JUS4122 Den juridiske profesjon Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Den juridiske profesjon Kristin Bergtora Sandvik Associate Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 Deres fantastisk spennende profesjon: dommere James Robart, citizen first. Brazil Supreme Court Justice Teori Zavascki leading corruption investigation into PETROBRAS. Død flykræsj januar 2017.

3 Øystein Storvik, Probono ABB Dommernes krig

4 Doing good!

5 Doing bad! Natalia Poklonskaya: Krim Tricky Dick Nixon

6 De heltemodige Raphael Lemkin : Kampen mot Folkemord Claudia Paz y Paz: slåss mot Guatemalas org.krim.

7 Oversikt 1. Profesjonsforskning. 2. Profesjonsteorier. 3. Juriststand i forandring 4. Globale trender 5. Fremtiden

8 1. Om profesjonsforskning som tema i sosiologien

9 Det sosiologiske studiet av profesjoner Hvorfor studere profesjoner? Kunnskapsregimer Profesjonsmoral Profesjon og skjønn Profesjon og makt, identitet, flerkultur, læring, motivasjon... Brett spenn: [PDF]Studieplan for modul i sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet... - HiOA

10 Sentrale temaer i forskning på juridisk profesjon Sammeheng mellom samlet befolkningstall og jurister Lukkingsstrategier Den juridiske utdannelsen Juridiske arbeidsoppgaver Hvem er juristene (klasse, kjønn, etnisitet) Strukturendringer i advokatbransjen Endret sammensetning i forvaltningen

11 Hva som skal forklares når man forsker på juristprofesjon varierer over tid 1870-tallet og fremover: Modernisering ved hjelp av opplysningsarbeid. Revolusjon eller evolusjon! Etter 1945: hva skulle forklares? Hvordan den rettslige profesjonen bidro til å utvikle velferdsstaten.

12 2. Historisk kontekst og profesjonsteorier

13 De klassiske profesjonsteoriene: konvergens/funksjon og konflikt Tar utgangspunkt i tette relasjoner mellom profesjoner og stat/marked. Konvergens: Juristenes funksjon som samfunnsliv Konflikt: Juristprofesjonens rolle i å vedlikeholde egne + andre privilegertes posisjoner i samfunnet

14 Funksjonalismen: «fordi det funker!» Profesjoner, i kraft av ekspertkunnskaper og profesjonsmoral/innebygget altruisme bygger bro over samfunnets spenninger. Makt over klient legitimeres ved at rett utøves i klients interesse.

15 Weber: rettsligjøring styrker juristene Frykten for at rettspositivismen kunne omskapes til teknokratisk forvaltningstyranni Beskrivelse av uformell makt blant jurister. Som garantister for rasjonell rettsutøvelse, monopolmakt. Ekspertmakt kan ikke begrunnes ut fra vitenskapelig grunnlag, men evne til å tolke og fastsette lov og rett. Profesjonsutøvere har iboende tendens til å «lukke» profesjonen mot andre utøvere.

16 Konvergensperspektivet=retten og juristene som lim i samfunnet Juristene har funksjonell, integrerende rolle. Durkheim: spesialisering av samfunnsutvikling, nye former for solidaritet. Juristen er spesialarbeider her. Egenoppfatning: frihet og likhet kan bare omsettes i praktiske samfunnsverdier når integrert i retten og i lovfortolkningen.

17 Auberts syn på juristene Analyse av antall jurister som utgangspunkt for å tenke om hvordan samfunnet er organisert, hva slags ekspertise som brukes for å skape og vedlikeholde den sosial orden.

18 Aubert Overtok for teologene. Suverent største gruppe ved UiO. Juristene generalister, og så billige å utdanne!

19 Aubert om juristenes integrerende rolle Juristers nøkkelrolle i å skape moderne skandinavisk velferdssamfunn. Jurister bærere av ny form for tillit. Jordbrukssamfunnet baserer tillit på ansikt-tilansikt, men i moderne samfunn behov for brobygger Avtaleretten og andre rettslige ordninger og prinsipper kunne skape den tilliten som de endrete økonomiske produksjons- og handelsutforminger forlangte.

20 Aubert: «replacement thesis» Forvaltningsstat krevde nye former for kompetanse. Men så innskrenkes juristenes makt pga ytterligere spesialisering. Andre velferdsprofesjoner har det sf trenger! Økonomer, ingeniører etc Færre politikere er jurister. Tapt terreng i statsforvaltningen.

21 Ikke-juristene overtar? Kjør rettssikkerhetsargumentet!

22 Konfliktperspektivet Klassisk rettssosiologisk profesjonssyn legitimeringsredskap for dominerende klasser, profesjonenes skjulte egeninteresser. Nyttig å lese «Rettens funktioner» for å forstå dette perspektivet bedre.

23 Symbolsk manipulering Juristers privilegier (advokatmonopol) er maktmonopol som sikrer borgerskapets interesser Vekt på gruppens legitimitet og tradisjonsbundne erfaring. Symbolsk manipulering: Klientene må overbevises om at de trenger (de juridiske) tjenestene, altså konflikt må juridifiseres, og at de ikke greier seg selv.

24 Monopol og diskursmakt Tidlig maktstilling i velferdsstaten muliggjorde monopolstilling. Den rettslige superstruktur: bidrar til å opprettholde maktstrukturer i samfunnet, politisk og økonomisk elite. Skaper egen legitimitet, selv-representasjon

25 Lukking: kontroll av utvelgelse av medlemmer (1) Krav til studie (begrensning privatist etc) (2) hvem som får komme inn på studiet (karakterer) (3) Hvem som blir advokat/dommer fullmektiger (sosial kapital, ferdigheter) (4) Hvem som får advokatbevilgning (5) Hvem som får «elitejobber»

26 Juristmaktens hjelper: universitetet Jussprofessorene (rekruttert fra samme klassse) hjelper til med dette, vektlegging av makt-ukritisk juridisk metode, pugging og karakterjag (hvem kan passe inn aller best) istedenfor selvstendig tenking. Professoren sier: «Det skal være Gjeldende rett, ikke rettspolitiske spekulasjoner! De lege lata, ikke de lege ferenda!!!!!»

27 3. Juriststand i forandring

28 Spiller kjønn noen rolle lenger? Kvinnelige studenter: 65, 4% Antall kvinner i professor- og førsteamanuensisstillinger pa fakultetet totalt: i overkant av 30 %. Får menn bedre karakterer?

29 Kvinners adgang til yrket 1890: første kvinne avlegger juridisk embetseksamen Grunnlovstillegg 1901: i hvilken utstrekning kvinner, der oppfyller de for Menn ved Grunnloven foreskrevne betingelser, skal kunne ansettes i Embeter, bestemmes ved Lov

30 Loven av 9. februar Kvinner kan, under de samme betingelser som menn ansettes i statens embeter med de unntagelser som er fastsatt i 2. 2 Kvinner kan ikke ansettes i 1. embeter som medlemmer av kongens råd 2. geistlige embeter i statskirken 3. diplomatiske embeter og konsulembeter, militære og sivilmilitære embeter 4. embeter, som heretter opprettes og for hvis vedkommende det vet ved opprettelsen bestemmes, at der i dem alene skal kunne ansette menn.

31 Hva skjer damer? Fjerdeårsstudent xxx sier til Universitas at han «tror mange mannlige studenter er mer målbevisste enn kvinnene: «Kvinner får i snitt bedre karakterer enn menn på videregående, men blant menn som kommer inn på jusstudiet, finner vi de mest motiverte, sier han.» Han presiserer likevel at det er mange målbevisste og motiverte kvinner på studiet.

32 Andre juridiske interesser? «Mykjuss»? Feminisering av forvaltningen?

33 Kvinnelig partner? Dagens Næringsliv om den lave kvinneandelen blant partnerne i norske advokatfirmaer. Med en kvinneandel på 11,4 prosent havner Oslo i bunnsjiktet i en kartlegging på partnernivå i en rekke europeiske hovedsteder.

34

35 4. Globaliseringen av juristyrket Utvidelse av juristers oppgaver Forhandler, lobbyist Internasjonale domstoler Rettslig mobilisering- menneskerettigheter, miljøvern etc. Endret struktur på transnasjonale advokatfirmaer.

36 «Mega rett» Juristenes antall vokser Kjempestore, transnasjonale advokatfirmaer ikke underlagt nasjonal jurisdiksjon. Fusjonering mellom nasjonale giganter. Økt (status) differensiering mellom jurister- «internasjonal» eller lokal karriere. Jurister legger beslag på makt som ikke kontrolleres av politiske partier. Postdemokrati- ekspertvelde.

37 Foretningsadvokatslivets bakside: kulturell myte? Arbeidet har endret karakter- arbeidsintensive opphold i markedets jerngrep (mobildekning overalt) Finanskrisen- markedet mettet for nye jurister? 40% fall i søkere US Usikkert arbeid- konkurranse fra f.eks store amerikanske firmaer. Vanskeligere å bli partner. Skilte, deprimerte, usunne, drikkende, narkotikaknaskende og pessimistiske?

38 5. Fremtiden

39

40

41 Blir juristene erstattet av roboter? Hvordan vil kunstig intelligens endre yrket?

42 Jussens innhold Erstatningsretten: ansvar for ulykker med førerløse biler? VR/AR Human enhancement DNA, prediktive profiling, ikke-diskriminering Intellectual property: Hva med 3D printede ting? Kjøpsloven:.som ikke fungerer? Clouds- jurisdiksjonsproblematikk på alt.

43 Juristenes oppgaver Rettsikkerhet: hvordan skal forsvarere kunne gjøre jobben sin ved representasjoner av klienter mht databeslag? Selvdiagnosering av juridiske problemer?

44 Legal outsourcing LPOs): trussel og mulighethttps://

45 Takk for i dag!