja krysser Henovika med fylling og bro. Den moderne segmentdammen med flomluker øverst i Vikerfossen ble bygd i for å sikre optimal vannføring til flere elvekraftverk lenger ned i Drammenselva. Den erstattet en tidligere nåledam som var bygd i medhold av konsesjon for Tyrifjorden fra Også den nye dammen ble bygd i medhold av den opprinnelige konsesjonen. Det ble laget nytt manøvreringsreglement for den nye demningen som sier at vannstanden i Tyrifjorden kan reguleres inntil en meter, mellom 62,0 og 63,0 moh, noe som tilsvarer mellom 3,10 og 4,10 målt ved Skjærdal. Elveløpet i Vikerfossen er gravd i flere kanaler i forbindelse med reguleringen. Øvre del av Vikerfossen i Vikersund sentrum er fylt ut i flere omganger og forholdene i elvebunnen ble også endret i forbindelse med dambyggingen tidlig på 1990-tallet. De naturgitte forholdene i Vikerfossen er vesentlig endret i forhold til det opprinnelige, noe som framgår av bildet nedenfor. I perioder er store deler av de viktige gyteområdene øverst i Vikerfossen tørrlagte. Sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø er viktige områder for friluftsliv, rekreasjon og båtliv for lokalbefolkningen. En rekke badeplasser ligger i sørvestre del av Tyrifjorden: Drolsum (privat), Steintangen (kommunal), Jarentangen, (under avvikling som kommunal), Natvedt camping (privat), Rådhusstranda (kommunal), Tangen ved Idrettssplassen og Øya (kommunal) ligger alle i Vikersund. I Bergsjø ligger det badeplasser i Kråkeholmvika (privat), på Skinnerudtangen (kommunal) og ved Vassbunn (privat, kommunalt tilskudd). Ved Vikersund ligger flere båtbrygger: Sand båtbrygge (egen båtforening), Vikland båtforening (kommunal båtutsettingsrampe) og ved Tyrifjord Hotell, Vikersund (privat). Ved Delinga i Bergsjø er det kommunal båtbrygge og rampe. Drolsum båtforening har egen privat båtbrygge. Modum kommune har innført egen forskrift for motorferdsel på vassdrag i kommunen. Det er hastighetsbegrensninger på Tyrifjorden og Bergsjø, og forbud mot motorferdsel i Vassbunn. Vikersund Fiske kultiverer storørreten i Vikerfossen med stamfiske og rognklekking og setter ut yngel. Foreningen forvalter også fisket i Vikerfossen og selger et betydelig antall fiskekort årlig. Drolsum vassverk henter vannet sitt i Tyrifjorden.

53 Sak 55/11 Vurdering av verneverdi Det foreligger noe mindre data om naturfaglige forhold fra sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø enn fra Nordre Tyrifjorden. Området inngår i vintertellinger for vannfugl i Drammensvassdraget som har pågått siden 1992, men var ikke med i tirsdagstellingene i som registrerte forekomst av vannfugl over hele året i Nordre Tyrifjorden-området. Området var heller ikke med i de årlige hekkeundersøkelsene, men ble inkludert i 2009-sesongen på grunn av arbeidet med verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem. De grunne våtmarkene er noe interessante i seg selv om de ikke er registrert som noen spesiell naturtype. Flere parti med mudderbanker, evjer, bukter og viker og forekomster av rik sumpskog og gråorheggeskog finnes ved våtmarkene. Flere rødlistede planter som vokser i våtmarker er funnet her. Det er først og fremst fuglelivet knyttet til våtmarkene som er interessante for denne delen av Tyrifjorden og Bergsjø. Området spiller en viktig økologisk rolle i våtmarkssystemet med de store gruntvannsområdene som gir mat til et stort antall våtmarksfugler i store deler av året. På lav vannstand er mudderbankene av svært stor verdi for trekkende våtmarksfugler. De grunne våtmarkene mellom Nakkerud og Vikersund utgjør en stor andel av de samlede våtmarkene i hele våtmarkssystemet. Sørvestre del av Tyrifjorden, og spesielt Bergsjø, er svært viktig som overvintringsområde for våtmarksfugler. Sammen med nedre del av Storelva, Nordfjorden, Storøysundet og Begna danner området et nettverk av overvintringslokaliteter som til enhver tid gir egnede, isfrie vannareal. Ofte kan man se flokker med svaner som forflytter seg mellom den sørvestre delen av Tyrifjorden og lokalitetene i den nordlige delen av området. Vegetasjonsrike sumpmarker og viker i sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø er viktige som hekkeområder knoppsvane, ender og andre våtmarksfugler. Selv om det ikke er like store og sammenhengende sumpmarker her som nord i Tyrifjorden er også disse viktige for fuglelivet. Våtmarkene i sørvestre del av Tyrifjorden er viktig for så mange ulike arter av våtmarksfugler at de ikke oppfyller vilkårene for fuglefredningsområde. Vernekategorien naturreservat er mest dekkende for fuglelivet. Denne verneformen fanger også opp naturtypelokaliteter i våtmarkene. Bergsjø har en mer snever økologisk funksjon som overvintringsområde for flere andefugler og noen andre vannfugler. Dette området egner seg som biotopvernområde for overvintrende vannfugler. Vassbunn har igjen en bredere økologisk funksjon som naturtype og som hekke- og oppholdsområde for et større antall fuglearter. Her er verneformen naturreservat mest hensiktsmessig. Det er mellom 20 og 30 kjente bestander av storørret i Norge i dag. Flere bestander har gått tapt som følge av vassdragsregulering. Hver storørretstamme er verneverdig som en avgrenset bestand med unikt genetisk materiale og med stor opplevelsesverdi. Storørreten som gyter i Vikerfossen er den siste gjenværende, kjente stammen i Norge som gyter i utløpos og er unik og verneverdig i nasjonal og internasjonal sammenheng. Ørret er ikke en rødlistet art, men bestanden her er likevel unik. Det begrensede gyteområdet for storørret i Vikerfossen er helt avgjørende for å bevare den ene av de to storørretstammene som lever i Tyrifjorden. Vikerfossen peker seg ut som biotopvernområde for å bevare gyteområdet for storørretstammen. Verneforslag for Søndre Tyrifjorden naturreservat De grunne delene av Tyrifjorden mellom Nakkerud og Vikersund foreslås vernet som naturreservat. Formålet er å bevare viktige hekke- trekk og overvintrsområde for et bredt utvalg av våtmarksfugler. Reservatet avgrenses mot sør ved Natvedt nord for Vikersund.

54 Sak 55/11 Naturreservatet utgjør en sentral del av Tyrifjorden våtmarkssystem. Verneforslaget er på ca 6180 da, det alt overveiende er vannareal. Verneforslag for Vikersund Bergsjø biotopvernområde Den sørligste delen av Tyrifjorden mellom Natvedt og Vikerfossen, samt Bergsjø, foreslås som biotopvernområde med to formål. Det er å bevare et viktig overvintringsområde for sangsvane, knoppsvane, kvinand, sothøne, stokkand, toppand og fossekall, samt bevare de sårbare gyteog oppvekstområdene for den unike storørretstammen i Vikerfossen. Verneforslaget er på da. Nesten alt er vannareal. Verneforslag for Vassbunn naturreservat Vassbunn sør i Bersjø foreslås vernet som naturreservat for å bevare et produktivt våtmarksområde av stor betydning for biologisk mangfold, og med et stort antall hekkende fugler. Naturreservatet inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem. Verneforslaget er på 129 da.. Nye foreslåtte verneområder erstatter tidligere vern av fuglelivet De foreslåtte verneforslagene for Søndre Tyrifjorden naturreservat, Vikersund Bergsjø biotopvernområde, Vikerfossen biotopvernområde og Vassbunn naturreservat vil erstatte det tidligere vernet av fuglelivet i sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø fra Løsning for å ivareta brukerinteresser i forhold til verneforslag Hovedformålet med å verne de grunne våtmarkene i sørvestre del av Tyrifjorden og Vassbunn som naturreservat er å unngå nye inngrep i våtmarkene som vil forringe dem som naturtyper og som leveområder for biologisk mangfold. Også i biotopvernområdene er det et prioritert mål å opprettholde våtmarkene som hhv gyte- og oppvekstområde for storørret (Vikerfossen) og som overvintringsområde for vannfugler (Vikersund Bergsjø). Vedlikehold av anlegg kan skje uten søknad så lenge arbeidet ikke medfører graving i våtmarkene. Dersom vedlikeholdet omfatter graving i våtmarkene må dette vurderes nærmere etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Nye anlegg er ikke tillatt i naturreservatene. I biotopvernområdene kan det etter søknad gis tillatelse til mindre utvidelser av eksisterende anlegg, tiltaket må vurderes etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Det legges ingen restriksjoner på bruk, vedlikehold og oppgradering av jernbanelinja over Henovika. Vern av våtmarkene vil ikke medføre restriksjoner av betydning for landbruksvirksomhet. Husdyrbeite og jordbruksvanning kan foregå som tidligere. Kantvegetasjon kan skjøttes etter søknad og etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplan. I en tre-meters sone langs dyrkamark kan kantvegetasjon fjernes uten søknad. Sør for ei linje mellom Furetangen Jarentangen foreslås en fartsbegrensning på 5 knop, med unntak av djupålen der fartsgrense er 25 knop. Mellom Nakkerud og Furetangen Jarentangen er det fartsgrense på 5 knop inntil 100 m fra land, mer enn 100 m fra land er fartsgrense 25 knop. Det innføres ikke begrensninger i båtferdselen på Bergsjø da trafikken her er minimal på vinterstid. I Vikerfossen må hensyn til storørreten tillegges svært stor vekt. Det må vurderes konsekvenser av alle aktuelle tiltak i forhold til påvirkning på storørretens gyte- og oppvekstområde i utløpet ved Vikersund. Det må kunne settes i verk nødvendige tiltak for å styrke bestanden av storørret, herunder biotopforbedrende tiltak og uttak av predatorer, dersom bestanden er svak. Rådmannens vurdering og forslag til høringsinnspill:

55 Sak 55/11 Det er åpenbare verneverdier knyttet til de foreslåtte verneområdene i Modums del av Tyrifjorden. Rådmannen vil imidlertid understreke at det også er betydelige brukerinteresser som må vektlegges. Rådmannen ønsker at vernebestemmelsene i sterkere grad må tilpasses de faktiske verneformålene. Slik avgrensning og verneforskrifter er utformet i forslaget vil det for en del områder i unødig grad bli lagt hindringer i veien for gjennomføring av tiltak i og langs fjorden, samt for befolkningens bruk av fjorden. Tiltak og ferdsel på og langs fjorden må kun begrenses i de tidene på året, og for de arealene, som er viktige for å ivareta verneformålet. Søndre Tyrifjord Naturreservat Avgrensning Avgrensningen av området følger i all hovedsak vannlinja (kote 63,00 mo.h.), med unntak av Kråkeholmen og et våtmarksareal innerst iaskimvika. Det er viktig at landarealene som berøres av vernet blir tydelig merket i terrenget. Rådmannen registrerer at avgrensningen av verneforslaget i NØ går lenger mot nord enn den tidligere grensa for Tyrifjorden fuglefredningsområde. Det tillagte området på fjordens østside er ikke et gruntvannsområde, og verneverdiene i forhold til hekking og trekk er her marginale. Vinterstid er området vanligvis islagt, og området har derfor heller ikke noen viktig funksjon som overvintringsområde. Rådmannen foreslår derfor at vernegrens trekkes fra opprinnelig vernegrenses nordøstre hjørne og i rett linje nordøstover til den treffer knekkpunktet for den foreslåtte vernegrensa igjen (se illustrasjon). Verneforskrift 1: Mange elementer i punktene vernebestemmelsene omfatter landbaserte forhold. Det bør presiseres at disse kun gjelder for de landfaste områdene innen reservatet (dvs. Kråkeholmen og Askimvika).

56 Sak 55/11 3, Pkt. 2: Mht. båndtvangstid bør denne oppheves 30. september, samsvarende med kommunens øvrige båndtvangsbestemmelser. Vikersund-Bergsjø Biotopvernområde Avgrensning I biotopvernområdet er verneformålet å beskytte et overvintringsområde for seks definerte fuglearter samt gyte- og oppvekstområdene for den utløpsgytende populasjonen av storørret i Tyrifjorden. De viktige overvintringsområdene for fugl er de isfrie partiene av fjorden. Disse områdene finner vi der det er så høy vannhastighet at det ikke fryser til. De viktige områdene er derfor hovedrenna i fjorden fra Brekke/Hervik og ned til ei linje mellom Tangenodden og Dampskispbrygga i Vikersund. På denne strekningen er det under vanlige vintre isfritt i hovedrenna, mens isen legger seg på de grunne partiene inn mot land (se illustrasjon). Biotopvernområdet får sin største betydning fra det øyeblikk da resten av Tyrifjorden og Steinsfjorden fryser til. Dette skjer vanligvis ikke før i desember-januar. Høsten 2010 var ekstremt kald, og vi opplevde den sjeldne situasjonen av Tyrifjorden ble fullstendig islagt før jul. Dette skjer svært sjelden! Typisk vintersituasjon ved Vikersund, 9. mars 2011 Fra ei linje mellom Dampskisbrygga og Tangenodden og nedover er mesteparten av fjorden og elvetverrsnittet isfritt i normale vintre. De isfrie områdene strekker seg videre nedover i Bergsjø. Bergsjø er delvis islagt om vinteren, men har alltid store isfrie partier i nord mot Vikerfossen, og i i områdene nær utløpsoset. Gyte- og oppvekstområdene for ørret er avgrenset til selve Vikersundet og Vikerfossen, samt kanalen mellom Øya og Randsfjordbanen. Dette er områder som også benyttes som overvintringsområde for vannfugl. Landarealene som omfattes av biotopvernområdet har etter rådmannens syn ikke avgjørende betydning for verneformålet. Modum kommune har dessuten gjennom mange år sikret strandområdene mot uheldige inngrep gjennom kommuneplan og reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser, og ser derfor ikke noe behov for ytterligere restriksjoner på, landsiden. Rådmannen mener ut fra ovenstående at biotopvernområdet utelukkende bør omfatte vannflatene.