Kjøp av aksjer til etablering av felles tomteselskap for oppføring av biodrivstoff anlegg på Jordøya i Åmli

Transkript

1 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2017/426-2 Arkiv: U74 Saksbeh: Anne Torunn Hvideberg Dato: Utv.saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyre Møtedato Kjøp av aksjer til etablering av felles tomteselskap for oppføring av biodrivstoff anlegg på Jordøya i Åmli Rådmannens forslag til vedtak Alternativ 1: Tvedestrand kommune blir med i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av biodrivstoff-fabrikk på Jordøya. Tvedestrand kommune går inn med et kontant aksjeinnskudd på kr i selskapet. Aksjeinnskuddet finansieres med momskompensasjonsmidler i investeringsregnskapet, som igjen medfører økt bruk av lånemidler med kr ,- (ubrukte, udisponerte lånemidler). Tvedestrand kommune forutsetter at Åmli kommune får fullfinansiert investeringer til aksjekapital i samsvar med hva som er beskrevet i invitasjonsbrevet. Til å møte på stiftelsesmøtet for Jordøya Tomteutvikling AS velges: Til kandidat til styret/varamedlem til styret i Jordøya Tomteutvikling velges:.. Alternativ 2: Tvedestrand kommune deltar i opprettelsen av Jordøya Tomteutvikling AS, med et redusert beløp, begrunnet med kommunens økonomiske situasjon. Tvedestrand kommune går inn med et kontant aksjeinnskudd på kr i selskapet. Aksjeinnskuddet finansieres med momskompensasjonsmidler i investeringsregnskapet, som igjen medfører økt bruk av lånemidler med kr ,- (ubrukte, udisponerte lånemidler). Til å møte på stiftelsesmøtet for Jordøya Tomteutvikling AS velges:. Til kandidat til styret/varamedlem til styret i Jordøya Tomteutvikling velges:... Alternativ 3: Tvedestrand kommune deltar ikke i opprettelsen av Jordøya Tomteutvikling AS, begrunnet med kommunens økonomiske situasjon og at investeringene ikke vil skje i egen kommune.

2 Bakgrunn for saken Tvedestrand kommune mottok sammen med øvrige Østre Agder kommunene, Aust-Agder fylkeskommune og Aust-Agder Næringsselskap AS en invitasjon fra Åmli kommune, om å delta i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS. Se vedlegg, Invitasjon fra Åmli kommune av Tomteselskapets formål er å opparbeide en tomt som skal bortfestes til Biozin AS, et datterselskap av Bergene Holm AS. Biozin AS jobber for å få på plass en investering på opp mot 2 milliarder NOK for å bygge et helt nytt anlegg for produksjon av fornybart biodrivstoff. Totalt planlegges fem slike anlegg i Norge, og det det første anlegget planlegges etablert der tilretteleggingen først er klar. Saken har vært presentert i styremøter i Østre Agder, og på styremøtet 9. desember 2016, ble det fattet følgende vedtak: Styret i Østre Agder anbefaler henvendelsen fra Åmli kommune vedrørende erverv av og opparbeiding av næringsareal på Jordøya til produksjon av Biozin, og oppfordre alle kommunene i samarbeidet om å ta del i selskapsetableringen. Styret ser og positivt på om kommuner utenfor Østre Agder kan delta i prosjektet. Problemstilling Skal Tvedestrand kommune delta i etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, Jordøya Tomteutvikling AS, for etablering av biodrivstoff-fabrikk på Jordøya i Åmli? Faglige merknader/historikk Saksframlegget trekker fram hovedpunktene i vedlagt invitasjon fra Åmli kommune. Se vedlegg for ytterligere informasjon. Kort om bakgrunnen Gjennom flere år har kjøpere av tømmer i Norge blitt færre, og prisene i tømmermarkedet er redusert, spesielt for massevirke. Lange transportavstander, på grunn av utenlandske kjøpere er sterkt medvirkende til den kraftige prisnedgangen. Lønnsomheten for både skogeierne og sagbruksindustrien blir presset. Det trengs nye muligheter lokalt/regionalt for avsetning av skogproduktene, med fornuftige transportavstander. Bergene Holm AS (Larvik) har dannet et datterselskap Biozin AS som arbeider for å få på plass en investering på ca. 2 milliarder kroner. Planen er å bygge et helt nytt anlegg for produksjon av fornybart biodrivstoff (bioråolje) på Jordøya i Åmli. Anlegget i hovedtrekk: Behov for m 3 trevirke i året nye arbeidsplasser Gir store ringvirkninger i hele skogbruket i regionen Større etterspørsel fører til at uttakspotensialet av tømmer/trevirke blir større Høyere råstoffpriser gir en høyere verdi for skogbruket i regionen Alle treslag, og hele treet, kan brukes På visse vilkår kan også virke etter rydding av kulturlandskap og veikanter mm brukes. Produksjonsoppstart estimert til 2020/2021

3 Produktet som skal produseres baserer seg på den delen av skogen som i dag har et begrenset eller ingen marked. Produktet omtales som avansert og 2. generasjons biodrivstoff. Det er god etterspørsel etter produktet fra utenlandske oljeraffinerier, bl.a. på grunn av internasjonal miljøfokus og EU direktiver. Stortinget vedtok høsten 2016 et omsetningskrav på 20 prosent biodrivstoff innen 2020, hvorav 8 prosent skal være avansert biodrivstoff. Biozin er en av flere aktører med konkrete planer på dette markedet. Kort om biodrivstoff Diskusjonen i media de siste månedene, har dreid seg rundt at norsk diesel inneholder et restprodukt fra produksjon av palmeolje. Et bi-produkt som ifølge Sintef er rimelig og benyttes i store kvanta i hele EU som «grønn» tilsetning til drivstoff. Sintef forklarer begrepene: Førstegenerasjons biodrivstoff - er fremstilt av palmeolje, og raps, sukker og stivelse. Felles for disse er at framstilling krever arealer som kan brukes til matproduksjon og at det brukes konvensjonell (kjent) teknologi i produksjonen. Det gjør at mesteparten av 1- generasjons biodrivstoff ikke regnes som et bærekraftig produkt. Dette gjelder særlig når det produseres i store mengde Andregenerasjons biodrivstoff - er produsert av cellulose, hemicellulose lignin eller pektin. Disse innbefatter for eksempel jordbruks- og skogsrester, avfall i tillegg til lavkvalitets trevirke og hurtigvoksende planter. Andregenerasjons biodrivstoff kalles også "framtidas biodrivstoff" fordi dette krever teknologi som enda ikke regnes som konvensjonell, men er på demonstrasjonsstadiet. Kilde og Biozin AS ønsker på sikt å opparbeide fem fabrikker i Norge. Det er ennå ikke avgjort hvor den første vil bygges, men raskt tilrettelegging og klargjøring av tomteområde vil være utslagsgivende. Jordøya i Åmli er et av de ledende alternativene, der kommunen eier arealet og reguleringsplan er godkjent. Om tomteselskapet og intensjonsavtalen Opparbeidelse av tomt er et stort prosjekt for Åmli kommune. Fordi prosjektet vil ha en stor betydning for hele regionen er det søkt samarbeid med de øvrige kommunene og fylkeskommunen for å stille nødvending egenkapital tilgjengelig gjennom et tomteselskap. I vedlegget til saken finnes intensjonsavtalen som Åmli kommune har utarbeidet med Biozin AS. Her framgår det at Åmli skal søke å få kommunene i Østre Agder-samarbeidet, Aust-Agder fylkeskommune og Aust-Agder Næringsselskap AS med på et samarbeid med det mål å stifte et eiendomsselskap (AS) som skal finansiere, bekoste og besørge planering av tomt til det aktuelle formål, samt være utleier i leieforholdet (festetomt). Videre framgår det at partene skal inngå en leieavtale (festeavtale) dersom det iverksettes arbeid på tomta. Denne festeavtalen vil erstatte intensjonsavtalen. Leieprisen er her satt til: Faktiske rente- og avdragskostnader for bortfesters lån til kostnader til tomteopparbeidelsen. En avkastning på innskutt egenkapital i tomteselskapet, tilsvarende effektiv rente på bortfesters lån til tomteopparbeidelsen. Faktiske drifts- og administrasjonsutgifter til bortfester. Festeavtalen er på 20 år med opsjon på forlengelse med 3 ganger 10 år. Det understrekes at det ikke iverksettes klargjøringsarbeid på tomta med mindre leieavtalen er endelig avklart. Skulle

4 det ikke bli mulig for Biozin å gjennomføre bygging av anlegget, vil det heller ikke være aktuelt å klargjøre tomta, og kommunene vil få tilbakebetalt kapitalinnskuddet. Opsjonsavtalen Formålet med etableringen av tomteselskapet er kun for å legge til rette for etableringen av en biodrivstoff-fabrikk. Derfor er det utarbeidet en opsjonsavtale (blir et vedlegg til festeavtalen) som gir Biozin AS anledning til å kjøpe ut aksjene til en på forhånd avtalt pris og i et avtalt tidsrom etter etableringen. Målet er at avtalen er så pass god at den er attraktiv for innløsning av aksjene. Avtalen regulerer følgende: Ved innløsning innen 5 år etter avtaleinngåelse får aksjonærene sin innskutte kapital tilbake, og kan om ønskelig gå inn med denne i nye samfunnsutviklingsprosjekter. Samtidig kan stifterne av selskapet i denne 5-årsperioden ta ut årlig utbytte tilsvarende en markedsrente på næringslån på sin innskutte aksjekapital. I perioden 5-10 år fra avtaleinngåelse vil prisen stige med økningen i konsumprisen fra avtaleinngåelse til innløsningstidspunktet. Årlig utbytte kan tas ut i hele 10-årsperioden Risiko og avkastning for aksjeinnskuddene Alle investeringer har risiko. Punkter i intensjonsavtale og opsjonsavtale forsøker å redusere risikoen mest mulig. Det er et vesentlig punkt at investeringer for tomteutviklingsselskapet igangsettes ikke før driftsselskapet, Biozin AS, har gjort endelige og bindende vedtak for sine investeringer og inngått festeavtale som gir bortfester inndekning for alle eksterne kapitalkostnader. I sin planlegging opererer Biozin med tre faser, i form av kjøp av pakker fra rettighetshaver, som skal lede frem til en eventuell investeringsbeslutning. Biozin er nå inne i den forberedende planleggingsfasen og vil innen utgangen av første halvår 2017 ta stilling til om selskapet skal gå videre til neste fase. Etter gjennomgang av fase 2, hvor bl.a. finansiering og tekniske krav til festetomten avklares, forventer Biozin innen årsskiftet 2017/2018 å kunne treffe en beslutning av om neste fase skal kjøpes. En eventuell beslutning om fase 3 innebærer at Biozin da beslutter at produksjonsanlegget skal realiseres. Biozin anslår at det vil gå minimum ¾ år fra beslutning til byggestart for produksjonsanlegget. Dersom Biozin da velger ikke å gå videre, bortfaller intensjonsavtalen, og ingen av partene kan rette noe krav mot den annen som følge av slikt eventuelt bortfall. Partene er kjent med at disse fremdriftsprognosene er tentative og at de kan bli endret. Ved beslutning om kjøp siste fase skal det inngås endelig festeavtale mellom partene. Partene fristilles fra samtlige plikter etter intensjonsavtalen dersom endelig festeavtale ikke er inngått innen den 31. desember Finansieringsmodell for tomteselskap Det aktuelle arealet er på ca. 132 mål. Åmli kommune eier området, og har tilrettelagt infrastruktur. Det er beregnet at allerede påløpte kostnader til det aktuelle tomtearealet for Åmli sin del er på 10,3 millioner kroner, og er godkjent av revisor som verdi for tingsinnskudd som aksjekapital/egenkapital i selskapet. Inkludert tomt, allerede utførte arbeider, gjenstående opparbeidingskostnader og tillagt kalkulerte byggelånsrenter, utgjør totalkostnadene for prosjektet 56,2 millioner kroner som må finansieres av aksjeselskapet. Det er gjort noen foreløpige undersøkelser hos banker mht hvor

5 mye egenkapital et tomte-selskap må ha for å få lånefinansiering av resterende kapitalbehov. Signaler går ut på at % egenkapital må til for å fullfinansiere tomteutviklingen. 40% tilsvarer 22,5 millioner kroner i aksjekapital. Lånebehovet er da kr. 33,7 millioner kroner. Åmli kommune vil være største eier i det nye selskapet sammen med Aust-Agder fylkeskommune og Aust-Agder Næringsselskap AS, forutsatt slik det nå inviteres. De to sistnevnte inviteres inn med relativt store beløp, begrunnet med at prosjektet også har stor betydning for alle kommunene i Agder og i Vest-Telemark. Det er videre beregnet et samlet kontant aksjeinnskudd på kr fra de åtte Østre Agder-kommunene. Fordelingsnøkkelen mellom kommunene er satt opp slik: Et flatt basisinnskudd likt for alle på kr /kommune Vekting av innbyggertall (20 %) og ulike skogfaktorer (80 %) Skogfaktorene er: avvirkning av tre for salg, alle sortiment (snitt ), årlig tilvekst alle treslag og dekar produktivt skogareal. Skogbrukssjefen i kommunen har ingen merknader til fordelingsnøkkelen som her er brukt. Eierstruktur og kapitalinnskudd: Kommune Gr.beløp Forholdsmessig fordelt Øvrige innskudd Tot. innskudd Tot. Eierandel % Arendal ,4 Grimstad ,6 Froland ,7 Tvedestrand ,9 Risør ,5 Gjerstad ,8 Vegårshei ,5 Åmli ,3 AAFK ,8 AANS ,6 SUM Det aktuelle selskapet har ett formål: erverv av og opparbeiding av næringsarealer for utleie til trebasert industriproduksjon på Jordøya i Åmli kommune. Selskapet kalles Jordøya Tomteutvikling AS. Utkast til vedtekter sees i vedlegg. Momenter fra skogbrukssjefen Tvedestrand bør si ja og være med av to grunner: 1) De klimamessige fordelene med overgang fra fossilt til bærekraftig fremstilt drivstoff, og at kommunen derigjennom tar ansvar for lokal handling for å nå internasjonale klimamål. Noe sentrale myndigheter har uttalt er en forutsetning for måloppnåelse. 2) Av langsiktig økonomiske hensyn for kommunen - regionale arbeidsplasser og sikret avsetning av skogprodukter. I denne sammenheng må det presiseres at norsk skogbruk etter nedleggelsen av det meste av tremasseproduksjonen her i landet er reddet av valutasituasjonen. Lav kronekurs de siste årene har gjort at eksport av massevirke har vært lønnsom og dermed har vi ikke sett de negative effektene av industrinedleggelsen i

6 avvirkningskvantumet enda. Det vil endre seg når kronekursen styrker seg igjen. Det er som kjent svært utfordrende å bare hogge sagtømmeret og sette igjen den øverste delen av trærne i skogen Så det er svært viktig for skogbruket at det blir etablert ny industri som kan videreforedle de dårligste tømmersortimentene. I gjennomsnitt har skogeierne i Tvedestrand de siste årene avvirket tømmer med en samlet årlig bruttoverdi på rundt 10 mill. kr. Det i seg selv er viktig for kommunen. Men enda viktigere er det å påpeke at for hver krone skogeierne mottar i oppgjør for salg av tømmer, skjer det en videreforedling og verdiskapning frem til sluttkunden på kroner (jfr. landbruksdepartementet), det vil si at avvirkningen i Tvedestrand årlig bidrar til verdiskapningen i samfunnet med i størrelsesorden 110 mill. kr! Og jo mer av verdiskapningen som skjer i nærområdet, jo større del av denne verdiskapningen kommer regionen til gode. Hvor står saken i de øvrige kommunene? Arendal kommune: Positiv innstilling jfr foreslått beløp, vedtak i bystyret 27. april Grimstad kommune: Positiv innstilling jfr foreslått beløp, vedtak i kommunestyret i april Froland kommune: Positiv innstilling jfr foreslått beløp, vedtak i kommunestyret 6 april Vegårshei kommune: Positiv innstilling jfr foreslått beløp, vedtak i kommunestyret 4. april Gjerstad kommune: Positiv innstilling jfr foreslått beløp, vedtak i kommunestyret 27. april Risør kommune: Positiv innstilling jfr foreslått beløp, vedtak i bystyret, 27. april Gjeldende budsjettforutsetninger Tvedestrand kommunes andel av aksjekapitalen behandles slik: Kjøp av aksjer finansieres med generell momskompensasjon i investeringsregnskapet, som igjen medfører økt bruk av lånemidler med tilsvarende beløp (ubrukte, udisponerte lånemidler). I opprinnelig investeringsbudsjett er det forventet en momskompensasjon på kr. 3,044 mill. i Kr. 2,15 mill. er alt disponert til egenkapitalinnskudd i KLP og underdekning formidlingsutlån, resten kr. 0,894 kan brukes til andre kapitalformål, dersom dette kan dekkes opp med bruk av ubrukte, udisponerte lånemidler. Det står p.t. kr. 7,748 mill. igjen som ubrukte, udisponerte lånemidler fra tidligere regnskapsår. Aksjekapitalinnskuddet innbetales kun dersom alle inviterte parter innbetaler sin respektive aksjekapital, eller i det tilfellet at enkelte andre inviterte overtar ansvaret for å innbetale innskuddet dersom en eller flere deltagere skulle trekke seg fra å tegne. Alternative løsninger og konsekvenser Biozin AS har planer om å investere svært store summer i virksomheten på Jordøya, og har utfordret kommuner og andre myndigheter til raskt å legge til rette for et egnet næringsareal på Simonstad. Åmli kommune har arbeidet godt med utfordringen fra Biozin, og har lagt fram et solid grunnlag for andre innbudte aktører til bruk i prosessen fram til vedtak hos den enkelte. Et felles tomteselskap er en ny form for regionalt samarbeid i Østre Agder. Det at alle inviterte aktører deltar i etableringen av aksjeselskapet er sannsynligvis avgjørende for å få denne investeringen til regionen.

7 Deltagelse eller ikke Prosjektet med biodrivstoff-anlegg i Åmli har et stort potensiale for næringsliv lokalt og regionalt. Virksomheten vil ha stor betydning for skogbruksnæringen fra grunneiere til produksjonsleddet. En investering av denne størrelsesorden med arbeidsplasser er viktig ikke bare for Åmli, men for hele Østre Agder. Det synes å være stor sannsynlighet for at tilskuddet har utløsende effekt og bidrar til at investeringene i Åmli foretas gitt at øvrige aktører også investerer i selskapet. Gjennom intensjonsavtale er risikoen ved investeringene forsøkt redusert, og en opsjonsavtale gir Biozin AS anledning til å kjøpe ut aksjene i tomteselskapet i et avtalt tidsrom etter etableringen. Etableringen av biodrivstoff-fabrikken på Jordøya understøtter målene i den strategiske næringsplanen til Østre Agder hvor en målsetting at «Østre Agder skal ha et våkent, voksende og vitalt næringsliv med en sysselsettingsutvikling som er bedre enn gjennomsnittet i Norge.» Etableringen følger også opp tiltak i den næringspolitisk handlingsplanen. Satsingen vil være en viktig næringsutviklingssak for regionen og for det interkommunale samarbeidet knyttet til næringsutvikling i Østre Agder. Saken er med på å tydeliggjøre hva regionen mener, og vil, med en felles næringspolitikk for regionen. Samtidig bør man være klar over at dette er en ny måte å samarbeide på i Østre Agder. Saken kan danne presedens for andre saker av regional betydning, for eksempel i samarbeidet rundt lokalisering av grønne datasentre. Dersom tiltaket følges opp av andre tilsvarende satsinger kan Tvedestrand kommune i ytterste konsekvens risikere å sitte med eierandeler i ulike kommuners tomteselskaper. Samtidig kan det åpne for at andre kommuner kan investere i Tvedestrand dersom det skulle bli aktuelt med tilsvarende regionale satsinger i denne kommunen. Risiko Den økonomiske risikoen for investeringen synes å være begrenset til innskuddet man går inn med. Fester er innrømmet en relativt gunstig kjøpsavtale for aksjene i tomteselskapet. Dette er imidlertid kun en rett som Biozin har, aksjonærene kan ikke kreve at Biozin kjøper aksjene. Dersom Biozin AS ikke ønsker å benytte seg av sin rett til å kjøpe aksjene i tomteselskapet kan altså Tvedestrand kommune risikere å eie en liten andel av en næringstomt i Åmli i inntil 50 år. Det er slik at Biozin må ha satt inn og brukt minst 50 millioner kroner i prosjektet før aksjekapitalen i tomteselskapet benyttes. Dette er en stor sum, men bør samtidig ses i lys av at investeringen det er snakk om er på 2 milliarder kroner. Det er ingen garanti for at prosjektet fullføres. Biozin AS er et datterselskap av Bergene Holm AS. Bergene Holm AS er et solid selskap med meget god likviditet, tilfredsstillende lønnsomhet og god soliditet jfr proff.no. Tvedestrand kommune tar ikke noen risiko knyttet til investeringen i Biozin AS, slik at det uansett kun er en andel på inntil 1,9 % av tomteselskapet man risikerer å sitte igjen med. Størrelsen på beløpet Styret i Østre Agder har påpekt at dette er et prosjekt som har stor regional betydning, og som kan bidra til å skape presedens for hvordan man jobber i fellesskap om slike prosjekt.

8 Forslaget til fordelingsnøkkel er nøye gjennomarbeidet, men det er allikevel opp til hver enkelt kommune å vurdere hvor mye en har mulighet til å gå inn med i prosjektet. Et redusert innskudd er derfor foreslått som et av alternativene. Tvedestrand kommune deltar også i det regionale næringsfondet, og et alternativ er å benytte midler fra fondet. Det har imidlertid vært et stort press på søknader fra Tvedestrand til fondet hittil i år, og ca. 67 % ( ) av rammen er hittil innvilget. Velger en å anbefale å dekke deler av aksjekjøp via fondet vil det påvirke tilgjengelige midler fremover. Ingen av de øvrige kommunene har lagt finansieringen til næringsfondet. Økonomiske konsekvenser Tvedestrand kommune har en anstrengt økonomi, og er på vei ut av Robek. Kommunen har også store egne investeringer i skole, barnehage, idrettsanlegg og næringsområder. Det kan også argumenteres for at det nå investeres betydelige beløp i egne næringsarealer i tilknytning til ny E-18, og midlene må prioriteres i egen kommune. Det kan også stilles et prinsipielt spørsmål om en skal gå inn i slike regionale satsinger. Det har vært liten tradisjon for å støtte hverandre i lokale investeringer. Rådmannen har vært i kontakt med de andre kommunene i Østre Agder før saken ble skrevet, og selv om det ikke er endelig avklart, tyder mye på at alle kommuner innstiller positivt på deltakelse i felles aksjeselskap. Det anses likevel som viktig i saken at det forutsettes fullfinansiering enten gjennom at alle inviterte aktører deltar som planlagt eller at man finner alternativ finansering dersom ikke alle tegner seg som planlagt. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Tvedestrand kommune deltar som omsøkt til dannelsen av Jordøya Tomteutvikling AS, ihht alternativ 2, d.v.s. å gå inn med en aksjekapital på kr ,-. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg 1 Invitasjon fra Åmli kommune om aksjekjøp for etablering av felles regionalt tomteselskap til biodrivstoffabrikk på Jordøya i Åmli