Videregående opplæring. Tilstandsrapport 2015/2016 for Østfold fylkeskommune

Transkript

1 Videregående opplæring Tilstandsrapport 2015/2016 for Østfold fylkeskommune

2

3 Forord Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold 2015/2016 presenterer tall 1 og analyse for skoleåret 15/16, og formidlingsåret 2016 som ble avsluttet Opplæringslovens krever en årlig rapport til fylkes tinget om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal vise læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten er en del av et system for å sikre at kravene i opplærings loven med forskriftene blir fulgt. Fylkesrådmannen har i årets rapport gitt mer plass til den delen av yrkesfaglig opplæring som er knyttet til læretiden, det vil si formidling til læreplass, kontrakter og slutt kompetanse. Tallene og analysen når det gjelder opplæring i bedrift er også samlet i et nytt kapittel. Videre rapporterer vi som tidligere fra spesialpedagogikk, voksenopplæring, Pedagogiskpsykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten. Tilstandsrapporten er utformet slik at den skal være lettlest og tilgjengelig for alle. Formålet med rapporten er at den skal gi et godt grunnlag for drøfting av tilstanden i opp læringen i Østfold fylkeskommune. Rapporten blir lagt fram for behandling i Fylkestinget 16. februar Noen tabeller kan ha ulike tall for det samme, for eksempel elevtallet i skolene. Årsaken er at tallene er tatt fra ulike databaser og kan være fra ulike tidspunkter. 3

4 Innholdsfortegnelse Forord Side 3 1 Systematisk kvalitetsarbeid i videregående opplæring 7 2 Nøkkeltall for våre skoler 11 3 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftsundersøkelsen 23 4 Gjennomføring og læringsutbytte Gjennomføring Sluttere Fravær Læringsutbytte Kjønnsforskjeller i gjennomføring og læringsutbytte 38 5 Fag- og yrkesopplæring Opplæringskontor og lærebedrifter Formidling Kontrakter Gjennomføring Vg3 fagopplæring i skole Praksiskandidater 51 6 Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring Spesialundervisning Lærekandidatordningen i Østfold fylkeskommune Nettundervisning 55 7 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Oppfølgingstjenesten (OT) PPT Oppfølgingstjenesten 60

5 8 Voksenopplæring Side 64 9 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Innføringsklasser Vg1 over to år Særskilt språkopplæring Statistikk Flyktningsituasjonen Vurderinger og veien videre 71

6

7 1Systematisk kvalitetsarbeid i videregående opplæring Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeier skal utarbeid en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstands rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si fylkestinget. Tilstandsrapporten for 2015/2016, viser aktuelle resultater og analyser samt tiltaksvurderinger innen opplærings området. Tilstandsrapporten gir sammen med økonomiplan og årsbudsjettet fylkestinget et viktig grunnlag for å drive helhetlig kvalitetsutvikling i tråd med politiske beslutninger og vedtatte mål. Kvalitetsarbeid i de videregående skolene Systematisk kvalitetsarbeid i de videregående skolene, skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system jfr. Opplærings loven 13-10, for å vurdere om lov og forskrift overholdes med utgangspunkt i definerte målsetninger og for å realisere utdanningspolitiske mål. Kvalitetsarbeidet i de videregående skolene er knyttet til flere prosesser og arenaer. Illustrasjonen på neste side viser arbeidsprosessene som utgjør kvalitetsårshjulet i Østfold. Hovedtemaene i kvalitets arbeidet inngår i fylkesrådmannens styrings- og utviklingsdialog med de videregående skolene, og er blant annet knyttet til resultatindikatorer, dimensjonerings arbeidet og økonomi. Erfaring fra andre fylkeskommuner og forskning på skoleutvikling (Fullan, 2014) viser at systemisk kvalitets arbeid gjennom involvering og tett opp følging av resultater på alle nivåer i organisasjonen gir positiv resultatutvikling. Kvalitetsårshjulet skal bidra til økt grad av analyse og systematisk resultatoppfølging på alle nivåer i organisasjonen. Prosessene for kvalitetsarbeid er formalisert gjennom faste, forberedte møter mellom skolene og fylkesrådmannen i løpet av et år. «System for styring og utvikling av de videregående skolene» er et viktig rammeverk i kvalitetsarbeidet for å vurdere og utvikle kvaliteten på det opplæringstilbudet som gis. Innenfor rammen av «System for styring» gjør skolene analyser av eget ståsted og identifiserer utviklings områder basert på styringsdata. Denne prosessen er hjemlet i forskrift til opplæringsloven og refereres til som skolebasert vurdering. På bakgrunn av den skolebaserte vurderingen utarbeider skolene utviklingsplaner hvor analyser og tiltak beskrives. Utviklings planen er skolens styringsdokument, og skal være forankret i hele organisasjonen. Utviklingsplanen følges opp gjennom styrings- og utviklingsdialogen. Denne prosessen er hjemlet i forskrift til opplæringsloven og refereres til som skolebasert vurdering. På bakgrunn av den skolebaserte vurderingen utarbeider skolene utviklingsplaner hvor analyser og tiltak beskrives. Utviklingsplanen er skolens styrings dokument, og skal være forankret i hele organisasjonen. Utviklingsplanen følges opp gjennom styrings- og utviklingsdialogen. I fylkesrådmannens styrings- og utviklingsdialog inngår faste møtepunkter med de videregående skolene, hvor blant annet skolens økonomi, halvårsresultater og utviklings områder er viktige temaer. Hovedmålet med styrings- og utviklingsdialogen, er å utvikle et godt samspill mellom skoleledelsen og fylkesrådmannen for felles forståelse av kvalitetsarbeid, samt å motivere til utvikling og forbedring. 7

8 Brukerundersøkelser Elevundersøkelsen Lærlingundersøkelsen Undervisningsevaluering Oppdragsbrev Oppfølgende styringsog utviklingsdialog Styrings- og utviklingsdialogen Prøveinntak Dimensjonering Stillingsplan Skoleårsresultater Kvalitetsvurderinger Økonomi Ressursmøter

9 Politiske vedtak En aktiv politisk skoleeier spiller en viktig rolle for elevenes læring og utvikling. I Østfold er det blant annet politisk vedtatt at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Dette gir retning til utviklingen av Østfoldskolen. For å oppnå målet, må fylkeskommunen tilby en opplæring som er kjennetegnet av et godt læringsmiljø og av best mulig læringsutbytte. Videre må fylkeskommunen har systemer og tiltak som sørger for at elevene blir værende i et opplæringsløp og ikke velger bort opplæring. I tillegg til disse overordnede målene, har fylkestinget gjort vedtak i behandling av Tilstandsrapporten 2014/15, og denne tilstandsrapporten skal rapportere på disse ved takene. Kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Kvalitetsarbeidet innen fag- og yrkesopplæring er sammen satt og omfatter lærebedrifter, opplæringskontorene, kommunene, de videregående skolene, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet. Etter tilsyn fra Fylkesmannen i 2014, er alle rutiner på området gjennomgått og justert etter behov. Fylkesrådmannen har møte med styrene i opplærings kontorene «Årlig rapportering» hvor lærebedrift undersøkelsen, lærlingundersøkelsen og erfaringer gjennom det siste året er tema. Fylkesrådmannen gjennomfører i tillegg jevnlige dialogmøter med opplæringskontorene med mål om blant annet å sikre god kvalitet på opplæringen i bedrift, tilgang på læreplasser og avklare behov for lærlinger. I 2016 har fylkesrådmannen også etablert fagnettverk med de videregående skolene, næringslivet og opplæringskontor for å bedre samarbeidet mellom skole og bedrift. Tilstandsrapporten skal rapportere på følgende punkter: Vurdere nettstudier som et supplement innen voksenopplæring Utvikle felles rutiner og praksis for fraværsoppfølging i de videregående skolene i Østfold Vurderinger om hvorvidt det er mulig å vri ressursbruken fra spesialundervisning til tilpasset opplæring En tilbakerapportering på hvordan yrkesretting av fellesfagene er ivarett. En fyldig rapportering på forhold rundt minoritetsspråklige elever 9

10

11 2Nøkkeltall for våre skoler Gjennom perioden denne rapporten omhandler har arbeidet med skolebruksplanen vært omfattende og gitt flere avklaringer. Først og fremst gjelder det antall og lokalisering av skoler, nybygg og rehabilitering av skoler og skolebygg, fordeling av utdanningsprogram og programområder på Vg2-nivå. Antallet elever har vært stabilt de tre siste skoleår. Tabell 2.1: Antall elever, skoler, lærere og elever pr. lærer Indikator og nøkkeltall 2013/ / /2016 Tallet på elever Tallet på skoler Tallet på lærere Elev pr. lærer 7,21 6,98 7,08 Kilde: Udir/Skoleporten Tabell 2.2: Antall elever fordelt på skoleår og skoletrinn pr Nivå % Antall % Antall % Antall Vg1 38,9 % ,7 % ,8 % 3861 Vg2 35,8 % ,2 % ,6 % 3530 Vg3 25,3 % ,2 % ,6 % 2819 Totalt Kilde: Vigo Her ser vi at mens det samlede elevtallet er stabilt, er det en viss forskyvning i andelen på hvert trinn. Andelen elever på Vg1 gikk noe ned fra 2013/2014, deretter holdt den seg stabil fra 2014/2015 til 2015/2016. Andelen elever på Vg2 har gått noe ned for hvert år. Andelen elever på Vg3 har økt. Tabellen under viser at utdanningsprogram som består av 3 år i skole har en vekst i elevtallet og i andelen elever. Det er med på å forklare veksten i antall elever og andel på Vg3-nivå når elevtallet totalt er stabilt. 11

12 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Tabell 2.3: Antall elever fordelt på programområde 2013/ / /2016 Utdanningsprogram % Antall % Antall % Antall Bygg- og anleggsteknikk 4,8 % 492 4,1 % 416 4,1 % 415 Design og håndverk 3,1 % 313 2,7 % 273 2,5 % 260 Elektrofag 5,4 % 546 5,4 % 547 5,6 % 573 Helse- og oppvekstfag 10,7 % ,6 % ,9 % 1114 Idrettsfag 7,8 % 794 7,9 % 797 8,1 % 831 Medier og kommunikasjon 2,4 % 246 2,3 % 234 2,4 % 243 Musikk, dans og drama 2,8 % 286 2,8 % 280 2,6 % 264 Naturbruk 1,9 % 195 1,9 % 195 1,7 % 178 Påbygging 6,6 % 671 8,0 % 806 7,9 % 809 Restaurant- og matfag 2,6 % 268 2,5 % 250 2,3 % 231 Service og samferdsel 5,1 % 523 5,2 % 528 5,3 % 541 Studiespesialisering 41,3 % ,5 % ,5 % 4242 Teknikk og industriell produksjon 5,4 % 551 5,2 % 529 5,0 % 509 Total Kilde: Vigo Med unntak av Musikk, dans og drama øker andelen elever på alle utdanningsprogram som gir studiekompetanse. Blant de yrkesfaglige utdanningsprogrammene øker andelen elever på Elektrofag, Helse- og oppvekstfag og Service og Samferdsel. For fem yrkesfaglige utdanningsprogram er det en nedgang i antall og andel elever. Størst nedgang er det på Design og håndverk, med 16,9 prosent færre elever enn for to år siden. Tilsvarende tall for de andre fire programmene er 15,5 prosent nedgang i Bygg- og anleggsteknikk, 13,8 prosent i Restaurant- og matfag, 8,7 prosent i Naturbruk og 7,6 prosent i Teknikk og industriell produksjon. 12

13 Tabell 2.4: Elever og lærlinger/lærekandidater fordelt på kjønn og utdanningsprogram pr Programfag Vg1 Vg2 Vg3 Læreplass Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Bygg- og anleggsteknikk 97 % 3 % 95 % 5 % 89 % 11 % 96 % 4 % Design og håndverk 13 % 87 % 10 % 90 % 24 % 76 % 6 % 94 % Elektrofag 97 % 3 % 97 % 3 % 96 % 4 % 96 % 4 % Helse- og oppvekstfag 19 % 81 % 17 % 83 % 5 % 95 % 18 % 82 % Idrettsfag 55 % 45 % 54 % 46 % 56 % 44 % Medier og kommunikasjon 52 % 48 % 34 % 66 % 44 % 56 % 60 % 40 % Musikk, dans og drama 29 % 71 % 32 % 68 % 38 % 62 % Naturbruk 33 % 67 % 35 % 65 % 30 % 70 % 67 % 33 % Påbygging 44 % 56 % Restaurant- og matfag 52 % 48 % 53 % 47 % 75 % 25 % 52 % 48 % Service og samferdsel 70 % 30 % 67 % 33 % 100 % 0 % 63 % 37 % Studiespesialisering 43 % 57 % 44 % 56 % 41 % 59 % Teknikk og ind. produksjon 90 % 10 % 95 % 5 % 88 % 13 % 92 % 8 % I alt 52 % 48 % 51 % 49 % 44 % 56 % 66 % 34 % Til slutt i dette kapittelet ser vi på noen tall fra de private videregående skolene i Østfold. 13

14 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Figur 2.1: Elever i private videregående skoler i Østfold Gutter 0 Jenter 2013/ / /2016 Antallet elever i private skoler har vært relativt stabilt i flere år, men økte forholdvis mye skoleåret 2015/

15 Figur 2.2: Bostedskommune til elever i private videregående skoler i Østfold 2015/2016 Skiptvet Aremark Trøgstad Eidsberg Hobøl Spydeberg Rakkestad Hvaler Askim Marker Våler Rygge Råde Halden Moss Utenfor Østfold Sarpsborg Fredrikstad Antall elever fra hver kommune i Østfold og antall som kommer utenfra Østfold i private videregående skoler i Østfold. I Fredrikstad går 317 av elevene på private skoler. 15

16

17 3Læringsmiljø Opplæringslovens slår fast at skoleeier årlig skal rapportere om tilstanden i den videregående opplæringa. Tilstanden knyttes til hoved temaene læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Elevundersøkelsen, Lærling undersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen bidrar alle til å belyse disse temaene. 3.1 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elevene får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen. I denne rapporten belyser vi noen av hovedtemaene elevene har svart på i undersøkelsen. Gjennomføring av undersøkelsen er kun obligatorisk på Vg1, og tallene er derfor basert på Vg1-elevenes svar. Undersøkelsen blir i noen grad også gjennomført på Vg2 og Vg3, men her er undersøkelsen frivillig. Tallene som er oppgitt i tabellene er indekser. Indeksen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. Spørsmålene elevene har svart på er gradert fra 1 til 5, der 5 er det mest positive svaralternativet. På de fleste indeksene er det små forskjeller mellom det nasjonale gjennomsnittet og gjennomsnittet i Østfold. Analyser av elevundersøkelsen kan være mer interessante på skole- og klassenivå. Ofte er det større forskjeller på resultatene innad på den enkelte skole enn mellom skolene. Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen i sine utviklingsplaner Klasseledelse Tabellen under er en sammenstilling av indekser fra flere av hovedtemaene i undersøkelsen som kan kategoriseres under «klasseledelse». Tallene viser at elevenes opplevelse av klasseledelse ligger på samme nivå som forrige skoleår. Tabell 3.1: Elevenes opplevelse av klasseledelse 2014/ /2016 Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Læringskultur 3,9 3,9 3,9 3,9 Støtte fra lærerne 4,1 4,1 4,1 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,5 3,5 3,5 Felles regler 4,0 3,9 4,0 4,0 Kulturen i elevgruppa har betydning for elevenes læringsmiljø og læring (Utdanningsdirektoratet 2011). Tabell 3.2 viser hvilke spørsmål elevene har svart på under hovedtemaet «Læringskultur» 17

18 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Tabell 3.2: Elevenes opplevelse av læringskultur 2014/ /2016 Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Det er god arbeidsro i timene 3,8 3,8 3,8 3,8 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det 3,8 3,9 3,8 3,9 4,1 4,1 4,1 4, Arbeidsforhold og læring Under dette temaet er det såpass markante skiller i svarene til Østfold elevene på yrkesfaglige (YF) og studie forberedende (SF) program at vi har valgt å frem stille det i en egen tabell: Tabell 3.3: Elevenes opplevelse av nytteverdi i opplæringen 2014/ /2016 SF YF SF YF Jeg synes det vi lærer på skolen er viktig 4 4,3 3,9 4,3 Det meste jeg har lært på skolen, vil jeg få nytte av senere i livet Samme hvilken jobb jeg får, vil det jeg lærer på skolen være nyttig Lærerne forklarer tema og oppgaver slik at jeg forstår hvorfor vi jobber med dem 3,4 4 3,3 4 3,3 3,8 3,2 3,8 3,4 3,9 3,5 3,9 Her ser vi at yrkesfagelevene i langt større grad enn elevene på studieforberedende opplever nytte av og ser verdien av det de lærer på skolen. 18

19 3.1.3 Vurdering Vurdering for læring har vært en sentral del av norsk utdanningspolitikk i flere år. Spesielt er dette rettet mot underveisvurderingen som skal fremme læring. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen, og som bidrar til å fremme elevenes læring. Tabell 3.4: Elevenes opplevelse av vurdering 2014/ /2016 Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Vurdering for læring 3,4 3,4 3,4 3,4 Elevene i Østfold ligger på det nasjonale snittet på spørsmålene som har med vurdering for læring å gjøre. Det er allikevel en sterk tendens til at yrkesfagelevene er mer fornøyde med lærernes vurderingspraksis enn elevene på studieforberedende utdanningsprogram Hjem skole Tabell 3.5: Elevenes opplevelse av støtte hjemmefra 2014/ /2016 Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Støtte hjemmefra 3,8 3,9 3,9 3,9 Vg1-elevenes opplevelse av hvilken interesse hjemmet viser for skolearbeidet, leksehjelp og oppmuntring, skiller seg ikke nevneverdig ut fra de nasjonale tallene på overordnet nivå. Hvis vi inkluderer svarene fra Vg2- og Vg3-elevene i tall materialet, viser tallene at Østfoldelevenes opp levelse av interesse, oppmuntring og støtte med skolearbeidet i hjemmet er lavere enn på nasjonalt nivå, og markant lavere etter Vg1. I tillegg skårer Yrkes fagelevene betydelig lavere på spørsmål i kategorien «Hjem-skole» enn elevene på studieforberedende utdanningsprogram. 19

20 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/ Motivasjon og mestring På dette området er det ingen endringer fra skoleåret 2014/2015. Når vi skiller på utdanningsprogrammene, ser vi en tendens til at yrkesfagelevene trives noe bedre på skolen. Elevene på studieforberedende bruker imidlertid noe mer tid på skolearbeidet. Tabell 3.6: Elevenes opplevelse av motivasjon og mestring 2014/ /2016 Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Motivasjon 3,8 3,8 3,8 3,8 Mestring 4,0 4,0 4,0 4,0 Faglige utfordringer 4,3 4,3 4,3 4, Trivsel og mobbing Elevene trives generelt godt på skolen. På dette området har det vært stabilitet over tid, og det er liten forskjell mellom utdanningsprogrammene og mellom fylkene. Tabell 3.7: Elevenes opplevelse av arbeidsmiljø 2014/ /2016 Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Trivsel 4,3 4,3 4,3 4,3 Andelen som defineres som mobbet på skolen, er de elevene som har svart at de har blitt mobbet 2 3 ganger i måneden eller mer. I tabell 3.8 oppgis tallene i prosent for å gi et mer nøyaktig bilde av andelen elever som opplever mobbing. Tabellen under viser at andelen som opplever mobbing har økt fra 2,3 prosent til 2,6 prosent skoleåret 2015/2016. Tabell 3.8: Elevenes opplevelse av mobbing Andel elever som har opplevd mobbing 2 3 ganger i måneden eller mer 2014/ /2016 Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt 2,3 % 2,5 % 2,6 % 2,5 % 20

21 Fylkestinget har tidligere øremerket midler til et mobbe ombud for å intensivere arbeidet mot mobbing, og dette ansvaret er lagt til elev- og lærlingombudet. I 2015/2016 har mobbeombudet gjennomført konkrete tiltak mot mobbing i skolene. Blant disse er nettvettkurs for alle Vg1-elever, kurs i gode relasjoner lærer elev, og et eget kurs for elevene; «Felles innsats mot mobbing». I tillegg jobber skolene med egne tiltak mot mobbing. Når vi ser en økning i andelen som opplever mobbing i skolen, kan en mulig forklaring være at det økte fokuset på lærings miljøet og mobbing fører til en bevisst gjøring om temaet. På et område som mobbing har skolene imidlertid null toleranse. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Oppsummert viser resultatene av elevundersøkelsen at de siste års tendens til at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram gjennomgående er mer positive når det gjelder vurdering, arbeidsforhold og læring, fortsatt er tilfelle. Dette kan tyde på at bruk at tilpasset opplæring er et uutnyttet handlings rom for flere elever, og spesielt på studieforberedende utdanningsprogram. De yrkesfaglige studie programmene har en høyere andel bruk av praktiske arbeidsmetoder og elevene opplever under visningen som mer variert enn elever på studieforberedende utdanningsprogram. I arbeidet med tilpasset opplæring har det på yrkesfag, gjennom flere år vært utarbeidet gode metoder i forbindelse med FYR-arbeid (yrkesretting av fellesfag). Resultatene av dette arbeidet er behandlet i opplæringskomiteen i september 2016 (PS 87/2016) og blir også behandlet i opplæringskomiteen i juni I mange tilfeller ligger det i fagenes natur at det er enkelt å variere undervisningen på yrkesfag, men prinsippet om til passet opplæring skal gjelde for alle fag. Utfordringer og muligheter for skolene til å drive tilpasset opplæring, blir fulgt opp i fylkesrådmannens styringsdialog med de videregående skolene. Dette gjelder også resultatene som gir indikasjoner på at mobbing har økt i de videregående skolene. Mobbing er svært alvorlig for de som blir utsatt for det, og tiltak mot mobbing følges opp i styrings- og utviklings dialogen. Dette gjøres blant annet gjennom systematisk oppfølging av kapittel 9a «Elevene sitt skolemiljø» i opplæringsloven. 3.2 Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en årlig nasjonal undersøkelse som belyser lærings- og arbeidsmiljøet for den delen av fag- og yrkesopplæringen som fore går i bedrift. Alle lærlinger og lærekandidater som hadde vært minst 11 måneder i lære pr. 1. oktober 2016 ble invitert til å svare. Når «lærlinger» benyttes i teksten nedenfor, gjelder det også lærekandidater. Etter å ha jobbet systematisk over flere år med å øke svar prosenten på undersøkelsen, fikk vi en nedgang fra 60 prosent i 2015 til 56 prosent i Østfold plasserte seg dermed på 9. plass på fylkes oversikten, 1 prosent over landsgjennomsnittet. Det er ingen store endringer i Østfoldresultatene fra 2015 til Det er også små forskjeller når vi sammenligner med de nasjonale tallene Trivsel og mobbing Over 93 prosent av lærlingene svarer at de trives godt i lærebedriften. De trives både med kolleger, arbeidsoppgaver og det sosiale miljøet. Det er en betydelig endring i positiv retning fra året før, og det ser ut til at endringen er størst i den gruppa som svarer at de trives svært godt. Grunnlaget for læring bør derfor være godt; lærlingene trekker fram trivsel som det aller viktigste for at de skal utvikle seg i faget sitt. Videre oppgir nærmere 90 prosent av lærlingene at trivsel er tema i veiledningssamtalene i læretida. 21

22 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Mobbing på arbeidsplassen defineres i undersøkelsen som «gjentatt, negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en lærling som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». I 2016 er det en drøy prosent, det vil si 7 personer, som svarer at de blir mobbet, fra 2 3 ganger i måneden til flere ganger i uka. Det er en nedgang fra året før. Mobbing kan imidlertid ha så store konsekvenser for de som føler seg utsatt for det at det alltid må stå på agendaen til dem som har ansvaret for oppfølging av lærlingene. Som nevnt under «Elevundersøkelsen» har elev- og lærlingombudet et særegent ansvar som mobbeombud Motivasjon og læring 85 prosent av lærlingene oppgir at de er motiverte for å lære i lærebedriften, og tilsvarende mange er fornøyde med opplæringen de har fått i bedriften så langt. En stor andel av lærlingene oppgir at arbeidsgiver, fra «av og til» til «svært ofte eller alltid», gir arbeidsoppgaver som gjør at de utvikler seg i faget. Misnøyen er større med opplæringen i skolen som for beredelse til opplæringen i arbeidslivet; her svarer bare 60 prosent at de er fornøyde. 70 prosent opplevde imidlertid at praksisen på skolen (yrkesfaglig for dypning) var relevant for opplæringen i arbeidslivet. 50 prosent svarer at denne praksisen førte til at de fikk læreplass. Det er en nedgang på fem prosent fra Praksis i skolen er allikevel en svært viktig innfallsport til læreplass Oppfølging 84 prosent av lærlingene sier at de har kontrakt med opplærings kontor, men 9 prosent vet ikke om de har det. Det er imidlertid færre enn året før, og kan skyldes at lærlingenes usikre tilknytning til opplærings kontorene har blitt tatt opp i den årlige rapporteringen med fylkeskommunen og det enkelte opplæringskontor. Lærlingene er i all hovedsak fornøyde med oppfølgingen til opplærings kontorene. Flere lærlinger svarer allikevel at deres opplæringskontor er vanskelige å komme i kontakt med, og at de ser lite til dem. Det er signaler som vil bli fulgt opp med opplærings kontorene ved neste årlige rapportering Veiledning, dokumentasjon og vurdering 75 prosent av lærlingene svarer at de får opplæring i faget sitt, i alle kompetansemålene i læreplanen. Under halvparten av lærlingene som har svart på undersøkelsen er imidlertid klare på at de har en plan for opplæringen i bedriften. Kun 16 prosent av lærlingene sier at det finnes et system for dokumentasjon av opplæring i bedriften, mens hele 43 prosent svarer at det ikke finnes et slikt system. Generelt er det en tendens i datamaterialet til lavere score på alle spørsmål som har med planlegging og dokumentasjon av opplæringen å gjøre enn i resten av undersøkelsen. Under halvparten av lærlingene sier at de jevnlig dokumenterer arbeidet sitt i form av logg, opplæringsbok eller lignende. Lærlingene er derimot svært fornøyde med faglig leder/instruktørers tilgjengelighet på arbeidsplassen når de har behov for det. 80 prosent har planlagte samtaler med ansvarlig kontaktperson i bedriften en gang per halvår eller oftere, noe som samsvarer med lovkravet til lærebedriftene. Det er derfor bekymringsverdig at så mange som 20 prosent av lærlingene aldri, eller kun en gang i året, har en vurderings samtale med gjennomgang av opplæringsplan og status for opplæringen. Dette kan ses i sammenheng med at lærlingene i undersøkelsen i veldig varierende grad føler seg forberedt til fagprøven. Samtidig må svarene ses i lys av hvor lang tid lærlingene har igjen av læretiden sin. Det skal også bemerkes at lærebedriftene selv i noe større grad enn lærlingene oppgir at de har regelmessige og planlagte vurderingssamtaler se Lærebedriftsundersøkelsen. 22

23 3.3 Lærebedriftsundersøkelsen Lærebedriftsundersøkelsen ble gjennomført for andre gang i Svarprosenten endte på 50, som vil si at kun halvparten av de faglige lederne som ble invitert, svarte. Det er ikke godt nok, da undersøkelsen er pliktig å svare på når fylkeskommunen har bestemt at den skal gjennomføres. Målet er å jobbe systematisk for å øke svarprosenten, men til tross for lav svarprosent, velger vi å gjengi hovedfunnene. Spørsmålene er delt i ni kategorier, hvorav «faglig støtte», «medvirkning og «planlagte samtaler» er de viktigste. Det er 36 spørsmål i undersøkelsen. I tillegg er det to kommentarfelt: utdyping av «hvorfor du er fornøyd/misfornøyd med oppfølgingen fra opplæringskontoret», og utdyping av «hvorfor du er fornøyd/misfornøyd med oppfølgingen fra fylkeskommunen» Avsluttende kommentarer Snittresultatet for svarene i Østfold er bedre enn nasjonalt. På spørsmålene om opplæringskontorenes og fylkeskommunens oppfølging av virksomheten og virksomhetens lærlinger ligger snittallene i Østfold på henholdsvis 4,5 og 3,8, mens de samme tallene nasjonalt er 4,2 og 3,5. Svarene viser at lærebedriftene i stor grad er fornøyd med oppfølgingen fra opplærings kontorene, men at enkelte ønsker tettere oppfølging av lærlinger og veileder. Mange lærebedrifter er også positive til fylkeskommunens opp følging, blant annet er de fornøyd med kurs som har vært arrangert. Av svarene fremkommer det signaler om at bedriftene er interessert i mer instruktøropplæring. halvår», 28 prosent svarer «ca. en gang per måned og 21 prosent svarer «oftere enn en gang per måned». Ser vi på snittet her, er det det dårligste snittet av spørsmål eller påstander som måler oppfølging og opplæring av lærlinger/lærekandidater. Det lovpålagte minimum er en gang per halvår, men det er rimelig å anta at en god læretid med et godt faglig utbytte krever oftere oppfølging og strukturerte samtaler rundt intern plan for opplæringen og læreplanmålene. Oftere samtaler kan vi også anta gjør det lettere å ta opp vanskeligere temaer som trivsel og mobbing. Østfold fylkeskommune ligger på gjennomsnittet for landet når det gjelder svarprosent. Imidlertid bør vi vurdere å i større grad understreke ansvaret for og plikten til å svare på undersøkelsen. Undersøkelsen bidrar både til å avdekke forbedringsområder generelt, og kan avdekke behov i enkeltbedrifter spesielt. Resultatene er gode, det er ikke behov for ekstraordinære eller spesielle tiltak. Vi ser likevel at undersøkelsen gir oss innspill på å utvikle kurs og opplæring i det å ha lærling/lærekandidat. Et annet aspekt som peker seg ut er å fortsette å påvirke lærebedriftene til å arbeide mer planmessig med sine lærlinger/lærekandidater ved å utarbeide intern plan for opplæringen og gjennomføre strukturerte og jevnlige samtaler. I kategorien «Planlagte samtaler» stilles spørsmålet «Hvor ofte har du eller annen veileder/instruktør plan lagte samtaler med hver lærling hvor dere går gjennom den interne opplæringsplanen og status for opplæringen?». 45 prosent svarer «ca. en halv gang per 23

24

25 4Gjennomføring og læringsutbytte Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått innen fem år med seks prosent innen 2015, til 75 prosent. For Østfold sin del har tilsvarende målsetning vært en økning til 70 prosent. 4.1 Gjennomføring I opplæringslovens 3-3 står det: «Den videregående opplæringen skal føre fram til studiekompetanse, yrkes kompetanse eller grunnkompetanse.» Det betyr at det er tre veier til å fullføre og gjennomføre videregående opplæring. I de nasjonale statistikkene betyr imidlertid gjennomføring av videre gående opplæring at eleven eller lærlingen ender opp med vitnemål eller fag-/svenne brev. Det å full føre videre gående opplæring med individuell opplærings plan eller som lærekandidat betyr at man får et kompetanse bevis etter endt skolegang eller et kompetanse brev etter endt opplæring i skole og/eller bedrift. I de nasjonale statistikkene står man da som «ikke fullført». I tilstandsrapporten benytter vi i hovedsak de nasjonale tallene og statistikkene for å vise resultater fra Østfold. På bakgrunn av ovennevnte formulering i Opplæringsloven, synlig gjør vi også antallet som fullfører videregående opplæring med grunnkompetanse. De 11 videregående skolene i Østfold har egne måltall for gjennomføring, fullført og bestått som fastsettes i Fylkesrådmannens oppdragsbrev til virksomhetene. Målene er fastsatt på bakgrunn av vedtak i Fylkestinget i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for Målet om at flest mulig skal gjennomføre med best mulig resultat er målformuleringen som legger den sterkeste føringen for skolenes arbeid. Gjennomføring på systemnivå er det nasjonale målesystemet SSB benytter for å måle hvor stor andel av ungdoms skolene som har fullført og bestått videregående opplæring 5 år etter påbegynt Vg1. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- og/eller yrkes kompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående skole. Selv om indikatoren strekker seg over fem år, og dermed måler aktiviteter som ligger en stund bak i tid, er femårsperspektivet viktig fordi det følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull gjennom opplæringsløpet. Gjennomføring på skolenivå beskriver hvor stor andel av de som er registrert som elever etter 1. oktober i skoleåret som fullfører og består et enkelt skoleår. Overgangsindikatoren beskriver overgangen fra det ene året til det neste i utdanningsløpet og måler elevenes progresjon i utdanningsløpet. 25

26 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/ Gjennomføring på systemnivå Figur 4.1: Andel som har gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år ,5 69,3 70,6 70, , Nasjonalt ,8 64,2 65,6 65,3 Østfold 55 Buskerud Vestfold kullet Hedmark Østfold har hatt en positiv utvikling det siste året. Differansen mellom vårt resultat og det nasjonale gjennom snittet er til nærmet uendret da det har vært en til svarende positiv utvikling i Norge samlet sett. I løpet av de ni årene vi viser her har imidlertid differansen mellom Østfold og det nasjonale gjennomsnittet økt. Vestfold har det siste året hatt en markant større andel som har gjennomført, og har sammen med Hedmark hatt en betydelig bedring de siste åtte år. 26

27 Deler vi elevene inn i to grupper, studieforberedende og yrkesfag, ser det slik ut: Figur 4.2: Gjennomføring etter fem år på studieforberedende (SF) og yrkesfag (YF) ,4 83,3 51,4 86,4 84,2 85,8 59,1 57,3 57,1 58, Østfold Buskerud Vestfold Hedmark Nasjonalt SF YF Figuren viser at det er på yrkesfag at Østfold skiller seg negativt fra andre fylker og fra landsgjennomsnittet, mens vi er på samme nivå når det gjelder studieforberedende. 27

28 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Vi ser først nærmere på gjennomføringen i studieforberedende utdanningsprogram: Figur 4.3: Gjennomføring kull studieforberedende utdanningsprogram 2006 Østfold fylke 2006 Nasjonalt 2007 Østfold fylke Fullført og bestått på normert tid (prosent) 2007 Nasjonalt 2008 Østfold fylke 2008 Nasjonalt 2009 Østfold fylke 2009 Nasjonalt 2010 Østfold fylke 2010 Nasjonalt Fullført og bestått på mer enn normert tid (prosent) I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 (prosent) Fullført, ikke bestått (prosent) Sluttet (prosent) Ser vi nærmere på studieforberedende utdanningsprogram for flere år, og mer detaljert, ser vi at Østfold i flere år har ligget noe over gjennomsnittet for landet. Figuren viser også andelen som fremdeles er i utdanning etter fem år, og andelen som har fullført men ikke bestått, og lengst til høyre de som har sluttet. Figuren er en god illustrasjon på at mellom fullført og bestått på normert tid eller mer enn normert tid på den ene siden og sluttet på den andre siden er det to grupper som er i gang med å gjøre seg ferdig (gult), og de som kan ha en kort vei til å fullføre, for eksempel ved å avlegge privatisteksamen (mørkeblått). I tillegg til at Østfold ligger over landssnittet på gjennomføring har utviklingen vært positiv, ved at 2,5 prosentpoeng flere fullfører på normert tid sammenlignet med 2006-kullet. Sammenligner vi med det dårligste året, 2007, er det 4,4 prosent flere som gjennomfører på normert tid. 28

29 Tilsvarende tall for yrkesfaglige studieprogram er slik: Figur 4.4: Gjennomføring kull yrkesfaglige utdanningsprogram 2006 Østfold fylke 2006 Nasjonalt 2007 Østfold fylke Fullført og bestått på normert tid (prosent) 2007 Nasjonalt 2008 Østfold fylke 2008 Nasjonalt 2009 Østfold fylke 2009 Nasjonalt 2010 Østfold fylke Fullført og bestått på mer enn normert tid (prosent) I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 (prosent) Fullført, ikke bestått (prosent) 2010 Nasjonalt Sluttet (prosent) Figuren er en tydeliggjøring av at det er innen de yrkes faglige studieprogram vi har de største utfordringene, på to måter: Gjennomføringen er langt lavere enn i studieforberedende utdanningsprogam, og snittet i Østfold er lavere enn landsgjennomsnittet i alle de fem siste år. Forskjellen mellom Østfold og gjennomsnitt i landet kan vi karakterisere som stor. En årsak som kan forklare begge utfordringsområdene er mangelen på læreplasser. I landet samlet er det rundt to av tre som får læreplass, som altså er med på å forklare den lavere gjennomføringsprosenten innen yrkesfaglige studieprogram. Østfold har i mange år vært blant fylkene med lavest læreplassdekning. Det er med på å forklare hvorfor vi ligger under landssnittet på gjennomføring innen yrkesfaglige studieprogram. Trenden er positiv, ved at andelen som fullfører på normert tid (delen av stolpen lengst til venstre) har økt med 2,3 prosent fra 2006 til 2010, og med 3,9 prosent fra 2007, som er det laveste nivået de siste fem år. Andelen som har sluttet (delen av stolpen lengst til høyre) har gått ned med 5,9 prosent fra 2006 til Det er også en markant nedgang i andel sluttere, nedgangen er på 5,9 prosent. Se kapittel 5 for detaljer om fag- og yrkesopplæring. 29

30 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/ Gjennomføring på skolenivå Figur 4.5: Andel fullført og bestått ett skoleår, pr. skoleår 80 % 79 % 78 % 77 % % 75 % % 73 % % 2011/ / / / /2016 Figuren viser andelen elever som har gjennomført og bestått det skoleåret de har begynt på, forutsatt at de er elever i skolen 1. oktober. Elever som avslutter før 1. oktober teller ikke med når gjennomføringsandelen er regnet ut. Etter en klar forbedring tre år på rad var det i 2015/ 2016 en liten tilbakegang. Her er det viktig å huske at figuren består av alle utdanningsprogram, og gjelder fullført og bestått på skole. Figur 4.6: Fullført og bestått 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % % 20 % 10 % 0 % Alle SF Jente SF Gutt YF Jente YF Gutt Påbygg Jente Påbygg Gutt I denne figuren fremstår gjennomføringstallene som bedre enn i tabellene innledningsvis. Det gjelder særlig yrkesfag. Dette kommer av at figuren her kun viser yrkesfag til og med Vg2-nivå. 30

31 4.1.3 Overganger og gjennomføring overgangsindikatorene For å få en helhetsoversikt viser vi overgangene mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet: Tabell 4.1: Gjennomføring og overgang til høyere nivå Programtype Overgang Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Studieforberedende Yrkesfag Vg1 Vg2 88,5 88,3 88,3 89,0 89,6 90,0 Vg2 Vg3 94,9 94,2 94,9 94,0 93,3 94,7 Vg1 Vg2 80,8 80,1 80,2 80,7 81,2 81,9 Vg2 Vg3 67,1 67,8 64,8 69,5 70,1 71,0 Kilde: Skoleporten Tabellen viser hvor stor andel i prosent som går fra ett nivå (for eksempel fra Vg1 til Vg2), på henholdsvis studie forberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Den viser at det er et større frafall innen studie forberedende utdannings program i og etter Vg1 enn i og etter Vg2. Tabellen tydelig gjør også at den laveste andelen som går videre i sitt utdanningsløp er de som går fra Vg2 til Vg3 i yrkesfaglige utdannings program (det vil si Vg3/opplæring i bedrift og alternativt Vg3 i skole). Tabellen viser videre at Østfold har en positiv utvikling i 2015 når det gjelder andelene som går videre målt opp mot Den viser også at vår utvikling ikke er like god som utviklingen nasjonalt. Der har det vært en jevn positiv utvikling både i 2014 og 2015, målt opp mot Tabell 4.2: Gjennomføring etter Vg Til læreplass Yrkeskomp. i skole Studiekomp. i yrkesfaglig utdanningsprog. Påbygg generell studiekompetanse Samme eller lavere trinn Ute av vgo / Sluttet Annet Østfold 28,3 5,6 6,3 23,7 6,8 24,9 4,3 Nasjonalt 36,2 6,6 6,4 19,2 7,3 21,6 2,6 Tabellen viser at en lavere andel av elevene på yrkesfag går til læreplass i Østfold enn nasjonalt, og at en større andel velger påbygning til generell studiekompetanse og en større andel slutter. 31

32 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/ Sluttere Nesten alle elever fra grunnskolen søker opptak til videre gående opplæring. Det er imidlertid ikke alle som møter opp på skolen, og det er elever som slutter av ulike årsaker til ulike tidspunkter etter skolestart. Alle elever som slutter blir kontaktet av Oppfølgingstjenesten, og statistikken over dette finnes i kapittel Sluttere i løpet av skoleåret Figur 4.7: Sluttere i prosent 5,2 5,1 5,0 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 4,2 5,1 5,0 4,9 4,8 4,8 4,8 4,8 4,7 4,6 4,5 2010/ / / / /2015 Østfold fylke Nasjonalt I de tre figurene som visere sluttere, ser vi i figuren over at Østfold ligger over det nasjonale gjennomsnittet alle skoleår, med unntak av 2012/2013. Differansen er imidlertid ikke stor. På de to neste figurene ser vi at det er færre som slutter i Østfold på studieforberedende utdanningsprogram enn nasjonalt, og flere som slutter på yrkesfaglige utdannings program i Østfold enn nasjonalt. 32

33 Figur 4.8: Sluttere studieforberedende 5,0 4,0 3,0 2,0 2,7 3,3 3,2 3,4 3,2 2,9 2,4 3,0 1,0 Østfold fylke 0,0 Nasjonalt 2010/ / / / /2015 Offisielle tall for sluttere i Østfold 2013/2014 og 2014/ 2015 er unntatt offentlighet i databasen Skole porten fra Utdanningsdirektoratet. Figur 4.9: Sluttere yrkesfaglig 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 7,7 8,5 7,6 7,4 6,8 6,8 6,8 7,1 6,8 6,7 1,0 0,0 Østfold fylke Nasjonalt 2010/ / / / /

34 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/ Sluttårsak Tabell 4.3: Slutttårsak Antall elever 1. oktober Fått arbeid 18 Sluttet etter 1. oktober 410 Permisjon 11 Sluttet etter 1. oktober i prosent 4 % Personlige årsaker 161 Annen f.årsak / ikke oppgitt 65 Skolelei / motivasjon 65 Feilvalg 59 Stort fravær 13 Flyttet 18 Kilde: Vigo Rapporteringen av sluttere deles i ulike kategorier knyttet til slutt årsak. Tabellen er en frekvensfordeling av de ulike sluttårsakene og viser at de fleste som slutter oppgir personlige årsaker som grunn. 4.3 Fravær Figur 4.10: Gjennomsnittlig fravær i skoleåret, dager og timer ,80 26,33 25, ,67 10,30 9, / / /2016 Dager Timer Den positive utviklingen i fraværet fortsetter. Skoleåret 2015/2016 var det siste skoleåret før innføring av nye fraværs regler. I forbindelse med inn føring av fraværs grense i de videre gående skolene, har fylkes rådmannen utarbeidet retnings linjer for felles rutiner og praksis for å sikre mest mulig lik praksis i hvordan skolene håndtere det nye regelverket (PS 50/2016). 34

35 4.4 Læringsutbytte Østfold ligger litt under snittet når det gjelder inntakspoeng til videregående opplæring. Selv om inntakspoeng gir et generelt bilde av hvordan elevene greier seg i videregående opplæring, er det ingen automatisk sammenheng mellom disse tallene og gjennomføring i videregående opplæring. Grunnskolepoeng er likevel en sterk indikator på graden av gjennomføring. Elevene med mindre enn 30 inntakspoeng har lave forutsetninger til å fullføre og bestå, og trenger ofte ekstra og tilrettelagt oppfølging Forutsetninger fra grunnskolen Figur 4.11: Andel som søker videregående opplæring i Østfold og nasjonalt ,2 97,0 97,8 97,8 98, Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,8 97,8 98,0 98,0 Østfold fylke Nasjonalt I 2013 var andelen i Østfold i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole like stor som snittet nasjonalt, og varierte de to neste årene 0,2 prosent poeng under og over det nasjonale snittet. Det er en ubetydelig forskjell, i reelle tall vil det tilsvare mindre enn ti elever. 35

36 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Figur 4.11: Grunnskolepoeng fylkesoversikt 42,0 41,5 41,0 40,5 40,0 39,5 39,0 Nasjonalt Østfold Akershus Hordal and Sogn og Fjordane Buskerud Oslo Møre og Romsdal Rogaland Sør-Trøndelag Troms Vestfold Nordland Oppland Vest-Agder Aust-Agder Nord-Trøndelag Hedmark Finnmark Telemark Grunnskolepoeng 2015/2016, gjennsomsnitt fordelt på fylker Figur 4.12: 43,0 42,0 41,0 40,0 39,0 38,0 37,0 36,0 Grunnskolepoeng 2015/2016, gjennsomsnitt fordelt på kommuner Aremark Rygge Råde Fredrikstad Moss Rakkestad Hvaler Askim Halden Hobøl Våler Sarpsborg Trøgstad Marker Skiptvet Spydeberg Eidsberg 36

37 4.4.2 Standpunkt og eksamenskarakterer videregående skole i Østfold fylke Tabell 4.4: Standpunktkarakter fellesfag studieforbedende og yrkesfaglige utdanningsprogram Studieforberedende program Indikator og nøkkeltall 2013/ / /2016 Nasjonalt 2015/2016 Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,3 3,3 3,4 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,2 3,3 3,3 3,5 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,7 3,8 3,8 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,5 3,7 3,6 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,3 3,4 3,4 3,7 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,1 4,1 4,1 4,3 Yrkesfaglige program Indikator og nøkkeltall 2013/ / /2016 Nasjonalt 2015/2016 Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,1 3,1 3,2 3,3 Matematikk 1T-Y yrkesfaglig standpunkt 4,3 3,3 3,6 3,7 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,4 3,7 3,5 3,6 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,2 3,4 3,5 Standpunkt fellesfag, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn, Alle SF- og YF-program Det har vært en positiv utvikling i standpunktkarakterene, hovedsakelig fra 2013/2014 til 2014/2015. Det har også vært en svakt positiv utvikling fra 2014/2015 til 2015/

38 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/ Kjønnsforskjeller i gjennomføring Det er til dels store forskjeller i prestasjoner mellom gutter og jenter i gjennomføringen av videregående opplæring. Forskjellene gjenspeiler seg i inntakspoengene, og dette er ulikheter som trolig eksisterer gjennom hele grunn opplæringen. Figur 4.13: Gjennomføring fordelt på kjønn, studieforberedende Begge kjønn Østfold fylke Begge kjønn Nasjonalt Fullført og bestått på normert tid (prosent) Gutter Østfold fylke Fullført og bestått på mer enn normert tid (prosent) Gutter Nasjonalt I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 (prosent) Jenter Østfold fylke Fullført, ikke bestått (prosent) Jenter Nasjonalt Sluttet (prosent)

39 Figur 4.14: Gjennomføring fordelt på kjønn, yrkesfag Begge kjønn Østfold fylke Begge kjønn Nasjonalt Fullført og bestått på normert tid (prosent) Gutter Østfold fylke Fullført og bestått på mer enn normert tid (prosent) Gutter Nasjonalt I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 (prosent) Jenter Østfold fylke Fullført, ikke bestått (prosent) Jenter Nasjonalt Sluttet (prosent)

40

41 5Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæring omfatter videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksis kandidat ordningen (jamfør 3.5 i opplæringsloven). Fagopplæringen omfatter lærebedrifter, opplæringskontor, skoler, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplærings kontorene når det gjelder til gang på læreplasser og behov for lærlinger. Tilgangen på læreplasser er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste program områder. De videregående skolene i Østfold har fått i opp drag å bidra til helhetlig fag- og yrkesopplæring, ved blant annet å få et forsterket ansvar knyttet til kvalifisering av søkere til læreplass, og formidling av lærlinger, slik at flere elever får læreplass. 5.1 Opplæringskontor og lærebedrifter Tabellen viser totalt antall godkjente opplæringskontor, medlems bedrifter og egne selvstendige lærebedrifter totalt, samt andel medlemsbedrifter og selvstendige lærebedrifter med aktive lærekontrakter. Tabell 5.1: Godkjente opplæringskontor, medlemsbedrifter og lærebedrifter Opplæringskontorer Medlemsbedrifter i opplæringskontor * Medlemsbedrifter med kontrakt pr ** 678 Opplæringsbedr. m/egen godkjenning Opplæringsbedr. m/egen godkjenning med kontrakt pr ** 139 Kilde: Vigo * Antall medlemsbedrifter i opplæringskontor ble besluttet å ta med i tabellen i 2015, historiske tall er ikke mulig å finne tilbake til. ** Andel kontrakter i medlemsbedrifter og selvstendige lærebedrifter ble besluttet å ta med fra 2016, historiske tall er ikke mulig å finne tilbake til. 41

42 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Differansen mellom godkjente lærebedrifter og godkjente lærebedrifter med en eller flere kontrakter vil i dag være noe lavere på grunn av bedriftsopprydding foretatt på slutten av 2016, det vil si at lærebedrifter uten kontrakt de siste to år er satt til ikke godkjent lærebedrift. Figur 5.1: Tabellen viser antall godkjente selvstendige lærebedrifter, opplæringskontor og deres medlemsbedrifter Antall opplæringskontorer Antall medlemsbedrifter i opplæringskontor Antall opplæringsbedrifter m egen godkjenning Kilde: Vigo 42

43 5.2 Formidling Figur 5.2: Søkere til lære- eller opplæringskontrakt, formidlet i eget fylke, Vg3 i skole, akseptert tilbud om fagprøve i skole, stoppet/ukvalifisert og uaktuelt ønske/annet tilbud i vgs, for fem år Totalt 2016 Lærekandidat Lærling Totalt 2015 Lærekandidat Annet / overført OT Lærling Søknad trukket (Begynt i jobb/skole) Uaktuelt ønske / Annet tilbud i vgs. Totalt Stoppet/ukvalifisert 2015 Lærekandidat Akseptert tilbud om fagprøve i skole Alt. Vg3 i skole Lærling Formidlet i eget fylke Søkere Kilde: Vigo 43

44 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/ Kontrakter Figur 5.3.1: Totalt antall lære- og opplæringskontrakter pr Kilde: Vigo Egne i Østfold Gjester i Østfold Fra Østfold i andre fylker Etter flere år med oppgang i antall lærekontrakter, viser figuren at det har vært en svak tilbakegang i antall lære kontrakter i Østfold for 2016 i forhold til Oversikten viser også at det gjennomgående er et relativt høyt antall østfoldinger som inngår kontrakter i andre fylker, først og fremst i Oslo og Akershus. Tilsvarende er det langt færre lærlinger fra andre fylker som inngår lærekontrakt i Østfold. 44

45 Figur 5.3.2: Opplæringskontrakter i og utenfor Opplæringskontoret for VTA-bedrifter Kilde: Vigo VTA Ikke VTA Figur 5.3 viser at antall kontrakter er relativt stabilt fra 2015 til 2016, men med en nedgang i antall kontrakter i VTA-bedriftene. Videregående opplæring kan føre til studie kompetanse, yrkes kompetanse eller grunn kompetanse. Lærekandidat ordningen faller inn under begrepet grunnkompetanse. Grunnkompetanse kan være plan lagt, eller være et resultat av manglende vurdering eller stryk underveis i Vg1 eller Vg2. I Østfold er elevenes mulighet for å gå mot planlagt grunn kompetanse godt utnyttet. Dette kommer til uttrykk i over sikten over opplæringskontrakter. Lærekandidatordningen kan også fungere som yrkes opplæring på vei mot et fag- eller svennebrev. Dette gjøres enten ved at lærekandidaten tar opp fag i løpet av lære tiden, eller ved at kandidaten tar fag- eller svennebrev i etterkant av læretiden som praksiskandidat (privatistordning). Opplæringen skjer i ordinær bedrift og lærekandidaten følges opp av et opplæringskontor eller av fylkeskommunen, hvis bedriften ikke er medlem av et opplæringskontor. 45

46 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Figur 5.3.3: Lære- og opplæringskontrakter, med og uten ungdomsrett Kilde: Vigo Ikke ungd.rett Ungd.rett 5.4 Gjennomføring For fag- og yrkesopplæringen er hovedløpet en 2+2 modell hvor opplæringen de to første årene foregår i skole, og de to siste årene i bedrift. Det siste året i bedrift regnes som verdiskapende. Tabellen nedenfor illustrer på hvilket tidspunkt i utdanningsløpet lærlingene fullfører. Videre viser den at i løpet av en femårsperiode er antallet stadig stigende. Oversikten viser 2010-kullet og deres vei mot oppnådd fagbrev siden oppstarten i år skole + 2 år bedrift = 2+2 modell 46

47 Figur 5.4.1: Andel lærlinger med fagbrev, fortsatt i lære, fullført uten fagbrev, og ute av lære uten å ha fullført 2010 Østfold fylke 2010 Nasjonalt 2011 Østfold fylke 2011 Nasjonalt 2012 Østfold fylke 2012 Nasjonalt 2013 Østfold fylke 2013 Nasjonalt 2014 Østfold 2014 Nasjonalt 2015 Østfold 2015 Nasjonalt Andel lærlinger med oppnådd fagbrev Andel lærlinger fortsatt i lære Andel lærlinger fullført læretid, men ikke oppnådd fagbrev Andel lærlinger ute av lære uten å ha fullført Kilde: Skoleporten Figuren viser at Østfold følger den nasjonale trenden, og at det er stadig flere som får fagbrev lenger utover i perioden. Østfold ligger noe under landssnittet, men følger i stor grad den samme kurven etter å ha hatt litt færre som får fagbrev etter normert tid i Det at det er stor fremgang i 2014, kan blant annet skyldes at det er noe tid mellom lærlinge tiden avsluttes og til fagprøven avlegges. Tabell viser en mer detaljert oversikt over hvordan det går med de elevene som er kandidater til å søke om lære- eller opplæringskontrakt. 47

48 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Tabell 5.4.2: Søkere til lære- eller opplæringskontrakt Kandidattype Antall lærefagønsker med og uten rett Formidlet i eget fylke Alt. Vg3 i skole Akseptert tilbud om fagprøve i skole Stoppet/ ukvalifisert Uaktuelt ønske/ Annet tilbud i vgs. Søknad trukket (Begynt i jobb/ skole) Annet/ overført OT Lærling Lærekandidat Sum Lærling Lærekandidat Sum Lærling Lærekandidat Sum Lærling Lærekandidat Sum Lærling Lærekandidat Sum Kilde: Vigo Søkere til lære- eller opplæringskontrakt formidlet i eget fylke, Vg3 i skole, akseptert tilbud om fagprøve i skole, stoppet/ukvalifisert og uaktuelt ønske/annet tilbud i vgs for fem år. Oversikten er basert på egen informasjon i Vigo, og viser at antallet som blir lærling eller lærekandidater er forholdsvis stabilt. Det har vært en liten økning siden 2013 og de to siste årene ligger tallet på omkring 50 prosent. Den høyre kolonnen hvor det står annet/ overført OT, er elever som har fått tilbud om alternativt Vg3 i skole, men takket nei til tilbudet. Det er disse elevene som utgjør de slutterne som vi tidligere viste til etter Vg2 yrkesfag. Dette er elever som i stor grad ikke ansees som kvalifiserte av arbeidslivet og som ikke ønsker å benytte tilbud om alternativt Vg3 i skole. Dette er den største enkeltgruppen ungdommer som påvirker gjennom føringen på systemnivå. Vurderingsformen for kandidater som går opp til fag-/ svenne prøve inndeles i bestått, bestått meget godt og ikke bestått. Figuren nedenfor viser resultatene i Østfold de fem siste årene. 48

49 Figur 5.4.3: Fag-, svenne- og kompetanseprøver B BM IB Kilde: Vigo Samlet fag-, svenne- og kompetanseprøver, delt i bestått, bestått meget godt og ikke bestått for fem år. Tallene har vært forholdsvis stabile, men med en økning siste år. Det er en høy andel som består fageller svenneprøver. De siste årene har det i noen fag vært ventetid på å få avlagt prøven, og det å redusere denne ventetiden har vært en prioritert oppgave de to siste årene. 49

50 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/ Vg3 fagopplæring i skole For de elevene som ikke blir formidlet til læreplass, er fylkes kommunen pliktig å tilby Vg3 fagopplæring i skole (alternativt Vg3 i skole) Kilde: Vigo Bygg og anlegg Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriprod 2012/2013 Totalt 2013/2014 Totalt 2014/2015 Totalt 2015/2016 Totalt Kilde: Vigo 16 Bygg og anlegg Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel 17 Teknikk og industriprod Gutt Jente Tilbudet er fra høsten 2016 utvidet til å tilbys på alle fylkets 11 videregående skoler. Søkerne skal derfor i utgangspunktet komme tilbake til avgiverskolen om de ikke kommer ut i opplæring i bedrift. 50

51 5.6 Praksiskandidater Figur 5.6: Prøveresultater for praksiskandidater Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Kvinne fra 22 tom 24 år Mann fra 22 tom 24 år Kvinne fra 25 år og over Mann fra 25 år og over Kilde: Vigo Figuren viser antall praksiskandidater som har avlagt fag- og svenneprøve fordelt på alder, kjønn og bestått/ bestått meget godt/ikke bestått. 51

52

53 6Tilpasset opplæring og spesialundervisning 6.1 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, lærlinger og lærekandidater. Tilpasset opplæring er et virkemiddel for at alle skal oppleve økt læringsutbytte. Det er ingen individuell rett, men skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Tilpasset opplæring gjelder både for de som følger ordinær opplæring og for de som mottar spesial - undervisning. Det er viktig at skolen bevisst benytter det handlingsrommet som ordinær opplæring kan gi for de fleste elever, lærlinger og lærekandidater. Skoler og bedrifter skal kartlegge, vurdere og prøve ut nye tiltak innenfor rammen av ordinær opplæring før PP-tjenesten gjør en sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning. Dette er presisert i opplæringsloven 5-4. Opplæringskomiteen skal i april 2017, behandle en sak som fore tar en gjennomgang av tilpasset opplæring, spesialundervisning og ressursfordelingen innenfor dette området. 6.2 Spesialundervisning Spesialundervisning er en individuell rett eleven har i de tilfellene han eller hun trenger ekstra tilrettelegging utover det ordinære tilbudet. Opplæringsloven 5-1 slår fast at eleven har rett til spesialundervisning dersom eleven ikke har eller ikke kan få tilfreds stillende utbytte av den ordinære opplæringen. Spesialundervisning skal ivareta muligheter til å nå realistiske mål dersom dette ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Målet med spesialundervisning er at den enkelte får et bedre opplæringstilbud og et bedre læringsutbytte enn de hadde fått ved å følge den vanlige opplæringen. Våren 2015 opprettet Fylkesmannen i Østfold tilsyn med Østfold fylkeskommune. Temaet for tilsynet var elevenes utbytte av opplæringen. Opplæringsavdelingen følger opp de skolene som ikke har hatt tilsyn. Dette arbeidet sees i sammenheng med den årlige kontrollen av skolenes saksbehandling i forbindelse med elevers rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5, og skoleeiers ansvar jf om et forsvarlig system. Målet er å sikre kvaliteten på spesialundervisningen, dokumentasjonen og saksbehandlingen. Søkere som av ulike årsaker ikke kan konkurrere seg inn i det ordinære inntaket, har søknadsfrist til videregående opplæring 1.februar. Opplæringsavdelingen har årlige drøftingsmøter på alle skolene angående disse elevene. Møtene skal bidra til å sikre at elever med behov for spesialundervisning ivaretas i tråd med lover, regler og retningslinjer. Dette sikrer også kvaliteten i inntaksarbeidet og oppfølging av den enkelte søker/elev. Totalt ble ca. 600 søkere tatt inn med fortrinn eller individuell vurdering skoleåret 2015/

54 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Elever som har vedtak om spesialundervisning har svært ulike behov. Det kan være elever som har mål om å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, men trenger en annen organisering av sin opplæring. For eksempel kan de ta Vg1, Vg2 eller Vg3 over 2 år. Elever med vedtak om spesialundervisning kan også være elever med så store avvik fra ordinære læreplaner at det ikke er grunnlag for vurdering med karakter. Denne elevgruppen går mot planlagt grunnkompetanse som sluttkompetanse. Tabell 6.1: Antall elever med vedtak om spesialundervisning i Østfold 2015/2016 Prosentandel elever med vedtak om spesialundervisning 6 % Prosentandel elever med vedtak om spesialundervisning som får all sin opplæring i en tilrettelagt gruppe med planlagt grunnkompetanse 2,6 % Prosentandel elever med vedtak om spesialundervisning, avvik i organiseringen med planlagt studie eller yrkeskompetanse 0,9 % Prosentandel elever med vedtak om spesialundervisning med planlagt grunnkompetanse med tilhørighet i ordinær klasse 2,7 % 54

55 6.3 Lærekandidatordningen i Østfold fylkeskommune Lærekandidatordningen kan være et alternativ for de som vet det kan bli vanskelig å fullføre et fag- eller svennebrev. Innenfor lærekandidatordningen får man som lærekandidat individuelt tilpasset opplæring i utvalgte deler av læreplanen. Lærekandidater kan ha rett til spesialundervisning, noe lærlinger ikke har. De fleste lærekandidatene har hatt vedtak om spesialundervisning da de var elever i videregående skole. Samtidig ser vi at mange av lærekandidatene ikke lenger har behov for spesialundervisning i bedrift, men har et godt utbytte av den tilpassede opplæringen den enkelte bedrift kan tilby. I Østfold organiseres tilbudene for lærekandidater som har stort behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning i en VTA-bedrift (Varig tilrettelagt arbeid). Eleven kan søke om opplæringskontrakt gjennom opplærings kontoret for VTA-bedrifter i Østfold (OKVTA). Disse lærekandidatene får et enkeltvedtak om spesialundervisning på bakgrunn av en sak kyndig vurdering fra PP-tjenesten, hvor målet på lang sikt er grunnkompetanse. Lærekandidaten kan ta en kompetanseprøve som resulterer i et kompetansebevis. Se tallmateriale i kapittelet om fag- og yrkesopplæring. 6.4 Nettundervisning Østfold fylkeskommune og Campus Moss undertegnet en ny samarbeidsavtale for skoleåret 2015/2016. Formålet med avtalen var å tilby nettundervisning via Frisvold Nettgymnas/Campus Moss som et alternativ til «ordinær» hjemmeundervisning for elever som av medisinske eller helsemessige årsaker ikke klarer å møte på skolen. Eleven får tilgang til undervisning gjennom videoer som dekker relevante kompetansemål. Avtalen omfatter følgende fag: Norsk Vg1, 2 og 3, Matematikk 1 og 2P, Historie, Engelsk Vg1, Naturfag Vg1 og Samfunnsfag. Det er PP-tjenesten som er sakkyndige og vil tilråde nettundervisning for elever som de mener vil ha utbytte av ett eller to fag via Campus Moss. Det er rektor som fatter vedtak på bakgrunn av sakkyndig vurdering og som har det pedagogiske ansvaret for tilbudet som blir gitt. For skoleåret 2015/2016 var det 27 elever som fikk dette tilbudet. 55

56

57 7Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Oppfølgingstjenesten (OT) 7.1 PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste for videregående opp læring (PPTvgo) har til sammen 21 fagstillinger. Tjenesten er regionalisert og har avdelinger i Halden, Fredrikstad, Moss og Askim og er samlokalisert med den fylkes kommunale Oppfølgingstjenesten. Virksomheten har en felles administrasjon, med leder og personalrådgiver på fylkes huset i Sarpsborg. Alle elever, lærlinger og lærekandidater har ifølge opplæringsloven krav på egnet pedagogisk-psykologisk råd givning mens de er i opplæring. Tjenesten skal hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjons utvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Tjenesten er fylkeskommunens sakkyndige instans som innbefatter inntak til videregående opplæring og vurdering av behov for spesialundervisning. De elevene som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. På bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPTvgo fatter skolene v/rektor enkeltvedtak om retten til spesialundervisning. Dette er en kvalitetssikring av denne elevgruppens opplærings tilbud og medfører mindre frafall i videregående opplæring. Hovedvekten av elevene som har enkeltvedtak om spesialundervisning er de som har søkt innen 1. februar. 57

58 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 Tabell 7.1: Sakkyndighetsarbeidet for skoleåret 2015/2016 Sakkyndige vurderinger Antall Sakkyndig vurdering vedr. spesialundervisning (innhold, omfang, organisering) 618 Sakkyndig vurdering ekstern spesialundervisning 74 Sakkyndig vurdering inntak til Vg1 (fortrinnsrett særskilt utdanningsprogram) 6 Sakkyndig vurdering vedr. inntak etter individuell vurdering 142 Sakkyndig vurdering vedr. utvidet rett 12 Sakkyndig vurdering vedr. utvidet tid 182 Sakkyndig vurdering vedr. søknad om U-dir. midler 36 Andre sakkyndighetsoppgaver 13 Sakkyndig vurdering vedr. disp. fra beståttkravet i 2 fellesfag 29 Sakkyndig vurdering vedr. Tilrettelegging ved prøver og eksamen 175 Sakkyndig vurdering vedr. fritak i norsk sidemål 47 Sum sakkyndighetsarbeid 1334 PPT/OT bidrar med informasjon til ledere, rådgivere og lærere i grunnskolen og i videregående opplæring om elever som skal gå mot grunnkompetanse. PPTvgo anmoder skolen om å starte dette arbeidet tidlig i opplæringsløpet slik at elevene kan gjennomføre videre gående opplæring. Målet er å sørge for at de individuelle opplæringsplanene som blir utarbeidet har en mål setting som er realistisk for den enkelte elevs evner og forutsetninger, innenfor en normal tidsramme (2+2-modellen, eventuelt 3 år i skole) Individrettet arbeid Skoleåret 2015/2016 har tjenesten arbeidet med elever/lærlinger/lærekandidater. Dette til svarer 19,5 prosent av de ungdommene som befant seg i videregående opplæring pr. 1.oktober 2015 ( elever, lærlinger og 310 opplæringskandidater i løpende kontrakter med bedrifter). Det er et stort trykk på tjenesten med mange lovpålagte oppgaver og tidsfrister som skal overholdes. Tabell 7.2: Det individrettede arbeidet fordelt på regioner og kjønn, skoleåret 2015/2016 Kjønn Halden Nedre Glomma Moss Indre Total Kvinner Menn Total

59 Tabellen under viser i store trekk hva PPTvgo jobbet med skoleåret 2015/2016. Mange av elevene har vansker innenfor flere områder, men arbeidsoppdraget til PPTvgo er i denne oversikten kategorisert ut fra en type hovedvanske. Tabell 7.3: Grovinndeling av vanskeområder som PPTvgo har jobbet med skoleåret 2015/2016 Hovedvanske Kvinner Menn Total Oppmerksomhet/konsentrasjon/ADHD Sosiale- og emosjonelle vansker Lese- og skrivevansker Matematikkvansker Generelle lærevansker Spesifikke språkvansker og talevansker Sammensatte funk. hemminger Andre funksjonshemminger Non-verbale lærevansker ME-kronisk utmattelsessyndrom Minoritetspråklig Syn/Hørsel Autismespekteret Spiseforstyrrelser Traumer Somatisk sykdom Rusrelaterte vansker Annet (udefinert vanske) Sum Tabellen viser at det er flest registrerte elever innenfor sosiale- og emosjonelle vansker. I tillegg er det høy fore komst av generelle lærevansker og de som har oppmerksomhet / konsentrasjonsvansker. Fordelingen er sammenfallende med tidligere års registreringer. I de sakene hvor det er problematisk å finne hovedårsaken til vanskene er disse vurdert og plassert under kategori «Annet». 59

60 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/ Systemrettet arbeid PPTvgo leverer tilbud til de videregående skolene om kompetanseutvikling på utvalgte områder innenfor pedagogikk og psykologi. Som en følge av økt fokus på kompetansehevingstiltak i skolen har PPTvgo utvidet sitt tilbud om systemrettet arbeid til de videre gående skolene. Skolene kan komme med ønsker om kurstilbud/opplæring utover den kompetanse planen som foreligger fra PPTvgo. Dette arbeidsoppdraget er prioritert slik at skolene skal bli bedre rustet til å drive med god tilpasset opplæring, eksempelvis klasse ledelse, ulike veiledningsoppdrag, kompetanse hevingstiltak innenfor ulike typer av kartleggings materiell, innovasjonsarbeid etc. I tillegg kommer kompetanse heving innen krisehåndtering ved selvmord og bistand ved tragiske hendelser. Tilbudet om kompetanseheving gis til alle de videregående skolene, samt Østfold fylkeskommunale skole. PPTvgo bistår også Skjeberg folkehøgskole, Tomb jordbruksskole, Seiersborg vgs og andre private skoler. PPTvgo og OT er faste deltakere i de videregående skolenes tverrfaglige team. PPTvgo er sentrale i samarbeidsprosjekter i flere kommuner i Østfold, hvor hovedfokus er å etablere gode overgangs ordninger mellom grunnskole/videregående opplæring og utvidet samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT. 7.2 Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten for ungdom med rett til videre gående opplæring (OT) har 11 stillinger med rådgiveransvar. I tillegg er det tilsatt en prosjektleder innenfor Program for bedre gjennomføring (PBG, tidligere NY-Giv, Oppfølgingsprosjektet). Hovedmålgruppen til Oppfølgingstjenesten er ungdom utenfor opplæring og arbeid. Tjenesten skal arbeide med ungdom som av ulike årsaker ikke bruker av retten til videregående opplæring. Arbeidet omfatter kartlegging og individuell rådgivning og formidling av ungdom til tilbud om aktivitet som på sikt skal gi kompetanse innenfor videregående opplæring. OT samarbeider med skolene og andre instanser for å forebygge at elever slutter i videregående opplæring. Tjenesten er pålagt å ha et direkte koordineringsansvar mellom ulike instanser på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå som har ansvar for ungdom (eksempelvis sosialkontor og arbeidsmarkedsetat NAV). Rett til oppfølging varer inntil fylte 21 år. Retten til tre års videregående opplæring tas ut i løpet av fem år, eventuelt seks år når deler av opplæringen skjer i bedrift. OT leverer statistikk til Utdanningsdirektoratet tre ganger i året. Siste rapportering datert 15. juni 2016 viser at OT har hatt kontakt med ungdommer med rett. Av de ungdommene er det avklart at ikke er i målgruppa til OT da de var i utdanning (privat skole, utdanning i annet fylke, i utlandet eller i arbeid). Det var kun 7 ungdommer som OT ikke fikk etablert kontakt med gjennom skoleåret. 60

61 Tabell 7.4: Antall tilmeldte og antall i målgruppen for OT fordelt på alder, tilmeldingsgrunn og type aktivitet Oppfølgingstjenesten (OT), per Østfold Antall jenter og gutter i OT Kode Alder I alt <= Antall ungdom med rett Tilmeldingsgrunner 03 Ikke søkt Takket nei til plass Avbrudd Andre grunner Data mangler/ukjent kode Sum tilmeldingsgrunner Status hovedgrupper 1 Ukjent aktivitet Under oppfølging og veiledning I aktivitet Avklart Tilmeldt, men ikke i målgruppen Sum i målgruppe (Hovedgruppe 1,2,3 og 4) Sum alle tilmeldte (i målgruppe og ikke i målgruppe) Avklaringsmøte og oppfølgingsplan Avklaringsmøter avholdt dette skoleåret Oppfølgingsplaner laget dette skoleåret

62 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 I OTs målgruppe skoleåret 2015/2016 var det totalt ungdommer som hadde rett til kvalifiserende tiltak. 529 elever hadde avbrutt sin videregående opplæring pr Tallmaterialet inneholder også avbrudd blant lærlinger og lærekandidater dette skoleåret. Videre fremkommer det at 387 ungdommer er i arbeids praksis via NAV og 23 er under opplæring og arbeidspraksis i regi av eget fylke. 710 ungdommer kom i løpet av året etter oppfølging fra OT, i NAV-tiltak, skole, lære eller arbeid, ifølge Utdanningsdirektoratet. OT deltar i avklaringsmøter ved de offentlige videregående skolene når elever står i fare for å avbryte opplæringen. OT har fortsatt fokus på grunnkompetanse for å hindre skole avbrudd/bortvalg, og for få flere ungdommer til å gjennom føre videregående opplæring med bestått i forhold til egen målsetting (planlagt grunnkompetanse). Pr har OT hatt 495 avklaringsmøter i de videregående skolene. Dersom en elev skrives ut, fyller skolen ut en avbrudds melding i samarbeid med elev og OT-rådgiver. OT-rådgiver skal også undertegne på avbruddsmeldingen, og dato for et oppfølgingsmøte mellom ungdom og OT fastsettes. Hensikten med at OT-rådgiver deltar på alle avklaringsmøter, er å påse at elevens rettigheter blir ivaretatt og at det etableres en kontakt på et tidlig tidspunkt slik at det kan være lettere for ungdommen å samarbeide videre med OT. Neste skritt er at ungdommen og OT-rådgiver utarbeider en oppfølgingsplan. Der skal det framgå hva slags behov ungdommen har for videre oppfølging og hvem som har ansvar for å følge opp dette. Dersom ungdommen ønsker tjenester fra NAV, videreformidles oppfølgingsplanen til lokalt NAV-kontor. Pr. 15. juni 2015 hadde OT utarbeidet 480 oppfølgingsplaner. 62

63 Oppfølgingstjenesten arbeider med ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid PPT hjelper skolen med å legge til rette opplæringen for elever med særlige behov

64 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 8Voksenopplæring Voksne som har gjennomført norsk grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opp læring, har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne fra og med det året de fyller 25 år. Det innebærer rett til et tilbud som kan føre frem til studie kompetanse eller yrkeskompetanse. Opplæringen skal være gratis. Det er utarbeidet egne retningslinjer for voksenopplærings tiltak i Østfold fylkeskommune. Voksne som ønsker videre gående opplæring, søker på vigo.no. Sentral administrasjonen treffer enkeltvedtak om opplærings rett. Søkere til generell studiekompetanse som får opplæringsrett, blir invitert til en veilednings samtale før de begynner med opplæringen sin. Der som det i søknadsprosessen avdekkes et behov for karriere veiledning, henvises søkerne til Karriere senteret Østfold personer søkte voksenopplæring i 2016 (pr ). Av disse fikk 737 voksenopplæringsrett. Det var i alt 569 søkere som ble tatt inn til voksenopplæring i Østfold i De fleste fikk tilbud innen generell studie kompetanse (229) og helsefagene (201). Resten fikk tilbud innen andre yrkesfag (139). Totalt 84 søkere har fått tilbud om plass på kurs som er tildelt studieforbund (AOF Østfold). Kursene i generell studiekompetanse gjennomføres både på dagtid (over 1 år eller 1,5 år) og på kvelds tid (over 2 år). På Frederik II vgs har vi kurs i generell studie kompetanse som er nettstøttet. Innføring av større bruk av nettundervisning innen voksenopplæring, vurderes i enkelte fag, og sees i sammenheng med de øvrige endringene som nå iverksettes innen voksenopplæringsområdet. Yrkesfaglige kurs gjennomføres som komprimerte kurs Vg1, Vg2 og Vg3. De fleste går på dagtid. Vi tilbyr også teoriforberedende kurs for praksiskandidater, både på skolene og i regi av studieforbund. Kurs starter både i august og i januar. Etter gjeldende regelverk har voksne med opplæringsrett rett til realkompetansevurdering, men ikke tilsvarende plikt til å la seg realkompetansevurdere. I Østfold er det en liten andel voksne som har ønsket realkompetansevurdering, og det er ikke ventelister. Akershus og Østfold fylkesrevisjon gjorde i rapport 12/2015 en gjennomgang av voksenopplæringen i Østfold fylkes kommune. Saken ble behandlet i Fylkestinget Fylkes rådmannen ble bedt om å gjennomgå organiseringen og ressurs disponering innen fylkeskommunens voksenopplæringsarbeid, og gi en tilbake melding til Fylkestinget innen 15. oktober

65 På oppdrag fra Fylkesrådmannen ga Agenda Kaupang anbefaling om endringer på tre områder innen voksenopplæringen: Forslag til revidert beskrivelse av arbeids - prosessene innen voksenopplæring (tjenesterekka). Forslag til mulige justeringer i tilbudsstrukturen. Alternative forslag til ny organisering av voksen opplæring i Østfold fylkeskommune. Fylkestinget vedtok at Fylkesrådmannen skal innføre den justerte tjenesterekka. Fylkestinget utarbeider forslag til tilbudsstruktur med nødvendige endringer og justeringer i henhold til beskrivelsene i rapporten og legger dette frem for Opplæringskomiteen til behandling. Fylkesrådmannen skal også utrede en ny modell for organisering av voksenopplæringen og legge denne frem for komiteen til behandling før implementering 65

66

67 9Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Elever i videregående opplæring med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær undervisning. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler (jf. opplæringsloven 3-12). Tospråklig fagopplæring er opplæring for elever fra språklige minoriteter i og på to språk, morsmålet og andrespråket norsk. Før det fattes vedtak om særskilt språkopplæring, kartlegger skolen elevens språkferdigheter. Underveis i skoleløpet skal elevene kartlegges på ny for å vurdere om ferdighetene har kommet opp på et nivå hvor eleven har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, eller om eleven skal fortsette med særskilt språkopplæring. Skoleåret 2015/2016 var det 382 elever som fikk vedtak om særskilt språkopplæring ved de videregående skolene i Østfold. 9.1 Innføringsklasser Skoleåret 2015/2016 har Frederik II vgs, Malakoff vgs og St. Olav vgs hatt tilbud om innføringsklasser for minoritets språklige elever. Dette er tilbud som går over ett skoleår og skal forberede elevene for oppstart i videregående opplæring påfølgende år. Tilbudet gis som et ekstra år, og de som gjennomfører bruker ikke av retten til tre års videregående opplæring. Ansvaret for innholdet i tilbudene er lagt til den enkelte skole og blir relatert til foreliggende læreplaner. Timeantallet varierer noe mellom skolene (24 30 timer pr. uke) og er særlig rettet inn mot norsk, samfunnsrettet norsk, matematikk, naturfag, engelsk og kroppsøving. Det legges videre opp til hospitering og praksis nære undervisningsopplegg. Noen av skolene har tatt i bruk elevbedrift som pedagogisk metode. Felles for alle tilbudene er at det legges stor vekt på tett, individuell oppfølging, karriereveiledning og at alle aktiviteter/timer har et grunnleggende mål om å øke norskferdighetene og forberede for videregående opplæring. 9.2 Vg1 over to år Greåker vgs har tilbud om Vg1 over to år. Det organiseres tilpasset opplæring innenfor utdanningsprogrammet Helse og oppvekst som gir mulighet til å gjennomføre trinn 1 over to år. Dette gir igjen mulighet for minoritetsspråklige elever å oppnå formell, videregående utdanning innenfor et opplegg som er spesielt tilrettelagt både tids- og innholdsmessig. På denne måten skal et utvidet Vg1-tilbud gi grunn lag for forbedret gjennomføring innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram som erfaringsmessig rekrutterer mange minoritetsspråklige, spesielt jenter. 67

68 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/ Særskilt språkopplæring Særskilt språkopplæring kan gis i ulike former, og er en samlebetegnelse på særskilt norskopplæring, morsmåls opplæring og tospråklig fagopplæring. Ved de videregående skolene i Østfold gis tilbudet i hovedsak som særskilt norsk opplæring. Noen skoler har tidligere prøvd ut opplegg basert på tospråklig fagopplæring. Skolene gir særskilt språkopplæring innenfor en ramme på 2 3 timer pr. uke. Innholdet varierer noe fra skole til skole, men felles for skolene er at «Læreplan i norsk for elever i videre gående skole med kort botid i Norge» brukes. Imidlertid er det forskjeller mellom skolene i omfanget, og på hvilken måte denne læreplanen brukes. Det er også forskjeller mellom skolene i bruken av mulighetene som gis for å kunne gå opp til norskeksamen med grunnlag i denne læreplanen. 9.4 Statistikk Tabell 9.1: Antall elever med vedtak om særskilt språkopplæring i perioden : Høsten Høsten Høsten Figur 9.1: Antall elever med vedtak om særskilt språkopplæring fordelt på antall år i Norge og kjønnsfordeling ved skolestart 2015/2016 Ukjent år 9 < år i N 5 8 år i N 0 4 år i N Til sammen Jente Gutt

69 Elever med botid fra 0 4 år i Norge er den klart største gruppen. Denne gruppen representerer en betydelig faglig utfordring, nettopp fordi muligheten til lære et nytt språk på så kort tid er begrenset. 9.5 Flyktningsituasjonen 2015 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) initierte i 2014 et toårig prosjekt hos fylkesmannsembetene i Østfold og Hordaland. Målet med prosjektet er at kommunene bosetter det antallet Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDi) anmoder dem om. Fylkes mannen, som har god oversikt over og kunn skap om kommunene, vil koordinere og samordne ulike tiltak og initiativ i prosjektet. Norge opplevde en dramatisk økning i antall flyktninger i løpet av Inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) sendte i slutten av april 2015 et brev til alle kommuner der hun ber dem kartlegge hvor mange ekstra flyktninger de kan bosette i 2015 og Disse hendelsene fører til en økning av antallet minoritetsspråklige barn og unge som vil ha rett til fylkeskommunale tjenester, blant annet språk opplæring og utdannelse. Fylkestinget behandlet sak nr. 2015/18212, 18. februar 2016 «Skoletilbud for asylsøkere mulige konsekvenser av dagens flyktningsituasjon». Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Viktige punkter er: a) Videreutvikle samarbeid med kommunene om kombinasjonsklasser hvor grunnskoleopplæring for voksne mellom 16 og 20 år lokaliseres til videregående skoler. b) Sikre bedre utnyttelse av kompetanse mellom kommunene og fylkeskommunen. c) Bidra til effektiv og samordnet informasjons flyt mellom UDI, IMDi, Bufetat, Fylkesmannen og kommunesektoren. d) Styrke lærernes kulturkompetanse og migrasjonspedagogiske kompetanse. e) Følge spesielt opp Østfold fylkeskommunale skole med tanke på enslige mindreårige asylsøkere som får vedtak om omsorgsovertakelse og/eller legges inn ved en helseinstitusjon. Fylkesrådmannen iverksatte en utredning våren 2016 hvor målet var å følge opp vedtatte innsatsområder. Utredningen ble ferdigstilt oktober 2016 og lagt fram for Fylkestinget i sak 2016/11874, 26. oktober 2016: «Særskilte opplæringstilbud for minoritetsspråklige elever». Fylkestinget vedtok å følge anbefalte strategier og tiltak i utredningen om særskilte opplæringstilbud for minoritetsspråklige elever. 69

70

71 10 Vurderinger og veien videre Tilstandsrapporten viser utvikling og resultater på utvalgte områder og innen prioriterte satsninger skoleåret 2015/2016. En av hovedutfordringene videre er å omsette definerte satsingsområder i prosesser og tiltak som skaper ønsket forbedring. Dette stiller høye krav til endringsevne og mål rettet prioritering på hele opplæringsområdet. Nasjonal og internasjonal forskning konkluderer med at de variablene med størst påvirkning på gjennom føringen av videregående opplæring er, i tilfeldig rekkefølge; foresattes utdanning, karakterer fra grunnskolen, innvandrerbakgrunn og ulike folkehelsefaktorer. Dette gir et sammensatt bilde, og viser at det ligger store påvirkningsmuligheter også utenfor Østfold fylkeskommunes direkte ansvarsområder. For å bidra til tettere koblinger mellom ulike forvaltnings nivåer og ansvarsområder, er arbeidet med involvering og oppfølging av hovedstrategiene i Regional kompetanseplan et prioritert område for å få flest mulig ungdommer i Østfold til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er nå etablert en årlig dialog om resultater og overganger mellom Østfold fylkes kommune og kommunene i alle fylkets regioner. Evalueringen etter disse møtene viser et behov for utvidet samarbeid fremover. Allerede i 2017 vil det arrangeres en felles planleggingsdag for lærere og skoleledere i ungdoms skolen og den videregående skole. En annen viktig arena som er etablert høsten 2016, er fagnettverk på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette er nettverk som koordineres og ledes av Opplærings avdelingen i sentraladministrasjonen. Deltagerne er de faglig ansvarlige på skolene og relevante opplæringskontor på området. Det viktigste målet for fagnettverkene er lære plass til alle elever som ønsker det. Resultatmessig ser vi at gjennomføringen på studieforberedende områder er bedre, eller på linje med de fleste fylkene vi sammenlikner oss med, og likt med landsgjennom snittet. Andelen sluttere på studieforberedende er synkende, og lavere enn landssnittet. Området ligger også ressurs messig godt under landssnittet (Kilde: Kostra og GSI) og må slik sett anses å ha god kvalitet på gjennomføringen. Karaktersnittet på studieforberedende ligger under landssnittet. Gjennomføringen på yrkesforberedende utdanningsprogram er lavere og under lands gjennomsnittet. Likevel er det her fremgangen er størst. Ressursbruken er noe høyere enn lands snittet, men avviket er under 1 prosent (Kilde: Kostra og GSI). 71

72 Østfold fylkeskommune Tilstandsrapport 2015/2016 «Tilby motiverende og kompetansefremmede tiltak til ungdom som er utenfor opplæring og arbeid» En delstrategi i Regional kompetanseplan Oversiktene i tilstandsrapporten viser at gjennomføringen på yrkesfaglig utdanningsprogram er lavere på alle nivåer. Den største årsaken til sviktende gjennomføring er overgangen mellom Vg2 og veien videre, det vil si overgang til enten tilbud om lære plass eller videre skolegang. Det er i denne overgangen et altfor høyt antall elever har sluttet fordi de ikke får et tilbud umiddelbart etter fullført Vg2, eventuelt at de får et tilbud de ikke ønsker. Det er forholdsvis store forskjeller mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på dette området, men tendensen er likevel tilstrekkelig lik til at enkelte overordnede tiltak trolig vil ha effekt. Østfold fylkeskommune prioriterer høyt å skaffe læreplass til alle som ønsker det, men som ikke får et slikt tilbud. De som står uten læreplass er i stor grad elever som ikke er godt nok kvalifisert, og ulike former for kvalifiseringstiltak vil fortsatt ha betydning for hele elevgruppen som er i videregående opplæring. Oppfølging av 10-punkts listen (Økonomiplan) som skal bidra til at flere ungdommer får læreplass, er et viktig tiltak. Det samme er samarbeidet med kommunene etter at samtlige kommuner i Østfold har inngått intensjonsavtaler om å ta inn flere lærlinger. Østfold fylkeskommune jobber stadig tettere mot arbeids liv og opplæringskontorene for å finne gode måter å sam arbeide om ungdommene på. Blant annet vurderes enkelte administrative justeringer i formidlingsarbeidet og tettere samarbeid mellom fagmiljøet i opplæringsavdelingen, skolene og nærings livet. Skolene har i Fylkesrådmannens oppdrags brev fått et utvidet ansvar i formidlingsarbeidet, og en forventing om tettere oppfølging av elever som ikke har et tilbud etter Vg2 på yrkesfag. Gruppen elever som arbeidslivet definerer som ikke kvalifiserte for læreplass på formidlingstidspunktet, må vies større oppmerksomhet i det videre arbeidet for å nå målsettingen om full læreplassdekning. Dette er ungdommer som ikke er kvalifiserte til å få læreplass eller kan nyttiggjøre seg ordinær opplæring. Etter en omlegging av rutinene for Vg3 i skole, er de fleste av disse elevene nå fortsatt i skolen. Det er en stor endring fra tidligere, hvor de fleste av disse var utenfor skolen. Mange av ungdommene har behov for kvalifiseringstiltak for at de skal kunne motiveres videre inn i skole og arbeidsliv. Dette er ofte ungdom som telles i den nasjonale statistikken som sluttere eller ikke fullført og bestått videregående opplæring på normert tid. En utfordring er å etablere 72

73 et tettere samarbeid mellom de som jobber med ulike kvalifiseringstiltak utenfor og innenfor skolesystemet. I Regional kompetanseplan er følgende beskrevet i en av delstrategiene: «Tilby motiverende og kompetansefremmede tiltak til ungdom som er utenfor opplæring og arbeid». Det har vært en betydelig utfordring at Østfold fylkeskommune har manglet tiltak som kan ivareta alle ungdommer i denne målgruppen, men det gjøres mye for å utrede alternativer på OT-området. Arbeidet med ulike former for kvalifiseringstiltak, både på kort og lang sikt, vil være et viktig område fremover for å forebygge frafall i videregående opplæring. Erfaringer fra allerede etablerte kvalifiseringstiltak, slik som sommerskole, opplæring i bedrift på et tidlig tidspunkt, eksamenstrening og forberedelseskurs for elever på vei inn i skolen, kan være gode tiltak på veien mot bedre gjennomføring. I tillegg er det gjennomført ulike tiltak for kompetanseheving av lærere som er rettet mot mål og tiltak for kvalitetsforbedring, skoleutvikling og måloppnåelse. Det er for eksempel etablert gode hospiteringsordninger på enkelte av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og kompetansehevingen for å yrkesrette fellesfagene er gjennomført med gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Som nevnt innledningsvis er foresattes utdanning en viktig forklaringsfaktor for ungdommers gjennomføring av videregående opplæring. I tillegg er livslang læring et viktig satsningsområde i Regional kompetanseplan, og det er flere gode grunner til å satse på voksnes utdanning gjennom voksenopplæringen. Det er dessuten et område i vekst som vil kunne kreve mer ressurser og oppmerksomhet i tiden som kommer. Det organiseres nå tilbud gjennom studieforbund og på alle våre skoler, og det er en stor utredning i gang på hvordan området skal organiseres i det videre. Kunnskap om hvilke tiltak og prosesser som gir god effekt for å oppnå bedre resultater, vil være en viktig del av arbeidet med en ny plan på opplæringsområdet. Fra forskning vet vi mye om hva som kjennetegner skoler og skolesystemer som lykkes. Det dreier seg i stor grad om å ha et tydelig fokus på læringsresultater og forbedret opplæringspraksis. Det krever analyse av egne resultater og evaluering av tiltak. God og tydelig kommunikasjon med vekt på kvalitets forbedring av opplæringen og læreprosesser, og ikke minst en opplevelse av identitet og god samhandling mellom skoler og skoleeier er viktig (Fullan, 2014). Gjennom skoleeier programmet til KS, hvor både administrativ ledelse og folkevalgte fra opplæringskomiteen deltar sammen med tillitsvalgte, er målet å få en felles forståelse av utfordringene og mulighetene innen opplæringsområdet. Ved å knytte diskusjonene til empiri og teori, er det også et mål om at erfaringer både fra egen fylkeskommune og fra kommunene skal bidra til bedre samhandling med gode prosesser og tiltak for å oppnå ønsket forbedring. Oppsummert arbeides det med forbedring av analyser og evaluering, fulgt opp med mer målrettede tiltak innen for en bærekraftig ressursbruk. Opplæring i skole og arbeids liv skal preges av en kunnskapsbasert ledelse og godt utdannende lærere og veiledere. De skal i samarbeid med omkringliggende interessenter og lokalt arbeidsliv arbeide systematisk med forbedringer som vil gi Østfolds ungdommer videregående opplæring og en god start på studieog/eller yrkesliv i årene fremover. 73

74

75