Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect"

Transkript

1 Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Pensumsammendrag: SØK12 Innføring i mikroøkonomi Forfatter: Drago Bergholt E-post: Skrevet: Våren 28 Antall sider: 3

2 Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon for studentene på samfunnsøkonomi- og finansøkonomistudiet ved NTNU. Vi arbeider for økt faglig kompetanse blant våre studenter samt tettere kontakt med næringslivet. Det gjør vi ved å arrangere fagdager, gjesteforelesninger, bedriftspresentasjoner m.m. I dag går det ca. 2 studenter på bachelornivå (1.-3. klasse) og ca. 7 studenter på masternivå (4.-5. klasse). Studentene på masternivå er fordelt på de to linjene samfunnsøkonomi (ca. 5 stk) og finansiell økonomi (ca. 2 stk). Mer om ECONnect og aktuelle arrangementer på ECONnect består av følgende personer ved utgivelsestidspunkt: Bjørn Bergholt (Leder) Sophie S. Strømman (Bedriftsansvarlig) Maiken Weidle (Fagdagsansvarlig) Joakim Bjørkhaug (Økonomi- og IT-ansvarlig) Elise Caspersen Tiril Toftedahl Louis Dieffenthaler Andreas H. Jung Mari Benedikte Ellingsen Herman Westrum Thorsen Post- og besøksadresse: Organisasjonsnummer: Hjemmeside: ECONnect, NTNU Dragvoll NO Institutt for samfunnsøkonomi Bygg 7, Nivå Trondheim Merk: Alle pensumsammendrag og tekster som utgis av Faktor er skrevet av og for studenter. ECONnect står ikke ansvarlig for selve faginnholdet. Spørsmål om teksten kan rettes til tekstforfatteren. 1 Organisasjon: ECONnect NTNU Hjemmeside:

3 SØK12 - Pensumsammendrag Del I - Konsumentteori: 1. Budsjettbetingelse, preferanser og nyttemaksimering: - Varian kapittel 1-5 Konsum og budsjett: - Godesammensetning for 2 goder:, 2 - Budsjettbetingelsen: p 1 + p 2 2 m - Når vi analyserer ett gode, kan vi la pengemengden som brukes på alle andre goder gå under fellesbetegnelsen 2 : p m Budsjettlinjen: Grafisk fremstilling av alle godesammensetninger som koster nøyaktig like mye som inntekten. - Fremstiller 2 som en lineær funksjon av : 2 = f = a + b p 1 + p 2 2 = m Grafisk: 2 = m p 2 p 1 p 2 2 m p 2 p 1 p 2 m p 1 For at budsjettbetingelsen skal oppfylles, må endret godesammensetning innebære uendret totalutgift til godene (gitt konstant inntekt): p 1 + p 2 2 = m p 1 + p 2 2 = 2 = p 1 p 2 Eksempler på skift i budsjettlinjen: - m > : 2 Drago Bergholt

4 Uendret stigningstall. Større konsummuligheter. 2 m p 2 p 1 p 2 m p 1 - p 1 > : Skjæring lenger inn på førsteaksen, uendret skjæringspunkt på andreaksen. Mer negativt stigningstall. Mindre konsummuligheter. 2 m p 2 p 1 p 2 m p 1 - Fordobling av alle priser og inntekter: Uendrede skjæringspunkter, stigningstall og konsummuligheter. Kalles inflasjon. Andre faktorer som virker inn på pris og etterspørsel: 1. Skatter; innebærer i praksis prisøkning: p 1 + t 1 + p 2 + t 2 2 = m 2. Subsidier; innebærer i praksis prisreduksjon: p 1 s 1 + p 2 s 2 2 = m 3. Rasjonering og kvotesystemer: p 1 + p 2 2 = m, 2 2 Preferanser: 3 Drago Bergholt

5 - Notasjon: A er foretrukket eller preferert over B: A B - Tre aksiomer i forhold til konsumentpreferanser: 1. Fullstendighet: To godekombinasjoner er alltid én av følgende tre:, 2 y 1, y 2, 2 y 1, y 2, 2 = y 1, y 2 2. Refleksivitet: En godekombinasjon er alltid minst like foretrukket som en lik godekombinasjon:, 2, 2 3. Transitivitet: Hvis, 2 y 1, y 2 og y 1, y 2 z 1, z 2, må, 2 z 1, z 2. Indifferenskurver: - Preferansenivået for alle godekombinasjoner langs en indifferenskurve er konstant. - Vi antar at en balansert fordeling av goder foretrekkes fremfor en godefordeling der fordelingen er svært skjev. Konsumenten ønsker altså å konsumere litt av mange goder, framfor å konsumere mye av ett gode, og ingenting av resten. Denne antagelsen indikerer at i har indifferenskurver som krummer mot origo. - Dersom to godekombinasjoner er like gode, så vil en godekombinasjon som ligger på et linjestykke mellom disse alltid være bedre. Indifferenskurver grafisk: - Bevegelse opp mot høyre gir skift i indifferenskurver og økt preferansenivå (for normale goder): 2 A B C A B C 4 Drago Bergholt

6 To indifferenskurver med forskjellig preferansenivå kan aldri krysse hverandre. I eksemplet under er både A B, A B og A = B: 2 A B Forskjellige indifferenskurver: - Perfekte substitutter: 2 - Perfekte komplimenter: 2 5 Drago Bergholt

7 - Ufordelaktige goder (her er 2 et ufordelaktig gode): 2 - Nøytrale goder (her er 2 et nøytralt gode): 2 Diskré goder: Goder der konsumenten etterspør svært få enheter, og der etterspørselen er tilnærmet uavhengig av pris. Monoton funksjon: En funksjon som er strengt voksende eller strengt avtagende. Litt om nytte: - Konsumenten velger sine preferanser etter forskjellige godekombinasjoners nytteverdi. - Nytten til et sett med goder er en funksjon av godekombinasjonen: U = u, 2. - Hvis u, 2 > u y 1, y 2, er også u, 2 u y 1, y 2. Konsumenten foretrekker altså den godesammensetningen som gir størst nytte. Marginal betalingsvillighet: - Et uttrykk for stigningstallet til budsjettlinjen. - Hvor mye konsumenten er villig til å betale for litt mer av i forhold til litt mer av 2 : p 1 + p 2 2 = m p 1 + p 2 2 = 6 Drago Bergholt

8 2 = p 1 p 2 Marginal substitusjonsrate: - Et uttrykk for stigningstallet til indifferenskurven. - Sier noe om hvor mye konsumenten er villig til å oppgi av et gode for å få én mer av et annet: U = u, 2 U + U 1 2 = 2 MRS, 2 = 2 = U 1 U 2 Ordinale nyttefunksjoner: Nyttefunksjoner som kun begrenser seg til å rangere forskjellige godekombinasjoner. Monoton transformasjon: - Transformasjon av et sett med numre til et annet sett med numre på en måte som bevarer nummerrekkefølgen. - Transformasjon til en nyttefunksjon som representerer de samme preferansene som den originale nyttefunksjonen. Langs en indifferenskurve er nytten av alle godekombinasjoner like stor (konstant): u, 2 = U Eks: u, 2 = 2 = k = k 2 og 2 = k for alle kombinasjoner av, 2. Nyttefunksjoner for perfekte substitutter: u, 2 = a + b 2 - Indifferenskurvens stigningstall: a b - Eksempler: u, 2 = + 2 u, 2 = u, 2 = +,5 2 Nyttefunksjon for perfekte komplimenter: u, 2 = min a, b 2 Nyttefunksjon for kvasilineære preferanser: u, 2 = v Langs en indifferenskurve: u, 2 = k = v Derfor er 2 = k v 7 Drago Bergholt

9 Høyden til indifferenskurven er lik en konstant k, minus en funksjon av 1, som kaller v. - Indifferenskurvene er vertikale kopier av hverandre. - Grafisk: 2 Marginalnytte: MU 1 = U = u +, 2 u, 2 = u, 2 MU 2 = U 2 = u, u, 2 2 = u, 2 2 Langs en indifferenskurve: MU 1 + MU 2 2 = MRS = 2 = MU 1 MU 2 - Eksempel med Cobb-Douglaspreferanser: u, 2 = a 2 b Monoton transformasjon ln u, 2 = a ln + b ln 2 MU 1 = a MU 2 = b 2 MRS = MU 1 MU 2 = a b 2 = a b 2 Optimering for normale goder: Maksimer u, 2 gitt budsjettbetingelsen p 1 + p 2 2 = m L = u, 2 λ p 1 + p 2 2 m L = u, 2 λp 1 = L 2 = u, 2 2 λp 2 = 8 Drago Bergholt

10 U 1 U 2 = p 1 p 2 Marginal substitusjonsrate (indifferenskurvens stigningstall) er lik marginal betalingsvillighet (budsjettlinjens stigningstall). 2 2 Eksempel: Cobb-Douglas: u, 2 = a 2 b Metode 1: ln u, 2 = a ln + b ln 2 L = a ln + b ln 2 λ p 1 + p 2 2 m L = a λp 1 = L 2 = b 2 λp 2 = a + b = λp 1 + λp 2 2 = λm λ = a+b m a a+b p m 1 = = a m a+b p 1 b a+b p 2 m 2 = 2 = b m a+b p 2 Metode 2: u, 2 = a 2 b L = a 2 b λ p 1 + p 2 2 m 9 Drago Bergholt

11 L = a a 1 2 b λp 1 = L = b a 2 b 1 λp 1 = p 1 = a 2 p 2 b 2 = p 1 p 2 b a L = p p λ 1 p m = p 1 p 1 b 2 p 2 a 1 + m = p 1 + p 1 b a = m 1 + b a = a+b a = m p 1 = a m a+b p 1 2 = b m a+b p 2 Økonomisk forståelse av MRS: Hvor mye penger konsumenten er villig til å oppgi for å få litt mer av gode i: MRS = p 1 p 2 p 2 MRS = p 1 MRS = p 1 for p 2 = 1. 1 Drago Bergholt

12 2. Etterspørselsfunksjoner: - Varian kapittel 6-9 Etterspørselen etter to (normale) goder kan skrives som funksjoner av priser og inntekt: = p 1, p 1, m p 1 < p 2 m > (avhenger av substitusjons- og inntektseffektene) 2 = 2 p 1, p 1, m 2 p 1 2 p 2 < m > (avhenger av substitusjons- og inntektseffektene) Substitutter og komplimenter: - Nettosubstitutt: i p j > - Nettokompliment: i p j < Inntektsofferkurven: Oppstår når vi øker inntekten slik at budsjettlinjen tangerer nye indifferenskurver med et høyere nyttenivå. 2 Prisofferkurven: Oppstår når vi reduserer en av prisene, mens vi holder andre priser og inntekt fast. Da tangerer budsjettlinjen indifferenskurver med et høyere nyttenivå. 11 Drago Bergholt

13 2 Engelkurven: m Homotetiske preferanser: Preferansene avhenger kun av andelen av gode 1 i forhold til gode 2. Eksempler: Perfekte substitutter, perfekte komplimenter og Cobb-Douglas. Etterspørsel etter Giffengoder: Redusert pris på et Giffengode gir redusert etterspørsel etter godet. Reservasjonspris for det n te godet : r n = v n v n 1 Invers etterspørselsfunksjon: Etterspørsel uttrykt ved pris. - Eksempel: = a m p a+b p 1 = a m 1 a+b Revealed preferance : - Hvis, 2 velges selv om konsumenten også har råd til y 1, y 2, er, 2 direkte foretrukket fremfor y 1, y 2 ;, 2 y 1, y 2. - Hvis y 1, y 2 i tillegg velges selv om konsumenten også har råd til z 1, z 2, er, 2 indirekte foretrukket fremfor z 1, z 2 ;, 2 z 1, z 2. - Grafisk eksempel der budsjettlinjene viser at, 2 y 1, y 2 z 1, z Drago Bergholt

14 2, 2 y 1, y 2 z 1, z 2 Weak Aiom of Revealed Preferance (WARP) : Hvis, 2 er direkte foretrukket fremfor y 1, y 2, kan ikke, 2 y 1, y 2. Strong Aiom of Revealed Preferance (SARP) : Hvis, 2 er direkte eller indirekte foretrukket fremfor y 1, y 2, kan ikke, 2 y 1, y 2. Dekomponering av prisendring i en substitusjons- og inntektseffekt: - Substitusjonseffekten: Effekten på etterspørsel som følge av endring i relativt prisforhold til gitt kjøpekraft, eventuelt til gitt nyttenivå (Hick s). - Inntektseffekten: Etterspørselsendring som følge av endring i kjøpekraft når prisforhold holdes konstant. Grafisk dekomponering: - Substitusjonseffekten: Fremgår av en dreining av budsjettlinjen rundt opprinnelig godesammensetning, eventuelt rundt opprinnelig indifferenskurve (Hick s). - Inntektseffekten: Fremgår av et skift i budsjettlinjen utover. 2 Klassisk substitusjons- og inntektseffekt 13 Drago Bergholt

15 2 Hick s substitusjons- og inntektseffekt Analytisk dekomponering: - Substitusjonseffekten klassisk: s = p 1, m p 1, m der m = p 1 p 1 + p 1 + p 2 2 = p 1 + p Inntektseffekten: n = p 1, m p 1, m - Total etterspørselsendring: = s + n = p 1, m p 1, m + p 1, m p 1, m = p 1, m p 1, m Normale goder: Mindreverdige goder:? Giffengoder: + s n = + s n = + + s n = + + Slutsky-likningen - relativ etterspørselsendring: - Klassisk: = s 1 + n 1 = s 1 m 1 p 1 p 1 p 1 p 1 p 1 der m = p 1, m p 1, m = n = s 1 m 1 m p 1 p 1 m 1 p 1 m = s der p 1 = m Klassisk Slutsky-likning: - Ordinær etterspørselsfunksjon: p 1, p 2, m - Kompensert etterspørselsfunksjon: s s p 1, p 2,, 2 der m = p 1 + p Initielt: s p 1, p 2,, 2 = p 1, p 2, m s p 1,p 2,, 2 p 1 = p 1,p 2,m p 1 + p 1,p 2,m m m p 1 14 Drago Bergholt

16 Totaleffekten av en prisendring på kompensert etterspørsel er summen av ordinær etterspørselseffekt og inntektseffekten på etterspørselen som følge av inntektskompensasjonen. Inntektskompensasjonen er slik at m p 1 =. p 1,p 2,m = s 1 p 1,p 2, 1, 2 p 1 p 1 p 1,p 2,m m Hick s Slutsky-likning: - Ordinær etterspørselsfunksjon: p 1, p 2, m - Kompensert etterspørselsfunksjon: h h 1 p 1, p 2, U der U = 1, 2, m h - Initielt: p 1, p 2, U = p 1, p 2, m h p 1,p 2,U p 1 = p 1,p 2,m p 1 + p 1,p 2,m m m p 1 Totaleffekten av en prisendring på kompensert etterspørsel er summen av ordinær etterspørselseffekt og inntektseffekten på etterspørselen som følge av inntektskompensasjonen. Inntektskompensasjonen er slik at m p 1 =. p 1,p 2,m = h 1 p 1,p 2, 1, 2 p 1 p 1 p 1,p 2,m m Direkte Slutsky-likning: p 1,p 2,m = s 1 p 1,p 2, 1, 2 p 1 p 1 p 1,p 2,m m Indirekte Slutsky-likning: p 1,p 2,m = s 1 p 1,p 2, 1, 2 p 2 p 2 p 1,p 2,m m 2 Kjøp og salg: - Bruttoetterspørsel: Total etterspørsel;, 2. - Nettoetterspørsel: Etterspørsel ut over initialbeholdningen; w 1, 2 w 2. - Endelig verdi må være lik initialverdi: p p 1 2 = p 1 w 1 + p 2 w 2 p 1 w 1 + p 1 2 w 2 = - Prisendring: 2, w w 2 w 1, w 1 15 Drago Bergholt

17 Slutsky oppdatert med tanke på inntektsendringer: Etterspørselsskift som et resultat av prisendringer kan dekomponeres i: - Substitusjonseffekt - Vanlig inntektseffekt - Effekten av endret inntekt p 1, m p 1 der m p 1 = p 1 w 1 + p 2 w 2 p 1,m p 1 p 1 = p 1,m p 1 + p 1,m m w 1 p 1,m p 1 = s 1 p 1,p 2, 1, 2 p 1 p 1 p 1,p 2,m m + p 1,m m w 1 p 1,m p 1 = s 1 p 1,p 2, 1, 2 p 1 p 1 + p 1,p 2,m m w 1 Arbeid og fritid: Verdien av konsum og fritid er lik total verdi: pc + wr = M + wl pc = M + wl pc wl = M pc + w L L = M + wl pc + wr = M + wr der L = R pc + wr = pc + wr der C = M p Tilpasning: u C, R L = u C, R λ p C C + w R R L C L R = u C,R C = u C,R R U R U C = w p λp = λw = 16 Drago Bergholt

18 C C C R R R Slutsky om arbeid og fritid: - Substitusjonseffekten: Økt lønn gjør fritid relativt dyrere, folk vil jobbe mer. - Inntektseffekten: Økt inntekt betyr at man får råd til mer fritid; etterspørselen etter fritid øker når inntekten øker. - Hvilken effekt som dominerer er et empirisk spørsmål: R = Rs + R w w m R R 17 Drago Bergholt

19 3. Konsumentoverskudd: - Varian kapittel 14 Konsumøkning inntil reservasjonsprisen r blir lavere enn prisen: r n > p > r n+1 - Reservasjonsprisen: r n = u n u n 1 - n Konsumentoverskudd: CS = r 1 p + + r n p = r i np = u n np n CS = p p dp 4. Markedsetterspørsel: - Varian kapittel 15 i=1 Fra individ til marked: X = n i=1 i p, m i Etterspørselselastisitet: ε = p p Krysspriselastisitet: ε ij = p j i i p j Inntektsmaksimering: - Inntekt: R p = pq p - Positiv grenseinntekt: R p p q p = q p + p p ε = p q p ε < 1 q p p 1 Inntektselastisitet: ε q q m m = m q q m ε = m q m q m m 18 Drago Bergholt

20 5. Likevekt: - Varian kapittel 16 Markedsklarering: - Tilbud og etterspørsel: D p = S p - Invers tilbud og etterspørsel: p D = p S Enhetsskatt: Ad valorem skatt: p + t 1 + τ p Skatt påført tilbudssiden: - Skatt: t = p D p S - Konsumentoverskudd før skatt: KO = p D p d t t t - Konsumentoverskudd etter skatt: KO = p D p D d - Produsentoverskudd før skatt: π = p p S d - Produsentoverskudd etterskatt: π = p S p S d - Skatteinngang: T = p D p S d - Samfunnsmessig overskudd før skatt: SO = p D p S d t t - Samfunnsmessig overskudd etter skatt: SO = p D p S d - Dødvektstap: L = p D p S d p q S p + t q S p d p D p e p S c a b q D p t 19 Drago Bergholt

21 Del II - Produksjonsteori: 6. Produktfunksjonen: - Varian kapittel 18; Hoel og Moene kapittel 1-4 Produksjon er å bearbeide innsatsfaktorer til produkter. Produktfunksjon: = f v = f v 1, v 2,, v n = f v i v i Isokvanter: Viser kombinasjoner av innsatsfaktorer som gir konstant produksjonsmengde. Innsatsfaktorer som er perfekte komplementer: = min av 1, bv 2 v 2 v 1 2 Drago Bergholt

22 Innsatsfaktorer som er perfekte substitutter: = av 1 + bv 2 v 2 v 1 Marginalproduktet: = f v v i Antar gjerne positiv, men avtagende marginalproduksjon: Gir isokvanter som krummer mot origo. - Positiv marginalproduksjon: - Avtagende marginalproduksjon: v i > 2 f v v i 2 < Teknisk substitusjonsrate: - Et uttrykk for stigningstallet til isokvantkurven. - Sier noe om hvor mye bruken av en faktor må øke, når den andre faktoren reduseres én enhet, for at produksjonsnivået skal forbli uendret: = f v 1, v 2 1,v 2 v 1 v 1 + 1,v 2 v 2 v 2 = TRS v 1, v 2 = v 2 v 1 = 1,v2 v1 1,v2 v2 Monoton transformasjon: f tv 1, tv 2 = tf v 1, v 2 = t Gjennomsnittsproduktivitet: v f v v v = v v f v v 2 = 1 v v = f v v f v v 21 Drago Bergholt

23 Gjennomsnittsproduktiviteten øker med v hvis marginalproduktiviteten er høyere enn gjennomsnittsproduktiviteten, og reduseres med v hvis marginalproduktiviteten er lavere enn gjennomsnittsproduktiviteten. Produksjonselastisitet: ε ε = v f v v v v = v v 22 Drago Bergholt

24 7. Profittmaksimering og kostnadsminimering: - Varian kapittel 19-2; Hoel og Moene kapittel 8 Profitt: Differansen mellom inntekter og kostnader ved å produsere en vare. π = pf v m i=1 q i v i Profittmaksimering ved produksjon av et gode: ma π = pf v m i=1 q i v i π = p q v i v i = i v i = q i p p = q 1 v1 = q 2 v2 = = q m vm Isoprofittlinjer: Viser faktor- og produksjonskombinasjoner som gir konstant profitt v 2 = v 2 : π = pf v 1, v 2 q 1 v 1 q 2 v 2 f v 1, v 2 = π p + q 2 p v 2 + q 1 p v 1 π p + q 2 p v 2 + q 1 p v 1 f v 1, v 2 π p + q 2 p v 2 q 1 p = v 1 v 1 Profittmaksimering på kort sikt: Enkelte faktorkostnader er gitt, for eksempel q 2 v 2 = q 2 v 2. Profittmaksimering på lang sikt: All faktorbruk kan varieres; ingen kostnader er faste. Eksempel: Cobb Douglas produktfunksjon: = f v 1, v 2 = v 1 a v 2 b m ma π = pf v q i v i i=1 = pv 1 a v 2 b q 1 v 1 q 2 v 2 π v 1 = apv 1 a 1 v 2 b q 1 = 23 Drago Bergholt

25 v 1 apv 1 a 1 v 2 b q 1 = v 1 = ap q 1 π v 2 = bpv 1 a v 2 b 1 q 2 = v 2 bpv 1 a v 2 b 1 q 2 = v 2 = bp q 2 = v 1 a v 2 b = ap q 1 a bp q 2 b = ap q 1 a bp q 2 b a+b a b = ap q 1 a bp q 2 b = ap q 1 a 1 a b bp q 2 b 1 a b Isokostkurver: Faktorkombinasjoner som gir konstante produksjonskostnader: C = q 1 v 1 + q 2 v 2 + F v 2 = C F q 2 q 1 q 2 v 1 v 2 q 1 q 2 v 1 Kostnadsminimering: Minimer c v = n i=1 q i v i + F gitt budsjettbetingelsen = f v L = n i=1 q i v i + F λ f v L = q v i λ = i v i 24 Drago Bergholt

26 λ = q 1 v1 = q 2 v2 = = q n vn q i q j = v i v j Marginal transformasjonsrate (isokvantkurvens stigningstall) er lik marginal betalingsvillighet (isokostkurvens stigningstall). v 2 v 2 q 1 q 2 = v1 v2 v 1 v 1 Faktoretterspørsel: - Vanlig faktoretterspørsel: Følger av den profittfunksjonen der produksjonsmengden bestemmes endogent ved profittmaksimering: π = pf v m i=1 q i v i v i p, q - Betinget faktoretterspørsel: Etterspørselen er betinget av en eksogent gitt produksjonsmengde: n c v = i=1 q i v i + F gitt = f v v i q, 25 Drago Bergholt

27 8. Kostnadskurver: - Varian kapittel 21; Hoel og Moene kapittel 5 Kostnader: - Faste kostnader: Kostnader uavhengig av produksjonsnivå. - Kvasifaste kostnader: Kostnader som avhenger av at det produseres, men som er avhengige av hvor mye som produseres. - Sunkne kostnader: Kostnader som ikke kan trekkes tilbake. Kostnadsfunksjoner: n - Totale kostnader: C = c = q i v i + F = c V + c F - Gjennomsnittskostnader: AC = - Marginalkostnader: MC = c i=1 c = c V = c V - Marginale variable gjennomsnittskostnader: c V c V = c V 2 = 1 c V + c F c V = AVC + AFC AVC min gir c V = c V MC krysser AVC i AVC min Variable gjennomsnittskostnader er synkende i så lenge marginalkostnadene er mindre enn de variable gjennomsnittskostnadene, og stigende i så lenge marginalkostnadene er større enn de variable gjennomsnittskostnadene. - Marginale gjennomsnittskostnader: c c = AC min gir c 2 c = = 1 c MC krysser AC i AC min c c Gjennomsnittskostnadene er synkende i så lenge marginalkostnadene er mindre enn gjennomsnittskostnadene, og stigende i så lenge marginalkostnadene er større enn gjennomsnittskostnadene. Området under grafen til MC er summen av de variable kostnadene: c V = c d 26 Drago Bergholt

28 Grafisk fremstilling av kostnadskurvene på kort sikt: SMC, SAC, SAVC, SAFC SMC SAC SAVC SAFC Grafisk fremstilling av kostnadskurvene på lang sikt: LMC, LAC SAC LMC LAC 27 Drago Bergholt

29 9. Tilbudskurven: - Varian kapittel 22-23; Hoel og Moene kapittel 6 Etterspørselskurven som møter den enkelte bedrift i perfekt marked: p p Etterspørselen rettet mot bedriften Markedets totale etterspørsel Bedriftens profittmaksimerende tilpasning: slik at MR = MC p = c På kort sikt: - Tilpass produksjonen til slik at p = c V - Produksjon med π hvis p c V +c F - Produksjon med π < hvis c V +c F - Ikke produksjon hvis p < c V > p c V - Tilbudskurven: SMC-kurven over SAVC. - Profitt: Differansen mellom inntekter og kostnader - Produsentoverskudd: Differansen mellom inntekter og produksjonskostnader. - Eksempel: p, C SMC p PO π SAC SAVC SAFC 28 Drago Bergholt

30 Lang sikt: - Tilpass produksjonen til slik at p = - Produksjon med π hvis p c c - Ikke produksjon hvis p < - Tilbudskurven: LMC-kurven over LAC. - Profitt er her det samme som produsentoverskudd. - Eksempel: c LMC, LAC LMC LAC Industritilbud: n - Tilbudet i en industri er summen av tilbudet til hver enkelt bedrift: S p = i=1 S i p - Med mange bedrifter i en industri vil tilbudskurven flate ut. Innføring av skatt (flat langsiktig tilbudskurve): - Kort sikt: Skatten t vil gi et skift oppover i kortsiktig tilbudskurve lik t. Dette gir økt pris til, men ikke like mye økning som t. Økt pris gir redusert etterspørsel. - Lang sikt: Underskudd gjør at bedrifter legger ned. Tilbudet reduseres ytterligere, prisen presses videre opp. 29 Drago Bergholt

31 1. Monopol og andre markedsformer: - Varian kapittel 24-26; Hoel og Moene kapittel 7 Monopolistens profittmaksimering: Tar utgangspunkt i en invers etterspørselskurve p : π = p c π = p + p c = Eksempel på marginalinntekt lineær etterspørselskurve: p = a b r = p = a b MR r = a 2b Grenseinntektskurven dobbelt så bratt som etterspørselskurven. Bevis for at monopolbedrifter aldri vil legge seg på deg uelastiske delen av etterspørselkurven. p, C MC p m AC MR D Prisdiskriminering: Å tilby konsumentene forskjellige priser. Bundling: Å selge goder i pakker. Monopolistisk konkurranse: - Marked med egenskaper fra både konkurranse og monopol. - Horisontal produktdifferensiering: Spiller på konsumenters ulike smak. - Vertikal produktdifferensiering: Spiller på konsumenters ulike kvalitetsprioriteringer. - Ufullstendig informasjon. Oligopol: Marked som domineres av noen få, store aktører. Monopsoni: Kjøpermonopol 3 Drago Bergholt

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1002 Innføring i mikroøkonomisk analyse

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1002 Innføring i mikroøkonomisk analyse Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1002 Innføring i mikroøkonomisk analyse Eksamen: Antall sider: Vår 2010 26 SØK1002 Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3004 Videregående matematisk analyse Eksamen: Høsten 2009 Antall sider: 16 SØK3004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig

Detaljer

Konsumentenes etterspørsel

Konsumentenes etterspørsel Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2004 Næringsøkonomi Eksamen: Våren 2010 Antall sider: 21 SØK2004 Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november

Detaljer

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2 Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1002 Innføring i mikroøkonomisk analyse Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 34 SØK1002 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fasit: SØK3004 Videregående matematisk analyse Eksamen: Høsten 2009 Antall sider: 16 SØK3004 - Fasit Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3005 Informasjons og markedsteori

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3005 Informasjons og markedsteori Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3005 Informasjons og markedsteori Eksamen: Antall sider: Våren 2010 20 SØK3005 Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 48 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1004 Statistikk for økonomer Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 25 SØK1004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler...

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Innhold Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Kapittel 1 Presentasjon av samfunnsøkonomi som fag... 1.1 Hvorfor skal vi

Detaljer

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009.

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. Konsumentteori Består av tre deler: i) Grunnmodell: kjøp av to goder i en periode, ii) valg av forbruk og sparing i to perioder, iii) valg av fritid

Detaljer

Mikroøkonomi på norsk

Mikroøkonomi på norsk Erik Grønn Mikroøkonomi på norsk Fasitsvar på oppgaver Svar på oppgaver i kapittel. i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Som iv), kanskje. a) Pris opp, kvantum

Detaljer

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister ECON 1500 Kjell Arne Brekke Økonomisk Institutt May 6, 2014 KAB (Økonomisk Institutt) Oppsummering ECON 1500 May 6, 2014 1 / 30 Innledning Rekker

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

b) Sett modellen på redusert form, dvs løs for Y uttrykt ved hjelp av eksogene størrelser. Innsetting gir Y=c0+c(Y-T)+G+I+X-aY som igjen giry

b) Sett modellen på redusert form, dvs løs for Y uttrykt ved hjelp av eksogene størrelser. Innsetting gir Y=c0+c(Y-T)+G+I+X-aY som igjen giry SENSORVEILEDNING EKSAMEN ECON500 BOKMÅL Oppgave, Makroøkonomi, 0% Ta utgangspunkt i modellen () Y = C+ I + G+ X Q () C = c 0 + c(y T ) c 0 > 0, og 0 < c < (3) Q = ay 0 < a < Symbolforklaring: Y er bruttonasjonalprodukt

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk

Detaljer

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM INEC1800 ØONOMI, FINANS OG REGNSAP EINAR BESOM HØST 2017 FOREESNINGSNOTAT 5 Produksjonsteknologi og kostnader* Dette notatet tar sikte på å gi innsikt om hva som ligger bak kostnadsbegrepet i mikroøkonomi

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010 Monopsoni og vertikale kjeder Tema i dag: Markeder uten fri konkurranse Resten av kapittel 6 i Strøm og Vislie, ØABL To forskjellige utvidelser av teorien fra 22. februar 6.2 Monopsoni: Markedet har bare

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1003 Innføring i makroøkonomisk analyse Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 35 SØK1003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Konsumentteori. Kjell Arne Brekke. Mars 2017

Konsumentteori. Kjell Arne Brekke. Mars 2017 Konsumentteori Kjell Arne Brekke Mars 2017 1 Budsjettbetingelser Vi skal betrakter en konsument som kan bruke inntekten m på to varer. Konsumenten kjøper et kvantum x 1 av vare 1 til en pris p 1 per enhet,

Detaljer

Sensorveiledning til ECON 2200 Vår 2007

Sensorveiledning til ECON 2200 Vår 2007 Sensorveiledning til ECON 00 Vår 007 Oppgave. x γ x Vi har fått oppgitt f ( x) = xe + e, med γ som en konstant. x x γ x a) Vi finner f ( x) = e xe e og γ γ f ( x) = e x e x + xe x + e x = xe x + e x e

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2007 Utviklingsøkonomi Eksamen: Høst 2010 Antall sider: 25 SØK2007 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2004 Næringsøkonomi Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 29 SØK2004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle:

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle: Oppgave 3 Løsningsforslag til eksamen i ECON vår 5 = + +, og i) Lagrangefunksjonen er L(, y, λ) y A λ[ p y m] løsningen på problemet må oppfylle: L y = λ = λ = = λ = p + y = m L A p Bruker vi at Lagrangemultiplikatoren

Detaljer

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.)

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi

Detaljer

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene.

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene. EKSAMEN ECON500 Sensorveilednig Oppgave, Makroøkonomi, 50% (Det er fem delpunkter, og en naturlig poengfordeling er 5+0+0+0+5.) Ta utgangspunkt i modellen () Y C I G X Q () C c 0 c(y T ) c 0 0, og 0 c

Detaljer

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1).

Oppgave 2 a) Beregn alle de partiellderiverte av 1. og 2. orden til funksjonen F(x 1,x 2 ) = (x 1 +2)(x 2 +1). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosialøkonomi V-1998 Forklar følgende begreper: a) nyttefunksjon b) etterspørselsfunksjon c) normale og mindreverdige goder d) priselastisitet

Detaljer

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013 TIØ 4258 TENOOGIEDESE EINAR BESOM 2013 OSTNADSFUNSJONEN Dette notatet som ikke er pensum i seg selv, men som formidler en del av pensum på en annen måte enn boken tar sikte på å gi interesserte studenter

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1

Pris P C A B D P 1 P B P 2. Kvantum X 2 X B X C X eps. Figur 2.1 Pris P C A B D P 1 P B P 2 H F E E X C X 1 X B X 2 X Kvantum 0201.eps Figur 2.1 Pris P P 3 D T T P 1 C A B P 2 F X C X 1 X B X 3 X Kvantum 0202.eps Figur 2.2 p p p E 1 E 2 E p 1 a p 1 b p 1 a + b 0 x 1

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK1004 Statistikk for økonomer Eksamen: Våren 2010 Antall sider: 7 SØK1004 Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Offentlig sektor i en blandingsøkonomi

Offentlig sektor i en blandingsøkonomi ECON3610 Forelesning 4 Generell likevekt, blandet økonomi Offentlig versus privat produksjon Anvendelse av ressurser: Konsum versus innsatsfaktorer Offentlig sektor i en blandingsøkonomi Realløsningen

Detaljer

PRODUKSJON OG KOSTNADER

PRODUKSJON OG KOSTNADER ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 04.09.07 Nils-Henrik von der Fehr PRODUKSJON OG KOSTNADER Innledning Hensikten med denne delen er å diskutere hvilke forhold som bestemmer kostnadene

Detaljer

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven

Detaljer

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål.

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål. Eksamen ECON00 1. mai 010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål. Vi gir poeng for hvert svar. Maksimalt poengtall på hver oppgave

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK

Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK Innholdsoversikt Kapittel 1 Innledning 13 Del 1 Tilbud, etterspørsel, markedslikevekt 27 Kapittel 2 Tilbud, etterspørsel og markeds likevekt grunn begrepene 29 Kapittel

Detaljer

Mikroøkonomien med matematikk

Mikroøkonomien med matematikk Mikroøkonomien med matematikk Kjell Arne Brekke March 11, 2011 1 Innledning I Varian: Intermediate Microeconomics, er teorien i stor grad presentert med gurer og verbale diskusjoner. Da vi som økonomer

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Eksamen: Høst 2010 Antall sider: 27 SØK3003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi. Formler og oppgaver

Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi. Formler og oppgaver Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi Formler og oppgaver Svar på oppgaver i kapittel.5 i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Sov iv), kanskje.6 Etterspørselen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1010 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1010 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK00 MATEMATIKK OG MIKROØKONOMI Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn Stokke, tlf 9 6 65 Eksamensdato:

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har Jon Vislie ECON vår 7: Produsenttilpasning II Oppfølging fra notatet Produsenttilpasning I : En liten oppklaring i forbindelse med diskusjonen om virkningen på tilbudt kvantum av en prisendring (symboler

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Pensumsammendrag: SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi Forfatter: E-post: bergholt@stud.ntnu.no Skrevet: Høsten 2007 Antall sider: 77 - Pensumsammendrag Om ECONnect:

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil

Detaljer

Fasit ekstraoppgaver (sett 13); 10.mai ax x K. a a

Fasit ekstraoppgaver (sett 13); 10.mai ax x K. a a Eric Nævdal og Jon Vislie Økonomisk institutt Universitetet i OSLO Fasit ekstraoppgaver (sett ); 0.mai 007 Oppgave a) Løs likningen mht. a + + 4 = K Først skriver man likningen slik: a + + 4 = K K a K

Detaljer

Oppsummering. ECON1210: Forbruker, bedrift og marked. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. / 15.

Oppsummering. ECON1210: Forbruker, bedrift og marked. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. / 15. Oppsummering ECON1210: Forbruker, bedrift og marked Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 8. / 15. mai, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Oppsummering 8. / 15. mai, 2014 1 / 103

Detaljer

Konsumentens reaksjon på endringer i priser og inntekt

Konsumentens reaksjon på endringer i priser og inntekt Kapittel 5 Konsumentens reaksjon på endringer i priser og inntekt Løsninger Oppgave 5.1 (a) Ved økt inntekt vil normalt etterspørselen øke. Goder som har denne egenskapen kalles normalgoder. Da går inntekt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk 1 / Mikro 1 Eksamensdag: 14.06.01 Tid for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på sider Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte

Detaljer

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger Kapittel 8 Inntekter og kostnader Løsninger Oppgave 8.1 (a) Endring i bedriftens inntekt ved en liten (marginal) endring i produsert og solgt mengde. En marginal endring følger av at begrepet defineres

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer