Gjerstad kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: Tid: 18:30 Lovlige forfall meldes her: Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Fra Høyre har Steinar Pedersen meldt forfall. I hans sted innkalles Kjell Arild Grønås til å møte. I starten av møtet vil ordfører i Bygland, Leif Rygg, møte og orientere om Utmarkskommunens sammenslutning. Videre vil ordfører i Åmli, Reidar Saga, møte og orientere om etablering av tomteselskap for oppføring av biodrivstoffanlegg, jfr. sak 17/28. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger Haldis Løite Ordfører AP Knut Erik Ulltveit Varaordfører SP Egil Nicolay Haugland Medlem AP Evie Katrin Lønne Medlem AP Håkon Sundsli Medlem AP Knut Hagelia Medlem AP Albert Nævestad Medlem AP Anette Kveim Medlem SP Marie Bakka Medlem SP Gro Eskeland Medlem SP Kåre Dalane Medlem SP Rune Hagestrand Medlem H Steinar Pedersen Medlem H May Yvonne Hjellvik Medlem H Morten Sverre Presthagen Medlem H Eddny Øybekk Medlem KRF Halvard Skaaland Medlem FRP

2 Saksliste Saksnr PS 17/25 PS 17/26 RS 17/25 RS 17/26 RS 17/27 RS 17/28 RS 17/29 RS 17/30 PS 17/27 DS 17/11 DS 17/12 DS 17/13 DS 17/14 DS 17/15 DS 17/16 DS 17/17 DS 17/18 Innhold Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Fylkesmannen: Svar på klage på lemping av vilkår om boplikt Årsmelding for 2016 fra Østre Agder (kan lastes ned) KS: Nyhetsbrev (kan lastes ned) Mattilsynet: Tilsynsrapport med vedtak etter tilsyn med vannforsyningssystem Delegerte saker Svar på søknad om tillatelse til rehabilitering av skorstein gnr 3 bnr 354 på Brokelandsheia Beregning av alkoholavgifter Coop Sørvest SA Beregning av alkoholavgifter Lyngrillen AS Beregning av alkoholomsetning Rema 1000 Brokelandsheia Beregning av alkoholavgifter Heimat Brokelandsheia AS Beregning av alkoholavgifter Heimat Brokelandsheia AS Beregning av alkoholavgifter Bankplassen Kafe & sånn Beregning av alkoholavgifter Brokelandsheia Matsenter AS DS 17/19 Ferdigattest - utslipp gnr 27 bnr 4 DS 17/20 DS 17/21 DS 17/22 DS 17/23 Svar på søknad om støtte fra viltfondet Svar på søknad om deling av grunneiendom 3/14 - Espen Langmyr Fordeling av skogfond på eiendommer tilhørende Kristian Nese Taxerås og Gunstein Aasbø Svar på søknad om bygging av traktorvei DS 17/24 Ferdigattest - gnr 33 bnr 23 DS 17/25 Ferdigattest - tilbygg til bolig gnr 11 bnr 63 DS 17/26 PS 17/28 PS 17/29 PS 17/30 PS 17/31 PS 17/32 PS 17/33 PS 17/34 PS 17/35 Ferdigattest - gnr 41 bnr 108 i Gjerstad kommune Kjøp av aksjer til etablering av felles tomteselskap for oppføring av biodrivstoff anlegg - 2. gangs behandling Frivilligsentralen - samarbeid og økonomi Høring - fremtidsrettet hjelpemiddelformidling Endring av delegeringsreglementet Søknad om fritak fra politiske verv Søknad om fritak fra verv som medlem av forliksrådet Den katolske kirke - Krav om tilbakebetaling av uriktig utbetalte tilskudd Eventuelt:

3 PS 17/25 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 17/26 Referatsaker RS 17/25 Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 17/26 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 17/27 Fylkesmannen: Svar på klage på lemping av vilkår om boplikt RS 17/28 Årsmelding for 2016 fra Østre Agder (kan lastes ned) RS 17/29 KS: Nyhetsbrev (kan lastes ned) RS 17/30 Mattilsynet: Tilsynsrapport med vedtak etter tilsyn med vannforsyningssystem PS 17/27 Delegerte saker DS 17/11 Svar på søknad om tillatelse til rehabilitering av skorstein gnr 3 bnr 354 på Brokelandsheia DS 17/12 Beregning av alkoholavgifter Coop Sørvest SA DS 17/13 Beregning av alkoholavgifter Lyngrillen AS

4 DS 17/14 Beregning av alkoholomsetning Rema 1000 Brokelandsheia DS 17/15 Beregning av alkoholavgifter Heimat Brokelandsheia AS DS 17/16 Beregning av alkoholavgifter Heimat Brokelandsheia AS DS 17/17 Beregning av alkoholavgifter Bankplassen Kafe & sånn DS 17/18 Beregning av alkoholavgifter Brokelandsheia Matsenter AS DS 17/19 Ferdigattest - utslipp gnr 27 bnr 4 DS 17/20 Svar på søknad om støtte fra viltfondet DS 17/21 Svar på søknad om deling av grunneiendom 3/14 - Espen Langmyr DS 17/22 Fordeling av skogfond på eiendommer tilhørende Kristian Nese Taxerås og Gunstein Aasbø DS 17/23 Svar på søknad om bygging av traktorvei DS 17/24 Ferdigattest - gnr 33 bnr 23 DS 17/25 Ferdigattest - tilbygg til bolig gnr 11 bnr 63 DS 17/26 Ferdigattest - gnr 41 bnr 108 i Gjerstad kommune

5 Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / U01 Ole Andreas Sandberg ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/23 Kommunestyret /28 Kommunestyret Kjøp av aksjer til etablering av felles tomteselskap for oppføring av biodrivstoff anlegg Rådmannens innstilling: Gjerstad kommune blir med i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av biodrivstoff-fabrikk på Jordøya. Gjerstad kommune går inn med et kontant aksjeinnskudd på kr i selskapet. Aksjeinnskuddet tas fra ubundet investeringsfond med kr ,- Konto Til å møte på stiftelsesmøtet for Jordøya Tomteutvikling AS velges: Til kandidat til styret/varamedlem til styret i Jordøya Tomteutvikling velges: Saksprotokoll i Kommunestyret Vedtak: Saken utsettes til neste møte. Ordføreren i Åmli kommune inviteres til å redegjøre for saken. Vedlegg: 1. Etablering av felles tomteselskap for erverv og opparbeidelse av næringsareal på Jordøya i Åmli 2. Intensjonsavtale for utvikling og bortfesting av næringstomt 3. Opsjonsavtale om kjøp av aksjeselskap-tilleggsavtale til leie avtale 4. Utkast til vedtekter til Jordøya Tomteutvikling AS 5. Kostnadssammendrag opparbeidelse av industritomt Saksdokumenter: Innbydelse fra Åmli kommune datert

6 Saksopplysninger: Dette saksframlegget bygger på den informasjonen som kommer fram i vedlagt invitasjon fra Åmli kommune og Østre Agder, og trekker fram hovedpunktene der. Se vedlegg for detaljert informasjon. Invitasjonen fra Åmli kommune kom for sent for å bli lagt frem for formannskapet, og saken legges derfor frem direkte for kommunestyret. Kort om bakgrunn: Gjennom flere år har kjøpere av tømmer i Norge blitt nedlagt, og prisene i tømmermarkedet er blitt redusert, spesielt for massevirke. Lange transportavstander (utenlandske kjøpere) er sterkt medvirkende til den kraftige prisnedgangen. Lønnsomheten for både skogeierne og sagbruksindustrien blir presset. Det trengs nye muligheter lokalt/regionalt for avsetning av skogproduktene, med fornuftige transportavstander. Bergene Holm AS (Larvik) har dannet et datterselskap Biozin AS som arbeider for å få på plass en investering på ca. 2 milliarder kroner. Planen er å bygge et helt nytt anlegg for produksjon av fornybart biodrivstoff på Jordøya i Åmli. Anlegget i hovedtrekk: Behov for m 3 trevirke i året nye arbeidsplasser Areal 130 dekar Gir store ringvirkninger i hele skogbruket i regionen Større etterspørsel fører sannsynlig til at uttakspotensialet av tømmer/trevirke blir større Høyere råstoffpriser gir en høyere verdi for skogbruket i regionen Alle treslag, og hele treet,( grener, nåler) kan brukes På visse vilkår kan også trevirke fra rydding av kulturlandskap og veikanter mm brukes. Produksjonsoppstart estimert til 2020/2021 Biozin AS ønsker på sikt å opparbeide fem fabrikker i Norge, det er ennå ikke avgjort hvor den første skal bygges, men det blir der tilretteleggingen først er tilfredsstillende. Jordøya i Åmli er et av de ledende alternativene, der kommunen eier arealet og reguleringsplan er godkjent. Tomteselskapet og intensjonsavtalen: Opparbeidelse av tomt blir et stort prosjekt for Åmli kommune, og hele prosjektet har også stor betydning for hele regionen. Det er utgangspunktet for vedtakene i Østre Agder-samarbeidet. I vedlegg 1. finnes den intensjonsavtalen som Åmli kommune har utarbeidet med Biozin AS. Her framgår det at Åmli skal søke å få kommunene i Østre Agder-samarbeidet, Aust-Agder fylkeskommune og Aust-Agder Næringsselskap AS med på et samarbeid med det mål å stifte et eiendomsselskap (Aksjeselskap) som skal finansiere, bekoste og besørge planering av tomt til det aktuelle formål, samt være utleier i leieforholdet (festetomt). Videre framgår det at partene skal inngå en leieavtale (festeavtale) dersom det iverksettes arbeid på tomta. Denne festeavtalen vil erstatte intensjonsavtalen. Leieprisen er her satt til: Faktiske rente- og avdragskostnader for bortfesters lån til kostnader til tomteopparbeidelsen. En avkastning på innskutt egenkapital i tomteselskapet, tilsvarende effektiv rente på bortfesters lån til tomteopparbeidelsen. Faktiske drifts- og administrasjonsutgifter til bortfester.

7 Biozin AS skal ha fullt innsyn i lånebetingelsene for et 15-årig annuitetslån som eiendomsselskapet tar opp. Intensjonsavtalen signeres når denne er politisk behandlet. Festeavtalen er 20 år med opsjon på forlengelse med 3 ganger 10 år. Det understrekes at det ikke iverksettes klargjøringsarbeid på tomta med mindre leieavtalen er endelig avklart. Skulle det ikke bli mulig for Biozin å gjennomføre bygging av anlegget, vil det heller ikke være aktuelt å klargjøre tomta, og kommunene vil få tilbakebetalt kapitalinnskuddet. Opsjonsavtalen: Det er utarbeidet en opsjonsavtale (blir et vedlegg til festeavtalen) som gir Biozin AS anledning til å kjøpe ut aksjene til en på forhånd avtalt pris og i et avtalt tidsrom etter etableringen. Avtalen regulerer følgende: Avtalen bør være så pass god at den er attraktiv for innløsning av aksjene. Ved innløsning innen 5 år etter avtaleinngåelse får aksjonærene sin innskutte kapital tilbake, og kan om ønskelig gå inn med denne i nye samfunnsutviklingsprosjekter. Samtidig kan stifterne av selskapet i denne 5-årsperioden ta ut årlig utbytte tilsvarende en markedsrente på næringslån på sin innskutte aksjekapital. I perioden 5-10 år fra avtaleinngåelse vil prisen stige med økningen i konsumprisen fra avtaleinngåelse til innløsningstidspunktet. Årlig utbytte kan tas ut i hele 10-årsperioden. Risiko og avkastning for aksjeinnskuddene: Alle investeringer har risiko. Punkter i intensjonsavtale og opsjonsavtale forsøker å redusere risikoen mest mulig. Grep som er gjort for å minske risiko: Investeringer for tomteutviklingsselskapet igangsettes ikke før driftsselskapet, Biozin AS, har gjort endelige og bindende vedtak for sine investeringer og inngått festeavtale som gir bortfester inndekning for alle eksterne kapitalkostnader. I sin planlegging opererer Biozin med tre faser, i form av kjøp av pakker fra rettighetshaver, benevnt FEL (Front & Loading), som skal lede frem til en eventuell investeringsbeslutning. FEL 1 er den forberedende planleggingsfase som Biozin nå er inne i. Biozin vil innen utgangen av første halvår 2017 ta stilling til om selskapet skal gå videre til neste fase gjennom kjøp av FEL 2. Etter gjennomgang av FEL 2, hvor bl.a. finansiering og tekniske krav til festetomten avklares, forventer Biozin å kunne treffe en beslutning av om FEL 3 skal kjøpes innen årsskiftet 2017/2018. Dersom Biozin velger ikke å kjøpe FEL 3, bortfaller intensjonsavtalen, og ingen av partene kan rette noe krav mot den annen som følge av slikt eventuelt bortfall En eventuell beslutning om kjøp av FEL 3 innebærer at Biozin da samtidig beslutter at produksjonsanlegget skal realiseres. Biozin anslår at det vil gå minimum 3 kvartaler fra beslutning om kjøp av FEL 3 og frem til byggestart for produksjonsanlegget. Partene er kjent med at disse fremdriftsprognosene er tentative og at de kan bli endret. Ved beslutning om kjøp av FEL 3 skal det inngås endelig festeavtale mellom partene. Overtakelse skal skje når festetomten er ferdigstilt som byggeklar industritomt, jf punkt 2. Biozin skal varsles skriftlig senest 3 måneder før overtakelse.

8 Partene fristilles fra samtlige plikter etter intensjonsavtalen dersom endelig festeavtale ikke er inngått innen den 31. desember Finansieringsmodell for felles tomteselskap: Åmli kommune eier området, og har tilrettelagt infrastruktur. Det er beregnet at allerede påløpte kostnader til det aktuelle tomtearealet for Åmli sin del er på kr. 10,3 millioner, og godkjent av revisor som verdi for tingsinnskudd som aksjekapital/egenkapital i selskapet (se vedlegg 4.) Det aktuelle arealet er på ca. 132 mål. Inkludert tomt, allerede utførte arbeider, gjenstående opparbeidingskostnader og tillagt kalkulerte byggelånsrenter, utgjør totalkostnadene for prosjektet kr som må finansieres av Eiendoms-aksjeselskapet. Det er gjort noen foreløpige undersøkelser hos banker for å finne ut hvor mye egenkapital et tomteselskap må ha for å få lånefinansiering av resterende kapitalbehov. Signaler går ut på at en ved 35-40% egenkapital burde kunne klare å fullfinansiere tomteutviklingen. 40% tilsvarer kr i aksjekapital. Lånebehovet er da kr Åmli kommune vil være største eier i det nye selskapet sammen med Aust-Agder fylkeskommune og Aust-Agder Næringsselskap AS, forutsatt slik det nå inviteres. De to sistnevnte inviteres inn med relativt store beløp, begrunnet med at prosjektet også har stor betydning for alle kommunene i Agder og Vest-Telemark. Det er videre beregnet et samlet kontant aksjeinnskudd på kr fra de åtte Østre Agder-kommunene. Fordelingsnøkkelen mellom kommunene er satt opp slik: Et flatt basisinnskudd likt for alle på kr /kommune Vekting av innbyggertall (20%) og ulike skogfaktorer (80%) Skogfaktorene er: avvirkning av tre for salg, alle sortiment (snitt ), årlig tilvekst alle treslag og dekar produktivt skogareal. Skogbrukssjefen i kommunen har ingen merknader til fordelingsnøkkelen som her er brukt. Eierstruktur og kapitalinnskudd: Kommune Gr.beløp Forholdsmessig fordelt Øvrige innskudd Tot. innskudd Tot. Eierandel % Arendal ,4 Grimstad ,6 Froland ,7 Tvedestrand ,9 Risør ,5 Gjerstad ,8 Vegårshei ,5 Åmli ,3 AAFK ,8 AANS ,6 Det aktuelle selskapet har ett formål: erverv av og opparbeiding av næringsarealer for utleie til trebasert industriproduksjon på Jordøya i Åmli kommune. Selskapet kalles Jordøya Tomteutvikling AS. Utkast til vedtekter sees i vedlegg 3. Momenter fra skogbrukssjefen: Det er svært viktig for skogbruket at det blir etablert ny industri som kan videreforedle de dårligste tømmersortimentene. I fjor avvirket skogeierne i Gjerstad tømmer med en samlet bruttoverdi på vel 7,3 milloner kr. Det i seg selv er viktig for kommunen. Men enda viktigere er det å påpeke at for hver krone skogeierne mottar i oppgjør for salg av

9 tømmer, skjer det en videreforedling og verdiskapning frem til sluttkunden på kroner (jfr. landbruksdepartementet), det vil si at avvirkningen i Gjerstad i fjor bidro til verdiskapningen i samfunnet med i størrelsesorden 7,3 millioner kr! Og jo mer av verdiskapningen som skjer i nærområdet, jo større del av denne verdiskapningen kommer Gjerstad til gode. Økonomiske konsekvenser: Gjerstad kommunes andel av aksjekapitalen behandles slik: Kjøp av aksjer til kr belastes ubundet investeringsfond, konto Aksjekapitalinnskuddet innbetales kun dersom alle inviterte parter innbetaler sin respektive aksjekapital, eller i det tilfellet at enkelte andre inviterte overtar ansvaret for å innbetale innskuddet dersom en eller flere deltagere skulle trekke seg fra å tegne. Rådmannens vurdering/merknader: Rådmannen vil understreke at dette er en sak som er viktig for utvikling av næringslivet i regionen og for samarbeidet i Østre Agder. Styret i Østre Agder har påpekt at dette er et prosjekt som har stor regional betydning, og som kan bidra til å skape presedens for hvordan man jobber i fellesskap om slike prosjekt. Prosjektet med biodrivstoff-anlegg i Åmli har et stort potensiale for næringsliv lokalt og regionalt. Virksomheten vil ha stor betydning for skogbruksnæringen fra grunneiere til produksjonsleddet, og vil skape mange arbeidsplasser på fabrikken og gi ringvirkninger til andre skogrelaterte næringer. Biozin AS har planer om å investere svært store summer i virksomheten på Jordøya, og har utfordret kommuner og andre myndigheter til å legge til rette for et egnet næringsareal på Simonstad. Åmli kommune har arbeidet meget godt med utfordringen fra Biozin, og har lagt fram et solid grunnlag for andre innbudte aktører til bruk i prosessen fram til vedtak hos den enkelte. Rådmannen mener at dette er et prosjekt som passer meget godt inn i næringsdelen i gjeldende kommuneplan, et prosjekt som vil løfte skogbruksnæringen i egen kommune og i regionen for øvrig. Gjennom intensjonsavtale er risikoen ved investeringene forsøkt redusert, ved at en festeavtale dekker eksterne kapital og drifts-kostnader, så vel som kalkulatorisk rente på innskutt kapital. Aksjonærene kan, etter vedtak i generalforsamlingen, ta ut et årlig utbytte tilsvarende markedsrenten på næringslån. Opsjonsavtalen, gir Biozin As en rett, men ingen plikt til å kjøpe alle aksjene i tomteselskapet. Opsjonen kan utøves innenfor 10 år, med en prismodell for 0-5 år lik med innskutt aksjekapital og en utvidet prismodell for 5-10 år lik med innskutt aksjekapital pluss justert for utviklingen i konsumprisindekset regnet fra avtaleinngåelsen og frem til innløsningstidspunktet. Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommune deltar som omsøkt til dannelsen av Jordøya Tomteutvikling AS. Melding om vedtak sendes til: Åmli Kommune

10

11 <F> I N T E N S J O N S A V T A L E [ver. 4.0 fra Biozin] Mellom Åmli kommune org. nr Åmli - heretter benevnt «kommunen» og / eller «bortfester» (bortfester er et planlagt tomteutbyggingsselskap) og Biozin AS, org. nr heretter benevnt «Biozin» og/eller «fester» (fester er et planlagt produksjonsselskap eller holdingsselskap) - i felleskap benevnt «partene» er det i dag inngått følgende intensjonsavtale - heretter benevnt intensjonsavtalen: 1. Bakgrunn for, og formålet med, intensjonsavtalen. Biozin planlegger å etablere produksjonsanlegg for drivstoff med skogsvirke som råstoff i flere kommuner, herunder i Åmli kommune. Produksjonsanleggene vil bli etablert med utgangspunkt i lisensavtale med rettighetshaver til den aktuelle teknologien. Biozin er i denne anledning i kontakt med en rekke aktører, herunder offentlige myndigheter, offentlige og private grunneiere, investorer, leverandører og kunder m. v. Planene er konkrete, men ingen investeringsbeslutninger er tatt på det nåværende tidspunkt. Hvorvidt og når slike beslutninger tas vil bl.a. avhenge av rammevilkårene for de enkelte produksjonsanleggene. Strukturen på Biozins virksomhet er ikke endelig fastlagt. Det som er klart er at produksjonen i det enkelte anlegg skal foregå i et særskilt etablert produksjonsselskap. Biozin og øvrige selskapers rettigheter og forpliktelser etter lisensavtalen vil bli ivaretatt gjennom avtaler om videre lisensiering, vedtekter og aksjonæravtaler. Denne intensjonsavtalen gjelder planlagt virksomhet i Åmli kommune. Virksomheten vil der skje gjennom Biozin Åmli Produksjon AS. Produksjonsselskapet er ikke stiftet ennå. Planlagt produksjonsstart er p.t. årsskiftet 2020/2021. I full drift antas anlegget å ville beskjeftige ca.75 ansatte. Sign. Åmli kommune Intensjonsavtale mellom Åmli kommune og Biozin AS Side 1 av 6 Datert xx.xx.2017 Sign. Biozin AS

12 Produksjonsanlegget er planlagt lokalisert på Jordøya i Åmli kommune. De aktuelle arealene («festetomten») er i hovedsak ennå ikke opparbeidet/planert, og det er behov for en betydelig investering for klargjøring av arealene slik at de er egnet til Biozins utbygging. Biozin inngår denne intensjonsavtalen som ledd i klargjøring av rammevilkårene for den planlagte virksomheten. Kommunens motivasjon for å inngå denne intensjonsavtalen er politiske mål om å bidra til å legge forholdende til rette for lønnsom og fremtidsrettet næringsutvikling i Åmli og i regionen for øvrig. Kommunen skal søke å få kommunene i Østre Agder og Aust-Agder fylkeskommune, samt Aust-Agder Næringsselskap AS med på et samarbeid med sikte på å stifte et eiendomsselskap (aksjeselskap) som skal finansiere, bekoste og besørge planering av tomten til det aktuelle formål, samt være bortfester i den festeavtale som eventuelt inngås på et senere tidspunkt. Det er en forutsetning for å inngå en slik festeavtale at det oppnås politisk tilslutning til dette samarbeidet samt at det foreligger politisk vilje til å foreta de nødvendige investeringer i festetomten. Partene har som felles intensjon å inngå festeavtale for næringstomt for oppføring av industriproduksjonsanlegg på Jordøya i Åmli kommune. Endelig festeavtale skal i hovedsak baseres på de vilkår og prinsipper som fremkommer av denne intensjonsavtalen. Som en konsekvens av at nærværende avtale er en intensjonsavtale, har ingen av partene noen bindende forpliktelser overfor den annen, før partene er enige om alle festevilkårene og endelig festeavtale er inngått. Bestemmelsene i endelig festeavtale går foran bestemmelsene i denne intensjonsavtalen, på den måte at den endelige festeavtalen erstatter intensjonsavtalen i sin helhet. 2. Festetomten og dens beskaffenhet. Festetomten er en del av eiendommen gnr. 44, bnr. 117 i Åmli, jf. matrikkelbrev , bilag1. Festetomten eies i dag av Åmli kommune og er på ca. 131 da. Det presiseres at festetomten ikke omfatter gnr. 44, bnr. 39 som eies av Agder-Telemark skogeierforening (AT Skog) og som ligger innenfor I-4. Festetomten omfatter del av I-4 (ca. 18 da, alt beliggende på 44/117 og unntatt areal til veg, jernbane og lasterampe), samt I-5 (ca. 51,1 da), I-6 (ca. 35,3 da) og I-7 (ca. 26,8 da), samlet 113,2 da areal i reguleringsplankart som i dag er uplanert, bilag 2. Arealet er regulert i reguleringsplan for Jordøya industriområde med endringer, vedtatt henholdsvis den 28. januar 2010 og den 17. januar Arealet er regulert til industri, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, vist i reguleringsplankart med seneste revisjoner , jf. bilag 2. Reguleringsbestemmelser vedlegges, jf. bilag 3. Dersom det inngås festeavtale, skal festetomten stilles til Biozins disposisjon som byggeklar industritomt. Dette innebærer at den overtas bl.a. i følgende tilstand: Sign. Åmli kommune Intensjonsavtale mellom Åmli kommune og Biozin AS Side 2 av 6 Datert xx.xx.2017 Sign. Biozin AS

13 1) Flatsprengt og med undersprengning på ett nivå og fylt opp med sprengstein i henhold til nærmere avtale mellom partene. (undersprengning er så langt prosjektert til 75 cm) 2) Kommunal veg, kommunalt forbruksvann og avløp, trekkerør for fiber /tele leveres til tomtegrense der kommunal veg i dag kommer inn i områdene I-5/I-7. 3) Elektrisk kraft med et uttak på inntil 9 MW leveres til samme punkt. 4) Det er tilrettelagt med rørledning for at fester kan få levert brannslokkevann fra Bergene Holm Nidarå etter nærmere avtale. Slik avtale, samt eventuelt anlegg for prosessvann, er dog Biozins ansvar. 5) Som ett gårds- og bruksnummer, dvs. etter at nødvendig fradeling og sammenføyning er gjennomført. 3. Varighet Festetiden skal være på 20 år fra overtakelsen. Videre skal fester ha opsjon på ytterligere tre festeperioder av 10 år på samme vilkår. Fester kan tidligst kreve innløsning når festetiden på 20 år er utløpt. Ved eventuelt opphør av festeforholdet skal fester ha rett til å innløse festetomten mot vederlag i samsvar med verdsettelsen i tomtefesteloven 37 første ledd første punktum (25 ganger årlig festeavgift indeksregulert per innløsningstidspunktet). Samme rett til innløsning skal fester deretter ha hvert 5. år i festetiden, inklusive opsjonsperiodene. Hvis fester velger ikke å innløse festetomten, skal - bortfester ha rett til ved utløpet av festetiden, inklusive opsjonsperiodene - å kreve at fester innløser festetomten i samsvar med verdsettelsen i tomtefesteloven 37 første ledd første punktum (25 ganger årlig festeavgift indeksregulert per innløsningstidspunktet). I stedet for å innløse kan fester for egen regning fjerne bygg og innretninger på festetomten og levere festetomten vederlagsfritt tilbake til bortfester. 4. Forbehold Partene er innforstått med at det for begge parter kreves store investeringer for å realisere en utbygging som beskrevet i punkt 1, og at det vil være behov for en tett dialog mellom partene i prosessen frem mot investeringsbeslutninger for den enkelte part og inngåelsen av en bindende festeavtale. Kommunen tar forbehold om at bortfester, som faktisk skal stå for utviklingen av festetomten til byggeklar industritomt, er stiftet og registrert før festeavtalen inngås, at det oppnås finansiering for bortfesters opparbeidelse av festetomten, samt at skjer politisk godkjenning av festeavtalen. Biozin tar forbehold om at det er etablert selskap som skal stå for utbygging av produksjonsanlegget, herunder at det foreligger nødvendige styregodkjenninger, samt at de nødvendige beslutninger for gjennomføring av utbyggingen tas. Sign. Åmli kommune Intensjonsavtale mellom Åmli kommune og Biozin AS Side 3 av 6 Datert xx.xx.2017 Sign. Biozin AS

14 Dersom noen av vilkårene/forbeholdene ovenfor ikke oppfylles, og bindende festeavtale derfor ikke inngås innen den bortfaller intensjonsavtalen, med mindre partene er enige om å forlenge denne fristen. Ingen av partene skal kunne gjøre gjeldende noen krav som følge av at intensjonsavtalen bortfaller eller endelig festeavtale ikke inngås. Partene skal sørge for at heller ikke produksjonsselskapet eller bortfester fremsetter noen slike krav. 5. Festeavgift Bortfester opparbeider det aktuelle tomtearealet på grunnlag av de ønsker og rammer som settes av fester. Opparbeiding og bortfeste av tomtearealet skal være bortfesters eneste aktivitet, og bortfester er således avhengig av at festeavgiften fullt ut dekker selskapets kostnader til betjening av lån og en viss avkastning på egenkapitalen samt administrasjons- /driftsutgifter for bortfesters drift for øvrig. Festeavgiften skal følgelig settes til summen av: Faktiske rente- og avdragskostnader for bortfesters lån til kostnader til tomteopparbeidingen. Finansieringen skal søkes oppnådd ved langsiktig annuitetslån med fastrente i minimum 15 år. Fester skal ha fullt innsyn i arbeidet med å oppnå den langsiktige finansieringen slik at den blir slik fester ønsker. En avkastning på innskutt egenkapital i tomteselskapet tilsvarende effektiv rente på bortfesters lån til tomteopparbeidingen Faktiske drifts- og administrasjonsutgifter i bortfester Partene er kjent med at det må foretas en samlet planering / opparbeidelse av hele festetomten og er enige om, at festeavgiften beregnes ut fra de samlede utgiftene til opparbeidelse / planering. Fester skal ha rett til å uttale seg om avdragstid på lån, og det skal være en nær dialog mellom partene. Da kostnadene til faktiske drifts- og administrasjonsutgifter vil være måtte baseres på budsjett, kan hver part kreve at det en gang i året skal foretas en avregning av festeavgiften for de siste 12 måneder for differansen mellom budsjetterte og faktiske dokumenterte kostnader. Festeavgift skal betales fra og med festetomten overtas i avtalt tilstand, jf punkt 2. Festeavgiften skal betales forskuddsvis kvartalsvis, den første i hvert kvartal. Dersom bortfester på det tidspunkt festeavgiften skal betales er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for bortfestet av festetomten, skal fester i tillegg til festeavgiften betale merverdiavgift av festeavgiften. Sign. Åmli kommune Intensjonsavtale mellom Åmli kommune og Biozin AS Side 4 av 6 Datert xx.xx.2017 Sign. Biozin AS

15 Fester skal ha tilgang til festetomten fra og med inngåelse av festeavtalen for undersøkelser og planlegging. Fester skal dog ikke før overtakelse kunne gjøre noen fysiske tiltak på festetomten. 6. Kostnader ved prosjektering og utbygging m.v. Alle kostnader til prosjektering og utbygging av produksjonsanlegget, utover de arbeider som er beskrevet som bortfesters ansvar i avtalens punkt 2, skal Biozin alene dekke. Bortfester har intet ansvar for slike kostnader. Byggesaksgebyrer og tilknytningsavgifter til kommunen betales av fester på vanlig måte. 7. Fremdrift I sin planlegging opererer Biozin med tre faser, i form av kjøp av pakker fra rettighetshaver, benevnt FEL (Front & Loading), som skal lede frem til en eventuelle investeringsbeslutninger. FEL 1 er den forberedende planleggingsfase som Biozin nå er inne i. Biozin vil innen utgangen av første halvår 2017 ta stilling til om selskapet skal gå videre til neste fase gjennom kjøp av FEL 2. Etter gjennomgang av FEL 2, hvor bl.a. finansiering og tekniske krav til festetomten avklares, forventer Biozin å kunne treffe en beslutning av om FEL 3 skal kjøpes innen årsskiftet 2017/2018. Dersom Biozin velger ikke å kjøpe FEL 3, bortfaller intensjonsavtalen, og ingen av partene kan rette noe krav mot den annen som følge av slikt eventuelt bortfall En eventuell beslutning om kjøp av FEL 3 innebærer at Biozin da samtidig beslutter at produksjonsanlegget skal realiseres. Biozin anslår at det vil gå minimum 3 kvartaler fra beslutning om kjøp av FEL 3 og frem til byggestart for produksjonsanlegget. Partene er kjent med at disse fremdriftsprognosene er tentative og at de kan bli endret. Partene skal parallelt, med utgangpunkt i FEL 2, sammen klargjøre de tekniske kravspesifikasjoner og fremdriftsplaner mv. slik at det kan kunngjøres offentlig anbudskonkurranse for grunnarbeider i tilstrekkelig tid før byggestart. Ved beslutning om kjøp av FEL 3 skal det inngås endelig festeavtale mellom partene. Overtakelse skal skje når festetomten er ferdigstilt som byggeklar industritomt, jf punkt 2. Biozin skal varsles skriftlig senest 3 måneder før overtakelse. Partene fristilles fra samtlige plikter etter intensjonsavtalen dersom endelig festeavtale ikke er inngått innen den 31. desember Transport av avtale. Ingen av partene har rett til å transportere sine rettigheter og forpliktelser etter intensjonsavtalen til andre. Den endelige festeavtalen skal inngås direkte mellom fester og selskapet som eier festetomten. Sign. Åmli kommune Intensjonsavtale mellom Åmli kommune og Biozin AS Side 5 av 6 Datert xx.xx.2017 Sign. Biozin AS

16 9. Kommunens medvirkning. Kommunen og bortfester tilpliktes til å medvirke til gjennomføring av alle deler av denne avtale. Plikten innebærer blant annet en plikt for kommunen til å medundertegne/undertegne på alle dokumenter som er nødvendig for at Biozin skal kunne omsøke tiltak, gjennomføre eventuelle nødvendige reguleringsendringer for festetomten mv. Biozin er kjent med at avtalen inngås med kommunen i egenskap av å være eier av festetomten og at kommunen ikke kan bindes i utøvelsen av kommunens fremtidige forvaltningskompetanse i området. 10. Diverse. Bortfester skal ha sikkerhet for betaling av festeavgift slik som bestemt i tomtefestelovens 14. Bortfester tar forbehold om godkjenning av denne avtalen i Åmli kommunestyre innen april måned Tvisteløsning m.v. Forutsatt at dette ikke strider mot kommuneloven 51 nr. 4 har Biozin rett til å kreve at intensjonsavtalen tinglyses på gnr. 44, bnr. 117 i Åmli. Biozin betaler i så fall tinglysningsgebyret. Hvis Statens kartverk ikke tillater tinglysing av intensjonsavtalen, kan Biozin i stedet kreve tinglysning av urådighetserklæring på gnr. 44, bnr. 117 i Åmli. Dersom det oppstår tvister mellom partene når det gjelder forståelse eller gjennomføring av intensjonsavtalen, skal disse fortrinnsvis søkes løst ved forhandlinger. Dersom forhandlinger ikke fører frem skal tvister løses via domstolene, med Aust-Agder tingrett som rett verneting. Åmli den 2017 Åmli kommune v/ordføreren Biozin AS v/signaturberettigede iht. vedlagte firmaattest Bilag: 1. Matrikkelbrev utstedt og underskrevet Reguleringsplankart datert 24. september 2009 med seneste revisjon Reguleringsbestemmelser vedtatt den 24. september Grunnboksinformasjon via matrikkelen (søkedato.) Sign. Åmli kommune Intensjonsavtale mellom Åmli kommune og Biozin AS Side 6 av 6 Datert xx.xx.2017 Sign. Biozin AS

17 <F> O P S J O N S A V T A L E O M K J Ø P A V A K S J E S E L S K A P, T I L L E G S A V T A L E T I L L E I E A V T A L E [ver. 2.0] Mellom Åmli kommune org. nr og Biozin AS, org. nr er det i dag inngått følgende avtale: 1. Bakgrunn for, og formålet med, avtalen. Partene har i dag inngått intensjonsavtale knyttet til feste av byggeklar industritomt på ca 131 da på Jordøya i Åmli. Denne avtalen gjelder som en selvstendig tilleggsavtale til underskrevet intensjonsavtale, Denne avtale er kun ment å utfylle intensjonsavtalen, og intensjonsavtalen, herunder forutsetninger og bestemmelser om transport, gjelder mellom partene der denne tilleggsavtale ikke har andre bestemmelser. Partene har i forhandlinger og etter initiativ fra Åmli kommune avtalt at fester skulle gis en eksklusiv kjøperett/opsjon for å kjøpe 100 % av aksjene i det aksjeselskap som alene skal være eier, og utleier, av avtaleobjektet i intensjonsavtalen (single purpose- selskap). 2. Bestemmelser Denne opsjonen gjelder i 10 år regnet fra inngåelse av denne opsjonsavtalen, og utløper etter dette automatisk. Innen utløpet av opsjonsfristen skal leietaker skriftlig ha tilkjennegitt overfor utleier, at en vil benytte seg av/tiltre opsjonen, i samsvar med denne avtale. Vederlaget for aksjene skal de første 5 år regnet fra avtaleinngåelsen fastsettes til de samlede tings- og kontantinnskudd aksjonærene har foretatt inn til single purpose-selskapet, herunder har innskutt ved stiftelsen av selskapet. Det skal ikke foretas andre justeringer i vederlaget. Etter at det har gått 5 år regnet fra avtaleinngåelse justeres vederlaget i samsvar på utviklingen i KPI regnet fra avtaleinngåelsen og frem opsjonen gjøres gjeldende. Ved stiftelse av single purpose-selskap skal denne opsjonen / kjøperetten inntas i selskapets vedtekter og aksjonæravtale, hvis slik opprettes. Dersom kjøperetten benyttes / opsjonen tiltres skal det utarbeides egen skriftlig avtale i samsvar med markedsmessig standard som regulerer gjennomføringen av aksjekjøpet. Åmli den 2017 Åmli kommune v/ordføreren Biozin AS v/signaturberettigede iht. vedlagte firmaattest

18 <F> Vedtekter 1 Firmanavn Selskapets firmanavn er Jordøya Tomteutvikling AS. 2 Forretningsadresse Selskapets forretningskontor er i Åmli kommune. 3 Formål Selskapets formål er erverv av og opparbeiding av næringsarealer for utleie til industriproduksjon på Jordøya i Åmli kommune. 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK XX 000, fordelt på XX aksjer hver pålydende NOK Selskapets aksjer skal ikke registreres i Verdipapirsentralen. 5 Selskapets styre Selskapets styre skal bestå av 3 til 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Styrets medlemmer, varamedlemmer, leder og nestleder velges for 2 år av generalforsamlingen. 6 Selskapets signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder og to medlemmer i fellesskap. Selskapet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. 7 Generalforsamlingen På ordinær generalforsamling skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. Styrets beretning 2. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av overskudd/dekning av underskudd 4. Revisors beretning 5. Fastsettelse av styrehonorar 6. Valg av styremedlemmer, personlige varamedlemmer, leder og nestleder. 7. Valg av revisor og godkjenning av revisors honorar 9 Salg av aksjer Dersom en aksjonær ønsker å overdra sine aksjer, skal de øvrige aksjonærene ha forkjøpsrett. Ønsker flere aksjonærer å gjøre forkjøpsrett gjeldende, fordeles aksjene mellom dem i forhold til deres andel av aksjekapitalen. Dersom det ved denne forholdsmessige fordelingen blir overskytende aksjer, overtar den/de som på forhånd har flest aksjer den/de overskytende, og i tilfelle av likhet foretas loddtrekning. Fristen for å gjøre forkjøpsretten gjeldende ved melding til selskapet er 1 måned fra det tidspunkt da styret fikk melding. Aksjene må betales senest 1 måned deretter. 10 Øvrige vedtektsbestemmelser For øvrig henvises det til den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning. Jordøya Tomteutvikling AS Orgnr. XXX XXX XXX Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet xx.xx.2017 Side 1 av 1

19 <F>

20

21

22 Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 037 Tonje Berger Ausland tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/29 Formannskapet /29 Kommunestyret Frivilligsentralen - samarbeid og økonomi Formannskapets tilråding (identisk med rådmannens innstilling) til vedtak: Gjerstad kommune øker tilskuddet til Gjerstad frivilligsentral med kr ,- for Midlene dekkes ved at avsetning til disposisjonsfondet reduseres med tilsvarende beløp. Samfunnsenhetens ramme økes med tilsvarende beløp for utbetaling av tilskudd til frivilligsentralen. Gjerstad kommune og Frivilligsentralen utarbeider en samarbeidsplan med mål om å formalisere samarbeidet i større grad, øke fokuset på forebygging og få et tettere samarbeid med flere av kommunens enheter, samt frivillige lag og foreninger. Forslag til samarbeidsplan skal legges fram for formannskapet senest innen utgangen av september Politisk representant og/eller administrativ representant i Frivilligsentralens styre rapporterer jevnlig om status mm. og fremmer drøftingssaker ved planlagte tiltak til Formannskapet. Gjerstad kommune skal evaluere og vurdere samarbeidet samt Frivilligsentralens form videre fremover innen Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedlegg: Årsmelding 2016 (vedlagt) Regnskap 2016 (vedlagt) Budsjett 2017 (vedlagt)

23 Saksopplysninger: Finansiering av frivilligsentraler Kulturdepartementet har finansiert kommunale frivilligsentraler med et direkte-tilført tilskudd etter søknad. Tilskuddsordningen har innbefattet krav til drift etter statlige retningslinjer blant annet organisering med eget styre, tilsatt daglig leder, budsjett-, regnskap- og rapporteringskrav, samt kommunal medfinansiering. Kulturdepartementet varslet i 2015 endringer i statlig tilskuddsordning til frivilligsentralene fra og med Endringene ble endelig vedtatt av Stortinget 15. juni Her ble ansvaret for tilskudd til eller drift av frivilligsentraler overført til kommunene. Tidligere statlig tilskudd videreføres i en overgangsperiode på 4 år med særskilt fordeling innenfor rammetilskuddet. I brev fra Kulturdepartementet datert 18. november 2016 informeres kommunene om at tilskuddet nå er overført fra Kulturdepartementets budsjett til kap. 571 Rammetilskudd til kommuner. Tidligere kriterier for tildeling av midler er opphevet fra 2017, og det er opp til hver enkelt kommune som mottar særskilte fordelte midler å disponere midlene etter beste lokale vurdering. Krav om egne vedtekter og krav om eget styre bortfaller. Omleggingen har som målsetning å styrke helhetlig lokal organisering, ansvar og prioritering, samt lette kommunens administrative arbeid rundt tilskuddsordningen. Særskilt fordeling over rammetilskuddet i en overgangsperiode på 4 år tar høyde for eksisterende antall Frivilligsentraler pr. 1. januar Kommunene plikter å rapportere både opprettelse og nedleggelse av sentraler i overgangsperioden, og tilskudd tilføres eller fjernes på bakgrunn av dette i perioden. Fra og med 2021 bortfaller midlene med særskilt finansiering og kommunene blir da fullt og helt ansvarlig for finansiering av frivilligsentralene. Økonomi Statlig tilskudd til Gjerstad Frivilligsentral utgjorde i 2016 kr ,-. For 2016 var Gjerstad kommunes tilskudd til frivilligsentralen kr ,-, altså totalt kr ,-. I statsbudsjett for 2017 er tilsvarende beløp lagt til kap. 571 Rammetilskudd til kommunene. Posten er i statsbudsjettet dessuten økt med 20 millioner kroner for kompetanseøkning og videreutvikling av sentralene, Gjerstad Frivilligsentrals andel utgjør kr ,-. Gjerstad Frivilligsentral er i budsjett 2017 for Gjerstad kommune oppført med kr ,-, hvorav midler med særskilt fordeling fra staten utgjør kr ,-. Gjerstad kommune har da lagt kr ,- lokale midler i potten. Dette utgjør en reduksjon på kr ,- lokalt tildelte midler fra Gjerstad kommune fra 2016 til Samtidig har frivilligsentralen i Gjerstad fått tildelt totalt kr ,- mer i 2017 enn i Leder i Frivilligsentralen har en 60 % stilling. Hennes lønn (inkl. sosiale utgifter) utgjør ca. kr ,-. M.a.o. vil ikke tilskuddet på kr ,- for 2017, dekke lønn til leder. Det finnes da følgelig heller ingen midler til å kunne utføre oppdrag, annonsere etter frivillige til konkrete oppdrag etc.

24 Regnskapet for 2016 for Gjerstad Frivilligsentral ble gjort opp med et underskudd på kr ,-. (Det ble et lite overskudd i 2015 på kr ,-, grunnet sykefravær.) Det meste av underskuddet i 2016 er klart dekket opp, men det er et udekket tap på kr ,-. Samarbeid Frivilligsentralen har fått et årlig tilskudd av Gjerstad kommune på kr ,- de siste årene, i tillegg til statlige overføringer. Gjerstad kommune har hatt en politisk oppnevnt representant og en representant fra administrasjonen i styret i frivilligsentralen. Samarbeidet som har vært av annet enn økonomisk og styremessig karakter, har vært at enkelte enheter har fått utført tjenester av frivillige gjennom frivilligsentralen, slik som bl.a. lyttevenner i skolen og faste kjøretjenester for PLO (middagsombringing og følgetjeneste). I 2016 har Folkebiblioteket tatt initiativ til språkcafé, som Frivilligsentralen har bidratt inn i. Ut over det bidrar Frivilligsentralen med annet stort og smått som en viktig gode til den delen av lokalbefolkningen i Gjerstad som har et ekstra behov for hjelp av ymse slag. Gjerstad frivilligsentral er underlagt økonomisk rammeområde for Samfunnsenheten, men har i prioriteringer og handlingsplan vært styrt av eget styre. Rådmannens vurdering/merknader: Gjerstad Frivilligsentral er pr. dato veletablert som aktør i lokalsamfunnet, men det synes å være rom for videreutvikling slik at sentralen i større grad fungerer som et nyttig og nødvendig supplement til kommunale tjenester, særlig i forebyggende arbeid. Det gjøres mye bra og nyttig arbeid i Frivilligsentralen, men rådmannen mener det er rom for mer. Det er også en jobb å gjøre for å få synliggjort alt som gjøres i Frivilligsentralen pr. dags dato. Dette ønsker rådmannen å ta tak i, og sammen med Frivilligsentralen utarbeide en samarbeids- og arbeidsplan for driften videre. I første omgang bør kommunen bidra med å få finansieringen på plass, slik at leder kan opprettholde sitt arbeid ut året og rammene for samarbeid er til stede. Videre bør kommunen, i samarbeid med Frivilligsentralens leder og styre, utarbeide forslag til en samarbeidsplan, som så legges fram for Formannskapet for behandling der. Når «ny» samarbeidsform, etter utarbeidet plan, har fått virke et budsjettår, så bør samarbeid og form evalueres, for å vurdere hvordan en sammen skal jobbe videre. Melding om vedtak sendes til: Frivilligsentralen Vedlegg 1 Årsmelding Regnskap for Budsjett for 2017

25 Årsmelding 2016 Gjerstad frivilligsentral Styrets sammensetning Styret i frivilligsentralen har i 2016 bestått av: Nils Korshavn, leder, Magne Birkedal, nestleder, Torgeir Øverland, Arnhild Fone, Tor Arne Nøst og Tonje Berger Ausland. Det har vært avholdt syv styremøter og ett årsmøte. Daglig leder Daglig leder er Elisabeth Aspesæter, ansatt i 60% stilling. Språkkafé Nytt av året er språkkafé i samarbeid med Biblioteket. En fin anledning til å praktisere og trene på norsk og bli kjent med andre sambygdinger, tirsdag kveld to ganger pr mnd. Busstur med Henning Vi arrangerte en busstur for beboere på Gjerstadheimen i Henning Åsbøs flotte veteranbuss, og turen gikk på kjente trakter i øvrebygda, til stor glede for passasjerene. Midtsommerfest I samarbeid med Omsorgssentret arrangerte vi en grillfest ute på tunet til Gjerstadheimen for beboere, pårørende og ansatte og var heldige og fikk Bygdebandet til å spille for oss. Det deltok mellom 60 og 70 personer på festen. Strøsand og snømåking I høst og vinter har vi igjen delt ut strøsand gratis til de som ønsker det. Vi har også hjulpet noen med snømåking når det lavet ned som verst. Middagsombringing Hver onsdag har vi trofaste sjåfører som kjører ut middag fra omsorgssenterets kjøkken til folk i bygda. ( Mat kan bestilles for hele uka.) Kiosk på Gjerstadheimen En gang hver annen uke har en av våre frivillige en kiosktralle som kjøres rundt på avdelingene på omsorgssenteret som service for de eldre. Lyttevenn Til stor glede for små og store fortsetter vi prosjektet der pensjonister går inn i skolen og blir lyttevenn for og 5. klassinger for lesetrening og

26 leseglede. Det er nå 11 trofaste lyttevenner i ukentlig oppdrag på Gjerstad skole. Mimrebenk Midt mellom omsorgssentret og Gjerstadsenteret har vi plassert en benk som står lett tilgjengelig for en pust i bakken fra vår til vinter. Gjerstadheimens venner En onsdag pr mnd. har vi formiddagstreff med kaffe, kaker, allsang, hjernetrim og utlodning. Det deltar ca personer hver gang. Vi synes det er viktig å holde vedlike de gamle sangene og vi ser at de som ikke har så lett for å være med i samtaler kan versene på rams når vi synger. Ellers er det hyggelig å se at beboerne får en god skroll med sambygdinger. Strikkekafé Annenhver onsdag har vi strikkekafé i våre lokaler og det deltar 8-16 hver gang, og folk er flinke til å ta med venner og naboer. Vi serverer suppe eller salat og kaffe. Også i år er det produsert ullsokker, luer og skjerf til guttene på mottakene, og ved flere anledninger har vi vært utdeling av varme plagg ved begge mottakene. Strikkekafeen er også en arena hvor det er lett å verve nye frivillige til andre oppdrag. Følgetjeneste Vi har fortsatt følgeoppdrag til Arendal/Havblikk/Sykehuset. Nye frivillige bidrar med denne tjenesten. Det er trygt og hyggelig å ha noen med seg når det ikke passer for pårørende. Seniorsurf Vi samarbeidet også i år om den landsomfattende data-dagen for eldre på biblioteket. Vi bidro med datahjelp med tre frivillige, og vi serverte kaffe og vafler. Tid til en skroll Det er mange i løpet av året som stikker innom frivilligsentralen for en skroll. Når årstiden tillater det, blir våre Kafébord og stoler utenfor flittig brukt. Fredagsvaffel Hver fredag kl har vi vaffelkafé på sentralen og ønsker alle innom for en skroll over kaffekoppen.

27 I hele første halvår spandert vi vafler på guttene på mottakene, som kommer innom etter skolen. Etter sommeren ble undervisningen flyttet til Holmen, så da ble det vanskeligere å få til den kontakten. Sommerfest Vi hadde fest for de frivillige på frivilligsentralen og de satt pris på å få mulighets til å utveksle erfaringer i sine forskjellige oppdrag. Vi hadde en presentasjonsrunde om hvem de var og hva slags oppgaver de har. Det var 32 stk. som var med denne gangen. Shabirah lagde samosa og brun ris til oss. Julehilsen Hvert år blir det laget en takke- og julehilsen til de frivillige. Det ble sendt ut ca. 60 stk. i år. Nettverksmøter Frivilligsentralene i Vegårshei, Åmli, Risør, Tvedestrand, Hisøy, Tromøy Eydehavn, Arendal, Froland og Gjerstad har ca. to ganger i halvåret et nettverksmøte hos hverandre. Regionkonferanse Årets fagkonferanse for frivilligsentralene var i år i Sarpsborg til stor inspirasjon og idéutveksling for daglig leder og styreledere. Denne gangen var Shabirah med. Møter med lag og foreninger Vi har deltatt på møte på biblioteket og selv arrangert møte på frivilligsentralen med dialog med andre lag og foreninger om samarbeidsmuligheter. Utstilling på omsorgssenteret Både på våren og på høsten laga vi til utstilling med bilder laget av kulturskoleelevenes arbeider i inngangspartiet på Gjerstadheimen, som en oppmuntring i hverdagen. Handlehjelp Vi har noen avtaler om handlehjelp for noen som har vanskelig for å komme seg ut ved egen hjelp. Ca. en gang pr uke. Sjåfører ved fasteaksjonen På forespørsel fra menighetskontoret, kunne vi bidra med fire sjåfører til årets fasteaksjon.

28 Skyss til kulturkvelden Noen av eritreerne trengte skyss i forbindelse med kulturkvelden og tre av våre sjåfører kunne hjelpe til med dette. Hagearbeid Fire frivillige var ved to anledninger med på dugnad i Sansehagen på Omsorgssenteret. Vi har også hatt andre hageoppdrag. Hyttetur Høstens sesong på strikkekaféen startet på en hyggelig tur til Annes hytte på Vegårshei og vi var samlet 15 stk. der. Billedtavler/Fotomontasje Har laget billedtavler med frivillige i de forskjellige aktivitetene de deltar i, som et ledd i å synliggjøre hva vi holder på med. Brosjyre I år har vi fått hjelp av Heidi Nylund Larsen til å lage en brosjyre /årsmelding som ble sendt ut til alle husstander, i håp om at flere kan nå oss å ta kontakt. Basar Høstens basar ble som vanlig avholdt på Gjerstadheimen og mange var med å hjalp til og lagde et hyggelig arrangement med mye gode kaker og mange flott gevinster. Gjerstadkoret var med og sang. Norges frivilligsentraler Vi er nå innmeldt i Norges Frivilligsentraler, en viktig organisasjon, nå som de statlige midlene er overført til kommunene og vi trenger å ha et felles talerør som kan håndtere endringene som kommer. Du finner oss på Gjerstadsenteret, innerst i kroken mellom frisøren og matbutikken Åpningstider: Mandag, onsdag og fredag: Tlf: Facebook: gjerstadfrivilligsentral/

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: /570-2 / F12 Kai Høgbråt kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Eldreråd /30 Kommunestyret Høring - fremtidsrettet hjelpeformidling Rådmannens innstilling: Gjerstad kommunestyre mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre personer med nedsatt funksjonsevne tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommune-økonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta. Saksprotokoll for eldrerådet Eldrerådets behandling og vedtak vil bli referert/delt ut i møtet. Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Eldreråd Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

43 Vedlegg: Høring. Kan lastes ned her: b_rapport-hjelpemiddutvalget.pdf Saksdokumenter: Ekspedisjon fra Arbeids- og sosialdepartementet av Kommunestyresak 10/60 Saksopplysninger: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut rapporten En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring på høring. Høringsfristen er satt til 21. mai Tidligere behandlinger: Kommunestyret fattet slikt vedtak i møte (sak 10/60): «Gjerstad kommune viser til NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering, og ønsker å avgi følgende uttale: Gjerstad kommune mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge til folketrygdloven med et statlig finansieringsansvar. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til hjelpemidler på alle livsområder, med mulighet til å leve et selvstendig liv. De økonomiske utfordringer kommunene står overfor gir lite rom for nye omfattende oppgaver på dette området. Retten til hjelpemidler må være uavhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør i stedet forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å bidra til å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering samt styrke vaktmestertjenesten for reparasjon av hjelpemidler. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne hadde saka til behandling før kommunestyret og i protokollen heter det i sak 10/16: «Mona Hoel foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling: Gjerstad kommune mener det er mange gode forslag til endringer i utredningen for å bedre den enkeltes livskvalitet. Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget til Mona ble enstemmig vedtatt.» Bakgrunn I februar ble det presentert en rapport om fremtidens hjelpemiddelformidling «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Utvalget foreslår flere positive endringer som vil styrke kvaliteten og gi nødvendige forenklinger. Likevel foreslår utvalget endringer som vil ramme funksjonshemmede hardt og få store konsekvenser for kommunene. I korte trekk går disse ut på å redusere folketrygdens og hjelpemiddelsentralenes rolle ved å overføre statens ansvar for viktige hjelpemiddelgrupper til kommunene og øke bruken av tilskudd. En viktig bakgrunn for forslagene er å unngå at staten får økte utgifter når andelen eldre i befolkningen øker. Hvis ansvaret blir overført til kommunene vil finansieringen av hjelpemidlene bli budsjettstyrt. I

44 dag er det den enkeltes behov som avgjør løsningen og folketrygden dekker hjelpemidlene. Ekspertutvalget bygger på Stortingsmelding 14 - Kommunereformen, som foreslo å overføre basishjelpemidler til kommunene. Denne bygger på Holteutvalgets utredning 2010:5, som bl.a. foreslo å overføre ansvaret for basishjelpemidler og hjelpemidler i bolig til kommunene. Holteutvalgets forslag fikk ingen støtte i høringsrunden. Betydningen av hjelpemidler Tekniske hjelpemidler er helt nødvendige for å sikre funksjonshemmede en grunnleggende trygghet og frihet til å greie seg selv. Hjelpemidler gjør det mulig å utføre vanlige aktiviteter som å komme seg inn og ut av egen bolig, dusje, spise, kommunisere og komme seg dit en skal. Ofte er det slik at en kombinasjon av enkle og avanserte hjelpemidler utgjør en nødvendig helhet for brukerne. Hjelpemidler kompenserer for funksjonsnedsettelsen og gjør det mulig å delta i samfunnet, noe som er en grunnleggende menneskerettighet. Målet for hjelpemiddelpoltikken er at funksjonshemmede skal leve selvstendig og delta i samfunnet. Det norske formidlingssystemet sikrer funksjonshemmede tilgang til både hjelpemidler og spesialkompetanse, uavhengig av hvor hjelpemidlene skal brukes; hjemme, i utdanning, arbeid og fritid. I følge Verdens Helseorganisasjon har Norge en god modell for hjelpemiddelformidling, fordi vi har en helhetlig organisering, med høy ekspertise og ivaretar behovet gjennom hele livsløpet. Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, som sikrer et likeverdig tilbud uansett alder, bosted og økonomi. Kommunene og hjelpemiddelsentralene har et tett samarbeid om formidling av løsninger. Ekspertutvalget vil flytte ansvaret for enkle og avanserte hjelpemidler Utvalget går inn for å videreføre at retten til hjelpemidler skal ligge i folketrygden og at vi skal bevare dagens grunnmodell. Til tross for dette foreslår utvalget omfattende endringer, ved å anbefale at ansvaret for fastmonterte hjelpemidler i bolig overføres til Husbanken/ kommunene. Husbanken har aldri hatt ansvaret for hjelpemidler, men for å gi tilskudd til bygningsmessige endringer. Utvalgets forslag vil derfor innebære at hjelpemidlene overføres til kommunal rammefinansiering Dette er dyre og avanserte hjelpemidler. Utvalget ønsker også å endre dagens utlånsordning og øke bruken av tilskudd og egenbetaling. Utvalget har tatt stilling til et forslag om at kommunene skal finansiere enkle hjelpemidler for å utføre hverdagsaktiviteter. Forslagene innebærer i praksis at svært mange hjelpemidler til bevegelseshemmede går ut av folketrygden, slik at både formidlingen og finansieringen blir overført til kommunene. Utvalget er delt i flere spørsmål. Brukernes representant anbefaler at: Ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler forblir i folketrygden og IKT- løsninger bedres for å korte ned tidsbruken. Et flertall på fire i utvalget, inkludert brukernes representant, går inn for dette, mens et mindretall på tre, inkludert utvalgets leder, støtter forslaget om å overføre ansvaret til kommunene. Fastmonterte hjelpemidler i bolig forblir i folketrygden, fordi ordningen har vist seg effektiv for å bli boende i egen bolig. Dette gjelder løfteplattform, trappeheis, personløfter, hev/senk kjøkken, utstyr på bad og toalett mm. Brukernes representant og forsker/ergoterapeut anbefaler dette. Flertallet, derimot, anbefaler at ansvaret overføres til kommunene og forutsetter at det tilføres tilstrekkelig med midler.

45 Man ikke øker bruken av tilskudd på hjelpemiddelområdet, fordi dette er prinsipielt uønsket og kan true vesentlige sider av hjelpemiddelformidlingens formål, og fordi slike ordninger vil få svært negativ effekt for de mest sårbare hjelpemiddelbrukerne. Brukersiden mener at en nasjonal utlånsordning best sikrer løsninger og faglighet. Da Stortinget behandlet kommunemeldingen våren 2015 ble det gitt føringer for utredningen: «Hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt». Rådmannen mener derfor at brukersidens argumenter bør veie tungt når man skal ta stilling til forslagene. Konsekvenser for kommunene Dersom ansvaret for enkle, høyfrekvente hjelpemidler samt fastmonterte hjelpemidler i bolig blir flyttet til kommunene, er konsekvensen at nye oppgaver legges på kommunene uten sikkerhet for at det følger med penger, kapasitet og kompetanse. Kommunene får ansvaret for både å finansiere hjelpemidlene og for den faglige formidlingen av riktige løsninger, vedtak, innkjøp, lagerhold og reparasjoner. Hjelpemiddelsentralene driver i dag en omfattende kursvirksomhet for kommunene og har ansvaret for alle anskaffelser og all kvalitetssikring. Kommunenes store nytte av hjelpemiddelsentralene er godt dokumentert. 110 av landets kommuner har ikke ergoterapeut, og kapasiteten er lav i mange som har. Konsekvenser for hjelpemiddelbrukerne De foreslåtte endringene av dagens modell vil få alvorlige konsekvenser for funksjonshemmede. Hverdagen vil bli vanskeligere, dyrere og mer uforutsigbar. Hvis kommunen blir ansvarlig for finansieringen, blir de økonomiske rammene forskjellige fra kommune til kommune. Det samme gjelder tilgangen på fagkompetanse og skjønn. Dermed vil tilbudet variere, avhengig av hvor i landet du bor. Rettssikkerheten vil bli svekket. Mange funksjonshemmede bruker et stort spekter av hjelpemidler for å utføre daglige aktiviteter. Utvalgets forslag betyr at funksjonshemmede i framtiden må forholde seg til to systemer et statlig og et kommunalt både når det gjelder finansiering, rettigheter, faglig rådgivning, søknad og reparasjoner, avhengig av hvilken type hjelpemiddel det dreier seg om. Dette vil bli svært tungvint for innbyggere som har behov for hjelpemidler. Hvis funksjonshemmede ikke får nødvendige hjelpemidler til å tilpasse boligen, bruke toalett, bad og kjøkken eller komme seg ut, kan man ikke leve et selvstendig liv og bidra i samfunnet. Innbyggere blir passivisert og isolert. Dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg er dette dårlig samfunnsøkonomi. Rådmannen mener at en bedre løsning er å følge føringer og anbefalinger som et samlet utvalg står bak: La brukernes behov være det sentrale elementet for en god hjelpemiddel-politikk: Brukernes rettigheter må sikres, slik at de opplever et helhetlig, effektivt og kompetent system, og får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem. Forenkle formidlingssystemet og sikre effektivitet Styrke samhandling og effektivisering i hjelpemiddelformidlingen. Tilrettelegge for hjelpemidler som fremmer mulighetene for utdanning og arbeid. Forbedre IKT-løsningene for å korte ned tidsbruken. Øke kompetansen og kapasiteten i 1. linjen. Flere ergoterapeuter og fysioterapeuter.

46 Statlig rekrutteringstilskudd for å bidra til flere ergoterapeuter i kommunene. Forbedre bestillingsordningen for enkle og høyfrekvente hjelpemidler. Styrke brukerpassordningen for erfarne brukere. Forenkle rutinene og saksbehandlingsprosessene ved hjelpemiddelsentralene. Bedre informasjonen om rettigheter og muligheter. Trappe opp forskning og utvikling. Etablere et forskningsprogram på området. Dagens modell er forankret i tre grunnleggende prinsipper. Rådmannen mener at disse må videreføres: Individuell rettighet i folketrygden. Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, og folketrygden finansierer hjelpemidlene i hjem, utdanning, arbeid og fritid. Det betyr at behovet avgjør løsningen; ikke kommunebudsjettet. Nasjonal utlånsordning. Hjelpemidlene formidles via en nasjonal utlånsordning, og ikke som tilskudd med egenandel. Utlån sikrer at den enkelte får nødvendige hjelpemidler, uavhengig av egen lommebok og adresse. Formidlingsfaglig forsvarlig. Hjelpemiddelsentralene har helhetlig og solid kompetanse. Kompetente fagmiljøer er en sikkerhet for at tilbudet dekker det faktiske behovet og at utprøving, faglig rådgivning og opplæring blir ivaretatt. Kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om løsninger. Oppsummert mener rådmannen at det medfører konsekvenser for både kommunene og brukerne dersom kommunene skal overta folketrygdens ansvar på hjelpemiddelområdet. Det er nok et eksempel på nye oppgaver kommunene vil få uten sikkerhet for finansieringen. Rådmannens vurdering/merknader: Rådmannen viser til vedtaket kommunestyret gjorde i sak 10/60, til saksutredningen og har ikke ytterligere kommentarer eller merknader til saka. Melding om vedtak sendes til: Arbeids- og sosialdepartementet

47 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 044 Kai Høgbråt kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/31 Kommunestyret Endring av delegeringsreglement Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å endre delegeringsreglementets punkt om klagenemnd slik: Gjerstad kommune har en klagenemd på 3 medlemmer, valgt i henhold til Forvaltningsloven 28 om klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Kommunestyret velger leder og nestleder i klagenemda. Vedlegg: Ingen. Saksdokumenter: Kommunelov Forvaltningslov Kommunalt delegeringsreglement Kommunestyresak 15/15, 16/56 og 16/85 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok nytt delegeringsreglement i sak 16/85. I reglement for klagenemnd heter det i 1 om valg og sammensetning: «Gjerstad kommune har en klagenemd på 3 medlemmer, valgt blant medlemmene i kommunestyret, i henhold til Forvaltningsloven 28 om klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Kommunestyret velger leder og nestleder i klagenemda.» Kommunestyret valgte blant annet klagenemnd i sitt møte den 24. november 2015 (sak 15/15). Følgende ble valgt:

48 Leder Knut Hagelia Nestleder Randi Skorstøl Madsen Medlem Anna Marie Hagelia Varamedlem Bente K. Solheim Varamedlem Tellev R. Presthagen Anna Marie Hagelia flyttet ut av kommunen, søkte og fikk fritak fra alle politiske verv, herunder også som medlem i klagenemnda. Som nytt medlem av klagenemnda ble Anette Kveim valgt. Det er kommunelovas 14 som gjelder ved valg av kommunale styrer, råd og utvalg. Det er ikke noe i lovverket som tilsier at medlemmene av klagenemnda skal være medlem av kommunestyret, men medlemmene må velges av kommunestyret. Saken er sjekket ut med fylkesmannen som er enig i rådmannens konklusjon. I rundskriv H-12/94 står det følgende om sammensetning av klagenemnd: «Loven stiller ikke opp særlige kvalifikasjonskrav for medlemmer av klagenemnda. I motsetning til hva som gjelder ved valg av medlemmer til kontrollutvalget, er det her ingen særlige regler som utelukker ordfører, varaordfører eller medlemmer i andre utvalg og styrer. Det er dermed kun de alminnelige regler i kommuneloven 14 om valg av kommunale og fylkeskommunale organer som gjelder. Kommunestyret og fylkestinget bør imidlertid legge vekt på å få en sammensetning av klagenemnda som gir den både faglig tyngde og politisk representativitet.» Det tidligere delegeringsreglementet, og det som gjaldt når klagenemnda ble valgt, hadde ingen bestemmelse om at medlemmene måtte være medlem av kommunestyret. Siden Randi Skorstøl Madsen ikke er medlem av kommunestyret, mener rådmannen at et av to valg må tas: 1. Delegeringsreglementet endres 2. Randi Skorstøl Madsen fritas og ny nestleder velges. Likestillingsmessige konsekvenser: Valg av kjønn vil ikke ha noen konsekvenser i denne saka. Rådmannens vurdering/merknader: Det ble avholdt et møte i klagenemnda i fjor, men det var før nytt delegeringsreglement ble vedtatt, så det har derfor ikke hatt noen betydning. Rådmannen anbefaler at delegeringsreglementet endres. Melding om vedtak sendes til:

49 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 033 Kai Høgbråt kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/32 Kommunestyret Søknad om fritak fra verv som medlem av forliksrådet Rådmannens innstilling: Helge Dalen fritas fra vervet som medlem av forliksrådet. Vedlegg: Saksdokumenter: Domstolloven Kommunestyresk 16/84 Brev fra fylkesmannen av Søknad om fritak fra Helge Dalen Saksopplysninger: Det ble fattet slikt vedtak i kommunestyresak 16/84: «Med virkning fra opprettes det et felles forliksråd mellom to eller flere av kommune Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand og Risør. Ordførerne i de samarbeidende kommunene avgjør i fellesskap sammensetningen av forliksrådet.» Som Gjerstad kommunes representant ble Helge Dalen foreslått. I brev av 29. november i fjor oppnevnte fylkesmannen forliksråd for kommunene Risør, Vegårshei, Tvedestrand og Gjerstad. Forliksrådet er sammensatt slik: Leder: Solveig Røvik, Tvedestrand Medlem: Helge Dalen, Gjerstad Medlem: Vibeke Nilsen, Risør

50 1. varamedlem Kjersti Fossing, Vegårshei 2. varamedlem Tor Erling Larsen, Risør 3. varamedlem Ole Goderstad, Tvedestrand Helge Dalen søker i brev av 30. mars d.å. om fritak fra vervet. Dalen begrunner søknaden slik: «Bakgrunnen for søknaden er at jeg arbeider i Oslo, noe som medfører at det er utfordrende å kunne møte ca. 10 ganger i året på møter i forliksrådet. Mye fravær er ikke tilfredsstillende for de øvrige medlemmene av forliksrådet, da kontinuitet er viktig for et godt samspill mellom medlemmene.» Videre skriver søker: «Det må nevnes at jeg ikke ble forespurt før jeg ble valgt. Jeg ble orientert om valget via en artikkel i Aust Agder Blad. Jeg er klar over at slike verv er en del av vår «borgerplikt», men slik situasjonen nå er blir det vanskelig for meg. Jeg kunne ha meldt permanent flytting til Oslo, men har valgt ikke å gjøre dette fordi jeg har et ønske om at mine skattekroner skal kommer Gjerstad til gode. Jeg deltar mer enn gjerne via samfunns verv når jeg er tilbake i Gjerstad på permanent basis.» Fritak fra verv som medlem av forliksrådet er omtalt i Domstollovens 59: «Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som nevnt i 53 eller 56 første ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg. Kommunestyret kan tillate et medlem eller varamedlem å fratre sin stilling før tiden og foretar i så fall nytt valg etter reglene i første ledd.» Med bakgrunn i vedtaket kommunestyret fattet i sak 16/84, har ordførerne fått fullmakt til å avgjøre sammensetningen av rådet. Det kan opplyses at det vil, dersom Helge Dalen fritas fra vervet, bli Vegårshei som nå vil få et nytt fast medlem. Likestillingsmessige konsekvenser: Det vil ikke ha noen konsekvenser for Gjerstad kommune. Dersom kommunestyret fritar Helge Dalen fra vervet, vil det være nødvendig å velge en mann. Dette valget er det Vegårshei kommune som gjør. Rådmannens vurdering/merknader: En må anta at Helge Dalen blir «varig forhindret fra å gjøre tjeneste», dvs. for resten av perioden. Ut fra de momenter som søker oppgir, innstiller rådmannen på fritak fra vervet. Melding om vedtak sendes til: Helge Dalen Risør kommune, Tvedestrand kommune og Vegårshei kommune Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

51 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 033 Kai Høgbråt kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/33 Kommunestyret Søknad om fritak fra politiske verv Rådmannens innstilling: 1 Bård Nylund fritas fra sine politiske verv for resten av valgperioden. 2 Evie Lønne rykker opp som fast medlem av kommunestyret og Bente Karlsen som 1. vararepresentant. De andre varamedlemmene rykker tilsvarende opp. 3 Som 5. varamedlem til formannskapet for gruppa AP/SP velges: 4 Som medlem for det kommunale forhandlingsutvalget velges: 5 Som leder for det kommunale forhandlingsutvalget velges: Vedlegg: Ingen Saksdokumenter: Kommunestyresakene 15/2, 16/23 og 16/87 Kommunelova Søknad om permisjon fra politiske verv av Søknad om fritak fra politiske verv av Saksopplysninger: Bård Nylund ble valgt inn på Arbeiderpartiets liste ved kommunestyrevalget høsten I kommunestyresak 15/2 ble han valgt til 5. og siste varamedlem til formannskapet. I sak 16/23 ble Nylund valgt til medlem og leder av forhandlingsutvalget. I e-post av 22. august 2016 søkte han og fikk permisjon fra sine politiske verv fram til 31. mai Kommunestyret fattet slikt vedtak i sak 16/87:

52 «1. Bård Nylund gis permisjon fra sine politiske verv fra d.d. og frem til 31. mai I denne perioden rykker Evie Lønne opp som fast medlem av kommunestyret og Bente Karlsen Solheim som 1. vararepresentant. 3. Som 5. varamedlem til formannskapet for gruppa AP/SP velges: Evie Katrin Lønne 4. Som medlem for det kommunale forhandlingsutvalget velges: Egil Nic. Haugland 5. Som leder for det kommunale forhandlingsutvalget velges: Egil Nic. Haugland» Bård Nylund skriver så følgende i e-post av 25. april d.å.: «Da jeg ble nominert på Arbeiderpartiets liste før valget i 2015 var min arbeidssituasjon annerledes enn hva den er nå. 1.november begynte jeg i ny jobb som nestleder ved organisasjonsavdelingen i Landsorganisasjonen i Norge. Jeg søkte for noen måneder siden permisjon fra vervene mine på grunn av omfattende arbeid knyttet til LOs kongress, og fikk innvilget permisjon ut mai måned. I denne permisjonstiden har jeg imidlertid fått nye arbeidsoppgaver, nå som leder for avdelingen. Dette er uforenelig med den fraværsfrekvens som det å være kommunestyrerepresentant vil medføre, og jeg søker derfor om fritak fra mine verv ut perioden.» Kommunelovens 15, pkt. 2 sier følgende om fritak: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I forklaring til kommuneloven heter det bl.a.: «Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører.» Videre heter det i 16: 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Likestillingsmessige konsekvenser: Sammensetningen av forhandlingsutvalget tilsier at det må/bør velges en mann. Rådmannens vurdering/merknader: Søknaden er vurdert etter Kommunelovas 15.2, og rådmannen mener at vilkåra er til stede for å innvilge fritak, og innstiller positivt. Opprykk til kommunestyret er kurant, jfr. Kommunelovas 16, pkt. 2. Når det gjelder vararepresentantverv til formannskapet og medlem og leder til forhandlingsutvalget, er dette politiske valg som rådmannen ikke innstiller til. Melding om vedtak sendes til: Bård Nylund

53 De som blir valgt

54 Gjerstad kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 223 Espen Grimsland espen.grimsland@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/34 Kommunestyret Den katolske kirke - Krav om tilbakebetaling av uriktig utbetalte tilskudd Rådmannens innstilling: Gjerstad kommune krever tilbakebetalt eventuelt uriktig utbetalte tilskudd til Den katolske kirke i perioden KS Advokatene gis i den anledning fullmakt til å representere Gjerstad kommune på de vilkår som er beskrevet i punkt 4 i brev fra KS datert Rådmannen gis fullmakt til å avslutte KS Advokatene sitt oppdrag dersom det skulle vise seg at utgiftene blir urimelig høye i forhold til påregnelig tilbakebetaling. Vedlegg: Brev fra KS datert Saksopplysninger: Gjerstad kommune har i perioden utbetalt følgende tilskudd til Den katolske kirke: År Oppgitt medlemstall Tilskudd per medlem Samlet tilskudd Sum

55 Rådmannens vurdering/merknader: Da det kan synes som vedtak om tilskudd til Den katolske kirke i perioden kan ha vært gjort på sviktende grunnlag, finner rådmannen det naturlig at vedtakene som eventuelt måtte vise seg å være uriktige omgjøres. Melding om vedtak sendes til: KS Advokatene

56 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON KS ADVOKATENE Advokater MNA Tor Allstrin avd.dir. Øyvind Gjelstad Erna Larsen Kristine Vigander Elisabeth Aasheim Solfrid Vaage Haukaas Øyvind Renslo Geir S. Winters Kristine Røed Brun Anne Lise Hellebostad Jostein Selle Frode Lauareid Gry Brandshaug Dale Beatrice Dankertsen Hennyng Cecilie R. Sæther Sabrina Becher (adv.sek.) Mårten Brandsnes Faret Hakon Huus Hansen Siri Tofte Linda Hansen (adv.sek.) Vår referanse: 17/ Ansvarlig advokat: Øyvind Renslo Dato: Krav om tilbakebetaling av uriktig utbetalte kommunale tilskudd til Den katolske kirke Dette brevet sendes samtlige kommuner. Bakgrunnen for brevet er at det i 2014 ble avdekket at Den katolske kirke i Norge i flere år hadde krevd tilskudd etter trossamfunnsloven for personer som ikke syntes å være lovlig registrert som medlemmer av kirken. KS Advokatene ønsker å tilby kommunene å samkjøre en prosess overfor Den katolske kirke, hvor KS Advokatene gis i oppdrag fra den enkelte kommune å bistå med å treffe vedtak om omgjøring av tidligere vedtak om utbetaling, samt fremme krav mot Den katolske kirke for tilbakebetaling av tidligere uriktig utbetalt beløp. De aktuelle vedtakene og utbetalingene ligger en del år tilbake i tid. Det haster derfor med å igangsette en prosess. Vi har nedenfor derfor satt en kort tidsfrist for å gi KS Advokatene oppdragsfullmakt. 1. Nærmere om hva saken gjelder Oslo tingrett har i dom 17. januar 2017 gitt staten medhold i at Oslo katolske bispedømme (OKB) i årene fikk utbetalt ca. 40,5 millioner kroner mer i statlig tilskudd enn bispedømmet var berettiget til etter trossamfunnsloven. Departementet har når det gjelder Den katolske kirke i Midt Norge truffet vedtak om omgjøring av tidligere vedtak og å kreve tilbake et beløp ca. 8,7 millioner kroner. Overfor Tromsø Stift har staten så langt ikke truffet vedtak med krav om tilbakebetaling. De beløp som er krevd tilbake gjelder tilskudd som ble utbetalt for personer kirken hadde registrert som medlemmer på grunnlag av søk i telefonregistre etter navn som indikerte tilhørighet til Den katolske kirke, uten at personene ble kontaktet. Dommen fra Oslo tingrett er påanket. Det vil basert på normal berammelsestid ved Borgarting lagmannsrett sannsynligvis ta mer enn et år før rettskraftig dom kan foreligge. Det er også tatt ut tiltale/forelegg mot bispedømmet for bedrageri. Tilskudd etter trossamfunnsloven består av en statlig og en kommunal del, og de aller fleste av landets kommuner betaler tilskudd til Den katolske kirken. I 2015 var antallet 384. Kommunale tilskudd fastsettes med utgangspunkt i den samme medlemsberegning og det samme regelverket i trossamfunnsloven som gjelder for statlig støtte. De enkelte satser som kommuner betaler til Den katolske kirke vil kunne variere. Den katolske kirke i Norge er organisert i tre stift/bispedømmer: OKB (de tretten sydligste fylker, t.o.m. Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark), Trondheim Stift (Møre og Romsdal og Trøndelag) og Tromsø Stift (Finnmark, Troms og Nordland, samt Svalbard). KS ADVOKATENE Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E post: ksadvokatene@ks.no Org.nr.:

57 Dersom det ved endelig dom fastslås at den beskrevne metoden for medlemsregistrering er ulovlig, har Den katolske kirke i Norge fått utbetalt rundt 50 millioner kroner mer i statlig tilskudd enn den var berettiget til. Samlede uriktig utbetalte kommunale tilskudd i perioden ligger sannsynligvis på omtrent samme nivå. Dette gjelder disponering av fellesskapets midler, og det tilsier etter vår vurdering at urettmessige utbetalinger kreves tilbake. 2. Forslag til felles prosess Vi understreker at det er den enkelte kommune som selv må treffe vedtak om omgjøring av tidligere vedtak om utbetaling av tilskudd, samt beslutte å kreve tilbake for mye utbetalt beløp. Rettslig grunnlag for omgjøring er forvaltningsloven 35, 1. ledd c, hvoretter kommunen har adgang til å omgjøre tidligere vedtak om tilskudd når dette er ugyldig. Grunnlaget for ugyldighet er her blant annet uriktige opplysninger fra Den katolske kirke som grunnlag for beregning av utbetalinger. Det må i forbindelse med et slikt vedtak avklares hvem i kommunen som har rettslig kompetanse til å treffe vedtak om omgjøring av tidligere vedtak om utbetaling, samt kreve tilbake for mye utbetalt beløp. Dersom denne fullmakten ikke er delegert følger det av de alminnelige reglene i kommuneloven 6 at denne kompetansen ligger til kommunestyret. Det anbefales derfor at saken så raskt som mulig fremmes for behandling i kommunestyret dersom det er kommunestyret som må behandle et vedtak om omgjøring av tidligere vedtak om tilskudd, eller til det organ som har fått delegert denne kompetanse. Dersom vi mottar oppdragsfullmakt som nedenfor angitt, kan vi på vegne av kommunen så raskt som mulig forhåndsvarsle det aktuelle bispedømme, og anmode om at uttalelse, eventuelt også bistå med utforming av vedtak, herunder beregning av krav. Dersom nødvendig kan vi eventuelt bistå med inndriving av krav, herunder eventuelle prosesshandlinger dersom det blir nødvendig. Det er imidlertid ønskelig å komme frem til omforent avtale med bispedømme uten rettslige prosesser, og vi vil ta initiativ til det. Vi oppfatter at Den katolske kirke så langt har vært positiv til en slik dialog. 3. Opplysninger Det vi behøver for å kunne bistå kommunene er i første omgang følgende opplysninger: Satsen for det kommunale tilskuddet for hvert enkelt år ( ) Samlet utbetalt støttebeløp for hvert enkelt år ( ) Tidspunktet for eventuelle vedtak for utbetaling for de aktuelle årene Tidspunktet for utbetaling av beløp i 2014 Eventuelt andre særskilte forhold som vi bør kjenne til, for eksempel hvorvidt den enkelte kommune har inngått en avtale med Den katolske kirke. Vi ber om at disse opplysningene innenfor den frist som er angitt nedenfor sendes til følgende e post adresse: sabrina.becher@ks.no Side 2 av 3

58 4. Oppdragsfullmakt Det bes i samme e post bekreftet at KS Advokatene gis i oppdrag å bistå kommunene med å beregne og inndrive beløp, herunder eventuelle prosesshandlinger dersom det blir nødvendig. Hvis det vil ta noe tid å finne frem opplysningene, ber vi om at bekreftelsen sendes først, så vi raskt kan få en oversikt over hvor mange kommuner som er med. Saken vil fra vår side måtte være et betalt advokatoppdrag. Salær beregnes etter medgått tid, og fordeles i utgangspunktet etter medgått tid på den enkelte kommune i henhold til våre alminnelige standardbetingelser. Med mindre det foreligger særskilte forhold ved den enkelte kommune, vil beløpet bli fordelt likt på den enkelte kommune ut fra den samlede tiden som medgår på saken. Vi sender en standard oppdragsbekreftelse til hver enkelt kommune. Når vi har oversikt over hvor mange kommuner som er med, vil vi som et første skritt vurdere å ta et initiativ overfor bispedømmene for å få avklart om det kan inngås en avtale som gjør det mulig å avvente utfallet av rettssaken uten risiko for rettstap. Som nevnt er det den enkelte kommune som selv må treffe vedtak om omgjøring av tidligere vedtak om utbetaling og kreve tilbakebetaling. Det anbefales at kommunene så langt det er mulig setter saken opp til behandling allerede før ferien. Vi ber om at svar sendes oss snarest mulig og senest 12. mai, og da som nevnt til følgende e post adresse: sabrina.becher@ks.no Med vennlig hilsen, Øyvind Renslo advokat Hakon Huus Hansen advokat Side 3 av 3