Kunnskapsgrunnlag - fritidsboliger og reindrift i kommunene: Holtålen, Selbu, Tydal, Røros

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag - fritidsboliger og reindrift i kommunene: Holtålen, Selbu, Tydal, Røros Revisjon 01,

2 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Sårbarhetsanalyse for fremtidig arealbruk og utbygging i reindriftsområder i kommunene Holtålen, Selbu, Tydal, Røros Holtålen, Selbu, Tydal, Røros kommuner Revisjon 00, Utarbeidet av Norunn Elise Fossum, Audhild Bjerke, Hilde Storli, Sissel Enodd Kontrollert av Norunn Elise Fossum Revisjon 01, Utarbeidet av Audhild Bjerke, Norunn E. Fossum, Leif Conradi Skorem Innhold 1. Om kunnskapsgrunnlaget Reindrift som næring Kritiske faktorer for reindrifta Reinbeitedistriktene Reindriftsmønster Slaktevekter Hyttetellinger innenfor reinbeiteområdene Bruk av fritidsboliger Effekter av forstyrrelse Direkte lokale effekter Regionale effekter Kumulative effekter Forstyrrelse fra ferdsel og friluftsliv Vurdering av kommunenes fritidsboligutbygging Vurdering av ferdsel fra fritidsbebyggelsen i kommunene Konklusjon med samlet vurdering av framtidig arealbruk og utbygging i reindriftens arealer Kilder Vedlegg: Oversiktskart over reinbeitedistriktene med regulerte fritidsområder, fritidsbygg og setre Kart over reinbeitedistriktene med oppsamlingsområder og anlegg for reindrift Kart over reinbeitedistriktene med flytte- og drivingsleier Kart over reinbeitedistriktene med oppsamlingsområder og anlegg for reindrift Kart over reinbeitedistriktene med kalvingsland Kart over reinbeitedistriktene med luftingsområder Kart over årstidsbeiter for Tydal kommune (høst, høst/vinter, sommer, vinter, vår) Kart over årstidsbeiter for Holtålen kommune (høst, høst/vinter, sommer, vinter, vår) Kart over årstidsbeiter for Røros kommune (høst, høst/vinter, sommer, vinter, vår) Kart over årstidsbeiter for Selbu kommune (høst, høst/vinter, sommer, vinter, vår) Kart med anbefalt utbyggingsstrategi for ny fritidsbebyggelse innen reindriftsområdene i Tydal kommune Kart med anbefalt utbyggingsstrategi for ny fritidsbebyggelse innen reindriftsområdene i Holtålen kommune Kart med anbefalt utbyggingsstrategi for ny fritidsbebyggelse innen reindriftsområdene i Røros kommune Kart med anbefalt utbyggingsstrategi for ny fritidsbebyggelse innen reindriftsområdene i Selbu kommune Kart over anbefalt fortetting av fritidsbebyggelse (grønt område), Tydal kommune. Tabeller med fritidsboligtelling innenfor reinbeiteområdene, kommunevis. 2

3 1. Om kunnskapsgrunnlaget Vi har sett på hvordan utbygging av fritidsbebyggelse og ferdsel fra fritidsbebyggelse påvirker tamreindrifta innenfor Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt), Gåebrien sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt) og Femund reinbeitedistrikt. Omfanget av antall fritidsenheter er kartlagt både gjennom eksisterende fritidsbebyggelse og potensiell fremtidig fritidsbebyggelse som er avklart gjennom arealplaner innenfor kommunene Selbu, Tydal, Holtålen og Røros. Kunnskapsgrunnlaget er basert på eksisterende, kommunale data og reindriftens arealbrukskart. I tillegg kommer opplysninger om reindriftas egen områdebruk. Her er det lagt særlig vekt på virkning i forhold til: Reindriftens særverdiområder: kalvingsland, luftingsområder, brunstland og flytte-/ drivingsleier Reindriftens minimumsbeiter: vinterbeiteområder Reindriftsanlegg I hovedtrekk har metodikken vært som følger: Beskrivelse av reinbeitedistriktenes driftsmønster og arealbruk. Sammenstilling av relevant faglitteratur (forskningsrapporter m.m.) som beskriver - Reinens sårbarhet - Effekter av forstyrrelse - Ferdsel Beskrivelse av hytter og ferdsel innenfor hver kommune. - Antall hytter innenfor reinbeitedistriktene (regulerte, ikke regulerte, vist i kommuneplanens arealdel) - Turløyper og stier er registrert for hver av kommunene. Bruken av hyttene er forsøkt beskrevet ut fra hytteundersøkelser for tre av kommunene. - For å gi et mer brukervennlig verktøy i kommunenes arealforvaltning, er områder som kan være aktuelle for videre fortetting for fritidsbebyggelse avmerket. Det presiseres at en mer helhetlig vurdering angående utbygging vil måtte skje gjennom prosesser for revidering av kommuneplanens arealdel for kommunene. Reindriftsarealene brukes svært intensivt gjennom hele året. En oversiktlig kartframstilling med beskrivelse av ferdselstrykk inn mot hvert enkelt særverdiområde og minimumsbeite ble lite bruksvennlig. Metodikken ble derfor justert noe underveis i samråd med arbeidsgruppa. En mer overordna tilnærming var nødvendig ut fra kommunenes behov. Med utgangspunkt i dette er det gjort en kartmessig framstilling av områder med anbefalt ulik strategi for ny utbygging av fritidsboliger. Erfaringene med prosjektet viser at kunnskapsgrunnlaget i forhold til faktisk bruk ikke er godt nok, verken for reinens arealbruk, ferdsel, effekter av fysiske inngrep og fritidsbebyggelse eller hvordan dette påvirker vegetasjon. Det ble derfor vanskelig å finne en tilfredsstillende systematisert metodikk for verdivurdering av arealer. Dette bør imidlertid være et mål for et eventuelt videre arbeid med en sårbarhetsanalyse slik at en i større grad kan fastslå effekten av ferdsel i de konkrete områdene. 3

4 2. Reindrift som næring Reindriftsloven gir den samiske befolkningen rett til å utøve reindrift på grunnlag av hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift (det samiske reinbeiteområdet). Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av reindriftsloven. Reindriftsretten gir adgang til å la rein beite i fjell og utmark uavhengig av hvem som eier grunnen. Beiteretten omfatter rett til beite for alle årstider og flytteleier, kalvingsland og parringsområder. I tillegg har reindriftsutøverne adgang til å oppføre nødvendige gjerder og anlegg for utøvelse av reindrifta. Flyttleier har et spesielt sterkt vern. Den nye Reindriftsloven ( ) gir reindriften større ansvar for en økologisk bærekraftig ressurstilpasning. Det er reinbeitedistriktene selv som skal sørge for utarbeiding av bruksregler med rapportering av reintall. Det øvre reintallet fastsettes av Reindriftsstyret. Reinbeitedistriktene i Sør-Trøndelag har områder med svært gode klimatiske betingelser for en produktiv reindrift ( Samtidig har reinbeiteområdene i Sør-Trøndelag/Hedmark vesentlig høyere hyttetetthet og reintetthet enn i de tre reinbeiteområdene lenger nord. Dette henger sammen med mindre tilgjengelig inngrepsfritt areal. Inngrepsfrie areal kan utgjøre en buffer for reindrifta ved arealkonflikter (Norut NIBR Finnmark Rapport 2006:5). 3. Kritiske faktorer for reindrifta I forskrift om konsekvensutredninger har de sentrale områdene i reindrifta blitt omtalt som reindriftas særverdiområder og minimumsbeiter. Dette er sentrale områder som reindrifta er helt avhengig av for å opprettholde den nomadiske driftsformen (kritiske faktorer). Tiltak innenfor disse områdene kan derfor gi svært negative konsekvenser og forstyrrelser av årssyklusen. (Reindrift, konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven, 2010). Mulige kritiske faktorer: 1. Kalvingsland 2. Trekk- og flytteleier 3. Reindriftsanlegg 4. Brunstland 5. Sentrale luftingsområder 6. Minimumsbeiter (vinterbeite) 7. Fragmentering av reinbeiteland 8. Økte konflikter med de øvrige interessene 3.1. Kalvingsland (Vårbeite 1) Disse områdene har stor verdi for reindrifta da reinen er på sitt mest sårbare. Fettreserver og kondisjon er preget av en lang vintersesong. Den blir da fort stresset og kalvetapet kan være økende hvis de blir forstyrret i denne perioden. 4

5 3.2. Trekk- og flyttleier Reinen er avhengig av å kunne alternere mellom ulike årstidsbeiter, samt ha fri passasje til de ulike delene av hvert enkelt årstidsbeite. Det er viktig at trekk- og flyttleier ikke blir blokkert. Feilplasserte utbyggingstiltak kan skape barrierer og fragmentere reinbeitelandet slik at ubebygde og uforstyrrede områder ikke kan benyttes av reinen Reindriftsanlegg Omfatter gjerdeanlegg, beitehager, slakteanlegg mm. Reindriftsnæringen er avhengig av slike anlegg for forberedelser til driving, merking, skilling av slaktedyr mm. Det er flere anlegg innenfor reinbeitedistriktene, men de to viktigste anleggene i området ligger i Skarpdalen mellom Tydal og Meråker, og ved Harsjøen i Røros (Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter ved Unni Fjellheim og Laila M. Bergstrøm pers.med.) Brunstland (høstbeite 1) Reinen er i brunst i perioden fra slutten av september til midten av oktober. I denne tiden er det viktig at reinen får ro og ikke spres i flere flokker men går mest mulig samlet. Forstyrrelser i denne perioden kan innebære redusert produksjon og dermed reduserte inntekter for reineieren. Brunsten reduserer flokkens bevegelighet og derfor behøver man et enhetlig, ubrutt område med lengre beitevarighet Sentrale luftingsområder (sommerbeite 1) I de varme sommermånedene er det viktig at reinen har luftingsområder tilgjengelig. Her kan reinen trekke for å komme unna insekter og for å kjøle seg ned. Dette kan være vindutsatte høydedrag som ikke blir snøfri i løpet av sommeren. Dersom rein som følge av et inngrep avskjæres fra muligheten til luftingsområder, vil det kunne medføre at reinen vandrer mer. Erfaringsmessig vil dette føre til vekttap. Sentrale luftingsområder er vist som sommerbeite 1 i reindriftsforvaltningens arealbrukskart og ligger stort sett høyt til fjells. Friluftsliv i form av toppturer på varme sommerdager vil kunne komme i konflikt med de viktigste luftingsområdene Vinterbeite (vinterbeite 1 og 2) På vinteren er det viktig for rein å spare på sine fettreserver for å ha en beredskap når beitene låser seg. I denne perioden er tilgjengeligheten og kvaliteten på beite betydelig dårligere på grunn av snø- og isforhold. Beiteplantene har mye lavere fordøyelighet, og mesteparten av tiden går med til å skaffe seg nok mat, fordøyelse og hvile. Beitero er derfor særlig viktig for rein om vinteren. Forstyrrelser medfører at beitetida reduseres, og dermed går næringsopptaket ned. Vinterbeite 2 er tidlig benyttede og ofte lavereliggende vinterbeiter, som regel mindre intenst brukte. I områdene for Essand, Riast/Hylling og Femunden reinbeitedistrikter regnes vinterbeitet som så marginalt, at både vinterbeite 1 og 2 vil være kritiske faktorer for reindrifta (Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter ved Unni Fjellheim og Laila M Bergstrøm pers. med.). 5

6 3.7. Fragmentering av reinbeiteland Hyttebygging skjer kontinuerlig, bit for bit, og det er derfor vanskelig å vurdere de samlede effektene av hele utbyggingen, ferdselen og eventuelle andre inngrep som følger med hyttene. Totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktiviteter er større enn hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykking av driftsområder, som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende friområder og trekkleier. Flere inngrep innenfor ett av reindriftens åtte årstidsbeiter kan få svært negative konsekvenser Økte konflikter med øvrige interesser Press på reinbeiteressurser kan øke konfliktene overfor grunneiere som merker økt beitepress fra rein, utbyggingsinteresser som ikke får realisert flere utbygginger, eller friluftsinteresser som får begrenset sin aktivitet i utmarka. For eksempel kan scootertrafikk, hundekjøring eller skiløpere etterlate spor i snø som reinen benytter seg av, og dermed lettere trekker inn mot områder der den ikke skal oppholde seg. Dette er et særlig problem i Femunden reinbeitedistrikt (Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter ved Unni Fjellheim og Laila M Bergstrøm pers. med.). 6

7 4. Reinbeitedistriktene Tre reinbeitedistrikt, Saanti sijte (Essand), Gåebrien sijte (Riast/Hylling) og Femund reinbeitedistrikt har rettigheter i kommunene Selbu, Tydal, Holtålen og Røros. Røros er landets største sørsamiske kommune og et flertall av reineierne er bosatt og skatter til kommunen. Røros definerer reindrift som en viktig del av næringsaktiviteten i kommunen. Det er også på Røros at sentralslakteriet for hovedandelen av rein i området ligger. De tre andre kommunene identifiserer i mindre grad reindrift som en del av kommunens næringsliv (NINA Rapport nr 225, 2007: Dialogprosjektet Felles politikk for fjellområdene. Kunnskapsplattform om naturinngrep, arealbruk og forstyrrelser innenfor reindriftens bruksområder i Selbu, Tydal, Røros og Holtålen kommuner). Saanti sitje (Essand reinbeitedistrikt) - Driver innenfor kommunene Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal. - Distriktet har 9 siidaandeler (driftsenheter) og 42 personer er tilknyttet. - Pr var det rein i distriktet, med et gjennomsnitt på 485,3 rein per enhet. ( Gåebrien sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt) - Driver innenfor kommunene Røros, Holtålen, Selbu og Tydal. - Distriktet har 10 siidaandeler (driftsenheter) og 54 personer er tilknyttet. - Pr var det rein i distriktet, med et gjennomsnitt på 445 rein per enhet. ( Femunden vinterbeitedistrikt er felles vinterbeitedistrikt for Saanti sitje og Gåebrien sitje. Illustrasjon hentet fra NINA rapport nr 225 7

8 4.1. Reindriftsmønster Årsrytmen i beitemønsteret for både Essand og Riast/Hylling går nord-sør; med vår-, sommer- og høstbeiter i den nordlige delen og vinterbeiter omkring Femunden i sør. Det varierer noe år for år når de ulike sesongbestemte flyttingene foregår, men flyttveiene er stort sett de samme. Det vil også variere noe hvilket beitetrykk ulike områder har over år. Det kan eksempelvis være et intenst beite i et område i 5-6 år, mens det ligger ubrukt i 10 år slik at vegetasjonen kan fornye seg, for så å bli intenst beita igjen. Denne beiterotasjonen kan være forklaringen på at det i perioder oppleves som om områdene ikke blir beita eller at det ikke er rein i området. Beitene er likevel viktige på lang sikt. Både Essand og Riast/Hylling bruker Femunden som hovedbeite vinterstid fram til april, et område som regnes som så marginalt at både vinterbeite 1 og 2 vil være en minimumsfaktor for reindrifta (Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter ved Unni Fjellheim og Laila M. Bergstrøm pers.med.). Etter reindriftsloven skal reinbeitingen bare foregå i området øst for Feragsvassdraget mellom 1.september og 30. april, mens området vest for Feragsvassdraget kan foregå mellom 15. november og ut april. Da starter vårflyttingen nordover for både Essand og Riast/Hylling. Reinen utnytter beiteland over store områder, og den største utfordringen for reindriftsnæringen på lang sikt er å sikre tilstrekkelig arealer. Arealpresset skjer fra flere hold. Scooterløyper, hundekjøring og skispor etterlater spor i snøen som kan fungere som ledeveier for reinen over i områder hvor den ikke skal oppholde seg. Dette er et økende problem innenfor Femunden vinterbeitedistrikt. Vassdragsregulering har medført store arealinngrep med negative konsekvenser for næringen. Oppdemming av Nesjø- og Finnkoidammene skapte to store sjøer midt i oppholds-, flytte- og beiteområder for reinen (Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter ved Unni Fjellheim og Laila M. Bergstrøm pers.med.). Det er også et særlig press om å avgi beiteland til hyttebygging som gir varig reduksjon av areal. Hyttebygging fører til større ferdsel i utmarka både sommer og vinter og konflikter med løse hunder kan oppstå. Hyttebygging kan også generere økt snøscooterbruk som særlig kan påvirke sårbare vinterbeiteområder. I tillegg fører annen menneskelig aktivitet, som nydyrking og bygging av skogsbilveier, jakt og friluftsliv til inngrep som i sum medfører forstyrrelser på reinens arealbruk deler av driftsåret. Reinen utnytter derfor ikke de tilgjengelige beiteområdene optimalt. 8

9 Riast/Hylling reinbeitedistrikt har vinteroppholdet rundt Korssjøen i Røros (tydalsboka.no). Reinen flyttes mot Viglen og nordover forbi Brekken - Aursunden til Kjølifjellområdet. Deretter sprer reinen seg over et stort kalvingsområde som er begrenset av Nea og Tya i nord, Aursunden og Rørosbanen i sør og vest og Ridalen i øst. Snøsmeltingen er avgjørende for når dette kan skje, og beitene nordover forsøkes utnyttet best mulig for å unngå for tidlig ankomst til kalvingslandet. Kalvingen starter i slutten av april og pågår frem til månedsskiftet mai/juni. Det erfares at kalvingsområdene har forflyttet seg sørover, der klimaendringer, økt ferdsel og rovdyr antas å være årsaken. Det er store variasjoner i hvor kalvingen foregår (Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter ved Unni Fjellheim og Laila M. Bergstrøm pers.med.). Kartutsnittet over viser kalvingsområdene for Riast/Hylling reinbeitedistrikt med grønn skravur innenfor kommuene Holtålen og Tydal. Reinbeitedistriktet er merket med blå strek. Merk at Røros kommune ikke har kalvingsland. ( Kilden. Reindriftskart) Kalvmerking skjer i anlegget i Holtålen, Tjønnvollåsen ved Riasten i juli. Etter hvert som det begynner å bli varmere og bedre beite, trekker reinen mot høgfjellene mellom Gauldalen i Holtålen og Tydalen. Her er det også rein utover høsten, men i sopptida i august benyttes i større grad de lavereliggende områdene mot dalen, skogsområdene. I august-september samles reinen i beitingstrøer for slakting. Hovedslakting skjer i oktober på Haugavollen (mot Ridalen) rett nord for Brekken i Røros. Rundt årsskiftet flyttes reinen sør mot Femund reinbeitedistrikt. Riast/Hylling flytter etter en østlig flyttlei fra Stuggudalen forbi Rien, og krysser Fv31 øst for Brekken mens Essand holder sin rein samlet på vestsiden av Rien for å unngå sammenblanding. Det er en utfordring å hindre at reinen trekker ned mot Femunden vinterbeite for tidlig, for å redusere beitebelastningen på dette sårbare minimumsbeitet. Rein som kommer for tidlig sør for Fv 31 samles derfor fortløpende for skilling og slakt på Stensåsen. 9

10 Kartutsnittet over: For Riast/Hylling er det også markert et større område for vinterbeite 1 fra Aunegrenda i Holtålen og nord/nordøstover mot Tydal og søndre del av Selbu øst for Bringen. ( Kilden. Reindriftskart). Kartutsnitt til høyre: Et område markert som vinterbeite 1 ligger i grenseområdet mellom Tydal og Røros rundt Viglsjøen. I Røros er det også et vinterbeite 1 område øst for Brekken, på begge sider av Vauldalen. Området henger sammen med Femunden vinterbeitedistrikt.( Kilden. Reindriftskart). For Essand reinbeitedistrikt flyttes flokkene fra vinterbeite i Femunden helt nord til Meråker og Sondalen/Skrøydalen eller mot Stordalssiden lenger øst, avhengig av vær- og føreforhold. Det er i disse områdene det blir tidligst bart. Flokkene sprer seg over et stort område fra Skarvan øst i Selbu og sør til Ruten og Tydal. I alle disse områdene foregår kalving fram til rundt 20.mai. Roltdalen i Selbu fungerer også som oppsamlingsområde i forbindelse med kalvmerking, slakting og flytting. Det er trekk- og driveleier flere steder inn og ut fra området. Områdene i Roltdalen har en rik urte- og grasproduksjon og egner seg meget godt til vår, sommer og tidlig høstbeite. 10

11 Kartutsnittet over viser kalvingsområdet til Essand reinbeitedistrikt med grønn skravur innenfor kommunene Selbu og Tydal. Reinbeitedistriktet er merket med blå strek. ( Kilden. Reindriftskart). Etter kalving trekker simle og kalv ned i lavereliggende områder i Meråker, men også i Roltdalen. Ut over sommeren beiter reinen seg gradvis oppover etter hvert som snøen forsvinner, og trekker opp mot snøbreene særlig i varmt vær. I juli måned er det tid for kalvmerking. En stor del av reinen samler seg selv i fjellpartiene mellom Fongen og Skarvan. Flokken drives til den store beitehagen ved Skarpdalen, øst for Fongen i Meråker kommune. Anlegget er hovedslakteanlegg for Essand reinbeitedistrikt. Etter at kalvene er merket sprer reinen seg over hele distriktet. Om høsten blir reinen samlet i området rundt Melshogna mellom Tydal og Holtålen før man driver den om Ramsjøen og videre til førbrunstslakting ved Rødalen i Tydal kommune. Etter slaktingen samles den resterende reinen vestover fra Øyfjellet og videre mot Roltdalen. Når brunsten er ferdig på senhøsten slipper bukkene simleflokkene og en god del av flokken trekker sørover. På denne tiden blir reinen gjetet og oppholder seg i de sentrale delene av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Reinen befinner seg i dette området helt til snø og isforholdene på innsjøene muliggjør flytting til vinterbeite ved Langen, nordvest for Femunden (Rapport nr , Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Forvaltningsplan for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og tydalsboka.no). Høstbeite på østsiden av Essandsjøen mellom sjøen og svenskegrensa er regnet som minimumsfaktor. Dette ligger i hjertet av Sylan nasjonalpark med mye ferdsel fra turisthyttene i området. 11

12 Slakting av rein skjer i november/desember og utover etterjulsvinteren. Da foretas hovedslaktinga av yngre bukker, kalver og mindreverdige simler (tydalsboka.no). Slakteanlegget i Spaklarslia i Stugudal i Tydal blir brukt, men det slaktes også ved Viglen på tur til vinteropphold lenger sør. Reindriftsanlegget i Harsjøområdet i Røros er svært viktig. Området ligger i Femund reinbeitedistrikt og har et stort anlegg for vinterarbeid/slakting. Her telles og skilles rein fra Riast/Hylling og Essand reinbeitedistrikt. I tillegg skilles det ut eventuell svensk rein som kan være innblandet i de norske flokkene. Dette området er naturlig avgrenset mot Aursund, Håsjøen, Feragen og mot Botnet og brukes i desember-mars. I følge reindriftsnæringa strekker området seg også utenfor distriktsgrensa og inn mot Skåkåsen. ( pers.med fra Unni Fjellheim, Riast/Hylling reinbeitedistrikt og Laila Bergstrøm, Essand reinbeitedistrikt, KU for reindrift, , kommuneplanens arealdel , kommun.no, H. Rundhaug, , KU for reindriften i Riast/Hylling reinbeitedistrikt, reguleringsplan for Kløftberget hytteområdet, For Essand reinbeitedistrikt kan deler av flokken i enkelte år gå igjen i området også om vinteren. Et område i Selbu nord for Vekta og østover mot Selbuskogen markert som vinterbeite 1 for Essand (se kartutsnitt under). Området er et helårsdistrikt, men er ikke så veldig godt egnet til vinterbeite på grunn av at det lett ises ned (Rapport nr , Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Forvaltningsplan for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark). Kartutsnitt over viser vinterbeite 1. i et område i Selbu ( Kilden. Reindriftskart). 12

13 4.2. Slaktevekter I både Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikt har reintall, produksjon og kvalitet (slaktevekt) vært relativt stabilt over tid. For Essand har antall rein variert mellom I Riast/Hylling er tilsvarende tall Det har vært noe nedgang i slakteuttak og produktivitet de siste årene, trolig på grunn av økt rovdyrbestand ( Ressursregnskapet for reindriftsnæringen. For reindriftsåret / ). Hadde man fått redusert eller unngått store tap, ville produksjonen økt med anslagsvis 20 % (Reindriftsnytt nr. 4, 2015, referat dialogmøte i sør). Tabell under viser utvikling i reintall de 10 siste årene for Essand (Saanti) og Riast/Hylling (Gåebrien) reinbeitedistrikt (korrigert per 31.3). ( Ressursregnskapet for reindriftsnæringen. For reindriftsåret / ). Reinbeitedistrikt 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Essand Riast/Hylling

14 5. Hyttetellinger innenfor reinbeiteområdene Plankontoret har laget en oversikt over antall fritidsboliger innenfor reinbeiteområdene. Her er det oversikt over både antall fritidsboliger innenfor regulerte områder og områder avsatt til fritidsformål i kommuneplanens arealdel med øvre antallsbegrensning. Det er også foretatt en telling over antall fritidsboliger i reindriftsområdene utenom regulerte områder eller avgrensede områder avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av tallmaterialet som fins for de fire kommunene. Data for antall hytter innenfor Saanti siitje (Essand) og Gaabrien sitje (Riast/Hylling) og Femunden vinterbeitedistrikt for kommunen er utarbeidet av Plankontoret. Antall uregulerte, bebygde fritidsboliger inkluderer helårsboliger og våningshus som brukes til fritidsbygg og camping/utleiehytter. Det ligger også inne tall for områder avsatt til fritidsformål i kommuneplanen med angitt øvre antall tomter, inndelt i bygd/ubebygd. Fakta areal og antall Røros Holtålen Selbu Tydal Areal km km km km 2 Folketall (1.1.16, SSB) Arealandel med 75 % 55 % 53 % 99 % reinbeite Antall fritidsboliger totalt i kommunen (SSB) Antall nye hytter i snitt pr år de siste 10 årene (SSB) Totalt antall bygde fritidsboliger i reinbeiteområdene (regulerte og uregulerte) Antall uregulerte fritidsboliger i reinbeiteområdene Antall regulerte, bygde fritidsboliger i reinbeiteområdene (Kpl og Rpl) Antall regulerte, men ikke bygde fritidsbygg i reinbeiteområdene Andel fritidsboliger i reinbeiteområde av totalantall bygde fritidsboliger 634 (totalt regulert i reinbeiteområdene 774) 183 ( totalt regulert i reinbeiteområdene 356) 278 (totalt regulert i reinbeiteområdene 363) (totalt regulert i reinbeiteområdene 1 470) % 72 % 47 % 100 % Byggtypene som er inkludert i tellingene er i henhold til sosi-standard registrert i matrikkelen med følgende bygningskoder: Fritidsbygg Helårsbolig som benyttes som fritidsbolig Våningshus som benyttes som fritidsbolig Camping/Utleiehytte 14

15 Byggtypene er vist som røde firkanter i kartillustrasjonene. Slike tellinger vil aldri bli helt fullstendige, da det også kan være andre byggtyper som ikke brukes i henhold til det som opprinnelig er registrert i matrikkelen. For eksempel inngår ikke setre (byggtype 171) eller skogs- og utmarkskoier (byggtype 172) i telling eller kartframstilling. Disse regnes som landbruksbygg, selv om det er sannsynlig at flere brukes til fritidsformål. Statistikken fra SSB for fritidsbygninger gjelder hele kommunens areal. Tallene fra SSB vil som oftest være noe lavere enn tellinger som kommunene selv gjør. SSB opplyser at dette skyldes etterslep på registreringene eller endringer i matrikkelen. Dette vil i neste omgang kunne påvirke prosentandelen av hytter som ligger i reinbeitedistriktene, da antallet fritidsboliger innenfor reinbeitedistriktene er reelle opptellinger (uten forsinkelser). Kartutsnittet over viser et eksempel på hvordan fritidsboligene (røde firkanter) og landbruksrelaterte bygninger som setre og skogskoier (grønne firkanter) er vist i kartillustrasjonene. Utsnittet er fra området rundt Riasten i Holtålen kommune. (Plankontoret 2016). Røros Røros er den nest største hyttekommune i fylket (SSB 2016, tabell 05467), og siden år 2000 har antall fritidsboliger steget med 47,6 %. Røros er også den kommunen med høyest tetthet av fritidsboliger av de fire kommunene (Trøndelag i tall 2016, Røros har hytter (SSB, tabell 05467) og i løpet av de siste 10 årene har det blitt bygd i snitt 75 nye hytter per år (SSB tabell per og Hytteundersøkelsen 2015). Hyttetellingen viser at 44 % av kommunens fritidsboliger ligger innenfor reinbeiteområdene. Over halvparten (56 %) av de bygde hyttene innenfor reinbeiteområdene i Røros er ikke regulert. Det gjenstår 140 regulerte hyttetomter innenfor reinbeiteområdene som ennå ikke er bebygd. Kommunen har en stor andel av fritidsboligene lokalisert i og rundt tettstedet Røros, Galåa/Sundet/Orvos og Hånesåsen, som alle ligger utenfor reinbeiteområdene. Innenfor reinbeiteområdet er flest regulerte 15

16 fritidsboliger lokalisert rundt Femunden/Synnervika, Vauldalen/Brekkebygd, Rugldalen/Glåmos og Hitterdal. I tillegg er det en del uregulerte fritidsboliger i områdene Ridalen, Hyllingsdalen og Kvipsdalen. Av de regulerte hyttefeltene i Røros ligger følgende områder innenfor reinbeiteområdene: Område med reguleringsplaner, fritidsbygg Bygde Regulerte Brekkebygd og Vauldalen m/kløftberget, Gamle Elvavoll mfl Hådalen og Femunden m/synnervika, Sevatdalen Rugldalen m/ Ruglsjøen, Tyvold, Vardalstrøne mfl Hitterdal m/harsjøen, Langen,Trondsmyra, Riskletten mfl Glåmos m/midttjønna, Fjerdingen, Jensvollen mfl Torpet m/botnvollen, Botnlia, Borgosen, Hagaviken mfl Brynhildsvoll m/myrmoen og Nedre Fjellheim Viken m/naustervollen og Klausvollen Sum Holtålen Holtålen har færrest fritidsboliger av de fire kommunene. Ved årsskiftet var det 1109 hytter i kommunen (SSB, tabell 05467). Det har blitt bygd i snitt 8 nye hytter per år de siste 10 årene (SSB tabell 05467, kommuneplan for Holtålen ). Holtålen regnes som en mellomstor hyttekommune i regionen. Tellingene viser at 72 % av hyttene i Holtålen kommune ligger innenfor reinbeiteområdet. Rundt 76 % av de bygde hyttene innenfor reinbeiteområdene i kommunen er ikke regulert til fritidsformål eller angitt som område med maks antall for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Rundt halvparten av de regulerte hyttene er bygd, det gjenstår 173 ubygde hytter (regulerte eller i byggeområde med maks antall i kommuneplanens arealdel) innenfor reinbeiteområdene i Holtålen. Innenfor reinbeiteområdene er flest regulerte fritidsboliger (Reguleringsplan og kommuneplanens arealdel) lokalisert i området Bjørgan/Vollfjellet (ved Haltdalen) Nålsjøan og rundt Riasten- Reitan. Det er også regulert inn et større antall hytter ved Nesvold. Øvrige områder for fritidsboliger i reinbeiteområder i Holtålen ligger i Aunegrenda og Holddalen. Av de regulerte hyttefeltene i Holtålen (gjennom reguleringsplan og kommuneplan) er følgende områder innenfor reinbeiteområdene: Område med reguleringsplaner, fritidsbygg Bygde Regulerte/KP og/eller angitt i kommuneplan (KP) Nålsjøan/Bukkhåmmåren m/nyhaugen og Gildsetli, Bredtjønna (KP), Gåre (KP) og Gammel-Envollen Riasten med Riasten (KP), Stor-Øvlingen (KP) og Tjønnvollåsen (KP) Gauldalen m/grønlivollen og Håen (KP) Bjørgan/ Vollfjellet, Heksem/Grøt, Ramlo/Drøyvoll/Tamlaget/Åsen (ved Haltdalen) m Heksem-Bjørgan, Lermælbakken, Grøt skole, Trøan Reitan, Renbygda, Graftås m/ Målåsetra, Vedbekken, Åsset, Finnland (KP) og Nerhåggån Skårdalsgrenda/Vongrava/Nesvol m/råen og Nesvold 6 64 Killingdalen m/stigran og Bjørga 3 11 Sum

17 Selbu Selbu har 1693 hytter i følge SSB og 1770 hytter ifølge kommuneplanen. Det har blitt bygd i snitt 10 nye hytter per år de siste 10 årene (SSB tabell per ). Tellingene viser at 47 % av hyttene i Selbu kommune ligger innenfor reinbeiteområdet. Flest hytter ligger naturlig nok innenfor Essand reinbeitedistrikt, som omfatter alt areal i kommunen på nordsiden av Nea, opp langs østbredden av Selbusjøen og øst for Tømmerdalen. I Essand er det bygd 233 regulerte hytter mens i Riast Hylling er det bygd 45 regulerte hytter. Riast/Hylling har areal lengst sørøst i kommunen. Rundt 35 % av fritidsboligene innenfor reinbeitedistriktene er regulerte. Til sammen er det registrert 513 uregulerte fritidsboliger i Selbu innenfor reinbeitedistriktene. Selbu har igjen 85 ubebygde, regulerte tomter innenfor reinbeiteområdene. De største hytteområdene innenfor reinbeiteområdene ligger i Uglan-Hersjøen-området, mer sentralt mot Selbu sentrum. Nordøst i Selbu rundt Stråsjøen og Børsjøen/Ånvatna/Olemsåsen ligger det også større hytteområder. Øst for Bringen med Usmesjøen på grensa til Tydal opp mot Flora, er det også et større hytteområde som ligger innenfor Riast/Hylling reinbeiteområde. Av de regulerte hyttefeltene i Selbu ligger følgende områder innenfor reinbeiteområdene: Område med reguleringsplaner, fritidsbygg Bygde Regulerte Uglan m/vollan, Kjølseth, Marstad øst, Marstad Åtollen, Myran, Røsset, Stubbe, Hokjølen, Åtollen, Storevjen N.,Hersjøvollen, Puttvollen mfl. Skarven m/vekta, Borsetlia, Uglan søndre, Tuva, Gråvassåsen, Holmbakken,Eidemsvollen (KP) Garberg m/sirhaugene, Olemstj., Almenningen, Sommervollen, Rundhaugen, Hårstad mfl. Flora m/haugen, Myrvold, Bakken, Skjettenås, Sollien, Hyllbekken mfl Bringen m/usmesjøen, Bakkdalen, Bakken og Flakne Eidem m/flønes østre Roltdalen m/mebust, Mebust Øvre, Lilleevjen og Tuset østre 9 9 Mebonden-vest/øst m/kvellomyra og Vikanegene Haverneset 2 2 Sum Tydal Tydal har 1525 hytter (1600 hytter i følge kommuneplanen ). Det har blitt bygd i snitt 14 nye hytter per år de siste 10 årene (SSB tabell per ). Hele kommunen er reinbeiteareal. Nord for Nea/Tya, Stuggusjøen og Skarddøra/Østre Rotåa ligger Essand reinbeitedistrikt. Arealet sør for dette tilhører Riast/Hylling. Hyttene i Tydal ligger forholdsvis konsentrert, da ca % ligger sørover fra Fossan til Stugudalsområdet. Antall hytter og antall regulerte hytter er ganske likt fordelt mellom de to reinbeitedistriktene. I Essand er 572 regulerte hyttetomter bebygd, mens i Riast/Hylling er 500 regulerte hyttetomter bebygd. Rundt 66 % av fritidsboligene innenfor reinbeitedistriktene er regulerte, noe som medfører at det er registrert 555 uregulerte fritidsboliger innenfor det samme området. Det er nær

18 ubebygde, regulerte hyttetomter innenfor reinbeiteområdene. I forhold til utbyggingstakten, vil behovet for tomter kunne være nær dekt de neste 30 årene. Av de regulerte hyttefeltene i Tydal ligger følgende områder innenfor reinbeiteområdene: Område med reguleringsplaner, fritidsbygg Bygde Regulerte Stugudal m/ Sylabe, Ørneslien, Dalslia, Storstumoen, Berget/Brendås, Storstumoen, Nyvollen/Stuevold vestre, Nylandet, Øvlinglia,Stillhåtjønna m.fl Aune m/bortstuggu 169/3, Sperredammen, Styttåa, Sunna og Trøen 168/ Østby m/nøsterlia, Norgaarden, Sjursgården Vestre og Gjerdet (Skarpdalen) Kirkvold m/løvøen, Fossan, Håen og Harvollen Græsli m/hilmoskogen, Hilmoaunet og Græsli Nordre 9 40 Sum Bruk av fritidsboliger Kunnskap om bruk av hyttene og ferdsel i og rundt hytteområdene er viktig for å kartlegge konsekvensene for reindrifta. Det er nylig gjennomført hytteundersøkelser i Holtålen (2015), Selbu (2016) og Røros (2015). Det er ikke gjennomført en slik undersøkelse i Tydal, men resultatene fra nabokommunene er så vidt entydige at de forutsettes å være overførbare til Tydal. Hytteundersøkelser gjennomført i Oppdal og Rennebu viser mye av de samme trendene i bruksmønster. Tabellen nedenfor viser en oversikt over bruken av hyttene, hentet fra hytteundersøkelsene i kommunene Røros, Holtålen og Selbu. Det forutsettes at brukerdata for hytter i Tydal ikke avviker stort fra de sammenfallende dataene for nabokommunene (Røros, Holtålen, Selbu og Tydal kommuner, hytteundersøkelsene for Røros 2015, Selbu 2016, Holtålen 2015, Nasjonalparken Næringshage AS). Fakta om hyttebruk Holtålen Røros Selbu Antall bruksdøgn 49,6 56,2 47,1 Andelen helårsbrukere 62 % 66 % 53 % av hyttene Mest bruk av hyttene Påske, sommerferie, helger om sommeren / høsten Påske, sommerferie, helger om sommeren/ høsten Påske, sommerferie, helger om sommeren / høsten Antall personer i snitt 3 2,9 3 som bruker hytta Gjennomsnittlig 77 m 2 82,7 m 2 67 m 2 størrelse på hyttene Største brukergruppe under 21 og over 41 år Under 21 og over 41år Under 21 og over 41 år Røros Hytteundersøkelsen 2015 viser at hytta brukes i gjennomsnitt 56,2 dager i året med 2,9 personer på hytta. Over halvparten av hyttene (54 %) er bygd før 1980, og hyttene er noe større enn nabokommunene med et snitt på 83,7 m 2. Hele 66 % bruker hytta hele året. De brukes minst i vinterferien og helgene om vinteren. Påsken, sommerferien og helgene om høsten er mest brukt. Barn og unge under 20 år og voksne mellom år er de største brukergruppene. En tredel ser for seg å bruke hytta mer i framtida, mens de fleste vil bruke den like mye som i dag. På spørsmål om hva som betyr mye 18

19 for bruken av hytta svarer de: Fjell, natur, friluftsliv og preparerte skiløyper, samt merkede tur- og sykkelstier. Det er noe sprik i syn på Scooterløyper, der noen ønsker flere, og andre mener dette vil ødelegge fredelig friluftsliv. Holtålen Hytteundersøkelsen 2015 viser at hytta brukes i gjennomsnitt 49,6 dager i året med 3 personer på hytta. Holtålen har mange eldre hytter, der 65 % er bygd før 1980, og størrelsen er i snitt 77,3 m % svarte i undersøkelsen at de bruker hytta gjennom hele året. Samtidig viser svarene at hytta brukes minst i jula, vinterferien og helgene om vinteren. Påske, sommerferie og helgene om sommeren og høsten er mest brukt (Hytteundersøkelsen 2015, Nasjonalparken næringshage AS). Barn og unge under 20 år og voksne mellom år er de største brukergruppene. De fleste ser for seg å bruke hytta like mye i framtida, mens rundt en fjerdedel vil bruke hytta mer. Fjell- og naturlandskap, friluftsaktiviteter, slekt og familie, fiske og merkede løyper er viktigst for bruken av hytta. Merkede skiløyper er viktigere for bruken enn merkede turstier. Fiske, bærplukking og øvrig friluftsliv betyr mye for bruken. Mange savner helårsvei til hytta og flere oppkjørte skiløyper og Scooterløyper. Mange savner også strøm, vann og avløp. Det er misnøye med mobildekning/tilgang til bredbånd. Dette er nevnt som en årsak til at det er vanskelig å få med ungdom på hytta. Fortetting av hytteområder er nevnt som negativt blant en fjerdedel av hytteeierne. Selbu Hytteundersøkelsen 2016 viser at hytteeierne bruker hytta i snitt 47,1 døgn i året, noe som tilsvarer gjestedøgn/år. Det er mange eldre hytter i Selbu, der gjennomsnittlig byggeår er Over halvparten av hyttene i Selbu er bygd før Over 53 % bruker hytta gjennom hele året og i snitt er det 3 personer på hytta samtidig. Hytta brukes minst i vinterferie og jul samt helger om vinteren. Største brukergruppe er barn og unge under 21 år og personer mellom 51 og 70 år. Det er færrest i brukergruppen yngre voksne mellom 21 og 30 år. De fleste ser for seg å bruke hytta like mye i framtida, mens rundt en tredjedel vil bruke hytta mer. Naturen er det viktigste for bruken av hytta. Viktig er også preparerte skiløyper, tilgang på strøm, vann og avløp, fiskemuligheter og friluftsaktiviteter. Det hytteeierne setter mest pris på er natur og fjellområdene, fred og ro, fiskemuligheter og preparerte skiløyper. Mange savner strøm, vann og avløp samt vinterbrøyta veg fram til hytta. Det er misnøye med mobildekning/tilgang til bredbånd. Dette er nevnt som en årsak til at det er vanskelig å få med ungdom på hytta. Fortetting av hytteområder er nevnt som negativt blant en fjerdedel av hytteeierne. Av andre hytteeiere er det nevnt at Hersjøen mangler vinterbrøyta veg, og at det mangler skiløype fra Vorfjellet til Schultzhytta. Andre savner utvidet oppkjøring av skispor fra Sunnåsen til Vekta over Vitjenna. Noen nevner terrengsyklister som plagsomt. 7. Effekter av forstyrrelse Sårbarhet beskriver hvor utsatt en ressurs er (i dette tilfellet er ressursen tamrein) for bestemte ytre påvirkningsfaktorer, som f.eks. ferdsel (NINA Rapport 1191, 2015). Sårbarheten til tamreinen avhenger derfor av hvor følsom den er for den konkrete påvirkningen og hvor stor eksponering den er utsatt for. 19

20 Sårbarhetsvurdering for ferdsel forutsetter dermed kunnskap om både sensitiviteten til reinen der folk ferdes og kunnskap om selve ferdselen. De fleste studier som beskriver ferdselpåvirkning og rein er gjort på villrein. Selv om villrein og tamrein er samme art, er de inndelt i underarter med ulikheter både genetisk og med sitt levesett. Likheten ligger i de grunnleggende biologiske og økologiske lovene, som gjør at de responderer nokså likt på miljømessige påvirkninger (NINA Rapport nr 225, NINA Temahefte nr 26). Norsk villrein er generelt blant den reinen med størst sensitivitet for ferdsel og forstyrrelser (NINA temahefte nr 26), dette er det tatt høyde for i de vurderingene som er gjort videre. Ved tekniske inngrep som hytter er det menneskers tilstedeværelse og bevegelser som vekker sterkest frykt hos reinen. Dess mindre vill reinen er, dess mer tolerant kan den se ut til å være overfor menneskelig forstyrrelse (NVS Rapport 5/2010). Måten dyrene blir behandlet på og distriktets driftsmønster er viktige faktorer for tamreinens arealbruk og hvordan dyrene blir påvirket av inngrep. Håndtering av rein fører til større tamhetsgrad. Reinen blir mindre tam når den gjetes med scooter og firhjulinger enn til fots (NINA temahefte nr 26, NINA Rapport nr 225). Reinen i Essand og Riast/Hylling gjetes i stor grad med snøscooter, i mindre grad med firhjulinger ( Hvilke effekter hyttebygging og bruken av hyttene har på rein deles normalt inn i tre kategorier (FNs miljøprogram United Nations Environmental Programme; UNEP 2001): 1. Direkte lokale effekter 2. Indirekte regionale effekter 3. Kumulative effekter 7.1. Direkte lokale effekter Lokale, direkte effekter oppstår ved forstyrrelse av enkeltdyr og medfører endret adferd. De to viktigste direkte lokale effektene av forstyrrelse for reinen, er (1) at den bruker energi på frykt og flukt og (2) samtidig taper beitetid. Dette kan ha særlig betydning på senvinteren/våren når kondisjonen til dyrene er lavest, beitene er begrenset og fostervekst og melkeproduksjon øker simlenes energibehov med opptil 100 % (NINA Temahefte nr 26). Undersøkelser viser generelt at effektene av forstyrrelse er små og relativt kortvarig. Gjentatte forstyrrelser vil gi større negative virkninger (Norut NIBR rapport 2006:5). Det kan være fysisk tap av land som ofte vil være lite i seg selv. Det kan også være forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, eks overflygninger eller møte med folk. Dette gir en stressreaksjon hos reinen ved en begrenset flukt på m og økt hjertefrekvens i 0-4 min (Norut NIBR rapport 2006:5). For rein som er relativt tam og rolig, vil stressreaksjonene være mindre, med en fluktavstand på m. Det er funnet forskjeller mellom type forstyrrelse. For eksempel skremmer en kiter mer enn en skiløper, og en skiløper skremmer omtrent som en fotturist (NVS Rapport 2010:5). Hvordan rein responderer på terrengsykling, som er en voksende fritidsaktivitet, er ikke undersøkt Regionale effekter Kontinuerlig forstyrrelse av reinen og permanente inngrep som hyttefelt, veier og kraftledninger kan føre til langvarige unnvikelseseffekter. Det er disse effektene som kan gi betydelig negative konsekvenser for 20

21 reindriftsnæringen. Atferdsstudier konkluderer i stor grad med at rein i områder med forstyrrelse bruker mer energi og er mer i bevegelse enn dyr i uforstyrret område. Hvis reinen har mulighet, vil langvarig forstyrrelse sannsynligvis føre til at reinen gradvis slutter å oppholde seg i områder med forstyrrelse (Norut NIBR rapport 2006:5). Studier gjort av villrein på Hardangervidda, viser at tettheten av dyr er % lavere enn forventet innenfor en 5 km avstand fra infrastrukturer og inngrep som veier, jernbanelinjer, kraftanlegg/linjer og hytter/turistutbygging. Forutsetningen er at villreinen kan velge alternative områder (NVS rapport 2010:5). Hyttefelt er den typen inngrep med størst påvist negativ effekt på rein, selv i perioder med lite trafikk og folk på hyttene. For tamrein er det registrert redusert bruk av en 4-10 km bred sone fra hyttefelt (NINA Temahefte nr 26). Nyere studier av villrein i Rondane nord underbygger dette, og viser redusert bruk av områder innenfor 15 km fra private hytter og DNT-hytter og opp til 3 km fra veger (NINA Rapport 1013). Samtidig er villreinstammen i Rondane og Snøhetta blant de mest skye av villreinstammene, så resultatet må sees i lys av dette. Undersøkelsene tyder på at områder med flere kilometers avstand omkring hyttefelt altså kan få svært redusert verdi som beiteland for rein. Det er særlig simler med kalv som reduserer bruken av områder omkring hyttefelt (Norut NIBR rapport 2006:5). Kontinuerlig forstyrrelse fører til at reinen beveger seg mer og bruker mer energi, noe som kan gi redusert vekt og kondisjon. Mindre beite pr rein kan også gi samme resultat. Simler og kalver tåler mindre enn bukker og ungdyr. På sikt kan kalveoverlevelsen bli redusert og dermed føre til redusert produksjon (Norut NIBR rapport 2006:5). Reinbeitedistriktene i Sør-Trøndelag/Hedmark har hatt noe nedgang i slakteuttak og produktivitet de siste årene, noe som trolig skyldes økt rovdyrbestand. Over 90 % av alt tap av både kalver og voksne dyr for driftsåret 2014/15 skyldes fredet rovvilt. Det er ikke påvist noe nedgang i produksjon som direkte kan relateres til økt forstyrrelse i reinbeitedistriktene i Essand og Riast/Hylling ( Ressursregnskapet 2014/15). Ettablering av hyttefelt medfører gjerne bygging av veier inn til nye områder, og gjør større områder lettere tilgjengelig for ferdsel. Inngrep som veier og kraftlinjer kan også oppfattes som barrierer for reinen, spesielt for simler med kalv. I tillegg lærer reinen seg at det ofte er mennesker rundt veikorridorer. I Reindriftens brukerrapport om Roltdalen, , viser reindriften til erfaringer av veier som skjærer inn i beiteområdet. Veiene medfører økt ferdsel og uro, som medfører at reinen vil trekke ut av området. Studier har vist at veier og kraftlinjer i trekkleier har redusert bruken og at beiteområder kan ha blitt avskjært (Norut NIBR rapport 2006:5). Veier som er brøytet om vinteren kan framstå som uoverkommelige grøfter dersom det er mye snø. Likeså kan dype veggrøfter være en barriere å krysse for reinen og Scootere i forbindelse med driving av rein Kumulative effekter Kumulative effekter av utbygging er de samlede, langvarige effektene av utbygging. I vedlegg 3 i Forskrift om konsekvensutredninger står det: «Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i utbyggingstiltakets influensområde vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistrikt vurderes.» De tre viktigste kumulative effektene i forhold til reindrifta er: 21

22 1. Tap av bæreevne, det blir plass til færre rein som følge av tap av beiteland 2. Økte tap til rovdyr når dyrene presses sammen på mindre og mindre områder 3. Redusert produksjon og dårligere slaktevekter dersom reintallet ikke reduseres i takt med tap Forskning viser at reinen gradvis reduserer bruk av områder i takt med utbygging av områder, og at reintettheten faller raskest ved det første inngrepet. Det er det første inngrepet som har størst effekt, men fortetting vil forverre situasjonen for reinen. Effekten av hvert inngrep er også avhengig av størrelsen på inngrepet. Når utbyggingstettheten er nådd et visst nivå vil reinen trekke seg helt ut av området dersom den har andre områder å trekke til (Norut NIBR rapport 2006:5). På den måten vil en kunne få større beitetrykk og potensielle konflikter i nye områder. Registreringer av villreinens leveområde i Rondane viser at hovedtyngden av observerte dyr befinner seg i de områdene som er mest urørt av tekniske inngrep og at flokkene unnviker de områdene som er mest forstyrret av ferdsel. Dette vises gjennom observasjoner av hvor dyrene oppholder seg. I tillegg vises det ved at det blir mindre lav jo lengre bort fra turistsentrene en kommer. Dette tyder på at beitetrykket er størst jo lenger bort fra forstyrrelseskilden en kommer (Jordhøy 2006). I tillegg til direkte lokale effekter, indirekte regionale effekter og kumulative konsekvenser, som er beskrevet ovenfor, har vi de såkalte dominoeffektene. Dette er effektene som arealinngrep fører til mellom direkte berørt part og nabositjer. Arealinngrep fører til endret bruk av beiter hos den berørte sijten. Den endrete bruken kan føre til at reinsdyrene til den direkte berørte sijten begynner å bruke reinbeitene hos nabosijtene for å kompensere for beitetapet. Dette kan føre til konflikter mellom sijtene. 8. Forstyrrelse fra ferdsel og friluftsliv Inngrep i reinbeiteland forstyrrer langt større områder enn de som fysisk blir beslaglagt. Bruk av hytter skaper ferdsel av folk og hunder som forstyrrer reinen og kan gi negative konsekvenser. Ferdsel knyttet til menneskets ulike former for bruk av naturen har ikke et permanent preg slik som tekniske inngrep. Ferdsel forstyrrer rein vesentlig fordi mennesket kan ligne reinens naturlig fiender. Det er fire hovedparametere for måling av ferdsel for å differensiere grad av forstyrrelse på rein: 1. Volum, omfang hvor mange som bruker området 2. Fordeling i tid når på døgnet og i hvilke deler av sesongen brukes områdene? 3. Fordeling i rom hvilke deler av et større område brukes? 4. Brukerkarakteristika hvem bruker områdene? For reinen vil det gi større negativ effekt med få personer som går inn i et sensitivt funksjonsområde (for eksempel kalvingsområde) enn hundrevis som går langs en sti i et område med lav samlet sensitivitet. (NINA Rapport 1191, 2015). NINA har også analysert effekten av fotturisme på reinens arealbruk i Rondane, Snøhetta og Nordfjella (NINA Rapport nr. 1013, 2014). Reinens respons på økt ferdsel avhenger av: 1. Om det finnes tilgjengelige områder med lav forstyrrelse 2. Om besøkende er turgåere eller jegere. Dersom det finnes områder med lav forstyrrelse tilgjenglige, vil reinsdyra forflytte seg til slike områder og unngå mennesker ved å bevege seg mer. På stier med ferdselsintensitet med mer enn 30 passeringer av mennesker per dag, vil reinen redusere antall krysninger. Ved 220 passeringer per dag vil stiene framstå 22

23 som en fullstendig barriere for reinen i landskapet. Under jakta reagerer reinen mer direkte på jegerne som beveger seg mer spredt i terrenget enn fotturister som i større grad ferdes langs løypenettet. Reinen blir mer stressa og vandrer mer slik at også stier krysses oftere (NINA Rapport nr 1013, 2014 og NINA Temahefte nr 51, 2013 ). Det anslås en sone på 0,5-1 km fra løypene der en kan påregne unnvikelsesadferd fra rein, avhenging av tetthet av løypenett. Ligger løypene tett, kan en forvente en vanlig unnvikelse i en sone på 5-10 km (NINA, temahefte nr 26). Oppland fylkeskommune gjennomførte et prosjekt Villrein og ferdsel i 2003 der de gjorde en undersøkelse om ferdsel ut fra private hytter i Rondane. Faktorer som påvirker antall turer er antall netter hytta er brukt, hyttestørrelse og standard, om det er vinterbrøyta veg samt hytteeiernes interesse for friluftsliv og alder. På årsbasis brukes hytter med innlagt strøm og vann/avløp mest (Oppland fylkeskommune 2003). I gjennomsnitt drar en norsk innbygger til hytta 1,2 ganger per måned og 14 ganger hvert år (NINA rapport nr. 1073). Nesten halvparten av de spurte mellom 55 og 67 år har egen fritidsbolig, og voksne par med barn (opp til ca 20-årsalderen) er de største brukergruppene. Det er også slik at folk med høyere inntekter i større grad har hytte enn andre (NINA rapport nr. 1073). Nyere undersøkelser gjort av NINA av ferdsel og villrein på Dovrefjell, underbygger og forsterker tidligere konklusjoner (NINA Temahefte 51, 2013). Forskningen viser til utviklingen den siste 10 års-perioden, hvor det er tendenser til at folk går mer på dagstur, og dagsturene har kortere varighet. Når det gjelder flerdagsturer har to-dagersturen økt markant. Det er også en klar tendens til at folk i større grad benytter seg av eksisterende infrastruktur. Flere følger merka stier og tilsvarende færre går utenfor sti. Forskning på hvordan friluftslivet har utviklet seg fra 2001 til 2011 viser at det fortsatt er spaserturer, fotturer og skiturer som dominerer. Samtidig har friluftslivet blitt mer mangfoldig ved at flere aktiviteter har kommet til, og at mange deltar i flere aktiviteter. Både mangfold og individualisering gjenspeiler utviklingstrekkene i samfunnet for øvrig. En generell velstandsutvikling påvirker hvordan folk benytter seg av fritiden, noe som gjenspeiler livsstil og ønsker om selvutvikling. Det en klar tendens til at høstingsmotivet har mistet posisjon sammenlignet med noen tiår tilbake, ikke bare blant sankere, men også fritidsfiskere. Motiver og mening med utøvelse av friluftsliv er mer sammensatt. Mange gjennomfører ikke turer bare for naturopplevelse, men også for trening og selvutvikling. Det trenger heller ikke være en motsetning mellom disse aspektene (NINA rapport nr. 1073, 2014). Antallet hytter og antallet brukerdøgn har økt. Etterspørselen etter tilrettelegging for friluftsliv øker. Flest driver med fotturer og spaserturer, noe veksten i DNT`s overnattingsstatistikk bekrefter. Rolige småturer er blant det hyppigst utførte. Det er kun en liten andel av oss som går lengre fotturer eller skiturer flere ganger i løpet av et år. Særlig deltakelsen i det tradisjonelle friluftslivet blant ungdom (16-24 år) har hatt en tilbakegang de siste 15 åra. Skiturer har holdt seg stabilt, og de nye aktivitetene som terrengsykling og toppturer med offpistekjøring har hatt en vekst (NINA rapport nr. 1073, 2014). Hundekjøring er en friluftsaktivitet som ikke ser ut til å være i økning. Hundekjøringsmiljøet i Røros er voksende og det er også etablert profesjonelle aktører som tilbyr organiserte turer. I tillegg arrangeres faste sledehundløp i området, der det årlige Femundløpet med start/målgang på Røros er det største med rundt 180 hundespann. Løpet har sjekkpunkt blant annet i Tufsingdal, som ligger på grensa til Femund vinterbeitedistrikt. I tillegg til selve løpet, drives det mye trening i forkant, gjerne etter faste 23

24 vintertraseer. Dette medfører oppkjøring av spor fra hunder og sleder. Sporene leder reinen, særlig i perioder med dyp snø, slik at ferdselen påvirker reindriften negativt. Kiting. Foto: NINA rapport Nr. 1073, Hundekjøring i dyp snø. Foto Røros Husky, 9. Vurdering av kommunenes fritidsboligutbygging Som oversikten viser, så har Røros kommune relativt liten andel hytter innenfor reinbeiteområdene (44 %), sett i forhold til at tre fjerdedeler av kommunens areal er reinbeiteareal. Likevel er totalt antall fritidsboliger i Røros høyt i forhold til de andre tre kommunene, og antall nye hytter er også i sterk vekst. Antall ubebygde, regulerte tomter innenfor reinbeiteområdene er 140. I forhold til utbyggingstakten i kommunen på 75 nye hytter i året, tilsvarer dette i underkant av to års hyttebygging. Noe av årsaken til at andelen innenfor reindriftsarealene ikke er større, kan være bevissthet rundt verdien områdene har for reindriftsnæringa, men også andre hensyn spiller inn. Femunden nasjonalpark omfatter store deler av de sørøstre områdene i Røros, som også er vinterbeiteområde og som har et generelt forbud mot oppføring av nye hytter. I Selbu og Tydal er hyttetettheten litt over landsgjennomsnittet, mens Holtålen ligger i nedre sjikt. Selbu har rundt halvparten av hyttene (47 %) innenfor reinbeiteområdene, som også utgjør rundt halvparten (53 %) av kommunens areal. Selbu har et mer spredt hyttemønster enn de andre kommunene. I likhet med Røros, ligger et større verneområde - Skarvan og Roltdalen nasjonalpark innenfor reinbeiteområdet i Selbu kommune, med strenge restriksjoner på oppføring av nye hytter. Holtålen har en større andel av hyttene (72 %) lokalisert innenfor reinbeiteområdene i kommunen, sett i forhold til at disse områdene representerer rundt halvparten (55 %) av kommunens areal. Holtålen er også den kommunen med størst andel hytter innenfor reinbeiteområdene som ikke omfattes av reguleringsplan eller overordna plan med øvre tak for antall hytter innenfor et område. Holtålen har ingen nasjonalparker eller større verneareal innenfor sine reinbeiteområder. For Tydal er hele kommunens areal reinbeite. Også Tydal er berørt av større verneområder med Sylan og Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområder og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Hyttene i kommunene er lokalisert noe ulikt. I Selbu er hyttebyggingen mer spredt i området med reindrift. Selbu har to store hytteområder som går inn i reinbeitedistriktene, det ene er sentralt i kommunen rundt Hersjøen, det andre er lenger nord rundt Børsjøen. For reinbeiteområde Riast/Hylling i Selbu kommune er det fastsatt en buffersone som ikke tillater hytteområder nærmere enn 5 km i luftlinje 24