Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi. Formler og oppgaver

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi. Formler og oppgaver"

Transkript

1 Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi Formler og oppgaver

2

3 Svar på oppgaver i kapittel.5 i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Sov iv), kanskje.6 Etterspørselen etter store biler: Synker når bensinprisene stiger (etterspørselskurven flytter seg til venstre) Øker når prisene på store biler synker (bevegelse ned en etterspørselskurve).7 a) Pris opp, kvantum ned b) Pris ned, kvantum ned c) Kvantum ned, priseffekten usikker.8 a) b) c) Pris Pris Pris

4 4 Svar på oppgaver i kapittel.9 a) Grovt tips: A selger til C for en pris mellom.4 og.6 millioner. b) Tilbudskurven: Sammenhengende punkter av pris og kvanta som tilbydere akkurat «aksepterer». Etterspørselskruven: Sammenhengende punkter av pris og kvanta som etterspørrerne akkurat «aksepterer». Likevektsløsningen: Den pris og kvantumskombinasjonen som er slik at til den prisen er etterspørselen (som kvantum) like stor som tilbudet (som kvantum). Likevektsløsningen her: X,.4 p.6, i overensstemmelse med oppgave a)..0 a) Prisen % opp: Etterspørselen 0.% ned. Prisen % opp: Etterspørselen 0.9% ned. Prisen 0% opp: Etterspørselen % ned. b) Større (reelle) valgmuligheter ved lengre reiser.. a) T E: b) T E : , p , p 50 c) ε p p p ( ) for E og ε p for E 60 p 80 p Ved E: p 50 ε 5, p 40 ε, p 0 ε

5 5 Svar på oppgaver i kapittel 5 Ved E : p 50 ε, p 40 ε, p 0 ε 5 d) η p p p ( ) η, når p 0 p 0 η, når p 40, η 5, når p 50.. a) ε ( p) p 0p 500 0p e går fra - til 0 når p synker fra 50 til 0. b) Høyest salgsinntekt når p 75. Da er e -. Ved E: Ved E : ε p p 4 ( ) 500p p p ( ) 500 ε.4 a) Gode : m m 5 Inntekstelastisiteten m m+ p 9 p Egenpriselastisiteten p p p 8 Krysspriselastisiteten p m+ p 9 b) Gode : m m 5 m m p p p p p + m 9 m p p 0

6 6 Svar på oppgaver i kapittel.5 Før avgift: X 40, p 60 Etter avgift: T : 0++5p T : p5+ p K p P + 5. Sett p K p Likevekt: , 75, 7.5 p K 6.5, p P a) 50: p b) La p være prisen studentene betaler, q det utleierne får: q p+ 000, p q 000. Ny etterspørselskurve (i utleiepris): q p Likevekt: 50, q 400, p 00. Virkning: Ingen endring for studentene, utleierne får hele gevinsten (subsidiet)..7 a) p 5 b) Med et subsidium på kroner pr. liter blir konsumentprisen 4 kroner pr. liter. c) Konsumentprisen ville blitt, tilbyderne ville fått 5 kroner pr. liter.

7 7 Svar på oppgaver i kapittel.8 Før toll: Produksjon 40 Etterspørsel 00 Import 60 Etter toll: Produksjon 50 Etterspørsel 90 Import 40.9 Før skatt: 0. N 005. N+ 00 N 000, W 00 Etter skatt på 5%: 0. N 0. 05N N 47, W 6.0 KO(B) BDC KO(ved tiltak ii) AFDG i) er bedre enn ii) hvis og bare hvis: BDC > AFDG, altså: BFH > AHCG

8 Svar på oppgaver i kapittel 4 4. a) 500 epler b) 000 pærer c) 980 pærer d) Et eple kan byttes mot to pærer e) 4 + y U(X,Y) X + Y a) U 0 X + Y, Y 0 X (I) U 0 X + Y, Y 0 X (II) b) 00 X+ 00 Y 000 X + Y 0, Y 0 X Budsjettlinjene faller sammen med I. c) MRS d) P P 00. X, Y er ubestemt P 00, P 50, X 0, Y 0 P 50, P 00, X 0, Y 0

9 9 Svar på oppgaver i kapittel 4 4. i) MRS ii) MRS iii) MRS iv) MRS 4 4y U U y 4y ( y+ 0) y 0 + 4y 4.4 a) ( y+ 0 ) y + 0, y 40 0 b) ( + 0) y ( + 0) y 600, y ( + 0) c) 0 4 y 40, y 4.5 i) ii) 0+ 0y y 0, y y 600, y 0 iii) 0+ 0y 600, y 60 iv) v) 0+ 0y 400, y y 60, y

10 0 Svar på oppgaver i kapittel a) b) 00 + y y 00 MRS MRS p. og p + q y R, gir q p, q 4, R 60 4, y 4 q 4 p R y q 4 q p 4.7 a) { } Ma gitt p p m p MRS p p p m p + p m 4p m 4p p p m p p 4p 4 m p b) c) p, p 00, m , 500 p, p 00, m , a) U 5: y 5, 5 y 5, y U 0 : 00 y 00, y U 0 : 400 y 400, y

11 Svar på oppgaver i kapittel 4 b) MRS y Budsjettlikning: y y y 50 Optimum: + y & y 4y y+ 4y 0 y 5 0 4,, 4 ( ),, 0, y 5 gir U altså kan ikke Bjørn nå et nyttenivå på U 0.

12 Svar på oppgaver i kapittel a) Budsjettbetingelsen: 80 X + 40 Y 40, altså Y X + 6 b) U MRS U X Y U U y X Y Tilpasning: Ma X Y gitt Y X + 6 Y 80 som gir: & Y X+ 6 X 40 Y 4X, 4X X+ 6, X, Y 4 c) Y 5. Ny budsjettbetingelse: 0 X For kroner kan han kjøpe.5 glass drikke U d) Siden > (inntil ), vil studenten velge å spise kilo reker og drikke.5 glass X 0 (X, Y.5), hvis han aksepterer tilbudet «Betal 00 kroner og spis så mye du vil». Er dette en forbedring? (Se figuren ovenfor.) Problemet er om U(,.5) > U(, 4), altså. 5 > 4, dvs. 5. > 4, 5. > 8. Siden 5. > 9> 8, er det en forbedring for studenten å akseptere tilbudet.

13 Svar på oppgaver i kapittel 5 e) Tilpasning ved budsjettlinjen DBC : X, Y 5, nemlig: Y, Y X+ 8, som gir: 6X 8, X, Y 5 X ABC Budsjettlinjen med kilo reker gratis DBC Budsjettlinjen med 80 kroner ekstra, dvs. 0 kroner Denne kombinasjonen var også tilgjengelig for studenten etter at han fikk kilo reker i inngangspremie; altså er det ingen fordel (og heller ingen ulempe) å få penger istedenfor reker. 5.6 a) Konsumenten utløser følgende problem: Ma U(, ) gitt p + p m,, dvs. Ma (, ) gitt p + p m,, Løsningen er gitt ved: U p p p m U (, ) og +, (, ) p dvs. + p + p og p p m.

14 4 Svar på oppgaver i kapittel 5 p p + p, p + p + p m m p p m p, p p p p m p + + p p p p p + m p p m+ p p b) p 0, p 0, m 00 gir 6, 7 * Til settet ( p, p, m) ( 0, 0, 00), har vi 8, S 0 80 * c) Til settet ( p, p, m ) ( 0, 0, 0), har vi,

15 5 Svar på oppgaver i kapittel a) MRS er «det personlige bytteforholdet», altså hvor mange enheter av vare nr. konsumenten akkurat er villig til å bytte mot en enhet av vare nr.. MRS u 7 u b) Etterspørselen er gitt ved: U 4 U 4 MRS p p og p + p r, p dvs. og 4 p p + p r (Her er det nødvendig med noen forklaringer). Vi får: 7 E 4 r E r p p, altså p + p r, dvs. p r og p 7 p c) r 7, p, p 4 og d) Oppfinner A sin oppfinnelse: 5 l melk kg smør Oppfinner B sin oppfinnelse: kg smør 5 l melk I markedet: 4 l melk kg smør (fordi p og p 4). Oppfinner B sin oppfinnelse er lønnsom, fordi for hver kg smør, blir det en inntjening på l melk. (Ta 4 l melk, bytt i markedet med kg smør, bruk oppfinnelsen og få ut 5 l melk, og tjen l melk). Oppfinner A vil tape l melk for hver kg smør han produserer. e) Det er opplagt at ordning II ikke kan gi et dårligere resulatet enn I. Gir den ordningen et bedre resultat? Konsumentens tilpasning under ordning II: Ma U(, ) under betingelsen + 4, som impliserer: 4 og og 7 6 7

16 6 Svar på oppgaver i kapittel 5 Altså er den beste tilpasningen ved støtteordning II ikke bedre enn den beste tilpasningen ved støtteordning I. (Tilpasningspunktet under II ligger innenfor mulighetsområdet ved støtteordning I.) 5.8 a) Vi skal se en figur med en budsjettlinje og en indifferenskurve som tangerer budsjettlinjen. Det skal argumenteres grafisk for at tilpasningen er i tangeringspunktet. (Tegn inn - indifferenskurver.) Videre skal ligningssystemet: MRS p & p + p m p settes opp og forklares. Som innledning kan studenten forklare hva indifferenskurver og nyttefunksjoner er. b) Ma ( + 0) gitt p + p m, gir:, + 0 p ( MRS ) & p + p m p som gir: m+ 0p p, m 0p p p 5, p, m 60, 50 (Punkt B) c) & (Punkt C)

17 7 Svar på oppgaver i kapittel 5 Det er opplagt at endringen har vært en fordel for konsumenten for punktet B var tilgjengelig for konsumenten da punktet C ble valgt. d) MRS 0 Tilpasning I: 0 5 & , 60. (Punkt D ) Tilpasning II: 0 & , 5. (Punkt Dn ) 9 vd ( ) 8 ( 60 0). vd ( n )

18 8 Svar på oppgaver i kapittel 5 Mer nøyaktig: >, fordi > Altså: D er det beste punktet; endringene er ingen forbedring. 5.9 a) b) c) 0 U 0 ( + ) + U U, U 0 +, U 0 Ingen av grensenyttene er avtagende de er begge konstante. MRS U U + Etterspørselsfunksjonen er gitt ved systemet: p + p m & p + p Vi får: p p + p, som innsatt i budsjettbetingelsen gir: p + ( p + p ) m m p p m p p p p p m p + p p m+ p p 4p + p d) i) ii) m 8, p, p, 6 m 8, p 5, p gir innsatt i etterspørselsfunksjonen & 9 5 Denne løsningen er ikke mulig. Det som er tilfelle er at ved denne pris-inntekstskombinasjonen har ikke konsumentens tilpasningsproblem en «indre» løsning, dvs. 0. Se figuren.

19 9 Svar på oppgaver i kapittel 5 e) m p 8 p 4 p p p 00 y p f) y samlet etterspørsel y + y y y + y 00 p + 00 p y eller p 500 p y a) Indifferenskurven er kurver som forbinder punkter som er likt like godt. A er like god som B og A er like god som C, følgelig er B og C like gode, noe som strider mot at det er bedre å få mer av et gode. MRS tallverdien av helningen til indifferenskurven i et punkt. Tolkning:Det (marginale) personlige bytteforholdet.

20 0 Svar på oppgaver i kapittel 5 b) Preferansene kan representeres ved en nyttefunksjon U( ) hvis det finnes en funksjon U( ) slik at: i) U(A) U(B)hvis og bare hvis A er like god som B ii) U(A) U(B)hvis og bare hvis A er minst like god som B c) Budsjettbetingelse: 50 X+ 00 Y 500. d) Budsjettbetingelse: X+ 4 Y 4 e) Budsjettbetingelsen: Y X+ 5, hvis X 4 Y + 6, hvis X 4 4 Hvis X > 4, er MRS 4 Hvis X < 4, er MRS f) MRS U X Y U X Y (, ) (, ) U ( X, Y) GY ( ) For en gitt verdi av Y er nevneren konstant og telleren U ( X, Y ) øker med X. Altså øker MRS med X for enhver gitt verdi av Y.

21 Svar på oppgaver i kapittel 5 5. a) b) Giffen-gode: Etterspørselen stiger når prisene stiger. Altså: Kjøper mer margarin/ris når prisen på margarin/ris går opp. c) For at et gode skal være et Giffen-gode må det være et mindreverdig gode (et gode som man kjøper mer av når inntekten går ned). Ris eller margarin kan være Giffen-goder hvis de er mindreverdige (sannsynlig) og utgjør en stor del av utgiftene for fattige mennesker (sannsynlig for ris, lite sannsynlig for margarin). + 0 MRS 60,

22 Svar på oppgaver i kapittel 5 Tilpasning: 0, 0 & + 0 d) A «gammel» tilpasning B «ny» tilpasning U opp, opp, ned Budsjettlinje hvis 0 : ( 0) Tilpasning: & , 5 5. a) 000 X+ 500 Y 4000 Y 4X+ 8 MRS Y ( 8 + X) Y Y 4 & Y 4X X Y 8 + X X, Y 0

23 Svar på oppgaver i kapittel 5 b) Y 8 X 0, Y 4 X, Y 0 X Y 8 X 4, Y 6 X 5 X> : 000 ( X ) Y 000 Y X+ 6 c) Y MRS & Y X+ 6 Y 4, X X Y er ikke nødvendigvis mindreverdig: De relative prisene er endret. d) D på figuren.

24 Svar på oppgaver i kapittel 6 6. f (N) 4N 0.6N f( N) N N 0. N 6. f (N) N N f( N) N N N Når f( N) N synker, må vi ha f (N) < f ( N ). N f ( kn) kn k f ( N) < kf ( N). Avtakende utbytte m.h.p. skalaen.

25 5 Svar på oppgaver i kapittel N: N N: N 00 FkNkK (, ) 4( kk) + kn k ( 4K+ N) k F( N, K). Kontant utbytte m.h.p. skalaen. MRTS X 40 N K N X 50 N K K K MRTS 4 5N Avtakende utbytte m.h.p. skalaen. X N 00 N K N N N 06.

26 6 Svar på oppgaver i kapittel NK, K 4 N X K, N X N K MRTS K N FkNkK (, ) ( kn) ( kk) k FNK (, ) > k FNK (, ) Økende utbytte m.h.p. skalaen. 6.6 X 0 N K 0 N N , hvis K FkNkK (, ) 5 knkk, k 5 NK kfnk (, ) Konstant utbytte m.h.p. skalaen. X 5 N K. X. 5 N K N, X, 5 N K K MRTS K N

27 7 Svar på oppgaver i kapittel a) Avtakende, b) Konstant, c) Konstant, d) Økende, MRTS 5 MRTS K N K N 5 MRTS 00 MRTS ( N, K ) 5 4 K N MRTS ( E N, E ) 0 N M MRTS( N, M) 5 N

28 Svar på oppgaver i kapittel 7 7. Grenseproduktiviteten: i) d dn N. N Gjennomsnittproduktiviteten: 6N 0. 4N N ii) π p WN 0 9N 0( 6N 0. 4N ) 9N dπ 0 når N 8 dn 7. b) w 000 N 0, π 0000 w 90 N 6, π 4880 w 50 N 5 eller N 0, π 0000 w 500 N 0, π Profittmaksimering gir:. p c (). c () > 0 Må også ha at prisen er større enn variable gjennomsnittskostnader for at det skal lønne seg å produsere. Variable gjennomsnittskostnader er lik.

29 9 Svar på oppgaver i kapittel 7 Altså:. p 6 c (). c ( ) 6> 0. p c ( ) 6 > Profitten er positiv hvis p > Tilbudsfunksjonen... p c ( ) c ( ) c ( )> 0 c ( )> 0 p > ( ) c ( ) vc Altså: c ( ) er fallende når < 0 c ( ) er stigende når > 0 c ( ) altså når ( ) vc Oppsummert: Tilbudsfunksjonen:. p når d vc ( ) 0, d 0 0, dvs. 5 c ( 5) 75. >0 (som er ekvivalent med c ( ) > 0) vc( ). >5, dvs. p > 75 (som er ekvivalent med c ( ) p> )

30 0 Svar på oppgaver i kapittel 7 Altså: 0, hvis p < 75 Gitt ved: p 0+ 50, hvis p> 75 (Kan vises at profitten er positiv når p > a) Grenseproduktiviteten til arbeidskraft, L i) Q L 08. L K 0... > 0 Q 8 0 Videre: ( 08. ) L. K. < 0, L altså er grenseproduktiviteten «positiv og avtakende». Samme for kapital, K. ii) 095. QkLkK (, ) k QLK (, ) < k QLK (, ), altså er det avtakende utbytte m.h.p. skalaen. 06. K iii) MRTS 0. L PL b) MRTS <, PK altså er tilpasningen ikke optimal. Bruk mindre L og mer K. 7.6 a) Tilbud:. P c ( ),. c ( ) > 0,. P> AVC, ellers 0

31 Svar på oppgaver i kapittel 7 b) c ( ) har sin minimumsverdi lik 50 når 0. Vet da at c( 0) c( ) 0 (Faste kostnader er uten betydning.) Altså: P 50 c ( ) når 0. c ( ) π( P 50) 50 c( ) 50, når 0. 0 (Anta at de faste kostnadene er lik null.) c) Y markedets tilbud 0 X Hvis X 0, altså Y 00, er P , som er større enn 50. Altså vil markedet klareres for en P > 50; da har bedriftene positiv profitt (se figuren). d) n antall bedrifter. Nyetablering inntil n X er slik at P ( nx) 50 for X n 50 40n 90 n nye bedrifter blir etablert. 7.7 a) p F w & p F r N K p N K w & p N K r b) N, K uendret, π ned

32 Svar på oppgaver i kapittel 7 c) Y F ( 0 N, K ) MRTS w r d) i) N, K uendret, samme likningssystem ii) N ned, K opp e) Avtakende utbytte m.h.p. skalaen. 7.8 a) Tilbudsfunksjon: p c ( y ), py ( c ( y) > 0 ) p 08 y 9, π 486 b) p y c ( y) MC, som før 54 Variable gjennomsnittskostnader AVC 6y +. y Vil bare produsere hvis p c ( y) > AVC, altså y> 6y+, 6y >, 6y > 54, y y y > 9, altså y >, dvs. p > 6, siden p y. Tilbudsfunksjonen: p y, hvis p > 6, y 0, hvis p < 6.

33 Svar på oppgaver i kapittel a) Gjennomsnittsproduktivitet: f ( N ) N Grenseproduktivitet f ( N) d dn Altså: f( N) N ( ) N f ( N) f( N) N N f N f ( ( ) N ) N f N N f N f ( ( ) N ) stiger > N f( N) N f N f ( ( ) N ) synker < N Intuisjon: Når det marginale bidraget er større enn det gjennomsnittlige bidraget, vil det gjennomsnittlige bidraget øke når innsatsen øker osv. b) Π p Y w N p ( N + 600N) w N Π ( N) pn+ p 600 w Π ( N) p< 0 Π ( N) 0 gir: 0N c) N 85 d) Alternativkostnader: Kostnadene ved at brukte ressurser ikke brukes i den beste alternative anvendelsen. Hvis kopieringsmaskinen har en positiv skrapverdi eller plassen kan brukes til noe av nytte, bør de kvitte seg med den. e) Tilbudskurve: p c ( Y) 0+ Y f) c ( Y) > 0. Stigende grensekostnad, altså avtagende skalautbytte, dvs. α+ β<

34 Svar på oppgaver i kapittel 8 8. c ( ) 4, R ( ) 00 6 Monopoltilpasningen: R ( ) c ( ) , 00 0, 0, p a) R ( y) c ( y): 40 6y 4y y, p 44 Π p y c( y) Π b) c) Py ( ) c ( y): 40 8y 4y y 0 KO( 0) ( 40 80) KO( ) Forskjellen 04. d) Effektivitetstapet 0. 5 ( 0 ) 96 84

35 5 Svar på oppgaver i kapittel 8 8. a) R ( ) c ( ): , , p 67. 5, Π b) p ( ) c ( ): 90 4, , p 60, Π50 c) Effektivitetstapet a) p 400 c ( ) 80, p 60 b) Monopol Grenseinntekt c ( ) 50, p 50 c) I monopol: Pris > grensekostnad. Vis også dødvektstapet. d) Frikonkurranse: t Pris til produsent p p 44 Pris til konsument p k 84 e) Monopol: t p k p p 5 f) Enkel argumentasjon: I monopoltilfellet gikk p k bare opp med 5, i frikonkurransetilfellet gikk p k opp med 4. Mer avansert å betrakte endringene i konsumentoverskuddet på en figur.

36 6 Svar på oppgaver i kapittel a) e T e F priselastisiteten for turister priselastisiteten for forretningsfolk p p e 0 T p 0p e F p siden 0. 5p og p 05. p 0. 5p p Hvis f.eks. p, har vi: p 5000 e T 5 og e F 5 Altså en økning i billettprisen på % (fra 5000) reduserer turisters etterspørsel 5 med 5%, forretningsfolks etterspørsel går bare ned med % Forretningsfolk har en mer prisuelastisk etterspørsel enn turister fordi de ikke har anledning til å planlegge lang tid i forveien og eventuelt vurdere andre alternativer. b) Prisdiskriminering (her. grads): De forskjellige gruppene må betale forskjellig pris. Forutsetninger: Gruppene må holdes adskilt og flyselskapene må kjenne etterspørselskurvene. En mulighet er å gi turistpriser til de som bestiller billett lang tid i forveien, eller som er villig til å være borte natten mellom lørdag og søndag. c) Grensenntektene Grensekostnadene p 4000, , p 4000

37 7 Svar på oppgaver i kapittel a) Grenseinntekt Grensekostnad b) p M p M c) Grenseinntekt 70 Grensekostnad ( + ) + 0, produksjon for hjemmemarkedet produksjon for verdensmarkedet, 85 Hjemmemarkedspris p p > p M 74 < a) Grenseinntekt Grensekostnad ordensbetingelsen: 450, p < 0 c ( )

38 8 Svar på oppgaver i kapittel 8 b) Arealet ABCD er et mål på effektivitetstapet ved at 50 seter står tomme. (En pris på 50 eller lavere vil fylle kinoen.) Arealet ABCD 5 c) p( ) er etterspørselsfunksjonen fra pensjonister, p( ) er etterspørselsfunksjonen fra «andre».. grads prisdiskriminering: Grenseinntektene like og lik grensekostnaden: p ( ) + p ( ) 0 p ( ) + p ( ) d) Kinoeieren kan ikke hindre videresalg av sjokolade (eller at besteforeldrene kjøper sjokolade for (ikke til) barnebarna). e) y produksjon i gammel kino y produksjon i ny kino c ( y ) 0 y, c ( y ) y Reaksjonsfunksjoner: Maks y y ( ( + y )) y 0 y som gir y 0. y 0 { } y f ( y ) y, 8.8 a) Kartelløsningen: C ( ) R ( + ) C ( ) 60 ( + ) 4 6,, p 4, 60 ( + ) 4

39 9 Svar på oppgaver i kapittel 8 b) Reaksjonsfunksjonen til bedrift nr. : { } Maks 60 ( + ) ( ) Løsning: f ( ) Likedan for nr. : 60 6 f ( ) Cournotløsningen: f( f( )) osv.: c) , , p 9. { } Maks 60 ( + f ) ( ( ) ) π ( ) :. 64 π 50 f p 8. 6 d) 0 60 ( + ) Enhver fordeling av produksjonen på 5 enheter på de to bedriftene gir det samme resultatet. p 5.

40 40 Svar på oppgaver i kapittel 8 e) Pareto-optimal produksjon har vi når pris grensekostnad langs etterspørselskurven, dvs. p 0. Produksjon: 50 Produsentoverskuddet 0 Konsumentoverskuddet ( ) f) Kartelløsningen er ikke Pareto-optimal fordi produksjonen er 5, ikke 50, noe som gir lavere velferd. Produsentoverskuddet ( 5 0) 5 65 Konsumentoverskuddet ( 60 5 ) 5. 5 Summerer vi får vi et samfunnsmessig overskudd på 97.5, noe som er mindre enn a) c ( y ) 0 y, c ( y ) 5 + y Reaksjonsfunksjon for nr. : Maks 00 0 ( y + y ) y 0 y y (. ) π 99y 0. y 0. y y y 0. y 0, gir Likedan for nr. : Cournot-løsningen: y f ( y ) y y f ( y ) y y y π ( y ) y y. 5y 995 { } y f( f( y)) y 66, likedan y 66,

41 4 Svar på oppgaver i kapittel 8 b) Kartell: { } Maks ( 00 0.( y + y )) ( y + y ) 0 y 5 y yy Løsning: ( y + y ) y + y 995 (Bare den totale produksjonen kan bestemmes.) c) Pris Grensekostnad: y y 990

42 Svar på oppgaver i kapittel a) Grenseinntekt Grensekostnad b) R ( ) c ( ) 0000, p 5000 USD c) p d) p , dvs. det ekstra tilbudet var a) Den som kjøper hybel «nr.» var villig til å betale i leie. b) p ( ) , 500 p 000 Studentene bør forklare hva et frikonkurransemarked er. c) p ( ) , 400 p 000 d) Likevektsprisen blir p 000. e) Grensekostnad c ( ) 0 Grenseinntekt R ( ) c ( ) 50, p 500

43 4 Svar på oppgaver i kapittel 9 Etterspørselen er i likevekt når p 500 og 50. Det er «tilgjengelig» 500 hybler. En ulikevekt i markedet. f) Prisdiskriminerende monopolist: Alle 500 hyblene blir leid ut, prisen varierer langs etterspørselskurven. Konsumentoverskuddet er lik null. 9.7 a) Grovt tips: A selger til E for en pris mellom.4 og.6 millioner. b) Tilbudskurven: Sammenhengende punkter av pris og kvanta som tilbyderne akkurat «aksepterer». Etterspørselskurven: Sammenhengende punkter av pris og kvanta som etterspørrerne akkurat «aksepterer»

44 44 Svar på oppgaver i kapittel 9 c) Likevektsløsningen: Den pris og kvantumskombinasjonen som er slik at til den prisen er etterspørselen (som kvantum) like stor som tilbudet (som kvantum). Likevektsløsningen her: X, 4. p 6., i overensstemmelse med oppgave a). Likevektsløsning: p p 00000, X 6 d) Etterspørselens priselastisitet, p ε X ( p) Xp ( ) ε Tolkning: e er lik den prosentvise økning i etterspørselen hvis prisen øker med %. X p p p ε X ( p) X Xp ( ) Når X 6 og p 00000, får vi: ε e) Positiv inntektselastisitet: Etterspørselen øker når inntekten øker. Hvis inntekten øker (og inntektselastisiteten er positiv), vil prisen øke i dette markedet. (Kvantum er uendret lik 6). f) R salgsinntekten p X ( X) X R ( X) grenseinntekten X Grensekostnaden 0 Grenseinntekt Grensekostnad: X 0 X 5, p

45 45 Svar på oppgaver i kapittel a) R( X) p( X) X 000X 0. X Inntekt R ( X) X Grenseinntekt Grenseinntekt Grensekostnad X X X 000, p 700, π b) Effektivitetstapet skyldes at i monopolpunktet er betalingsvilligheten hos konsumentene for ytterligere konsum større enn grensekostnaden hos produsenten. Et mål på effektivitetstapet er arealet ABC. Hvis det f.eks. er negative eksterne effekter i konsum, kan monopolløsningen være bedre enn frikonkurranseløsningen. c) Det er forskjellen mellom salgsinntekter og kostnader som skal maksimeres. Student A: Hvis f.eks. de faste kostnadene er lik 0, er forskjellen mellom pris og gjennomsnittskostnader størst når X 0! Hvis produsenten følger student A sitt råd, vil han tjene mest mulig pr. enhet produsert, men ikke mest mulig totalt sett. Student B: I denne oppgaven er forskjellen mellom pris og grensekostnad størst når X 0. Produsenten skal ikke ta hensyn til prisens variasjon med kvantum, men grenseinntektens variasjon.

46 46 Svar på oppgaver i kapittel a) Monopol: Bare en produsent, ingen nære substitutter, ingen mulighet for nyetableringer. BI? Monopolist i det minste utenfor visse studieprogram (reiseliv, eiendomsmekling, bank, MBA, MSc) b) Grenseinntekt: R ( ) R ( ) c ( ) 80, 00, p 50 5 Velferdstapet 0. 5 ( 50 0) ( ) 4000 Etterspørselen fra de som betaler kontant er mer priselastisk (mer følsom over prisendringer). (dette kan utbroderes) Prisdiskriminering: R ( ) C ( + ) R ( ) , 50 p 54, p 45

47 47 Svar på oppgaver i kapittel 9 d) Monopol er ineffektivt fra et samfunnsøkonomisk synspunkt (prisen er for høy, kvantum er for lavt). Produsenten, derimot, tjener mer penger i monopoltilpasningen enn i frikonkurransepasningen. 9.0 a) i) Grenseproduktivitetene: Y Y 0 X N > 0, 5 X N < 0 X X ii) Y Y >, 0 X N 0 5 X N < 0 N N Y MRTS X N, avtar når X øker og N går ned Y X N iii) Skalautbyttet er konstant fordi: 0 ( k X) ( k N) k 0 X k N k 0 X N b) Min q X + w N gitt XN, { } Y 0 X N Min{ 60 X N} gitt 40 0 X N N 60 Skal ha: & 40 0 X N X 640 N 9 og X 6 løser minimeringsproblemet (tilfredsstiller ligningssystemet). c) Optimum når Y 400.

48 48 Svar på oppgaver i kapittel 9 Altså er ingen av disse to løsningene den kostnadsminimerende løsningen. Langs Y 400 skal vi finne et punkt hvor MRTS 9. Et slik punkt ligger til høyre 6 9 for både (6,5) og (5,6), siden MRTS i disse punktene er større enn. 6 d) Y 400 & X N, altså N 5 e) N X 60 9 & X N N 5 9 ( XN, ) ( 6, 5) > X 6 6 N 6 9 ( XN, ) ( 5, 6) > X 5 6 e e Y p p Y p p 5 e e Y p p Y p 500 p 50 e( p 500) e 50 En prisøkning på % reduserer privatkunders etterspørsel med %, bedriftskunders etterspørsel går bare ned med % f) Prisdiskriminering: R ( Y) C ( Y + Y ) R ( Y ) Y Y Y 95, p 05, Y 7. 5, p 55

49 49 Svar på oppgaver i kapittel 9 9. a) Effektiv løsning: p C0 : , p 90 b) Forlagets tilpasning: 09. R ( ) c ( ) 0.( ) , p 400 c) Anta at forfatteren ønsker å maksimere 0. R ( ), dvs. setter R ( ) , 500, p 50 R ( ) 0 d) Kan de to kjøpegruppene adskilles? Vil meglerne få noen til å kjøpe de billige bøkene for seg? Da faller mulighetene for prisdiskriminering bort.

50 50 Svar på oppgaver i kapittel 9 9. a) Tilbud og etterspørsel i et (,p)-diagram. Fig..9 i læreboka. b) Konsumentens tilpasning i et (, ) -diagram. Fig. 4.4 i læreboka. c) Produsentens tilbudskurve i et (,p)-diagram. Fig 7. i læreboka. d) Monopolistens tilpasning. Fig 8.4 i læreboka.

Mikroøkonomi på norsk

Mikroøkonomi på norsk Erik Grønn Mikroøkonomi på norsk Fasitsvar på oppgaver Svar på oppgaver i kapittel. i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Som iv), kanskje. a) Pris opp, kvantum

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1

Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1 Pris P C A B D P 1 P B P 2 H F E E X C X 1 X B X 2 X Kvantum 0201.eps Figur 2.1 Pris P P 3 D T T P 1 C A B P 2 F X C X 1 X B X 3 X Kvantum 0202.eps Figur 2.2 p p p E 1 E 2 E p 1 a p 1 b p 1 a + b 0 x 1

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 48 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Konsumentenes etterspørsel

Konsumentenes etterspørsel Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009.

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. Konsumentteori Består av tre deler: i) Grunnmodell: kjøp av to goder i en periode, ii) valg av forbruk og sparing i to perioder, iii) valg av fritid

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2 Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK

Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK Innholdsoversikt Kapittel 1 Innledning 13 Del 1 Tilbud, etterspørsel, markedslikevekt 27 Kapittel 2 Tilbud, etterspørsel og markeds likevekt grunn begrepene 29 Kapittel

Detaljer

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1).

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosialøkonomi V-1998 Forklar følgende begreper: a) nyttefunksjon b) etterspørselsfunksjon c) normale og mindreverdige goder d) priselastisitet

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet. Økonomisk Institutt, oktober 2005 Robert G. Hansen, rom 1208 Oppsummering av forelesningen 28.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12, RH 4.1) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12,

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler...

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Innhold Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Kapittel 1 Presentasjon av samfunnsøkonomi som fag... 1.1 Hvorfor skal vi

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel

Detaljer

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0 Semesteroppgave i econ00 V09 Oppgave (vekt % Deriver følgende funksjoner mhp alle argumenter: 4 a f ( + + b g ( + c h ( ( p( k z d e k gf (, ( F( hf (, ( ( t, s ( t + s + ( t s La q D( p være en etterspørselsfunksjon

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle:

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle: Oppgave 3 Løsningsforslag til eksamen i ECON vår 5 = + +, og i) Lagrangefunksjonen er L(, y, λ) y A λ[ p y m] løsningen på problemet må oppfylle: L y = λ = λ = = λ = p + y = m L A p Bruker vi at Lagrangemultiplikatoren

Detaljer

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål.

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål. Eksamen ECON00 1. mai 010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål. Vi gir poeng for hvert svar. Maksimalt poengtall på hver oppgave

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk 1 / Mikro 1 Eksamensdag: 14.06.01 Tid for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på sider Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Augustin Cournot, 838. Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Bedriftene velger sine kvanta samtidig.

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk 1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Fasit til oppgavesett våren 2015

Fasit til oppgavesett våren 2015 Fasit til oppgavesett våren 2015 Oppgave 1 (a) Setter inn x = 900 og løser mhp P. Da får vi P=10. (b) Stigningstallet til etterspørselskurven er gitt ved: XX PP = 10 (c) P=10 gir X=900 PX=9000 P=20 gir

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON00 Matematikk /Mikro (MM) Eksamensdag: 3.05.06 Sensur kunngjøres:.06.06 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 1 Jon Vislie; 28/11-05 Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 Dette er en type oppgave studentene har sett tidligere. Den begynner med en enkel struktur som ikke bør skape for store problemer. Deretter

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010 Monopsoni og vertikale kjeder Tema i dag: Markeder uten fri konkurranse Resten av kapittel 6 i Strøm og Vislie, ØABL To forskjellige utvidelser av teorien fra 22. februar 6.2 Monopsoni: Markedet har bare

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser

Detaljer

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister ECON 1500 Kjell Arne Brekke Økonomisk Institutt May 6, 2014 KAB (Økonomisk Institutt) Oppsummering ECON 1500 May 6, 2014 1 / 30 Innledning Rekker

Detaljer

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et

Detaljer

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har Jon Vislie ECON vår 7: Produsenttilpasning II Oppfølging fra notatet Produsenttilpasning I : En liten oppklaring i forbindelse med diskusjonen om virkningen på tilbudt kvantum av en prisendring (symboler

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative

Detaljer

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave)

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) Økonomisk Institutt, oktober 2006 Robert G. Hansen, rom 1207 Oppsummering av forelesningen 27.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S &

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r).

Detaljer

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 15. mars 2017 Elisabeth Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 15. mars 2017 1 / 57 Innledning

Detaljer

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse. Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene.

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene. EKSAMEN ECON500 Sensorveilednig Oppgave, Makroøkonomi, 50% (Det er fem delpunkter, og en naturlig poengfordeling er 5+0+0+0+5.) Ta utgangspunkt i modellen () Y C I G X Q () C c 0 c(y T ) c 0 0, og 0 c

Detaljer

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer