Tilstandsrapport for videregående opplæring i Troms 2016

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Troms 2016

2

3 Innhold Oppsummering av rapporten... 1 Hovedfunn i rapporten... 1 Kvalitetsarbeid i videregående opplæring i Troms... 3 Noen tendenser i Troms fylke skoleårene Mobilitet i grunnopplæringen... 7 Status... 8 Elevforutsetninger... 8 Fordeling av elever på utdanningsprogram og regioner... 9 Regionsvis fordeling av elever ved yrkesfaglig utdanningsprogrammer Regionvis fordeling av elever ved studieforberedende utdanningsprogram Omfanget av opplæring i bedrift Styringsområder i «Tid for mestring!» Profesjonalitet Vurdering for læring, resultater fra elevundersøkelsen Vurdering for læring under opplæring i bedrift, tall fra lærlingundersøkelsen Felles regler Arbeids- og læringsmiljø Elevdemokrati og medvirkning Trivsel Gjennomføring Elever som avbryter opplæringen i skole Lærlinger og lærekandidater som avbryter opplæringen i bedrift Læringsutbytte Læringskultur Fravær Resultater fag-/svenneprøver Skolenes bidrag Bardufoss Høgtun videregående skole Breivang videregående skole Breivika Tromsø Maritime videregående skole Heggen videregående skole Kongsbakken videregående skole... 49

4 Kvaløya videregående skole Nordkjosbotn videregående skole Nord-Troms videregående skole/davvi-romssa joatkkaskuvla Rå videregående skole Senja videregående skole Sjøvegan videregående skole Stangnes videregående skole Tromsdalen videregående skole SMI-skolen (sosiale og medisinske institusjoner) Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) Oppfølgingstjenesten (OT) Fagskolen Voksenopplæringen Veien videre

5 Oppsummering av rapporten Årlig utarbeider Troms fylkeskommune en rapport om status for videregående opplæring. Dette plikter skoleeier etter opplæringsloven 13-10, 2. Tilstandsrapporten rapporterer i henhold til styringsområdene i Strategiplanen for videregående opplæring i Troms , «Tid for mestring!» og belyser styringsområdene Profesjonalitet, Arbeids- og læringsmiljø, Gjennomføring og Læringsutbytte. Hovedfunn i rapporten Litt over halvparten av elevene i Troms velger studieforberedende utdanningsprogram, herunder er Idrettsfag og Musikk, dans og drama inkludert. Profesjonalitet De mest populære yrkesforberedende utdanningsprogrammene i Troms er Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag. Yrkesforberedende utdanningsprogram med færrest elever er Design og håndverk, Naturbruk, Restaurant- og matfag og Bygg- og anleggsteknikk. Resultater fra elev- og lærlingundersøkelsen viser at Troms har utfordringer på området vurdering for læring. Majoriteten av lærlingene/lærekandidatene i Troms er fornøyde med opplæringen de får i bedrift. Elevene i Troms vet hvilke regler som gjelder på skolen og de voksne sørger for at reglene følges. Arbeids- og læringsmiljø Elevene svarer at det legges til rette for at de kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt. I Troms er elevene i litt for liten grad med på å foreslå hvordan de skal jobbe med fagene. Majoriteten av elevene og lærlingene/lærekandidatene Troms svarer at de opplever trivsel i opplæringen. Gjennomføring Troms nærmer seg landsgjennomsnittet i gjennomføring. Det er stor forskjell i gjennomføring mellom yrkes- og studieforberedende utdanningsprogram. Læringsutbytte Til tross for nedgang i elevenes totalfravær, ligger Troms over landsgjennomsnittet. 1

6

7 Kvalitetsarbeid i videregående opplæring i Troms Troms fylkeskommunes kvalitetssystem er bygd på Utdanningsdirektoratets system for «Kvalitet i opplæringen». I henhold til dette skal aktørene i den videregående opplæringen i Troms sørge for at mål og strategier i strategiplanen «Tid for mestring!» gjennomføres i daglig praksis, og at denne praksisen blir gjort til gjenstand for vurdering og refleksjon. Tilstandsrapporten utgjør et ledd i kvalitetsvurderingssystemet. (Kilde: Utdanningsdirektoratet) «Tid for mestring!» angir retning for Fylkesrådens satsing for et godt og inkluderende lærings- og arbeidsmiljø, et opplæringstilbud der elever og lærlinger/lærekandidater fullfører med oppnådd grunn-, yrkes- eller studiekompetanse, og der den enkelte får utviklet sitt potensiale gjennom læringsprosessene. Som et ledd i kvalitetsarbeidet i Troms er områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning «satt under lupen» i en prosjektperiode For å oppnå målsetningene skal lærings- og utviklingsprosessene hos skoleeier, samt i skoler og opplæringskontor/lærebedrifter kjennetegnes av profesjonalitet og ansvarsutøvelse. I dette ligger det at aktørene i den videregående opplæringen i Troms arbeider mot felles mål med individuelt ansvar. Kvalitetsarbeidet i Troms skal kjennetegnes av individuelt ansvar, kollektiv organisering og kontinuerlig kompetanseutvikling. Fylkesutdanningssjefen i Troms arbeider systematisk for å øke kvaliteten på opplæringen. Satsingen i «Tid for mestring!» er godt forankret i rektormøter, dialogmøter og på avdelingssamlinger. I tillegg gjennomfører Fylkesutdanningssjefen oppfølgingsdialog med skolene i etterkant av dialogmøtene. 3

8 Våren 2016 gjennomførte Fylkesutdanningssjefen, som et ledd i kvalitetsarbeidet, dialogmøter med de 22 opplæringskontorene. Lærlingundersøkelsen inngår som en viktig del i disse møtene. Resultatet av undersøkelsen gir oss viktige signaler på kvaliteten i opplæringen i bedrift. Deltakelsen på denne undersøkelsen har økt fra 22 % 2013 til 56 % i Fylkesutdanningssjefen i samarbeid med opplæringskontorene er pådrivere for å få opp svarprosenten i lærlingundersøkelsen slik at den kan brukes og bli et godt verktøy i opplæringskontorenes kvalitetsarbeid. Det er igangsatt en rekke prosjekt- og utviklingsarbeid som skal støtte opp om satsingen innenfor «Tid for mestring!» og bidra til økt kvalitet og gjennomføring. Fylkestinget i Troms vedtok i juni 2015 en fylkestingsmelding om fag- og yrkesopplæringen «Samspill for økt gjennomføring». Meldingen vektlegger utprøving av økt fleksibilitet i modellene for fagopplæring sammen med styrket samspill med arbeidslivet i opplæringen. Det finnes ulike innfallsvinkler til kvalitetsbegrepet, og det er flere ulike måter å forstå hva kvalitet i den videregående opplæringen innebærer. Samtidig er det slik at vår vurdering av kvalitet i opplæringen må sees i sammenheng med de målsetninger som nasjonale og lokale myndigheter setter. I Troms gjør vi dette ved blant annet å bruke forskning, statistikk og analyser, slik at vi kan ta kunnskapsbaserte avgjørelser. For å gi en felles retning for arbeidet med kvalitet i den videregående opplæringen i Troms har fylkestinget vedtatt Strategiplanen for videregående opplæring i Troms , Tid for mestring! Denne angir hvilke styringsområder med overordne mål og strategier aktørene i den den videregående opplæringen skal arbeide etter. Lokale mål for opplæringen Lærings- og utviklingsprosessene i skolene, opplæringskontorene/lærebedriftene skal kjennetegnes av profesjonalitet og ansvarsutøvelse fra alle aktører. Et godt og inkluderende lærings- og arbeidsmiljø som fremmer læring og utvikling for elever, lærlinger/lærekandidater og tilsatte, samt en opplæringshverdag som fremmer helse, trivsel, verdighet og gode holdninger. Et videregående opplæringstilbud der elever, lærlinger/lærekandidater fullfører med oppnådd grunn-, yrkes- eller studiekompetanse. Et videregående opplæringstilbud som bidrar til at den enkelte elev, lærling/lærekandidat får utviklet sitt potensial gjennom læringsprosessene mot en planlagt sluttkompetanse. SØF-rapporten I 2016 kom det en rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF), som i større grad enn tidligere undersøkelser forsøkte å si noe om kvalitetsforskjeller mellom videregående skoler. Rapporten viste at det er kvalitetsforskjeller mellom de videregående skolene, og hvilken skole elevene går på har betydning for elevens utbytte av opplæringen, og da sett i forhold til gjennomstrømming og faglig læringsutbytte. 1 1 Det betyr at SØF-rapporten ( kan sees i forhold til to av de fire styringsområdene i fylkets Strategiplan for videregående opplæring i Troms , Tid for mestring!: Gjennomføring og Læringsutbytte. 4

9 Rapporten viste at en elev som starter sin videregående opplæring i Nord-Norge har mindre sannsynlighet for å nå sitt faglige potensial og gjennomføre videregående opplæring enn dersom den samme eleven starter sin opplæring lenger sør i landet. SØF-rapporten bekreftet således tidligere analyser knyttet til gjennomføring av videregående opplæring. Samtidig gav rapporten en mer detaljert kunnskap om den enkelte videregående skoles bidrag til kvalitetsutvikling enn det vi har hatt tilgjengelig tidligere. Gjennom syv skolebidragsindikatorer fanges ulike aspekter opp ved skolenes aktivitet og målsettinger. Indikatorene plasserte alle Tromsskolene blant de femti dårligste hva gjelder skolekvalitet, og da i en undersøkelse som omfattet 359 videregående skoler i landet. «de tre nordligste fylkene scorer dårlig både på enkeltindikatorene for faglige resultater, og fullføring og deltakelse, samt på samleindikatoren for skolekvalitet. Alle skolene i Finnmark og Troms og de fleste skolene i Nordland ligger under landsgjennomsnittet». At Troms har hatt særlige utfordringer knyttet til gjennomføring av videregående opplæring, og da særlig innenfor yrkesfagene, er ikke noe nytt. Det nye i SØF-rapporten var at også de studieforberedende skolene i Troms lå i nederste kvalitetssjikt heller ikke elever ved disse får et like stort faglige læringsutbytte, som elever som får sin opplæring ved tilsvarende skoler i andre deler av landet. Rapporten viste videre at det er klare forskjeller i spredningen av skolekvalitet internt i fylkeskommunene. Enkelte fylker har mange skoler nært landsgjennomsnittet, mens andre fylker har en jevn fordeling av skolekvalitet langs hele skalaen. I Troms er alle de videregående skolene plassert i skalaen «lav skolekvalitet». Grep for kvalitetsutvikling Skoleeier er ansvarlig for at elever og lærlinger får den opplæringen de har krav på, og for at det er ressurser til dette. Fylkestingets kvalitetskrav er klart definert i den til enhver tid vedtatte strategiplanen for videregående opplæring i Troms. For å utvikle kvaliteten i opplæringen må skoleeier, skoleledere og opplæringspersonalet ha relevant informasjon, kunnskap og kompetanse som utgangspunkt for sine diskusjoner, vurderinger og oppfølging. Strategiplanen for videregående opplæring i Troms vedtas i fylkestinget hvert fjerde år og legger tydelige føringer for kvalitetsutviklingen i Troms: Strategiplan for videregående opplæring i Troms , Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms , Tid for mestring! I begge strategiperiodene har det vært uttrykt klare målsettinger om et godt og inkluderende arbeidsog læringsmiljø, økt gjennomføring og bedre kvalitet i opplæringen. I siste strategiplan ble i tillegg et nytt styringsområde innført, Profesjonalitet, som la vekt på å utvikle skoler og lærebedrifter til lærende organisasjoner hvor aktørene deler kunnskap, erfaringer og kompetanse med hverandre. 5

10 Skoleeiers mål og planer i Troms er i samsvar med nasjonale føringer og forventninger, som igjen er basert på forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til økt kvalitet i opplæringen. Alle de videregående skolene og mange av lærebedriftene er fulgt opp i forhold til arbeidet med «Tid for mestring!». Dette har blant annet skjedd på følgende møtearenaer: Rektormøter Avdelingsledersamlinger Fylkesutdanningssjefens dialogmøter med skolene Fylkesutdanningssjefens oppfølgingsmøter med skolene (av styringsområdet Profesjonalitet) Kursing i statistikk- og analyseverktøy Fylkesutdanningssjefens utviklingssamtaler med rektorene Fylkesutdanningssjefens dialogmøter med opplæringskontorene KARRI-samlinger Denne rapporten gir en beskrivelse av kvaliteten i den videregående opplæringen i Troms. I vurderingen benyttes både nasjonale og lokale styringsdata, samt eksterne og interne analyser av foreliggende statistikk og data som kan si noe om tilstanden innenfor opplæringen. Tallmaterialet i rapporten Hjernen & Hjertet er det nye statistikk- og analyseverktøyet som Fylkesutdanningssjefen tok i bruk fra september Hjernen&Hjertet importerer sine data fra VIGO. I tillegg benyttes data fra VIGO, Qlikview, Utdanningsdirektoratets gjennomføringsbarometer, Skoleporten og SSB. Hjernen&Hjertet gir oss dynamisk data. Tallene fra Qlikview gir dynamiske data og følger kalenderåret. Qlikview oppdateres en gang i døgnet. Tallene vil derfor kunne variere fra dag til dag. Skoleporten teller data fra 1.10 et år til 1.10 neste år. Elevundersøkelsen er obligatorisk for Vg1-elevene. De fleste skolene gjennomfører undersøkelsen på Vg2 og Vg3 også. Svarprosenten på elevundersøkelsen i Troms var 82 % i Nasjonalt var deltakelsen på 87%. Svarprosenten på lærlingundersøkelsen var i 2015 på 56 % for Troms. Nasjonalt var deltakelsen på 52 %. Utvalget i lærlingundersøkelsen består av lærlinger som har vært i lære mer enn 11 måneder per 1.oktober i Undersøkelsene gjennomføres i perioden 1. oktober 23. desember. Data importeres fra Conexus. Elev- og lærlingundersøkelsen gjennomføres årlig mellom oktober og januar. Resultatene fra undersøkelsene foreligger i januar, det vil si at resultatene som omtales i denne rapporten er fra januar

11 Noen tendenser i Troms fylke skoleårene Det totale antallet elever i Troms er gått ned fra 5961 i skoleåret til 5753 i Prosentvis nedgang er på 3 %. Av det totale antall elever går 41 % på yrkesforberedende utdanningsprogram, mens 59 % av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram. Tendensen til å velge studieforberedende utdanningsprogram fremfor yrkesforberedende utdanningsprogram er fremtredende i alle regioner foruten i Midt- Troms, hvor det er en liten overvekt av elever på yrkesforberedende utdanningsprogram. Mobilitet i grunnopplæringen Det er store forskjeller mellom fylkene i andel av elevmassen som drar på utveksling i Vg2. I skoleåret 2014/2015 ligger Troms og Oslo på toppen av den relative fordelingen med 17 elever per 1000 elev i fylket. Troms og Oslo har vært på toppen av denne listen de to siste årene. USA er det desidert mest populære landet for norske utvekslingselever. Deretter finner vi Storbritannia på andreplass og Australia på tredjeplass. Lærlingene som reiser utenlands, drar vanligvis ut 3-4 måneder i løpet av andre år av læretiden. Tildeling til opplæringskontorene i Troms i norske kroner fra utvekslingsprogram viser en markant økning fra norske kroner i 2014 til norske kroner i 2015 (SIU). KomOpp sendte i 2015 til sammen 13 lærlinger og veiledere ut i verden ved hjelp av midler fra Erasmus+. Lærlinger og veiledere i barne- og ungdomsarbeiderfaget reiser til Portugal og Irland. IKTservicefaget reiser også til Irland, mens lærlinger og veiledere fra helsefagarbeiderfaget reiser til Kreta (Opplæringskontoret for offentlig sektor i Troms (KomOpp)). 7

12 Status Elevforutsetninger Elevenes grunnskolepoeng, nasjonalt og i Troms I skoleåret var elevenes karakterpoengsum fra grunnskolen 40,6. Dette er på samme nivå som tidligere år. Det er også likt med nasjonalt nivå. Elevenes forutsetninger fra ungdomsskolene fordelt på de ulike utdanningsprogrammene Nasjonalt 40,5 40,5 Troms 40,6 40,8 Bygg- og anleggsteknikk 31,0 32,2 Design og håndverk 34,3 32,9 Elektrofag 37,9 37,6 Helse- og oppvekstfag 35,4 34,7 Idrettsfag 42,7 43,2 Medier og kommunikasjon (gammel 38,7 38,2 ordning) Musikk, dans og drama 45,5 45,7 Naturbruk 32,6 30,5 Restaurant- og matfag 33,1 33,1 Service og samferdsel 33,1 34,1 Studiespesialiserende 45,8 46,3 Teknikk og industriell produksjon 32,9 33,5 Påbygning Vg3 36,6 37,0 Påbygning Vg4 (etter fagbrev) 36,8 38,0 (Kilder: PULS 2014/15 og Hjernen&Hjertet 2015/16) I Troms er det høyest karaktersnitt på studiespesialiserende utdanningsprogram. Elevene på Musikk, dans og drama har nest høyest snitt fra ungdomsskolen. På yrkesforberedende utdanningsprogram er det elevene på Elektrofag som med sine 37,9 grunnskolepoeng som har høyest snitt. Elevene som begynner på Naturbruk har lavest snitt med 32,6 grunnskolepoeng. I tillegg har Troms hvert år ca. 40 elever uten inntakspoeng som tas inn på de ulike utdanningsprogrammene. Disse har rett på videregående utdanning og får tilbud etter skjønnsmessig vurdering. Dette gjelder for eksempel elever fra Steinerskolen. I Troms er det opprettet et kvalitetsnettverk som har som mål å bedre kvaliteten i grunnopplæringen i Troms og øke gjennomføringen. Det er etablert et samarbeid mellom kommunene i Troms og Troms fylkeskommune. Status per november 2016 er at avtaler om samarbeid er undertegnet, og at kommunedialogmøter er gjennomført i alle regioner. 8

13 Fordeling av elever på utdanningsprogram og regioner Sør-Troms Midt-Troms Tromsø Nord-Troms Totalt Totalt Totalt ST YF Totalt (Kilde: Skoleporten) Regionsvis fordeling av elever ved yrkesfaglig utdanningsprogrammer /2016 Antall elever Utdanningsprogrammer Sør Troms Midt Troms Tromsø Nord Troms Troms fylke Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bygg- og anleggsteknikk % 26 4 % 91 8 % 0 0 % % Design og håndverk 37 8 % 34 6 % 41 4 % 0 0 % % Elektrofag % % % % % Helse- og oppvekstfag % % % % % Medier og kommunikasjon 36 7 % 52 9 % 94 8 % 0 0 % % Naturbruk 7 1 % % 0 0 % % % Restaurant- og matfag 43 9 % 34 6 % 93 8 % 0 0 % % Service og samferdsel % 52 9 % % 8 7 % % Teknikk og industriell produksjon % % % % % Totalt % % % % % (Kilde: Skoleporten) Regionvis fordeling av elever ved studieforberedende utdanningsprogram /2016 Utdanningsprogram Antall elever Sør Troms Midt Troms Tromsø Nord Troms Troms fylke Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Idrettsfag 59 8 % % % % % Musikk, dans og drama % 0 0 % % 0 0 % % Påbygging % 50 8 % % % % Studiespesialisering % % % % % Totalsum % % % % % (Kilde: Skoleporten) 2 Tabellen viser prosentvis fordeling av elever fordelt på de ulike utdanningsprogrammene innenfor yrkesforberedende utdanningsprogram. Den viser altså ikke prosentvis fordeling av det totale elevtallet i Troms. 9

14 Omfanget av opplæring i bedrift Lærekontrakter og opplæringskontrakter 3 i Troms. Nye kontrakter telles i perioden 1.1 til hvert år. Løpende kontrakter er nye og tidligere inngåtte kontrakter Løpende kontrakter Nye hvert år (Kilde: Vigo 2012/14, Qlikview 2015/16) I 2015 fikk 1490 lærlinger/lærekandidater og praksiskandidater opplæring i bedrift i Troms. Omtrent 85 % av alle som fikk opplæring i bedrift hadde inngått kontrakt med et opplæringskontor 4. Kun ca. 15 % av de som får opplæring i bedrift i Troms er tilknyttet frittstående bedrifter. 3 En opplæringskontrakt er mindre omfattende enn en lærekontrakt som inngås med lærlinger. Lærekandidaten forberedes til en kompetanseprøve i faget, med mindre omfang enn en fag-/svenneprøve. 4 Et opplæringskontor er et samarbeidsorgan mellom medlemsbedriftene som påtar seg ansvaret for opplæring av lærlinger. 10

15 Styringsområder i «Tid for mestring!» Profesjonalitet Lærings- og utviklingsprosessene i skolene og lærebedriftene skal kjennetegnes av profesjonalitet og ansvarsutøvelse fra alle aktører. Fylkesutdanningssjefen har hatt fokus på å etablere et felles tankesett for alle aktørene i den videregående opplæringen i arbeidet med kvalitets- og profesjonalitetsutvikling. Kvalitetsarbeid i lærende organisasjoner kjennetegnes av individuelt ansvar, kollektiv organisering og kontinuerlig kompetanseutvikling, samt arbeide mot felles mål. Oppfølgingsmøter med skolene viser at det er i ferd med å etableres en felles profesjonsforståelse i de videregående skolene i Troms. Resultater fra Elevundersøkelsen kan imidlertid peke i retning av at det kan være utfordringer med å få profesjonalitetstankegangen helt inn i skolens kjernevirksomhet, i møte mellom elev og lærer. En av strategiene under styringsområdet Profesjonalitet i strategiplanen «Tid for mestring!» er å involvere aktørene i læringsprosesser hvor de møtes med tydelige forventninger, får tilbakemeldinger på arbeid som utføres, får råd om mulige forbedringer og kan vurdere egen innsats. Styringsområdet profesjonalitet knyttes til vurdering for læring som er et av spørsmålene i elevundersøkelsen. Når det gjelder lærlingundersøkelsen knyttes vurdering for læring til spørsmålet om halvårsvurdering. 11

16 Vurdering for læring, resultater fra elevundersøkelsen 2015 Det finnes en rekke studier som tar for seg sammenhengen mellom formativ vurdering og læringsutbytte. Hatties metastudie fra (2009) finner at formativ vurdering har en stor effekt på læringsutbytte. Lærernes vurderingspraksis er et av flere forhold som kan bidra til elevenes læring. Prinsippene om tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er nedfelt i forskrift til opplæringsloven (udir.no). (Kilde: Hjernen & Hjertet) Figuren over side viser resultater for alle videregående skoler i Troms skoleåret

17 De fleste elevene i Troms svarer at de er kjent med målene i de ulike fagene, de er kjent med vurderingskriteriene, de får tilbakemelding på hva som er bra med arbeidet de har gjør og hva de kan gjøre for å bli bedre. Samtidig ser vi at det er store variasjoner i veiledningspraksisen i de ulike fagene. Når det gjelder elevenes involvering i eget læringsarbeid, ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling, er resultatet noe dårligere. Dette gjenspeiles også i spørsmålene om elevmedvirkning knyttet til arbeid med fagene, jfr spørsmålene knyttet til elevdemokrati og medvirkning. Vi ser at det er variasjoner mellom skolene i Troms og innad i skolene. Vurdering for læring har vært et viktig satsningsområde nasjonalt og i Troms over flere år. Til tross for dette ser vi at vi fortsatt har store utfordringer på området. Dette betyr at skolene må fokusere mere på vurdering for læring i opplæringen. Vurdering for læring under opplæring i bedrift, tall fra lærlingundersøkelsen Hvor ofte har du planlagte samtaler med instruktør/veileder, faglig leder eller andre hvor dere går gjennom opplæringsplanen og status for opplæringen? Figuren viser resultater for skoleåret Utvalget består av alle lærlinger som har vært i lære mer enn 11 mnd. per 1. oktober i valgte skoleår. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Lærlingundersøkelsen. Lærlingundersøkelsen gjennomføres i perioden 15. oktober 15. desember. Data importeres fra Conexus (Kilde:Hjernen&Hjertet). En høy andel (over 70 %) av lærlingene/lærekandidatene i Troms opplever at de har oversikt over og vet hva de skal lære i læretiden. De fleste lærlingene/lærekandidatene i Troms er fornøyde med innholdet i de planlagte samtalene med opplæringsansvarlige i lærebedriften, men det er likevel en andel (9 %) som svarer at de aldri har planlagte halvårssamtaler (se bildet). Resultater fra lærlingundersøkelsen 2015 viser at majoriteten av lærlingene/lærekandidatene i Troms er fornøyde med opplæringen de får på arbeidsplassen. Et stort antall sier de får faglige utfordringer på arbeidsplassen. Resultatet avviker ikke fra nasjonalt snitt. Derimot mener nesten 20 % at de ikke er fornøyd med opplæringen i skolen som forberedelse til arbeidslivet. Ca. 78 % av de spurte sier at de får tilbakemeldinger fra faglig leder/instruktør og kollegaer som er viktig for den faglige utviklingen. I undersøkelsen blir lærlingene/lærekandidatene spurt om de er fornøyde med oppfølgingen fra opplæringskontoret de er knyttet til. Her svarer nesten 70 % av de er svært og nokså fornøyd. Dette er på nivå med nasjonalt nivå som er på 72 %. 13

18 Felles regler Felles regler inngår som en av flere komponenter i god klasseledelse. God klasseledelse knyttes til begrepet den «autorative lederen» (Baumrind 1991) som kombinerer ideer fra atferdsteori og relasjonsteori. Den autorative læreren har både kontroll og viser varme mot sine elever. Thomas Nordahl (2012) beskriver fire kjennetegn for autorativ klasseledelse: 1. For det første skal læreren skape gode relasjoner med og mellom elevene. 2. For det annet skal læreren skape en læringskultur hvor det er arbeidsro, forventninger til innsats og trygghet for å gjøre feil. 3. For det tredje skal læreren skape struktur, regler og rutiner. Det er viktig at elevene er kjent med reglene og kjent med konsekvensene av å bryte reglene. Det er viktig at skolen har felles sett med regler og at lærerne er konsekvente i overholdelsen av reglementet. 4. For det fjerde skal undervisningen være basert på faglige forventninger og motivering. Indeksen "Felles regler" kan spesielt knyttes til det tredje kjennetegnet for autorativ klasseledelse. (Kilde: Hjernen&Hjertet) En annen strategi under styringsområdet Profesjonalitet i strategiplanen er å definere felles standarder for beskrivelse og anerkjennelse av kvalitetsarbeid i lærings- og utviklingsprosesser. Mange av elevene i Troms svarer at de vet hvilke regler som gjelder. Mange svarer også at de voksne sørger for at de følger reglene for hvordan elevene skal ha det på skolen. Det er derimot noe ulik praksis på hvordan de voksne reagerer på elevenes regelbrudd i forhold til felles regler. 14

19 Arbeids- og læringsmiljø Innen den pedagogiske forskningen, særlig det siste tiåret, har det kommet en rekke studier som klart dokumenterer den betydning ulike betingelser i læringsmiljøet har for elevenes faglige og sosiale læring (Kjærnslie, 2007, Nordenbo m.fl. 2008, Hattie 2009). I videregående opplæring i Troms skal arbeidsog læringsmiljøet ifølge strategiplanen «Tid for mestring!», preges av trygghet og forutsigbarhet. Vi ønsker å legge til rette for at alle skal stå i gode mellommenneskelige forhold og i helsefremmende omgivelser. Elevdemokrati og medvirkning Elevene skal være med i beslutningsprosesser som gjelder opplæringen. I forskrift til opplæringsloven 1-4a står det at alle elever skal ha mulighet til å arbeide med saker knyttet til elevdemokrati og medvirkning i opplæringen. (Kilde: Hjernen&Hjertet) Under Arbeids- og læringsmiljø i «Tid for mestring!» er det strategier som sier: Bevisstgjøre elevene og lærlingene/lærekandidatene om rettigheter og plikter i opplæringen. Involvere elevene og lærlingene/lærekandidatene i utviklingsprosesser i skole og lærebedrift I Troms svarer mange av elevene at det legges til rette for at de kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt. En liten andel av de som svarer på undersøkelsen sier at de aldri eller i liten grad blir hørt. Over 80 % svarer at de medvirker til arbeidsog læringsmiljøet ved at de får lage regler for hvordan de skal ha det i klassen. 15

20 I Troms er elevene i litt for liten grad med på å foreslå hvordan de skal jobbe med fagene. Litt under 10 % av elevene svarer at de er med på å foreslå hvordan de skal jobbe i alle eller de fleste fag. Dette er samme resultat som kommer frem under vurdering for læring side 11 og 12. I saker som angår elevdemokrati er det bra score i Troms. Men når det gjelder medvirkning i opplæringen er resultatet svakere. Når det gjelder elevdemokrati og medvirkning er det stabile resultater over år i Troms. Trivsel Trivsel med medelever og lærere utgjør en viktig komponent i et godt læringsmiljø/psykososialt miljø. Et godt psykososialt miljø er et mål i seg selv. Analyser av Elevundersøkelsen viser at det er klar sammenheng mellom et godt miljø og elevenes motivasjon og innsats på skolen (Wendelborg 2011). Trivsel i Elevundersøkelsen Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Indikatoren viser til et spørsmål om Trivsel på skolen. Elevenes trivsel er viktig i seg selv og som bidrag til motivasjon for læring. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skåren vises som gjennomsnitt. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus (Kilde: Hjernen&Hjertet). Mesteparten av elevene i de videregående skolene i Troms trives på skolen. Hele 87 % svarer at de trives godt eller svært godt på skolen. Elevene i Troms skiller seg ikke ut sammenlignet med landet for øvrig. Resultatet er dessuten uendret fra resultatene i undersøkelsen i En liten andel, 3 %, sier at de ikke trives eller ikke trives i noe særlig grad. Trivsel i Lærlingundersøkelsen Figuren viser resultater for skoleåret Indeksen viser gjennomsnittlig skår for syv spørsmål om lærlingen opplever trivsel med kollegaer og arbeidsoppgaver. Utvalget består av alle lærlinger som har vært i lære mer enn 11 mnd. per 1. oktober i valgte skoleår. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Lærlingundersøkelsen. Lærlingundersøkelsen gjennomføres i perioden 15. oktober 15. desember. Data importeres fra Conexus (Kilde: Hjernen&Hjertet). Lærlingene/lærekandidatene svarer i undersøkelsen at de trives med kollegaene og arbeidsoppgavene, de blir godt behandlet og får hjelp og støtte. 2 % av informantene i undersøkelsen sier at de opplever mobbing ganger i måneden og 0,9 % opplever ukentlig mobbing på arbeidsplassen. Det synes som om lærlinger trives bedre enn elever i opplæringssituasjonen. 5 Med mobbing mener vi gjentatt, negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en lærling som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Kilde: Lærlingundersøkelsen

21 Gjennomføring Frafall er både et individuelt problem og et samfunnsproblem. De som ikke fullfører videregående opplæring har høyere risiko for å bli ekskludert fra arbeidslivet og utvikle helseproblemer. Ved å øke andelen som fullfører videregående opplæring fra 70 til 80 prosent vil samfunnet kunne spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig (Falch mfl. 2008). I strategiplanen «Tid for mestring!» er det nedfelt at systematisk innsats skal være med på å få flest mulig til å gjennomføre videregående opplæring. Fylkesutdanningssjefen har stilt økte krav til skolene i oppfølgingen av elever som ikke ligger an til forventet progresjon i utdanningsløpet. I tillegg har skolene hatt egne strategier og tiltak på området. Troms nærmer seg landsgjennomsnittet i gjennomføring (Kilde: Gjennomføringsbarometeret 2016) Alle fylkeskommunene i landet har satt seg egne mål om å øke andelen som fullfører og består. Troms satte seg som mål å øke andelen til 67 % for 2010-kullet. Ingen av fylkene klarte å innfri egen målsetning for økning. I juni 2016 gikk Troms fylkeskommune ut med tall fra SSB som viste at Troms hadde oppnådd sitt mål. Dette er fordi SSB og Skoleporten (Gjennomføringsbarometeret) har ulikt utvalg i sine data. I Skoleporten viser gjennomføringsindikatoren gjennomføringen for elevene som tar opplæring på skolene i det aktuelle fylket (skolefylket) mens SSB sin statistikk viser gjennomføringen til elevene som har bostedsadresse i det aktuelle på fylket (bostedsfylke). Dette gjør at tallene våre avviker noe. Vi velger i denne rapporten å bruke skolefylke i Skoleporten siden vi ønsker å belyse hvordan det går med elever som får sin opplæring i Troms. 17

22 Stor forskjell i gjennomføring mellom yrkes- og studieforberedende utdanningsprogram Gjennomføring i videregående opplæring definerer den delen som har bestått sluttkompetanse fra videregående opplæring i løpet av normert tid eller normert tid + to år for det aktuelle opplæringsløpet eleven starter på. Det er et mål at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring. Tabellen nedenfor viser hvor stor del av elevene og lærlingene som har gjennomført og bestått videregående opplæring innenfor normert tid eller i løpet av fem år. En del som ikke fullfører i løpet av fem år, fullfører på et senere tidspunkt. Indikatoren er derfor et mål på effektiviteten til utdanningssystemet, ikke et mål på hvor mange som oppnår kompetanse på videregående nivå totalt sett (Skoleporten). (Kilde: Skoleporten) Figuren over viser at Troms er nærmere landsgjennomsnittet når det gjelder gjennomføring på studieforberedende utdanningsprogram. På yrkesfaglig utdanningsprogram har vi store utfordringer knyttet til gjennomføring på fem år. Fylkesutdanningssjefen har over flere år sett at den store utfordringen når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring ligger i overgangen mellom Vg2 i skole og ut i lære. For å øke gjennomføringen på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ble fylkestingsmeldingen «Samspill for økt gjennomføring» vedtatt av fylkestinget i juni Vi er allerede godt i gang med implementeringen av de vedtatte strategiene/tiltakene. 18

23 1. Iverksette forsøk med mer fleksible opplæringsmodeller Samspillsmodeller er etablert på to skoler (Breivika/Tromsø maritime skole og Nord-Troms vgs) i to fag (Helsearbeiderfaget og Barne- og ungdomsarbeiderfaget). Ny samspillsmodell er under etablering i Byggfag (Kvaløys vgs. fullt operativ fra ). Nasjonal følgeforskning ivaretar fylkestingets vedtak om følgeforskning. 2. Iverksette forsøk der skoler blir delegert større del av det fylkeskommunale ansvaret for å sikre et gjennomgående kvalitetssystem i fag- og yrkesopplæringen Tre pilotskoler er allerede i gang (Stangnes, Bardufoss Høgtun, Breivika/Tromsø maritime skole). Forberedende møter med næringslivet for etablering av regionale samarbeidsutvalg er gjennomført. Funksjon for arbeidslivsveiledere er etablert på alle skoler med yrkesfag. Følgeforskning er under etablering. 3. Iverksette forsøk med tids- og stedsuavhengig opplæring Dette kobles sammen med utarbeidelsen av en digital strategi for videregående opplæring i Troms fylkeskommune, som vil bli lagt fram for fylkestinget i Øvrige forslag til tiltak Krav om læreplasser settes i alle anbudsutlysninger hvor det er relevant. Arbeidet med plan for kompetanseutvikling for lærere i fag- og yrkesopplæringen er igangsatt. Melding om fagskolen er på vent i påvente av Stortingets behandling av NOU 2014:14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg». Videre tiltak om internasjonalisering av opplæringen drøftes med internasjonal avdeling i fylkeskommunen. Stilling for elev- og lærlingeombud er lyst ut. Dette gjelder for øvrig også mobbeombud. Saken ligger under Stabsavdelingen. Avtale om samarbeid med Universitetet om universitetsskoler er inngått. Fylkesutdanningssjefen forventer at disse tiltakene vil bidra positivt i arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring i Troms. 19

24 Elever som avbryter opplæringen i skole I løpet av skoleåret 2015/2016 avbrøt 4 % av elevene i videregående skole i Troms skolegangen (Hjernen & Hjertet). For de som slutter i studieforberedende utdanningsprogram, er personlige årsaker hyppigst brukte sluttgrunn. Når det gjelder elevene som går Påbygning til generell studiekompetanse og yrkesfaglig utdanningsprogram oppgis skolelei/mangler motivasjon, høyt fravær og personlige årsaker som sluttgrunn. Lærlinger og lærekandidater som avbryter opplæringen i bedrift Hevet Kvinner Menn Totalt 139 (10 %) 115 (8 %) 117 (8 %) 144 (10%) (Kilde: Qlikview, statiske tall i perioden ) Årsaken til lærlinger/lærekandidater avbryter opplæringen. De tre hyppigst brukte årsakene er i kronologisk rekkefølge er «personlige årsaker», «feilvalg» og «brudd på arbeidslivets regler». Av det totale tallet hevinger har 8 lærlinger/lærekandidater fått endret kontraktstype. Det vil si at de har gått fra lærekontrakt til opplæringskontrakt eller vice versa. Altså er de fortsatt i er læreforhold. 36% oppgir personlige årsaker som hevegrunn. 19% oppgir feilvalg som årsak til heving. I 18% av hevingene er brudd på arbeidslivets regler oppgitt som årsak til at bedriften søker om kontraktsheving. 20

25 Læringsutbytte I Troms er det nedfelt i strategiplanen «Tid for mestring!» at våre lærings- og utviklingsprosesser skal være motiverende for læring, og at opplevelse av mestring hos elevene bidrar til at elevene øker innsatsen. For å oppnå dette bruker Troms vurdering for læring- prinsippene systematisk. I tillegg brukes varierte læringsstrategier og undervisningsmetoder. Fylkesutdanningssjefen har også styrket arbeidet med grunnleggende ferdigheter i alle fag. Forskning viser at det fremmer læring at: Elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid Elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger Elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg Undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer Elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen Læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser (Kilde: lastet ned ) I arbeidet med å utvikle skolen er det viktig å ha informasjon om hvordan elevene opplever at undervisningspraksisen og opplæringsmiljøet er. Fylkesutdanningssjefen har derfor tatt initiativ til å utvikle og etablere et system for undervisningsrespons. Skoleåret 2015/2016 var det fire pilotskoler i Troms som gjennomførte undervisningsrespons. Skoleåret 2016/2017 skal alle skolene gjennomføre dette. Læringskultur Læringskultur inngår som en av flere komponenter i god klasseledelse. God klasseledelse knyttes til begrepet den «autorative lederen» (Baumrind 1991) som kombinerer ideer fra atferdsteori og relasjonsteori. Den autorative læreren har både kontroll og viser varme mot sine elever. Thomas Nordahl (2012) beskriver fire kjennetegn for autorativ klasseledelse: 1. For det første skal læreren skape gode relasjoner med og mellom elevene. 2. For det annet skal læreren skape en læringskultur hvor det er arbeidsro, forventninger til innsats og trygghet for å gjøre feil. 3. For det tredje skal læreren skape struktur, regler og rutiner. Det er viktig at elevene er kjent med reglene og kjent med konsekvensene av å bryte reglene. Det er viktig at skolen har felles sett med regler og at lærerne er konsekvente i overholdelsen av reglementet. 4. For det fjerde skal undervisningen være basert på faglige forventninger og motivering. Indeksen "Læringskultur" kan spesielt knyttes til det andre kjennetegnet for autorativ klasseledelse. 21

26 Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus (Kilde: Hjernen&Hjertet). Figuren over viser at majoriteten av elevene er fornøyde med arbeidsmiljøet i klassen. Arbeidsro og elevstøtte er viktige forutsetninger for læring. 14 % av elevene er ikke fornøyde med arbeidsroen i timene. Fravær Totalfravær, prosent Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Det inkluderes kun data for elever med Elevstatus Elev (E) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) og Skoletype Offentlig videregående skole. Indikatoren viser gjennomsnitt av summen av fraværstimer og fraværsdager omregnet til fraværstimer, delt med antall læreplantimer. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, (Kilde: Hjernen & Hjertet) Totalfraværet i Troms for skoleåret er på 7,4 %. Fraværet har gått ned med 1,2 prosentpoeng fra skoleåret Troms ligger over landsgjennomsnittet som har et totalfravær på 7,1%. Elevene på Studieforberedende utdanningsprogram har lavest totalfravær, mens elevene på Påbygning til generell studiekompetanse har høyest totalfravær. 22

27 Resultater fag-/svenneprøver Prøvestatus Bestått Bestått Meget godt Ikke bestått Annullert Antall Antall Antall Antall Lærling Praksiskandidat Lærekandidat Totalt (Kilder: Tilstandsrapport 2015 og Qlikview) Av det totale antallet avlagte fag-/svenneprøver var det i 2015 seks stykker som avla prøve etter alternativ opplæring i skole. I 2014 var der 64 % som fikk resultatet bestått. I 2015 økte dette tallet til 68 %. Andelen som fikk resultatet bestått meget godt var på nesten 30 % begge årene. Andelen som fikk resultatet ikke bestått gikk ned fra 7 % i 2014 til 5,2 % i I lærlingundersøkelsen 2015 ser vi at over 20 % svarer at de ikke vet hvordan fag-/svenneprøve skal gjennomføres. 34 % svarer at de ikke kjenner til kriteriene for oppnå karakterene «bestått» eller «bestått meget godt» til fag-/svenneprøven. Skolenes bidrag Videre i rapporten følger ståstedsanalyse fra hver skole. Skolene er bedt om å vurderer de tre styringsområdene i «Tid for mestring!» med utgangspunkt i Hjernen&Hjertet og SØF. - Arbeids- og læringsmiljø - Læringsutbytte - Fullført og bestått, fravær Videre har skolene fått i oppdrag å beskrive hvordan de organiserer seg kollektivt for å heve kvaliteten og gjennomføringen med styringsområdet Profesjonalitet som verktøy. 6 En praksiskandidat er en privatist i yrkesfag med yrkespraksis, men som mangler teori for å få fag-/ svennebrev. 7 Lærekandidater går opp til kompetanseprøve med færre kompetansemål enn ordinær fagprøve 23

28

29 Bardufoss Høgtun videregående skole Skolefakta Byggeår Bardufoss Høgtun videregående skole 1953/1982, 1965 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner TROMSØ 3 % Andre 12 % STORFJORD 1 % SØRREISA 11 % BALSFJORD 4 % BARDU 12 % LENVIK 14 % DYRØY 1 % MÅLSELV 42 % Figuren viser resultater for Bardufoss/Høgtun videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, 2016 (Kilde: HJERNEN & HJERTET). Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Idrettsfag Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Teknikk og industriell produksjon Påbygging Totalt (Kilde: Skoleporten) 25

30 Profesjonalitet Vurdering for læring 26

31 Felles regler Elevdemokrati og medvirkning 27

32 Trivsel Gjennomføring Totalfravær, prosent Læringsutbytte Læringskultur Samlet karaktersnitt 28

33 Arbeids- og læringsmiljø Vi har fortsatt med forbedring innen elevenes opplevde mestring i eget læringsarbeid, og det er fortsatt høy skår innen motivasjon, trivsel, faglig støtte fra lærerne og faglig utfordringer. Mobbing, vold og trusler ligger på et stabilt og lavt nivå. Vi mener de positive resultatene i både elev- og personalundersøkelsen har sammenheng med skolens fokus på opplevd mening i opplæring, og vår verdiplattform. Læringsutbytte Resultatene for 15/16 viser at skolen har et godt og stabilt læringsutbytte over flere år. Elevene går ikke ned i karakterer etter grunnskolen. Vi vurderer det slik at de ansattes gode holdninger og gode arbeid i skolens organisering er store deler av årsaken til våre stabile gode resultater. Vi har satset på å utvikle hele skolens evne til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Skoleårssluttere Det er noen flere som avbryter skoleåret uten å begynne på ny skole, en økning fra ca. 18 til 25. Dette har vi ikke noen god forklaring på, men har iverksatt et nytt tiltak for å bedre situasjonen. Et tverrfaglig møte for hvert team månedlig, hvor alle som bidrar rundt elever som strever, samles og koordinerer egen innsats og felles tiltak som skal forbedre elevens situasjon. Fraværsprosenten For skolen samlet er fraværsprosenten gått ned fra 8,0% til 7,6%. Vi ser at klasser med økning i fravær er det også nedgang i gjennomføring, mens det er akkurat samme sammenheng for klassene med forbedret gjennomføring. Der har også samlet fravær gått noe ned. Hvordan organiserer skolene seg kollektivt for å heve kvaliteten og gjennomføringen? Skolen er organisert i tverrfaglige team og faglag som går på tvers av alle utdanningsprogram med egne mandat hvor en av hensiktene er å dele og spre erfaringer i hele organisasjon. I tillegg er møtetiden til lærerne også organisert med egne erfaringsdelingsøkter ut over skoleåret. Skolens plan for skolebasert vurdering bidrar og sikrer at det er skolens evne (ikke bare den enkeltes) til tilpasset opplæring som utvikles og ivaretas. Konklusjon Vi lykkes godt med vår prioritering. Endringen med å gå fra unødvendig spesialundervising og over til tilpasset opplæring krever fortsatt fokus. Vi vil også satse på å skape mer sammenheng I mellom skole og bedrift, slik at det blir en bedre sammenheng i hele yrkesopplæringen. Børre Krudtå Rektor Bardufoss/Høgtun videregående skole 29

34

35 Breivang videregående skole Skolefakta Byggeår Breivang videregående skole 2006 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner BALSFJORD 5 % Andre 9 % GÁIVUOTNA KÅFJORD 2 % KARLSØY 3 % LYNGEN 2 % NORDREISA 2 % TROMSØ 77 % Figuren viser resultater for Breivang videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, 2016 (Kilde: HJERNEN & HJERTET). Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Studiespesialisering Design og håndverk Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Totalt (Kilde: Skoleporten) 31

39 Profesjonalitet Ledelsen og teamlederne har gjennomgått et OU-prosjekt der formålet er å forbedre ledernes arbeidsform, slik at hele organisasjonen utvikles som lærende organisasjon. Som følge av endring av skolestrukturen har vi hatt særskilt fokus på å utvikle skolen med hensyn til ulike tradisjoner og kulturer, og utviklingsarbeidet førte til at det ble nødvendig med en ny felles pedagogisk plattform. Hele prosessen ble veiledet av en ekstern ressursperson. Skolen er organisert i tverrfaglige team og faggrupper, og siste året har vi i fellesmøter og utviklingsarbeid i stor grad benyttet grupper på tvers. Dette har vært utviklende og bidratt til en bedre delingskultur. Vi gjennomførte også kollegabasert observasjon/veiledning, organisert i grupper på 3-4 lærere. Gjennom Kompetanse for kvalitet, videreutdanning av en lærer og utprøving av «vurdering for læring» sammen med klasselærere i en klasse, satser skolen nå for fullt på et toårig nettbasert kurs i Skole VFL for alle ansatte. Arbeids- og læringsmiljø Skolemiljøutvalget blir brukt mer aktivt og flere tiltak skal implementeres i skoleåret Læringsutbytte De to siste årene har skolen satset spesielt på egenvurdering. Elevundersøkelsen viser en positiv utvikling. SØF-rapporten viser at skolens resultater på indikatorene, «norsk» og «skriftlig eksamen» for elever som har gått 3 år ved skolen, er blant de beste i landet. Gjennomføring Antall elever som slutter er stabilt, selv om det varierer mellom utdanningsprogrammene. De hyppigste årsakene er fravær, personlige årsaker og feil valg. Totalfraværet er fortsatt for stort, selv om skolen har omfattende tiltak mot dette. SØF-rapporten viser svake indikatorer på deltakelse og normert progresjon, mange elever slutter etter Vg2. Skolen må sikre et tettere samarbeid mellom opplæringskontor/bedrifter og skole som tilbyr påbygging Vg3. I tillegg bør en styrking av ressursbruken på Vg1/Vg2 vurderes for å lykkes bedre i siste del av opplæringen. Det bør også bemerkes at en rekke tiltak er satt i verk, også som følge av Fylkestingsmeldingen Samspill for økt gjennomføring. Eva Sparmann Rektor Breivang videregående skole 35

40

41 Breivika Tromsø Maritime videregående skole Skolefakta Byggeår Breivika TMS videregående skole 1956, 1962/1986 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner BALSFJORD 3 % Andre 8 % HARSTAD 3 % KARLSØY 2 % LENVIK 3 % LYNGEN 3 % MÅLSELV 1 % TROMSØ 77 % Figuren viser resultater for Breivika Tromsø maritime skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, 2016 (Kilde: HJERNEN & HJERTET). Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Elektrofag Helse- og oppvekstfag * Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Totalt Innføringskurs for minoritetspråklige 20 Totalt 702 (Kilde: Skoleporten) 37

45 SØF-rapporten rapporterer på skolene Breivika (BVS) og Tromsø Maritime (TMS) hver for seg, og ikke for en samlet enhet. Rapporten rangerer skolekvaliteten for BVS til 1,8 og TMS til 2,1. Landsgjennomsnittet er satt til 3,1 og snittet for Troms er 1,8. Skolene ligger på eller over snittet i forhold til fylket, men under landsgjennomsnittet. I elevundersøkelsen for 2015 uttrykker elevene seg forholdsvis likt med lands- og fylkesgjennomsnittet, for yrkesfaglige tilbud, i alle hovedområder. Sammenlignes resultatene mot studiespesialiserende tilbud ligger scoren noe under på flere områder. 46 elever sluttet i løpet skoleåret 15/16. Det utgjør 6,8 % og er høyere enn gjennomsnittlig sluttede elever i Troms fylke, som samlet for alle utdanningsprogram er 4,2. Antallet elever som sluttet gikk ned de to siste årene før sammenslåingen i Flest har oppgitt sluttårsak som skolelei, feilvalg og personlige grunner. 70 % av de som slutter gjør det i løpet av 1. termin. Totalfraværet for yrkesfagelevene var 8,1%. Noe høyere enn fylket (7,4%), men likt med fylket yrkesfaglige elever (8,1%). 38% elever har lite (<2,5%) fravær. 35 % har et moderat (2,5-10%) fravær, mens 27% av elevene hadde mer enn 10% fravær. Teamorganisering rundt elevene er sentralt ved BTMS. Det innebærer at både lærerne i prosjekt til fordypning, programfaglærerne og fellesfaglærerne skal arbeide tett sammen innenfor utdanningsprogrammenes virksomhet. Dette gir gode rammer for samhandling. Skolen har økt fokus på tilpasset opplæring gjennom organisering, ansvarliggjøring og tematisering i mange fora. Skolen utvikler og evaluerer stadig kvalitetssystemet. Dette er gjenstand for kontinuerlig intern evaluering og milepælsevaluering. Skolen benytter seg av både interne og eksterne revisjoner. Skolen ble ISOsertifisert av DNV-GL i juni 2015 og re-sertifisert i Asbjørn Rikardsen Rektor Breivika Tromsø maritime skole 41

46

47 Heggen videregående skole Skolefakta Byggeår Heggen videregående skole 1960, 1965, 1970, 1980, 1995 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner TJELDSUND 2 % EVENES 2 % IBESTAD 2 % KVÆFJORD 9 % SKÅNLAND 7 % Andre 4 % HARSTAD 74 % Kilde: HJERNEN & HJERTET; Figuren viser resultater for Heggen videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Musikk, dans og drama Studiespesialisering Totalt (Kilde: Skoleporten) 43

51 Arbeids og læringsmiljø Heggen har gjennom skoleåret satset mer på et tettere samarbeid med helsesøster og psykologtjenesten. Dette har blant annet munnet ut i VIP-prosjektet som har som mål å ivareta og spre kunnskap om psykisk helse for våre Vg1-klasser. Prosjektet har også fordret et tett samarbeid mellom skolens ledelse og kontaktlærerne. Grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving har også vært et satsningsområde. Vi har et leseprosjekt på vg1 der formålet er å styrke elevenes metakognitive læring og at elevene «lærer å lære». Vi begynte også med et skriveprosjekt som munner ut i et større skriveprosjekt høsten 2016 der formålet er et kollektivt løft for lærere og elever i forhold til fagskriving. Læringsutbytte og gjennomføring Oppfølgingen av elever med høyt fravær eller andre utfordringer foregår i alle ledd av skolen og det settes inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Egne rutiner for hvordan denne oppfølgingen skal skje har blitt utarbeidet og implementert i kollegiet, og ledergruppa har også fordelt klassetrinnene mellom seg. Resultatet har vært en tettere oppfølging av den enkelte elev og spesielt elever som står i faresonen til å ikke bestå eller slutte. Vi har for skoleåret 2015/ elever som har sluttet. Vi har hatt god oversikt over disse elevene og det er elever som er fulgt tett opp i forkant av sluttmelding. Fire av elevene som slutter gjør dette på grunn av sykdom, tre begynner på ny skole. Fem elever valgte å slutte etter lengre tids fravær og motivasjonsproblemer. Vi har gjennom de siste årene hatt et fokus på fravær og sammenhengen mellom fravær og resultater. Vi har for skoleåret en fraværsprosent på 6.0. Dette er en bedring fra 6.4 og 6,7 for de tre siste årene. Vi med andre ord at fraværet gradvis går nedover fra til både i dagsfravær og timefravær. Hvordan organiserer skolen seg kollektivt for å heve kvaliteten og gjennomføring (Profesjonalitet)? Organisering av fagmiljøene gjennom faglag. Arbeidet i faglagene vektlegger planlegging og forbedring av undervisningen. Tidspunkt for møter er lagt til faste tider. Færre, men mer gjennomtenkte fellesmøter. Klasselærerråd der fokus er elevene og hvordan man kan bidra til elevenes vekst og mestring. Møter der ulike aktører (kontaktlærere, faglagsledere) kan evaluere og bidra til forbedring av kvaliteten på skolens tilbud. Ole-Martin Linaker Rektor Heggen videregående skole 47

52

53 Kongsbakken videregående skole Skolefakta Byggeår Kongsbakken videregående skole 1924 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner BALSFJORD 1 % Andre 5 % HARSTAD 1 % KARLSØY 3 % LYNGEN 1 % TROMSØ 89 % Kilde: HJERNEN & HJERTET; Figuren viser resultater for Kongsbakken videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging 1 1 Totalt (Kilde: Skoleporten) 49

57 Arbeids- og læringsmiljø Resultatene fra elevundersøkelsen viser at det fortsatt må arbeides med å gi gode fremovermeldinger, elevenes medvirkning i vurderingsarbeidet og fagsamtalen. Elevene gir uttrykk for at det generelt er et godt læringsmiljø ved skolen. Temaene er tatt opp i faglag, seksjonsmøter og i klasselærerråd. Resultat fra enkeltklasser tyder på at tettere lærersamarbeid på tvers av fagene gir bedre læringsmiljø og resultat. Skolen vil ta dette med i videre planlegging. Arbeidsmiljøet preges av trangboddhet og mangel på spesialrom. Læringsutbytte. Elevene oppnår gode resultater på eksamen og i standpunkt. Sett i forhold til inntakspoeng er det fortsatt forbedringspotensial i forhold til å løfte elevene ytterligere. Skolen arbeider aktivt med tilrettelegging og har fokus på tilpasset opplæring for alle elevene. Fullført og bestått, fravær Skolen har få elever som slutter, 2 % over de tre siste årene. Det er små variasjoner fra år til år. Med en gjennomføring på rundt 84 % ligger vi godt an, men målet må være å heve gjennomføringsprosenten. Vi merker at skoleløpet er for tøft for mange elever. Det resulterer i at det er en økning i elever som trenger utvidet tid og redusert fagkrets. Totalfraværet Totalfraværet er 7 % og har vist en nedadgående tendens de tre siste år. Det er fortsatt et mål å arbeide for å redusere fraværet ytterligere ved å følge elevene tettere opp. Skoleårssluttere 2,3 % av elevene sluttet i løpet av skoleåret 2015/16. Størstedelen slutter på grunn av psykososiale vansker. Hvordan organiserer skolene seg kollektivt for å heve kvaliteten og gjennomføringen Skolen arbeider systematisk med samarbeid gjennom gode rutiner for møter i plenum, seksjoner og faglag som er timeplanfestet. Vi har økt ressursen for kontaktlærere og rådgivertjenesten. Vi har egen avdelingsleder for elevrettede tjenester. Kjell Olav Mentzoni Rektor Kongsbakken videregående skole 53

58

59 Kvaløya videregående skole Skolefakta Byggeår Kvaløya videregående skole 1986 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner BALSFJORD 4 % KARLSØY 2 % Andre 8 % TROMSØ 86 % Kilde: HJERNEN & HJERTET; Figuren viser resultater for Kvaløya videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Påbygging Totalt (Kilde: Skoleporten) 55

62 Trivsel Gjennomføring Totalfravær, prosent Læringsutbytte Læringskultur 58

63 Samlet karaktersnitt Arbeids- og læringsmiljø Vi skårer godt på arbeids og læringsmiljø, noe skolen har gjort i mange år. Ny utfordring på skolen er at vi nå får 180 nye elever på Vg3 påbygging som kommer fra mange forskjellig videregående skoler, og omtrent alle er nye elever ved skolen. Her må vi ved skolestart ha et økt fokus på å skape et godt arbeidsog læringsmiljø. Derfor har vi inneværende år gjennomført aktiviteter, slik som Drømmeklassen, med mål om å skape et godt arbeidsog læringsmiljø. Læringsutbytte Gjennomsnittlig karaktersnitt har en liten nedgang, som nok kommer av at påbygging skårer dårligere enn de andre utdanningsprogrammene. Fullført og bestått, fravær Skolen har en stigende fullføringsgrad fra 68,8 % i fjor til 72 % i år. Det er en god utvikling siden vi i fjor fikk 120 flere elever på påbygging. Erfaringen er at påbyggingselever har en lavere gjennomføringsgrad enn andre programområder. Studieforberedende utdanningsprogram har en gjennomføring på 80 %, mens yrkesfaglig program har en gjennomføring på 75 %. Det er store variasjoner fra klasse til klasse uavhengig av utdanningsprogram. På Vg1 Byggfag har en klasse hele 93 % i fullført og bestått. Totalfraværet på skolen har en liten nedgang i fraværet fra 3,7 % til 3,6% Skolen har i forrige års handlingsplan hatt som satsingsområde å utvikle seg i samhandling med lærerne i klasselærerråd i forhold til å ivareta og sikre elevens læringsmiljø. I fagseksjonen har en fokus på hvordan en på best mulig måte kan formidle faget til eleven slik at flest mulig fullfører og består med et godt resultat. Snorre Bråthen Rektor Kvaløya videregående skole 59

64

65 Nordkjosbotn videregående skole Skolefakta Byggeår Nordkjosbotn videregående skole 1983/1985 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner TROMSØ 4 % Andre 9 % STORFJORD 18 % BALSFJORD 43 % LYNGEN 21 % HARSTAD 3 % ANDRE 2 % Kilde: HJERNEN & HJERTET; Figuren viser resultater for Nordkjosbotn videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Studiespesialisering Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Totalt (Kilde: Skoleporten) 61

68 Trivsel Gjennomføring Totalfravær, prosent Læringsutbytte Læringskultur Gjennomføring Samlet karaktersnitt 64

69 Nordkjosbotn videregående skole har over tid hatt gode resultater på elevundersøkelsen. Vi oppfatter at elevene ved skolen har gitt tilbakemelding gjennom elevundersøkelsen; «at det her foregår rimelig god læring i et trygt og godt skolemiljø». Siste års elevundersøkelse, som sammen med standpunktog eksamensresultater danner grunnlaget for rapporten, viser en trend der vi opprettholder det forholdsvis høye nivået og at vi fortsatt har en stigende tendens. Arbeids- og læringsmiljøet Som sagt i innledningen er det nesten ikke variasjon i forhold til de siste foregående skoleår, og vi ligger litt over gjennomsnittet for fylket. Vi har siste skoleår hatt fokus på felles klasseregler i tillegg til å bevisstgjøre elevene på deres plikter. Elevrådet har vært en fin samarbeidspartner for å oppnå resultater på dette området. Skolen har over tid scoret høyt på elevdemokrati. Elevene er aktive medlemmer i både Skolemiljøutvalget og Arbeidsmiljøutvalget. Gjennomføring av Allmannamøter er nok også en medvirkende årsak til at vi scorer høyt her. Men de to viktigste årsak til at elevene trives på skolen er nok selve organiseringa av skoledagen med midtmøte, nå kalt midttime, og dette gir også kontaktlærer en stor mulighet for å «ta vare på» hver enkelt elev på en veldig organisert måte. Læringsutbytte Hvis vi her ser på karakterutviklingen fra grunnskolen alle klasser siste skoleår, har vi liten variasjon sammenlignet med de tre siste åra og ligger bare litt foran fylkesgjennomsnittet. Vi hadde da en karakterutvikling for skolen på -0,1. Her har skolen kanskje det viktigste utviklingspotensialet i framtida. Dette skoleåret intensiverte vi arbeidet i fagseksjonene med å se på hvordan vi kan samarbeide mer tverrfaglig for å få en bedre læringseffekt. Kommende skoleår er vi i gang med en ny organisering av leksehjelp ved at vi har organisert hver skoledag med en midttime. Det blir spennende å se effekten av den organiseringa. Gjennomføring Dette har vært skolens klart største satsing de 3 siste årene. Det har gitt oss en enorm framgang med hensyn på fullført og bestått. Vi hadde siste skoleår en fullført og bestått-rate på nærmere 90 prosent. Hovedgrunnen til denne framgangen er at alle ledd har hatt stor fokus på dette og at vi derfor har gjort mye individuelle tilrettelegginger og brukte mye ekstraressurser på den enkelte elev. Dette har vært veldig godt organisert gjennom skolens Ressursteam. Disse gjennomføringstallene er vel og merke på skoledelen. Når det gjelder elever som skal ut i bedrift i den tradisjonelle 2+2 ordninga er tallen selvfølgelig ikke så gode j.fr SØF-rapporten. Nordkjosbotn har forholdsvis gode samarbeidsavtaler med næringslivet, som gjør at vi får forholdsvis mange ut i lære. Den nye Arbeidslivsveileder-stillinga (ALV) gir grunnlag for en langt bedre gjennomføringsrate målt etter 4 eller 5 år. Elevfraværet har gått kraftig ned de siste åra: Skoleår: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 Fravær (gj.snitt) 10,57 9,85 7,24 6,07 5,02 Skolesluttere skjer nesten ikke, og siste skoleår hadde vi en skolesluttprosent på 1,3. Det er langt under landsgjennomsnittet så vidt vi kan erfare. 65

70 Profesjonalitet Vi jobber fortsatt med ei målsetting om å bygge en stadig bedre lærende organisasjon. Vi delegerer flere og flere avgjørelser med hensyn på elevenes læring ned i systemet på kontaktlærer og fagseksjonsnivå. Det er der de beste og mest kreative nyvinninger med hensyn på oppfølging og læring kommer. Ledelsen legger til rette og organiserer så best vi kan for at alle skal trives, i tillegg til at vi meisler ut de overordnede målene! Vi får se om denne organiseringa kan fortsatt fungere for at skolen skal kunne ha en positiv utvikling. Bjørn Martin Sivertsen Rektor 66

71 Nord-Troms videregående skole/davvi-romssa joatkkaskuvla Skolefakta Byggeår Nord-Troms videregående skole 1973/1974/1990 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner TROMSØ 3 % Andre 6 % GÁIVUOTNA KÅFJORD 9 % KVÆNANGEN 8 % SKJERVØY 25 % NORDREISA 49 % Kilde: HJERNEN & HJERTET; Figuren viser resultater for Nord-Troms videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Idrettsfag Studiespesialisering Elektrofag Helse- og oppvekstfag* Naturbruk Påbygging Service og samferdsel 8 8 Teknikk og industriell produksjon Totalt * Opplæring i vekslingsmodell telles ikke som elever (Kilde: Skoleporten) 67

75 Skolen har greidd å stabilisere oss på et bra nivå for gjennomføring de siste tre årene. Vi har nå godt innarbeida rutiner for elevoppfølgingen på skolen. Vi ønsker å styrke rådgivning og oppfølging i forhold til overgangen fra skole til lære. Her er et potensial, som blant annet kom fram i SØF-rapporten. Vekslingsmodellen hadde sitt første årskull, og det ble veldig gode resultater. Modellen har fått en strålende mottakelse fra elever, kommunene som har elevene i lære og lærerne. Det har ført til mer samarbeid mellom lærerne og fagmiljøene i kommunene og opplæringskontoret. Det har også ført til at flere lærere har vært i hospitering og det har gitt tettere og mer forpliktende samarbeid internt blant lærerne. Det er gledelig å se at søkningen er svært god til Vg1 helse- og oppvekstfag i høst, sjøl om det kan bli en utfordring med læreplasser neste skoleår. Vi har en fast møtestruktur for alle nivå, seksjoner, klasselærerråd, teamorganisering rundt elevene, ressursteam, foreldremøter mm. Dette skaper forutsigbarhet og kontinuitet i det faglige arbeidet og elevoppfølgingen. Vi legger vekt på å få til kvalitativt gode tilbakemeldinger gjennom skolevandring, kollegaveiledning, gode rutiner for oppfølging av kartleggingsprøver, elevundersøkelsen og egne evalueringer av spesielle arrangement og tiltak. Skolen er inne i et stort generasjonsskifte. Dette har gitt oss 11 nye lærere fra i høst. Rekrutteringen har gått over all forventning. Imidlertid ser vi at det krever fleksibilitet fra skolens side, vi har nå flere lærere i språkfag som underviser på lydbilde fordi de ikke er bosatt i regionen. Dette har vi lykkes bra med, ikke minst fordi vi har lang erfaring fra samiskundervisningen, men vi ser at med større grupper er det større krav til tekniske løsninger og godt organisert elevoppfølging. Skolen er med i Drømmeskoleprosjektet, og forventer at dette blir et solid bidrag til mer elevmedvirkning og stor elevaktivitet både faglig og sosialt. Olaug Bergset Rektor Nord-Troms videregående skole 71

76

77 Rå videregående skole Skolefakta Byggeår - Rå videregående skole Fra 1955 til 2013 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner KVÆFJORD 25 % ANDRE 12 % HARSTAD 59 % IBESTAD 4 % Kilde: HJERNEN & HJERTET; Figuren viser resultater for Rå videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Idrettsfag Studiespesialisering 7 7 Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant- og matfag Totalt Innføringskurs for minoritetspråklige 10 Totalt 178 (Kilde: Skoleporten) 73

81 Rå videregående skole har de siste to årene hatt et ekstra fokus på hva som vil kunne være avgjørende for å gi elevene en optimal skolehverdag som i sin tur leder hen til maksimal læring, med et positivt arbeidsog læringsmiljø, størst mulig læringsutbytte, og en høyest mulig grad av gjennomføring som viktige styringsområder. Vi startet denne prosessen med felles utarbeidelse av et klasseledelsesdokument, hvor Struktur og regler, Motivasjon og forventninger, og Læringskultur var sentrale ele-menter. Dette dokumentet har vi ved gjentatte anledninger henvist til og bearbeidet, i fellesmøter, i avdelingsmøter og i andre sammenhenger, slik at eierforholdet til innholdet blir sterkest mulig hos samtlige. Vi gjennomførte en felles samling (i forbindelse med planleggingsdagene i november 2015) på Stokmarknes med fokus på teambygging og organisasjonsutvikling (profesjonalitet i lærerkollegiet). Vi involverer PPT fra et så tidlig stadium som mulig vedr elever som har noen ekstra utfordringer, men erkjenner at vi her har et utviklingspotensial i forhold til å få dette gjort enda tidligere og med bedre kvalitet hos samtlige involverte. Vi er for tiden inne i et «utdanningsløp» for våre ansatte når det kommer til skriving av Individuell opplæringsplan (IOP) for våre elever med behov for spesialundervisning. Vi har et berettiget håp om at dette vil medføre en større grad av mestring, økt kvalitet i undervisningen og økt kunnskap hos mange flere. Det er etablert samarbeidsgrupperinger hos de involverte faglærerne knyttet til FYR-fokus. Disse gruppene har jevnlig samarbeidsmøter vedrørende gjennomføringen og erfaringene som kommer av dette. Kollegabasert veiledning hvor vi ønsker å bygge lærende organisasjoner, er i støpeskjeen, og dette planlegges iverksatt i inneværende skoleår. Ambisjonen er, på sikt, at dette skal bli en naturlig del av den pedagogiske utviklingen og hverdagen til alle lærerne, uansett tidligere ståsted. Det må alltid være et naturlig ønske om å bli enda mer bevisst, og enda litt bedre, i sin profesjon. Årshjul for hele skolens aktivitet er i ferd med å komme på plass. Dette vil styrke alles mulighet til å være mer oppdaterte om større deler av skolens aktiviteter, og være bedre rustet til å planlegge for seg selv og elevene. Tydeliggjøring av skolens visjon og verdier som skal være rettesnorer for våre daglige aktiviteter, og grunnmuren for vår framtid. Lederutdanning gjennom ISL for skolens ledelse (rektor, assisterende rektor og to avdelingsledere). Rullering av skolens Handlingsplan med fokus på blant annet forebygging av mobbing, og å bygge lærende organisasjoner hvor aktørene utvikler og deler kunnskap, kompetanse og erfaringer i samspill med hverandre. Roar Røkenes Rektor Rå videregående skole 77

82

83 Senja videregående skole Skolefakta Byggeår Senja videregående skole 1969 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner BALSFJORD 4 % BERG 2 % TRANØY 5 % TORSKEN 4 % TROMSØ 7 % Andre 11 % SØRREISA 11 % LENVIK 53 % MÅLSELV 3 % Kilde: HJERNEN & HJERTET; Figuren viser resultater for Heggen videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Studiespesialisering Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Totalt International Baccalaureat Totalt med International Baccalaureat 559 (Kilde: Skoleporten) 79

87 Arbeids- og læringsmiljø Ut fra de ulike strategiene i «Tid for mestring» har vi gjennom skolens Handlingsplan hatt fokus på å legge til rette for at alle elever får utfordringer tilpasset sitt nivå. Lærere drøfter med klassen kriteriene for gode faglige prestasjoner, og vurderingene inneholder tips om hvordan elevene kan forbedre seg fra sitt nåværende nivå, men det finnes en gruppe elever som ikke mener dette. Elevene sier at de de får være med å vurdere skolearbeidet, men det er elever som ikke mener dette. Noen lærere sier at skolen tilrettelegger godt for å løfte elever på ulike faglige nivåer, men det finnes noen som synes at tilretteleggingen burde vært bedre. Reglene for elevenes oppførsel praktiseres stort sett likt og det reageres på samme måte hvis elevene bryter reglene. Elevmedvirkning kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i egen læringsprosess. Noen elever opplever medvirkning, men det finnes elever som ikke gjør det. Læringsutbytte Vi ser en klar korrelasjon med inntakskarakter og andelen som gjennomfører. Det er en økende gruppe elever med kort botid i Norge og disse har språklige utfordringer. Skolens elever hadde litt dårligere forutsetninger enn gjennomsnittseleven på både yrkesfaglige utdanningsprogrammer og studiespesialiserende utdanningsprogram. Det samlete karaktersnittet er på nivå med tidligere år. Fravær og årssluttere Skolen har ei positiv utvikling med tanke på antall sluttere og totalfravær, men vi ser at det er ei negativ utvikling fra Vg1 til Vg3. Profesjonalitet Vi jobber med å utvikle den profesjonelle elev gjennom en plan for helhetlig systematisk elevoppfølging i lys av strategiene fra «Tid for mestring». Skolen har en god struktur for kollektiv samhandling gjennom ledermøter, klasselærermøter, teammøter, faggruppemøter og pedagogiske utviklingsmøter. Vi er underveis i arbeidet med å utvikle gode lærende møter hvor IGP-metoden brukes (individuelt-gruppe-plenum), ved at alle stiller forberedte og utfordres til å bidra i møtene. Stein-Erik Svendsen, Rektor Senja videregående skole 83

88

89 Sjøvegan videregående skole Skolefakta Byggeår Sjøvegan videregående skole 1972/1987 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner Andre 17 % BARDU 15 % DYRØY 10 % HARSTAD 6 % SALANGEN 41 % LAVANGEN 11 % Figuren viser resultater for Sjøvegan videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, 2016 (Kilde: HJERNEN & HJERTET). Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Påbygging Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Totalt Minoritetsspråklige i grunnskole 49 Totalt med minoritetsspråklige grunnskoleelever 259 (Kilde: Skoleporten) 85

93 Arbeids- og læringsmiljø Sjøvegan videregående skole fokuserer på elevenes læringsmiljø, noe den årlige Elevundersøkelsen dokumenterer. Resultatene fra 2015/16 bekrefter at i 10 av 11 kategorier kommer skolen bedre eller likt ut med fylkessnittet. Skolen fikk i 2015 Benjaminprisen for sitt arbeid med å skape et inkluderende skolemiljø der alle elever skal få mulighet til medvirkning og deltakelse. Læringsresultater Det samlede karaktersnittet i alle fag på skolen har økt fra 3,7 til 3,8, og er likt med fylkessnittet. Imidlertid er elevenes karakterer fra grunnskolen i snitt nesten 1 karakter lavere enn fylkessnittet. Ved sammenlignbare skriftlige eksamener, viser resultatene for norsk hovedmål på Vg3 en markant framgang, med et snitt på 3,8, en halv karakter høyere enn landsgjennomsnittet. For Vg3 påbygging peker resultatene også riktig vei med et snitt i norsk på 2,6, tilsvarende landsgjennomsnittet. Matematikk påbygg har også positiv utvikling, med et snitt på skriftlig eksamen på 3,0 som er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Fullført og bestått Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2015/16 var noe lavere sammenlignet med de siste årene. 76, 6% av elevene har fullført og bestått skoleåret 2015/16. En gledelig utvikling er at elevene på påbygging har økt sin gjennomføring til 78,3%, en framgang på 10 prosentpoeng fra året før. Fravær Det har vært jobbet over tid med å redusere elevfraværet ved skolen, og det har gitt ei positiv utvikling. Hvert år de fire siste årene har elevfraværet gått ned. For 2015/16 endte fraværet på 7,4%. Skolen har igangsatt et utviklingsprosjekt knyttet til teamorganisering som vi forventer skal gi positiv utvikling. Hensikten er at elevene skal oppleve økt sammenheng i fagene, og at de skal oppleve praksisog yrkesretting av fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Teamorganisering vil også styrke og utvikle lærersamarbeidet. I tillegg er vi i gang med en kollektiv kvalitetsheving i Vurdering for læring i regi av høgskolen i Lillehammer. Kjell Arne Giske Rektor Sjøvegan videregående skole 89

94

95 Stangnes videregående skole Skolefakta Byggeår Stangnes videregående skole 1978/2003 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner TJELDSUND 3 % TROMSØ 1 % Andre 6 % EVENES 2 % KVÆFJORD 7 % SKÅNLAND 9 % IBESTAD 4 % HARSTAD 68 % Figuren viser resultater for Stangnes videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, 2016 (Kilde: HJERNEN & HJERTET). Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Påbygging Service og samferdsel Studiespesialisering med formgivning Teknikk og industriell produksjon Totalt (Kilde: Skoleporten) 91

98 Trivsel Gjennomføring Totalfravær, prosent Læringsutbytte Læringskultur 94

99 Samlet karaktersnitt Arbeids- og læringsmiljø I handlingsplanen , valgte vi å fokusere på motivasjon, mestring og forventninger til elevene, og også utvikling av personlige ferdigheter som gjør de i stand til å ta gode valg for seg og sin helse. Vi startet opp med Veiledning og informasjon om psykisk helse (VIP), og gjennomførte dette undervisningsopplegget for alle Vg1-klassene våre; inkludert kompetanseheving av kontaktlærerne. Vi hadde også politiet og andre inne for å snakke med elevene om rus i et forebyggende perspektiv. Felles regler og regelhåndtering var et satsningsområde, etter tilbakemeldinger i elevundersøkelsen, og det gjelder også elevmedvirkning og -involvering. Læringsutbytte Vi vurderer mestringsopplevelser som vesentlige for elevenes trivsel og læring, og økte derfor trykket på tilpasset undervisning og tilrettelegging. Vi erkjente betydningen av elevenes grunnleggende ferdigheter, og hadde svært mange av lærerne med på den interne kompetansehevingen som ble tilbudt innenfor dette feltet. Vi har fått større mangfold og tilpasning i vurderingssituasjoner, og har for eksempel startet med fagdager i fag vi mener det er hensiktsmessig. Gjennomføring Vi ser at fraværet og antall sluttere går ned. Det er grunn til å tro at større fokus på tilpasning og tilrettelegging for den enkelte, gir en mer positiv skolesituasjon som er vesentlig for både tilstedeværelse og om man velger å slutte eller ikke. Vi mener det er avgjørende at vi tar tak i fraværsmønster tidlig, og har hatt trykk på fraværsoppfølging. Vi gjorde to organisatoriske grep høsten 2015 for å bedre det kollektive samarbeidet og oppfølgingen av elevene. 1) Vi organiserte lærerne i team på utdanningsprogrammene, slik at elevenes lærere møtes på tvers av fag. Målsetningen er å få en mer helhetlig tilnærming til elevenes opplæringssituasjon, og at elevene skal oppleve større sammenheng mellom fagene. 2) Vi etablerte et ressursteam som skal støtte og veilede lærerne i de utfordringene de står i når det gjelder tilpasset opplæring. Ressursteamet vurderer også fortløpende skolens ressursbruk opp mot elevenes meldte behov. Sylvi Berg Rektor Stangnes videregående skole 95

100

101 Tromsdalen videregående skole Skolefakta Byggeår Tromsdalen videregående skole 1980 Antall elever per Skolens budsjett Skolens regnskap Rekrutteringskommuner BALSFJORD 1 % KARLSØY 2 % Andre 4 % TROMSØ 93 % Figuren viser resultater for Tromsdalen videregående skole i skoleåret Elever, elever med alternativ opplæringsplan, voksne elever og elever som har sluttet. Antall elever er per i skoleåret. Data importeres fra VIGO. Data er hentet 22. oktober, 2016 (Kilde: HJERNEN & HJERTET). Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Idrettsfag Studiespesialisering Totalt

105 Arbeids- og læringsmiljø Skolens elever melder om høy grad av mestring og trivsel. De sier de får god støtte hjemmefra og fra lærerne sine. De får faglige utfordringer i et trygt læringsmiljø, men er ikke alltid topp motiverte. Skolen har tilsatt en sosiallærer i delstilling og håper dette skal bidra til tettere oppføling av de elevene som har personlige eller sosiale utfordringer. Læringsutbytte Elevenes samlede karaktersnitt våren 2016 var 4,1. Elevene på idrettsfag oppnådde en merkbar forbedring angående eksamensresultater i faget treningslære, etter mindre positive resultater skoleåret Her tok lærerne gode grep for å øke elevenes læringsutbytte. Vi opplevde ellers at elevene fikk fine resultater på eksamen, spesielt i muntlige fag. Av de 1179 eksamenskarakterene (skriftlig og muntlig) som ble delt ut, var kun 2,5 % karakteren 1, mens 24,7 % var karakterene 5 eller 6. Gjennomføring 12 elever sluttet på skolen dette skoleåret. 5 fordi de var skolelei og manglet motivasjon, 2 på grunn av feilvalg, 2 på grunn av høyt fravær, 2 på grunn av sykdom og 1 på grunn av flytting. Elevenes fravær var i snitt 6 dager og 20 timer % av elevene hadde en ordinær progresjon mellom valgte skoleår og følgende år. Profesjonalitet For å kunne heve kvaliteten på elevenes læringsutbytte og læringsmiljø, har skolen blant annet endret strukturen på lærernes fellestid. Vi har tilrettelagt for ulike arenaer der lærerne skal møtes for å utveksle erfaringer og lære av hverandre. Prinsippene for lærende møter brukes i mange sammenhenger og målet er å få til økt engasjement og større læringsutbytte. Skolen har også redusert antall satsingsområder i sin handlingsplan for å kunne ha større fokus på våre felles mål. Høsten 2016 har vi hatt et spesielt fokus på elevmedvirkning og bevisstgjøring rundt egen læring. Torill Hvalryg Rektor Tromsdalen videregående skole 101

106

107 SMI-skolen (sosiale og medisinske institusjoner) Troms fylkeskommune har ansvar for å opprettholde og videreføre opplæringstilbudet til elever som er lagt inn ved sosiale og medisinske institusjoner i Fylket. Skolens ansvar reguleres i pasientrettighetslovens 6-4 om barns rett til opplæring i helseinstitusjon, og opplæringslovens 13-2 om fylkeskommunens plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp, og videregående opplæring i institusjoner etter barnevernloven, samt i 13-3a om fylkeskommunes plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i helseinstitusjoner som er eid av regionale helseforetak. SMI-skolen er en videregående skole for elever med diagnose innenfor psykiatri, somatikk og barnevern. Skolen har 5 skoleavdelinger som ivaretar skoletilbudet til pasienter i helseinstitusjon og en avdeling, Fagteamet, som ivaretar skolerettighetene til barn og ungdom bosatt i barnevernsinstitusjoner i Troms. Denne ivaretakelsen av rundt elever er TFK lovforpliktet til, og oppfølgingen skjer i ulike kommuner i Fylket. Institusjonsopphold for SMI-skolens elever kan variere fra dager til å strekke seg over år for enkelte. Skolestedene er Viken senter i Bardu, Tromsøavdelingene UNN, BUPA, Åsgård og VG (skolevegringsgruppe). Undervisningen i Smi-skolen omfatter: Spesialundervisning til barn i førskolealder (Bhl. Kap. 5A, 19A) etter enkeltvedtak og IOP. Spesialundervisning (Opl.l. kap. 5) etter enkeltvedtak og IOP. Grunnskoleopplæring (Opl.l. kap. 2). Videregående opplæring (Opl.l. kap. 3). Opplæring til voksne med skolerett (Opl.l. kap. 4A) Med SMI-skolens egenart som bakgrunn, gjennomføres ikke elev/lærerundersøkelsen eller styringsverktøyet PULS. I forhold til indikatorer for læringsresultater er vår skole en bidragsyter hva gjelder vurdering til elevens hjemmeskole. SMI skolen kan tilrettelegge for gjennomføring av tentamener, fagprøver og eksamener, men i hovedsak gjennomføres disse ved elevens hjemmeskole. Karakterer fremkommer derfor i statistikk for elevens hjemmeskole. Smi-skolen samarbeider tett med elevens hjemmeskoler, innleggende avdeling, PPT vgo/kommunalt, BUP og BVT. Skolen har med dette et annet utgangspunkt og grunnlag enn ordinære videregående skoler til utarbeidelse av skolens Handlingsplan. Handlingsplanen som gjelder SMI-skolen har fokusområdene, Profesjonalitet, Arbeids- og læringsmiljø, Gjennomføring og Læringsutbytte, som beskrevet i strategiplan for videregående opplæring i Troms Skolen har i perioden hatt et høyt fokus på å utvikle skolen som en lærende organisasjon gjennom felles skolering. Satsningsområdene i perioden har vært UIU (ungdomstrinn i utvikling) som har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Smi-skolens utviklingsområder er lesing i alle fag, vurdering, organisasjonsutvikling og profesjonalitet. Videre sertifiseringen som Dysleksi og dyskalkulivennlig skole og et samarbeid med Statped Nord. Skolen har gjennomført felles skolering i selvmordsforebyggende arbeid (Safe Talk) og grunnkurs i DHLR. Målet med satsningene er forbedret undervisningspraksis og et godt lærings og arbeidsmiljø for skolens elever. Geir Steiland Rektor Sosiale og medisinske institusjoner 103

108

109 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) PPT skal hjelpe videregående skoler/læresteder i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever, lærlinger og lærekandidater med særskilte behov. PPT vgo skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. PPT ønsker i stor grad å være tilgjengelige for skoler og bedriftsopplæring. Gjennom nasjonale føringer legges det vekt på at PPT skal ha et økende fokus på systemarbeid. Skolene melder om at PPT i høy grad er tilgjengelig og tett på skolene. Skolene er i all hovedsak fornøyd med samarbeidet med PPT. Hver skole har en kontaktperson fra PPT. PPT har jevnlige møte med utdanningsetaten og samarbeider godt i forhold til å utvikle systemer og rutiner. PPT har i 2015/ 2016 deltatt i ulike prosjekter og arbeidsgrupper for å øke kvaliteten og utvikle arbeidet ved skolene, både innenfor det spesialpedagogiske og det forvaltningsmessige området. PPT deltar i skolenes R-team. PPT gir tilbud om kurs og veiledning innenfor ulike områder knyttet til spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. PPT har tydeliggjort og stiller klare krav til skolene i forhold til henvisninger og dokumentasjon. Det er også utarbeidet skjema for systemhenvisninger. I forhold til individhenvisninger til PPT så er dette stabilt i forhold til året før. Det er en liten økning på systemsaker. PPT holder en forsvarlig saksbehandlingstid og har kort ventetid på henvisninger. Det jobbes videre med å få til gode strukturer som sikrer overganger fra videregående skoler til bedriftsopplæring, også for de som ikke har vitnemål, men kompetansebevis som målsetning. PPT er i stor grad inne i bildet ved muligheter for lærekandidatplass. Antall lærekandidater er økende. Dette er en utvikling som PPT er fornøyd med. PPT har fortsatt fokus på arbeid i forhold til realistisk sluttkompetanse og dette jobber vi med i samarbeid med skoler og bedriftsopplæring. PPT har stort fokus på intern kompetanseheving, fagutvikling og utarbeidelse av kartleggings- og saksbehandlingsrutiner. Det jobbes godt med å få sakkyndighetene så gode og presise som mulig. PPT er opptatt av at det skal være en «rød tråd» gjennom hele gangen fra sakkyndighet til enkeltvedtak og til IOP. Dette bidrar PPT til ved å være med og sikre gode prosesser i dette arbeidet. PPT innførte i fjor nytt fagsystem FRIDA, noe som har gjort saksbehandlingsprosessen mer effektiv. I forhold til etterutdanning og kompetanseheving har PPT hatt et særlig fokus på å øke kvalitet i systemarbeidet og da med fokus på ressursteamene i skolene. Vi har mottatt støtte fra Fylkesmannen til PPT SEVU til dette utviklingsarbeidet. PPT har i år også hatt med PP - rådgivere og ledere i videreutdanning Sevu PPT. Antall henviste i perioden : Midt-Troms 52 Sør-Troms 87 Tromsøregionen 287 Antall sakkyndige vurderinger (alle etter 5-1, utvidet tid og bedriftsopplæring) i perioden : 105

110 Midt-Troms 165 Sør-Troms 84 Tromsøregionen 232 I tillegg til sakkyndige vurderinger er det utarbeidet et stort antall utredninger og testrapporter. Oppfølgingstjenesten (OT) Oppfølgingstjenesten arbeider med og for ungdom utenfor opplæring. I tillegg jobber OT også forebyggende i skolen gjennom deltakelse i ressursteam og i avklaringsmøter med elever. OT jobber også for å komme tidligere inn for å forebygge avbrudd av lære- og opplæringskontrakter. Det er noe variasjon mellom skolene hvordan de benytter seg av OT i sitt forebyggende arbeid. Antall årssluttere som tilmeldes OT har gått ned ved de fleste skolene. OT deltar i Nærværende team ved to av de videregående skolene. Det er tilført ekstra ressurs fra Kunnskapsdepartementet, der OT frikjøpes gjennom Prosjekt spor 2: «Gode psykososiale læringsmiljø». OT samarbeider med regionskoler og arbeidslivveiledere i forhold til formidling av læreplass. Oppfølgingstjenesten gir ungdom utenfor opplæring tilbud om veiledning, samt bistand til å komme tilbake i opplæring eller arbeid. Veiledning gis både som individuelle samtaler og som gruppeveiledning. Målsettingen med veiledningen er at ungdommen skal kunne ta gode bevisste valg, som gir mulighet for egen utvikling. OT må derfor kunne gi både karriereveiledning og sosialfaglig veiledning. Det jobbes kontinuerlig og langsiktig med intern kompetanseheving og fagutvikling for å sikre kvalitativt godt arbeid i OT i Troms. Antall ungdommer i OT sin base er stabil. I Troms er andelen ungdom med ungdomsrett tilmeldt OT på 11,8%. Dette er noe høyere enn nasjonalt som er på 9 %. I juni 2015 var det registrert 1019 aktive ungdommer og i juni 2016 er det registrert 977 aktive. Totalt antall ungdommer som var tilmeldt OT gjennom året var 1668 stk. Samtlige ungdommer blir avklart og kontaktet av OT og tilbudt oppfølgingseller veiledningssamtaler. Ungdom fordelt på regioner pr 15.juni 2015: Nord-Troms 88 Midt-Troms 242 Sør-Troms 222 Tromsøregionen 467 Totalt 1019 Ungdom fordelt på regioner pr 15.juni 2016: Nord-Troms 82 Midt-Troms 220 Sør-Troms 243 Tromsøregionen 432 Totalt

111 Troms har en relativt høy andel som har oppfølging og veiledning fra OT som eneste aktivitet, og de har ekstra fokus i OT. Antall ungdommer som er tilmeldt OT to år utgjør 35% i Troms. Dette er noe under gjennomsnittstallet for landet. Flere unge rapporterer sykdom som årsak til at de ikke kan være i opplæring. Psykiske helseplager utgjør en stor andel og OT opplever at mange ungdommer sliter med å møte egne- og omgivelsenes krav til aktiv deltakelse i opplæring og arbeidsliv. Antall ukjente er gått ned til 4% i Troms. Syk Ukjent Frafallforebyggende Arbeid Oppfølging og veiledning Folkehøys kole o.l., Militæret Barn, Takket nei til OT Arbeidspraksis (NAV, fylke, komb) Sted Troms Arbeid 305 Arbeidspraksis (NAV, fylke, 193 komb) Omsorg barn, takket nei til 41 OT Folkehøyskole o.l., 17 Militæret Oppfølging og veiledning 311 Ikke i opplæring Syk 58 Ukjent 22 Frafallsforebyggende 30 Sum

Vise mer