Forelesning 6: Markedsmakt og Monopol

Transkript

1 Forelesning 6: Markedsmakt og Monopol Yudi Wen Universitetet i Oslo ECON1210 M&T, kap mars /58

2 Innledning Markedsmakt: evnen til å sette pris for en vare eller tjeneste høyere enn marginalkostnad Monopol: eneste tilbyder av en vare eller tjeneste som har ingen nære substitutter på et marked Monopol er den mest ekstreme formen for markedsmakt. De aller fleste markeder er et sted mellom monopol og fullkommen konkurranse: imperfekt konkurranse 2/58

3 Pristakende bedrift FK: alle er pristaker, prisen bestemt av markedslikevekten (T=E) INGEN KAN PÅVIRKE PRISEN PUNKTUM Optimalt kvantum for en pristakende bedrift er der pris er lik marginalkostnad: p = MC MC < p: Profitten kan økes ved å øke produksjonen. MC > p: Profitten kan økes ved å redusere produksjonen. For en pristakende bedrift er prisen p også lik bedriftens marginalinntekt: inntektsendring ved å øke produksjonen med én enhet: p = MR Derfor kan optimumsbetingelsen alternativt skrives som MR = MC 3/58

4 Bedriftens tilpasning pristaker p MC p x x Pristakende bedrift: kvantum bestemmes der MC = p. Merk at p = MR fungerer som etterspørselskurven hver enkelt bedrift ved FK står ovenfor. 4/58

5 Bedriftens tilpasning pristaker p profitt MC p AC x x Profitt for en pristakende bedrift: px TC = px AC x 5/58

6 Fullkommen konkurranse og velferd Produsentens tilpasning: Profittmaksimering fører til p =MC for siste produserte enhet for alle bedrifter. Konsumentens tilpasning: Nyttemaksimering fører til p = MBV for siste kjøpte enhet for alle konsumenter. Dersom p = MC og p = MBV MC = MBV Ved fullkommen konkurranse vil kostnaden ved å produserte siste enhet være den samme som betalingsvilligheten for varen. Disse betingelsene innebærer at likevekten i fullkommen konkurranse maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd. 6/58

7 Fullkommen konkurranse og velferd P FK KO PO MC E (=MBV) X FK 7/58

8 Forutsetninger til FK - spilleregler til pristakere Mange små aktører Homogene produkter Full informasjon Ingen transaksjonskostnader FK er unntaket, ikke regelen, for hvordan de alle fleste markeder fungerer. Bedrifter kan få markedsmakt ved å bryte én eller flere av disse forutsetningene: slå seg sammen/kjøpe opp konkurrenter markedsføre seg som annerledes finne opp nye ting og få patent på det lobby myndigheter for høyt importstoll 8/58

9 Ulike former for markedsmakt En tilbyder: Monopol - den mest ekstreme form av markedsmakt Få tilbydere av like produkter: Duopol (To produsenter) Oligopol (3+ produsenter) Flere tilbydere av lignende, men ulike (differensierte) produkter: Monopolistisk konkurranse Mange tilbydere av like produkter: Fullkommen konkurranse der ingen aktører har markedsmakt (referansepunkt) 9/58

10 Er de monopol? eneste tilbyder av en vare eller tjeneste som har ingen nære substitutter på et marked 10/58

11 Hvorfor finnes det monopoler? Eksklusiv tilgang (muligens tidsbegrenset) til: råvarer teknologi (e.g. patent) lisens for å drive Stordriftsfordeler: Gjennomsnittskostnader er fallende med størrelsen av produksjon (vanligvis til en viss grad) Vanskelig for potensielle konkurrenter å etablere seg Insentive for sammenslåing og oppkjøp Naturlig monopol: mest kostnadseffektivt å ha én bedrift produserer alt - fallende gj.k. hele veien Nettverkseffekter Om staten ikke griper inn, er det en naturlig tendens for konsentrasjon i markedet, helt til det bare er én bedrift igjen Etterspørsel etter et produkt øker i antall forbrukere 11/58

12 Monopolist og Marginalinntekt MR: Marginalinntekt (eng: Marginal Revenue): Hvor mye man tjener på å produsere én ekstra enhet. Pristakende bedrift tjener p på alle enheter: MR = p = MC Monopolisten står overfor markedsetterspørselen, som er fallende i pris (i de fleste tilfelle) Til enhver pris selger monopolisten maksimalt kvantum som kosumentene er villige til å betale for Vil monopolisten selge ekstra må hun sette ned prisen Monopolisten avveier høyere pris på alle enheter mot tapt salgskvantum: TR = p x Marginalinntekten for en monopolist kan deles i to effekter: MR = p p + }{{} x x p }{{} + priseffekt - kvantumseffekt 12/58

13 Monopolistens tilpasning På samme måte som en pristakende bedrift bestemmes kvantum til en monopolist der marginalkostnad er lik marginalinntekt: MC = MR - resultat av profittmaksimering Pristakene bedrift: MR = MC = p Monopolist: MR < E er fallende i kvantum x m Monopolkvantum x m, blir bestemt der MC = MR Merk at p > MR = MC MR = p + p x x }{{} negativt ledd (1) Kan du si noe om x m sammenlignet med x under FK? 13/58

14 Marginalinntekt - eksempel La oss anta at etterspørselskurven er lineær: p = a bx Prisreduksjonen ved å øke produksjonen med én enhet er da følgende: p x = b (dvs. helningen på E-kurven.) Kan sette denne konkrete etterspørselfunksjonen inn i uttrykket for MR: MR = p + p x x MR = (a bx) +( bx) }{{}}{{} p p x x MR = a 2bx Merk: MR-kurven er dobbelt så bratt som E-kurven 14/58

15 Marginalinntektskurven og etterspørselkurven Etterspørsel: p = a bx Marginalinntekt: MR = a 2bx p a MR a 2b E a b x 15/58

16 Monopolistens tilpasning p p m MC x m MR E x Monopolisten tilpasser seg der hvor MR=MC Det produseres et kvantum x m til pris p m 16/58

17 Monopolistens tilpasning p p m MC profitt x m MR E x Monopolprofitt: TR TC 17/58

18 Monopolistens tilpasning p profitt p m MC AC x m MR E x Monopolprofitt: (p m AC)*x m 18/58

19 Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning Etterspørselselastisitet: ε l = % kvantum % pris x x p p x p p x Elastisk etterspørsel ( εl > 1): Dersom prisen øker med 1 %, så vil etterspurt kvantum falle med mer enn 1 %. Monopolisten vil tilpasse seg der etterspørsel er elastisk fordi priseffekt dominerer kvantumseffekt og MR > 0 p MR = p + }{{} x x p }{{} + priseffekt - kvantumseffekt Elastisk etterspørsel positiv MR stigende TR Monopolistens total inntekt TR = p x er stigende i produsert kvantum når etterspørselen er elastisk. 19/58

20 Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning p elastisk etterspørsel ε l > 1 p m MC o x m MR uelastisk etterspørsel ε l < 1 E x Monopolkvantum x m er alltid på den elastiske delen av E-kurven Der MR = 0 er priseffekt = kvantumseffekt, mao. ε l = 1 20/58

21 Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning To ting å merke seg på forrige figur: Etterspørselen er elastisk i det området hvor marginalinntekten (MR) er positiv. Der hvor MR-kurven skjærer x-aksen (MR=0), så vil etterspørselen gå fra elastisk til uelastisk. Optimal tilpasning er der hvor MR=MC. Siden marginalkostnaden (MC) normalt er positiv, så vil MR også være positiv i den optimale tilpasningen. Optimalt kvantum vil dermed være i det elastiske området på etterspørselkurven. 21/58

22 Monopol: Regneeksempel Markedets etterspørsel: x(p) = 10 p Kan regne om etterspurt kvantum x(p) til pris som en funksjon av kvantum, x, dvs. løse for p p(x) = 10 x Monopolistens marginalkostnad: MC = 1 2 x Vi vet at marginalinntektskurven er dobbelt så bratt som p(x) MR = 10 2x Hvordan vil monopolet tilpasser seg? hint: optimumsbetingelse MR = MC 22/58

23 Monopol: Regneeksempel Steg 1: Finn monopol-kvantum ved å sette MR = MC. 10 2x }{{} = 1 2 x MR }{{} MC x m = 4 Steg 2: Finner monopol-pris ved å sette inn for monopol-kvantum i etterspørselfunksjonen. p(x m ) = p(4) = 10 4 p m = 6 23/58

24 Monopol: Regneeksempel Etterspørselelastisitet: ε l = x p pm x m = = 3 2 Absoluttverdi: ε l = 3 2 = 1.5 > 1 ε l > 1 i monopoltilpasningen. Etterspørselen er elastisk (som den alltid er i monopol-likevekten.) 24/58

25 Elastisitet og prispåslag Fullkommen konkurranse: MC = p Monopol: MC = p + p x x }{{} MR Utrykket for marginalinntekten (MR) kan omskrives: MR = p + p x x = p + p x x p p = p(1 + p x x p ) = p(1 1 ε l ) 25/58

26 Elastisitet og prispåslag Vi kan altså skrive MC=MR på følgende måte: MC = p(1 1 ε l ) Merk: Dersom 1 ε l = 0, så vil MC = P (samme løsning som under fullkommen konkurranse) Når vil 1 ε l være lik 0? Svar: Når elastisiteten ε l går mot uendelig. Etterspørselskurven vil da være vannrett. Konsumentene er ekstremt sensitive for prisendringer, og monopolisten vil ikke ha mulighet til å utøve markedsmakt. Vi får dermed samme løsning som ved FK. 1 Dette betyr at ε l kan brukes som et mål for markedsmakt Jo mindre ε l er (uelastisk, lite prisfølsom), jo mer markedsmakt har monopolisten 26/58

27 Velferdstap ved monopol Total velferd (konsumentoverskudd + produsentoverskudd) blir lavere for et monopol enn i fullkommen konkurranse. I monopoltilpasningen er p m > MC. Betalingvilligheten for siste vare kjøpt er monopolprisen, p m. MBV = p m. Dette innebærer at MBV > MC. Det finnes konsumenter som er villig til å betale mer for en ekstra produsert enhet enn hva det koster monopolisten å produsere det Potensial for gjensidig fordelaktig handel. Men å øke produksjonen vil redusere monopolets profitt siden hun må redusere prisen på alle enheter hun selger 27/58

28 Velferdstap FK som referansepunkt P FK KO PO MC E (=MBV) X FK Fullkommen konkurranse er effektivt I FK er markedets tilbudskurve summen av alle bedrifters tilbud til enhver kostnad Alle bedrifter ved FK produserer slik at MR = p = MC, noe som maksimerer det samfunnsøkonomiske overskudd S = KO + PO 28/58

29 Velferdstap ved monopol P M P FK KO PO SØT MC MR E (=MBV) X M X FK For produksjon i intervallet [X M,X FK ] er konsumentene villig til å betale mer for en ekstra enhet enn det koster monopolisten å produsere varen. Merk: Monopolisten har ikke en tilbudskurve! (M&T s. 298) 29/58

30 Velferdstap ved monopol Samfunnsøkonomisk overskudd definisjoner: Def: SO = KO + PO Konsumentoverskudd (KO): Total verdi av produserte varer til konsumentene minus prisen de må betale. Produsentoverskudd (PO): Total salgsverdi (inntekt) av produserte varer minus kostnadene ved å produsere dem. Samfunnsøkonomisk overskudd: Monopol vs. FK KO M < KO FK PO M > PO FK SO M < SO FK Velferdstap/ samfunnsøkonomisk tap = SO M SO F > 0 Redusert velferd ved monopol: reduksjonen KO er større enn økningen i PO (monopol PO er profitt bare) 30/58

31 Andre kostnader ved monopol Bedrifter konkurrerer ikke bare på pris, men også kvalitet. Konkurranse gir bedrifter insentiver til å øke kvalitet ved Innovasjon/produktutvikling Kundeservice...andre faktorer som kunder bryr seg om! I analysen over har vi antatt at monopolet er kostnadseffektivt - gjør alt de kan for å redusere AC - dette bidrar til økt profitt Men, man må gjøre en innsats for å redusere kostnader. Uten trusler fra (potensielle) konkurrenter er det ikke gitt at monopolet produserer effektivt Mangel på konkurranse har derfor samfunnsøkonomiske kostnader utover det som sto i figuren 31/58

32 Statens forhold til monopoler Komplisert! Staten bryter ned (Standard Oil) og oppretter (Jernbanenetverket, Vinmonopolet) monopoler, lager lovverk og institusjoner som forhindre (konkuransetilsynet) og støtter (patenter) markedsmakt, men av ulike grunner Viktig å huske om monopol: 1. Kan sette pris langt høyere enn grensekostnad 2. Hvis 1, blir det færre enheter etterspurt og produsert 3. Er mer profitable Staten kan: 1. regulere prisen - regulert monopol 2. ha glede av mindre alkoholforbruk, eller subsidiere monopolet slik at de øker produksjon 3. få mer skatteinntekter, som brukes til bl.a. subsidier (for eks. 4G dekning i Utsira) 32/58

33 Regulering av monopoler Den uregulerte monopol-likevekten er ikke effektiv. En profittmaksimerende monopolist vil produsere et kvantum som er lavere enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Kan man ved hjelp av regulering øke velferd (øke SO)? 1 Regulere monopolet: Makspris, regulere kvantum, subsidier 2 Offentlig produksjon Søppelhenting, kollektivtransport 3 Konkurransepolitikk Stimulere til konkurranse Mest aktuell i praksis 4 Ikke gjøre noe Konkurransetilsynet Etablert 1. januar 1994, samtidig med at konkurranseloven og pristiltaksloven trådte i kraft. Konkurransetilsynets hovedoppgave er å håndheve konkurranseloven. 33/58

34 Makspris p p m MC p max x m MR x maxpris E x Ved makspris velger monopilisten tilpasningen p max = MC. Gir oss frikonkurranseløsningen som maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd. 34/58

35 Kvantumsregulering p p m MC p xmin x m MR x min E x Myndighetene bestemmer at det skal produseres minst x min. Gir oss frikonkurranseløsningen som maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd. 35/58

36 Subsidie p p m p sub MC s MC s x m MR x sub E x Ny tilpasning: (MC s) = MR Merk: MR i optimum negativ med subsidium på figur! 36/58

37 Bemerkninger om regulering av monopol I vår enkle modell vil pris- og/eller kvantumregulering rette opp i markedssvikten. Problem i praksis: Asymmetrisk informasjon. Bedriftene vet mer om både egen teknologi (marginalkostnad) og etterspørselen enn regulator (myndighetene). Altså vil myndighetene vanligvis ikke vite hvilket kvantum som maksimerer SO. Myndighetene kan spørre: Hva er din bedrift sin marginalkostnad? Men monopolet vil ha incentiver til å lyve: Oppgi en marginalkostnad som er høyere enn hva den egentlig er. Dermed få en så høy makspris som mulig 37/58

38 (Veldig) kort historie om konkurransepolitikk Sherman Act (1897) i USA forbød bl.a prissamarbeid, noe som var særlig utbredt i olje- og jernbanesektoren (Antitrust sak rettet mot Robber Barons, e.g. Rockefeller) Store kostnader for konsumenter og andre sektorer, særlig landbruket som var avhengig av transport av landbruksvarer. Sherman Act fungerte ikke alltid etter planen siden mange bedrifter heller slo seg sammen for å oppnå monopolmakt. Clayton Act (1914) utvidet Sherman Act ved at sammenslåing/oppkjøp som mål for å oppnå monopolmakt ble forbudt. Lignende lover og reguleringer ble senere innført i andre land, bl.a. ble Statens Prisdirektorat opprettet i 1917 i Norge (i dag Konkurransetilsynet). 38/58

39 Konkurransepolitikk Sunt konkurranse er bra for effektivitet i de fleste tilfelle Konkurransemyndighetene kan bidra til å stimulere til konkurranse på flere områder: Sørge for at det tilstrekkelig mange markedsaktører Sørge for at bedriftene faktisk konkurrerer, og ikke samarbeider om pris og/eller kvantum Hindre misbruk av markedsmakt Eksempler kan være: Sette regler for hva aktørene kan gjøre i markedet Tvangsoppløsning/stoppe sammenslåing Rettsapparatet ved mistanke om konkurransehemmende atferd eller kartellvirksomhet. 39/58

40 Konkurransepolitikk - eksempler Konkurransehemmende atferd forbudt ved lov: Predatory pricing Prissamarbeid/kartellvirksomhet Hindre utnyttelse av markedsmakt i ett marked for å oppnå markedsmakt i et annet marked - IT-sektoren: Apple: Anklaget for å binde brukere til itunes gjennom sin markedsposisjon (mp3-spillere, mobiltelefoner). Microsoft: Anklaget for å bruke sin markedsposisjon gjennom operativsystemet Windows til å få PC-fabrikanter til å selge PC-er med Internet Explorer i stedet for Netscape Navigator Google: Anklaget for å favorisere egne produkter gjennom søkeresultater. 40/58

41 Konkurransepolitikk KT må godkjenne sammenslåinger og oppkjøp: Telenor og Talkmore [Lenke] Gilde-Prior fusjon stanset 2008: [Lenke] Sats og Elixia [Lenke] Ica og Coop [Lenke] Ingen enkel jobb! Både KT og bedrifter bruker økonomer og advokater Ofte uenige om markedsdefinisjon, som er sentral for å bestemme markedsandelen Misbruk av markedsmakt ikke lett å bevise Siste løsning: Ingen regulering Regulering innebærer kostnader for det offentlige i form av byråkrati, overvåkning osv. Avveining mellom kostnader ved regulering og det samfunnsøkonomiske tapet ved markedsmakt. 41/58

42 Konkurransepolitikk Dagligvarebransjen preges av få, store aktører med betydelig markedsmakt. Fusjoner og oppkjøp må derfor vurderes nøye av Konkurransetilsynet. 42/58

43 Naturlig monopol Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele produksjonen. Hvorfor naturlig? En stor bedrift produserer til lavere kostnad enn mange små, og gir derfor et konkurransefortrinn, som over tid fører til mer og mer konsentrasjon Årsaker til fallende AC og naturlig monopol: 1. Høye faste kostnader. 2. Lite marked. 3. Konstant marginalkostnad (konstant skalautbytte) Eksempler med høye faste kostnader Jernbane, strømnett, programvare, noen medisinsk utstyr 43/58

44 Naturlig monopol p p m x m MR E MC x Naturlig monopol med konstant marginalkostnad. 44/58

45 Naturlig monopol p profitt p m x m MR E AC MC x Konstant marginalkostnad innebærerer fallende gjennomsnittskostnad. 45/58

46 Regulering av naturlig monopol Fallende gjennomsnittskostnader innebærer at AC > MC over hele produksjonen. Den samfunnsøkonomisk optimale produksjonen gitt ved MC = MVB vil gi et underskudd. Hvis myndighetene regulerer pris eller kvantum slik at p = MC vil bedriften heller velge å legge ned. Høyeste pris som gir monopolisten null-profitt ( break-even ): p = ATC. Pris lik gjennomsnittskostnad. 46/58

47 Naturlig monopol makspris p profitt for uregulert monopol p m underskudd ved makspris p max x m MR x E AC MC x 47/58

48 Regulering av naturlig monopol For noen typer naturlige monopol hvor det er store, faste kostnader, og produksjonen er ansett for å være svært viktig, er det ikke uvanlig at det offentlige står for driften. Statnett, jernbaneverket, veibygging Det er samfunnsøkonomisk optimalt at noen offentlige selskaper går med underskudd hvis årsaken er at pris er satt lik marginalkostnad Mulige ulemper: Ikke like sterke incentiver til kostnadseffektiv produksjon som hos det private. Underskudd grunnet sløsing av ressurser/ineffektiv styring kan aldri forsvares fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. 48/58

49 Regulering av naturlig monopol Konvensjonell konkurransepolitikk ikke ideelt for naturlig monopol siden en bedrift kan produsere til lavere kostnad enn flere små. Alternativ løsning til offentlig produksjon: Myndighetene dekker de faste kostnadene ved å finansiere infrastruktur (strømnett, telenett, jernbaneskinner). Leie ut infrastruktur og la flere bedrifter konkurrere. Flere mobiloperatører kan konkurrere over samme telenett Flere togselskaper kan konkurrere på samme toglinje. Eksempel: Strømleverandører leier strømnettet (hovedsakelig offentlig eid). Konkurrerer på samme nett. Eksempel: Telenor og NetCom pliktet til å leie ut telenettet til regulerte priser. 49/58

50 Prisdiskriminering Hva vi vet til nå: Monopoler produserer for lite fra et velferdssynspunkt. Kun de konsumentene med høyest betalingsvillighet vil kjøpe. Er det mulig at monopolene selv kan ha motivasjon til å også selge til de med lav betalingsvillighet? Ja, hvis dette kan gjøres uten å redusere prisen til de med høyeste betalingsvillighet. Prisdiskriminering: Å selge samme vare til forskjellige priser til forskjellige konsumenter. 50/58

51 Prisdiskriminering Vi skiller grovt sett mellom tre typer prisdiskriminering: Første grads prisdiskrimering: Også kalt perfekt prisdiskriminering: Hver konsument betaler sin marginale betalingsvillighet. Andre grads prisdiskriminering: Selv-seleksjon : Monopolisten selger flere produktpakker, f.eks. forskjell på kvantitet eller kvalitet. Konsumenter med forskjellig betalingsvillighet vil velge forskjellige produkter. Tredje grads prisdiskriminering: Gruppe-prising : Monopolisten diskriminerer mellom forskjellige kundegrupper basert på f.eks. alder eller andre observerbare karakteristika. 51/58

52 Første grads prisdiskriminering p MC PO = SO E x x Produsenten tar hele det samfunnsøkonomiske overskuddet. Samfunnsøkonomisk optimal mengde produsert. 52/58

53 Første grads prisdiskriminering Veldig urealistisk at monopolisten klarer å få til perfekt prisdiskriminering. Monopolisten vet ikke hver konsument sin betalingsvillighet....og konsumentene vil ikke fortelle dette til monopolisten! Men i noen tilfeller kan monopolister delvis diskriminere. Individuell forhandling per transaksjon (f.eks. leverandører til bedrifter, pruting på markeder) Internett: Eksempler på at selskaper har tilbudt forskjellige kunder forskjellig pris avhengig av søkehistorikk (cookies). Amazon gjorde det, men sluttet da dette ble avslørt. 53/58

54 Andre grads prisdiskriminering Monopolisten vet at noen har høy betalingsvillighet og andre har lav betalingsvillighet, men man vet ikke hvem. Monopolisten selger forskjellige produktpakker. Intensjon: De med høy betalingsvillighet velger en pakke, de med lav betalingsvillighet velger en annen pakke. Problem for monopolisten: Må sørge for at produktpakkene ment for de med lav betalingsvillighet er tilstrekkelig dårlig slik at de med høy betalingsvillighet velger pakken som er ment for dem. 54/58

55 Andre grads prisdiskriminering Eksempler: Flyreiser 1: Dyrere hvis man bestiller kort tid i forveien. Flyselskapene vet at hvis du bestiller dagen før er det mer sannsynlig at du har en høy betalingsvillighet. Flyreiser 2: Business og turistklasse. Jo mindre beinplass på turist, jo mer sannsynlig at de med mye penger velger business. Ved å øke ubehaget på turistklasse, vil man kunne sette enn høyere pris på business. Kvantumsrabatt: Bedrift kjøper 100 datamaskiner med kvantumsrabatt. Privatperson kjøper en datamaskin til en høyere enhetspris. Bøker: Hardback - utgave av en ny roman slippes først De mest ivrige (dvs: de med høyest betalingsvillighet) kjøper denne til en høy pris. Etter en stund utgis en paperback -utgave av boken til en langt lavere pris. 55/58

56 Tredje grads prisdiskriminering Monopolisten kan prisdiskrimere basert på kjente karakteristika ved konsumentene. Hvis man vet at forskjellige konsumentgrupper har forskjellig betalingsvillighet kan man sette forskjellige priser. Eksempel: Studentrabatt: Studenter har vanligvis lavere betalingsvillighet. Vanskelig for andre konsumenter å utgi seg for å være studenter. Monopolisten kan dermed tilby forskjellige priser til studenter og ikke-studenter. Andre mulige karakteristika man kan prisdiskriminere over: Alder, kjønn, nasjonalitet Hovedsakelig observerbar/ verifiserbar, og som er vanskelig for konsumentene å forandre. 56/58

57 Tredje grads prisdiskriminering p ikke-studenter studenter p is p s MC x is MR is x s MR s E Ikke-studenter er øverste del av E-kurven (høy betalingsvillighet) Studenter er nederste del av E-kurven (lav betalingsvillighet) 57/58

58 Oppsummering Hvordan oppstår monopoler? Hva skiller en monopolist fra en pristakende bedrift? Hvordan bestemmer en monopolist pris og kvantum? Hva er velferdsvirkninger av monopol? Hvordan kan man regulere et monopol? Hva er et naturlig monopol? Hva er prisdiskriminering? 58/58