STAVANGER TINGRETT. Dommer: Tingrettsdommer Inge Bjørn Eidem. Tvist om nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget i kollektiv pensjonsordning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STAVANGER TINGRETT. Dommer: Tingrettsdommer Inge Bjørn Eidem. Tvist om nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget i kollektiv pensjonsordning."

Transkript

1 STAVANGER TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: TVI-STAV Dommer: Tingrettsdommer Inge Bjørn Eidem Saken gjelder: Tvist om nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget i kollektiv pensjonsordning. Industri Energi Safe Advokat Alexander Lindboe Advokat Elisabeth Bjelland, Advokat Bent Endresen mot 1. Maersk Drilling Norge AS Advokat Pål Tangen 2. Saipem S.P.A Advokat Pål Tangen 3. Knutsen Offshore AS Advokat Pål Tangen 4. Dolphin Drilling AS Advokat Pål Tangen 5. Norsk Offshore Catering AS Advokat Pål Tangen 6. Ocean Rig North Sea AS Advokat Pål Tangen 7. Odfjell Drilling Management AS Advokat Pål Tangen 8. Deep Sea Management AS Advokat Pål Tangen 9. OSM Offshore AS Advokat Pål Tangen 10. North Atlantic Crew AS Advokat Pål Tangen 11. Archer AS Advokat Pål Tangen 12. Sodexo Mobile Units AS Advokat Pål Tangen 13. Songa Services AS Advokat Pål Tangen 14. Stena Drilling AS Advokat Pål Tangen 15. Transocean Offshore (north Advokat Pål Tangen Sea) Ltd Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 16. Island Offshore Crewing AS Advokat Pål Tangen 17. Island Offshore Subsea Advokat Pål Tangen Crewing AS 18. Saipem Drilling Norway AS Advokat Pål Tangen TVI-STAV

3 DOM Hva saken gjelder Saken gjelder tvist om nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget i kollektiv pensjonsordning. Tvisten er fremmet som gruppesøksmål etter tvisteloven 35-7, som ikke krever registrering av gruppemedlemmer. Saksøkersiden består av ca arbeidstakere. Etter eget ønske har 13 arbeidstakere trådt ut som gruppemedlem, jf. tvisteloven Saksøktesiden består av 18 foretak som er medlemmer av Norges Rederiforbund. Rammen for krav som omfattes av gruppesøksmålet er: De rettssubjekter som fra arbeider eller har arbeidet i de saksøkte bedrifter med lønns- og arbeidsvilkår nedfelt i overenskomster mellom Norges Rederiforbund og LO/Industri Energi og YS/SAFE og som er omfattet av kollektive tjenestepensjonsavtaler og NRT-ordningen ihht. Bilag 4 i overenskomstene. Fagforbundet Industri Energi er oppnevnt som grupperepresentant. Prosesshistorien Kravet ble første gang reist i 2006 av tillitsvalgte i Saipem S.P.A. Kravet ble avvist av foretaket og Norges Rederiforbund. Kravet ble gjentatt av Landsorganisasjonen ved brev av til Maersk Drilling Norge AS, Saipem S.P.A., og Odfjell Drilling AS. Kravet ble pånytt avvist. Prosessvarsel om gruppesøksmål ble sendt av Industri Energi sin prosessfullmektig i tiden til Stavanger tingrett mottok stevningen fra Industri Energi den , sak nr TVI-STAV. SAFE trådte inn som part i saken ved stevning mottatt av tingretten den Tingretten avviste gruppesøksmålet ved kjennelse datert Kjennelsen ble opphevet ved Gulating lagmannsretts kjennelse av Gruppesøksmålet ble fremmet ved Stavanger tingretts kjennelse av , sak nr TVI-STAV. Anken fra saksøkte ble forkastet ved Gulating lagmannsretts kjennelse av Kjennelsen var rettskraftig fra TVI-STAV

4 Hovedforhandlingen ble holdt i tiden 11. til Retten mottok partsforklaring fra tre representanter fra saksøktesiden og forklaring fra åtte vitner. Det ble foretatt dokumentasjon slik det framgår av rettsboken. Framstilling av saken Oversikt over gjeldende avtaler Mellom Norges Rederiforbund og Landsorganisasjonen i Norge og Industri Energi er det inngått overenskomst for flyttbare offshoreinnretninger samt plattformboring mv. på permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel. Mellom Norges Rederiforbund og Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren, SAFE, er det inngått tariffavtaler for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger samt boring og forpleining på permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel. Gjeldende avtaleperiode er til Bestemmelsene om arbeidstid og skiftordninger framgår av punkt 3, med definisjoner av blant annet arbeidsperiode, skiftarbeid og arbeidsplan. Punkt 4 inneholder bestemmelsene om lønnssystemet. Ansatte er plassert i lønnsgrupper slik det framgår av punkt 4.1. For ansatte i gruppe 0 til 2, som har lønn fastsatt på individuell basis, gjelder ikke bestemmelsen i overenskomsten punkt 7 om nattillegg. For øvrig foreligger det en protokolltilførsel fra 2008 hvor det heter: Ved lønnsfastsettelse for individuelt avlønnede bør man lokalt ta hensyn til nattarbeid. Punkt 5 inneholder bestemmelsene om overtid. Punkt 6 inneholder bestemmelsene om ulempetillegg mv.. Punkt 7. Nattillegg lyder slik: For nattarbeid utbetales et tillegg på kr. 71,- pr. time arbeidet i tidsrommet utenom dagarbeidstiden (jfr. pkt. 3.1). Det betales ikke tillegg for timer som er godtgjort med overtidsbetaling iht. pkt. 5.2 (arbeid utover 12 timer i døgnet). Tillegget er en kompensasjon for alle ulemper ved denne form for arbeidstidsordning, inklusive nødvendig tid for konferanse mellom arbeidstakere ved TVI-STAV

5 skiftbytte. Den ansatte skal ikke forlate arbeidsstedet før avløsning har funnet sted og avløser er informert om arbeidssituasjonen. I Bilag 4 Pensjon heter det blant annet: Partene er enige om at pensjonsvilkårene for de ansatte skal forbedres. Da overenskomsten omfatter ansatte med forskjellig pensjonsalder og tilknytning til pensjonsordninger, må man søke å finne løsninger som vil gi omtrent de samme ytelser til alle grupper. Norges Rederiforbunds tilleggspensjonsordning (NRT-ordning). Det er fra 1. januar 1994 innført en tilleggspensjonsordning mellom 60 og 67 år for ansatte om bord på de flyttbare innretningene. Den årlige alderspensjon vil sammen med pensjonen fra Pensjonstrygden for Sjømenn utgjøre ca. 60 % av sluttlønnen etter 30 års medlemstid i ordningen. Rett til tilleggspensjon har ingen innvirkning på sjømannens rett til å arbeide etter fylte 60 år. Norges Rederiforbunds tjenestepensjonsordning Partene er enige om å iverksette en tjenestepensjonsordning gjeldende fra 67 år. Ordningen skal bestå av en alderspensjon og uførepensjon og utgjøre 60 % av regulativlønn, og med 30 års opptjeningstid for full pensjon. En ny pensjonsordning iverksettes fra 1. juli Tilføyelse 2004 Partene er enige om at de som pr. 1. juni 2004 er ansatt på denne overenskomsten og som pr. 1. juni 2004 har fylt 50 år skal sikres en tilleggsytelse til AFP eller til sjømannspensjon og tilleggspensjon, som gjør at den som fratrer ved fylte 60 år skal få en totalytelse som minst tilsvarer AFP tillagt 1 G, men begrenset oppad til 66 % av regulativlønn. Ordningen skal sikres gjennom et forsikringsselskap. Ordningen gjelder også nyansatte i samme aldersgruppe som dem som omfattes av denne ordningen. Med unntak av tilføyelsen i 2004, framkom ovenstående tekst første gang i vedlegg til tariffavtalen mellom Norges Rederiforbund og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund, og som var gjeldende fra Partene er enige om at tariffavtalenes begrep "regulativlønn" forstås som fast månedslønn inkludert feriepenger. Pensjonsutvalg I Bilag 4 Pensjon heter det: TVI-STAV

6 Pensjonsutvalg Partene er enige om at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utrede og eventuelt foreslå endring i dagens NRT-ordning og sjømannspensjonen. Utredningen skal gjøres i forhold til de pensjonsordninger som ligger innenfor skattelovens regler for pensjonsordninger. Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. desember 2004 og endringer partene måtte bli enige om skal som utgangspunkt gjøres gjeldende fra 1. juni Fra forhandlingsprotokollen 2012 På grunn av innføring av ny AFP/Folketrygdmodell og den usikkerhet som knytter seg til fremtidig sjømannspensjon er partene enige om å forlenge mandatet til det avtalefestede pensjonsutvalget jf. overenskomstens bilag 4 og Riksmeklingsmannens møtebok for oppgjøret i 2009 pkt. 2 pensjon. Krav i forbindelse med dette kan fremmes ved reguleringsforhandlingene for 2. avtaleår (2013) med mulighet til å gå til plassoppsigelse. Ved tariffoppgjøret i 2010 fremmet SAFE blant annet slikt krav: For alle tarifferte pensjonsordninger skal alle beregnelige tillegg legges inn i beregningsgrunnlaget. Nattillegget er et beregnelig tillegg. Lignende krav ble fremmet i Det ble i meklingen oppnådd enighet som beskrevet ovenfor i protokollen mellom Industri Energi og Norges Rederiforbund. Saksøkernes påstandsgrunnlag Nattillegget er et fast skifttillegg som skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Saken må løses ut i fra avtaletolkning av pensjonsforsikringsavtalene mellom foretakene og forsikringsselskapene, og på bakgrunn av lovtolking av preseptorisk lovbestemmelse i Lov om foretakspensjon 5-4 jf. 1-2 (1) og 2-1. Arbeidstakernes pensjonsrettigheter avhenger helt ut av hva som følger av pensjonsforsikringsavtalen mellom arbeidsgiver og forsikringsselskap, det vises til Rt side Tariffavtalene, rammeavtaler mv. er kun tolkningsmomenter for å klarlegge innholdet i pensjonsforsikringsavtalene. Det framgår av 2-1 at regelverket for pensjonsordningen i sin helhet skal være i samsvar med bestemmelsene i loven med tilhørende forskrifter. Med "regelverket" forstås pensjonsforsikringsavtalen, tilhørende vilkår og pensjonsforsikringsplanen, jf. 1-2 (1) b. Pensjonsplanen er den del av regelverket som gjelder fastsettelsen av pensjonsytelsene, jf. 1-2 (1) c TVI-STAV

7 Forsikringsavtalene må tolkes slik at "varierende eller midlertidige tillegg" ikke skal tas med i pensjonsgrunnlaget. Faste lønnselementer skal medtas. Det er en klar avtaleforutsetning at pensjonsforsikringsavtalene må forstås på bakgrunn av Lov om foretakspensjon. Partene er enige om at tariffavtalenes begrep "regulativlønn" forstås som fast månedslønn inkludert feriepenger. Saksøkerne erkjenner at nattillegget opprinnelig ikke inngikk i tariffavtalenes begrep "regulativlønn". Tariffavtalene løser imidlertid ikke spørsmålet om nattillegget likevel skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Pensjonsordningene ble etablert i 1994 og 1997 på bakgrunn av skatteloven av med tilhørende forskrifter fra 1968/1969 om tjenestepensjon med skattefordel. I forskrift av ble det presisert at faste tillegg skulle medregnes i pensjonsgrunnlaget. Saksbehandlingsreglene i Lov om foretakspensjon 16-2 er brutt ved at bestemmelser om pensjonsgrunnlaget ikke er tilpasset loven. Verken foretakene, gjennom pensjonsforsikringsavtalene, eller tariffpartene har blitt enige om endring av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsordningene har ikke blitt tilpasset til ny lov om foretakspensjon, og det har ikke blitt inngått overgangs-/tilpasningsavtaler til ny lovgivning. Rammeavtalene er tolkningsmoment ved klarlegging av innholdet i pensjonsforsikringsavtalene. Rammeavtalene ses på som juridisk uforpliktende retningslinjer fra arbeidsgiverorganisasjonen Norge Rederiforbund til medlemsbedriftene. Pensjonsforsikringsavtalene som er framlagt i saken, viser og at den enkelte medlemsbedrift gjerne har opprettet pensjonsforsikringsavtaler i andre forsikrings- og livselskap, enn det rammeavtalen er inngått med. Uansett må rammeavtalene fortolkes slik at varierende eller midlertidige lønnselementer unntas, men at faste lønnselementer skal tas med i pensjonsgrunnlaget. Individuelt avlønnete arbeidstakere i de saksøkte bedriftene forskjellsbehandles i forhold til kollektivt avlønnete arbeidstakere. Forskjellsbehandlingen består i at for individuelt avlønnete er nattillegget innarbeidet i lønns- og pensjonsgrunnlaget. Lov om foretakspensjon 5-4 anviser et likhetsprinsipp dersom enkelte lønnselementer skal unntas i pensjonsforsikringsavtalene. Dersom nattillegget ikke skal medregnes i pensjonsgrunnlaget, "skal det gjelde for alle medlemmer", jf. Ot.prp. nr. 47 ( ) i spesialmerknadene til 5-4 og pkt Tariffavtalene bygger på et tilsvarende prinsipp. Det vises til Bilag 4 Pensjon hvor det heter: "Man må søke å finne løsninger som vil gi omtrent de samme ytelser til alle grupper" TVI-STAV

8 Det følger av lovtolkning at nattillegget er et fast tillegg som skal inngå i lønnsgrunnlaget for pensjon, jf. Lov om foretakspensjon 5-4. Bestemmelsen er preseptorisk med hensyn til hvilke elementer som skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Regelverket for pensjonsordningen skal i sin helhet være i samsvar med loven og tilhørende forskrifter, jf. 2-1 (1) annet punktum. Dersom nattillegget ikke tas med, gir det dårligere rettigheter for arbeidstakerne enn hva som følger av loven. Loven avgjør hva som skal tas med i pensjonsgrunnlaget (faste tillegg) og hva som arbeidsgiver og pensjonsforsikringsselskap kan avtale seg bort i fra (varierende eller midlertidige tillegg, overtid, naturalytelser mv.). Om nattillegget er fast eller varierende, er et rent lovtolkningsspørsmål, jf. Rt side 1611 og RG 2013 side 177. Loven må tolkes på bakgrunn av forarbeidene, Kredittilsynets/Finanstilsynets brev, juridisk teori og rettspraksis. Saksøkerne er sterkt uenige i de saksøktes anførsel om at dersom en pensjonsforsikringsavtale er i strid med loven, får det kun offentligrettslige konsekvenser. Dersom de saksøktes syn skulle legges til grunn, innebærer det at arbeidstakerne får et pensjonsgrunnlag som er dårligere enn det 5-4 legger opp til. Rt side 1611 og RG 2013 side 177 må forstås slik at 5-4 er en relevant og tungtveiende rettskildefaktor for å klarlegge at nattillegget er et fast tillegg som skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Følgende momenter trekker i retning av at nattillegget anses som et fast tillegg i henhold til 5-4: - Nattillegget er et fast skifttillegg som kommer til utbetaling når det jobbes natt % av 7500 arbeidstakere jobber natt offshore. - Arbeidstidsordningen offshore er basert på helkontinuerlig drift 365 dager i året. Ordningen er nedfelt i tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. Arbeidstakerne har ikke mulighet til å reservere seg mot å jobbe natt. Det er normalt å jobbe én uke dagtid og én uke nattskift. - Det forhold at skifttillegget varierer mellom yrkesgruppene og enkelte arbeidstakere, fratar ikke karakteristikken som et permanent, fast tillegg som kommer til utbetaling om det jobbes natt. - Reglene er klare og forutsigbare. Når det jobbes mellom klokken og 06.00, blir det utbetalt nattillegg. Nattillegget blir utbetalt månedlig. - Det forhold at nattillegget ikke kommer til utbetaling ved overtidsarbeid, kan ikke tillegges vekt i retning varierende tillegg. Det trekker i retning fast lønnselement. Formålet med nattillegget er at det skal være en kompensasjon for alle ulemper ved skiftarbeid natt. Saksøkerne krever at de saksøkte skal etterbetale for lite innbetalt forsikringspremie for den perioden nattillegget ikke var med i beregningsgrunnlaget for pensjon, jf. 5-4 og TVI-STAV

9 4-2. Saksøkerne bestrider at passivitet ved ikke å forfølge pensjonsgrunnlaget som et tariffkrav, ikke kan føre fram i forhold til spørsmålet om hvilket tidspunkt etterbetalingskravet kan gjøres gjeldende fra. ARD er ikke relevant, og kan ikke tillegges vekt i saken. Etterbetalingskravet avgrenses etter foreldelsesreglene til tilsvarende tre år før stevning ble tatt ut, jf. foreldelsesloven 3 jf. 2. Saksøkernes påstand: 1. Saksøkte nr. 1 til 18 ved styrets leder plikter å ta med nattillegget i gruppemedlemmenes pensjonsgrunnlag fra Saksøkte nr. 1 til 18 ved styrets leder plikter å etterbetale for lite innbetalt pensjonspremie for gruppemedlemmene etter påstanden punkt Industri Energi og SAFE tilkjennes sakskostnadene. Saksøktes påstandsgrunnlag Retten skal ta stilling til om gruppemedlemmene har krav på at nattillegget skal medregnes i pensjonsgrunnlaget, til tross for at pensjonsavtalen, rammeavtalen og tariffavtalen sier noe annet. De saksøkte er gjennom medlemskapet i Norges Rederiforbund bundet av parallelle landsdekkende tariffavtaler. Saksøkerne er bundet av tariffavtalen ved at denne er gjort til del av ansettelsesavtalen. Pensjonsordningene er nedfelt i tariffavtalene. Etter tariffavtalene er foretakene pliktig til å tegne to definerte pensjonsforsikringsordninger, omtalt som tilleggspensjonsordning NRT (60 67 år) og tjenestepensjonsordning (67 år - livsvarig). Tarifforpliktelsens vilkår er inkorporert i rammeavtalen. De bedriftsvise pensjonsavtalene er utformet i tråd med tariffavtalen og rammeavtalen. Partene har ved avtale blitt enige om elementene som utgjør kostnadsrammen for pensjonsordningene. Elementene består av pensjonsgrunnlaget (regulativlønn), pensjonsytelsen, opptjeningstid og pensjonsalder. Partene er enige om at pensjonsgrunnlaget etter tariffavtalene er fastsatt til regulativlønn, som er definert som fast månedslønn inkludert feriepenger. Nattillegget inngår ikke i fast månedslønn (regulativlønn). Siden opprettelsen av pensjonsordningen i 1994, har tariffpartene fire ganger justert regulativlønnen utover alminnelige lønnsjusteringer. Saksøkerne er ikke part i pensjonsforsikringsavtalen, og har ikke rettslig grunnlag for å kreve endringer i vilkårene i pensjonsforsikringsavtalen. De saksøkte vil prinsipalt anføre at saksøkerne ikke kan utlede individuelle rettigheter av foretakspensjonsloven 5-4 eller reglene i loven generelt. Det er opp til det enkelte foretak selv om de vil opprette en ordning etter loven, jf Loven angir rammen for hvordan et foretak kan etablere en pensjonsordning for sine ansatte som innenfor skatteloven vil gi skattefritak for premieinnbetalingen, jf. 2-1 (1). Et livselskap som tegner en foretakspensjon med skattefordel, er pliktig til å gjøre dette i samsvar med loven, jf TVI-STAV

10 Etter forarbeidene til loven framgår det klart at foretakspensjonsloven er en offentligrettslig tilsynslov, jf. Ot. prp. nr. 47 ( ). Finanstilsynet har tilsynet med loven, jf. 2-7 (1). I loven er det et egnet sanksjonsapparat. Det skal ikke i tillegg utledes sivilrettslige sanksjoner. Slike sanksjoner vil ikke anses som nødvendige for at loven skal oppfylle sitt formål. Høyesterett har tatt stilling til om foretakspensjonsloven kan få sivilrettslige konsekvenser ved siden av de offentligrettslige, jf. Rt side Det heter i dommen blant annet: " dersom et selskap inngikk en avtale som helt eller delvis er i strid med regelverket, vil dette bare få offentligrettslige konsekvenser, mens forsikringsavtalens gyldighet ikke påvirkes. Jeg konkluderer derfor med at de ankende parter ikke har noe avtalemessig grunnlag for å kreve linearitetsberegning tilbake til ansettelsestidspunktet, dersom en slik løsning skulle følge av loven (foretakspensjonsloven). Anken kan derfor allerede av den grunn ikke føre frem". Subsidiært vil de saksøkte anføre at nattillegget ikke kan inkluderes i pensjonsgrunnlaget på avtalerettslig grunnlag. Dersom retten setter høyesteretts avgjørelse til side og gir de saksøkte individuelle rettigheter etter foretakspensjonsloven, må dette foreligge på avtalerettslig grunnlag. Pensjonsgrunnlaget er klart definert i de respektive tariffavtalene med tilhørende rammeavtaler og bedriftsvise pensjonsavtaler. Det er ikke rom for å tolke pensjonsavtalene på annen måte. Rammeavtalens tilblivelse, vedlikehold og etterlevelse viser at avtalen skulle "gi sikkerhet for at hele tariffområdet er omfattet av den avtalte pensjonsplan og for en helhetlig behandling om praktisering". Pensjonsavtalene er inngått mellom de respektive arbeidsgiverne og livselskapene. Forståelsen av pensjonsavtalen beror på hva som er avtalt mellom partene. Det er ingen holdepunkter i pensjonsavtalen for annet enn at regulativlønn utgjør pensjonsgrunnlaget. Variable tillegg faller utenfor, jf. foretakspensjonsloven 5-4 (2) a. Saksøkerne, som begunstigede etter disse pensjonsavtalene, kan ikke ha en sterkere rettsstilling enn det som følger av pensjonsavtalen, jf. Rt side 1657 avsnitt 46. Bedriftene og livselskapene har praktisert forsikringsavtalene slik at nattillegget ikke ble medtatt i pensjonsgrunnlaget. Saksøkernes pensjonsrettighet følger av ansettelsesavtalen, som viser til tariffavtalen. Det framgår av forsikringsbeviset hvilket beløp arbeidsgiveren har innberettet som pensjonsgrunnlag. Saksøkerne har over tid forholdt seg til at nattillegget ikke inngår i pensjonsgrunnlaget TVI-STAV

11 De saksøkte anfører at retten etter dette skal konkludere med at partene har avtalt i tariffavtale at nattillegget ikke inngår i pensjonsgrunnlaget, at rammeavtalen er broen mellom tariffavtalene og pensjonsavtalene og at det aldri har vært tvil om hva som etter pensjonsavtale utgjorde/utgjør pensjonsgrunnlaget. Pensjonsavtalene er en tredjemannsavtale for saksøkerne, og de kan ikke utlede større rettigheter enn det som følger av avtalen. Det naturlige ville være å bringe saken inn for Arbeidsretten. Arbeidsrettens kompetanse fremgår av arbeidstvistloven 33 jf. 1 (1) i. Arbeidsretten har ikke kompetanse til å gi dom for brudd på lovbestemmelser. De ansattes krav etter tariffavtalene er oppfylt. Saksøkerne kunne ikke nå fram med sitt krav om de gikk til Arbeidsretten. Dette antas å være bakgrunnen for søksmålet for de alminnelige domstoler. Dersom de alminnelige domstoler får seg forelagt en tvist på tariffrettens område, må domstolene forholde seg til det samme rettskildebilde som Arbeidsretten ville gjort; tilblivelse, praktisering og forståelse. Begrunnelsen for dette er å finne i ufravikelighetsprinsippet i den kollektive arbeidsrett. Det vil si at partene er forpliktet til å følge tariffavtalen. Partene har tolkningsmonopol, jf. Rt side 1. I nærværende sak er det ingen tolkingstvist på hvilke pensjonsrettigheter som kan utledes av tariffavtalen. Arbeidsretten ville av den grunn ikke av eget tiltak kunne tillegge partene en annen avtaleforståelse, og gitt individuelle rettigheter etter dette. Saksøkernes krav kan ikke føre fram. Atter subsidiært vil de saksøkte anføre at pensjonsavtalen og rammeavtalen har bestemmelser i tråd med foretakspensjonsloven 5-4 (2) a. Pensjonsavtalen og rammeavtalen har bestemmelser i tråd med foretakspensjonsloven 5-4 (2) a. Et foretak kan opprette pensjonsordningen innenfor gitte rammer. Loven er ikke preseptorisk, jf I Ot. prp. nr. 47 ( ) heter det: Formålet med bestemmelsen er, på samme måte som etter gjeldende rett, å sikre at bare de pensjonsordninger som er i samsvar med loven, gir rett til inntektsfradrag ved skatteligningen for innbetalinger av premie og tilskudd til fond, jf. departementets forslag til endring av skatteloven 44 første ledd bokstav k. Pensjonsavtalene faller inn under foretakspensjonslovens anvendelsesområde. Pensjonsavtalene må derfor være i tråd med loven for å gi skattefritak. Retten skal avgjøre om det etter loven er en plikt til å medta nattillegget. Rettstilstanden før lovens ikrafttredelse i 2001 vil også kaste lys over tolkingen. Det første regelverket benyttet også begrepene "varierende og midlertidige tillegg". Etter forskriften fra var det anledning til å se bort fra slike tillegg. Begrepene "skifttillegg" og "faste skifttillegg" er ikke omtalt. De saksøktes syn støttes av Gulatings lagmannsretts dom av LG Lagmannsretten kom til at ordningen med å holde TVI-STAV

12 skifttillegget utenfor pensjonsgrunnlaget, ikke var i strid med regelverket, og arbeidstakerne hadde derfor ikke krav mot arbeidsgiver. I forarbeidene til foretakspensjonsloven foreslo lovutvalget å videreføre bestemmelsen om at man i pensjonsordningens regelverk kunne fastsette at "det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid og andre varierende eller midlertidige tillegg". Lovgiveren har ikke utdypet hva som ligger i begrepene varierende eller midlertidige tillegg spesielt. Gjeldende rett er videreført. Det er ikke holdepunkter verken i forarbeidene eller i lov om foretakspensjon for at de saksøkte har plikt til å medta nattillegget i pensjonsgrunnlaget. Nattillegget er et varierende tillegg som faller inn under unntaksbestemmelsen i 5-4 (2) a. Det faste skifttillegget (offshoretillegget) har hele tiden vært inkludert i pensjonsgrunnlaget. Bakgrunnen for unntaksbestemmelsen var lovgiverens ønske om å forenkle etterlevelsen av regelverket. Det vises til Ot.prp. nr. 47 ( ) punkt side 272. Det vises for øvrig til departementets vurderinger slik det framgår av proposisjonen punkt på side 112 og 113. Uttalelsene fra Finanstilsynet er etterarbeider med begrenset rettskildemessig vekt. Etterarbeidene kan ikke endre lovgiverens klare uttalelser om at forenklingshensynet og kostnadshensynet vektlegges. Dersom nattillegget skulle anses som et fast tillegg for noen av saksøkerne, påpekes variasjoner i utbetaling av tillegget, ut fra stillingskategori, type installasjon, teknisk utstyr om bord, konkrete operasjoner, faktiske hendelser mv.. Dersom retten skulle komme til at nattillegget er et fast tillegg kun for enkelte grupper av ansatte, vil saksøkerne uansett ikke kunne få medhold i sin påstand. Det vises til prinsippet om likebehandling. Dersom saksøkerne får medhold, anføres det at krav tilbake i tid er avskåret, på grunn av konkludent atferd. Under enhver omstendighet kan virkningstidspunktet tidligst settes til tidspunktet for inngivelse av stevningen. Saksøktes påstand: 1. Saksøkte nr. 1 til 18 ved styrets leder frifinnes. 2. Saksøkte nr. 1 til 18 ved styrets leder tilkjennes sakens omkostninger. Rettens vurdering Arbeidstid og skiftordninger er avtalt i tariffavtalene punkt 3. Arbeidstidsordningen er basert på helkontinuerlig drift 365 dager i året. Nattillegget er i tariffavtalene punkt 7 definert som "en kompensasjon for alle ulemper ved denne form for arbeidstidsordning" TVI-STAV

13 Tariffavtalene punkt 4 inneholder bestemmelsene om lønnssystemet. Ansatte er plassert i lønnsgrupper slik det framgår av punkt 4.1. For ansatte i gruppe 0 til 2, som har lønn fastsatt på individuell basis, gjelder ikke bestemmelsen i overenskomsten punkt 7 om nattillegg. For øvrig foreligger det en protokolltilførsel fra 2008 hvor det heter: "Ved lønnsfastsettelse for individuelt avlønnede bør man lokalt ta hensyn til nattarbeid". Saksøkerne er bundet av tariffavtalene. Nattillegget utbetales månedlig som lønn når det arbeides om natten. Rundt 80 % av 7500 saksøkere arbeider skift med én uke dagarbeid og én uke nattarbeid, i samsvar med arbeidsplan. Arbeid om natten blir registrert og attestert av ledende personell for den enkelte arbeidstaker. Nattillegget utgjør en andel på jevnt over 5 til 9 prosent av samlet årslønn for den enkelte arbeidstaker i lønnsgruppene A 1 til E. For et mindre antall arbeidstakere er prosentandelen høyere, mens den for noen er lavere. De saksøkte foretakene er bundet av tariffavtalene. Rettens syn er at pensjonsordningene er nedfelt i tariffavtalene. Det vises til Bilag 4 Pensjon, som også inneholder bestemmelsene om pensjonsutvalget, jf. ovenfor i dommen på side 5 og 6. Etter tariffavtalene er foretakene pliktig til å tegne to definerte pensjonsforsikringsordninger, omtalt som tilleggspensjonsordning NRT (60 67 år) og tjenestepensjonsordning (67 år - livsvarig). Tarifforpliktelsens vilkår er inkorporert i rammeavtalen. De bedriftsvise pensjonsavtalene er utformet i tråd med tariffavtalen og rammeavtalen. Partene har ved tariffavtale blitt enige om elementene som utgjør kostnadsrammen for pensjonsordningene. Elementene består av pensjonsgrunnlaget (regulativlønn), pensjonsytelsen, opptjeningstid og pensjonsalder. Partene er enige om at pensjonsgrunnlaget etter tariffavtalene er fastsatt til regulativlønn, som er definert som fast månedslønn inkludert feriepenger. Rettens syn er at nattillegget ikke inngår i fast månedslønn (regulativlønn). Saksøkerne har erkjent at nattillegget opprinnelig ikke inngikk i tariffavtalenes begrep "regulativlønn". Siden opprettelsen av pensjonsordningen i 1994, har tariffpartene fire ganger justert regulativlønnen utover alminnelige lønnsjusteringer. Så sent som ved tariffoppgjøret i 2011 fremmet SAFE krav om at nattillegget skulle legges inn i pensjonsgrunnlaget. Saksøkerne er for øvrig ikke part i pensjonsforsikringsavtalen, og har ikke rettslig grunnlag for å kreve endringer i vilkårene i pensjonsforsikringsavtalen. Retten finner grunn til å gjøre nærmere rede for tariffhistorien, rammeavtalene og pensjonsavtalene. Mellom Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer på den ene side og De Samarbeidende organisasjoner og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund og Oljearbeidernes Fellessammenslutning på den andre siden, ble det den inngått slik avtale: TVI-STAV

14 Det skal innføres en kollektiv tilleggspensjonsordning mellom år for ansatte om bord på de mobile installasjonene. Ordningen etableres innenfor en kostnadsramme på 1 % med virkning fra og trappes opp mot en full 60 % tilleggspensjonsordning over en toårs periode. Det forutsettes at ordningen etableres mellom ASO og et forsikringsselskap, men at avtalen for øvrig forhandles/tilpasses lokalt. Det forutsettes at den ansatte ikke har rett til å fortsette i tjeneste utover fylte 62 år. Ved brev av fra Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer til de berørte arbeidstakerorganisasjonene ble det gitt orientering om arbeidet vedrørende tilleggspensjonsordningen. Etter en anbudsrunde i markedet tok arbeidsgiverforeningen sikte på å etablere en rammeavtale med et forsikringsselskap som rederiene kunne slutte seg til. Forslag til vilkår for den tariffestede pensjonsordningen fulgte som vedlegg til brevet, med frist for kommentarer til vilkårene. Pensjonsgrunnlaget ble definert slik: Pensjonsgrunnlaget kan i henhold til skattereglene maksimalt utgjøre lønn inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det vanligste er at tjenestepensjonen tar utgangspunkt i den faste årlige lønnen. I pensjonstrygden for sjømenn opereres det kun med stillingskategorier og derved gis det heller ikke pensjon for lønnsytelser utover fast lønn. Pensjonsgrunnlaget vil derfor være 12 ganger fast månedslønn. Etter møte den og etterfølgende drøftelser, sendte Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer brev om tilleggspensjonsordningen til arbeidstakerorganisasjonene den I brevet ble det framsatt forslag om at pensjonsgrunnlaget fastsettes til "Fast månedslønn i henhold til lønnstabell." Den ble det inngått rammeavtale (I) mellom Norges Rederiforbund/Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer og Gjensidige Livsforsikring. Medlemsbedriftene ble anbefalt å etablere den tariffestede pensjonsavtalen (60 67 år i Gjensidige Livsforsikring). Livsforsikringsselskapet ville opprette en konsernpolise, og var innforstått med at det enkelte rederi sto fritt til å velge om de ville bli medlem av konsernpolisen eller ha egen ordning i annet selskap. Det ble utarbeidet et utkast til minimumsavtale i henhold til tariffavtalen. Pensjonsgrunnlaget ble definert slik: Pensjonsgrunnlaget er årlig lønn, samt tillegg som skal være med ifølge forskrifter til "Regler om private tjenestepensjonsordninger" 6, begrenset oppad til det til enhver TVI-STAV

15 tid høyest tillatte pensjonsgrunnlag etter ovennevnte reglers 5. Overtidsgodtgjørelse og andre varierende eller midlertidige tillegg medregnes ikke. I 1994 ble det inngått slik avtale mellom Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund: Det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal evaluere den nyetablerte pensjonsordningen. Utvalgets mandat skal bl. a. omfatte vurdering av kostnader, omfang og drøfte mulige justeringer, og dessuten se på konsekvensene av overgangen fra sjømannslovgivningen til arbeidsmiljøloven i den forbindelse. Utvalget skal avgi sin innstilling innen utløpet av 1. avtaleår. Det forelå ingen innstilling fra utvalget ved hovedtariffoppgjøret i I protokollen av mellom Arbeidsgiverforeningen for Skip- og Offshorefartøyer og Norsk Oljeog Petrokjemisk Fagforbund heter det blant annet: 20. Pensjon Det nedsettes et hurtigarbeidende utvalg til å utrede alternative pensjonsløsninger. Utvalget skal bl. a. utrede overgang til kollektiv privat pensjonsordning. Organisasjonenes krav skal inngå som en del av utvalgsarbeidet. Utvalgsarbeidet skal være avsluttet innen utgangen av september Spørsmål vedrørende pensjonsordninger kan tas i mellomoppgjøret. I protokoll undertegnet den i forhandlingsmøte mellom Norges Rederiforbund og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund, heter det i punkt 8. Tilleggspensjonsordningen: Sjømannspensjonsutvalget oppnevnt av Sosialdepartementet skal vurdere om den offentlige sjømannspensjonsordningen under pensjonstrygden for sjømenn skal fortsette som før, om den skal fondsbaseres eller om den skal omdannes til en privat AFP-lignende ordning. Utvalget skal avgi innstilling 1. oktober Norges Rederiforbund vil støtte en eventuell henvendelse til departementet om at de av de undertegnede organisasjoner som ikke er representert i utvalget også skal få delta i dette arbeidet. Alternativt vil Norges Rederiforbund holde løpende kontakt med disse organisasjonene og rapportere til disse om utvalgsarbeidet frem til innstilling foreligger, og be om uttalelse fra disse før drøftelser skal skje i utvalget. Norges Rederiforbund vil i utvalget gå inn for en privat ordning opparbeidet i Pensjonstrygden TVI-STAV

16 I tariffavtalen mellom Norges Rederiforbund og Norsk-Olje og Petrokjemisk Fagforbund NOPEF som var gjeldende fra til heter det i Bilag 4: Pensjon: Partene er enige om at pensjonsvilkårene for de ansatte skal forbedres. Da overenskomsten omfatter ansatte med forskjellig pensjonsalder og tilknytning til pensjonsordninger, må man søke å finne løsninger som vil gi omtrent de samme ytelser til alle grupper. Partene er enige om å iverksette en tjenestepensjonsordning gjeldende fra 67 år. Ordningen skal bestå av en alderspensjon og uførepensjon og utgjøre 60 % av regulativlønn, og med 30 års opptjeningstid for full pensjon. En ny pensjonsordning iverksettes fra 1. juli Ansatte på permanent plasserte innretninger skal ha rett til å gå av ved 62 års alder, og med rett til AFP-pensjon beregnet etter de ordinære regler for denne ordningen. For disse ansatte søkes tilknytning til LO/NHO-ordningene for så vidt gjelder AFP og sluttvederlag. NR tilbyr å øke tilleggspensjonen for øvrige ansatte til 60 %. Partene er enige om at i stedet for å innføre 66 %, skal kostnadene ved den økte tilleggspensjonsordningenfra60 til 66 % anvendes til en forbedret pensjonsordning for de som fratrer ved fylte 62 år. De ansatte innen avtaleområdet skal sikres en tilleggsytelse til AFP eller til sjømannspensjon og tilleggspensjon, som gjør at den som fratrer ved fylte 62 år skal få en totalytelse som minst tilsvarer AFP tillagt 1 G, men begrenset oppad til 66 % av regulativlønn. Ordningen innføres fra 1. juli 1998, og skal sikres gjennom et forsikringsselskap. NR er derfor villig til også å drøfte eventuelle andre endringer etter at det offentlige utvalget har avgitt sin innstilling. Det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utrede spørsmålene ovenfor. Etter flere møter i utvalget undertegnet partene enighetsprotokoll den Protokollen ga grunnlag for regelverk for en pensjonsordning for ansatte som har pensjonsalder 60 eller 67 år, og som tidligere har fylt eller fyller 62 år etter 1.juli I punkt 2. Pensjonens størrelse heter det: Pensjonsytelsen utgjør AFP-pensjon tillagt 1 G beregnet etter de ordinære regler for denne ordningen, men begrenset oppad til 66 % av regulativlønn (Nedenfor omtalt som AFP+1 G). Med hensyn til beregning skiller protokollen mellom ansatte som er omfattet av AFP og ansatte som er omfattet av Sjømannspensjonen. Om ordningens varighet heter det i punkt 5. Varighet: TVI-STAV

17 I samsvar med formålet med pensjonsordningen, som er å bedre de ansattes pensjonsrettigheter inntil det foreligger en avklaring når det gjelder pensjonstrygden for sjømenn, skal ordningen ha en varighet på 3 år regnet fra 1. juli Hver av partene kan etter dette kreve at ordningen videreføres for ytterligere 1+1 år. Partene tar sikte på å komme frem til en varig pensjonsordning innen utløpet av tidsrommet ovenfor. Dersom en varig ordning kommer i stand før utløpet bortfaller denne avtalen. Med virkning fra inngikk Norges Rederiforbund rammeavtale (II) med Storebrand Liv om kollektiv pensjonsforsikring for ansatte i medlemsbedrifter som omfattes av "tariffavtale for flyttbare innretninger samt boring og forpleining på permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel og som er medlem av folketrygden". Med hensyn til pensjonsgrunnlaget ble det vist til regulativlønnen. Ved brev av fra Norges Rederiforbund ble arbeidstakerorganisasjonene orientert om ny rammeavtale for tilleggspensjonsordningen og endringer på bakgrunn av Lov om foretakspensjon av Rammeavtalen mellom Norges Rederiforbund og Gjensidige NOR Spareforsikring ASA (III) var vedlagt brevet. Pensjonsgrunnlaget ble beskrevet slik i punkt 7.1: Pensjonsgrunnlaget er den fast avtalte måneds-/årslønn fastsatt i den til enhver tid gjeldende tariffavtale. Det skal i denne forbindelse ses bort i fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg. Videre skal det ses bort i fra beløp som partene er enige om er kompensasjon og forskudd for variable tillegg, og som avgrenses en gang pr. år. For deltidsansatte beregnes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn i full stilling ved at deltidslønn oppjusteres i forhold til deltidsprosenten. Pensjonsytelsene, beregnet ut fra pensjonsgrunnlaget, reduseres i forhold til en arbeidsfaktor som er gjennomsnittet av arbeidstiden i de inntil 30 siste år før pensjonsalder. Pensjonsgrunnlaget begrenses oppad til det til enhver tid høyeste pensjonsgrunnlag etter skatteloven. Rammeavtale (IV) gjeldende fra er inngått mellom Norges Rederiforbund og Vital Forsikring ASA. Pensjonsgrunnlaget er beskrevet slik i punkt 8.1: Som grunnlag for beregning av pensjonsytelsene (pensjonsgrunnlaget) benyttes den lønn medlemmet mottar fra foretaket og som foretaket oppgir til Vital. Det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg TVI-STAV

18 For deltidsansatte beregnes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn for full stilling ved at deltidslønn oppjusteres i forhold til deltidsprosenten. Pensjonsytelsene, beregnet ut fra pensjonsgrunnlaget, reduseres i forhold til en arbeidsfaktor som er gjennomsnittet av arbeidstiden i de inntil 30 beste år. Pensjonsgrunnlaget begrenses oppad til det til enhver tid høyeste pensjonsgrunnlag etter skatteloven, p.t. 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G). Som eksempel på en tjenestepensjonsordning etter rammeavtale, benytter retten pensjonsforsikringsavtalen som er etablert med Gjensidige NOR Spareforsikring ASA av saksøkte nr. 2, Saipem S.P. A. Avtalen gjelder ytelsesbasert foretakspensjon i henhold til Lov om foretakspensjon av og Norges Rederiforbunds tilleggspensjon for seilende personell. Det heter innledningsvis at "Ved siden av denne pensjonsforsikringsavtalen gjelder de til enhver tid gjeldende forsikringsvilkår for pensjonsordningen". Avtalen punkt 1.1 Intensjon lyder slik: Denne avtalen er basert på Norges Rederiforbunds tariffavtaler med organisasjonene og Lov om foretakspensjon (LoF). Den enkelte arbeidstakers/medlems rettigheter etter denne avtalen er begrenset til det som følger av LoF og de til enhver tid gjeldende tariffavtaler. Avtalen punkt 7.1 Pensjonsgrunnlag lyder slik: Pensjonsgrunnlaget er den fast avtalte måneds-/årslønn fastsatt i den til enhver tid gjeldende tariffavtale. Det skal i denne sammenheng ses bort i fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg. Videre skal det ses bort i fra beløp som partene er enige om er kompensasjon og forskudd for variable tillegg, og som avregnes en gang pr. år. For deltidsansatte beregnes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn for full stilling ved at deltidslønn oppjusteres i forhold til deltidsprosenten. Pensjonsytelsene, beregnet ut fra pensjonsgrunnlaget, reduseres i forhold til en arbeidsfaktor som er gjennomsnittet av arbeidstiden i de inntil 30 siste år før pensjonsalder. Pensjonsgrunnlaget begrenses oppad til det til enhver tid høyeste pensjonsgrunnlag etter skatteloven. Som et ytterligere eksempel på en tjenestepensjonsordning etter rammeavtale, benytter retten kollektivforsikringen som er etablert med Vital Forsikring ASA av saksøkte nr. 7, Odfjell Drilling Management AS. I forsikringsavtalen er begrepet pensjonsgrunnlag forklart som "Den lønn som foretaket oppgir for det enkelte medlem og som skal benyttes ved beregninger av pensjonsytelsene". Bestemmelsen om pensjonsgrunnlaget framgår av punkt 6.6 og lyder slik: TVI-STAV

19 Som grunnlag for beregning av pensjonsytelsene benyttes medlemmets brutto årslønn korrigert for deltid som Vital får oppgitt av foretaket (pensjonsgrunnlaget). Det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg. Det kan likevel ikke ses bort fra faste tillegg. Flere av de saksøkte foretakene har inngått bedriftsvise pensjonsforsikringsavtaler utenfor rammeavtale. Som eksempel benytter retten forsikringsavtale om ytelsespensjon mellom saksøkte nr. 8, Deep Sea Management AS, og DNB Livsforsikring ASA. Bestemmelsen om pensjonsgrunnlaget framgår av punkt 9.1 og lyder slik: Som grunnlag for beregning av pensjonsytelsene (pensjonsgrunnlaget) benyttes den lønn som medlemmet mottar fra foretaket og som foretaket oppgir til DNB Liv. Det skal ses bort fra godtgjørelse for variabel overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg. For deltidsansatte beregnes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn for full stilling ved at deltidslønn oppjusteres i forhold til deltidsprosenten. Pensjonsytelsene, beregnet ut fra pensjonsgrunnlaget, reduseres i forhold til en arbeidsfaktor som er gjennomsnittet av arbeidstiden i de inntil 30 beste år. Pensjonsgrunnlaget begrenses oppad til det til enhver tid høyeste pensjonsgrunnlag etter skatteloven, p.t. 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G). Etter denne gjennomgangen av sentrale deler av bevismaterialet, viser retten til Norges Rederiforbunds brev av til Landsorganisasjonen, hvor det blant annet heter: "Nærmere undersøkelser har vist at partene i dette tariffområdet over tid har lagt til grunn at nattillegget ikke inngår i pensjonsgrunnlaget all den tid tillegget har vært ansett som et variabelt ulempetillegg. Bilag 4 til overenskomsten viser etter vår oppfatning også klart at partene har avtalt at pensjonsgrunnlaget er fastsatt til å være regulativlønn. En slik forståelse følger dessuten av klar og utvetydelig praksis og er også langt på vei bekreftet gjennom pågående arbeid i et partssammensatt pensjonsutvalg som nå vurderer evt. endringer i pensjonsrettighetene frem mot tariffoppgjøret i Vi mener at et krav om at nattillegget skal medregnes i pensjonsgrunnlaget er et interessespørsmål i relasjon til overenskomsten". Rettens syn er at et overveldende skriftlig bevismateriale viser at partene har lagt til grunn at nattillegget ikke inngår i pensjonsgrunnlaget. Partene har ansett nattillegget som et varierende ulempetillegg. Fra 1993 tok partene tak i begrepet "fast månedslønn" som pensjonsgrunnlag. Det skriftlige materialet framkommer etter møter, drøftelser, høringer, forhandlinger og utvalgsarbeid. Rettens syn er at rederiforbundets brev gir en presis TVI-STAV

20 begrunnelse for avvisningen av saksøkernes krav. Tariffavtalenes begrep "regulativlønn" er bestemmende for de faste lønnselementene som skal tas med i pensjonsgrunnlaget. Tillitsvalgte i Saipem S.P.A. hevdet et annet syn, slik dette framgår av uenighetsprotokoll av Bakgrunnen var at tillitsvalgte var blitt kjent med Kredittilsynets brev av til livsforsikringsselskaper og private pensjonskasser, vedrørende fastsettelse av pensjonsgrunnlag. I brevet heter det blant annet: Det avgjørende for om et skifttillegg skal medregnes i pensjonsgrunnlaget er følgelig om tillegget er varierende eller midlertidig eller om tillegget har en mer konstant karakter for arbeidstakeren. Dersom arbeidstakerens alminnelige arbeidstid er basert på en skiftordning og arbeidstakeren ikke har mulighet til å reservere seg mot skiftordningen, taler dette for at skifttillegget har karakter av å være et fast inntektselement. Dersom arbeidstakeren ikke bare periodevis deltar i en skiftordning, men ordningen fremstår som varig over tid vil dette tilsvarende trekke i retning av at skifttillegget ikke kan anses som varierende eller midlertidig. Heller ikke i lov om foretakspensjon eller i lovens forarbeider nevnes skifttillegg spesielt. Det heter i lovens 5-4 første ledd at ved beregning av pensjonsytelsene skal som et medlems lønn regnes den lønn som medlemmet mottar fra foretaket. Dette vil i utgangspunktet også inkludere skifttillegg. Av dette følger det at skifttillegg skal inkluderes i pensjonsgrunnlaget når dette er en del av skattepliktig lønn. Annet ledd åpner for å utelate visse inntektselementer gjennom egne bestemmelser i pensjonsregelverket. Hvorvidt skifttillegget kan utelates fra pensjonsgrunnlaget med hjemmel i lovens 5-4 annet ledd bokstav a vil bero på om skiftordningen og skifttilleggene er varierende eller midlertidige. Det følger av ovennevnte at faste skifttillegg skal medregnes i pensjonsgrunnlaget. Hvorvidt et skifttillegg er å anse som fast må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Retten legger til grunn at søksmålet i nærværende sak alene har sin bakgrunn i Kredittilsynets brev. Det vises til advokat Christopher Hansteens brev av til Saipem S.P.A.. Saksøkerne har i retten framhevet at brevet gjør rede for Finansdepartementets tolking. I denne forbindelse vil retten gjengi følgende fra innledningen i brevet: Kredittilsynet vil i det følgende gjøre rede for Finansdepartementets tolking av forskrift av 28. juni 1968 om private tjenestepensjonsordninger i henhold til skatteloven og spørsmålet om hvorvidt skifttillegget skal medregnes i pensjonsgrunnlaget. Foretakspensjonsloven 5-4 (1) og (2) a lyder slik: TVI-STAV

21 (1) Ved beregning av pensjonsytelsene skal som et medlems lønn regnes den lønn som medlemmet mottar fra foretaket. (2) Regelverket kan fastsette at: a. det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg. Rettens syn er at saksøkerne ikke kan utlede individuelle rettigheter av foretakspensjonsloven 5-4 eller reglene i loven generelt. Retten er enig med de saksøkte i at det er opp til det enkelte foretak selv om de vil opprette en ordning etter loven, jf Loven angir rammen for hvordan et foretak kan etablere en pensjonsordning for sine ansatte, som innenfor skatteloven vil gi skattefritak for premieinnbetalingen, jf. 2-1 (1). Et livselskap som tegner en foretakspensjon med skattefordel, er pliktig til å gjøre dette i samsvar med loven, jf Etter forarbeidene til loven framgår det klart at foretakspensjonsloven er en offentligrettslig tilsynslov, jf. Ot. prp. nr. 47 ( ). Finanstilsynet har tilsynet med loven, jf. 2-7 (1). I loven er det et egnet sanksjonsapparat. Det skal ikke i tillegg utledes sivilrettslige sanksjoner. Slike sanksjoner vil ikke anses som nødvendige for at loven skal oppfylle sitt formål. Høyesterett har fastslått at foretakspensjonsloven ikke kan få sivilrettslige konsekvenser ved siden av de offentligrettslige, jf. Rt side Det heter i dommen blant annet: " dersom et selskap inngikk en avtale som helt eller delvis er i strid med regelverket, vil dette bare få offentligrettslige konsekvenser, mens forsikringsavtalens gyldighet ikke påvirkes. Jeg konkluderer derfor med at de ankende parter ikke har noe avtalemessig grunnlag for å kreve linearitetsberegning tilbake til ansettelsestidspunktet, dersom en slik løsning skulle følge av loven (foretakspensjonsloven). Anken kan derfor allerede av den grunn ikke føre frem". Retten finner videre grunn til å drøfte og ta stilling til saksøkernes anførsel om at vilkårene er i strid med foretakspensjonsloven 5-4. Lovgiverens formål med unntaksbestemmelsen 5-4 (2) a er i forarbeidene omtalt som hensynet til forenkling og likebehandling. Det framgår av tariffavtalene Bilag 4 Pensjon at partene "må søke å finne løsninger som vil gi omtrent de samme ytelser til alle grupper". Rammeavtalens tilblivelse, vedlikehold og etterlevelse viser at avtalen skulle "gi sikkerhet for at hele tariffområdet er omfattet av den avtalte pensjonsplan og for en helhetlig behandling om praktisering". For øvrig viser retten til intensjonen i pensjonsforsikringsavtalen som er gjengitt ovenfor i dommen på side 18. Rettens syn er at lovens formål og partenes intensjoner er imøtekommet på en rimelig måte gjennom tariffavtalene, rammeavtalene og pensjonsforsikringsavtalene TVI-STAV

22 Retten legger til grunn at nattarbeid er fastlagt i arbeidsplanen, ordningen har en konstant karakter og nattillegget er et prosentvis tillegg til regulativlønnen på årsbasis for den enkelte arbeidstaker. Arbeidstakere med en slik arbeidsplan har ikke mulighet for å reservere seg mot ordningen eller delta periodevis. Nattillegget er slik sett et fast og varig lønnselement, og utgjør en del av samlet skattepliktig lønn. Det er likevel slik at nattarbeid registreres for den enkelte arbeidstaker og varierer fra måned til måned, og fra en ansatt til annen, selv innenfor samme lønnsgruppe og stillingsbetegnelse. Slik sett er nattillegget også varierende. Retten er oppmerksom på at det i note (160) Norsk Lovkommentar er uttalt følgende: "Ut fra dette kunne ordet "varierende" vært erstattet med "tillegg som ikke er av fast eller varig karakter" fordi et fast og varig lønnselement ikke kan unntas fra pensjonsgrunnlaget selv om det varierer i størrelse". Retten legger ikke avgjørende vekt på denne uttalelsen. Retten må forholde seg til lovteksten slik den lyder, og ikke hva en forfatter mener ordet "varierende" burde vært erstattet med. Etter en samlet og konkret vurdering ut fra de faktiske arbeidsforhold og lovteksten, sammenholdt med tariffavtalene og tariffhistorien, er rettens syn at avtalte tariffbetingelser ikke er i strid med teksten i foretakspensjonsloven. Regelverket, her rammeavtalen og pensjonsforsikringsavtalene mellom foretakene og livselskapene, fastsetter, i samsvar med 5-4 (2) a, at det skal ses bort fra varierende tillegg. Rettens syn er at nattillegget er et varierende tillegg i lovens forstand. Ved tarifforhandlinger eller utvalgsarbeid kan partene bli enige om noe annet. Kredittilsynets brev har en begrenset rettskildemessig betydning ved rettens avgjørelse av tvisten. Brevet er skrevet i en offentligrettslig sammenheng, og er stilet til livsforsikringsselskaper og private pensjonskasser. Brevet er ikke en tolkning av loven for å avklare rettsstillingen mellom parter i en sivil tvist. Kredittilsynet avslutter følgelig brevet slik: "Hvorvidt et skifttillegg er å anse som fast må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle". Det er under hovedforhandlingen forklart av vitner at operatørselskaper har et annet syn på nattilleggets plass i pensjonsgrunnlaget enn det de saksøkte foretakene har gjort gjeldende. Bevisføringen på dette punktet har vært begrenset, og utsagnene kan ikke tillegges vekt ved rettens avgjørelse. Retten viser også til at det i denne sammenhengen kan være forskjell på en operatør og en entreprenør i et konkurrerende marked. Rettens syn er at saksøkerne klart ikke har en sterkere rettsstilling enn det som følger av tariffavtalene. De saksøkte frifinnes TVI-STAV

GULATING LAGMANNSRETT

GULATING LAGMANNSRETT GULATING LAGMANNSRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 29.06.2015 i Gulating lagmannsrett, 14-115717ASD-GULA/AVD2 Dommere: Lagdommer Lagdommer Ekstraordinær lagdommer Arne Fanebust Rune Voll Ivar Oftedahl Ankende

Detaljer

13-1388274SK-GULA/AVD1

13-1388274SK-GULA/AVD1 GULATII\G LAGMANNSRETT Avsagt: Saksnr.: 23.09.2013 i Gulating lagmannsrett, 13-1388274SK-GULA/AVD1 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Torstein Frantzen Jon Atle Njøsen Nina Cath Noss Ankende parter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01446-A, (sak nr. 2015/2019), sivil sak, anke over dom, (advokat Bent Endresen) (advokat Alexander Lindboe til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01446-A, (sak nr. 2015/2019), sivil sak, anke over dom, (advokat Bent Endresen) (advokat Alexander Lindboe til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01446-A, (sak nr. 2015/2019), sivil sak, anke over dom, Maersk Drilling Norge AS Saipem S.P.A. Knutsen Offshore AS Transocean Offshore

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Karin M. Bruzelius Tove Stangnes Helge Bjørneby Kjell Bjørndalen Ingrid Johansen

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Karin M. Bruzelius Tove Stangnes Helge Bjørneby Kjell Bjørndalen Ingrid Johansen ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 9. november 2012 Saksnr.: 7/2012 Lnr.: 31/2012 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Marit B. Frogner Karin M. Bruzelius Tove Stangnes Helge Bjørneby Kjell Bjørndalen Ingrid Johansen

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Tone Aasgaard Kjell Bjørndalen Terje Solberg Arnfinn Nilsen Jostein Gaasemyr

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Tone Aasgaard Kjell Bjørndalen Terje Solberg Arnfinn Nilsen Jostein Gaasemyr ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 24. november 2011 Saksnr.: 24/2011 Lnr.: 36/2011 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Marit B. Frogner Tone Aasgaard Kjell Bjørndalen Terje Solberg Arnfinn Nilsen Jostein Gaasemyr

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Georg Fredrik Rieber-Mohn Didrik Coucheron Tom S. Vadholm Flemming Otto Hansen Lars Chr. Berge

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Georg Fredrik Rieber-Mohn Didrik Coucheron Tom S. Vadholm Flemming Otto Hansen Lars Chr. Berge ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 31. mai 2012 Sak nr.: 34/2011 Lnr.: 15/2012 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Georg Fredrik Rieber-Mohn Didrik Coucheron Tom S. Vadholm Flemming Otto Hansen

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

AVTALE OM RESSURSPOOL

AVTALE OM RESSURSPOOL Denne lokalavtalen som et tillegg til: Overenskomst Norges Rederiforbund (NR) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Industri Energi for flyttbare offshoreinnretninger samt plattformboring forpleining på permanent

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

ARBEIDSRETTEN -DOM. Avsagt: 4. juli 2011. Sak nr.: 07/2011. Lnr.: 25/2011. Dommere:

ARBEIDSRETTEN -DOM. Avsagt: 4. juli 2011. Sak nr.: 07/2011. Lnr.: 25/2011. Dommere: ARBEIDSRETTEN -DOM Avsagt: 4. juli 2011 Sak nr.: 07/2011 Lnr.: 25/2011 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Marit B. Frogner Georg Fredrik Rieber-Mohn Didrik Coucheron Tom S. Vadholm Bjørn Ressem Lars Chr.

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger

Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger, omfattet av avtale mellom Norges Rederiforbund (NR) og NOPEF

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Kirsti Coward John Giæver Idar Ingvar Møller Arne Kjølberg Hege Aamotsmo

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Kirsti Coward John Giæver Idar Ingvar Møller Arne Kjølberg Hege Aamotsmo ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 16. oktober 2015 Saksnr.: 7/2015 Lnr.: 23/2015 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Kirsti Coward John Giæver Idar Ingvar Møller Arne Kjølberg Hege Aamotsmo Tvist

Detaljer

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 Dommerfullmektig Camilla Rydgren Meland Saken gjelder: Tvist om gjennomføringsbonus gir grunnlag

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Innledning 2. Endringer i folketrygdens alderspensjon fra 1.januar 2011 2. Endringer i privat AFP fra 1.januar 2011 3

Innledning 2. Endringer i folketrygdens alderspensjon fra 1.januar 2011 2. Endringer i privat AFP fra 1.januar 2011 3 Notat til pensjonsutvalget under Norges Rederiforbunds overenskomst for flyttbare innretninger m.m. Beregning av AFP + 1G fra 1.januar 2011 20.mai 2011 Innholdsfortegnelse Innledning 2 Endringer i folketrygdens

Detaljer

LOF 3-8 FORHOLDET TIL ANSATTE I ARBEIDSMARKEDSBEDRIFTER MV

LOF 3-8 FORHOLDET TIL ANSATTE I ARBEIDSMARKEDSBEDRIFTER MV Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Ragnhild Wiborg Dir. tlf.: 22 93 99 11 Vår referanse: 06/7960 Saksbehandler: Deres referanse: Arkivkode: 543.12 Dato: 26.10.2006 LOF 3-8 FORHOLDET TIL ANSATTE

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

S4 - OTP. Innholdsfortegnelse:

S4 - OTP. Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: 1. Generelt... 2 1.1 Hvilke foretak omfattes av loven:... 2 1.2 Hvem omfattes ikke av loven:... 2 1.3 Hvilke ansatte skal være med i pensjonsordningen... 2 1.4 Arbeidsgivere med eksisterende

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Detaljer

ARBEIDSRETTEN DOM--- -- Avsagt: 16. mars 2011. Saksnr.: 12/2010. Lnr.: 10/2011. Dommere:

ARBEIDSRETTEN DOM--- -- Avsagt: 16. mars 2011. Saksnr.: 12/2010. Lnr.: 10/2011. Dommere: ARBEIDSRETTEN DOM--- -- Avsagt: 16. mars 2011 Saksnr.: 12/2010 Lnr.: 10/2011 Dommere: Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Trond Dolva Didrik Coucheron Tom S. Vadholm Flemming Otto Hansen Lars Chr. Berge Saken

Detaljer

Tariffoppgjøret 2012 Landsoverenskomsten for elektrofagene. Norsk Teknologis krav overfor EL & IT Forbundet

Tariffoppgjøret 2012 Landsoverenskomsten for elektrofagene. Norsk Teknologis krav overfor EL & IT Forbundet Tariffoppgjøret 2012 Landsoverenskomsten for elektrofagene Norsk Teknologis krav overfor EL & IT Forbundet 12. april 2012 I forbindelse med tariffoppgjøret 2012 vil Norsk Teknologi fremme følgende krav

Detaljer

Den 27. august 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 27/2006, lnr. 16/2008:

Den 27. august 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 27/2006, lnr. 16/2008: ARBEIDSRETTEN Den 27. august 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 27/2006, lnr. 16/2008: SAFE (Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren) (advokat Bent Endresen) mot Norges Rederiforbund (advokat

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

ARBEIDSRETTEN DOM. Avsagt: 6. oktober 2014. Saksnr.: 17/2014. Lnr.: 40/2014

ARBEIDSRETTEN DOM. Avsagt: 6. oktober 2014. Saksnr.: 17/2014. Lnr.: 40/2014 ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 6. oktober 2014 Saksnr.: 17/2014 Lnr.: 40/2014 Dommere: Saken gjelder: Tron Løkken Sundet Marit B. Frogner Kirsti Coward Tove Stangnes Terje Solberg Kjell Bjørndalen Axel Thuve

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6719 5.6.2007 SPAREBANK 1 LIV PENSJON

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6719 5.6.2007 SPAREBANK 1 LIV PENSJON FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6719 5.6.2007 SPAREBANK 1 LIV PENSJON Redusert pensjon ved skifte av selskap. Forsikrede (f. 1931) fikk i forsikringsbevis av 1992 opplyst at livsvarig alderspensjon fra

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2015-249 23.6.2015 SpareBank 1 Forsikring AS Livsforsikring/uføredekninger/pensjon Fra ytelses- til innskuddspensjon sykmeldt ved omdanning LOF 2-8, 4-11, 4-12

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

10/653-19 09.07.2012

10/653-19 09.07.2012 Vår ref.: Dato: 10/653-19 09.07.2012 Saksnummer: 10/653 Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Dato for uttalelse: 6. juli 2012 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 512 Dato: 14. august 1998

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 512 Dato: 14. august 1998 Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 512 Dato: 14. august 1998 Tariffrevisjonen pr 01.05.1998 forslaget vedtatt Vi viser til rundskriv nr 17/98. KA s medlemmer har ved uravstemming vedtatt det anbefalte

Detaljer

PENSJON- OG PERSONALFORSIKRINGER

PENSJON- OG PERSONALFORSIKRINGER PENSJON- OG PERSONALFORSIKRINGER Informasjon til deg som er ansatt i Saipem Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Saipem har i DNB Livsforsikring ASA, og hvilke forsikringer

Detaljer

1. Partene er enige om å drøfte en ;4terligere OSA i mellomopp gtrøret 2013. PROTOKOLL

1. Partene er enige om å drøfte en ;4terligere OSA i mellomopp gtrøret 2013. PROTOKOLL PROTOKOLL Ãr 2013 den 7. januar ble det forhandlet om revisjon av overenskomst mellom Norges Rederiforbund og Landsorganisasjonen i Norge/ Industri Energi for Offshore Servicebedrifter på norsk kontinentalsokkel.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01156-A, (sak nr. 2009/188), sivil sak, anke over dom, (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Plahte)

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01156-A, (sak nr. 2009/188), sivil sak, anke over dom, (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Plahte) NORGES HØYESTERETT Den 5. juni 2009 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2009-01156-A, (sak nr. 2009/188), sivil sak, anke over dom, X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Plahte) mot A (advokat Bent

Detaljer

Høring NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Høring NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VAR REFERANSE 14/3020 DERES REFERANSE 13/2824 DATO 09.04.2014 Høring NOU 2013: 12 Uførepensjon

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sarpsborg 05.02.2016 Svar på høring - forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene Infotjenester er en rådgivningsbedrift

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER Gjelder fra 1. november 2012 til 31. oktober 2014 AVTALE mellom NORGES REDERIFORBUND og DET NORSKE MASKINISTFORBUND vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER FARTSTIDSOPPTJENING/OPPLÆRING

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

ARBEIDSRETTEN -----DOM --- -- Avsagt: 25. februar 2010 i Arbeidsretten,Oslo. Saksnr.: 23/2008. Lnr.: 10/2010. Dommere:

ARBEIDSRETTEN -----DOM --- -- Avsagt: 25. februar 2010 i Arbeidsretten,Oslo. Saksnr.: 23/2008. Lnr.: 10/2010. Dommere: ARBEIDSRETTEN -----DOM --- -- Avsagt: 25. februar 2010 i Arbeidsretten,Oslo Saksnr.: 23/2008 Lnr.: 10/2010 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Elin Nykaas Trond Dolva Tove Stangnes Thor Boger Hildegunn

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Nye regler om aldersgrenser i AML - betydning for tjenestepensjon

Nye regler om aldersgrenser i AML - betydning for tjenestepensjon Nye regler om aldersgrenser i AML - betydning for tjenestepensjon PENSJONSFORUM 28. August 2015 Tema Nytt regelverk Konsekvenser og produktløsninger som tilbys Litt statistikk 2 Tema Nytt regelverk Konsekvenser

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Kirsti Coward Flemming Hansen Lars Chr. Berge John Giæver Terje Solberg

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Kirsti Coward Flemming Hansen Lars Chr. Berge John Giæver Terje Solberg ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 4. april 2013 Saksnr.: 6/2012 Lnr.: 12/2013 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Kirsti Coward Flemming Hansen Lars Chr. Berge John Giæver Terje Solberg Krav

Detaljer

Lov om individuell pensjonsordning

Lov om individuell pensjonsordning Lov om individuell pensjonsordning DATO: LOV-2008-06-27-62 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 7 s 1078 IKRAFTTREDELSE: 2008-06-27, 2008-12-31 ENDRER: LOV-1999-03-26-14, LOV-2000-03-24-16,

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Lars Oftedal Broch Didrik Coucheron Thor Boger Flemming Hansen Karin Ask-Henriksen

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Lars Oftedal Broch Didrik Coucheron Thor Boger Flemming Hansen Karin Ask-Henriksen ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 30. januar 2014 Saksnr.: 37/2013 Lnr.: 2/2014 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Marit B. Frogner Lars Oftedal Broch Didrik Coucheron Thor Boger Flemming Hansen Karin Ask-Henriksen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak Gjelder fra 01.01 2005 Innhold 1. Innledning 4 2. I

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Adressater i hht vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 200701403-/MS 20.02.2009 Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Innledning

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Ot.prp. nr. 5 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 5 (2001-2002) Ot.prp. nr. 5 (2001-2002) Om lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området Tilråding fra Finansdepartementet av

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. Denne avtalen er inngått mellom (1) XX (2) XX. XXX tiltrer stillingen som administrerende direktør ved XX HF med virkning fra XX

ARBEIDSAVTALE. Denne avtalen er inngått mellom (1) XX (2) XX. XXX tiltrer stillingen som administrerende direktør ved XX HF med virkning fra XX ARBEIDSAVTALE Denne avtalen er inngått mellom (1) XX og (2) XX 1. STILLING XXX tiltrer stillingen som administrerende direktør ved XX HF med virkning fra XX 2. ANSVARS- OG ARBEIDSOMRÅDER Administrerende

Detaljer

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Juridisk avdeling 23.01.12 Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Opplysningsskjema for stillingsvernssaker etter arbeidsmiljøloven av

Detaljer

Den 15. januar 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 6/2007, lnr. 3/2008: Norsk Fysioterapeutforbund (advokat Arvid R. Ødegård)

Den 15. januar 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 6/2007, lnr. 3/2008: Norsk Fysioterapeutforbund (advokat Arvid R. Ødegård) ARBEIDSRETTEN Den 15. januar 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 6/2007, lnr. 3/2008: Norsk Fysioterapeutforbund (advokat Arvid R. Ødegård) mot HSH (advokat Gaute Krokann). Dommere: Gisle, Gussgard,

Detaljer

År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien.

År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien. År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien. Tilstede: For Kjemisk Forbund: Birger Blomkvist For arbeidstakerne: Ståle Pettersen,

Detaljer

Norsk Industris krav ved tariffrevisjonen 2016. Industrioverenskomsten NHO/Norsk Industri LO/Fellesforbundet

Norsk Industris krav ved tariffrevisjonen 2016. Industrioverenskomsten NHO/Norsk Industri LO/Fellesforbundet Norsk Industris krav ved tariffrevisjonen 2016 Industrioverenskomsten NHO/Norsk Industri LO/Fellesforbundet Industrioverenskomsten mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Norsk Industri på den ene side

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Trond Dolva Kjell Bjørndalen Lars Chr. Berge Per Østvold Terje Solberg

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Trond Dolva Kjell Bjørndalen Lars Chr. Berge Per Østvold Terje Solberg ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 16. september 2013 Saksnr.: 3/2013 Lnr.: 28/2013 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Trond Dolva Kjell Bjørndalen Lars Chr. Berge Per Østvold Terje Solberg Spørsmål

Detaljer

NOPEF KRAV TIL REVISJON NR HOVEDAVTALEN 2002-2005. Kravene/endringene er merket med rød tekst og følger kronologisk i henhold til gjeldende avtale.

NOPEF KRAV TIL REVISJON NR HOVEDAVTALEN 2002-2005. Kravene/endringene er merket med rød tekst og følger kronologisk i henhold til gjeldende avtale. Stavanger 16. januar 2006 NOPEF KRAV TIL REVISJON NR HOVEDAVTALEN 2002-2005 FORHANDLINGER 19. OG 20. JANUAR 2006 Kravene/endringene er merket med rød tekst og følger kronologisk i henhold til gjeldende

Detaljer

Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna

Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014 Overenskomst Virke/Tekna OVERENSKOMST 1. april 2012 31. mars 2014 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Lars Oftedal Broch Tove Stangnes Lars Chr. Berge Kjell Bjørndalen Terje Solberg

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Lars Oftedal Broch Tove Stangnes Lars Chr. Berge Kjell Bjørndalen Terje Solberg ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 31. oktober 2011 Sak nr.: 3/2011 Lnr.: 33/2011 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Marit B. Frogner Lars Oftedal Broch Tove Stangnes Lars Chr. Berge Kjell Bjørndalen Terje Solberg

Detaljer

(6) I krav fra LO Stat, NJF og NTF av 24. februar 1997 het det i punkt 2.3.2.3 om Delte dagsverk :

(6) I krav fra LO Stat, NJF og NTF av 24. februar 1997 het det i punkt 2.3.2.3 om Delte dagsverk : ARBEIDSRETTEN Den 13. februar 2007 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 15/2006, lnr. 6/2007: Landsorganisasjonen i Norge LO Stat, med Norsk Jernbaneforbund, Norsk Transportarbeiderforbund og Fagforbundet

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 PENSJON Informasjon om ytelser FAL 11-3. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med uføredekning. Forsikringen ble senere

Detaljer

Endring av tjenestepensjonsordninger arbeidsrettslige aspekter

Endring av tjenestepensjonsordninger arbeidsrettslige aspekter Endring av tjenestepensjonsordninger arbeidsrettslige aspekter Arbeidsrettsseminarene ved Institutt for privatrett 14. juni 2012 Advokat Tarjei Thorkildsen, BA-HR Innledning og problemstillinger Spørsmål

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK).

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). Nr: 6/2014/GM Dato: 11.04.2014 Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). TARIFFOPPGJØRET VÅREN 2014 - ENIGHET I FORHANDLINGENE

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Den 1. desember 2009 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 20/2009, lnr. 31/2009:

Den 1. desember 2009 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 20/2009, lnr. 31/2009: ARBEIDSRETTEN Den 1. desember 2009 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 20/2009, lnr. 31/2009: LO Stat, med Norsk Tjenestemannslag (advokat Sigurd-Øyvind Kambestad) mot Arbeidsgiverforeningen Spekter og Studentsamskipnaden

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

PROTOKOLL. Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomster i overenskomstområde 9 (Øvrige) i Spekter området

PROTOKOLL. Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomster i overenskomstområde 9 (Øvrige) i Spekter området PROTOKOLL Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomster i overenskomstområde 9 (Øvrige) i Spekter området År 2014, den 3. juni, ble det holdt forhandlingsmøte mellom Arbeidsgiverforeningen Spekter

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02270-A, (sak nr. 2011/981), sivil sak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02270-A, (sak nr. 2011/981), sivil sak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 6. desember 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02270-A, (sak nr. 2011/981), sivil sak, anke over dom, Frank Knudsen Hugo Barstad Magnus Knudsen Terje Løkegård Erling Waagsholm Gunnar

Detaljer

Bestemmelser og utfordringer. Skiftarbeid og helse 2015 27.10.2015 Terje Valskår

Bestemmelser og utfordringer. Skiftarbeid og helse 2015 27.10.2015 Terje Valskår Bestemmelser og utfordringer Skiftarbeid og helse 2015 27.10.2015 Terje Valskår Endringene i Arbeidsmiljøloven Skiftbestemmelser i overenskomstene Skiftarbeid, levealder og pensjon Tariffpolitiske utfordringer

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer