OSLO TINGRETT i Oslo tingrett, TVI-OTIR/06

Transkript

1 OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr.: Dommer: i Oslo tingrett, TVI-OTIR/06 Dommerfullmektig Camilla Rydgren Meland Saken gjelder: Tvist om gjennomføringsbonus gir grunnlag for utbetaling av feriepenger. Norges Banks Funksjonærforbund Advokat Bengt Haadem Hoff mot Norges Bank v/ Hovedstyrets leder Advokat Einar Engh Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Saken gjelder hvorvidt en gjennomføringsbonus utbetalt til ni arbeidstakere i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse skal inngå i feriepengegrunnlaget, herunder spørsmål om eventuelle forsinkelsesrenter. Framstilling av saken. Saksøkte, Norges Bank, gjennomførte med virkning fra 1. oktober 2008 en virksomhetsoverdragelse av deler av bankens IT- virksomhet til ErgoGroup AS i medhold av arbeidsmiljøloven kapittel 16. De ni ansatte som ble berørt av denne virksomhetsoverdragelsen ble tilbudt en såkalt gjennomføringsbonus. Tilbudet lød som følger: Jeg viser til brev om overføring av ditt arbeidsforhold til ErgoGroup fra Et prosjekt som overfører IT-systemene til ErgoGroup, skal etter planen gjennomføres innen I forbindelse med overføringen tilbys du en gjennomføringsbonus på en halv årslønn forutsatt at du står i stilling hos ErgoGroup i 15 måneder etter overføringen. Bonusen beregnes ut fra din lønn i Norges Bank på overføringstidspunktet. Bonusen blir utbetalt fra Norges Bank ved første lønnskjøring etter at bindingstiden er oppfylt. Gjennomføringsbonusen ble utbetalt 20. januar 2010, uten tillegg av feriepenger. Saksøker, Norges Banks Funksjonærforbund (NBFF), som er en arbeidstakerorganisasjon som har til formål å ivareta medlemmenes interesser knyttet til arbeidsforholdet ovenfor arbeidsgiver, fremmet på vegne av de ni ansatte krav om at gjennomføringsbonusen skulle medtas i beregningsgrunnlaget for feriepenger, jf. brev av 14. desember Dette ble bestridt av saksøkte. Arbeidstilsynet uttalte seg i saken 30. juli 2010 uten at dette medførte at partene kom til enighet. Saksøker brakte saken inn for retten ved stevning av 10. desember Tilsvar ble inngitt 26. januar 2011 og hovedforhandling avholdt 30. mars Saksøkerens påstandsgrunnlag. Saksøker anfører at den avtalte gjennomføringsbonus skal inngå i feriepengegrunnlaget og således danne grunnlag for utbetaling av feriepenger TVI-OTIR/06

3 Beregningen av feriepenger er regulert i ferielovens 10, og gjennomføringsbonusen er å anse som et arbeidsvederlag jf. denne bestemmelsen. Under henvisning til bl.a Rt s og RG 2007 s påpekes at det for å karakterisere en utbetaling som et arbeidsvederlag stilles krav til arbeidstakerens personlige arbeidsinnsats. Det anføres at vilkåret om bindingstid for utbetaling av bonus innebærer at arbeidstaker er pliktig til å yte en arbeidsinnsats i den aktuelle periode på 15 måneder, og at det derfor er en klar sammenheng mellom bonusen og arbeidsytelsen. Også arbeidsgivers formål med utbetalingen vil være et relevant hensyn å se hen til ved vurderingen ev hvorvidt bonusen skal karakteriseres som et arbeidsvederlag. Formålet med avtalen var å sikre saksøkte tilgang til nøkkelkompetanse over tid også etter virksomhetsoverdragelsen i form av arbeidsinnsats fra de aktuelle arbeidstakerne, hvilket igjen viser den klare sammenhengen mellom bindingstid, arbeidsinnsats og bonusutbetaling. Saksøker anfører videre at unntaket i ferieloven 10, annet ledd bokstav c) ikke kommer til anvendelse Det følger av ferieloven 12 at krav på feriepenger kan rettes mot tidligere arbeidsgiver. Saksøker anfører at det til tross for virksomhetsoverdragelsen består et arbeidsforhold mellom Norges Bank og de aktuelle ansatte. Det at de ansatte formelt er ansatt i ErgoGroup AS kan ikke være avgjørende for resultatet i denne saken. Det vises til at bonusen ble avtalt på et tidspunkt hvor de var ansatt i Norges Bank, og Norges Bank hadde en klar interesse i at arbeidstakerne skulle yte i form av arbeidsinnsats slik at deres nøkkelkompetanse fremdeles kunne benyttes. Også det forhold at de ansatte i deler av perioden har beholdt kontorene i Norges Bank, og benyttet telefon, og e-post tilsier at dette ligner et ordinært arbeidsforhold. Saksøktes anførsel knyttet til at ferieloven ikke kommer til anvendelse fordi det ikke består et arbeidsforhold kan derfor ikke føre frem. Det anføres at manglende utbetaling av feriepenger gir grunnlag for forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling. Virksomhetsoverdragelsen ble gjennomført med virkning fra 1. oktober Bindingstiden varte således frem til 1. januar 2010, og i følge avtalen skulle bonusen utbetales ved første lønnskjøring etter at bindingstiden var oppfylt. Bonus ble utbetalt 20. januar I medhold av ferielovens 11, 3.ledd, 2. punktum og lov om renter ved forsinket betaling 2, anføres at feriepenger skulle ha vært utbetalt samtidig med gjennomføringsbonusen, som utgjør det avsluttende lønnsoppgjør, og det skal derfor svares forsinkelsesrente fra 20. januar Saksøkerens påstand. 1. Gjennomføringsbonusen inngår i feriepengegrunnlaget og utløser rett til feriepenger TVI-OTIR/06

4 2. Rett utgangspunkt for beregning av forsinkelsesrente er senest ved utbetaling av gjennøringsbonusen som er det avsluttende lønnsoppgjør etter ferielovens 11, tredje ledd. 2. punktum. 3. Norges Bank v/ styrets formann dømmes til å betale saksomkostningene. Saksøktes påstandsgrunnlag. Saksøkte anfører at Norges Bank ikke er forpliktet til å betale feriepenger av gjennomføringsbonusen. Prinsipalt anføres at ferieloven ikke kommer til anvendelse i denne sak, da det ikke forelå et arbeidsforhold mellom Norges Bank og de ni arbeidstakerne på tidspunktet for utbetalingen av gjennomføringsbonusen. De aktuelle arbeidsforhold i Norges Bank opphørte automatisk ved virksomhetsoverdragelsen jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16, og ble overført til ErgoGroup AS med virkning fra 1. oktober Lokalisering av ansatte, bruk av telefon og e-post endrer ikke det forhold at arbeidsforholdet er opphørt og er heller ikke av betydning for vurderingen. Det er en forutsetning for utbetaling av feriepenger at disse er opptjent i kraft av et arbeidsforhold hos saksøkte, hvilket ikke er tilfelle i denne saken. Verken selve bonusbeløpet eller eventuelt krav på feriepenger er opptjent som følge av arbeidsinnsats for Norges Bank. Gjennomføringsbonusen er heller ikke å anse som et arbeidsvederlag jf. ferieloven 10 Gjennomføringsbonusen kan best sammenlignes med et sluttvederlag som ikke er feriepengeberettiget. Det ytes ingen personlig arbeidsinnsats i forhold til Norges Bank. Krav om bindingstid er kun et krav til å stå i stilling, ikke et krav om personlig arbeidsinnsats. Dommene inntatt i Rt s og RG s gjelder begge løpende arbeidsforhold. Det er ikke tilfelle i nærværende sak. Det er heller ikke rettslig belegg for å se hen til formålet med bonusen. Etter virksomhetsoverdragelsen skjer kun et ordinært kjøp av tjenester fra ErgoGroup AS. Subsidiært anføres at det ikke skal beregnes feriepenger av gjennomføringsbonusen da unntaket i ferieloven 10, annet ledd, bokstav c) kommer til anvendelse. Atter subsidiært anføres at det ikke er grunnlag for forsinkelsesrente. Gjennomføringsbonusen ble utbetalt i januar 2010 og kravet på feriepenger forfaller da først når ferien skal avvikles i 2011 jf. ferieloven 11, første ledd. Bestemmelsens tredje ledd, andre punktum får ikke anvendelse. Saksøktes påstand. 1. Norges Bank ved Hovedstyrets leder frifinnes. 2. Norges Bank ved Hovedstyrets leder tilkjennes sakskostnader TVI-OTIR/06

5 Rettens vurdering. Spørsmålet retten skal ta stilling til er om en gjennomføringsbonus utbetalt av Norges Bank til ni ansatte i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse danner grunnlag for utbetaling av feriepenger. Dersom gjennomføringsbonusen gir grunnlag for utbetaling av feriepenger, skal retten videre avgjøre fra hvilket tidspunkt det kan kreves forsinkelsesrenter av feriepengeutbetalingen. Saksøkte har prinsipalt anført av ferieloven ikke kommer til anvendelse, da det ikke forelå et arbeidsforhold mellom Norges Bank og de ni ansatte på tidspunktet for utbetalingen av gjennomføringsbonusen. Retten deler ikke dette syn. Det følger av ferieloven 2 at enhver arbeidstaker er omfattet av loven. Arbeidstakerbegrepet er benyttet som en juridisk avgrensning mot for eksempel selvstendig næringsdrivende. At de ni ansatte ved virksomhetsoverdragelsen har fått sitt ansettelsesforhold overført fra saksøkte til ErgoGroup AS endrer ikke det faktum at de fremdeles er arbeidstakere og formelt omfattet av ferieloven. I tillegg følger det klart av arbeidsmiljøloven 16-2, første og annet ledd at individuelle rettigheter etter arbeidsavtalen/arbeidsforholdet følger med ved overdragelsen og er de samme som før virksomhetsoverdragelsen. I forhold til feriepenger fremkommer dette særskilt i ferieloven 12, hvor det uttales at krav på feriepenger som er opptjent hos tidligere arbeidsgiver kan gjøres gjeldende mot denne. Retten peker videre på at de ni arbeidstakerne var ansatt i Norges Bank da avtalen om gjennomføringsbonusen ble inngått, og etter rettens syn kan det forhold at det ikke forelå et ansettelsesforhold hos saksøkte på utbetalingstidspunktet ikke være avgjørende for lovens anvendelse. For ordens skyld nevnes at retten ikke har vektlagt lokalisering mv. i sin vurdering. Saksøkers anførsler knyttet til det forhold at bonusen ikke er opptjent hos tidligere arbeidsgiver, og at det ikke er utført arbeid i saksøktes tjeneste i opptjeningsperioden, refererer seg i større grad til vilkår for opptjening og utbetaling av feriepenger, og må derfor vurderes med bakgrunn i lovens bestemmelser om nettopp disse forhold. Retten konkluderer etter dette med at ferieloven kommer til anvendelse i nærværende sak. Hvilke ytelser som inngår i feriepengegrunnlaget er nærmere regulert i ferieloven 10, som lyder slik: Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Som arbeidsvederlag regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o.l Følgende ytelser inngår ikke i feriepengegrunnlaget: TVI-OTIR/06

6 a) feriepenger etter loven her som er utbetalt i opptjeningsåret b) andel av nettoutbytte c) fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie eller d) verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlag skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget Spørsmålet retten må ta stilling til er om gjennomføringsbonusen er å anse som et arbeidsvederlag i ferielovens forstand. Noen nærmere presisering av hva som positiv faller inn under begrepet arbeidsvederlag finnes ikke i ferieloven, men sett hen til ordlyden og Ot.prp nr. 54 ( ) er det klare utgangspunkt at det bare er utbetalinger som er vederlag for arbeid som inngår i feriepengegrunnlaget. Høyesterett uttalte følgende i en dom inntatt i Rt s vedrørende forståelsen av beregningsgrunnlaget for feriepenger: I utgangspunktet går jeg ut fra at meningen har vært å unnta fra beregningsgrunnlaget godtgjørelser som etter art og form må antas å tilflyte arbeidstakeren uten at de umiddelbart kan knyttes til hans personlige arbeidsinnsats. Forholdet vil være et annet når godtgjørelsene er resultatet av personlig innsats fra arbeidstakerens side, slik at hans fravær fra arbeidet generelt får betydning for størrelsen av dem. I så fall må det beregnes feriepenger uten at det er nødvendig å vurdere hvor sterkt feriefraværet konkret har påvirket resultatet. Retten bemerker at uttalelsen gjelder den tidligere ferieloven 6, annet ledd, annet punktum. Men det følger av Ot.prp nr. 54 ( ) s og RG at tilsvarende utgangspunkter må legges til grunn for forståelsen av ferieloven 10, annet ledd, bokstav c), som unntar visse ytelser fra feriepengegrunnlaget. Dommen er i rettspraksis og juridisk teori tatt til inntekt for det prinsipp at alt vederlag som er resultat av personlig arbeidsinnsats fra arbeidstakerens side, skal gi rett til feriepenger. Med hensyn til bonusutbetalinger innebærer dette at ordinære bonusutbetalinger som er knyttet til arbeidstakers innsats, er å anse som et arbeidsvederlag. Et ordinært sluttvederlag, typisk utbetalt som kompensasjon for de ulemper avslutningen av et arbeidsforholdet har medført og hvor arbeidstaker nettopp ikke yter ytterligere arbeidsinnsats, er ikke å anse som arbeidsvederlag, slik også Holo, Ferieloven med kommentarer 3. utg. s Gjennomføringsbonusen i nærværende sak ligger slik retten ser det i grenseområdet mellom en ordinær bonusutbetaling og avtale om sluttvederlag TVI-OTIR/06

7 Utbetalingen av gjennomføringsbonusen til de ni ansatte som ble overført til ErgoGroup AS var betinget av at de stod i stilling hos ErgoGroup AS i 15 måneder etter overføringen, og bonusen ble kun utbetalt ved oppfylt bindingstid. Saksøktes krav om bindingstid som vilkår for utbetaling av bonus, synes å uttrykke et ønske om å beholde og kunne benytte nøkkelkompetansen de ansatte representerte også etter virksomhetsoverdragelsen. Var hensikten kun å redusere ulempene ved virksomhetsoverdragelsen, ville kravet til bindingstid vært unødvendig. Slik sett foreligger en direkte sammenheng mellom bonusutbetalingen og ansettelsesforholdet, hvilket taler for at gjennomføringsbonusen må anses som et arbeidsvederlag jf. 10. Når retten allikevel har konkludert med at gjennomføringsbonusen ikke skal inngå i feriepengegrunnlaget har dette bakgrunn i at avtalen vedrørende gjennomføringsbonusen, slik retten ser det, kun oppstiller krav om å stå i stilling, og ikke et krav om ytelse av personlig arbeidsinnsats i denne perioden, slik også saksøkte har anført. I så henseende har bonusen karakter av å være et ordinært sluttvederlag som ikke gir grunnlag for feriepenger. Retten bemerker i den forbindelse at utbetalingen av gjennomføringsbonusen var uavhengig av de ansattes ferie og eventuell sykdom og permisjon i de 15 aktuelle månedene. Så selv om formålet bak bonusen bl.a. synes å ha vært å sikre personlig arbeidsinnsats fra de aktuelle arbeidstakerne for en definert periode, er det ikke et krav at slik innsats faktisk har vært ytt for opptjening og utbetaling av bonus. I relasjon til 10, annet ledd, bokstav c) har det springende punkt sett i forhold til tidligere nevnte høyesterettsdom vært at ytelsen ikke opptjenes under feriefravær jf. Ot.prp nr. 54 ( ) s. 90. I nærværende sak er opptjening og utbetaling av gjennomføringsbonusen uavhengig av fravær på ferie, og eventuelt fravær hos arbeidstakerne i bindingstiden har ingen påvirkning på størrelsen på bonusen. Etter rettens oppfatning har derfor bonusen karakter av å være en fast godtgjørelse som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær jf. ferieloven 10, annet ledd, bokstav c), hvilket medfører at gjennomføringsbonusen ikke skal inngå i feriepengegrunnlaget og således ikke danne grunnlag for feriepenger. Krav på forsinkelsesrenter faller etter dette bort, og saksøkte blir å frifinne. Retten finner at det endelige resultatet i saken har budt på tvil og at saksøker hadde god grunn til å få saken prøvet. Partene bærer etter dette egne sakskostnader jf. tvisteloven 20-2, tredje ledd bokstav a) TVI-OTIR/06

8 SLUTNING 1. Norges Bank ved Hovedstyrets leder frifinnes. 2. Partene bærer egne sakskostnader. Retten hevet Camilla Rydgren Meland Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges TVI-OTIR/06

9 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten TVI-OTIR/06

10 Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg TVI-OTIR/06

11 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten TVI-OTIR/06

12 Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg TVI-OTIR/06