Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1
|
|
|
- Lene Nilsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pris P C A B D P 1 P B P 2 H F E E X C X 1 X B X 2 X Kvantum 0201.eps Figur 2.1
2 Pris P P 3 D T T P 1 C A B P 2 F X C X 1 X B X 3 X Kvantum 0202.eps Figur 2.2
3 p p p E 1 E 2 E p 1 a p 1 b p 1 a + b 0 x 1 0 x 2 0 x 0203.eps Figur 2.3
4 p p p p 1 E1 p 1 p 2 p 2 E 2 p 2 E 0 x 1 0 x 2 0 x 0204.eps Figur 2.4
5 p p p E 1 p 0 A p 0 E 2 B p 0 E C p 1 a p 1 b p 1 a + b 0 x 1 0 x 2 0 x 1 + x eps Figur 2.5
6 p p p a b a + b p 1 p 1 p 1 0 y 1 0 y 1 0 y 2 0 y 1 0 y 0206.eps Figur 2.6
7 p T 2 T y 1, y eps Figur 2.7
8 p T 50 0 y 0208.eps Figur 2.8
9 Pris p T p 2 p * p 1 E x 1 x* x 2 x Kvantum 0209.eps Figur 2.9
10 p D 5 F 4 3 K G H T L L E x 0210.eps Figur 2.10
11 p A p 1 T p * B p 2 C E 0 x 0211.eps Figur 2.11
12 p x 0301.eps Figur 3.1
13 p a ε = a 2 ε = 1 ε = 0 0 a b x 0302.eps Figur 3.2
14 p p = x ½ eller x = p x 0303.eps Figur 3.3
15 p a 0,9a A 3 A 1 A 2 0,2a B 1 B 2 B 3 E 1 E 2 E 3 x 0304.eps Figur 3.4
16 p D 3000 = p 1 F B C E A x 1 = 100 x 0305.eps Figur 3.5
17 p 8000 G 3000 H B O A 100 x 0306.eps Figur 3.6
18 p 3000 = p 1 B O x 1 = 100 A x 0307.eps Figur 3.7
19 p 8000 G 3000 H KO B O A 100 x 0308.eps Figur 3.8
20 p A p 2 D B p 1 F G E x x 1 x 0309.eps Figur 3.9
21 p 220 B T 120 C A E x 0310.eps Figur 3.10
22 p 600 C D F A B 0 x A x B 300 x 0311.eps Figur 3.11
23 p T 3000 D B KO A x 0312.eps Figur 3.12
24 p T B 80 KO D PO A E x 0313.eps Figur 3.13
25 p B p 0 G F A T K H E 0 x 0 L x 0314.eps Figur 3.14
26 p B = P * F C A H T 2400 G D L K 0 80 x * = E x 0315.eps Figur 3.15
27 p E E T 2 T 1 C B A x 0316.eps Figur 3.16
28 p T E 2 T E 1 A B C x 0317.eps Figur 3.17
29 p Melk E p Hybler T p Drosjer T 2 T 1 E 2 T E 1 E 2 E 1 0 x 0 x 0 x 0318.eps Figur 3.18
30 p T 8000 T E E x 0319.eps Figur 3.19
31 Figur eps
32 p p = x 100 D a 0 x x 2 B C A F 100 b T : p = 30x T : p = 30x E x 0321.eps Figur 3.21
33 p Avgifter E T 1 G H J B C A T E 0 x 0 x * x 0322.eps Figur 3.22
34 p Subsidier E T g h j a c b E T 1 0 x * x 0 x 0323.eps Figur 3.23
35 p E 1 T B D A T C E 2 0 F x 0324.eps Figur 3.24
36 p E T 2 1 T 2 D A 2 F B T C A 1 T 1 x 0325.eps Figur 3.25
37 p 3000 E1: p = x p = 2x p = 2x p = 2x x 0326.eps Figur 3.26
38 p p = 2x p = 2x p = 2x x 0327.eps Figur 3.27
39 p E1 E10 A B x 0328.eps Figur 3.28
40 p E20 E2 A B x 0329.eps Figur 3.29
41 p 75 T G D A C F B p = ,5y T p = 0,5y E : p = 75 2y ,5 y Oppgave 0301.eps Oppgave M3.12 a
42 p T N p N p M T M E M E N x Oppgave 0302.eps Oppgave M3.13 b
43 p p = x 100 p = 1 x x Oppgave 0303.eps Oppgave M3.13 c
44 p 500 p = 500 0,4x 1 p = 500 0,1x 2 p = 500 0,08x p = 0,12x p = 0,02x x 1, x 2, x Oppgave 0304.eps Oppgave M3.14 b
45 Klær x 2 E F B C 4 D A 0 7 x 1 Mat 0401.eps Figur 4.1
46 x 2 10 B 1 G K E D H 4 A x eps Figur 4.2
47 Klær x 2 b 1 B a A x 1 Mat 0403.eps Figur 4.3
48 x 2 m p 2 p 1 x 1 + p 2 x 2 = m eller x 2 = p p 1 m x p 2 A C B 0 m p 1 x eps Figur 4.4
49 x 2 m p 2 0 L 2 L 1 L 3 x eps Figur 4.5
50 x 2 A Per Pål x eps Figur 4.6
51 x 2 m p 2 L A D C x 2 * B F x 1 * E m p 1 III II I x eps Figur 4.7
52 x 2 MRS = 3 1 A 1 MRS = 3 B I x eps Figur 4.8
53 Mat p m + B q m q O K N 0 L M Bolig B m m + B x p p p 0409.eps Figur 4.9
54 Mat y Pål O Pål C K N A Per 0 M x Bolig 0410.eps Figur 4.10
55 x 2 B III II I A L C x eps Figur 5.1
56 x 2 A 38 B 34 III: Helning i A : 4 II Helning i B : 3,4 I L: Helning = ,5 x eps Figur 5.2
57 x 2 C A B D E F 0 x eps Figur 5.3
58 x 2 6 U 0 = 6 3 U 0 = 3 0 1,5 3 6 x eps Figur 5.4
59 x 2 3 B 2 C 2 A 2 B B 1 1 A A x eps Figur 5.5
60 x 2 U 0 = 2 U 0 = 3 U 0 = x eps Figur 5.6
61 x 2 m p 2 B C A II m p 1 I III I m p 1 x eps Figur 5.7
62 y 24w* p 24w p B A C I II 0 24 x 0508.eps Figur 5.8
63 x 2 A B u 1 C u 2 x 1 Oppgave 0501.eps Oppgave M5.1 b1
64 y Saft Perfekte substitutter Vann x Oppgave 0502.eps Oppgave M5.1 b2
65 y Skibindinger Perfekte komplementer Ski x Oppgave 0503.eps Oppgave M5.1 b3
66 y Ruller med film Fotografiapparater x Oppgave 0504.eps Oppgave M5.1 b4
67 y 20 Ny budsjettlinje Gammel budsjettlinje x Oppgave 0505.eps Oppgave M5.1 b5
68 Lyserøde T-skjorter 8 A Indifferenskurver 4 C D B E Grønne T-skjorter Oppgave 0506.eps Oppgave M5.2 a
69 Hatter 24 MRS = 1 12 Sko Oppgave 0507.eps Oppgave M5.2 c
70 y Kurven for konsum når inntekten endres x Oppgave 0508.eps Oppgave M5.2 d
71 x 2 Indifferenskurver P Etterspørselskurve x 1 x Oppgave 0509.eps Oppgave M5.3 a
72 x 2 II I I II Helning = 5 Helning = x 1 Oppgave 0510.eps Oppgave M5.3 d
73 x 2 Helning = 10 B 1000 A Helning = x 1 Oppgave 0511.eps Oppgave M5.3 e
74 x A III II I x 1 Oppgave 0512.eps Oppgave M5.4 a
75 y f(n) N 0601.eps Figur 6.1
76 y f (N) f(n) (= ȳ) N N 0602.eps Figur 6.2
77 K A B Q = 30 Q = 20 Q = 10 N 0603.eps Figur 6.3
78 K K A 4 1 A 2 B 1 N A N 0604.eps Figur 6.4
79 K 2K A K A A B N A 2N A N 0605.eps Figur 6.5
80 π 0 N 1 N 2 N 3 N F π (N 1 ) = π (N 2 ) = π (N 3 ) = 0 π (N 1 ) < 0, π (N 2 ) > 0, π (N 3 ) < eps Figur 6.6
81 0 F N 1 N 0607.eps Figur 6.7
82 X 0 N 2 N 1 N 0 F > 0 F < 0 N F(N) N stiger F(N) synker N 0608.eps Figur 6.8
83 w p F (N) a 1 a 2 A F(N) N a 3 0 N 2 B N 1 N 0 N 0609.eps Figur 6.9
84 F(x) G(y) x, y 0610.eps Figur 6.10
85 x Helning = Helning < 60 y = x eps Figur 6.11
86 C(X) F 0 X 0701.eps Figur 7.1
87 C'(X) = MC =VC'(X) AC = VC + F X AVC = VC(X) X 0 X 0702.eps Figur 7.2
88 K C r 1 L 1 L 2 L 3 A B C r 4 L 4 E D X 0 N 0703.eps Figur 7.3
89 K Isokvant B A 3 isokostlinjer 0 N 0704.eps Figur 7.4
90 c(x) x 0 x 0705.eps Figur 7.5 Konstant
91 c(x) x 0 x 0706.eps Figur 7.6 Økende
92 c(x) x 0 x 0707.eps Figur 7.7 Avtakende
93 p MC(X) = C (X) p 1 ATC = C(X) + F X p 2 p 3 p 4 AVC = C(X) X p 5 p 6 0 X 0 X 5 X 4 X 3 X 2 X 1 X 0708.eps Figur 7.8
94 p MC 1630 AC AVC X 0709.eps Figur 7.9
95 p MC = 2x AC 40 AVC = x 0 20 x 0710.eps Figur 7.10
96 p C(y) 256 y = y + y C (y) = 2y 32 y AVC 2 y = y 0 16 y 0711.eps Figur 7.11
97 p p = 2Y T K 45 p = 16 Y T L Y 0712.eps Figur 7.12
98 p T K T L p 2 p * p 1 p 0 0 y L y * y y K 0713.eps Figur 7.13
99 p Ny c'(y) c'(y) = 16y 0 y Oppgave 0701.eps Oppgave M7.5
100 p c'(y) ATC AVC y Oppgave 0702.eps Oppgave M7.6 a
101 200 f(q) Q f'(q) 80 0 Q 0 Q * Q Oppgave 0703.eps Oppgave M7.6 c
102 u x V x 0801.eps Figur 8.1
103 u x D x 0802.eps Figur 8.2
104 P E T P V x V x 0803.eps Figur 8.3
105 P T E P D x D x 0804.eps Figur 8.4
106 p F D p* G K A p 0 H B C 0 E X 0 X* X 1 X 0805.eps Figur 8.5
107 p C T D F H E A B E 1 E 2 X 0806.eps Figur 8.6
108 p C E D F H A B T E 1 E 2 X 0807.eps Figur 8.7
109 W W E T W* 0 N 1 N* N 2 N 0808.eps Figur 8.8
110 p D T p F K G H C p* B E 1 A E 0 X 1 X* X 2 X 0809.eps Figur 8.9
111 p C T p 0 D B p* H G F A E 0 x 1 x 2 x 0810.eps Figur 8.10
112 p T p* + t L H p* G K P N R F E 0 x 1 x 3 x 4 x 2 x 0811.eps Figur 8.11
113 p KO PO MC 30 E Oppgave 0801.eps Oppgave M8.1 a
114 p T': p = x D A C B MC = x 30 F x Oppgave 0802.eps Oppgave M8.1 b
115 p p = p(x) = x p = p(x) = x p = p(x) = 100x KO PO x Oppgave 0803.eps Oppgave M8.2 a
116 p D p = x C p = 100x A B x Oppgave 0804.eps Oppgave M8.2 d
117 P E X 0 X 0901.eps Figur 9.1
118 P E Y 0 Y 0902.eps Figur 9.2
119 P E Z 0 Z 0903.eps Figur 9.3
120 p P M P(x) = x M R'(x) = x C'(x) = x M x 0904.eps Figur 9.4
121 P p(x) R (x) 450 = p M c (x) x M x 0905.eps Figur 9.5
122 p A p(x) R (x) B M c (x) C G E F 0 D H x 0906.eps Figur 9.6
123 p E B c(x) x c (x) 0 x * x 0907.eps Figur 9.7
124 p p = 700 2x 3x p = 600 2x x Oppgave 0901.eps Oppgave M9.5
125 p 3000 p = ,1 x x Oppgave 0902.eps Oppgave M9.7
126 A B C D Oppgave 0903.eps Oppgave 9.11 (oppsummering)
127 Samarbeid (40, 50) Etablering M I Priskrig ( 10, 0) Står ute (0, 300) 1001.eps Figur 10.1
128 b (150, 8) E A a Ikke b (100, 5) Ikke a (100, 10) 1002.eps Figur 10.2
129 x 2 12 R 1 6 B F 4 K C S R x eps Figur 11.1
130 0 c p 1 p eps Figur 11.2
131 p 13 7 K 5 4 C S 1 B, F x 1103.eps Figur 11.3
132 p 2 R 1 20 R p eps Figur 11.4
133 B Inn A Forlater Blir (300, II A ) (120, 50) Ute (150, 200) 1105.eps Figur 11.5
134 Ikke I (0,0) B Ikke I I A A I Ikke I (0,100) (0,120) (100,0) I ( 10, 10) ( 10,10) 1106.eps Figur 11.6
Mikroøkonomi på norsk
Erik Grønn Mikroøkonomi på norsk Fasitsvar på oppgaver Svar på oppgaver i kapittel. i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Som iv), kanskje. a) Pris opp, kvantum
Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi. Formler og oppgaver
Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi Formler og oppgaver Svar på oppgaver i kapittel.5 i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Sov iv), kanskje.6 Etterspørselen
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve
Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2
Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,
Konsumentenes etterspørsel
Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene
Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen
Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen 04.05.2015 Oppgave 1 (30 %) a) Forklar følgende begreper: - Ressurser De tre hovedkategoriene av ressurser er: arbeidskraft, realkapital og naturressurser.
(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.
Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende
Eksamen i. SØK200 Mikroøkonomi. Vår 2018
Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Eksamen i SØK200 Mikroøkonomi Vår 2018 Eksamensdag : Onsdag 16. mai Tid : 09.00 13.00 Faglærer/tlf nr : Knut P. Heen/71195814 Hjelpemidler : Antall sider
Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har
Seminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering
Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)
Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46
Mikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)
Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet
Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil
ECON3730, Løsningsforslag seminar 2
ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no Uke 37 Oppgave A Marked (a) For å finne likevektsprisen, setter vi x E = x T : ep + d = ap b ep ap = b d p(a + e) = b + d p = b+d a+e
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt
ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om
Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori
Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk
MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012
MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor
Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.
Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte
Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
Institutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5
ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r).
Mikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
Første sentrale velferdsteorem
..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?
Velferd og økonomisk politikk
Velferd og økonomisk politikk Forelesing #1 19.08 2015 Gaute Torsvik Universitetet i Oslo praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan);
Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1).
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosialøkonomi V-1998 Forklar følgende begreper: a) nyttefunksjon b) etterspørselsfunksjon c) normale og mindreverdige goder d) priselastisitet
Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.
Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne
Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over
ECON1220 Forelesning 7 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over 456-466), 17, 18 (hopp over s.552-570), 19 Du trenger ikke kjenne spesifikt amerikanske ordninger. Fordeling To hovedgrunner
Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten
OBS: Dette notatet er ikke helt ferdig, men tenkte det var best at dere fikk noe ganske raskt, så da kommer den endelige versjonen heller litt senere. Uansett er stoffet godt dekket i læreboka Notater
Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:
Produsentene Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s.153-160. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2018 FORELESNINGSNOTAT 2 Likevekt, elastisitet og konsumteori* Dette notatet oppsummerer den andre forelesningen. Etter en kort presentasjon av begrepet
Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet
ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:
Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:
Produsentene K&W: kap.9+11+1 Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste)
Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9)
Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9) Oppgave 1. Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse a) Hva er de viktigste forutsetningene for en slik markedsform? Gi en kort forklaring på hvilken rolle
Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister
Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister ECON 1500 Kjell Arne Brekke Økonomisk Institutt May 3, 2010 KAB (Økonomisk Institutt) Oppsummering ECON 1500 May 3, 2010 1 / 19 Innledning Rekker
Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9)
Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9) Oppgave 1. Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse a) Hva er de viktigste forutsetningene for en slik markedsform? Gi en kort forklaring på hvilken rolle
Marked og e ektivitet
Marked og e ektivitet Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Dato: 26. august 2015 1/41 Idag Kva er økonomisk e ektivitet? Kvifor vil ein fri marknad, gitt visse, strenge vilkår, gje e ektiv utnytting av økonomiske
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the
Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.
Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:
Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister
Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister ECON 1500 Kjell Arne Brekke Økonomisk Institutt May 11, 2011 KAB (Økonomisk Institutt) Oppsummering ECON 1500 May 11, 2011 1 / 29 Innledning Rekker
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november
Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................
Mikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 48 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
Etterspørselselastisiteten
Etterspørselselastisiteten OBS: Det var en feil i likning (1) under i utgaven av notatet som tidligere lå ute: konstantleddet var 100, det skal være 1000. (Utregningen lenger ned er laget for X=-10P+1000).
Velferd og økonomisk politikk Effektivitet
1 / 43 Velferd og økonomisk politikk Effektivitet Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 2 Pensum: S&R kap 3 Dato: 1. September 2016 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Er effektivitet et
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider
Mikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
Løsningsforslag Eksamen M100 Høsten 1998
Løsningsforslag Eksamen M00 Høsten 998 Oppgave { x y = f(x) = + x + a hvis x ln( + x ) x hvis < x lim f(x) = f( ) = + a = a x lim f(x) = ln( + x ( ) ) ( ) = ln + For at f(x) skal være kont. i x = må lim
Det pareto effektive nivået for kollektive goder finner vi der summen av individenes betalingsvillighet er lik marginalkostnaden.
Løsningsforslag oppgave øving 4 oppgave 1 3 side 183 184. Oppgave 1 Anta at noen individers marginal betalingsvillighet for et kollektivt gode øker. Hva skjer med det effektive nivået på utgiftene til
Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 19.04.2018 1 Forelesning 6 Oversikt Forrige forelesning gikk vi gjennom Ricardo-Viners modell for internasjonal handel og migrasjon Modellen tar
Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister
Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister ECON 1500 Kjell Arne Brekke Økonomisk Institutt May 6, 2014 KAB (Økonomisk Institutt) Oppsummering ECON 1500 May 6, 2014 1 / 30 Innledning Rekker
Effektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori
Oppsummering. ECON1210: Forbruker, bedrift og marked. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. / 15.
Oppsummering ECON1210: Forbruker, bedrift og marked Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 8. / 15. mai, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Oppsummering 8. / 15. mai, 2014 1 / 103
Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:
Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:
Forelesning 12 og 13: Oppsummering
Forelesning 12 og 13: Oppsummering Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Se kursets hjemmeside Dato: 27. april og 4. mai 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Oppsummering 27. april,
Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.
I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer
For A er nå K en dominant strategi. Løsning på spillet blir (K,S), med gevinst 3 for A.
Del VI (Kap. 20) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del VI (Kap. 19, 20) (s. 571 579) 1. a) A B S K S (0,0) (2,3) K (3,2) (1,1) To Nash-likevekter: (K,S) og (S,K). Kjønnskampenspill, fordi de er uenige,
Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje
Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.)
Nåverdi og konsumentteori
Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
(d) Hvilke faktorer kan gi opphav til skift i henholdsvis etterspørsels- og tilbudskurve?
Seminar 1 (uke 5) Oppgave 1: Markedet Vi ser på et marked med såkalt fullkommen konkurranse (a) De viktigste forutsetninger for en slik markedsform er (i) Mange små selgere og kjøpere, slik at alle er
Effektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect
Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Pensumsammendrag: SØK12 Innføring i mikroøkonomi Forfatter: Drago Bergholt E-post: bergholt@stud.ntnu.no Skrevet: Våren 28 Antall sider: 3 Om ECONnect: ECONnect
Markedet. Tone Ognedal. january 2016
Markedet Tone Ognedal january 2016 1 / 16 Markedet Markedet for tomater Markedet for film Boligmarkedet Markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva kjennetegner de ulike
Sensorveiledning til ECON 2200 Vår 2007
Sensorveiledning til ECON 00 Vår 007 Oppgave. x γ x Vi har fått oppgitt f ( x) = xe + e, med γ som en konstant. x x γ x a) Vi finner f ( x) = e xe e og γ γ f ( x) = e x e x + xe x + e x = xe x + e x e
Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol
Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 15. mars 2017 Elisabeth Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 15. mars 2017 1 / 57 Innledning
ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 15. mars 2010
Til alle studenter i ECON2200 våren 2010 Evaluering Instituttet vil gjerne at dere svarer på noen få spørsmål om undervisningen nå, omtrent midt i semesteret. Dermed er det mulig å rette på eventuelle
den enkleste valgsituasjonen men like fullt interessant. Nyttefunksjonen kan i dette tilfellet skrives som
Økonomisk Institutt, setember 006 Robert G. Hansen, rom 07 Osummering av forelesningen.09 Hovedtemaer: () Konsumentens tilasning ( S & W kaittel 6 og 9 i 3. utgave og kaittel 5 og 9 i 4. utgave) () Produsenters
Nåverdi og konsumentteori
Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi
Offentlig sektor i en blandingsøkonomi
ECON3610 Forelesning 4 Generell likevekt, blandet økonomi Offentlig versus privat produksjon Anvendelse av ressurser: Konsum versus innsatsfaktorer Offentlig sektor i en blandingsøkonomi Realløsningen
Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen
ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og
Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har
Jon Vislie ECON vår 7: Produsenttilpasning II Oppfølging fra notatet Produsenttilpasning I : En liten oppklaring i forbindelse med diskusjonen om virkningen på tilbudt kvantum av en prisendring (symboler
Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol
Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 19. oktober 2016 Elisabeth Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 19. okt 2016 1 / 58 Innledning
Mikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig
c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte
Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den
Markedet. Tone Ognedal. august 2015
Markedet Tone Ognedal august 2015 1 / 17 Markedet Markedet for tomater Boligmarkedet markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva skiller de ulike markedene? 2 / 17 Hvordan
Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.
Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør
Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!
Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad
Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud
Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven
ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol
Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol
Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
Derivér følgende funksjoner med hensyn på alle argumenter:
Obligatorisk innleveringsogave ECON våren LØSNINGSFORSLAG med vekter for delsørsmålene Ogave (vekt %) Derivér følgende funksjoner med hensyn å alle argumenter: % (a) f( x) 7x x x Her finner vi f '( x)
Leseveiledning til 02.03
Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne
Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004
ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter
MAT feb feb mars 2010 MAT Våren 2010
MAT 1012 Våren 2010 Mandag 22. februar 2010 Forelesning Vi begynner med litt repetisjon fra forrige gang, med å sjekke om et vektorfelt er konservativt og dersom svaret er ja, regne ut potensialfunksjonen.
Forelesning 6: Markedsmakt og Monopol
Forelesning 6: Markedsmakt og Monopol Yudi Wen Universitetet i Oslo ECON1210 M&T, kap 14 2. mars 2016 1/58 Innledning Markedsmakt: evnen til å sette pris for en vare eller tjeneste høyere enn marginalkostnad
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige