Gjerstad kommune Møteinnkalling

Transkript

1 1 Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: Tid: 18:30 Lovlige forfall meldes her: Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Fra Høyre har Steinar Pedersen meldt forfall. I hans sted innkalles Kjell Arild Grønås til å møte. I starten av møtet vil ordfører i Bygland, Leif Rygg, møte og orientere om Utmarkskommunens sammenslutning. Videre vil ordfører i Åmli, Reidar Saga, møte og orientere om etablering av tomteselskap for oppføring av biodrivstoffanlegg, jfr. sak 17/28. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger Haldis Løite Ordfører AP Knut Erik Ulltveit Varaordfører SP Egil Nicolay Haugland Medlem AP Evie Katrin Lønne Medlem AP Håkon Sundsli Medlem AP Knut Hagelia Medlem AP Albert Nævestad Medlem AP Anette Kveim Medlem SP Marie Bakka Medlem SP Gro Eskeland Medlem SP Kåre Dalane Medlem SP Rune Hagestrand Medlem H Steinar Pedersen Medlem H May Yvonne Hjellvik Medlem H Morten Sverre Presthagen Medlem H Eddny Øybekk Medlem KRF Halvard Skaaland Medlem FRP

2 2 Saksliste Saksnr PS 17/25 PS 17/26 RS 17/25 RS 17/26 RS 17/27 RS 17/28 RS 17/29 RS 17/30 PS 17/27 DS 17/11 DS 17/12 DS 17/13 DS 17/14 DS 17/15 DS 17/16 DS 17/17 DS 17/18 Innhold Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Fylkesmannen: Svar på klage på lemping av vilkår om boplikt Årsmelding for 2016 fra Østre Agder (kan lastes ned) KS: Nyhetsbrev (kan lastes ned) Mattilsynet: Tilsynsrapport med vedtak etter tilsyn med vannforsyningssystem Delegerte saker Svar på søknad om tillatelse til rehabilitering av skorstein gnr 3 bnr 354 på Brokelandsheia Beregning av alkoholavgifter Coop Sørvest SA Beregning av alkoholavgifter Lyngrillen AS Beregning av alkoholomsetning Rema 1000 Brokelandsheia Beregning av alkoholavgifter Heimat Brokelandsheia AS Beregning av alkoholavgifter Heimat Brokelandsheia AS Beregning av alkoholavgifter Bankplassen Kafe & sånn Beregning av alkoholavgifter Brokelandsheia Matsenter AS DS 17/19 Ferdigattest - utslipp gnr 27 bnr 4 DS 17/20 DS 17/21 DS 17/22 DS 17/23 Svar på søknad om støtte fra viltfondet Svar på søknad om deling av grunneiendom 3/14 - Espen Langmyr Fordeling av skogfond på eiendommer tilhørende Kristian Nese Taxerås og Gunstein Aasbø Svar på søknad om bygging av traktorvei DS 17/24 Ferdigattest - gnr 33 bnr 23 DS 17/25 Ferdigattest - tilbygg til bolig gnr 11 bnr 63 DS 17/26 PS 17/28 PS 17/29 PS 17/30 PS 17/31 PS 17/32 PS 17/33 Ferdigattest - gnr 41 bnr 108 i Gjerstad kommune Kjøp av aksjer til etablering av felles tomteselskap for oppføring av biodrivstoff anlegg - 2. gangs behandling Frivilligsentralen - samarbeid og økonomi Høring - fremtidsrettet hjelpeformidling Endring av delegeringsreglementet Søknad om fritak fra verv som medlem av forliksrådet Eventuelt:

3 PS 17/25 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 3

4 4 PS 17/26 Referatsaker RS 17/25 Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 17/26 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 17/27 Fylkesmannen: Svar på klage på lemping av vilkår om boplikt RS 17/28 Årsmelding for 2016 fra Østre Agder (kan lastes ned) RS 17/29 KS: Nyhetsbrev (kan lastes ned) RS 17/30 Mattilsynet: Tilsynsrapport med vedtak etter tilsyn med vannforsyningssystem

5 5 PS 17/27 Delegerte saker DS 17/11 Svar på søknad om tillatelse til rehabilitering av skorstein gnr 3 bnr 354 på Brokelandsheia DS 17/12 Beregning av alkoholavgifter Coop Sørvest SA DS 17/13 Beregning av alkoholavgifter Lyngrillen AS DS 17/14 Beregning av alkoholomsetning Rema 1000 Brokelandsheia DS 17/15 Beregning av alkoholavgifter Heimat Brokelandsheia AS DS 17/16 Beregning av alkoholavgifter Heimat Brokelandsheia AS DS 17/17 Beregning av alkoholavgifter Bankplassen Kafe & sånn DS 17/18 Beregning av alkoholavgifter Brokelandsheia Matsenter AS DS 17/19 Ferdigattest - utslipp gnr 27 bnr 4 DS 17/20 Svar på søknad om støtte fra viltfondet DS 17/21 Svar på søknad om deling av grunneiendom 3/14 - Espen Langmyr DS 17/22 Fordeling av skogfond på eiendommer tilhørende Kristian Nese Taxerås og Gunstein Aasbø DS 17/23 Svar på søknad om bygging av traktorvei DS 17/24 Ferdigattest - gnr 33 bnr 23 DS 17/25 Ferdigattest - tilbygg til bolig gnr 11 bnr 63 DS 17/26 Ferdigattest - gnr 41 bnr 108 i Gjerstad kommune

6 6 Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / U01 Ole Andreas Sandberg ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/23 Kommunestyret /28 Kommunestyret Kjøp av aksjer til etablering av felles tomteselskap for oppføring av biodrivstoff anlegg Rådmannens innstilling: Gjerstad kommune blir med i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av biodrivstoff-fabrikk på Jordøya. Gjerstad kommune går inn med et kontant aksjeinnskudd på kr i selskapet. Aksjeinnskuddet tas fra ubundet investeringsfond med kr ,- Konto Til å møte på stiftelsesmøtet for Jordøya Tomteutvikling AS velges: Til kandidat til styret/varamedlem til styret i Jordøya Tomteutvikling velges: Saksprotokoll i Kommunestyret Vedtak: Saken utsettes til neste møte. Ordføreren i Åmli kommune inviteres til å redegjøre for saken. Vedlegg: 1. Etablering av felles tomteselskap for erverv og opparbeidelse av næringsareal på Jordøya i Åmli 2. Intensjonsavtale for utvikling og bortfesting av næringstomt 3. Opsjonsavtale om kjøp av aksjeselskap-tilleggsavtale til leie avtale 4. Utkast til vedtekter til Jordøya Tomteutvikling AS 5. Kostnadssammendrag opparbeidelse av industritomt Saksdokumenter: Innbydelse fra Åmli kommune datert

7 7 Saksopplysninger: Dette saksframlegget bygger på den informasjonen som kommer fram i vedlagt invitasjon fra Åmli kommune og Østre Agder, og trekker fram hovedpunktene der. Se vedlegg for detaljert informasjon. Invitasjonen fra Åmli kommune kom for sent for å bli lagt frem for formannskapet, og saken legges derfor frem direkte for kommunestyret. Kort om bakgrunn: Gjennom flere år har kjøpere av tømmer i Norge blitt nedlagt, og prisene i tømmermarkedet er blitt redusert, spesielt for massevirke. Lange transportavstander (utenlandske kjøpere) er sterkt medvirkende til den kraftige prisnedgangen. Lønnsomheten for både skogeierne og sagbruksindustrien blir presset. Det trengs nye muligheter lokalt/regionalt for avsetning av skogproduktene, med fornuftige transportavstander. Bergene Holm AS (Larvik) har dannet et datterselskap Biozin AS som arbeider for å få på plass en investering på ca. 2 milliarder kroner. Planen er å bygge et helt nytt anlegg for produksjon av fornybart biodrivstoff på Jordøya i Åmli. Anlegget i hovedtrekk: Behov for m 3 trevirke i året nye arbeidsplasser Areal 130 dekar Gir store ringvirkninger i hele skogbruket i regionen Større etterspørsel fører sannsynlig til at uttakspotensialet av tømmer/trevirke blir større Høyere råstoffpriser gir en høyere verdi for skogbruket i regionen Alle treslag, og hele treet,( grener, nåler) kan brukes På visse vilkår kan også trevirke fra rydding av kulturlandskap og veikanter mm brukes. Produksjonsoppstart estimert til 2020/2021 Biozin AS ønsker på sikt å opparbeide fem fabrikker i Norge, det er ennå ikke avgjort hvor den første skal bygges, men det blir der tilretteleggingen først er tilfredsstillende. Jordøya i Åmli er et av de ledende alternativene, der kommunen eier arealet og reguleringsplan er godkjent. Tomteselskapet og intensjonsavtalen: Opparbeidelse av tomt blir et stort prosjekt for Åmli kommune, og hele prosjektet har også stor betydning for hele regionen. Det er utgangspunktet for vedtakene i Østre Agder-samarbeidet. I vedlegg 1. finnes den intensjonsavtalen som Åmli kommune har utarbeidet med Biozin AS. Her framgår det at Åmli skal søke å få kommunene i Østre Agder-samarbeidet, Aust-Agder fylkeskommune og Aust-Agder Næringsselskap AS med på et samarbeid med det mål å stifte et eiendomsselskap (Aksjeselskap) som skal finansiere, bekoste og besørge planering av tomt til det aktuelle formål, samt være utleier i leieforholdet (festetomt). Videre framgår det at partene skal inngå en leieavtale (festeavtale) dersom det iverksettes arbeid på tomta. Denne festeavtalen vil erstatte intensjonsavtalen. Leieprisen er her satt til: Faktiske rente- og avdragskostnader for bortfesters lån til kostnader til tomteopparbeidelsen. En avkastning på innskutt egenkapital i tomteselskapet, tilsvarende effektiv rente på bortfesters lån til tomteopparbeidelsen. Faktiske drifts- og administrasjonsutgifter til bortfester.

8 8 Biozin AS skal ha fullt innsyn i lånebetingelsene for et 15-årig annuitetslån som eiendomsselskapet tar opp. Intensjonsavtalen signeres når denne er politisk behandlet. Festeavtalen er 20 år med opsjon på forlengelse med 3 ganger 10 år. Det understrekes at det ikke iverksettes klargjøringsarbeid på tomta med mindre leieavtalen er endelig avklart. Skulle det ikke bli mulig for Biozin å gjennomføre bygging av anlegget, vil det heller ikke være aktuelt å klargjøre tomta, og kommunene vil få tilbakebetalt kapitalinnskuddet. Opsjonsavtalen: Det er utarbeidet en opsjonsavtale (blir et vedlegg til festeavtalen) som gir Biozin AS anledning til å kjøpe ut aksjene til en på forhånd avtalt pris og i et avtalt tidsrom etter etableringen. Avtalen regulerer følgende: Avtalen bør være så pass god at den er attraktiv for innløsning av aksjene. Ved innløsning innen 5 år etter avtaleinngåelse får aksjonærene sin innskutte kapital tilbake, og kan om ønskelig gå inn med denne i nye samfunnsutviklingsprosjekter. Samtidig kan stifterne av selskapet i denne 5-årsperioden ta ut årlig utbytte tilsvarende en markedsrente på næringslån på sin innskutte aksjekapital. I perioden 5-10 år fra avtaleinngåelse vil prisen stige med økningen i konsumprisen fra avtaleinngåelse til innløsningstidspunktet. Årlig utbytte kan tas ut i hele 10-årsperioden. Risiko og avkastning for aksjeinnskuddene: Alle investeringer har risiko. Punkter i intensjonsavtale og opsjonsavtale forsøker å redusere risikoen mest mulig. Grep som er gjort for å minske risiko: Investeringer for tomteutviklingsselskapet igangsettes ikke før driftsselskapet, Biozin AS, har gjort endelige og bindende vedtak for sine investeringer og inngått festeavtale som gir bortfester inndekning for alle eksterne kapitalkostnader. I sin planlegging opererer Biozin med tre faser, i form av kjøp av pakker fra rettighetshaver, benevnt FEL (Front & Loading), som skal lede frem til en eventuell investeringsbeslutning. FEL 1 er den forberedende planleggingsfase som Biozin nå er inne i. Biozin vil innen utgangen av første halvår 2017 ta stilling til om selskapet skal gå videre til neste fase gjennom kjøp av FEL 2. Etter gjennomgang av FEL 2, hvor bl.a. finansiering og tekniske krav til festetomten avklares, forventer Biozin å kunne treffe en beslutning av om FEL 3 skal kjøpes innen årsskiftet 2017/2018. Dersom Biozin velger ikke å kjøpe FEL 3, bortfaller intensjonsavtalen, og ingen av partene kan rette noe krav mot den annen som følge av slikt eventuelt bortfall En eventuell beslutning om kjøp av FEL 3 innebærer at Biozin da samtidig beslutter at produksjonsanlegget skal realiseres. Biozin anslår at det vil gå minimum 3 kvartaler fra beslutning om kjøp av FEL 3 og frem til byggestart for produksjonsanlegget. Partene er kjent med at disse fremdriftsprognosene er tentative og at de kan bli endret. Ved beslutning om kjøp av FEL 3 skal det inngås endelig festeavtale mellom partene.

9 Overtakelse skal skje når festetomten er ferdigstilt som byggeklar industritomt, jf punkt 2. Biozin skal varsles skriftlig senest 3 måneder før overtakelse. Partene fristilles fra samtlige plikter etter intensjonsavtalen dersom endelig festeavtale ikke er inngått innen den 31. desember Finansieringsmodell for felles tomteselskap: Åmli kommune eier området, og har tilrettelagt infrastruktur. Det er beregnet at allerede påløpte kostnader til det aktuelle tomtearealet for Åmli sin del er på kr. 10,3 millioner, og godkjent av revisor som verdi for tingsinnskudd som aksjekapital/egenkapital i selskapet (se vedlegg 4.) Det aktuelle arealet er på ca. 132 mål. Inkludert tomt, allerede utførte arbeider, gjenstående opparbeidingskostnader og tillagt kalkulerte byggelånsrenter, utgjør totalkostnadene for prosjektet kr som må finansieres av Eiendoms-aksjeselskapet. Det er gjort noen foreløpige undersøkelser hos banker for å finne ut hvor mye egenkapital et tomteselskap må ha for å få lånefinansiering av resterende kapitalbehov. Signaler går ut på at en ved 35-40% egenkapital burde kunne klare å fullfinansiere tomteutviklingen. 40% tilsvarer kr i aksjekapital. Lånebehovet er da kr Åmli kommune vil være største eier i det nye selskapet sammen med Aust-Agder fylkeskommune og Aust-Agder Næringsselskap AS, forutsatt slik det nå inviteres. De to sistnevnte inviteres inn med relativt store beløp, begrunnet med at prosjektet også har stor betydning for alle kommunene i Agder og Vest-Telemark. Det er videre beregnet et samlet kontant aksjeinnskudd på kr fra de åtte Østre Agder-kommunene. Fordelingsnøkkelen mellom kommunene er satt opp slik: Et flatt basisinnskudd likt for alle på kr /kommune Vekting av innbyggertall (20%) og ulike skogfaktorer (80%) Skogfaktorene er: avvirkning av tre for salg, alle sortiment (snitt ), årlig tilvekst alle treslag og dekar produktivt skogareal. Skogbrukssjefen i kommunen har ingen merknader til fordelingsnøkkelen som her er brukt. Eierstruktur og kapitalinnskudd: Kommune Gr.beløp Forholdsmessig fordelt Øvrige innskudd Tot. innskudd Tot. Eierandel % Arendal ,4 Grimstad ,6 Froland ,7 Tvedestrand ,9 Risør ,5 Gjerstad ,8 Vegårshei ,5 Åmli ,3 AAFK ,8 AANS ,6 Det aktuelle selskapet har ett formål: erverv av og opparbeiding av næringsarealer for utleie til trebasert industriproduksjon på Jordøya i Åmli kommune. Selskapet kalles Jordøya Tomteutvikling AS. Utkast til vedtekter sees i vedlegg 3.

10 10 Momenter fra skogbrukssjefen: Det er svært viktig for skogbruket at det blir etablert ny industri som kan videreforedle de dårligste tømmersortimentene. I fjor avvirket skogeierne i Gjerstad tømmer med en samlet bruttoverdi på vel 7,3 milloner kr. Det i seg selv er viktig for kommunen. Men enda viktigere er det å påpeke at for hver krone skogeierne mottar i oppgjør for salg av tømmer, skjer det en videreforedling og verdiskapning frem til sluttkunden på kroner (jfr. landbruksdepartementet), det vil si at avvirkningen i Gjerstad i fjor bidro til verdiskapningen i samfunnet med i størrelsesorden 7,3 millioner kr! Og jo mer av verdiskapningen som skjer i nærområdet, jo større del av denne verdiskapningen kommer Gjerstad til gode. Økonomiske konsekvenser: Gjerstad kommunes andel av aksjekapitalen behandles slik: Kjøp av aksjer til kr belastes ubundet investeringsfond, konto Aksjekapitalinnskuddet innbetales kun dersom alle inviterte parter innbetaler sin respektive aksjekapital, eller i det tilfellet at enkelte andre inviterte overtar ansvaret for å innbetale innskuddet dersom en eller flere deltagere skulle trekke seg fra å tegne. Rådmannens vurdering/merknader: Rådmannen vil understreke at dette er en sak som er viktig for utvikling av næringslivet i regionen og for samarbeidet i Østre Agder. Styret i Østre Agder har påpekt at dette er et prosjekt som har stor regional betydning, og som kan bidra til å skape presedens for hvordan man jobber i fellesskap om slike prosjekt. Prosjektet med biodrivstoff-anlegg i Åmli har et stort potensiale for næringsliv lokalt og regionalt. Virksomheten vil ha stor betydning for skogbruksnæringen fra grunneiere til produksjonsleddet, og vil skape mange arbeidsplasser på fabrikken og gi ringvirkninger til andre skogrelaterte næringer. Biozin AS har planer om å investere svært store summer i virksomheten på Jordøya, og har utfordret kommuner og andre myndigheter til å legge til rette for et egnet næringsareal på Simonstad. Åmli kommune har arbeidet meget godt med utfordringen fra Biozin, og har lagt fram et solid grunnlag for andre innbudte aktører til bruk i prosessen fram til vedtak hos den enkelte. Rådmannen mener at dette er et prosjekt som passer meget godt inn i næringsdelen i gjeldende kommuneplan, et prosjekt som vil løfte skogbruksnæringen i egen kommune og i regionen for øvrig. Gjennom intensjonsavtale er risikoen ved investeringene forsøkt redusert, ved at en festeavtale dekker eksterne kapital og drifts-kostnader, så vel som kalkulatorisk rente på innskutt kapital. Aksjonærene kan, etter vedtak i generalforsamlingen, ta ut et årlig utbytte tilsvarende markedsrenten på næringslån. Opsjonsavtalen, gir Biozin As en rett, men ingen plikt til å kjøpe alle aksjene i tomteselskapet. Opsjonen kan utøves innenfor 10 år, med en prismodell for 0-5 år lik med innskutt aksjekapital og en utvidet prismodell for 5-10 år lik med innskutt aksjekapital pluss justert for utviklingen i konsumprisindekset regnet fra avtaleinngåelsen og frem til innløsningstidspunktet. Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommune deltar som omsøkt til dannelsen av Jordøya Tomteutvikling AS. Melding om vedtak sendes til:

11 Åmli Kommune 11

12 12 Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 037 Tonje Berger Ausland tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Frivilligsentralen - samarbeid og økonomi Formannskapets tilråding (identisk med rådmannens innstilling) til vedtak: Gjerstad kommune øker tilskuddet til Gjerstad frivilligsentral med kr ,- for Midlene dekkes ved at avsetning til disposisjonsfondet reduseres med tilsvarende beløp. Samfunnsenhetens ramme økes med tilsvarende beløp for utbetaling av tilskudd til frivilligsentralen. Gjerstad kommune og Frivilligsentralen utarbeider en samarbeidsplan med mål om å formalisere samarbeidet i større grad, øke fokuset på forebygging og få et tettere samarbeid med flere av kommunens enheter, samt frivillige lag og foreninger. Forslag til samarbeidsplan skal legges fram for formannskapet senest innen utgangen av september Politisk representant og/eller administrativ representant i Frivilligsentralens styre rapporterer jevnlig om status mm. og fremmer drøftingssaker ved planlagte tiltak til Formannskapet. Gjerstad kommune skal evaluere og vurdere samarbeidet samt Frivilligsentralens form videre fremover innen Vedlegg: Årsmelding 2016 (vedlagt) Regnskap 2016 (vedlagt) Budsjett 2017 (vedlagt) Saksopplysninger: Finansiering av frivilligsentraler Kulturdepartementet har finansiert kommunale frivilligsentraler med et direkte-tilført tilskudd etter søknad. Tilskuddsordningen har innbefattet krav til drift etter statlige retningslinjer blant annet organisering med eget styre, tilsatt daglig leder, budsjett-, regnskap- og rapporteringskrav, samt kommunal medfinansiering.

13 13 Kulturdepartementet varslet i 2015 endringer i statlig tilskuddsordning til frivilligsentralene fra og med Endringene ble endelig vedtatt av Stortinget 15. juni Her ble ansvaret for tilskudd til eller drift av frivilligsentraler overført til kommunene. Tidligere statlig tilskudd videreføres i en overgangsperiode på 4 år med særskilt fordeling innenfor rammetilskuddet. I brev fra Kulturdepartementet datert 18. november 2016 informeres kommunene om at tilskuddet nå er overført fra Kulturdepartementets budsjett til kap. 571 Rammetilskudd til kommuner. Tidligere kriterier for tildeling av midler er opphevet fra 2017, og det er opp til hver enkelt kommune som mottar særskilte fordelte midler å disponere midlene etter beste lokale vurdering. Krav om egne vedtekter og krav om eget styre bortfaller. Omleggingen har som målsetning å styrke helhetlig lokal organisering, ansvar og prioritering, samt lette kommunens administrative arbeid rundt tilskuddsordningen. Særskilt fordeling over rammetilskuddet i en overgangsperiode på 4 år tar høyde for eksisterende antall Frivilligsentraler pr. 1. januar Kommunene plikter å rapportere både opprettelse og nedleggelse av sentraler i overgangsperioden, og tilskudd tilføres eller fjernes på bakgrunn av dette i perioden. Fra og med 2021 bortfaller midlene med særskilt finansiering og kommunene blir da fullt og helt ansvarlig for finansiering av frivilligsentralene. Økonomi Statlig tilskudd til Gjerstad Frivilligsentral utgjorde i 2016 kr ,-. For 2016 var Gjerstad kommunes tilskudd til frivilligsentralen kr ,-, altså totalt kr ,-. I statsbudsjett for 2017 er tilsvarende beløp lagt til kap. 571 Rammetilskudd til kommunene. Posten er i statsbudsjettet dessuten økt med 20 millioner kroner for kompetanseøkning og videreutvikling av sentralene, Gjerstad Frivilligsentrals andel utgjør kr ,-. Gjerstad Frivilligsentral er i budsjett 2017 for Gjerstad kommune oppført med kr ,-, hvorav midler med særskilt fordeling fra staten utgjør kr ,-. Gjerstad kommune har da lagt kr ,- lokale midler i potten. Dette utgjør en reduksjon på kr ,- lokalt tildelte midler fra Gjerstad kommune fra 2016 til Samtidig har frivilligsentralen i Gjerstad fått tildelt totalt kr ,- mer i 2017 enn i Leder i Frivilligsentralen har en 60 % stilling. Hennes lønn (inkl. sosiale utgifter) utgjør ca. kr ,-. M.a.o. vil ikke tilskuddet på kr ,- for 2017, dekke lønn til leder. Det finnes da følgelig heller ingen midler til å kunne utføre oppdrag, annonsere etter frivillige til konkrete oppdrag etc. Regnskapet for 2016 for Gjerstad Frivilligsentral ble gjort opp med et underskudd på kr ,-. (Det ble et lite overskudd i 2015 på kr ,-, grunnet sykefravær.) Det meste av underskuddet i 2016 er klart dekket opp, men det er et udekket tap på kr ,-. Samarbeid Frivilligsentralen har fått et årlig tilskudd av Gjerstad kommune på kr ,- de siste årene, i tillegg til statlige overføringer. Gjerstad kommune har hatt en politisk oppnevnt representant og

14 14 en representant fra administrasjonen i styret i frivilligsentralen. Samarbeidet som har vært av annet enn økonomisk og styremessig karakter, har vært at enkelte enheter har fått utført tjenester av frivillige gjennom frivilligsentralen, slik som bl.a. lyttevenner i skolen og faste kjøretjenester for PLO (middagsombringing og følgetjeneste). I 2016 har Folkebiblioteket tatt initiativ til språkcafé, som Frivilligsentralen har bidratt inn i. Ut over det bidrar Frivilligsentralen med annet stort og smått som en viktig gode til den delen av lokalbefolkningen i Gjerstad som har et ekstra behov for hjelp av ymse slag. Gjerstad frivilligsentral er underlagt økonomisk rammeområde for Samfunnsenheten, men har i prioriteringer og handlingsplan vært styrt av eget styre. Rådmannens vurdering/merknader: Gjerstad Frivilligsentral er pr. dato veletablert som aktør i lokalsamfunnet, men det synes å være rom for videreutvikling slik at sentralen i større grad fungerer som et nyttig og nødvendig supplement til kommunale tjenester, særlig i forebyggende arbeid. Det gjøres mye bra og nyttig arbeid i Frivilligsentralen, men rådmannen mener det er rom for mer. Det er også en jobb å gjøre for å få synliggjort alt som gjøres i Frivilligsentralen pr. dags dato. Dette ønsker rådmannen å ta tak i, og sammen med Frivilligsentralen utarbeide en samarbeids- og arbeidsplan for driften videre. I første omgang bør kommunen bidra med å få finansieringen på plass, slik at leder kan opprettholde sitt arbeid ut året og rammene for samarbeid er til stede. Videre bør kommunen, i samarbeid med Frivilligsentralens leder og styre, utarbeide forslag til en samarbeidsplan, som så legges fram for Formannskapet for behandling der. Når «ny» samarbeidsform, etter utarbeidet plan, har fått virke et budsjettår, så bør samarbeid og form evalueres, for å vurdere hvordan en sammen skal jobbe videre. Melding om vedtak sendes til: Frivilligsentralen Vedlegg 1 Årsmelding Regnskap for Budsjett for 2017

15 15 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: /570-2 / F12 Kai Høgbråt kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Eldreråd /30 Kommunestyret Høring - fremtidsrettet hjelpeformidling Rådmannens innstilling: Gjerstad kommunestyre mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre personer med nedsatt funksjonsevne tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommune-økonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta. Saksprotokoll for eldrerådet Eldrerådets behandling og vedtak vil bli referert/delt ut i møtet. Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedlegg: Høring. Kan lastes ned her: b_rapport-hjelpemiddutvalget.pdf

16 Saksdokumenter: Ekspedisjon fra Arbeids- og sosialdepartementet av Kommunestyresak 10/60 Saksopplysninger: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut rapporten En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring på høring. Høringsfristen er satt til 21. mai Tidligere behandlinger: Kommunestyret fattet slikt vedtak i møte (sak 10/60): «Gjerstad kommune viser til NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering, og ønsker å avgi følgende uttale: Gjerstad kommune mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge til folketrygdloven med et statlig finansieringsansvar. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til hjelpemidler på alle livsområder, med mulighet til å leve et selvstendig liv. De økonomiske utfordringer kommunene står overfor gir lite rom for nye omfattende oppgaver på dette området. Retten til hjelpemidler må være uavhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør i stedet forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å bidra til å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering samt styrke vaktmestertjenesten for reparasjon av hjelpemidler. 16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne hadde saka til behandling før kommunestyret og i protokollen heter det i sak 10/16: «Mona Hoel foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling: Gjerstad kommune mener det er mange gode forslag til endringer i utredningen for å bedre den enkeltes livskvalitet. Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget til Mona ble enstemmig vedtatt.» Bakgrunn I februar ble det presentert en rapport om fremtidens hjelpemiddelformidling «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Utvalget foreslår flere positive endringer som vil styrke kvaliteten og gi nødvendige forenklinger. Likevel foreslår utvalget endringer som vil ramme funksjonshemmede hardt og få store konsekvenser for kommunene. I korte trekk går disse ut på å redusere folketrygdens og hjelpemiddelsentralenes rolle ved å overføre statens ansvar for viktige hjelpemiddelgrupper til kommunene og øke bruken av tilskudd. En viktig bakgrunn for forslagene er å unngå at staten får økte utgifter når andelen eldre i befolkningen øker. Hvis ansvaret blir overført til kommunene vil finansieringen av hjelpemidlene bli budsjettstyrt. I dag er det den enkeltes behov som avgjør løsningen og folketrygden dekker hjelpemidlene. Ekspertutvalget bygger på Stortingsmelding 14 - Kommunereformen, som foreslo å overføre basishjelpemidler til kommunene. Denne bygger på Holteutvalgets utredning 2010:5, som bl.a. foreslo å overføre ansvaret for basishjelpemidler og hjelpemidler i bolig til kommunene. Holteutvalgets forslag fikk ingen støtte i høringsrunden.

17 17 Betydningen av hjelpemidler Tekniske hjelpemidler er helt nødvendige for å sikre funksjonshemmede en grunnleggende trygghet og frihet til å greie seg selv. Hjelpemidler gjør det mulig å utføre vanlige aktiviteter som å komme seg inn og ut av egen bolig, dusje, spise, kommunisere og komme seg dit en skal. Ofte er det slik at en kombinasjon av enkle og avanserte hjelpemidler utgjør en nødvendig helhet for brukerne. Hjelpemidler kompenserer for funksjonsnedsettelsen og gjør det mulig å delta i samfunnet, noe som er en grunnleggende menneskerettighet. Målet for hjelpemiddelpoltikken er at funksjonshemmede skal leve selvstendig og delta i samfunnet. Det norske formidlingssystemet sikrer funksjonshemmede tilgang til både hjelpemidler og spesialkompetanse, uavhengig av hvor hjelpemidlene skal brukes; hjemme, i utdanning, arbeid og fritid. I følge Verdens Helseorganisasjon har Norge en god modell for hjelpemiddelformidling, fordi vi har en helhetlig organisering, med høy ekspertise og ivaretar behovet gjennom hele livsløpet. Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, som sikrer et likeverdig tilbud uansett alder, bosted og økonomi. Kommunene og hjelpemiddelsentralene har et tett samarbeid om formidling av løsninger. Ekspertutvalget vil flytte ansvaret for enkle og avanserte hjelpemidler Utvalget går inn for å videreføre at retten til hjelpemidler skal ligge i folketrygden og at vi skal bevare dagens grunnmodell. Til tross for dette foreslår utvalget omfattende endringer, ved å anbefale at ansvaret for fastmonterte hjelpemidler i bolig overføres til Husbanken/ kommunene. Husbanken har aldri hatt ansvaret for hjelpemidler, men for å gi tilskudd til bygningsmessige endringer. Utvalgets forslag vil derfor innebære at hjelpemidlene overføres til kommunal rammefinansiering Dette er dyre og avanserte hjelpemidler. Utvalget ønsker også å endre dagens utlånsordning og øke bruken av tilskudd og egenbetaling. Utvalget har tatt stilling til et forslag om at kommunene skal finansiere enkle hjelpemidler for å utføre hverdagsaktiviteter. Forslagene innebærer i praksis at svært mange hjelpemidler til bevegelseshemmede går ut av folketrygden, slik at både formidlingen og finansieringen blir overført til kommunene. Utvalget er delt i flere spørsmål. Brukernes representant anbefaler at: Ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler forblir i folketrygden og IKT- løsninger bedres for å korte ned tidsbruken. Et flertall på fire i utvalget, inkludert brukernes representant, går inn for dette, mens et mindretall på tre, inkludert utvalgets leder, støtter forslaget om å overføre ansvaret til kommunene. Fastmonterte hjelpemidler i bolig forblir i folketrygden, fordi ordningen har vist seg effektiv for å bli boende i egen bolig. Dette gjelder løfteplattform, trappeheis, personløfter, hev/senk kjøkken, utstyr på bad og toalett mm. Brukernes representant og forsker/ergoterapeut anbefaler dette. Flertallet, derimot, anbefaler at ansvaret overføres til kommunene og forutsetter at det tilføres tilstrekkelig med midler. Man ikke øker bruken av tilskudd på hjelpemiddelområdet, fordi dette er prinsipielt uønsket og kan true vesentlige sider av hjelpemiddelformidlingens

18 18 formål, og fordi slike ordninger vil få svært negativ effekt for de mest sårbare hjelpemiddelbrukerne. Brukersiden mener at en nasjonal utlånsordning best sikrer løsninger og faglighet. Da Stortinget behandlet kommunemeldingen våren 2015 ble det gitt føringer for utredningen: «Hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt». Rådmannen mener derfor at brukersidens argumenter bør veie tungt når man skal ta stilling til forslagene. Konsekvenser for kommunene Dersom ansvaret for enkle, høyfrekvente hjelpemidler samt fastmonterte hjelpemidler i bolig blir flyttet til kommunene, er konsekvensen at nye oppgaver legges på kommunene uten sikkerhet for at det følger med penger, kapasitet og kompetanse. Kommunene får ansvaret for både å finansiere hjelpemidlene og for den faglige formidlingen av riktige løsninger, vedtak, innkjøp, lagerhold og reparasjoner. Hjelpemiddelsentralene driver i dag en omfattende kursvirksomhet for kommunene og har ansvaret for alle anskaffelser og all kvalitetssikring. Kommunenes store nytte av hjelpemiddelsentralene er godt dokumentert. 110 av landets kommuner har ikke ergoterapeut, og kapasiteten er lav i mange som har. Konsekvenser for hjelpemiddelbrukerne De foreslåtte endringene av dagens modell vil få alvorlige konsekvenser for funksjonshemmede. Hverdagen vil bli vanskeligere, dyrere og mer uforutsigbar. Hvis kommunen blir ansvarlig for finansieringen, blir de økonomiske rammene forskjellige fra kommune til kommune. Det samme gjelder tilgangen på fagkompetanse og skjønn. Dermed vil tilbudet variere, avhengig av hvor i landet du bor. Rettssikkerheten vil bli svekket. Mange funksjonshemmede bruker et stort spekter av hjelpemidler for å utføre daglige aktiviteter. Utvalgets forslag betyr at funksjonshemmede i framtiden må forholde seg til to systemer et statlig og et kommunalt både når det gjelder finansiering, rettigheter, faglig rådgivning, søknad og reparasjoner, avhengig av hvilken type hjelpemiddel det dreier seg om. Dette vil bli svært tungvint for innbyggere som har behov for hjelpemidler. Hvis funksjonshemmede ikke får nødvendige hjelpemidler til å tilpasse boligen, bruke toalett, bad og kjøkken eller komme seg ut, kan man ikke leve et selvstendig liv og bidra i samfunnet. Innbyggere blir passivisert og isolert. Dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg er dette dårlig samfunnsøkonomi. Rådmannen mener at en bedre løsning er å følge føringer og anbefalinger som et samlet utvalg står bak: La brukernes behov være det sentrale elementet for en god hjelpemiddel-politikk: Brukernes rettigheter må sikres, slik at de opplever et helhetlig, effektivt og kompetent system, og får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem. Forenkle formidlingssystemet og sikre effektivitet Styrke samhandling og effektivisering i hjelpemiddelformidlingen. Tilrettelegge for hjelpemidler som fremmer mulighetene for utdanning og arbeid. Forbedre IKT-løsningene for å korte ned tidsbruken.

19 19 Øke kompetansen og kapasiteten i 1. linjen. Flere ergoterapeuter og fysioterapeuter. Statlig rekrutteringstilskudd for å bidra til flere ergoterapeuter i kommunene. Forbedre bestillingsordningen for enkle og høyfrekvente hjelpemidler. Styrke brukerpassordningen for erfarne brukere. Forenkle rutinene og saksbehandlingsprosessene ved hjelpemiddelsentralene. Bedre informasjonen om rettigheter og muligheter. Trappe opp forskning og utvikling. Etablere et forskningsprogram på området. Dagens modell er forankret i tre grunnleggende prinsipper. Rådmannen mener at disse må videreføres: Individuell rettighet i folketrygden. Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, og folketrygden finansierer hjelpemidlene i hjem, utdanning, arbeid og fritid. Det betyr at behovet avgjør løsningen; ikke kommunebudsjettet. Nasjonal utlånsordning. Hjelpemidlene formidles via en nasjonal utlånsordning, og ikke som tilskudd med egenandel. Utlån sikrer at den enkelte får nødvendige hjelpemidler, uavhengig av egen lommebok og adresse. Formidlingsfaglig forsvarlig. Hjelpemiddelsentralene har helhetlig og solid kompetanse. Kompetente fagmiljøer er en sikkerhet for at tilbudet dekker det faktiske behovet og at utprøving, faglig rådgivning og opplæring blir ivaretatt. Kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om løsninger. Oppsummert mener rådmannen at det medfører konsekvenser for både kommunene og brukerne dersom kommunene skal overta folketrygdens ansvar på hjelpemiddelområdet. Det er nok et eksempel på nye oppgaver kommunene vil få uten sikkerhet for finansieringen. Rådmannens vurdering/merknader: Rådmannen viser til vedtaket kommunestyret gjorde i sak 10/60, til saksutredningen og har ikke ytterligere kommentarer eller merknader til saka. Melding om vedtak sendes til: Arbeids- og sosialdepartementet

20 20 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 044 Kai Høgbråt kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/31 Kommunestyret Endring av delegeringsreglement Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å endre delegeringsreglementets punkt om klagenemnd slik: Gjerstad kommune har en klagenemd på 3 medlemmer, valgt i henhold til Forvaltningsloven 28 om klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Kommunestyret velger leder og nestleder i klagenemda. Vedlegg: Ingen. Saksdokumenter: Kommunelov Forvaltningslov Kommunalt delegeringsreglement Kommunestyresak 15/15, 16/56 og 16/85 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok nytt delegeringsreglement i sak 16/85. I reglement for klagenemnd heter det i 1 om valg og sammensetning: «Gjerstad kommune har en klagenemd på 3 medlemmer, valgt blant medlemmene i kommunestyret, i henhold til Forvaltningsloven 28 om klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Kommunestyret velger leder og nestleder i klagenemda.» Kommunestyret valgte blant annet klagenemnd i sitt møte den 24. november 2015 (sak 15/15).

21 21 Følgende ble valgt: Leder Knut Hagelia Nestleder Randi Skorstøl Madsen Medlem Anna Marie Hagelia Varamedlem Bente K. Solheim Varamedlem Tellev R. Presthagen Anna Marie Hagelia flyttet ut av kommunen, søkte og fikk fritak fra alle politiske verv, herunder også som medlem i klagenemnda. Som nytt medlem av klagenemnda ble Anette Kveim valgt. Det er kommunelovas 14 som gjelder ved valg av kommunale styrer, råd og utvalg. Det er ikke noe i lovverket som tilsier at medlemmene av klagenemnda skal være medlem av kommunestyret, men medlemmene må velges av kommunestyret. Saken er sjekket ut med fylkesmannen som er enig i rådmannens konklusjon. I rundskriv H-12/94 står det følgende om sammensetning av klagenemnd: «Loven stiller ikke opp særlige kvalifikasjonskrav for medlemmer av klagenemnda. I motsetning til hva som gjelder ved valg av medlemmer til kontrollutvalget, er det her ingen særlige regler som utelukker ordfører, varaordfører eller medlemmer i andre utvalg og styrer. Det er dermed kun de alminnelige regler i kommuneloven 14 om valg av kommunale og fylkeskommunale organer som gjelder. Kommunestyret og fylkestinget bør imidlertid legge vekt på å få en sammensetning av klagenemnda som gir den både faglig tyngde og politisk representativitet.» Det tidligere delegeringsreglementet, og det som gjaldt når klagenemnda ble valgt, hadde ingen bestemmelse om at medlemmene måtte være medlem av kommunestyret. Siden Randi Skorstøl Madsen ikke er medlem av kommunestyret, mener rådmannen at et av to valg må tas: 1. Delegeringsreglementet endres 2. Randi Skorstøl Madsen fritas og ny nestleder velges. Likestillingsmessige konsekvenser: Valg av kjønn vil ikke ha noen konsekvenser i denne saka. Rådmannens vurdering/merknader: Det ble avholdt et møte i klagenemnda i fjor, men det var før nytt delegeringsreglement ble vedtatt, så det har derfor ikke hatt noen betydning. Rådmannen anbefaler at delegeringsreglementet endres. Melding om vedtak sendes til:

22 22 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 033 Kai Høgbråt kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/32 Kommunestyret Søknad om fritak fra verv som medlem av forliksrådet Rådmannens innstilling: Helge Dalen fritas fra vervet som medlem av forliksrådet. Vedlegg: Saksdokumenter: Domstolloven Kommunestyresk 16/84 Brev fra fylkesmannen av Søknad om fritak fra Helge Dalen Saksopplysninger: Det ble fattet slikt vedtak i kommunestyresak 16/84: «Med virkning fra opprettes det et felles forliksråd mellom to eller flere av kommune Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand og Risør. Ordførerne i de samarbeidende kommunene avgjør i fellesskap sammensetningen av forliksrådet.» Som Gjerstad kommunes representant ble Helge Dalen foreslått. I brev av 29. november i fjor oppnevnte fylkesmannen forliksråd for kommunene Risør, Vegårshei, Tvedestrand og Gjerstad. Forliksrådet er sammensatt slik: Leder: Solveig Røvik, Tvedestrand

23 Medlem: Helge Dalen, Gjerstad Medlem: Vibeke Nilsen, Risør 1. varamedlem Kjersti Fossing, Vegårshei 2. varamedlem Tor Erling Larsen, Risør 3. varamedlem Ole Goderstad, Tvedestrand 23 Helge Dalen søker i brev av 30. mars d.å. om fritak fra vervet. Dalen begrunner søknaden slik: «Bakgrunnen for søknaden er at jeg arbeider i Oslo, noe som medfører at det er utfordrende å kunne møte ca. 10 ganger i året på møter i forliksrådet. Mye fravær er ikke tilfredsstillende for de øvrige medlemmene av forliksrådet, da kontinuitet er viktig for et godt samspill mellom medlemmene.» Videre skriver søker: «Det må nevnes at jeg ikke ble forespurt før jeg ble valgt. Jeg ble orientert om valget via en artikkel i Aust Agder Blad. Jeg er klar over at slike verv er en del av vår «borgerplikt», men slik situasjonen nå er blir det vanskelig for meg. Jeg kunne ha meldt permanent flytting til Oslo, men har valgt ikke å gjøre dette fordi jeg har et ønske om at mine skattekroner skal kommer Gjerstad til gode. Jeg deltar mer enn gjerne via samfunns verv når jeg er tilbake i Gjerstad på permanent basis.» Fritak fra verv som medlem av forliksrådet er omtalt i Domstollovens 59: «Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som nevnt i 53 eller 56 første ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg. Kommunestyret kan tillate et medlem eller varamedlem å fratre sin stilling før tiden og foretar i så fall nytt valg etter reglene i første ledd.» Med bakgrunn i vedtaket kommunestyret fattet i sak 16/84, har ordførerne fått fullmakt til å avgjøre sammensetningen av rådet. Det kan opplyses at det vil, dersom Helge Dalen fritas fra vervet, bli Vegårshei som nå vil få et nytt fast medlem. Likestillingsmessige konsekvenser: Det vil ikke ha noen konsekvenser for Gjerstad kommune. Dersom kommunestyret fritar Helge Dalen fra vervet, vil det være nødvendig å velge en mann. Dette valget er det Vegårshei kommune som gjør. Rådmannens vurdering/merknader: En må anta at Helge Dalen blir «varig forhindret fra å gjøre tjeneste», dvs. for resten av perioden. Ut fra de momenter som søker oppgir, innstiller rådmannen på fritak fra vervet. Melding om vedtak sendes til: Helge Dalen Risør kommune, Tvedestrand kommune og Vegårshei kommune Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

24 PS 17/33 Eventuelt: 24