Møteinnkalling. Yrkesopplæringsnemnda. Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg, Kongsten Tidspunkt: kl. 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg, Kongsten Tidspunkt: kl. 11:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Roald Gulbrandsen Leder Næringslivets hovedorganisasjon Ulf Lervik Nestleder LO, privat sektor Elin Johanne Tvete Medlem Østfold fylkeskommune Roar Lund Medlem Østfold fylkeskommune Svein Larsen Medlem KS Steinar Helgesen Medlem Hovedorganisasjonen Virke Lisbeth Kristiansen Medlem LO, offentlig sektor Gro Bengtson Medlem Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Giena Taniolon Medlem Lærlingrepresentant Henrikke Bugdø-Aarseth Observatør Østfold fylkeskommune Hege Aatangen Observatør NAV Betty Solli Observatør Utdanningsforbundet Sarpsborg, 22. mars 2018 Roald Gulbrandsen leder 1

2 Kjøreplan 5.april Kl Kl Kl Møtestart, opprop og lunsj Muntlige orienteringer Orientering fra Karrieresenter Østfold v/ Gitte Flakk Hovin Orientering om søkertall og inntak v/ Bjørn Magnus Johansen Tilstandsrapporten v/erik Bråthen Behandling av saker 2

3 3

4 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 6/2018 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold PS 7/2018 Årsmelding Elev-, lærling og mobbeombudet PS 8/2018 Høring. Forslag om ny opplæringsmodell for ambulansefaget PS 9/2018 Godkjente lærebedrifter 4

5 Saksnr.: 2018/5791 Løpenr.: 47004/2018 Klassering: Saksbehandler: Erik Bråthen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold Komitélederens forslag til innstilling Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune tas til orientering. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 16. mars 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune tas til orientering. Sarpsborg, 15. mars

6 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Ansvaret for å utarbeide en tilstandsrapport er lovfestet i opplæringslovens 13-10: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en tilstandsrapport for tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og lærlingsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs kommunestyret, fylkestinget og den øveste leiinga ved dei private grunnskolane I tillegg til å være et utgangspunkt for kvalitetsutvikling i fylkeskommunen og i videregående opplæring, skal tilstandsrapporten fungere som et styringsverktøy og bidra til styrking av dialog og samarbeid mellom ulike nivåer. Tilstandsrapporten skal videre bidra til å gi den politiske ledelsen i Østfold fylkeskommune et grunnlag for å gjøre nødvendige prioriteringer og sikre sammenheng mellom de budsjettmessige og økonomiske satsningene og behovene i opplæringssektoren. Fakta Innledningsvis i Tilstandsrapporten , gis en kort fremstilling av hovedmålsettingene for opplæringssektoren i Østfold fylkeskommune. Deretter gjennomgås resultater på områdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsresultater. Videre blir pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjenesten og voksenopplæring presentert med tall knyttet til deres virksomhet. Som nevnt ovenfor, kommer i tillegg en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene innen gjennomføring og læringsresultater. Skolene har også redegjort for sine resultater. I rapportens siste del oppsummerer fylkesrådmannen videre arbeid og fokusområder. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Data kan bli bearbeidet litt forskjellig av oss og av Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, noe som kan gi utslag i noe ulik fremstilling av resultater. Tilstandsrapporten gir et overordnet, men avgrenset innblikk i opplæringssektoren. Sektorplanen «Østfoldskolen mot 2020 en fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift» angir mål og strategier for styring og utvikling av opplæringssektoren. Tilstandsrapporten oppsummerer forrige skoleår og er sammen med økonomiplan, årsbudsjett og sektorplanen med på å danne grunnlag for helhetlig kvalitetsutvikling. Tilstandsrapporten er bygget opp rundt de strategiske målene som ble vedtatt i sektorplanen, og tar for seg resultater for perioden som tilsvarer opplæringsåret , og formidlingsåret I tillegg følger fylkesrådmannen opp skoler og bedrifter på et mer detaljert nivå enn det som fremstilles i Tilstandsrapporten Likevel er dette en mer detaljert rapport enn tidligere, da det for første gang presenteres tall og 2 6

7 oversikter på skolenivå. Dette er en endring som skal gi mer detaljert innsikt, og gjøre rapporten til en mer velegnet kilde for politiske vedtak og prioriteringer. Fylkesrådmannens vurdering Tilstandsrapporten for viser at videregående opplæring i Østfold fylkeskommune over tid har hatt kvalitetsforbedringer på viktige områder. Samtidig dokumenterer rapporten utfordringer og forbedringsbehov som etter fylkesrådmannens vurdering omfattes og følges opp gjennom hovedstrategiene for kvalitets- og utviklingsarbeidet i den vedtatte sektorplanen "Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift". Et kjennetegn ved skolemiljøer som oppnår kvalitetsforbedring er at de fastholder få innsatsområder over tid. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at videregående opplæring i Østfold holder fast ved de tre hovedstrategiene i sektorplanen som er å utvikle skolen som organisasjon, å heve elevenes kompetanse ved å utvikle en opplæring som gjør at elevene lærer mer og å utvikle profesjonen. Å utvikle skolen som organisasjon innebærer blant annet å utvikle gode overganger, utnytte fleksible opplæringsarenaer, tett oppfølging av elever og godt samarbeid med andre aktører innen kompetanseområdet. Å utvikle elevenes kompetanse innebærer en opplæring som holder høy kvalitet, er relevant og tar i bruk nye arbeidsmetoder, innehar et godt psykososialt læringsmiljø, har fokus på vurdering for læring og tilpasset opplæring. Profesjonsutvikling innebærer kompetanseheving av både lærere og ledere og er sentralt for å heve elevenes læringsutbytte. Innen voksenopplæringsområdet er det behov for å utvikle resultatindikatorer og statistikk over fullført og bestått som kan brukes for å identifisere forbedringsområder og kvalitetsutvikling. Statistikkgrunnlaget er ikke godt nok utviklet til at disse indikatorene er tatt med i denne rapporten, og fylkesrådmannen vil arbeide for at det skal komme med i tilstandsrapporten for

8 Videregående opplæring Tilstandsrapport 2016/2017 for Østfold fylkeskommune 8

9 Forkortelser Studieforberedende utdanningsprogram ID: Idrettsfag KD: Kunst, design og arkitektur ME: Medier og kommunikasjon, studieforberedende MD: Musikk, dans og drama ST: Studiespesialisering Yrkesfaglige utdanningsprogram BA: Bygg- og anleggsteknikk DH: Design og håndverk EL: Elektrofag HS: Helse- og oppvekstfag MK: Medier og kommunikasjon, yrkesfaglig (gammel ordning) NA: Naturbruk RM: Restaurant og matfag SS: Service og samferdsel TP: Teknikk og industriell produksjon 9

10 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Resultater Gjennomføring Sluttere og fravær Læringsutbytte Opplæring i bedrift Elevundersøkelsen Lærling - og lærebedriftsundersøkelsen Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten Voksenopplæring Presentasjon av den enkelte skole Askim Borg Fredrik II Glemmen Greåker Halden Kalnes Kirkeparken Malakoff Mysen St. Olav Veien videre

11 4 11

12 1Innledning Opplæringsloven stiller krav til skoleeier om å ha et forsvarlig kvalitetssystem som sikrer at opplæringsloven med forskrift blir fulgt. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Rapporten skal bidra til en systematisk gjennomgang av kvaliteten på opplæringen, og gi et grunnlag for drøfting av utviklingstiltak. I tillegg til å være et utgangspunkt for kvalitetsutvikling i fylkeskommunen og i videregående opplæring, skal tilstandsrapporten fungere som et styringsverktøy og bidra til styrking av dialog og samarbeid mellom ulike nivåer. Tilstandsrapporten skal videre bidra til å gi den politiske ledelsen i Østfold fylkeskommune et grunnlag for å gjøre nødvendige prioriteringer og sikre sammenheng mellom de budsjettmessige og økonomiske satsningene og behovene i opplæringssektoren. Denne tilstandsrapporten tar for seg resultater for perioden som tilsvarer opplæringsåret , og formidlingsåret Tilstandsrapporten gir et avgrenset innblikk i opplæringssektoren. Fylkesrådmannen følger opp skoler og bedrifter på et mer detaljert nivå enn det framkommer i denne rapporten. Sektorplanen for opplæringsområdet i Østfold fylkeskommune «Østfoldskolen 2020 fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift» benyttet datagrunnlag fra skoleåret da planen ble utarbeidet. Dette er mye av det samme kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for denne tilstandsrapporten. Det vil si at det er allerede er satt i gang vedtatte tiltak knyttet til resultatene benyttet i denne tilstandsrapporten. De vedtatte tiltakene knyttet til sektorplanen vil bli evaluert etter skoleåret Innledningsvis gis en kort fremstilling av hovedmålsettingene for opplæringssektoren i Østfold fylkeskommune. Deretter gjennomgås resultater på områdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsresultater. Videre vil pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjenesten og voksenopplæring bli presentert med tall knyttet til deres virksomhet. Nytt i denne tilstandsrapporten er at det vil bli gitt en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene innen gjennomføring og læringsresultater. Skolene har også redegjort for sine resultater. I rapportens siste del vil fylkesrådmannen si noe om videre arbeid og fokusområder. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Data kan bli bearbeidet litt forskjellig av oss og av Statistisk sentralbyrå/ Utdanningsdirektoratet, noe som kan gi seg utslag i noe ulik fremstilling av resultater. For eksempel opererer Utdanningsdirektoratet med median når de presenterer fraværstall. Median viser til den midterste verdien når fraværet settes opp i synkende eller stigende rekkefølge. Det vil si at de ekstreme verdiene ikke telles med. Når vi presenterer våre fraværstall, viser vi til et gjennomsnitt av alle elever. 12 5

13 Når resultater skal sammenliknes er det viktig å se på størrelsen på utvalget. Det vil si at antall deltakere som har deltatt i undersøkelsen, har betydning for resultatene. Det er for eksempel vanligvis større spredning eller variasjon i svarene jo mindre utvalget er. Det betyr at jo mindre utvalget er, desto større bør forskjellene være for at det kan festes lit til at det har skjedd en reell endring i resultatene. Det betyr imidlertid ikke at vi skal bagatellisere endringer i resultater som oppstår i mindre grupper. Endringene kan være reelle, men det må eventuelt sannsynliggjøres ved å vise til annen relevant lokalkunnskap som støtter en slik tolkning. Små utvalg blir altså i stor grad påvirket av ekstremverdier, større grupper blir mindre påvirket. Hovedmål for Østfoldskolen Det overordnede målet er at alle ungdommer i Østfold fullfører og består videregående opplæring. Opplæringen skal gi ungdommene en kompetanse som gjør dem kvalifisert for videre studier og arbeidsliv. Dette stiller krav til et fleksibelt opplæringsløp som gir muligheter for at elever med ulike forutsetninger kan fullføre og bestå med mål om vitnemål, fag- eller svennebrev. Østfoldskolen skal derfor hele tiden være opptatt av å forbedre opplæringspraksisen og den enkelte elevs læring, utvikling og progresjon. Dette skal skje i et trygt lærings- og arbeidsmiljø, og for å nå de overordnede målene er det behov for fornyelse. Dette gir Østfoldskolen tre strategiske hovedmål med prioriterte innsatsområder: Alle ungdommer skal fullføre videregående opplæring med best mulig resultat. Alle elever og lærlinger skal ha et godt arbeids- og læringsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. Alle kvalifiserte søkere skal få læreplass ved å gjennomføre en opplæring som er relevant for arbeidslivet. Innenfor målområdene er det fastsatt indikatorer på måloppnåelse: Eksamensresultatene i norsk, matte og engelsk skal ligge på landsgjennomsnittet eller høyere. Elevundersøkelsen viser resultater over landsgjennomsnittet på følgende områder: motivasjon, arbeidsforhold og læring, vurdering for læring, medvirkning, trygt miljø og rådgivning. Ingen kvalifiserte søkere står uten læreplass ved utgangen av kalenderåret. Under hvert hovedmål er det satt opp en rekke tiltak som vil bli presentert i kapittel 5. Kort oppsummering av resultater Resultatene som presenteres i rapporten, viser positiv utvikling på flere viktige indikatorer og indekser. Spesielt positivt er det at 70 prosent av 2011-kullet i Østfold gjennomførte videregående opplæring i løpet av fem år. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2010-kullet. Resultatene fra viser også at det er færre elever som slutter på skolen i Østfold enn det nasjonale snittet, og at Østfold har hatt en økning på 12,7 prosent i antall lærekontrakter sammenliknet med For skoleåret indikerer Elevundersøkelsen at andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden på Vg1 ligger på 3,2 prosent på landsbasis og 3,9 prosent i Østfold. På Lærlingundersøkelsen fra 2017 svarer 2,8 prosent av respondentene, at de blir mobbet fra 2-3 ganger i måneden til flere ganger i uka. Det er en økning fra året før med ca. ett prosentpoeng. 13 6

14 7 14

15 2 Resultater 2.1 Gjennomføring Økt gjennomføring i videregående opplæring er et satsningsområde både lokalt og nasjonalt. Det er satt et nasjonalt mål om at andelen som har fullført og bestått videregående opplæring innen fem år skal være på 75 prosent. Østfolds målsetting for 2017, formulert i planen «Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift», er 72 prosent. Vi har her tatt utgangspunkt i tidligere resultater, og satt et realistisk mål på veien mot nasjonalt nivå. I opplæringslovens 3-3 står det: «Den videregående opplæringen skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse». Gjennomføring er dermed en svært viktig indikator, samtidig som den ikke gir et fullstendig bilde av hvordan det går med elevene på lengre sikt. Gjennomføring på systemnivå er det nasjonale målesystemet SSB benytter for å måle hvor stor andel av ungdomskullene som har fullført og bestått videregående opplæring 5 år etter påbegynt Vg1. Utdanningsdirektoratet har i år innført en kategori som tidligere ikke var med som en fullført og bestått-kategori: «Fullført med planlagt grunnkompetanse». At elever som tidligere ble registrert som ikke bestått nå blir registrert som bestått, har betydning for resultatene. Resultatforbedringen i Østfold er likevel større enn den som skyldes endringen i statistikken. De 11 videregående skolene i Østfold har egne måltall for gjennomføring, fullført og bestått som fastsettes i fylkesrådmannens oppdragsbrev til virksomhetene. Målene er fastsatt på bakgrunn av vedtak i Fylkestinget i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet. For presentasjon av den enkelte skole, se kapittel

16 Figur Andel som har gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år i prosent ,5 69,3 70,6 70,8 72, Nasjonalt Akershus Buskerud Østfold ,8 64,2 65,6 65, kullet Figur Gjennomføring etter fem år på studieforberedende (SF) og yrkesfag (YF) i prosent ,8 83,1 89,2 86, ,2 61,3 62,6 59, SF 0 YF Østfold Buskerud Akershus Nasjonalt 16 9

17 I Østfold har studieforberedende utdanningsprogram et samlet resultat som er bedre enn landssnittet, 2,4 prosentpoeng dårligere enn Akershus og 3,7 prosentpoeng bedre enn Buskerud. Det er på yrkesfaglige utdanningsprogram Østfold ligger så mye etter resultatene til både Akershus og Buskerud (og nasjonalt), at vårt samlede resultat er under de to andre fylkene og landssnittet. Figur Gjennomføring kull studieforberedende utdanningsprogram i prosent Nasjonalt Østfold fylke Fullført og bestått på normert tid Nasjonalt Fullført og bestått på mer enn normert tid Østfold fylke Nasjonalt Fullført med planlagt grunnkompetanse Østfold fylke Nasjonalt I opplæring fem år etter påbegynt Vg Østfold fylke Nasjonalt Fullført, men ikke bestått Østfold fylke Sluttet Med noen avvik og variasjoner ser vi at Østfold følger landssnittet når det gjelder studieforberedende utdanningsprogram. Ser vi kun på kategorien «fullført og bestått på normert tid» har Østfold, enten like eller bedre resultater enn landssnittet. Figuren viser også andelen som fremdeles er i utdanning etter fem år (gul), og andelen som har fullført men ikke bestått, og lengst til høyre de som har sluttet. Figuren er en god illustrasjon på at mellom «fullført og bestått på normert tid», «mer enn normert tid» og «fullført med planlagt grunnkompetanse» på den ene siden og «sluttet» på den andre siden er det to grupper som er i gang med å gjøre seg ferdig (gul), og de som kan ha en kort vei til å fullføre, for eksempel ved å avlegge privatisteksamen (turkis-blå). Når det gjelder «fullført og bestått på normert tid» ser vi også at etter tre år med bedre tall har det for 2011-kullet vært en tilbakegang på 1,9 prosentpoeng sammenlignet med 2010-kullet

18 Figur Gjennomføring kull - yrkesfaglige utdanningsprogram i prosent Nasjonalt Østfold fylke Fullført og bestått på normert tid Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Fullført og bestått på mer enn normert tid Fullført med planlagt grunnkompetanse Østfold fylke Nasjonalt I opplæring fem år etter påbegynt Vg Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Fullført, men ikke bestått Sluttet Yrkesfag i Østfold er den gruppen av utdanningsprogram som skiller seg til dels markant fra landssnittet. Detaljene vi ser i denne figuren kan imidlertid tolkes som tegn på at det er gjort klare framskritt. Mens forskjellen mellom Østfold og landssnittet var relativt stabil, og svakt minkende for 2008-kullet til 2010-kullet, viser resultatet for 2011-kullet en mer markant reduksjon av forskjellen mellom Østfold og landssnittet. Kategoriene «fullført, ikke bestått», «i opplæring fem år etter påbegynt Vg1» og «fullført og bestått på mer enn normert tid», er relativt stabile i hele perioden, både for Østfold og landet. Det er i kategorien «sluttet» det er bevegelse, og særlig for Østfold sin del. Vi ser det samme på motsatt side: Mens andelen «fullført» har vært relativt stabil i landet, har den økt i Østfold fra 2008-kullet og fram til 2011-kullet. Østfold ligger gjennomgående høyere på «fullført ikke bestått» og «sluttet» og gjennomgående lavere på «fullført og bestått på normert tid». Utviklingen fra 2007-kullet og til 2011-kullet har gått i retning av at differansen mellom Østfold og landet når det gjelder «sluttet» har gått vesentlig ned, fra 7,8 prosentpoeng i 2007 til 3,2 prosentpoeng med 2011-kullet. For fullført på normert tid har avstanden gått ned fra 7,1 prosentpoeng i 2007 til 3,4 prosentpoeng med 2011-kullet

19 Figur Gjennomføring fordelt på kjønn, studieforberedende i prosent Jenter Nasjonalt Jenter Østfold fylke Gutter Nasjonalt Gutter Østfold fylke Begge kjønn Nasjonalt Begge kjønn Østfold fylke Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fullført med planlagt grunnkompetanse I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 Fullført, men ikke bestått Sluttet Figur Gjennomføring fordelt på kjønn, yrkesfag i prosent Jenter Nasjonalt Jenter Østfold fylke Gutter Nasjonalt Gutter Østfold fylke Begge kjønn Nasjonalt Begge kjønn Østfold fylke Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fullført med planlagt grunnkompetanse I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 Fullført, men ikke bestått Sluttet

20 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Total, TP SS RM NA MK HS EL DH BA Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 ST MD ME Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Alternativ opplæringsplan (A) Holder på med utdanningen (H) Sluttet Annet/ukjent (X,K,L) KD ID I figuren er påbygg delt i to grupper. Påbygg Vg3 er de elevene som tar påbygg etter to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Påbygg Vg4 er de elevene som tar påbygg etter yrkesfaglig utdanning, det vil si etter gjennomført læretid

21 Figur Andel fullført og bestått ett skoleår pr. skoleår i prosent / / / / /2017 Figuren viser andelen elever som har gjennomført og bestått det skoleåret de har begynt på, forutsatt at de er elever i skolen 1. oktober. Elever som avslutter før 1. oktober teller ikke med når gjennomføringsandelen er regnet ut. Framgangen fra 2012/2013 fortsetter, etter en liten tilbakegang i 2015/2016. Figur Fullført og bestått skoleåret Gutt ST Jente ST Gutt YF Jente YF Gutt PB Jente PB Det er relativt markante forskjeller i hvor mange som har fullført og bestått mellom både studieforberedende, yrkesfag og påbygg, mellom gutter og jenter, og mellom 2015/2016 og 2016/2017. Den mest positive forskjellen er at alle resultater i 2016/2017 er bedre enn 2015/2016. Og framgangen har, målt i prosentpoeng, vært forholdsvis lik, men størst innen yrkesfag for jenter, tett fulgt av yrkesfag gutter og påbygg gutter

22 Tabell 2.10 Gjennomføring og overgang til høyere nivå i prosent For å få en helhetsoversikt, viser vi overgangene mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet: Programtype Overgang Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Østfold Nasjonalt Studieforberedende Yrkesfag Vg1 Vg2 88,2 89,0 89,6 90,0 89,4 90,4 Vg2 Vg3 94,8 94,2 93,3 94,7 94,4 95,3 Vg1 Vg2 81,4 80,6 81,2 81,9 82,1 82,5 Vg2 Vg3 65,7 69,2 70,1 71,0 73,2 72,0 Tabellen viser hvor stor andel i prosent som går fra ett nivå (for eksempel fra Vg1 til Vg2), på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Den viser at det er et større frafall innen studieforberedende utdanningsprogram i og etter Vg1 enn i og etter Vg2. Det er svært små forskjeller på studieforberedende. Tabellen tydeliggjør at den laveste andelen som går videre i sitt utdanningsløp er de som går fra Vg2 til Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram (det vil si Vg3/opplæring i bedrift og alternativt Vg3 i skole). Østfold har hatt en positiv utvikling i flere år når det gjelder overgang fra Vg2 til Vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram, og har for skoleåret 2015/2016 også passert det nasjonale snittet. Det har sammenheng med at Østfold gir en høy andel av elever uten lærekontrakt opplæringskontrakt og Vg3 i skole. Tabell Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram i prosent Lære Alternativ Vg3 i skole Vg3 yrkesfag Påbygg Omvalg Ikke i opplæring Total 34,4 4,1 11,5 23,6 6,3 20,

23 2.2 Sluttere og fravær Nesten alle elever fra grunnskolen søker opptak til videregående opplæring. Det er imidlertid ikke alle som møter opp på skolen, og det er elever som slutter av ulike årsaker til ulike tidspunkter etter skolestart. Alle elever som slutter blir kontaktet av Oppfølgingstjenesten. Figur Sluttere i prosent 7,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 3,5 4,3 4,4 4,2 4,5 4,1 4,1 3,7 3,9 2,0 1,0 0,0 Østfold Nasjonalt Østfold har, med unntak av to skoleår, hatt større andel sluttere enn landsgjennomsnittet, men har hatt en svært positiv utvikling for skoleåret 2016/2017, og dette er det beste resultatet på mange år

24 Tabell Sluttårsak Antall elever 1. oktober Sluttet etter 1. oktober 416 Sluttet etter 1. oktober (%) 4,1 Ikke oppgitt 83 Annen frafallsårsak 1 Begynt på annen skole 1 Bytte nytt kurs samme skole 4 Flyttet 34 Fått arbeid 20 Ikke møtt 2 Permisjon 5 Personlige årsaker 144 Skolelei/motivasjon 64 Stort fravær 5 Feilvalg 53 Tabell Totalfravær per utdanningsprogram i prosent Utdanningsprogram Idrettsfag 5,2 7,4 7,7 Kunst, design og arkitektur 4,8.. Medier og kommunikasjon 4,0.. Musikk, dans og drama 4,9 7,5 9,6 Studiespesialisering 4,3 6,4 6,7 Påbygg Vg3 6,6 12,8 12,7 Påbygg Vg4 5,4 7,5 10,1 Bygg- og annleggsteknikk 4,4 7,0 7,3 Design og håndverk 6,7 12,1 11,6 Elektrofag 2,8 4,7 5,7 Helse- og oppvekstfag 4,4 8,0 8,1 Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 4,5 5,5 6,3 Naturbruk 4,4 7,8 9,0 Restaurant- og matfag 4,7 7,4 8,5 Service og samferdsel 6,4 10,6 10,7 Teknikk og industriell produksjon 3,9 8,9 8,2 Total 4,7 7,5 7,

25 2.3 Læringsutbytte Figur Grunnskolepoeng per videregående skole ,8 33,1 44,3 38,2 41,1 39,1 35,9 43,6 37,4 37,7 43, Askim vgs Borg vgs Frederik Ii vgs Glemmen vgs Greåker vgs Halden vgs Kalnes vgs Kirkeparken vgs Malakoff vgs Mysen vgs St. Olav vgs Figur Grunnskolepoeng per kommune 43,0 42,2 42,0 41,0 40,0 40,2 39,8 40,5 39,9 40,8 41,7 41,2 40,7 41,0 41,3 40,4 40,7 39,6 39,0 38,0 38,3 38,1 39,0 39,0 37,0 36,0 Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvedt Spydeberg Trøgstad Våler 25 18

26 Tabell Grunnskolepoeng per utdanningsprogram Stp GS St T2 Vg1 Endring ST Idrettsfag Engelsk 4,1 3,9-0,2 Matematikk 3,8 3,7-0,1 Naturfag 4,5 4,1-0,4 Norsk 4,4 4,1-0,3 Kunst, design og arkitektur Engelsk 4,6 4,2-0,4 Kroppsøving 4,3 4,4 0,1 Matematikk 3,7 4,0 0,2 Naturfag 4,6 4,8 0,1 Norsk 4,6 4,1-0,5 Medier og Kommunikasjon Engelsk 4,7 4,4-0,3 Kroppsøving 4,8 4,8 0,0 Matematikk 3,9 3,8-0,1 Naturfag 4,8 4,4-0,4 Norsk 4,8 4,2-0,5 Musikk, dans og drama Engelsk 4,4 3,9-0,5 Matematikk 3,4 3,5 0,0 Naturfag 4,3 4,0-0,3 Norsk 4,5 4,3-0,2 Studiespesialisering Engelsk 4,5 4,2-0,4 Kroppsøving 4,8 4,5-0,3 Matematikk 4,1 3,5-0,5 Naturfag 4,7 4,2-0,5 Norsk 4,5 4,0-0,

27 Stp GS St T2 Vg1 Endring YF Bygg- og anleggsteknikk Engelsk 3,2 3,4 0,2 Kroppsøving 4,5 4,2-0,2 Matematikk 2,6 3,1 0,5 Naturfag 3,3 3,3-0,0 Norsk 3,1 3,3 0,2 Design og håndverk Engelsk 3,5 3,5-0,0 Kroppsøving 3,4 3,4-0,1 Matematikk 2,5 3,0 0,6 Naturfag 3,3 3,5 0,2 Norsk 3,5 3,8 0,3 Elektrofag Engelsk 3,7 3,9 0,1 Kroppsøving 4,4 4,1-0,3 Matematikk 3,2 3,7 0,5 Naturfag 3,7 3,7-0,0 Norsk 3,6 3,7 0,1 Helse- og oppvekstfag Engelsk 3,5 3,7 0,2 Kroppsøving 4,3 4,2-0,1 Matematikk 2,8 3,3 0,5 Naturfag 3,6 3,9 0,3 Norsk 3,6 4,1 0,5 Naturbruk Engelsk 3,8 3,7-0,1 Kroppsøving 4,3 4,5 0,2 Matematikk 3,2 3,1-0,2 Naturfag 4,0 3,6-0,4 Norsk 4,0 4,5 0,

28 Stp GS St T2 Vg1 Endring YF Restaurant- og matfag Engelsk 3,5 3,6 0,1 Kroppsøving 4,1 3,5-0,5 Matematikk 2,6 3,3 0,7 Naturfag 3,2 3,5 0,3 Norsk 3,5 3,4-0,1 Service og samferdsel Engelsk 3,6 3,7 0,2 Kroppsøving 4,2 4,1-0,1 Matematikk 2,6 3,2 0,6 Naturfag 3,4 3,3-0,0 Norsk 3,3 3,4 0,0 Teknikk og ind. produksjon Engelsk 2,9 3,1 0,2 Kroppsøving 3,9 3,5-0,4 Matematikk 2,3 2,7 0,4 Naturfag 2,9 2,8-0,1 Norsk 2,8 2,9 0,1 Total 4,0 3,9-0,

29 Tabell Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elevene har hatt eksamen Skriflig eksamen Avvik Antall elever Standpunkt Standpunkt Skriflig eksamen Avvik Antall elever Engelsk, Vg1 ST (ENG1002) Engelsk, Vg2 YF (ENG1003) 4,2 3,8-0, ,9 3,3-0, ,7 3,1-0, ,7 2,8-0,9 127 Fransk II (FSP5023) 3,8 2,9-0,9 49 3,7 2,9-0,8 51 Matematikk 1P (MAT1011) 3,4 2,5-0,9 45 3,4 2,5-0,9 95 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 3,0 2,6-0, ,0 2,6-0,4 205 Matematikk 1T (MAT1013) 4,3 3,7-0,6 52 3,8 3,2-0,6 74 Matematikk 2P (MAT1015) 3,5 2,9-0, ,4 2,9-0,5 230 Matematikk 2P-Y (MAT1005) Norsk hovedmål, Vg3 påbygg, skriftlig (NOR1231) Norsk hovedmål, Vg3 ST, skriftlig (NOR1211) Norsk sidemål, Vg3 påbygg (NOR1232) Norsk sidemål, Vg3 ST, skriftlig (NOR1212) 3,1 2,3-0, ,0 2,5-0, ,4 2,9-0, ,2 2,8-0, ,8 3,4-0, ,6 3,3-0, ,1 2,6-0, ,0 2,5-0, ,6 3,1-0, ,4 3,2-0,2 788 Norsk, Vg2 YF (NOR1206) 3,6 3,3-0, ,6 3,6 0,0 103 Spansk II (FSP5095) 3,8 3,0-0,8 89 4,1 3,6-0,5 105 Tysk II (FSP5122) 3,6 3,6 0,0 73 3,8 3,7-0,

30 2.4 Opplæring i bedrift Fag- og yrkesopplæring omfatter videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen (jr. 3.5 i opplæringsloven). Fagopplæringen omfatter lærebedrifter, opplæringskontor, skoler, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Det er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. Tilgangen på læreplasser er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder. De videregående skolene i Østfold har fått i oppdrag å bidra til helhetlig fag- og yrkesopplæring ved blant annet å få et forsterket ansvar knyttet til kvalifisering av søkere til læreplass og formidling av lærlinger. Figur Søkere til lærefag pr. utdanningsprogram, kjønnsfordeling i prosent BA DH EL HS MK NA RM SS TP BA DH EL HS MK NA RM SS TP BA DH EL HS MK NA RM SS TP Kvinner Menn Figuren viser fordeling av kvinner og menn i det enkelte utdanningsprogram de 3 siste år i prosent av de som søker læreplass

31 Figur Antall godkjente opplæringskontor, medlemsbedrifter og selvstendige lærebedrifter Antall opplæringskontorer Antall 2013 Antall 2014 Antall 2015 Antall 2016 Antall 2017 Antall medlemsbedr. i opplæringskontor Antall medlemsbedr. i opplæringskontor m/kontrakt pr. 1.11** Antall opplæringsbedr. m/egen godkjenning Antall opplæringsbedr. m/egen godkjenning m/kontrakt pr. 1.11** ** Andel kontrakter i medlemsbedrifter og selvstendige lærebedrifter ble besluttet å ta med i fra 2016, historiske tall er ikke mulig å finne tilbake til. Figuren viser antall godkjente opplæringskontor, medlemsbedrifter og selvstendige lærebedrifter. Figuren viser også hvor mange av medlemsbedriftene og de selvstendige lærebedriftene som har løpende aktive lære- og opplæringskontrakter årlig pr viser en nedgang på 281 medlemsbedrifter og 59 selvstendige lærebedrifter fra Denne nedgangen skyldes en bevisst opprydning av bedrifter i vår database, Vigo. Mange bedrifter hadde vært passive i flere år og skulle ha mistet sin godkjenning 2 år etter utløpet av siste godkjente lære- eller opplæringskontrakt. Videre godkjenning er en rutine som nå går automatisk i Vigo hver gang en kontrakt opprettes. Opprettes det ikke kontrakt i bedriften, fører det til tap av godkjenning 2 år etter utløpsdato på siste aktive kontrakt. Andelen medlemsbedrifter (90 prosent har en aktiv kontrakt) og selvstendige lærebedrifter (72 prosent har en aktiv kontrakt) harmonerer nå mye bedre med aktive lærekontrakter. I 2016 var andelen medlemsbedrifter på 62 prosent med aktiv kontrakt og selvstendige lærebedrifter på 48 prosent med aktiv kontrakt

32 Figur Søkere til lære- eller opplæringskontrakt, formidlet i eget fylke, vg3 i skole, akseptert tilbud om fagprøve i skole, stoppet/ukvalifisert og uaktuelt ønske/annet tilbud i vgs, for 3 år Formidlet eget fylke Formidlet annet fylke 600 Alt. Vg3 i skole Akseptert tilbud om fagprøve i skole 400 Stoppet/ ukvalifisert Uaktuelt ønske/ annet tilbud i vgs. Søknad trukket (begynt i jobb/skole) 0 Annet/ overført OT Lærling Lærekandidat Totalt Lærling Lærekandidat Totalt Lærling Lærekandidat Totalt Figuren ovenfor viser søkere til læreplass på vigo.no de siste 3 år og viser hvilken status de endte med i formidlingsperioden for læreplass viser en økning i søkermassen på vigo.no i forhold til 2016 på om lag 100 søkere. 72 flere ble formidlet til læreplass både i og utenfor Østfold. Andelen som fikk læreplass var nærmest identisk i 2016 og i

33 Antall søkere som har takket ja til Vg3 fagopplæring i skole har gått noe ned siden Den grønne delen av søylen som heter «Annet/overført OT», er elever som har fått tilbud om Vg3 fagopplæring i skole, men takket nei. Den andelen har økt fra 2016 til Det er disse elevene som utgjør slutterne etter Vg2 yrkesfag. Dette er elever som i stor grad ikke anses som kvalifiserte av lærebedriftene og som ikke ønsker å benytte tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Østfold fylkeskommune har derfor intensivert satsningen og tilbudet til denne gruppen ungdom, og har nå etablerte satsninger i Moss, Askim og Fredrikstad. Figur Lære- og opplæringskontrakter pr Egne i Østfold Gjester i Østfold Fra Østfold i andre fylker Figuren viser antallet løpende lære- og opplæringskontrakter per 1.11 hvert år for egne søkere i og utenfor Østfold, samt søkere fra andre fylker som får læreplass i Østfold. Etter flere år med oppgang i antall lærekontrakter i Østfold, viser figuren at det var en svak tilbakegang i I 2017 hadde Østfold igjen en god økning i antall lærekontrakter. Antall løpende lærekontrakter økte fra 2234 i 2016 til 2558 i Det er en økning på 324 (12,7 prosent) kontrakter fra 2016 til Dette er det høyeste antall kontrakter noensinne i Østfold. I 2015 var tallet 2356 løpende kontrakter (202 færre enn i 2017). Oversikten viser også at det gjennomgående er et relativt høyt antall østfoldinger som inngår kontrakter i andre fylker, først og fremst i Oslo og Akershus. Tilsvarende er det langt færre lærlinger fra andre fylker som inngår lærekontrakt i Østfold

34 Figur Opplæringskontrakter per Videregående opplæring kan føre til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Lærekandidatordningen fører til grunnkompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller et resultat av manglende vurdering eller stryk underveis på Vg1 eller Vg2. I Østfold er elevenes mulighet for å gå mot planlagt grunnkompetanse godt utnyttet. Dette kommer til uttrykk i figuren over. Lærekandidatordningen kan også fungere som yrkesopplæring på vei mot et fag- eller svennebrev. Dette gjøres enten ved at lærekandidaten tar opp fag i løpet av læretiden, eller ved at kandidaten tar fag- eller svennebrev i etterkant av læretiden som praksiskandidat (privatistordning). Opplæringen skjer i ordinær bedrift og lærekandidaten følges opp av et opplæringskontor eller av fylkeskommunen, hvis bedriften ikke er medlem av et opplæringskontor. I 2017 har vi hatt flere løpende opplæringskontrakter enn tidligere i Østfold. Økningen fra 2016 er på 8,6 prosent

35 Figur Inngåtte lære- og opplæringskontrakter i Østfold per år Med ungdomsrett Uten ungdomsrett Figuren viser inngåtte lære- og opplæringskontrakter i Østfold per år endte med 1192 nye inngåtte læreog opplæringskontrakter med og uten ungdomsrett i Østfold. Det er 194 flere enn i 2016, en økning på over 16 prosentpoeng. Andelen lære- og opplæringskontrakter uten ungdomsrett økte mest i Antall kontrakter har økt fra 909 i 2013 til 1192 i Det er en økning i antall kontrakter på 23,7 prosent over 5 år

36 Figur Lærlinger og lærekandidater og deres vei mot oppnådd fagbrev siden oppstarten i Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Ute av lære uten å ha fullført Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Østfold fylke Fullført læretid, men ikke oppnådd fagbrev Lærlinger fortsatt i lære Nasjonalt Østfold fylke Nasjonalt Lærlinger med oppnådd fagbrev Østfold fylke Figuren illustrer på hvilket tidspunkt i utdanningsløpet lærlingene fullfører. Videre viser den at i løpet av en femårsperiode er antallet stadig stigende. Oversikten viser 2010-kullet og deres vei mot oppnådd fagbrev siden oppstarten av læretiden i Figuren viser at Østfold følger den nasjonale trenden, og at det er stadig flere som får fagbrev lenger utover i perioden. Østfold ligger et lite hakk under landssnittet med oppnådd fagbrev i 2016, men følger i stor grad den samme kurven etter å ha litt flere som fikk fagbrev etter normert tid i 2013 enn landsgjennomsnittet. Den store fremgangen (ca 20 prosentpoeng) fra 2013 til 2014 kan blant annet skyldes at det ofte tar noe tid mellom at læretiden avsluttes og frem til fagprøven avlegges. Figuren viser at antallet lærlinger som fullfører i løpet av en femårsperiode stadig stiger

37 Figur Fag-, svenne- og kompetanseprøver resultater B BM 0 IB Denne figuren viser andelen som går opp til fag-, svenne- og kompetanseprøver per år og resultatet på prøvene. Sammenligner vi 2017 med 2016, ser vi en økning på 60 prøver. Andelen som har fått resultatet «Ikke bestått» har gått ned fra 10 prosent til 8 prosent

38 Figur Andel pr. utdanningsprogram som startet på Vg3 fagopplæring i skole totalt totalt totalt totalt totalt Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og oppvekstfag Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og ind. prod. For de elevene som ikke blir formidlet til læreplass, skal fylkeskommunen tilby Vg3 fagopplæring i skole med oppstart i september hvert år. Figuren over viser at utviklingen i antall elever som har takket ja til tilbudet om Vg3 fagopplæring i skole varierer på hvert utdanningsprogram fra år til år. I 2017 var det en økning i antall elever på BA (Bygg og anlegg), DH (Design og håndverk), EL (Elektro), SS (Service og samferdsel) og TIP (Teknikk og industriell produksjon). Utdanningsprogrammene HS (Helse og oppvekst) og RM (Restaurant og matfag) har hatt en nedgang i antall elever. Vg3 fagopplæring i skole ble fra høsten 2016 utvidet til å tilbys på alle fylkets 11 videregående skoler. Søkerne skal derfor i utgangspunktet komme tilbake til avgiverskolen om de ikke kommer ut i opplæring i bedrift

39 Figur Prøveresultater praksiskandidater Kvinner Menn Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Figuren viser antall praksiskandidater som har avlagt fag- og svenneprøve fordelt på kjønn og bestått/bestått meget godt/ikke bestått i

40 2.5 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 2016 Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle Vg1-elever i den videregående skolen, og gjennomføres hver høst. For skoleåret 2016/2017 er tallene hentet fra høsten Det er for skoleåret 2016/2017 gjort endringer relatert til spørsmål om mobbing i elevundersøkelsen. I 2016/2017 svarte 3,9 prosent av elevene i Vg1 at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er en høyere andel enn de nasjonale tallene, som er 3,2 prosent. Tabellen under er et oversiktsbilde over hovedtemaene i Elevundersøkelsen. Hvert hovedtema er en indeks som består av flere indikatorer/underspørsmål. Svaralternativene på indikatorene er gitt verdiene 1-5, der høy verdi betyr positivt resultat. Tallene i tabellen viser gjennomsnittet av indikatorene for hvert hovedtema. I teksten under ser vi nærmere på noen av temaene. Figur Hovedtemaene i Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte hjemmefra Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Mobbet av andre elever på skolen Faglig utfordring Felles regler Mestring Utdanning og yrkesveiledning Trivsel Elevdemokrati og medvirkning ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,

41 Utvalgte temaer fra Elevundersøkelsen 1. Trivsel Nærmere 90 prosent av Østfoldelevene trives godt på skolen. 3 prosent, nær 100 elever, svarer at de ikke trives noe særlig eller ikke i det hele tatt. Det er samme antall som svarer at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med i friminuttene. Videre svarer 90 elever at de føler seg ensomme på skolen. 2. Mobbing Så mange som 130 elever svarer at de har blitt mobbet fra 2-3 ganger i måneden til flere ganger i uken. Mobbingen på skolen foregår både verbalt, psykisk, fysisk og digitalt. På spørsmålet om skolen gjorde noe for å hjelpe, svarer hele 50 prosent, 60 elever, at ingen voksne på skolen visste om mobbingen. Eksempelvis vil digital mobbing være utfordrende å oppdage med mindre elevene selv velger å fortelle skolen om det. Uansett ser det ut til være et stort behov og potensiale for å avdekke mobbing i Østfoldskolen. 22 elever svarer at skolen ikke gjorde noe selv om de visste om mobbingen. Kun 5 elever svarer at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen. Videre er det tankevekkende at så mange som 76 elever oppgir at det er voksne på skolen som mobber dem, gjennom sårende ord og atferd, latterliggjøring eller ved å få eleven til å føle seg utenfor. Autoritetsmobbing er alvorlig og tabubelagt. Samtidig er det lite fokus og lite forskning på temaet. Elev-, lærling- og mobbeombudet i Østfold har blant annet gjennomført kurset «Når voksne krenker elever/lærlinger» for å bidra til å øke kompetansen om autoritetsmobbing. De fleste av Østfoldelevene trives og har en hverdag uten mobbing. Selv om antallet ikke er stort, er mobbing et komplekst problem som kan få store følger for dem som opplever det. Skolene må derfor jobbe kontinuerlig både med egne ansatte og med elevgruppa for at alle skal ha en god skolehverdag. Østfold satser hardt i arbeidet mot mobbing. Hver skole har egne mobbeplaner både for forebyggende arbeid og for håndtering av mobbing. Foreløpig er det allikevel forskjeller på hvordan skolene jobber og kvaliteten på arbeidet, ifølge elev-, lærling- og mobbeombudet. Tydeligere rolle- og ansvarsfordeling og bedre planer og kjennskap til skolens rutiner etter at den såkalte «Mobbeloven» (OPPL 9A) ble innført, gir håp og tro om at færre vil bli utsatt for mobbing i årene framover. Høsten 2017 begynte opplæringen av alle ansatte i fylkeskommunen om hva de konkret skal gjøre i forebygging og håndtering av mobbing. Kurset er utarbeidet og gjennomføres av elev-, lærling- og mobbeombudet. Dette er et tiltak vedtatt i «Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift». Videre er både elevtjenesten og tillitselevene ved skolene i økende grad involvert i arbeidet mot mobbing. 3. Hjem-skole De fleste Østfoldforeldrene viser interesse for hva ungdommene deres gjør på skolen. En interessant forskjell når vi sammenligner med det nasjonale snittet, er i hvilken grad elevene opplever at de får god hjelp til leksene hjemme. 23 prosent av Østfoldungdommene opplever sjelden eller aldri å få hjelp til leksene sine. Til sammenligning ligger det nasjonale snittet på 14 prosent. 10 prosent av Østfoldungdommen synes at de voksne hjemme sjelden eller aldri oppmuntrer dem i skolearbeidet, mens det nasjonale snittet ligger på 7 prosent på dette spørsmålet

42 4. Vurdering og læring I denne kategorien svarer elevene på spørsmål om lærerens vurdering av arbeidet deres. På spørsmål om lærerne forklarer hva som er målene i fagene på en forståelig måte, om de forteller eleven hva som er bra med arbeidet de gjør, og om lærerne snakker med elevene om hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene, er det færre Østfoldelever (6-7 prosentpoeng) enn landsgjennomsnittet som svarer at det er tilfelle i de fleste eller mange fag. Det er også en tendens i tallmaterialet til at Østfoldelevene får noe sjeldnere tilbakemeldinger fra lærerne som de kan bruke til å bli bedre i fagene. 5. Yrkesretting: Lærerne i fellesfag og yrkesfag Når det gjelder tilpasning av undervisningen i fellesfag og yrkesfag, lærernes innsikt i yrkesfagene og spørsmål som går på yrkesretting i undervisningen, ligger Østfold skoleåret 2016/2017 på det nasjonale snittet. Det interessante her er at vi jevnt over ser en nedgang i hvor fornøyde Østfoldelevene er med undervisning og yrkesretting fra skoleåret 2015/2016 til 2016/2017. Skolene har imidlertid fortsatt fokus på yrkesretting av fellesfagene, og har i året som har gått spesielt jobbet med å øke mellomledernes kompetanse på området. Den samme tendensen ser vi i faget «Yrkesfaglig fordypning». (YFF)En stor del av Østfoldelevene synes at YFF-praksisen virker relevant og er fornøyde med den. Allikevel er de mindre fornøyde og har mindre tro på at YFF kan gjøre det lettere å få læreplass senere i opplæringen enn elevene i skoleåret 2015/2016, også sammenlignet med nasjonalt nivå. Det er svar som harmonerer med lærlingens svar i Lærlingundersøkelsen. I Lærebedriftsundersøkelsen går imidlertid utviklingen i klar retning av at YFF får stadig større betydning for rekruttering og elevenes kjennskap til arbeidslivet

43 2.6 Lærling- og Lærebedriftsundersøkelsen Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en årlig nasjonal undersøkelse om lærings- og arbeidsmiljøet for den delen av fag- og yrkesopplæringen som foregår i bedrift. Alle lærlinger og lærekandidater som hadde vært minst 11 måneder i lære pr. 1. oktober 2017 ble invitert til å svare. Når «lærlinger» benyttes i teksten nedenfor, gjelder det også lærekandidater. 55 prosent av de inviterte lærlingene svarte på årets undersøkelse, mot 56 prosent i Østfold plasserte seg dermed på 7. plass på fylkesoversikten, 1 prosent over landsgjennomsnittet. Det er få store endringer i Østfoldresultatene fra 2016 til Endringer av betydning kommenteres i teksten nedenfor. Videre er det er små forskjeller når vi sammenligner Østfoldtallene med de nasjonale tallene. Tabellen under er en oversikt over hovedtemaene i Lærlingundersøkelsen, og viser utviklingen fra skoleåret 2014/2015 til skoleåret 2016/2017. Hvert hovedtema er en indeks som består av flere indikatorer/underspørsmål. Svaralternativene på indikatorene er gitt verdiene 1-5, der høy verdi betyr positivt resultat. Tallene i tabellen viser gjennomsnittet av indikatorene for hvert hovedtema. Figur Hovedtemaene i Lærlingundersøkelsen Oppfattede muligheter HMS Utstyr og hjelpemidler Kunnskap om fageller svenneprøven Halvårssamtalen Løpende faglig veiledning Medvirkning Planmessig opplæring Skolen som forberedelse Innsats og selvstendighet Læringsmuligheter Læringskrav Trivsel ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,

44 Lærebedriftsundersøkelsen I denne undersøkelsen får lærebedriftene si sin mening om lærings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Undersøkelsen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Lærebedriftene ved faglig leder er pliktig å svare på undersøkelsen når fylkeskommunen har valgt å delta. I 2017 valgte allikevel kun 40 prosent av lærebedriftene som var invitert å svare. Det er en nedgang fra 55 prosent i 2015 og 50 prosent i Østfold plasserer seg dermed i bunnsjiktet blant fylkene når det gjelder svarprosent på undersøkelsen. For å imøtekomme utfordringene med å få bedriftene til å svare på Lærebedriftsundersøkelsen, jobber Utdanningsdirektoratet med å lage et nytt system som fylkeskommunene kan bruke til å få informasjon fra lærebedriftene i tråd med den lovpålagte rapporteringen. Systemet vil inneholde en modul med obligatoriske spørsmål knyttet til denne rapporteringen, og en frivillig modul om læringsmiljøet i lærebedriften som erstatter dagens Lærebedriftsundersøkelse. Det nye systemet skal etter planen være klart til høsten Utvalgte temaer fra Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftsundersøkelsen. Spørsmålene i Lærlingundersøkelsen er delvis overlappende med spørsmålene i Lærebedriftsundersøkelsen. Der det er naturlig, vises det til svar fra begge undersøkelser. I denne tilstandsrapporten har vi valgt å sette fokus på 5 hovedområder: 1. Trivsel og motivasjon Lærlingene trekker som tidligere år fram trivsel som det aller viktigste for lærling og utvikling i faget sitt. 88 prosent av lærlingene svarer at de trives godt i lærebedriften. Det er en nedgang på 5 prosentpoeng fra året før. 82 prosent oppgir at trivsel er tema i veiledningssamtalene deres. Også her ser vi en nedgang på 5 prosentpoeng. Grunnlaget for læring ser allikevel fortsatt ut til å være godt til tross for at noen færre enn i 2016 ser ut til å trives i lærebedriften sin. Det er imidlertid verdt å merke seg at 12 prosent av lærlingene mener at arbeidsgiver sjelden eller aldri sørger for å gi arbeidsoppgaver som gjør at de utvikler seg i faget. På den annen side opplever over 90 prosent av lærlingene at de mestrer arbeidsoppgavene sine og er motiverte for å lære. 80 prosent sier de har fått mer tro på seg selv i læretiden. 2. Mobbing Mobbing på arbeidsplassen defineres i undersøkelsen som «gjentatt, negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en lærling som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». I 2017 er det 2,8 prosent av lærlingene, det vil si 21 personer, som svarer at de blir mobbet fra 2-3 ganger i måneden til flere ganger i uka. Det er en relativt sterk økning fra året før hvor en drøy prosent, 7 personer, svarte det samme. På spørsmål om læringene har lagt merke til «mobbing eller ondsinnet erting av noen som har problemer med å forsvare seg», svarer 3,5 prosent at de ofte har det, mot 1,5 prosent året før. Tilsvarende ser vi en økning fra 7 til 9 prosentpoeng som har lagt merke til samarbeidsproblemer på arbeidsplassen. Mobbing er et sammensatt problem, og kan få store konsekvenser for dem som er utsatt for det. Derfor må det alltid stå på agendaen til dem som har ansvaret for oppfølging av lærlingene. Elev-, lærling-- og mobbeombudet har et særegent ansvar som mobbeombud

45 Ombudet mener noe av forklaringen på at flere legger merke til eller selv mener de blir mobbet ligger i at det er stadig mer åpenhet om temaet. Det er stort fokus på mobbing i media og i skolehverdagen. De som går ut i lære har med seg dette fokuset fra skolen, og kan lettere si ifra om vanskeligheter på arbeidsplassen enn tidligere. Overgangen fra skole til læreplass er stor, så det er viktig med en bevisstgjøring og forventningsavklaring med ungdommene før de går ut i lære, og med bedriftene som tar imot lærlinger. Elev-, lærling og mobbeombudet gjennomfører kurs, veiledning og foredrag for både lærere, elever og lærlinger/lærekandidater i hvordan man kan håndtere ulike aspekter ved mobbing. 3. Forberedelse til læretiden: Yrkesfaglig fordypning I 2017 opprettet Østfold fylkeskommune fagnettverk for hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Nettverkene ble opprettet for å styrke samarbeidet mellom skole, bransje og fylkeskommune, og har som hovedmål å få flest mulig lærlinger ut i lære. Faget yrkesfaglig fordypning (YFF) som springbrett til læreplass er et sentralt tema på fagnettverksmøtene. I 2017 mente 52 prosent av lærlingene at YFF-praksisen førte til læreplass. Det er en svak oppgang fra året før. Nærmere 70 prosent mente at praksisen var relevant for opplæringen i arbeidslivet. 12 prosent mente imidlertid at praksisen deres ikke var relevant. En interessant parallell finner vi i Lærebedriftsundersøkelsen. Her svarer 70 prosent av bedriftene at YFF er viktig for å rekruttere lærlinger til bedriften. Det er nesten 15 prosentpoeng flere enn året før. Videre svarer 73 prosent av bedriftene, 11 prosentpoeng flere enn i 2016, at YFF gir elevene viktig kjennskap til arbeidslivet. Bedriftene melder også om en solid bedring i samarbeidet mellom videregående skole og bedriftene om mål og innhold i faget, og i kontakten mellom lærerne og bedriftene. Her er det allikevel mer å gå på for enda bedre samarbeid. Fagnettverkene vil fortsatt være en viktig arena hvor aktørene møtes jevnlig for å jobbe med og utnytte potensialet i YFF-faget. 4. Lærling og utvikling: Dokumentasjon Tradisjonelt har lærlingene svart at trivsel og praktisk trening er de viktigste faktorene for at de skal lære og utvikle seg i faget sitt. Å dokumentere det de lærer, er den laveste rangerte faktoren er ikke noe unntak i så måte, men her ser vi en positiv utvikling av betydelig karakter. 39 prosent svarer nå at de gjennomfører egenvurdering i en opplæringsbok/logg, over 10 prosentpoeng flere enn i prosentpoeng flere enn året før får skriftlige kommentarer fra instruktør/ veileder, og 50 prosent, 4 prosentpoeng flere enn i 2016, dokumenterer arbeidet sitt i opplæringsbok eller lignende. I Lærebedriftsundersøkelsen svarer 75 prosent av bedriftene at de setter av tid så lærlingen kan jobbe med skriftlige oppgaver for opplæring. Det samsvarer i så måte ikke med arbeidet lærlingene rapporterer at de legger ned i opplæringsbok og lignende. Det er allikevel positivt at flere bedrifter enn i 2016 setter av tid til skriftlig arbeid for lærlingen. 96 prosent av bedriftene mener at de gir lærlingene tilbakemelding på gjennomførte arbeidsoppgaver, men her er det ikke spesifisert om det er muntlig eller skriftlig. 12 prosent av lærlingene sier imidlertid at de aldri har planlagte samtaler med veileder eller faglig leder. 5. Oppfølging fra opplæringskontor Over 80 prosent av lærlingene i Østfold har kontrakt med et opplæringskontor. I Lærlingundersøkelsen svarer imidlertid hele 12 prosent av lærlingene at de ikke vet om de har kontrakt med et opplæringskontor, og over 7 prosent har ikke hatt, eller vet ikke om de har hatt kontakt med opplæringskontoret sitt. 74 prosent 45 38

46 er fornøyde med oppfølgingen de får, noe som også vises i lærlingenes egne tilbakemeldinger. En relativt stor del av kommentarene går allikevel på at lærlingene opplever at opplæringskontorene er utilgjengelige og sjelden kommer på besøk. Flere opplever tilknytningen mellom bedrift og opplæringskontor som sterk, og ikke til støtte for lærlingen. 80 prosent av lærebedriftene som har svart på Lærebedriftsundersøkelsen er tilknyttet et opplæringskontor, og langt de fleste av dem, 92 prosent, er fornøyde med oppfølgingen de får derfra. Bedriftene oppgir at opplæringskontorene er tilgjengelige og kompetente fagfolk. Noen bedrifter sier imidlertid at de ikke har sett noe til sitt opplæringskontor, eller at de strever med å oppnå kontakt. 3 prosent, det vil si 9 av bedriftene som har svart, vet ikke om de er tilknyttet et opplæringskontor

47 2.7 Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten Alle elever, lærlinger og lærekandidater har krav på tilgang til pedagogisk-psykologisk rådgivning mens de er i opplæring. Tjenesten skal ifølge opplæringsloven gi pedagogisk-psykologisk rådgivning til elever, lærlinger og lærekandidater. I tillegg skal tjenesten hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Tjenesten er fylkeskommunens sakkyndige instans som innbefatter inntak til videregående opplæring og vurdering av behov for spesialundervisning. De elevene som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. På bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPTvgo fatter skolene v/rektor enkeltvedtak om retten til spesialundervisning. Hovedvekten av elevene som har enkeltvedtak om spesialundervisning er de som har søkt 1. februar. Tabell Grovinndeling av vanskeområder som PPTvgo har jobbet med skoleåret 2016/2017 Hovedvanske Kvinner Menn Total Oppmerksomhet/konsentrasjon/ADHD Sosiale- og emosjonelle vansker Lese- og skrivevansker Matematikkvansker Generelle lærevansker Spesifikke språkvansker og talevansker Sammensatte funk. hemminger Non-verbale lærevansker ME-kronisk utmattelsessyndrom Minoritetsspråklig Syn/Hørsel Autismespekteret Spiseforstyrrelser

48 Traumer Somatisk sykdom Rusrelaterte vansker Annet (udefinert vanske) Sum Som det fremkommer av oversikten er det flest registrerte elever innenfor sosiale- og emosjonelle vansker. I tillegg er det høy forekomst av generelle lærevansker og de som har oppmerksomhets-/konsentrasjonsvansker. Fordelingen er sammenfallende med tidligere års registreringer. I de sakene hvor det er problematisk å finne hovedårsaken til vanskene er disse vurdert og plassert under kategori «Annet». Oppfølgingstjenesten - OT Hovedmålgruppen til oppfølgingstjenesten er ungdom utenfor opplæring og arbeid. Tjenesten skal arbeide med ungdom som av ulike årsaker ikke bruker av retten til videregående opplæring. Arbeidet omfatter kartlegging og individuell rådgivning samt formidling av ungdom til tilbud om aktivitet som på sikt skal gi kompetanse innenfor videregående opplæring. OT samarbeider med skolene og andre instanser for å forebygge at elever slutter i videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbud fra ulike instanser. Aktuelle instanser for samarbeid er særlig grunnskolene og de videregående skolene, den pedagogisk-psykologiske tjenesten, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeids- og velferdsforvaltninga og helse- og sosialtjenestene. Oppfølgingstjenesten deltar i avklaringsmøter ved de offentlige videregående skolene når elever står i fare for å avbryte opplæringen. OT har fortsatt fokus på grunnkompetanse, for å hindre skoleavbrudd/ bortvalg, og for få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring med bestått i forhold til egen målsetting (planlagt grunnkompetanse). Per har OT hatt 459 avklaringsmøter i de videregående skolene. Dersom det ender opp med en utskrivelse, fyller skolen ut en avbruddsmelding i samarbeid med elev og OT-rådgiver. OT-rådgiver skal også undertegne på avbruddsmeldingen, og dato for et oppfølgingsmøte mellom ungdom og OT fastsettes. Neste skritt er at ungdommen og OT-rådgiver utarbeider en oppfølgingsplan. Der skal det framgå hva slags behov ungdommen har for videre oppfølging, og hvem som har ansvar for å følge opp dette. Dersom ungdommen ønsker tjenester fra NAV, videreformidles oppfølgingsplanen til lokalt NAV-kontor. Pr. 15. juni 2017 hadde OT utarbeidet 266 oppfølgingsplaner

49 som inneholder både arbeidspraksis og læreplanmål. Det vil si at fylkeskommunen må legge vekt på det helhet lige kullansvaret i skoleutviklingen. Østfold fylkeskommune har tre ulike tilbud for ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe: OT-klassen er et tilbud ved Askim videregående skole og Kirkeparken videregående skole. Klassene er et samarbeid mellom oppfølgingstjenesten (OT), NAV, aktuelle arbeidsgivere og Østfold fylkeskommune/ skolene. Målet er å gi et tilbud for noen av de elevene som vil noe, men ikke vet hva de vil. I løpet av skoleåret kommer det noen elever som har sluttet i sine opprinnelige klasser på grunn av feilvalg. Oppfølgingstjenesten har i samarbeid med de to videregående skolene i Fredrikstad, Glemmen og Frederik II, etablert et nytt tilbud for ungdom som av ulike årsaker ikke går eller har sluttet i ordinær videregående skole. Café Hanco startet opp i september 2017 og er en fleksibel læringsarena som gir ungdom mulighet til å teste ut og finne sitt talent gjennom å lære seg arbeidslivets spilleregler. På Café Hanco er læring basert på å bygge praktisk innsikt og entreprenørskap gjennom å produsere, drive og markedsføre cafèen. Samarbeid med næringslivet er helt vesentlig slik at ungdommene får relevant praksisutplassering og kan bygge opp kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Opplæringen skreddersys den enkelte og skal ende opp i dokumentert fag- og yrkeskompetanse på videregående nivå (kompetansebevis, praksisbrev, fagbrev og studiekompetanse). En viktig satsning for OT fremover blir å se de tre tilbudene under ett, med mål om bygge ut likeverdige tilbud der behovet er størst

50 PPT hjelper skolen med å legge til rette opplæringen for elever med særlige behov Oppfølgingstjenesten arbeider med ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid 50 43

51 51 44

52 3 Voksenopplæring Et overordnet mål i Østfold fylkeskommune er å øke utdanningsnivået. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Rett til videregående opplæring for voksne reguleres av opplæringsloven 4A-3. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående skole, kan etter søknad ha rett til videregående opplæring. Dette gjelder voksne fra og med det året de fyller 25. Voksenopplæring tilbys ved de fleste offentlige videregående skoler i fylkeskommunen og ved studieforbundene gjennom voksenopplæringsforbundet (VOFO). Samarbeidsavtalen mellom Østfold fylkeskommune og VOFO ble revidert høste 2017, noe som nedførte at studieforbundene har fått ansvar for å gjennomføre teoriforberedende kurs for voksne som har eller kommer til å få nok praksis i faget. Østfold fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med søkerens ønsket sluttkompetanse, næringslivets og samfunnets behov. En del av opplæringen for voksne har avvikende oppstarttidspunkt og opplæringslengde i forhold til et ordinært skoleår, derfor vil tallene i denne rapporten gjenspeile perioden til I 2017 var det 1619 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en oppgang fra samme periode i 2016 på 14 prosent. Det var 895 som fikk voksenrett og 386 som ble tatt inn til kurs. Av de 386 som fikk inntak til videregående opplæring eller teoriforberedende kurs, var det 37 som fikk tilbud gjennom studieforbundene. Søkerne fikk inntak til: Helsefagarbeider Barne- og ungdomsarbeider Bilmekaniker Elektriker Generell studiekompetanse Helsesekretær Fylkesrådmannens tall er noe usikre, men det kan se ut som om det har vært en økning på ca. 30 prosent på søkere til opplæring som er registrert med et annet morsmål enn norsk, fra 2016 til Det ble i den sammenheng tatt inn 31 deltakere til tilpassede kurs, som hovedsakelig er norskopplæring. Det ble også startet teoriforberedende kurs for praksiskandidater i helsefag og det ble kjøpt til sammen 37 enkeltplasser på teoriforberedende kurs hos AOF, blant annet i gjenvinningsfaget, produksjonsteknikk og salgsfaget. I Østfold var det 438 som har tatt fagbrev som praksiskandidater i Dette er en økning på 15 prosent, fra 2016, hvor 373 besto fagbrevet. Etter gjeldende regelverk har voksne med opplæringsrett rett til realkompetansevurdering, men ikke tilsvarende plikt til å la seg realkompetansevurdere. I Østfold er det en liten andel voksne som har ønsket realkompetansevurdering. I 2017 ble det bestilt 40 vurderinger til de videregående skolene

53 Rapporten «Gjennomgang av voksenopplæring i Østfold fylkeskommune» har vært politiske behandlet i flere omganger, og hadde sitt utspring i å lukke avvik som ble avdekket i fylkesrevisjonens gjennomgang av voksenopplæring i Østfold fylkeskommune høsten 2015 (Rapport 12/2015). Høsten 2016 ble rapporten behandlet første gang i fylkestinget (PS 110/2016) og det ble vedtatt å jobbe videre med endringer i organiseringen av voksenopplæringen. Høsten 2017 fremmet fylkesrådmannen en sak for opplæringskomiteen (PS 84/2017) med forslag om blant annet å opprette en voksenopplæringsenhet i opplæringsavdelingen. Opplæringskomiteen fattet følgende vedtak: Opplæringskomiteen tar saken til orientering. Opplæringskomiteen vedtar fylkesrådmannens justeringer i organisering av voksenopplæring, ved å ha etablert en voksenopplæringsenhet i opplæringsavdelingen. VOFO inviteres til regelmessige samarbeidsmøter for å sikre at de i større grad brukes til læreplanfestet voksenopplæring ved behov, i tillegg til teoriforberedende kurs for praksiskandidater. I samarbeid med VOFO kartlegges det reelle behovet for teoriforberedende kurs. VOFO avtalen skal ivaretas gjennom et godt samarbeid med voksenopplæringsenheten i Østfold fylkeskommune. Fylkesrådmannen har etter anbefaling fra fylkesrevisjonen og de politiske behandlingene justert og kvalitetssikret tjenesteprosessene knyttet til voksenopplæring og omdisponert ressurser internt. Det vil i løpet av 2018 være en hovedoppgave å få skolene og studieforbundene å ta et helhetlig ansvar for den voksne fra inntak til oppnådd sluttkompetanse. Herunder ligger også ansvaret for å utvikle et bedre samspill og koordinering mellom de videregående skolene og opplæringsavdelingen innen voksenopplæringsområdet. Det samme gjelder for Karrieresenteret Østfold som har mange brukere i målgruppen for voksenopplæring. Statistikk og datagrunnlag gir utgangspunkt for analyser og evaluering, med mål om å identifisere forbedringsområder. For å videreutvikle voksenopplæringsområdet i enda større grad, ser fylkesrådmannen behov for bedre statistikkgrunnlag og bedre resultatoversikter. Fylkesrådmannen ønsker derfor å innføre resultatindikatorer og statistikk over fullført og bestått også innen voksenopplæringen. Resultatene blir presentert i tilstandsrapporten for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune for opplæringsåret 2017/

54 Et overordnet mål i Østfold fylkeskommune er å øke utdanningsnivået. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne

55 48 55

56 4 Presentasjon av den enkelte skole Budsjettallene som er oppgitt for hver skole er budsjettet for kalenderåret 2017, vedtatt høsten I midten av kalenderåret kan det være justeringer som ikke er tatt med her. Justeringer kan forekomme for eksempel hvis en skole øker eller minker antall klasser. I oversikten er skolene presentert med utdanningsprogrammene for ordinær undervisning. Det vil si at tilrettelagte klasser ikke er tatt med. Utdanningsprogrammet studiespesialisering med formgivningsfag heter nå kunst, design og arkitektur. Elever som begynte på studiespesialisering med formgivningsfag fullfører videregående opplæring med samme tittel. I presentasjonen er det nye navnet på utdanningsprogrammet brukt. Medier og kommunikasjon er endret fra yrkesfaglig utdanningsprogram til studieforberedende utdanningsprogram, mens yrkesfagene fotograffaget og mediegrafikerfaget hører til utdanningsprogrammet design og håndverk

57 4.1 Askim videregående skole Askim tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, idrettsfag, musikk, dans og drama, service og samferdsel, studiespesialisering og teknikk og industriell produksjon. Skolen har 1003 elever, 148 pedagogisk ansatte og 38 andre ansatte, som til sammen utfører 158,27 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 118,6 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Skolen jobber systematisk med at alle elever skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Skoleåret 2016/17 hadde Askim en positiv utvikling på alle utdanningsprogram i antall elever som fullfører og består. Gjennomsnittlig fravær både i dager og enkelttimer har gått betydelig ned sammenlignet med forrige skoleår. Ny fraværsregel er nok hovedårsaken til denne nedgangen. Tilstedeværelse på skolen er viktig for elevens læring og utvikling og det er grunn til å tro at høyere tilstedeværelse blant flere elever har hatt betydning for skolens fremgang i antall elever som fullfører og består. Standpunktkarakterene i matematikk, norsk og engelsk har hatt en positiv utvikling de siste årene, men sett bort fra engelsk, så ligger resultatene fortsatt litt lavt sammenlignet med nasjonale tall. Skolen jobber kontinuerlig med utvikling av både vurderingspraksis og undervisningsmetoder. De aller fleste elever som er kvalifisert og som ønsker å gå ut i lære etter Vg2 yrkesfag får læreplass. 18 elever takket ja til Vg3 i skole, de fleste av disse har i løpet av høsten 2018 fått læreplass eller valgt å gå ut i annen jobb. Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Askim videregående skole Østfold Fullført og bestått 72,1 68,4 71,2 74,4 81,6 81,9 Fullført og ikke bestått 14,0 12,1 13,4 12,9 10,2 8,4 Mangler grunnlag 5,9 7,6 6,4 5,5 5,5 5,2 Holder på med utdanningen 5,2 8,4 6,0 3,8 0,0 1,5 Sluttet 2,7 3,5 2,9 3,3 2,3 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,2 % 0,5 0,

58 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold Askim Fullført og bestått BA EL HS ID MD SS ST TP PB Vg3 Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent PB Vg Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær Askim videregående skole Østfold Fravær, dager 9,1 9,0 9,3 8,8 5,9 5,7 Fravær, timer 18,3 20,9 20,0 22,1 14,0 15,0 Totalfravær i prosent 6,7 7,2 6,9 6,8 4,7 4,

59 Tabell Standpunktkarakter fellesfag Askim videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 2,7 3,1 2,9 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 2,5 2,8 3,0 3,4 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,1 3,4 3,7 3,9 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,4 3,5 3,6 3,7 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,1 3,2 3,3 3,5 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,3 4,3 4,4 4,2 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 2,6 2,8 3,1 3,1 3,3 Matematikk 1T-Y yrkesfaglig standpunkt. 3,6 3,2 3,2 3,9 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,4 3,5 3,6 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,4 3,7 3,7 3,5 3,

60 Figur Søkere til læreplass Formidlet Formidlet annet fylke Fått annet tilbud Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole Vg3 i skole BA EL HS SS TP 60 53

61 4.2 Borg videregående skole Borg tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Skolen har 543 elever, 111 pedagogisk ansatte og 50 andre ansatte, som til sammen utfører 142,61 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 85,7 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Borg har hatt en positiv resultatutvikling de siste fem årene, og det er viktig å se på hvilke tiltak skolen har gjort. Borg er den eneste skolen med kun yrkesfaglig tilbud. Dette gir et fortrinn når det gjelder satsing på blant annet yrkesretting eller FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans). FYR har vært et satsingsområde på skolen de siste tre årene. Skolen gjorde et markant skifte i strukturen våren 2016 som fikk virkning fra skoleåret 16/17. Det viktigste grepet i denne endringen var en tydeliggjøring av tilhørighet til et program for den enkelte fellesfagslærer. En lærer i fellesfag skal ha tilhørighet til og et definert programområde i minimum 3 år. Dette så skolen på som helt essensielt i forhold til å kunne på en hensiktsmessig måte yrkesrette fellesfag der det er relevant. Denne strukturen gjør at fellesfagslærere og programfagslærere blir kjent, oppnår samarbeid og ikke minst får en veldig god innfallsvinkel inn mot arbeidet med IKO. Denne strukturen er med på å ivareta en helhetstenkning rundt elevene som skolen opplever som særs viktig. Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Borg videregående skole Østfold Fullført og bestått 66,0 66,5 69,4 70,8 75,2 81,9 Fullført og ikke bestått 19,4 15,1 12,8 8,1 11,8 8,4 Mangler grunnlag 7,0 7,7 6,9 9,5 6,9 5,2 Holder på med utdanningen 2,5 3,9 5,8 2,3 0,4 1,5 Sluttet 5,1 6,8 5,1 7,8 4,1 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 1,5 1,6 0,

62 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold Borg BA EL HS PB Vg3 PB Vg4 TP Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær Borg videregående skole Østfold Fravær, dager 11,8 11,8 11,1 10,0 4,0 5,7 Fravær, timer 27,6 23,9 23,7 21,3 11,9 15,0 Totalfravær i prosent 8,9 8,5 7,5 6,9 3,3 4,

63 Tabell Standpunktkarakter fellesfag Borg videregående skole Østfold Nasjonalt Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 2,8 3,2 3,1 3,1 3,3 Matematikk 1T-Y yrkesfaglig standpunkt... 3,2 3,9 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,6 3,4 3,4 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,4 3,6 3,3 3,5 3,6 Figur Søkere til læreplass Formidlet Formidlet annet fylke Fått annet tilbud Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole 0 Vg3 i skole BA EL HS TP 63 56

64 4.3 Frederik II videregående skole Fredrik II tilbyr utdanningsprogrammene idrettsfag, service og samferdsel og studiespesialisering. Skolen har 1195 elever, 143 pedagogisk ansatte og 37 andre ansatte, som til sammen utfører 167,2 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 125,9 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Skolen jobber systematisk med resultatoppfølging gjennom hele skoleåret. Frederik II opplever en god økning i andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. Samtidig viser også resultatene for 2016/2017 at andelen elever som slutter har gått klart ned. Elevenes gjennomsnittlige fravær har gått klart ned, både i forhold til times- og dagsfravær. Skolen opplever en utfordring knyttet til påbygging til generell studiekompetanse. Ca. 40 prosent fullfører og består, mens 55 prosent fullfører uten å bestå. Tross en stor andel som ikke består, er det positivt at svært få elever har sluttet på påbygg. Standpunktkarakterene i fellesfag ligger ganske stabilt i forhold til tidligere år. Dette kan tolkes positivt siden skolen for skoleåret 2016/2017 har god framgang i gjennomføringen. Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Frederik II videregående skole Østfold Fullført og bestått 77,4 78,7 75,0 73,3 82,7 81,9 Fullført og ikke bestått 9,4 8,6 10,0 8,3 9,4 8,4 Mangler grunnlag 7,7 6,4 5,6 7,1 6,0 5,2 Holder på med utdanningen 3,9 3,6 6,3 3,2 0,2 1,5 Sluttet 1,5 2,8 3,1 7,2 1,0 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,9 0,7 0,

65 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold Frederik II ID PB Vg4 PB Vg4 SS ST Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær Frederik II videregående skole Østfold Fravær, dager 8,3 8,2 9,0 7,7 5,9 5,7 Fravær, timer 31,0 30,0 27,3 40,9 19,2 15,0 Totalfravær i prosent 8,0 7,9 7,6 8,6 5,4 4,

66 Tabell Standpunktkarakter fellesfag Frederik II videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,0 3,0 3,5 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,3 3,2 3,4 3,4 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,9 3,9 3,8 3,9 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,7 3,6 3,8 3,7 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,5 3,3 3,7 3,5 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,0 4,1 4,2 4,2 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt. 3,2 3,3 3,1 3,3 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,8. 3,8 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,1 3,9. 3,5 3,

67 Figur Søkere til læreplass SS Formidlet Formidlet annet fylke Fått annet tilbud Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole Vg3 i skole 67 60

68 4.4 Glemmen videregående skole Glemmen tilbyr utdanningsprogrammene design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon, restaurant- og matfag og teknikk og industriell produksjon. Skolen har 1220 elever, 212 pedagogisk ansatte og 53 andre ansatte som til sammen utfører 240,52 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 177 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Glemmen jobber systematisk med resultatoppfølging i alle ledd gjennom hele skoleåret. Skolen observerer at andelen elever som velger å avbryte opplæringen har blitt betydelig redusert, og at andelen fullført og bestått har økt siste skoleår. Skolen velger å se denne positive utviklingen i direkte sammenheng med den tette resultatoppfølgingen, i tillegg til et tydelig fokus på resultatoppfølging fra skoleeier. Skolen mener at den nasjonale fraværsgrensen har hatt en indirekte positiv effekt både på bortvalg og fullført/bestått. Skolen har analysert ulike sammenhenger mellom elevforutsetninger og fullført/bestått/bortvalg og ser at det er en klar sammenheng mellom manglende karakter i fellesfag fra grunnskolen og psykisk helse sett opp mot sannsynligheten for å ikke fullføre/bestå eller å avbryte opplæringen. Skolen har derfor valgt «psykisk helse og livsmestring» som utvidet satsningsområde skoleåret 2017/2018. Dette er operasjonalisert gjennom ulike aktiviteter gjennom året. Satsningen utvides ytterligere for skoleåret 2018/2019 der alle Vg1-elever i tillegg deltar på livsmestringsprogrammet «Tankekraft» i regi av skoleeier. Gjennom et godt ledelsesstøtteverktøy er det nå betydelig enklere enn tidligere å se elevenes faglige forutsetninger fra ungdomsskolen. Skolen observerer da at det er et betydelig antall elever som ikke har fått karakter i fellesfag (særlig matematikk og engelsk) på ungdomsskolen. De ser at det er klar sammenheng mellom dette og faglige resultater på Glemmen. Derfor kommer Glemmen til å iverksette støttetiltak tidlig i skoleåret 2018/2019 for de elevene som ikke har de nødvendige faglige forutsetningene fra grunnskolen. Når det gjelder søkere til læreplass, skulle skolen gjerne sett at enda flere elever søkte læreplass på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Av de som søker læreplass får en stor andel tilbud om læreplass. De som ikke tilbys læreplass på sommeren får tilbud om alternativt Vg3 i skole der skolen har gode resultater på formidling til læreplass og alternativ praksis i bedrift

69 Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Glemmen videregående skole Østfold Fullført og bestått 70,0 73,2 72,0 74,1 84,9 81,9 Fullført og ikke bestått 11,5 10,4 8,1 6,5 5,7 8,4 Mangler grunnlag 7,1 6,2 7,1 4,5 4,1 5,2 Holder på med utdanningen 6,8 5,0 7,5 3,0 1,7 1,5 Sluttet 4,7 5,2 5,3 10,0 2,4 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 1,8 1,1 0,6 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold Glemmen DH EL HS KD Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag ME MK PB Vg3 PB Vg4 RM ST Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent TP

70 Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær Glemmen videregående skole Østfold Fravær, dager 13,2 12,4 12,5 10,5 5,9 5,7 Fravær, timer 24,8 23,0 22,4 19,0 11,5 15,0 Totalfravær i prosent 9,4 8,9 8,4 7,2 4,4 4,7 Tabell Standpunktkarakter fellesfag Glemmen videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,8 3,8 4,0 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 2,8 3,4 3,8 3,4 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,8 3,6 3,9 3,9 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,5 4,0 3,8 3,7 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,3 3,8 3,8 3,5 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,2. 4,2 4,2 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,4 3,4 3,5 3,1 3,3 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,7 3,6 3,7 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,2 3,4 3,7 3,5 3,

71 Figur Søkere til læreplass Formidlet Formidlet annet fylke Fått annet tilbud Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole Vg3 i skole DH EL HS MK RM TP 71 64

72 4.5 Greåker videregående skole Greåker tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama og studiespesialisering. Skolen har 1041 elever, 143 pedagogisk ansatte og 27 andre ansatte som til sammen utfører 148,15 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 109,7 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Resultatene for skoleåret viser at bygg og anleggsfag, musikk, dans og drama og studiespesialisering med Science har høy måloppnåelse med antall elever som fullfører og består. Skolen har noe mer å hente på måloppnåelse for antall elever som fullfører og består på ordinær studiespesialiserende, helse- og oppvekstfag og påbygg til generell studiekompetanse. Skolen har færre elever som slutter dette skoleåret. Det er svært få elever som slutter på STUSP, det samme gjelder for BA, MDD og studiespesialisering med Science. HO treffer også godt på resultatmålet. Gjennomsnittlig fravær både i dager og enkelttimer har, for samtlige utdanningsprogram, gått betydelig ned. Elevene er til stede og møter presist. Høyere tilstedeværelse blant flere elever i tillegg til økt oppmerksomhet, treffsikre aktiviteter og informasjon om håndverksfagene viser fremgang i antall primærsøkere på BA. En bevissthet omkring valg av retning bidrar til motivasjon og interesse for fagene. Det er grunn til å tro at dette alene har større innvirkning enn grunnskolepoeng, karaktergrunnlag og språkutfordringer som årsaksforklaring til måloppnåelse enn vi eksempelvis ser på HO. Det er behov for en tilsvarende satsning og mobilisering for helse- og oppvekstfagene med et kraftfullt samarbeid og involvering av virksomhetene vi samarbeider med. Det er en sammenheng mellom fravær på 10% og over i enkeltfag og elever som mister karakterer i ett eller flere fag og dermed ikke oppnår fullført og bestått. Norsk har gode resultater generelt og på STUSP spesielt. Skoleåret var første gang vi hadde elever oppe til norsk muntlig på yrkesfag og norsk 2 med særdeles gode resultater. Skolen oppnår også gode muntlige resultater til eksamen på alle seksjoner og fag. Alle lærere jakter på vurdering til tross for at elever har høyt fravær og annet. I blanda grupper på STUSP opplever vi at elever fra Sciencelinja er med på å trekke opp arbeidsmoralen og engasjementet. Dette fører til gode resultater både skriftlig og muntlig. Tysk 1+2 gjør det godt på grunn av delingsfelleskap og godt samarbeid mellom språkene. Skolen vil sette sterkere fokus på engelsk og matematikk på yrkesfag. De aller fleste elever som er kvalifisert og som ønsker å gå ut i lære etter Vg2 yrkesfag får læreplass. Totalt søkte 78 elever om læreplass innenfor HO og BA og 51 elever ble formidlet. 22 elever takket ja til Vg3 i skole høsten Av disse fikk 6 elever lærekontrakter og 6 elever gikk opp til fag- svenneprøve og bestod

73 Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Greåker videregående skole Østfold Fullført og bestått 67,2 69,4 71,1 71,5 78,6 81,9 Fullført og ikke bestått 10,4 9,4 9,8 6,6 8,0 8,4 Mangler grunnlag 14,8 11,9 7,4 8,8 7,2 5,2 Holder på med utdanningen 4,2 6,0 8,8 6,5 3,8 1,5 Sluttet 3,4 3,3 2,9 6,5 2,2 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2 0,6 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold Greåker BA HS MD PB Vg3 PB Vg4 ST Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent

74 Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær Greåker videregående skole Østfold Fravær, dager 11,4 12,7 10,3 9,7 5,6 5,7 Fravær, timer 32,7 33,8 33,5 28,9 17,8 15,0 Totalfravær i prosent 9,6 10,5 9,0 8,2 4,7 4,7 Tabell Standpunktkarakter fellesfag Greåker videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,8 3,3 3,3 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,4 3,6 3,8 3,4 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 4,1 4,1 4,3 3,9 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,5 3,6 3,4 3,7 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,2 3,3 3,3 3,5 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,5 4,3 4,1 4,2 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,2 3,1 2,7 3,1 3,3 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,2 3,2 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,0 3,0 3,0 3,5 3,

75 Figur Søkere til læreplass BA HS Formidlet Formidlet annet fylke Fått annet tilbud Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole Vg3 i skole 75 68

76 4.6 Halden videregående skole Halden tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, idrettsfag, musikk, dans og drama, restaurant- og matfag, service og samferdsel, studiespesialisering og teknikk og industriell produksjon. Skolen har 1038 elever, 168 pedagogisk ansatte og 75 andre ansatte, som til sammen utfører 210,45 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 141,9 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Halden videregående skoles resultater ligger noe under Østfoldsnittet i andel fullført og bestått, men har en positiv utvikling fra forrige skoleår. Flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, eksempelvis elektro, bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og helse- og oppvekstfag har høy andel fullført og bestått. Skolen ser imidlertid at det er stor forskjell på utdanningsprogrammene, og jobber bevisst med dette gjennom deling og læring i organisasjonen. Fraværet har gått markant ned med fraværsgrensa som ble innført dette skoleåret. Mange elever har ikke fravær/svært lite fravær, mens fraværet fortsatt er høyt hos enkeltelever. Elever som mister standpunktkarakter pga. høyt, udokumentert fravær, øker andelen elever som fullfører, men ikke består skoleåret. Når det gjelder standpunktkarakterer i fellesfag, har det i engelsk vært en positiv utvikling de siste tre årene, og resultatene ligger nær snittet for Østfold. I norsk ligger skolen på/ litt over snittet for Østfold. Resultatene i matematikk ligger nær snittet for Østfold på yrkesfaglige utdanningsprogram, men under på studieforberedende utdanningsprogram. Skolen jobber aktivt med å forbedre resultatene i matematikk. På studieforberedende utdanningsprogram kan den positive utviklingen vi ser ha sammenheng med at det har det vært jobbet med felles vurderingssituasjoner for å jevne ut ulikheter og skape felles vurderingspraksis. Det jobbes aktivt med vurdering for læring i fag-/trinngrupper, deling av «beste praksis», samt utvikling av like årsplaner og vurderingssituasjoner. På yrkesfaglige utdanningsprogram har det i fellesfagene vært prioritert FYR-arbeid der skolen har prioritert at samme fellesfaglærer underviser på samme utdanningsprogram over tid. Når det gjelder læreplasser, er det stor variasjon i formidlingen innenfor de ulike utdanningsprogrammene. Teknikk- og industriell produksjon har det største avviket mellom antall søkere til læreplass og antall formidlede. Også innenfor Service og samferdsel og Helse- og oppvekstfag er det flere søkere som står uten læreplass. Skolen arbeider med formidlingsarbeid gjennom bruk av Yrkesfaglig fordyping og kvalifisering av ungdommene gjennom Vg1 og Vg2. Alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene hadde elever som ikke ble formidlet, men fikk tilbud om Vg3 fagopplæring i skole

77 Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Halden videregående skole Østfold Fullført og bestått 74,9 75,6 75,0 74,0 78,4 81,9 Fullført og ikke bestått 10,1 10,1 8,6 9,5 10,1 8,4 Mangler grunnlag 7,6 8,2 7,6 5,1 6,2 5,2 Holder på med utdanningen 5,7 3,3 6,4 3,8 1,4 1,5 Sluttet 1,7 2,8 2,5 7,3 3,5 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,3 0,5 0,6 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold Halden Fullført og bestått BA EL HS ID MD PB Vg3 RM Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Holder på med utdanningen Sluttet SS ST Annet/ukjent TP

78 Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær Halden videregående skole Østfold Fravær, dager 10,9 10,4 10,8 10,4 4,9 5,7 Fravær, timer 27,9 27,9 27,2 27,7 16,2 15,0 Totalfravær i prosent 8,9 8,7 8,5 8,5 4,3 4,7 Tabell Standpunktkarakter fellesfag Halden videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,1 3,3 3,1 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,0 2,9 2,8 3,4 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,8 3,8 3,7 3,9 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,9 3,7 3,7 3,7 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,6 3,6 3,6 3,5 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,0 3,9 4,2 4,2 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 2,9 3,1 3,0 3,1 3,3 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,4 3,2 3,6 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,4 3,4 3,5 3,

79 Figur Søkere til læreplass Formidlet Formidlet annet fylke Fått annet tilbud Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole 0 Vg3 i skole BA EL HS RM SS TP 79 72

80 4.7 Kalnes videregående skole Kalnes tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, idrettsfag og naturbruk. Skolen har 404 elever, 87 pedagogisk ansatte og 23 andre ansatte som til sammen utfører 101,24 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 71,6 millioner. Redegjørelse for skolens resultater På Kalnes er studiespesialiserende retning først og fremst idrettsfag, i tillegg til studieforberedende naturbruk. Vi ser at resultatene er på gjennomsnittlig nivå for studiespesialisering på standpunkt og at det er lite avvik mellom standpunkt og eksamen. Det er imidlertid unntak fra dette: Mange elever faller mye på eksamensbesvarelsene sine i enkelte fag. Idrettselevene fikk svake eksamensresultater i treningslære og norsk. Resultatene på Vg3 idrettsfag gjør at fullført og bestått ligger på 52,4%, noe som er langt lavere enn tidligere år, og i forhold til det som var forventet i år. Dette gir skolen et varsel om at de må se på hvordan elevene kan være enda bedre rustet til denne typen eksamen for neste kull. Fraværet for denne gruppen elever har sunket fra 2,46 timer og 0,30 dager i snitt i 2015/2016 til 1,38 timer og 0,24 dager i snitt i 2016/17. Dette er skolen fornøyd med, og ser at nye fraværsregler har ført til at elevene er mer til stede på skolen. Antall sluttere for denne elevgruppen er 0%. På Kalnes er det en klasse med allmennfaglig påbygg. Kalnes har i år hatt et bedre år for påbyggsklassen enn tidligere år, der fullført og bestått har blitt 65,5% mot tidligere års prosent. Vi la inn flere tiltak rettet mot påbyggsklassen, både på faglig og sosiale tiltak, som vi mener å se en effekt av for skoleåret 16/17. Noe av årsaken til lavere fullføringsgrad enn fylkets målsetning henger sammen med svake resultater på eksamen i matematikk. Fraværet for denne gruppen har tidligere år vært relativt høyt, med topp i 2013/14 og 2014/15. Årets fravær er på det laveste vi har registrert for en påbyggsklasse med 5,83 dager og 17,8 timer i snitt pr elev. Fraværsgrensene har hatt en god innvirkning her, samtidig som skolen fortsatt har et behov for å bedre disse tallene på påbygg. Målet for Kalnes har vært å komme innenfor 3 prosent sluttere, noe de mener å ha truffet ganske bra med for dette skoleåret. På Kalnes er det yrkesfaglig retning på design og håndverk, bygg og anleggsteknikk og naturbruk. Skolen har nådd målene som ble satt for skoleåret på både design og håndverk og bygg og anleggsteknikk. På naturbruk har skolen dette året hatt flere elever som har hatt behov for tilpasninger, som gjør at de ikke blir registrert som fullført og bestått. Det har f.eks. vært behov for å dele opp året for flere elever, slik at de tar ett skoleår over flere år, eller går for grunnkompetanse. Dette påvirker tallene på denne utdanningsretningen. Skolen som helhet har hatt en veldig god utvikling ifht antall sluttere

81 Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Kalnes videregående skole Østfold Fullført og bestått 70,7 77,3 74,4 67,5 77,9 81,9 Fullført og ikke bestått 7,5 9,0 12,5 8,3 11,8 8,4 Mangler grunnlag 10,1 5,6 4,0 7,1 6,4 5,2 Holder på med utdanningen 6,1 2,8 2,5 1,7 0,3 1,5 Sluttet 5,6 5,3 6,5 15,2 2,8 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,2 0,8 0,6 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold Kalnes BA DH NA PB Vg3 ID Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent

82 Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær Kalnes videregående skole Østfold Fravær, dager 15,2 12,0 12,2 11,0 6,4 5,7 Fravær, timer 32,0 26,4 29,4 27,2 16,5 15,0 Totalfravær i prosent 11,4 9,2 9,3 8,7 5,3 4,7 Tabell Standpunktkarakter fellesfag Kalnes videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 2,8 3,1 3,4 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,2 3,0 3,2 3,4 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,9 3,6 3,6 3,9 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt... 3,7 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt... 3,5 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt.. 3,9 4,2 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,2 2,7 2,8 3,1 3,3 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,5 3,9 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,0 3,3 3,7 3,5 3,

83 Figur Søkere til læreplass Formidlet Formidlet annet fylke 10 3 Fått annet tilbud Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole Vg3 i skole BA DH NA 83 76

84 4.8 Kirkeparken videregående skole Kirkeparken tilbyr utdanningsprogrammene idrettsfag, kunst, design og arkitektur, musikk, dans og drama, restaurant- og matfag, service og samferdsel og studiespesialisering. Skolen har 1011 elever, 125 pedagogisk ansatte og 39 andre ansatte, som til sammen utfører 140,84 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 103,5 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Skolens resultater ligger på et stabilt godt nivå. Elevene som har fullført men ikke bestått skyldes i stor grad ikke bestått eksamen for elever på påbygg og yrkesfag. Skolen har inneværende år satset målrettet på påbygg, og regner med bedre resultater i år. Kirkeparken har færre elever enn noen gang som mangler grunnlag for karakter. Dette skyldes trolig i høy grad det nye fraværsreglementet, men også at lærerne er blitt flinkere til å legge til rette for flere og mer fleksible vurderingssituasjoner. mening når man ser elevgrunnlaget. Skolen registrerer en økende andel elever med alternativ opplæringsplan. Totalt sett er skolen meget godt fornøyde med tallene på gjennomføring. Fraværet har gått markant ned på grunn av fraværsreglene, men ligger over snittet i Østfold. Skolen har ingen god forklaring på dette, og skal se nærmere på årsakene. Karakterene på studiespesialisering ligger på eller over snittet i Østfold. Skolen ligger over landssnittet i 1P og 2P matte, men marginalt under på 1T, norsk og engelsk. Kirkeparken har som mål å ligge på eller over landssnittet på samtlige. Karakterene på yrkesfag viser at 1P-Y ligger lavere enn Østfold og nasjonen. Skolen ligger over snittene både i norsk og engelsk. Skolen har lave tall på sluttere. Det er allikevel høyt når vi ser på kunst, design og arkitektur. Dette gir allikevel 84 77

85 Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Kirkeparken videregående skole Østfold Fullført og bestått 82,6 83,9 86,2 83,5 86,7 81,9 Fullført og ikke bestått 4,8 5,4 5,0 5,3 5,7 8,4 Mangler grunnlag 7,1 4,4 2,5 2,7 2,4 5,2 Holder på med utdanningen 2,8 3,6 4,3 2,5 2,6 1,5 Sluttet 2,7 2,8 2,0 6,0 1,9 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,6 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold Kirkeparken ID KD MD PB Vg3 RM SS ST Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent

86 Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær Kirkeparken videregående skole Østfold Fravær, dager 9,5 9,8 9,6 9,6 6,9 5,7 Fravær, timer 28,3 22,5 24,1 20,9 15,8 15,0 Totalfravær i prosent 8,3 7,9 7,9 7,3 5,5 4,7 Tabell Standpunktkarakter fellesfag Kirkeparken videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,5 3,8 3,8 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,6 3,5 4,0 3,4 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 4,0 3,8 3,9 3,9 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,8 3,9 3,8 3,7 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,6 3,5 3,7 3,5 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,3 4,2 4,2 4,2 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,2 3,1 2,8 3,1 3,3 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,7 3,7 4,1 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,1 3,7 3,5 3,

87 Figur Søkere til læreplass Formidlet Formidlet annet fylke Fått annet tilbud 2 Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole 0 Vg3 i skole RM SS 80 87

88 4.9 Malakoff videregående skole Malakoff tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, studiespesialisering og teknikk og industriell produksjon. Skolen har 928 elever, 121 pedagogisk ansatte og 28 andre ansatte, som til sammen utfører 138,64 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 105,9 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Fullført og bestått på Malakoff ligger over gjennomsnittet for Østfold og har økt betydelig fra året før. Det er gitt stor oppmerksomhet til elev- og resultatoppfølging gjennom hele skoleåret, i en satsing som nå følges opp i «Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av opplæring i skole og bedrift». Mange tiltak ble iverksatt for elever og elevgrupper som hadde periodevis behov for ekstra oppfølging. De fleste programområder viste altså stor fremgang, men teknikk og industriell produksjon (TP) og påbygging til generell studiekompetanse (PB) har lavere fullført og bestått enn tidligere. På PB ble mange elever trukket til eksamen i matematikk, og en god del av disse bestod ikke. På TP er det de teoretiske fellesfagene som er den største utfordringen. Til tross for at andelen elever som mangler karaktergrunnlag ligger under fylkessnittet, er det 82 prosent som fullfører og består

89 Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Malakoff videregående skole Østfold Fullført og bestått 71,7 68,5 70,3 72,7 82,0 81,9 Fullført og ikke bestått 13,6 11,6 13,4 7,9 9,7 8,4 Mangler grunnlag 6,2 8,0 5,1 4,6 3,9 5,2 Holder på med utdanningen 6,1 6,9 7,0 7,1 2,2 1,5 Sluttet 2,4 5,0 4,2 7,7 2,1 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold Malakoff BA EL HS PB Vg3 ST TP Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent

90 Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær Malakoff videregående skole Østfold Fravær, dager 11,4 11,1 11,1 10,1 5,8 5,7 Fravær, timer 20,9 22,2 22,4 17,6 14,3 15,0 Totalfravær i prosent 8,4 8,3 8,1 7,0 4,6 4,7 Tabell Standpunktkarakter fellesfag Malakoff videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,2 3,1 3,2 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,0 3,4 3,3 3,4 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt. 3,9 3,8 3,9 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,6. 4,0 3,7 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,4 3,3 3,8 3,5 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,1 4,0 4,1 4,2 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 3,2 3,3 2,9 3,1 3,3 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,6 3,7 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,1 3,6 3,4 3,5 3,

91 Figur Søkere til læreplass Formidlet Formidlet annet fylke Fått annet tilbud Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole 0 Vg3 i skole BA EL HS TP 91 84

92 4.10 Mysen videregående skole Mysen tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, helse- og oppvekstfag, medier og kommunikasjon, restaurant- og matfag, service og samferdsel, studiespesialisering og teknikk og industriell produksjon. Skolen har 959 elever, 151 pedagogisk ansatte og 53 andre ansatte, som til sammen utfører 183,26 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 118,0 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Skolen har satt seg et klart mål om å drive et kontinuerlig forbedringsarbeid i alle ledd av organisasjonen. Satsingsområde for skolen er uttrykt som følgende setning; «De beste vilkår for læring - med vekt på relasjoner». I dette ligger et klart mål om å gi elevene de beste muligheter til å bruke sine forutsetninger for faglig og sosial utvikling. Resultatmålene skal oppnås gjennom gode prosesser hvor skolens kollektive kompetanse utvikles i en retning slik at lærerforutsetningene blir best mulig. Det er egne utviklingsplaner mål og tiltak for ledelse og på de enkelte utdanningsprogram for å skape forbedringer. Resultatene over tid viser at Mysen beveger seg i den retningen skolen ønsker. Fraværsoppfølging har gitt et godt resultat for elevenes tilstedeværelse. Fokus på nærvær har også ført til at både fraværsføring og fraværsoppfølging har blitt mer korrekt. Det faktiske resultatet anses derfor å være enda bedre enn tabellen viser. Resultatene fra eksamen våren 2017 viser at skolen i de store fagene er over gjennomsnitt for fylket og landet. I Norsk hovedmål etter Vg3 hadde skolen kun beståttkarakterer i faget for både studiespesialiserende, påbygg og medier og kommunikasjon. Det er et resultat skolen er meget fornøyd med. I flere skriftlige fag går elevene opp i eksamenskarakter sammenliknet med standpunkt. Det kan indikere at skolens vurderingspraksis må tas opp både med hensyn til hvor strenge kriterier som settes for standpunkt og vurderingsformer som fremmer læring. Dette arbeidet er allerede i gang. Formidlingstallene har vist positiv utvikling etter at skolen har tatt mer ansvar for oppfølging etter Vg2. Vg3 fagopplæring i skole fikk i 2017 færre søkere enn tidligere og enda færre som takket ja til tilbudet. Skolens lærere bruker sine nettverk aktivt til å hjelpe elevene til gode og riktige praksisplasser og dernest lære-/ lærekandidatplasser. Andelen som søker Vg3 påbygg har sunket tilsvarende

93 Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent Mysen videregående skole Østfold Fullført og bestått 73,3 74,4 77,6 78,1 81,8 81,9 Fullført og ikke bestått 13,0 10,2 10,1 6,9 8,0 8,4 Mangler grunnlag 6,0 6,8 5,8 5,3 4,7 5,2 Holder på med utdanningen 4,1 3,7 2,6 3,9 0,8 1,5 Sluttet 3,6 4,9 3,9 5,8 4,0 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,6 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold Mysen BA DH Fullført og bestått Fullført og ikke bestått HS ME Mangler grunnlag MK PB Vg3 Holder på med utdanningen PB Vg4 RM SS ST Sluttet Annet/ukjent TP

94 Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær Mysen videregående skole Østfold Fravær, dager 10,3 10,0 9,8 10,6 6,0 5,7 Fravær, timer 25,1 24,6 18,9 17,0 12,4 15,0 Totalfravær i prosent 7,9 7,8 7,0 6,7 4,3 4,7 Tabell Standpunktkarakter fellesfag Mysen videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,4 3,4 3,4 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,7 3,6 3,6 3,4 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,9 3,3 3,8 3,9 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,6 3,7 3,7 3,7 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,4 3,5 3,4 3,5 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 4,0 3,8 3,9 4,2 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt 2,8 2,9 3,1 3,1 3,3 Norsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,3 3,5 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,1 3,3 3,6 3,5 3,

95 Figur Søkere til læreplass BA DH HS MK RM SS TP Formidlet Formidlet annet fylke Fått annet tilbud Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole Vg3 i skole 95 88

96 4.11 St. Olav videregående skole St. Olav tilbyr utdanningsprogrammene idrettsfag, service og samferdsel og studiespesialisering. Skolen har 795 elever, 96 pedagogisk ansatte og 17 andre ansatte, som til sammen utfører 105,72 årsverk. Skolens budsjett for skoleåret 2017 er på 78,9 millioner. Redegjørelse for skolens resultater Skolen jobber systematisk med at alle elever skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Skolen har samlet sett hatt en jevn og positiv utvikling i de 5 siste årene. For skoleåret 2016/2017 hadde skolen positiv utvikling på alle utdanningsprogrammene med unntak av Service og samferdsel (SS), når det gjelder antall elever som fullfører og består. Skolen jobber spesielt med å forbedre resultatene her. Gjennomsnittlig fravær både i dager og enkelttimer har gått betydelig ned sammenlignet med forrige skoleår. Ny fraværsregel er nok hovedårsaken til denne nedgangen. Tilstedeværelse på skolen er viktig for elevens læring og utvikling og det er grunn til å tro at høyere tilstedeværelse blant flere elever har hatt betydning for skolens fremgang i antall elever som fullfører og består. Standpunktkarakterene i matematikk har hatt en positiv utvikling de siste årene, og ligger nå over snittet i Østfold og nasjonale tall. I fagområdene norsk og engelsk ligger resultatene fortsatt litt lavt sammenlignet med nasjonale tall. Skolen jobber kontinuerlig med utvikling av både vurderingspraksis og undervisningsmetoder, og samarbeider også med grunnskolen om dette. De aller fleste elever som er kvalifisert og som ønsker å gå ut i lære etter Vg2 yrkesfag får læreplass. Skolen opplever imidlertid at en del av elevene på SS ønsker å gå et tredje skoleår på skolen, framfor å gå ut i lære. Det var derfor en del som søkte påbygg framfor læreplass, og 8 elever som takket ja til Vg3 i skole. De fleste av disse har i løpet av høsten 2018 fått læreplass eller valgt å gå ut i annet tilbud

97 Tabell Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram i prosent St. Olav videregående skole Østfold Fullført og bestått 74,8 78,5 79,0 81,5 85,6 81,9 Fullført og ikke bestått 9,6 8,2 7,2 5,3 5,2 8,4 Mangler grunnlag 8,6 6,2 6,8 5,3 5,2 5,2 Holder på med utdanningen 4,0 4,8 3,9 2,5 1,8 1,5 Sluttet 3,0 2,3 3,1 5,3 2,0 2,5 Annet/ukjent 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,6 Figur Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 2016/2017 Østfold St. Olav ID PB Vg3 PB Vg4 SS ST Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Holder på med utdanningen Sluttet Annet/ukjent

98 Tabell Elevenes gjennomsnittlige fravær St. Olav videregående skole Østfold Fravær, dager 8,5 7,2 7,8 6,2 4,5 5,7 Fravær, timer 31,7 23,1 23,6 24,6 14,8 15,0 Totalfravær i prosent 8,2 6,6 6,7 6,2 4,2 4,7 Tabell Standpunktkarakter fellesfag St. Olav videregående skole Østfold Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram Matematikk 1P studieforberedende standpunkt 3,4 3,7 3,7 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende standpunkt 3,4 3,2 3,5 3,4 3,6 Matematikk 1T studieforberedende standpunkt 3,7 3,8 4,2 3,9 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende standpunkt 3,6 3,3 3,6 3,7 3,9 Norsk sidemål studieforberedende standpunkt 3,3 3,2 3,5 3,5 3,8 Engelsk studieforberedende standpunkt 3,9 4,0 4,0 4,2 4,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Matematikk 1P-Y yrkesfaglig standpunkt. 3,1 3,3 3,1 3,3 Norsk yrkesfaglig standpunkt 2,7. 3,2 3,6 3,7 Engelsk yrkesfaglig standpunkt 3,3 3,3. 3,5 3,

99 Figur Søkere til læreplass SS Formidlet Formidlet annet fylke Fått annet tilbud Ikke formidlet Stoppet/ukvalifisert Søknad trukket Takket nei Vg3 i skole Vg3 i skole 99 92

100 100 93

101 5 Veien videre Gjennom flere år har Østfold fylkeskommune hatt fokus på å styrke gjennomføringen i videregående opplæring. Et mangfold av tilnærminger og tiltak har blitt gjennomført, og er i gang. Selv om det i fylket kan vises til forbedring av hovedtall for gjennomføring de siste årene, viser gjennomgangen av status for gjennomføring, skolemiljø og læringsresultater at det fortsatt er flere utfordringer å ta tak i. Dette gjelder både på gjennomføringsområdet og andre felt. Tilstandsrapporten viser status og hvilke områder som krever videreføring og ytterligere satsninger. Det videre arbeidet med å følge opp tilstandsrapportens funn og anbefalinger bør skje innenfor rammen av de vedtatte strategiske styringsdokumentene for opplæringssektoren; Regional kompetanseplan, «Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift», og fylkeskommunens rullerende økonomiplan. Sektorplanen «Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift» beskriver fylkeskommunens strategiske og tiltaksrettede innsats for å fornye videregående opplæring i Østfold fylkeskommune og er dermed et viktig politisk og administrativt styringsverktøy for å nå fylkeskommunens mål på feltet. Med grunnlag i dokumentet arbeides det systematisk med kvalitetsutvikling både på skoleeiernivå og skolenivå gjennom samarbeid med kommunene, arbeidslivet og andre offentlige tjenester som spiller en viktig rolle for den videregående opplæringen. De videregående skolene operasjonaliserer de strategiske målene og innsatsområdene i sine virksomhetsplaner for hvert skoleår. Fylkesrådmannen har trukket fram noen områder som har vært særlig i fokus skoleåret 2017/2018, og som fortsatt vil være viktige fokusområder fremover. Fylkesrådmannen har i oppdragsbrevet i flere år nedtegnet en klar forventning om at de videregående skolene skal prioritere å jobbe for et skolemiljø som fremmer trivsel, trygghet og læring. Dette er fortsatt en klar forventning og er et av de tre hovedmålene som er nedfelt for skolene i sektorplanen «Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift». Her sies det at alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. I forlengelsen av dette, er skolenes oppdrag å prioritere et systematisk arbeid med å støtte elevenes sosiale og emosjonelle læring og utvikling. Resultatene på Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen fra 2016/2017 indikerer resultater dårligere enn landsgjennomsnittet når det gjelder mobbing. Det er gledelig at resultatene er noe bedre for skoleåret 2017/2018, men det er nulltolleranse mot mobbing i Østfold, så dette er noe fylkesrådmannen særlig prioriterer. I forbindelse med at nytt kapittel 9A om skolemiljø trådte i kraft 1. august 2017, har fylkesrådmannen utarbeidet

102 rutinebeskrivelser og maler for å sikre felles forståelse og praktisering av loven på alle de videregående skolene i fylket. Disse rutinene ble tilgjengelig for skolene før skolestart, og ble fulgt opp i fylkesrådmannens styringsdialog- og utviklingsdialog med de videregående skolene skoleåret 2017/2018. På slutten av skoleåret 2016/2017 gjennomførte Akershus og Østfold fylkesrevisjon en gjennomgang av Østfold fylkeskommunes arbeid med å forebygge mobbing av elever i de videregående skolene. Basert på rapportens vurderinger og konklusjoner kom fylkesrevisjonen med noen anbefalinger knyttet til forebygging og håndtering av mobbing. Fylkesrådmannen har fulgt opp disse anbefalingene og vil også komme tilbake til fylkestinget med en politisk sak høsten 2018 (PS 92/2017), hvor fylkesrådmannen svarer på fylkesrevisjonens anbefalinger, og klargjør hvordan fylkesrådmannen forsikrer seg om at skolene ivaretar endringene i lovverket knyttet til skolemiljø. I følge Opplæringsloven 1-1 formålsparagraf skal opplæringen også bidra til at elevene og lærlingene skal utvikle ( ) holdningar for å kunne mestre livene sine ( ). Livsmestring er også blitt vedtatt som ett av tre tverrfaglige temaer i de den nye fagfornyelsen av Kunnskapsløftet. På grunnlag av dette skal skolen tilrettelegge for at elevene skal kunne håndtere utfordringer utover det rent faglige. Østfold fylkeskommune har inneværende skoleår, 2017/2018, satt i gang en forsterket satsning på forebyggende psykisk helsearbeid i skolesektoren. Dette gjøres ved to ulike, men gjensidig sammenfallende satsninger: Først en kurslederopplæring for lærere, rådgivere i skole og PPT, og så et etterfølgende undervisningsopplegg for elevene. Tema for kursene er blant annet psykisk helse og hvordan man kan bygge en positiv selvoppfatning blant unge. Undervisningen gjennomføres i skoleåret 2018/2019. Kurset blir gjennomført i ulikt omfang på ti skoler for omkring 2400 elever i den videregående skolen i fylket. Elevenes skolemiljø og psykiske helse er avgjørende for elever, lærlinger og lærekandidaters læringsutbytte. Med læringsutbytte menes den kompetanse som elever, lærere eller lærekandidater sitter igjen med. Arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet er i gang. Læreplanene skal fortsatt ha mål for elevenes forventede læringsutbytte etter endt opplæring på ulike trinn. Målet med fagfornyelsen er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dagens fag skal beholdes, men innholdet skal fornyes. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. I tillegg skal de praktiske og estetiske fagene styrkes. Det ønskes også mer kreativitet i skolen og at elevene skal lære på nye måter. Utdanningsdirektoratet administrerer fagfornyelsen, og i den sammenheng har de ulike fagseksjonene på skolene blitt oppfordret til å svare på høringer som har blitt sendt ut. I mars 2018 skal et ferdig utkast i de ulike fagenes kjerneelementer være klar. Fylkesrådmannen vil arrangere en konferanse om fagfornyelsen og administrere arbeidet med høringssvarene til Utdanningsdirektoratet. Nye læreplaner vil først være klare for elevene høsten Det ligger mye spennende utviklingsarbeid foran oss, men det er også viktig å evaluere igangsatte tiltak. Nedenfor er alle tiltakene listet opp som ble vedtatt da strategiplanen «Østfoldskolen mot 2020» var til politisk behandling (PS 62/2017). Fylkestinget vil få

103 en statusrapport og evaluering i juni Skoleåret 2017/2018 skal følgende tiltak gjennomføres: Det skal inngås forpliktende samarbeidsavtaler om overganger mellom fylkeskommunen og kommunene i hver region. Det skal utarbeides et kvalitetsdokument som definerer kvaliteten i overgangene, og som skal inngå i revideringen av styringssystemet. Det skal etableres kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige elever ved Greåker, Askim og Malakoff videregående skoler ved skolestart 2017, og etableringen av en kombinasjonsklasse i Fredrikstad skoleåret 2017/2018 skal forberedes. Glemmen, Kirkeparken og Askim videregående skoler skal etableres som knutepunktskoler med kullansvar for ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe. Alle de videregående skolene skal benytte ordningen «Fleksibilitet i fag- og timefordeling». IKO-modellen (identifisering kartlegging oppfølging) skal innføres på minst tre skoler, og innføring skal forberedes på de øvrige skolene. Elevtjenesten ved skolene, med tilhørende nettverk og partnerskap, skal inkluderes i utviklingen av IKO-modellen. I planperioden skal det arbeides for læreplassgarantier i alle bransjer. Østfoldkontrakten skal brukes aktivt i dialog med lærebedrifter og opplæringskontor. Samarbeidet med kommunene rundt resultatoverføring skal utvides til dialogmøter for å styrke grunnopplæringen. Bidra til at Kompetanseforum blir en arena for dialog mellom utdanningssektoren og arbeidslivet, og et virkemiddel for kompetanseutvikling og kompetanseheving hos alle involverte parter. Fra plan til endret praksis: Østfoldskolen 2020 skal være tema på oppstart og personalmøter gjennom hele året. Østfold fylkeskommune skal i samarbeid med universitets- og høgskolemiljøer søke departementet om midler for å prøve ut og evaluere virkninger av innovasjonstiltak i skolen. Et eksempel på innovasjonstiltak er utvikling og bruk av adaptiv læringsteknologi. Det skal etableres lærende nettverk for fagmiljøene på studieforberedende utdanningsprogram. Fagnettverkene innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram skal videreutvikles til å arbeide med både Yrkesfaglig fordypning (YFF) og formidling. Alle ansatte skal bruke teknologi for å effektivisere arbeidet og støtte opp under læringsprosessene. Alle de videregående skolene skal i planperioden arbeide med utvikling og forbedring av opplæringspraksis med utgangpunkt i kompetansehjulet. Det skal utvikles gode tiltak i tett samarbeid med folkehelseseksjonen knyttet til livsmestring og ansvar for egen helse

104 Alle lærere og ansatte i skolen skal gjennomføre et skolebasert kompetansehevingstiltak med mål om å forebygge mobbing. Kompetansehevingstiltaket vil være casebasert og nær knyttet til praksis. Det gjennomføres skoleringssamlinger for lærere i Østfoldskolen i samarbeid med Udir og Fylkesmannen i Østfold. Det skal settes i verk intensivundervisning for elever som står i fare for å stryke, eller som har strøket, i forkant av ny eksamen. Ordningen med interessedelt kroppsøving skal utvides. Kvalifiseringstiltak for lærlinger som har stryk i fellesfag skal settes i verk. Ta i bruk ulike måter å forsere fag for faglig sterke elever Det arrangeres en samling for faglederne i Østfoldskolen om FYR og relevans i opplæringen Det skal etableres mentorordninger ved den enkelte skole utover det obligatoriske kravet til veiledning av nyutdannede lærere. Ordningen «Kompetanse for Kvalitet» utvides til å omfatte tre lærere per skole. Søknad om regionalt tilbud i ordningen «Kompetanse for Kvalitet» utarbeides. Fire skoler skal delta i «Kompetanse for mangfold». En tredjedel av alle lærere gjennomfører kurs om teknologi og læring (MOOC). Nettverkene for rådgivere videreutvikles og videreføres med mål om erfarings- og kompetansedeling. Ledergruppe Utdanning (LGU) gjennomfører lederutviklingsprogram. Rektorer som ikke har gjennomført Udirs rektorutdanning, søkes inn med oppstart studieåret 2018/2019. Det gjennomføres to ledersamlinger for alle skoleledere i Østfoldskolen i løpet av skoleåret. I forbindelse med behandling av tilstandsrapporten i fylkestinget i februar hvert år skal det arrangeres en temadag om videregående opplæring. Videre skal en evaluering av måloppnåelse i planen Østfoldskolen 2020 legges fram for fylkestinget hvert år i juni med tanke på eventuelle justeringer av strategier og tiltak i planperioden. Innhold og organisering av kursene i regi av Østfold fylkeskommune evalueres og eventuelt justeres på bakgrunn av tilbakemeldinger. Det gjennomføres en samling for medlemmene av prøvenemndene, fagnettverkene på yrkesfaglige utdanningsprogram og Y-nemnda

105 Saksnr.: 2018/5562 Løpenr.: 41668/2018 Klassering: Saksbehandler: Henrikke Bugdø-Aarseth Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd Yrkesopplæringsnemnda /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Opplæringskomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Årsmelding Elev-, lærling og mobbeombudet Vedlegg: 1 Årsmelding Elev, lærling- og mobbeombudet Komitélederens forslag til innstilling Elev- og lærlingombudets årsmelding 2017 tas til orientering. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 16. mars 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Elev- og lærlingombudets årsmelding 2017 tas til orientering. 105

106 Sarpsborg, 6. mars 2018 Anne Skau fylkesrådmann Anne-Lise Kristoffersen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Det er utarbeidet en årsmelding for ombudets arbeid i Fakta Østfold fylkeskommune har siden 2003 hatt et elev- og lærlingombud. I 2014 ble Østfold fylkeskommune med i et to-årlig prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet med mobbeombud der mobbeombudsoppgavene ble lagt innunder elev- og lærlingombudsstillingen. Mobbeombudsordningen er senere videreført av fylkestinget. Ombudets anti-mobbearbeid heter #snillsnakk. Fokuset er på det forebyggende og holdningsskapende arbeidet med sikte på å skape gode, psykososiale læringsmiljøer. Målet er å skape større bevissthet rundt hvordan man kommuniserer og bygger relasjoner med hverandre, og hvordan det påvirker oss og i så måte reduserer mobbing. God kommunikasjon og gode relasjoner skaper et inkluderende, åpent og godt psykososialt læringsmiljø på skolen og læreplassen. Det har en positiv effekt mot mobbing. Ombudet har iverksatt ulike anti-mobbetiltak i #snillsnakk arbeidet. Det er holdt foredrag og kurs om nettvett, mobbing og inkludering, psykisk helse, relasjonsarbeid, håndtering av mobbing samt autoritetsmobbing. Nettvettkurset ble arrangert for fjerde gang høsten 2017, og resultatene fra spørreundersøkelsene i kurset viser at 28,8% vg1 elever har opplevd nettmobbing i barne- og ungdomstiden. Dette kan ha skjedd på grunnskolen og/eller på vg1. Ombudet prioriterer arbeid mot nettmobbing. Ombudet får tilbakemeldinger fra mange lærere om at de er usikre på hvordan de kan oppdage og håndtere mobbing. Ombudets kursing av alle skoleansatte i opplæringslovens kap.9a er et tiltak for å øke kompetanse rundt dette. Ombudet tilbyr også kurs i «den gode elev-lærer relasjon» for lærere som et annet #snillsnakk tiltak mot mobbing. Flertallet av henvendelsene ombudet har mottatt i 2017, kom fra elever og lærlinger som har opplevd autoritetsmobbing og mobbing mellom elever. Elevundersøkelsen viser at 2,3% av elever har opplevd autoritetsmobbing, og det er svært alvorlig. Ombudet har arrangert seminar om temaet, og vil fortsette arbeidet med å øke kompetansen til ansatte i skole og på læreplass i hvordan å forebygge og håndtere autoritetsmobbing

107 Fylkesrådmannens vurdering Det er viktig at skolene jobber aktivt for et godt, psykososialt læringsmiljø, og at de tilrettelegger for sterk elevmedvirkning. God oppfølging av lærebedrifter har også stor betydning for lærlingers arbeidshverdag. Et godt samarbeid med elev-, lærling og mobbeombudet vil være viktig for både skoler og lærebedrifter. Fortsatt satsning på kompetanseheving av ansatte i opplæringsløpet i mobbehåndtering og evne til å skape gode relasjoner er avgjørende. Anti-mobbearbeid overfor elever/lærlinger/lærekandidater med fokus på nettvett, inkludering og sterke elevråd vil også være viktig i arbeidet for en god, videregående opplæring

108 Årsmelding 2017 Elev-, lærling- og mobbeombudet Foto: istock 108

109 #SNILLSNAKK 109

110 Innhold Innledning 4 Elev- og lærling- og mobbeombudsordningen 4 Bakgrunn 4 Samarbeid med Ledergruppen Undervisning (LGU) 4 Anti-mobbearneid 4 Bakgrunn 4 Tilnærming til anti-mobbearbeidet 6 Autoritetsmobbing 6 Nettvettkurs 6 Workshop med elever 7 Utadrettet virksomhet 9 Skolebesøk 9 Samarbeid 9 Henvendelser og saker 9 Vurdering 9 110

111 Innledning Elev-, lærling- og mobbeombudet i Østfold, Henrikke Bugdø-Aarseth, avgir årsmelding for Årsmeldingen redegjør for ombudets aktivitet i perioden har vært et spennende, begivenhetsrikt og aktivt år for ombudet. Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fire områder: Gode, mobbefrie psykososiale læringsmiljøer for elever og lærlinger Styrke samarbeidet mellom ombudet, skoleledere og skoleeier Styrke elevdemokrati ved å skolere elevråd, elevrådsstyrer og elevrådskontakter ved de videregående skolene i Østfold Gi informasjon om rettigheter og plikter, og veilede elever og lærlinger i enkeltsaker Elev-, lærling- og mobbeombudsordningen Bakgrunn Østfold fylkeskommune har siden 2003 hatt et elev- og lærlingombud. I 2014 ble Østfold fylkeskommune med i et prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet med mobbeombud der mobbeombudsoppgavene ble lagt innunder elev- og lærlingombudsstillingen. Sammenkoplingen mellom disse to rollene har fungert utmerket, og har vært med på å styrke arbeidet innen godt læringsmiljø og elevdemokrati. Mobbeombudsordningen er videreført. Samarbeid med Ledergruppen Undervisning (LGU) Etter ønske fra LGU og opplæringsavdelingen om et mer formelt samarbeid og bedre dialog med elev-, lærling- og mobbeombudet, møter ombudet skoleledelsen ved skolene samtidig med ledergruppen i opplæringsavdelingen i Ledergruppen Opplæring (LGO). Ombudet skal møte i LGU og LGO minst to ganger hver i halvåret. Anti-mobbearbeid Bakgrunn Østfold fylkesting vedtok i 2012 en forsterket innsats mot mobbing, og styrket ombudsbudsjettet med kr til dette arbeidet. Det har gjorde det mulig å iverksette mange tiltak for å skape gode læringsmiljø for elever, lærlinger og lærekandidater. Dette arbeidet ble påbegynt i september 2013, og anti-mobbearbeidet fikk tittelen #snillsnakk. 1.august 2017 trådte den nye «mobbeloven», oppl.kap.9a, i kraft. Denne stiller strenge krav til skolene i det forebyggende arbeidet og til raskt og bedre ta tak i mobbesituasjoner som oppstår. Målet er at færre skal utsettes for mobbing, og at mobbesituasjoner løses tidlig. Dette krever at skolen må ha en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling internt, bedre mobbeplaner og ansatte med god kjennskap til skolens rutiner. Høsten 2017 begynte opplæringen av alle skoleansatte i oppl.kap.9a og hva de konkret skal gjøre med forebygging og håndtering av mobbing. Dette er et tiltak vedtatt i «Østfoldskolen mot 2020», og ombudet har utarbeidet kurset og er i gang med å gjennomføre det på alle skolene. Elevundersøkelsen viser at de fleste elever på videregående skole i Østfold trives og har en hverdag uten mobbing. Men så mye som 3,4% elever svarer at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden til flere ganger i uken. Vi har en viktig jobb å gjøre i å stoppe mobbing og skape en god hverdag for alle. Ombudet har som mål at stadig færre ungdommer opplever mobbing under videregående opplæring. 4 Årsrmelding

112 Foto: Christian Berseth/ Studio CB 112 Årsmelding

113 Tilnærming til anti-mobbearbeidet Ombudet har valgt å satse på forebyggende og holdningsskapende arbeid med sikte på et godt, mobbefritt psykososialt læringsmiljø. Målet er å skape større bevissthet rundt hvordan man kommuniserer og bygger relasjoner med hverandre, og hvordan det påvirker oss. God kommunikasjon og gode relasjoner skaper et inkluderende, åpent og godt psykososialt læringsmiljø på skolen og læreplassen. Det har en positiv effekt mot mobbing. Målgruppen for arbeidet er blant annet elever, lærlinger, lærekandidater, lærere, skoleansatte, ppt/ot, helsesøstre, politikere, skoleledere, opplæringsavdelingen og opplæringskontor. Det er et mål for ombudet at hovedandelen av midlene som er bevilget til arbeidet mot mobbing, blir brukt til å utvikle og gjennomføre tilbud og tiltak som kan gjenbrukes på skolene i flere år. Anti-mobbearbeid er et kontinuerlig arbeid og derfor er det viktig å investere i gode tiltak som holder seg aktuelle. Samtidig må det også tilbys arrangementer og tiltak tilpasset elever, skoler, lærlinger og lærekandidaters behov til dagsaktuelle temaer og situasjoner. Økte midler har gitt mulighet til å utvikle nye tiltak som styrker gode, mobbefrie psykososiale læringsmiljø på skolene og læreplassene. Det har også hatt en positiv effekt på elevenes medvirkning da ombudet samarbeider mye med elevrådene og skoleledelsen om tiltak og arrangementer mot mobbing, og på denne måten blir elevenes behov hørt i større grad. Ombudet har også fått et bedre og tettere samarbeid med skolene. Tiltakene rettes hovedsakelig mot de mobbeutfordringene som har kommet frem i resultatene i elev- og lærlingeundersøkelsene samt fra #snillsnakk nettvettkurs; sårende ord og baksnakking, utestenging og nettmobbing. De rettes også mot utfordringer skoler, elevråd og opplæringskontor har uttrykt behov for. Følgende #snillsnakk-tiltak er iverksatt: Kurs og foredrag for elever, lærlinger og lærekandidater med følgende tema: Årlig nettvettkurs om nettmobbing for vg1 elever Mobbing og inkludering Press i ungdomstiden Psykisk helse Heldagsseminar for alle: Autoritetsmobbing- når voksne krenker elever/lærlinger Samarbeid, fellesarrangementer, foredrag og aktivitetsdager med skoler og elevråd i arbeidet mot mobbing, for gode psykososiale læringsmiljø, god psykisk helse, samhold og trivsel, og god elevmedvirkning. Autoritetsmobbing Elevundersøkelsen viser at 2,3% elever opplever at skoleansatte mobber dem gjennom sårende ord og atferd, latterliggjøring eller ved å få eleven til å føle seg utenfor. Autoritetsmobbing er svært alvorlig og et tabubelagt tema som det er lite fokus og forskning på. Derfor ønsket ombudet å belyse dette, og arrangerte et heldagsseminar for blant annet skoleansatte, skoleledelse, elever, lærlinger, lærekandidater, opplæringskontor, ppt/ot, helsesøstre, politikere og opplæringsavdelingen, med tema «Autoritetsmobbing- når voksne krenker elever/lærlinger». Målet var å bidra til økt kompetanse om autoritetsmobbing, og oppfordre til økt satsning på arbeidet mot at voksne krenker ungdom. Nettvettkurs I 2014 utviklet ombudet et nettvettkurs som tar for seg bruken av sosiale medier. Målet er å stoppe nettmobbing gjennom å bevisstgjøre ungdom på hvordan de kommuniserer på nett og hvilken effekt det kan ha på andre. Samtidig kartlegges deres holdninger, væremåter og erfaringer fra sosiale medier gjennom spørreundersø- 6 Årsrmelding

114 kelser. Nettvettkurset ble arrangert første gang i skoleåret 2014/2015. Nesten 2500 av vg1 elevene i Østfold har gjennomført spørreundersøkelsene i nettvettkurset høsten Undersøkelsene viser at elevene svarer tilnærmet likt uansett hvilken skole de går på. Det gir en god innsikt i hva som er utfordringer for Østfoldungdom i dag, og hva det bør jobbes med fremover. Resultatene fra første del av nettvettkurset som ble arrangert høsten 2017, viser at 28,8% av elevene har opplevd nettmobbing. Disse elevene kan ha opplevd nettmobbing mens de har gått på grunnskolen, men også på vg1. Det er en økning på 5,8% fra i fjor og det er en trist utvikling. Elever som har opplevd nettmobbing i barne- og ungdomstiden, kan preges av dette og det kan påvirke deres atferd, evne til å bygge relasjoner, motivasjon på skolen og engasjement i undervisningen. Det er derfor viktig at lærere evner å møte elever som har opplevd nettmobbing. Lærere bør ha et bevisst forhold til nettvett og nettmobbing, og ta opp temaet jevnlig i klassen. Dette kan være med på å øke forståelsen for de som har opplevd nettmobbing samtidig som det virker forebyggende. Mange elever opplever å møte usikre voksne som ikke vet hvordan de skal snakke om og håndtere nettmobbing. Ombudet vil satse i større grad på kompetanseheving av skoleansatte i bruk av sosiale medier og håndtering av nettmobbing. Workshop med elever Høsten 2017 gjennomførte opplæringsavdelingen styringsdialog med skolene om Østfoldskolen For å få frem elevenes syn på Østfoldskolen og hva som skal til for å skape en god, Foto: Trine Sirnes 114 Årsmelding

115 mobbefri skolehverdag for alle, ble det arrangert en workshop i regi av ombudet med elevrepresentanter fra alle 11 skolene. Målet var å komme frem til fire tiltak som elevene mener vil skape trygge, mobbefrie skolemiljø. Først definerte de sin drømmeskole og deretter hva de mener må til for at vi kommer dit. Deres drømmeskole er en skole med synlig ledelse som samarbeider med lærere, elevråd og elever. En skole med gjensidig respekt mellom elever og lærere der lærer har god klasseledelse og tar ansvar for et godt klassemiljø. Leksehjelp, variert undervisning og oppdatert utstyr er viktig. Skolene har ulike utfordringer for å bli en drømmeskole. Elevene mener det er for lite fokus på læreres trivsel. Det er utilgjengelige lærere og skoleledelse, og elever vet ikke hva de skal gjøre når de får faglige eller sosiale problemer som eksempelvis dårligere resultater, manglende motivasjon, mobbing og psykiske problemer. Det er store forskjeller mellom studieretninger, og negative holdninger til hverandre. Karakterpress og rigid fraværsgrense gjør hverdagen vanskelig. Elevene mener at elevundersøkelsen ikke tas på alvor av lærerne eller elevene, og besvarelsene blir deretter. K-timen blir lite eller ikke brukt. Følgende tiltak ble foreslått av elevene: 1. Vennskapsklasser: alle klasser får en vennskapsklasse fra en annen studieretning eller fra samme linje, per halvår. Klassene har sosiale arrangementer jevnlig slik at de blir bedre kjent. Det skaper godt miljø og gjør det vanskeligere å mobbe hverandre fordi man er bedre kjent. 2. Fastsatt, obligatorisk K-time: Den bør endre navn til trivselstime, og alle klasser skal ha dette hver uke i en klassetime. Trivselstimen skal fremme elevdemokrati og være en sosial time for å skape samhold i klassen der man er trygge på hverandre. 3. Elevrådskontrakt: tillitsvalgte må signere en kontrakt der de binder seg til å gjennomføre sine oppgaver som elevrådsrepresentant samt ta ansvar for godt miljø i klassen. Alle tillitsvalgte må få attest. 4. Synlig og tilgjengelig helse-/elevtjeneste: rådgiverne/helsesøster må besøke alle vg1 klasser ved starten av skoleåret, og være synlige i skolehverdagen slik at det er lett å ta kontakt. Det bør også være tilgjengelig helsesøster hver dag. Foto: Christian Berseth/ Studio CB 8 Årsrmelding