Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger

Transkript

1 Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger Faktafolder fra NOPEF

2 Pensjon for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger, omfattet av avtale mellom Norges Rederiforbund (NR) og NOPEF Arbeidstakere på borefartøyer På borefartøy (boreskip og mobile plattformer for boring etter undersjøiske naturforekomster) omfatter pensjonstrygden for sjømenn (sjømannspensjonsordningen) arbeidstakere som er ansatt i stilling om bord av borefartøyets eier, den som disponerer borefartøyet, boreentreprenør, eller disses underentreprenører - herunder cateringselskap. Den som er ansatt hos operatøren for feltet eller en av dennes underentreprenører er således ikke omfattet av trygden. Sjømannpensjon Lov om pensjonstrygd for sjømenn trådte i kraft fra Som hovedregel omfatter ordningen norske statsborgere, personer med fast bopel i Norge og statsborgere fra andre EU-/EØS-land. Imidlertid er det etter artikkel 17 i EU/EØS-forordning 1408/71 adgang for to eller flere EU/EØS-lands kompetente myndigheter til etter avtale å gjøre unntak fra bestemmelsene om hvilket lands pensjons- og trygdelovgivning som får anvendelse. På denne bakgrunn må arbeidsgiver alltid ha oversikt over hvem som faller inn under hvilket lands pensjons- og trygdelovgivning. Pensjonstrygden er tilpasset folketrygden og har som formål å yte sjømannspensjon (alderspensjon) mellom 60 og 67 år til den som har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder. Full sjømannspensjon ytes etter 360 pensjonsgivende fartsmåneder. For ordens skyld presiseres at sjømannspensjonen opphører ved fylte 67 år. Den samordnes med folketrygdpensjonen slik at kun den delen av sjømannspensjonen som ble opptjent (fartsmåneder) før beholdes. Pensjonsavgift (pensjonspremie) Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningsprinsipp ved

3 at løpende inntekter av pensjonsavgift fra sjømenn og rederier skal dekke løpende utgifter til pensjoner og administrasjon ("pay as you go"- prinsippet). Staten finansierer spesielle pensjonsforpliktelser, hvorav krigsfartstillegget er det viktigste. Ordningen har ikke kapitaldekning for sine fremtidige forpliktelser, men er garantert av staten. Ordningen har også hatt underdekning siden Arbeidstakeravgiften til pensjonstrygden utgjør per 1. mai 2004 kr. 688,- i måneden for overordnet og kr. 535,- for underordnet personell. Rederiavgiften (arbeidsgiveravgiften) utgjør 3,3% av bruttoinntekten ombord for begge grupper. Uføre- og etterlatt pensjon Sjømannspensjonen har ingen uføre- eller etterlattpensjon. Dette betyr at det ikke foretas utbetaling fra pensjonstrygden for sjømenn (sjømannspensjon) ved arbeidsuførhet. Det samme gjelder etterlatte dersom sjømannen faller fra. Til sistnevnte finnes et unntak dersom sjømannspensjonisten mottok krigsfartstillegg. Pensjonssatser Sjømannspensjonen beregnes på grunnlag av antall opptjente fartsmåneder med forskjellige satser for overordnet og underordnet personell. Det finnes også forskjellige satser for underordnet personell opptjent før og etter Per 1. mai 2004 utgjør sjømannspensjonen for overordnet personell minimum (150 fartsmåneder) kr ,- og maksimum kr ,- per år. Forutsatt at sjømannen ikke har en årlig pensjonsgivende inntekt som overstiger 2G, kr ,- (per ), ytes et tillegg på 23% av pensjonen til sjømenn født i årene , 20% for , 17% for , 14% for , 11% for , 8% for og 5% for På borefartøyer er plattformsjef, boresjef, teknisk sjef, stabilitetssjef, borer, undervannsingeniør, teknisk assistent, boreassistent, kontrollrom operatør, stabilitetsoperatør, riggmekaniker, elektriker, tårnmann, kontrollrom-assistent, radiotelegrafist, sveiser m/sertifikat, forpleiningssjef, maskinromoperatør, sikkerhetsleder, hydraulikkingeniør, dekksoffiser og DP-operatør definert som overordnet personell. Underordnet personell er alle stilligskategorier som ikke går inn under forannevnte. Tjenestepensjon (tillegg til sjømannspensjonen) Arbeidstakerorganisasjonene og NR har i lengre tid vært enig om at sjømannspensjonen alene ikke tilfredstiller partenes krav til forsvarlig alderspensjon. På denne bakgrunn ble det fra etablert en tilleggspensjon til sjømannspensjonen. Under forutsetning av 30 års opptjeningstid ytes et tillegg til sjømannspensjonsordningen slik at total pensjon (sjømannspensjon + tilleggspensjon) for perioden mellom fylte 60 og 67 år utgjør 60% av sluttlønnen. Fra ble enda en ny tjenestepensjon innført. Nyordningen gjelder fra fylte 67 år og er livsvarig. Det vil si: Ved full opptjeningstid, 30 år, ytes en livsvarig alderspensjon tilsvarende 60 % av regulativlønn. I tillegg ble det etablert en uførepensjon tilsvarende 60% av regulativlønn fra samme tidspunkt. Som nevnt har begge tilleggsordningene en

4 opptjeningstid på 30 år. Dette betyr at det trengs 30 års tjeneste innenfor ordningen for å motta full tilleggspensjon. Kortere tjenestetid avkortes i forhold til tjenestetiden. For eksempel 15 års tjenestetid gir 15/30- deler av full tilleggspensjon. Gavepensjon Som det fremgår av ovennevnte, eksisterer flere pensjonselementer for ansatte på flyttbare innretninger. Sjømannspensjonsordningen krever minimum 150 fartsmåneder før det kan ytes noen form for årlig pensjon, mens tjenestepensjonen innført i 1994 og 1999 gir utbetaling avhengig av tjenestetid (tjenestetid under 2 år "forsvinner" i administrasjonskostnader). På denne bakgrunn er det avtalt enda en pensjonsordning gjeldende fra Dette er en ordning som kombinerer sjømannspensjonsordningen, AFP (Avtalefestet Pensjon) og tjenestepensjon.

5 Ordningen går ut på at pensjonisten mottar, forutsatt at vedkommende har hatt minst 3 års tjeneste hos siste arbeidsgiver, eller siste 5 år innenfor tariffområdet, en pensjon tilsvarende AFP + AFP-tillegg på kr ,- + 1G. Ordningen gjelder fra fylte 60 til fylte 67 år. Etter fylte 67 år gjelder kun folketrygdpensjonen + tjenestepensjon innført Hvor stor blir pensjonen? Det er svært vanskelig å gi et enkelt svar. Årsaken er at størrelsen på AFP er basert på opptjente pensjonspoeng i folketrygden siden denne ble innført i AFP er enkelt sagt lik fremtidig folketrygdpensjon, d.v.s. den pensjonen som ytes fra folketrygden fra fylte 67 år. Opplysninger om dette finnes på de årlige skatteoppgavene. Som et eksempel kan vi ta utgangspunkt i at AFP utgjør kr ,. Hertil ytes et AFP-tillegg på kr ,- og en gavepensjon på 1G. Totalt blir så pensjonen kr ,- (200000, , ,- = ,). Et lite forbehold må likevel tas: Det er satt et tak ved 66% av regulativlønn slik at tallet kan bli redusert for våre laveste lønnede medlemmer. Til sammenligning nevnes at dersom vedkommende hadde opptjent full sjømannspensjon (360 måneder) ville vedkommende fått maksimalt kr ,- (kr ,- + 23% tillegg).

6 Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund