BORGARTING LAGMANNSRETT

Transkript

1 BORGARTING LAGMANNSRETT DOM Avsagt: Saksnr.: i Borgarting lagmannsrett, ASD-BORG/02 Dommere: Konstituert lagdommer Lagdommer Ekstraordinær lagdommer Christopher Haugli Sørensen Tine Kari Nordengen Sissel R. Langseth Ankende part Christian Corneliussen Advokat Jon-Andreas Lange Ankemotpart Norwegian Air Shuttle ASA Advokat Tage Brigt Andreassen Skoghøy Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Saken gjelder spørsmålet om en flypassasjer har krav på prisavslag fra flyselskapet fordi flyreisen ble gjennomført med en annen flytype og/eller fordi erstatningsflyet ikke hadde underholdningssystem om bord. Sakens bakgrunn Norwegian Air Shuttle ASA (heretter Norwegian) lanserte i 2012 en ny flyrute på strekningen Oslo-Bangkok. Flyvningene skulle starte sommeren 2013, og ifølge flyselskapets hjemmeside skulle flyvningene finne sted med selskapets nye fly av typen Boeing Dreamliner. Ut fra opplysningene som Norwegian ga om denne flytypen legges det til grunn at det i de nye flyene var lagt stor vekt på passasjerkomfort. Det var bl.a. større vindusflater enn i andre tilsvarende fly, behagelig belysning og støynivå i kabinen samtidig som luften i kabinen skulle være av god kvalitet. Det ble videre opplyst at det om bord i flyene var installert et særskilt underholdningssystem, der de reisende kunne se film, høre på musikk og gjøre bestillinger direkte fra en egen berøringsskjerm i seteryggen foran. Den 30. desember 2012 bestilte Christian Corneliussen en flyreise med Norwegian fra Oslo til Bangkok 20. juli 2013 med retur fra Bangkok til Oslo 4. august Reisen gjaldt Corneliussen selv, hans ektefelle, to barn og svigerforeldre. Corneliussen valgte å kjøpe de billigste tilgjengelige billettene, såkalte "LowFare-billetter". Selve flybillettene kostet kroner for alle seks. I tillegg ble det betalt for setereservasjon, bagasje og matservering om bord. I februar 2013 ble det kjent at det kunne komme til å bli forsinkelser i leveransen av de nye flyene fra fabrikken i USA. Det var oppstått problemer med batterisystemet, og amerikanske luftfartsmyndigheter hadde pålagt The Boeing Company å utføre enkelte utbedringer før flyene kunne settes inn i alminnelig trafikk. Den 21. mars 2013 fikk Corneliussen en e-post fra Norwegian, der han ble varslet om at det som følge av forsinkelsen i leveransen av Dreamliner-flyene var en mulighet for at flyreisen måtte gjennomføres med en annen flytype. Han ble i den forbindelse tilbudt valget mellom å avlyse reisen mot full refusjon av billettprisen, å booke om flyvningen til et seinere tidspunkt når Dreamliner-flyene var satt i trafikk, eller å gjennomføre reisen med et annet fly av typen Airbus , som Norwegian hadde leid inn fra HiFly. Familien Corneliussen valgte det siste alternativet. Familien hadde på dette tidspunktet bestilt og betalt for hotellopphold i Thailand, og at hotellbestillingen ikke kunne endres uten økonomisk tap ASD-BORG/02

3 Som følge av endringen av flytypen fra Boeing Dreamliner til Airbus kunne familien Corneliussen ikke lenger få de samme setene som de hadde reservert og betalt for ved bestillingen. Dette avstedkom en rekke e-poster mellom Corneliussen og Norwegian i mars-april 2013, og det endte med at familien fortsatt fikk sitte samlet alle seks, men på seter som var plassert noe lenger bak i flyet. Det ble fra Norwegians side ikke tilbudt noen økonomisk kompensasjon for ulempene ved seteendringen, og Corneliussen fikk verken medhold i oppgradering til Business Class uten ekstra kostnad eller i refusjon av betalingen for setereservasjonen. I e-post 17. juni 2013 tok Corneliussen igjen kontakt med Norwegian og ba bl.a. om å få bekreftet at det fantes et underholdningssystem med film, musikk og spill om bord i Airbus E-posten ble besvart av Norwegian 21. juni Det ble opplyst at det ennå ikke var etablert noe underholdningssystem i flyet, men at det ble arbeidet med å ordne dette. Corneliussen svarte i e-post av 25. juni 2013 og påpekte at det på fotografier av Airbus , inntatt på Norwegians hjemmeside, fremgikk at det var installert underholdningsskjermer også i denne flytypen. Han ba derfor opplyst hvor i kommunikasjonen med flyselskapet det fremgikk at underholdning om bord ikke lenger var en del av tilbudet. Norwegian svarte i e-post av samme dag. Fra e-posten hitsettes: "Det er svært beklagelig at Hi-Fly ikke har levert underholdningssystemet om bord slik vi ble forespeilet. Dette ble oppdaget rett før avgang på den aller første flyvningen med dette flyet. Vi har full forståelse for at dette er frustrerende for våre passasjerer og vi jobber med å få dette på plass så snart som mulig. Vi har foreløbig fått på plass musikk i setene, men det viser seg å være en utfordring å få på plass softwaren som gjør det mulig å se filmer i skjermene i seteryggen, men vi gjør alt vi kan for å ha dette på plass så snart som mulig. Vi har derfor ikke sendt ut sms til alle passasjerene som skal reise med de innleide maskinene". Den 17. juli 2013 tre dager før avreise mottok Corneliussen en sms fra Norwegian der det ble opplyst at det ikke var på plass noe underholdningssystem i Airbus Passasjerene ble derfor oppfordret til å medbringe lesestoff eller annen type underholdning til flyreisen. Den 20. juli 2013 reiste Corneliussen og hans familie fra Oslo til Bangkok med Airbus Returreise til Oslo fant sted 4. august Det er ikke opplyst om forsinkelser under reisen. Om tvisten Corneliussen innga klage til Transportklagenemnda 3. juli Ifølge Corneliussen var flyreisen ikke i overensstemmelse med den informasjonen han fikk om reisen da den ble bestilt ASD-BORG/02

4 Transportklagenemnda behandlet saken i møte høsten I vedtak i sak 391/13F anbefalte nemnda at Corneliussen skulle gis et prisavslag på 10 % av billettprisen. Norwegian valgte å ikke følge nemndas anbefaling. Ved stevning til Asker og Bærum tingrett 26. august 2014 gikk Corneliussen til sak mot Norwegian og krevde prisavslag fastsatt etter rettens skjønn. Fordi tvistesummen var under kroner, ble saken undergitt behandling etter reglene for småkravprosess i tvisteloven kapittel 10. Asker og Bærum tingrett avsa 19. desember 2014 dom med slik domsslutning: 1. Norwegian Air Shuttle ASA frifinnes. 2. Sakskostnader idømmes ikke. Corneliussen anket dommen til Borgarting lagmannsrett i anke 30. januar Norwegian innga anketilsvar 24. februar Etter tvisteloven første ledd kan anke over dom i en sak om formuesverdier mindre enn kroner bare fremmes med lagmannsrettens samtykke. I beslutning 24. mars 2015 samtykket lagmannsretten i at anken ble fremmet. Ankeforhandling ble holdt i Borgarting lagmannsretts hus i Oslo 8. januar Christian Corneliussen møtte sammen med sin prosessfullmektig, advokat Jon-Andreas Lange, og avga forklaring. For Norwegian møtte prosessfullmektigen, advokat Tage Brigt Andreassen Skoghøy. Ingen vitner ble avhørt. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken. Partenes anførsler Den ankende part, Christian Corneliussen, har i hovedtrekk anført: Corneliussen gjør gjeldende at han og familien har krav på prisavslag fra Norwegian som følge av mangler ved reisen. Ifølge Corneliussen var det avtalt at flyreisen mellom Oslo og Bangkok skulle skje med Norwegians nye flytype Boeing Dreamliner. Flyvningen ble isteden gjennomført med et annet, eldre fly uten de samme egenskaper og kvaliteter ASD-BORG/02

5 Slik Corneliussen ser det, var det et avvik i forhold til det avtalte at flyvningen ble gjennomført med en flytype som manglet alle de markedsførte "Dreamliner-egenskapene", slik som mindre støy, mindre turbulens, mindre jetlag, romsligere kabin, renere og sunnere luft, mer oksygen, høyere luftfuktighet, delikat belysning, bedre utsikt og inviterende arkitektur med mer. Ifølge Corneliussen utgjør dette en mangel ved flyreisen som må gi grunnlag for prisavslag. Etter avtalen var det videre lovet et avansert underholdningssystem om bord med mulighet for å foreta individuelle valg av film, musikk og andre bestillinger. I stedet ble flyvningen gjennomført med et fly som var helt uten underholdningssystem. Ifølge Corneliussen må mangelen på underholdningssystem anses å utgjøre en selvstendig mangel ved flyreisen som må gi grunnlag for prisavslag. Det kan ikke være tvilsomt at Corneliussen har fått en mindre verdifull tjeneste enn den han betalte for. Det er ikke relevant at Corneliussen betalte en lav pris for flybillettene, eller at andre flyselskap hadde dyrere billetter. Det er heller ikke slik at mangelen på underholdningssystem om bord var av mindre betydning eller at mangelen ikke hadde innvirkning på avtalen. Prisavslaget må fastsettes skjønnsmessig. Transportklagenemndas vurdering om at prisavslaget kan settes til 10 % av billettprisen kan være et fornuftig utgangspunkt. Prisavslaget bør i hvert fall ikke settes lavere. Etter Corneliussens syn kan Norwegian ikke høres med at "Generelle vilkår for befordring" punkt 10.2 ga flyselskapet hjemmel til å endre flytype og at prisavslag derved ikke kan kreves. Befordringsvedtektene omhandler forbrukernes rettigheter ved kanselleringer, omdirigeringer og forsinkelser. Bestemmelsens ordlyd sier ingenting om at det er adgang til flybytte. Det er på det rene at uklare standardvilkår normalt skal tolkes i favør av forbrukeren, jf. alminnelige tolkningsprinsipper og EU forbrukeravtaledirektiv artikkel 5. Selv om uttrykket "endre en flyvning" skulle anses å gi hjemmel for å bytte flytype, kan det ikke være riktig at flypassasjerene kategorisk er avskåret fra å kreve prisavslag. Et vilkår som avskjærer forbrukeres rettigheter ved hel eller delvis mangel må anses som urimelig, jf. EU forbrukeravtaledirektiv Annex bokstav b. Det vises også til avtaleloven 37. Befordringsvedtektene punkt 10.2 får etter Corneliussens mening uansett ikke anvendelse ettersom endringen av flytype ikke kan sies å ha vært "rettferdiggjort av årsaker utenfor flyselskapets kontroll eller av sikkerhetsmessige årsaker". Det vises i så henseende til ASD-BORG/02

6 konsernsjef Bjørn Kjos' uttalelser i media om at Dreamliner-flyene ble satt i trafikk for tidlig. Slik Corneliussen ser det, var befordringsvedtektene punkt 10.2 heller ikke vedtatt som en del av avtalen. Vedtektene har en svært bortgjemt plassering på Norwegians nettsider og er således gjort vanskelig tilgjengelig for forbrukerne. For at vedtektene skal kunne anses som en del av avtalen må forbrukeren ha hatt en reell mulighet til å gjøre seg kjent med vilkåret før avtaleinngåelsen, jf. EU forbrukeravtaledirektiv Annex bokstav i. Norwegian kan heller ikke høres med at innsetting av Airbus istedenfor Boeing Dreamliner var lovlig avhjelp, eller at Corneliussen ved ikke å benytte seg av flyselskapets tilbud om refusjon av billettprisen og/eller endring av reisetidspunktet, må anses for å ha akseptert at reisen skulle foretas med flytypen Airbus istedenfor et Dreamliner-fly. Corneliussen hadde i mars 2013 allerede betalt for hotellopphold i Thailand, og han hadde derfor ikke noe annet reelt valg enn å godta den nye flytypen. Det ble fra Norwegians side heller ikke gjort tilstrekkelig klart at Corneliussen ved å akseptere den nye flyreisen, fraskrev seg enhver rett til prisavslag. At Corneliussen ikke var fornøyd med endringen av flytype, fremgår for øvrig av den etterfølgende e-postkorrespondansen med flyselskapet. Det er nedlagt slik påstand: 1. Norwegian Air Shuttle ASA dømmes til å betale til Christian Corneliussen et beløp fastsatt etter rettens skjønn, med tillegg av lovens rente fra 3. august 2013 til betaling skjer. 2. Norwegian Air Shuttle ASA dømmes til å betale til Christian Corneliussen sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten. Ankemotparten, Norwegian Air Shuttle ASA, har i hovedtrekk anført: Norwegian bestrider at familien Corneliussen har krav på prisavslag fordi flyreisen ble gjennomført med en Airbus istedenfor et Dreamliner-fly og/eller fordi erstatningsflyet ikke hadde underholdningssystem om bord. Slik Norwegian ser det, var det ingen kjøpsrettslig mangel eller noe verdiminus at flyreisen ble gjennomført med en annen flytype enn Boeing Dreamliner. Avtalen mellom flyselskapet og Corneliussen gjaldt ikke en bestemt flytype, men transport av familien fra Oslo til Bangkok og tilbake. At Norwegian hadde annonsert ankomsten av sin nye flytype på sine hjemmesider kan ikke føre til at avtalen gikk ut på en flyvning med denne bestemte flytypen. Av betydning for saken er videre at det ble tilbudt et adekvat erstatningsfly av typen Airbus ASD-BORG/02

7 Etter flyselskapets syn var det uansett mest sannsynlig billettprisen og ikke flytypen som var avgjørende for Corneliussen, da han besluttet å inngå avtale om kjøp av en flyreise med Norwegian. Det vises til at Corneliussen valgte å kjøpe de billigste tilgjengelige billettene, og at billettprisen hos Norwegian var betydelig lavere enn hos konkurrentene. Hva angår det manglende underholdningssystemet må dette anses som et avvik av mindre betydning som ikke har innvirket på kjøpet. Det vises her til prinsippet i pakkereiseloven 6-1 og kjøpsloven 18. Norwegian anfører videre at selskapet med hjemmel i befordringsvedtektene hadde en avtalemessig rett til å endre flytype, og at det derfor ikke kan kreves noe prisavslag. Det vises her til "Generelle vilkår for befordring" punkt 10.2 der det på en klar måte fremgår at "På hvilket som helst tidspunkt etter at bestillingen er gjort kan flyselskapet kansellere, endre en flygning hvis rettferdiggjort av årsaker utenfor flyselskapets kontroll, eller av sikkerhetsmessige årsaker". Slik flyselskapet ser det, kan det ikke være tvilsomt at befordringsvedtektene punkt 10.2 var vedtatt som en del av avtalen mellom partene, eller at endringen av flytype skjedde som følge av sikkerhetsmessige årsaker. Det vises i så henseende til at Boeing Dreamliner viste seg å ha visse problemer med batterisystemet, og at amerikanske luftfartsmyndigheter hadde pålagt produsenten å utføre enkelte utbedringer før flyet kunne settes inn i ordinær trafikk. Norwegian viser videre til at Corneliussen i mars 2013 ble tilbudt valget mellom full refusjon av billettprisen, ombooking til et seinere tidspunkt (når flytypen Boeing Dreamliner ble tilgjengelig) og flyvning med flytypen Airbus Det anføres at flyselskapet ved å gi Corneliussen disse tre valgmulighetene må anses for å ha avhjulpet mangelen på en slik måte at det ikke kan være grunnlag for prisavslag, jf. kjøpsloven 36. Corneliussen må videre anses for å ha akseptert flybyttet uten reduksjon i prisen, da han valgte flyvning med Airbus istedenfor refusjon av billettprisen. Det vises i den forbindelse til at Norwegian med hjemmel i befordringsvedtektene punkt 10.2 kunne valgt å kansellere flyvningen. Det er nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Christian Corneliussen dømmes til å betale sakskostnadene for tingretten og lagmannsretten ASD-BORG/02

8 Lagmannsretten bemerker: Lagmannsretten har kommet til samme resultat som tingretten, men vil begrunne resultatet noe annerledes enn tingretten har gjort. Lagmannsretten vil nedenfor først avgjøre spørsmålet om Corneliussen har krav på prisavslag fordi flyreisen ikke ble gjennomført med et fly av typen Boeing Dreamliner. Det vil deretter bli tatt stilling til om han har krav på prisavslag fordi erstatningsflyet ikke hadde underholdningssystem om bord. Spørsmålet om rett til prisavslag fordi flyvingen ikke fant sted med et Dreamliner-fly Corneliussen har anført at det foreligger kjøpsrettslige mangler ved flyreisen som kan gi grunnlag for prisavslag. Utgangspunktet for mangelsvurderingen vil være avtalen mellom partene, tolket på bakgrunn av de øvrige opplysningene som Norwegian ga om flyvningen. Familien Corneliussen bestilte i desember 2012 en flyreise med Norwegian fra Oslo til Bangkok 20. juli 2013 med retur til Oslo 4. august Lagmannsretten finner som tingretten at Corneliussen ved bestillingen vedtok Norwegians "Generelle vilkår for befordring" som en del av avtalen mellom partene. Bestillingen ble gjort over internett, og det er på det rene at Corneliussen måtte hake av for at han hadde lest og godtatt selskapets betingelser for reisen. Selv om det etter rettens mening kunne vært gjort enda klarere at man etter å ha hentet frem "en fullstendig oversikt over våre regler og vilkår" også skulle laste ned "våre generelle vilkår for befordring i PDF-format", kan lagmannsretten ikke se at Corneliussen kan høres med at de generelle vilkårene for befordring ikke var vedtatt som en del av avtalen. Det vises i den forbindelse til at både selskapets "regler og vilkår" og "generelle vilkår for befordring" var lett tilgjengelige på Norwegians internettside, og at det innledningsvis i avsnittet om "Regler og vilkår" var presisert at man som reisende med Norwegian måtte akseptere både selskapets "regler og vilkår" og selskapets "generelle vilkår for befordring". Hva angår avtalens innhold legger lagmannsretten videre til grunn at det mellom Corneliussen og Norwegian ble inngått en ordinær transportavtale, der Norwegian i utgangspunktet ikke påtok seg andre forpliktelser enn å fly Corneliussen og hans familie fra Oslo til Bangkok og tilbake til avtalt tidspunkt. Lagmannsretten er enig med Transportklagenemnda og tingretten i at det ved bestilling av flyreiser normalt ikke vil være en del av avtalen hvilken flytype som skal benyttes, forutsatt at reisen gjennomføres med et fly med normalt god standard og som innehar den nødvendige sikkerhet. I saken her har lagmannsretten likevel kommet til at det må anses som en del av avtalen at flyvningen skulle skje med et Dreamliner-fly. Etter rettens syn var det gjennom den omfattende markedsføringen av Boeing Dreamliner som Norwegians nye transportmiddel på strekningen Oslo-Bangkok, skapt en berettiget forventning hos ASD-BORG/02

9 Corneliussen om at flyvningen skulle skje med denne flytypen. At Corneliussens flyvning skulle finne sted med et Dreamliner-fly, fremgår videre av e-post fra Norwegian til Corneliussen 2. januar Fra e-posten hitsettes: "Hei Christian Gratulerer, du er en av de første som skal fly med vår nye Boeing 787 Dreamliner på vår direkterute til Bangkok. Her får du en smakebit på hva som venter deg på ditt eventyr. Les mer om 787 Dreamliner ". Ut fra den forhåndsomtalen som Norwegian hadde gitt av sin nye flytype, kan det heller ikke være tvilsomt at flyvning med Boeing Dreamliner måtte oppfattes av Corneliussen som et særlig pluss ved reisen. Det vises her til flyselskapets omtale av flyet på sin hjemmeside, der flyet er beskrevet å ha bedre passasjerkomfort enn andre tilsvarende fly. Det er videre på det rene at Corneliussen ved å klikke seg inn på linken "Les mer om 787 Dreamliner" i e-posten 2. januar 2013, ble gitt meget positive opplysninger om flyet. Slik lagmannsretten ser det, var omtalen av flyet egnet til å gi Corneliussen forventninger om høy passasjerkomfort og en ny og bedre flyopplevelse. I e-post fra Norwegian 21. mars 2013 ble Corneliussen varslet om at det som følge av forsinkelser i leveransen av de nye flyene fra fabrikken i USA, var en mulighet for at flyreisen måtte gjennomføres med en annen flytype. Etter lagmannsrettens mening har Norwegian godtgjort at den mulige endringen av flytype skyldes det som i "Generelle vilkår for befordring" punkt 10.2 er beskrevet som "årsaker utenfor flyselskapets kontroll" eller "sikkerhetsmessige årsaker". Det vises her til at det var oppstått problemer med batterisystemet i flyene, og at amerikanske luftfartsmyndigheter hadde pålagt The Boeing Company å gjøre enkelte utbedringer før flyene kunne settes inn i ordinær trafikk. Konsernsjef Bjørn Kjos' uttalelse til Dagens Næringsliv 17. juni 2015 er etter lagmannsrettens mening ikke egnet til å endre denne vurderingen. Uttalelsen om at Norwegian burde ha ventet med langdistanseflyvninger til de hadde flere Dreamliner-fly, er gitt i etterpåklokskapens lys, og etter lagmannsrettens syn har uttalelsen liten relevans for den situasjonen som oppstod våren 2013, da flyene ble holdt tilbake på fabrikken av sikkerhetsmessige årsaker. Forårsaket av den sannsynlige forsinkelsen i leveransen av de nye flyene, fikk Corneliussen som tidligere nevnt et nytt tilbud fra Norwegian ultimo mars Ifølge e-post 21. mars 2013 ble han og familien tilbudt valget mellom å avlyse reisen mot full refusjon av billettprisen, å booke om flyvningen til et seinere tidspunkt når de nye Dreamliner-flyene ble tilgjengelige, eller å gjennomføre reisen med et annet fly av typen Airbus Etter bevisføringen finner lagmannsretten godtgjort at familien Corneliussen om enn noe motstrebende valgte det siste alternativet. Ved Corneliussens aksept av å gjennomføre reisen med Airbus istedenfor Boeing Dreamliner, ASD-BORG/02

10 ble det etter lagmannsrettens syn etablert en endringsavtale som innebar at Corneliussen ikke senere kunne gjøre mangelsbeføyelser gjeldende som følge av endringen av flytype. Slik lagmannsretten ser det, er det heller ikke tvilsomt at Corneliussen ved å akseptere den nye flyreisen fremfor full refusjon av billettprisen eller ombooking, måtte forstå at han ikke ville ha krav på prisavslag. At familien Corneliussen allerede i mars 2013 hadde betalt for hotelloppholdet i Thailand, og således ikke hadde noe reelt valg, kan ikke føre til en annen vurdering. Ved å forhåndsbetale for hotellet uten rett til å avbestille, tok familien en risiko som de selv må være nærmest til å bære følgene av. Lagmannsretten har derfor kommet til at Corneliussen ikke har krav på prisavslag fra Norwegian fordi flyvningen ble gjennomført med et Airbus-fly av typen istedenfor et Dreamliner-fly. Lagmannsretten finner for øvrig grunn til å bemerke at det er mye som taler for at Norwegian hadde hatt rett til å endre flytype uavhengig av om dette var blitt akseptert av Corneliussen. Det vises i den forbindelse til Norwegians "Generelle vilkår for befordring" punkt 10.2, der det fremgår at flyselskapet på hvilket som helst tidspunkt etter at bestillingen er gjort kunne "endre rutetabell eller kansellere, endre, omdirigere eller forsinke en flygning hvis rettferdiggjort av årsaker utenfor flyselskapets kontroll, eller av sikkerhetsmessige årsaker" (rettens uthevinger). Selv om endring av flytype ikke er spesifikt nevnt i befordringsvedtektene, kan lagmannsretten i likhet med tingretten vanskelig se at ordlyden "endre en flygning" ikke skal omfatte endring av flytype, så lenge den alternative transportmåten tilfredsstiller visse minstekrav. Spørsmålet om rett til prisavslag fordi erstatningsflyet manglet underholdningssystem Corneliussen har forklart og lagmannsretten legger til grunn at han før han valgte å akseptere flyvningen med Airbus hadde gjennomgått informasjonsmaterialet på Norwegians internettside om denne flytypen. Ut fra fotografier av flyets interiør legger lagmannsretten videre til grunn at passasjerene ble forespeilet at det var et underholdningssystem også i Airbus-flyene. Den 17. juli 2013 tre dager før avreise mottok Corneliussen en sms fra Norwegian der det ble opplyst at det ikke var på plass noe underholdningssystem i Airbus Corneliussen og de andre passasjerene ble isteden oppfordret til å medbringe lesestoff eller annen type underholdning til flyreisen. Lagmannsretten legger til grunn at et velfungerende og godt underholdningssystem om bord i flyet vil kunne bidra til å gjøre en lengre flyreise mer behagelig. Spesielt gjelder dette for passasjerer som reiser sammen med barn, slik familien Corneliussen gjorde. Etter en samlet vurdering har lagmannsretten likevel kommet til at fraværet av underholdningssystem må anses som et så lite avvik fra det avtalte at det ikke kan anses ASD-BORG/02

11 som en mangel. Det er ved denne vurderingen lagt vekt på at underholdningssystemet om bord i flyet må anses å være av underordnet betydning i forhold til selve flyvningen, og at fraværet av underholdning om bord ble varslet flere dager før avreisen. Ved vurderingen av mangelspørsmålet finner lagmannsretten å kunne hente veiledning i pakkereiseloven 6-1 annet punktum, selv om bestemmelsen ikke kommer direkte til anvendelse på flyreiser. Etter pakkereiseloven 6-1 annet punktum skal avvik som er av mindre betydning og av det slag en kunde må regne med kan inntreffe fra tid til annen, ikke anses som en mangel. For at fraværet av underholdningssystem skal gi grunnlag for prisavslag, er det dessuten en forutsetning at tilstedeværelsen av et underholdningssystem må antas å ha innvirket på avtalen, jf. kjøpsloven 18. Etter lagmannsrettens syn er heller ikke dette vilkåret oppfylt i saken her. Corneliussen hadde i mars 2013 allerede betalt for hotellet i Thailand, og prisen han hadde betalt for flybillettene var vesentlig lavere enn hos andre flyselskaper. Etter lagmannsrettens mening er det derfor mindre sannsynlig at Corneliussen, selv med full informasjon om at det ikke var noe underholdningssystem om bord i Airbus , ville ha takket nei til å fly med denne flytypen og isteden valgt å ta imot tilbudet om å få tilbakebetalt vederlaget for flybillettene. Lagmannsretten har derfor kommet til at Corneliussen heller ikke har krav på prisavslag fordi erstatningsflyet manglet underholdningssystem. Sakskostnadsspørsmålet Norwegian har vunnet ankesaken og har i utgangspunktet krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten, jf. tvisteloven 20-2 første ledd. Etter tvisteloven 20-2 tredje ledd kan motparten likevel fritas for erstatningsansvaret dersom tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det skal ved denne avveiningen legges særlig vekt på om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget, om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak. Etter lagmannsrettens syn er vilkårene etter tvisteloven 20-2 tredje ledd til stede for å frita Corneliussen for erstatningsansvaret for sakskostnadene. Det er på det rene at Corneliussen fikk medhold i sitt krav om prisavslag i Transportklagenemnda, og anførselen om at det var avtalt at flyreisen skulle skje med et Dreamliner-fly har ført frem i lagmannsretten. Saken har for øvrig gitt foranledning til avklaring av en del spørsmål innenfor transportretten, og det er opplyst at saken er en "pilotsak" for andre saker fra nemnda. Når det også tas hensyn til at dette er en sak mellom en forbruker og flyselskapet Norwegian, har lagmannsretten kommet til at tungtveiende grunner gjør det rimelig at Corneliussen fritas for erstatningsansvaret for Norwegians sakskostnader for lagmannsretten ASD-BORG/02

12 Lagmannsretten legger sitt resultat til grunn for avgjørelsen om krav på sakskostnader for tingretten, jf. tvisteloven 20-9 andre ledd. Lagmannsretten er av den oppfatning at de samme grunnene som det er redegjort for ovenfor også gjør seg gjeldende ved tingrettens behandling av saken. Lagmannsretten finner derfor ikke grunn til å endre tingrettens sakskostnadsavgjørelse. Dommen er enstemmig ASD-BORG/02

13 DOMSSLUTNING 1. Anken forkastes. 2. Sakskostnader for lagmannsretten idømmes ikke. Christopher Haugli Sørensen Tine Kari Nordengen Sissel R. Langseth Dokument i samsvar med undertegnet original. Elin Dalholt, signert elektronisk ASD-BORG/02

14 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf domstolloven 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken ASD-BORG/02

15 Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg ASD-BORG/02

16 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf domstolloven 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken ASD-BORG/02

17 Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg ASD-BORG/02