Nasjonal ramme for vindkraft på land

Transkript

1 Nasjonal ramme for vindkraft på land Reindriftsvurderinger av analyseområder som berører samisk reindrift Utarbeidet av: Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Finnmark Desember

2 Forsidefoto: Aina Bye Rapporten er utarbeidet i fellesskap av fylkesmannsembetene i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Kontaktpersoner: Fylkesmannen i Trøndelag Camilla Knutsen Fylkesmannen i Nordland Magne Haukås Fylkesmannen i Troms Øystein Ballari Fylkesmannen i Finnmark Gunn Anita Skoglund Sara Kontaktinformasjon til saksbehandlere finnes på 2

3 Innhold 1. Innledning Oppdraget Metodikk Inngrepssituasjon og andre særlige hensyn Samisk språk og kultur Rovvilt Klima Grenseoverskridende reindrift Medvirkning Analyser Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr

4 2.9.1 Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr

5 Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele Analyseområde nr Distriktsvis vurdering Samla vurdering for hele

6 1. Innledning 1.1 Oppdraget I brev av har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bestilt reindriftsvurderinger av fylkesmannsembetene i forbindelse med nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Denne rapporten gir en vurdering av reindriftsinteressene innenfor 22 analyseområder som berører samisk reindrift. I sin bestilling har NVE spesielt bedt om å få tilbakemelding på reindriftens særverdiområder innenfor analyseområdene og samlet inngrepssituasjon i reinbeitedistriktet. De ulike reinbeitedistriktenes innenfor hvert analyseområde er analysert etter et fastsatt skjema, samt at det er foretatt en egen samlet vurdering for reindriftsinteressene for hvert analyseområde. Rapporten gir NVE et godt kunnskapsgrunnlag om reindriften innenfor de ulike analyseområdene. Dette er ikke en konsekvensutredning, selv om enkelte begrep og metodikken er gjenkjennbar fra tradisjonelle utredninger. Metodikken, sammen med analyseskjemaet, er valgt for å gi et mest mulig enhetlig bilde mellom de ulike reinbeiteområdene. Rapporten tar kun for seg analyseområder som berører samisk reindrift. Fylkesmannen i Trøndelag leverer en egen rapport for den ikke-samisk reindriften som drives av tamreinlagene i Sør-Norge. Bakgrunn Olje- og energidepartementet har gitt NVE i oppdrag å lede arbeidet med å lage et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. Nasjonal ramme består av to deler; et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og kart med identifisering av de mest egnede områdene for vindkraft. NVE har utarbeidet en rapport med et oppdatert kunnskapsgrunnlag for reindrift og annen samisk utmarksbruk (NVE-rapport Nasjonal ramme for vindkraft). En egen faggruppe med representanter fra NRL, Sametinget og fylkesmannsembetene deltok i arbeidet. I arbeidet med å identifisere de mest egnede områdene for vindkraft diskuterte faggruppen hvorvidt reindriftens arealbrukskart kunne brukes i en direkte eksklusjonsanalyse på lik linje med en rekke andre temaer. Konklusjonen var at kartene ikke var egnet til en slik direkte analyse. Blant annet var varierende oppdateringstidspunkt og detaljeringsgrad mellom reinbeitedistriktene åpenbare feilkilder som medførte at arealbrukskartene ikke var egnet. NVE og faggruppas løsning ble dermed at fylkesmannsembetene skulle vurdere reindriftsinteressene innenfor analyseområdene. For ytterligere informasjon om nasjonal ramme vises det til NVEs nettsider. 6

7 1.2 Metodikk Analysene tar utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser 2018, kapittel 6 om ikke-prissatte konsekvenser. Henvisningene til figurer og tabeller i dette avsnittet viser til denne håndboken. Verdi Verdivurderingen er femdelt: Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor Verdikriteriene for fagtemaet reindrift er angitt på følgende måte (jf. Tabell 6-29, s. 191): Registreringskategori Reindrift Delkategori Flyttlei, trekklei og anlegg Beiteområder og kalvingsområde Ubetydelig verdi Noe verdi Middels verdi Stor verdi Svært stor verdi Gjerder og anlegg ikke i bruk Mindre brukte trekkleier Mindre viktige gjerder og anlegg Mindre viktige beiteområder Alternative flyttleier Trekkleier Gjerder og anlegg med alternativ Særlig viktige beiteområder Aktive flyttleier Gjerder og anlegg uten alternativ Kalvingsområder Beiteareal som er minimumsfaktor Påvirkning Påvirkning er et uttrykk for endringer som det foreslåtte tiltaket vil medføre på det berørte delområdet. Vurdering av påvirkning for fagtema reindrift er angitt på følgende møte (jf. Tabell 6-31, s. 196): Tiltakets påvirkning Reindrift Ødelagt/sterkt forringet Stenging av flyttlei. Inngrep i kalvingsområder som gjør disse ubrukelige. Inngrep avskjærer eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Mindre inngrep i Arealbeslag eller Ingen eller kalvingsområder tap av beite i noe minimal andel av som tilnærmet omfang. Sperring beiteområde blir kan brukes som av trekklei med berørt. før. Betydelig flere alternativer arealbeslag eller trekkmuligheter. tap av beite. Sperring av trekklei med få alternativer trekkmuligheter. Forbedret Nye/tidligere beiteområder blir gjort mer tilgjengelig. Tidligere flyttlei og trekklei kan gjenåpnes. Metodikken tar ikke utgangspunkt i inngrepets størrelse, men i hva som blir påvirket (kalvingsland, flyttleier, etc). På grunn av analyseområdenes størrelse vet vi ikke hvor vindkraftverket vil bli plassert relativt til de ulike verdiene. Et vindkraftverk vil medføre et betydelig arealbeslag i form av fysiske inngrep. Det er videre sannsynlig at reinen vil unngå eller redusere bruken av gjenstående beiter i og ved vindkraftverket, 7

8 som følge av forstyrrelser og økt menneskelig aktivitet i området. Med bakgrunn i dette vurderer vi derfor at reindriftsinteressene innenfor alle analyseområdene minst vil bli forringet, om det etableres vindkraftverk her. Om inneholder flyttleier eller kalvingsområder, kan etablering av vindkraftverk føre til at flyttleier blir stengt eller kalvingsområder blir ubrukelige. I slike tilfeller er det fare for at reindriftsinteressene kan bli ødelagt/sterkt forringet. Det gjelder også om det er områder som står i fare for å bli avskjært fra eksisterende beiteområder ved etablering av vindkraftverk innenfor. Konsekvens Konsekvensgraden for hvert delområde framkommer ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning. Dette gjøres etter konsekvensvifta (jf. Figur 6-6, s. 119): Skalaen for konsekvensgraden er angitt på følgende måte (jf. Tabell 6.3, s. 119): 8

9 I denne analysen har vi gitt konsekvensgradene følgende benevnelser: Skala Konsekvensgrad Benevnelse minus ( ) Svært stor negativ konsekvens minus (- - -) Stor negativ konsekvens minus (- -) Middels negativ konsekvens - 1 minus (-) Noe negativ konsekvens 0 Ingen/ubetydelig (0) Ingen / ubetydelig konsekvens + / ++ 1 pluss (+) Positiv konsekvens 2 pluss (++) +++ / pluss (+++) 4 pluss (++++) Svært positiv konsekvens 1.3 Inngrepssituasjon og andre særlige hensyn Alle reinbeitedistrikt er utsatt for en lang rekke inngrep og aktiviteter som påvirker reindrifta negativt i mer eller mindre grad. I denne gjennomgangen av reinbeitedistrikt og analyseområder for vindkraft har vi ikke sett det som hensiktsmessig å ramse opp alle typer av inngrep og aktiviteter som bidrar til den samlede belastingen for hvert enkelt reinbeitedistrikt. Det samme gjelder andre særlige hensyn som påvirker distriktet. Vi har i stedet valgt å beskrive kort de inngrepene og særlige hensynene som særlig preger og/eller er spesielt for det enkelte distrikt. Noen tema har vi også valgt å beskrive overordnet for alle reinbeiteområdene samlet. Disse følger i kapittel 1.4 til Samisk språk og kultur Den samiske befolkningen har status som urfolk i Norge og samisk reindrift er sentral for bevaring og utvikling av samisk kultur, samfunnsliv og språk. Norge har gjennom internasjonalt og nasjonalt lovverk forpliktet seg til å ivareta den samiske urbefolkning. Dette fremkommer blant annet i Grunnlovens 108: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I Norge dekker det samiske reinbeiteområdet ca. 40 % av landarealet. Øvre reintall for reindriften i Norge er på rein. Reintallet i Finnmark (Øst- og Vest-Finnmark reinbeiteområde) utgjør 70 % av dette. Det er en liten økonomisk næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og i lokal sammenheng har den stor betydning. Vindkraftverk er i dag et av de største direkte arealinngrepene som kan gjøres i et reinbeiteområde. Forholdet til nasjonale og internasjonale forpliktelser ovenfor den samiske urbefolkningen må derfor alltid vurderes ved behandlingen av konsesjonssøknader for vindkraft innenfor det samiske reinbeiteområdet. I arbeidet med nasjonal ramme er fylkesmannsembetene bedt om å komme med en reindriftsfaglig vurdering, og ikke berøre de folkerettslige forhold. NVE er i ferd med å få utarbeidet en egen rapport som skal omhandle dette temaet. 9

10 1.3.2 Rovvilt Rovviltangrep og tap er en betydelig utfordring i hele det samiske reinbeiteområdet. I tillegg til direkte tap kan tilstedeværelse av rovvilt gi redusert beitero og økt sårbarhet for andre forstyrrelser og inngrep. Tilgang til alternative beiteområder med lavere rovviltforekomst er viktig for å redusere tap og skade. Det forekommer både ynglinger og enkeltdyr av jerv, gaupe, bjørn og ørn i mer eller mindre grad i alle delene av det samiske reinbeiteområdet. De nasjonale bestandsmålene for rovviltartene er fordelt på ulike forvaltningsregioner. Region 6, 7 og 8 dekker stort sett hele det samiske reinbeiteområdet, i tillegg til Møre og Romsdal og de sørligste delene av Trøndelag. Disse regionene har ansvar for 77 % av det nasjonale bestandsmålet for jerv, 49 % av bestandsmålet for gaupe og 77 % av bestandsmålet for bjørn. I tillegg ligger hovedtyngden av ørnebestanden i Norge i disse områdene. Rovdyr er en viktig arealaktør i det samiske reinbeiteområdet, der reinbeitene ikke kan brukes på en optimal måte på grunn at både tilstedeværelse av og tap til de store rovdyrene. Når kumulative effekter av arealdisponering skal vurderes, er derfor rovviltsituasjonen en viktig faktor. Det ansvaret som ligger på de samiske reinbeiteområdene når det gjelder å oppnå det nasjonale bestandsmålet for rovvilt, tilsier at andre deler av landet i større grad bør bære belastningen med utbygging av vindkraft. Videre følger en kort oppsummering av rovvilt- og tapssituasjonen i de ulike reinbeiteområdene. Vest-Finnmark og Øst-Finnmark reinbeiteområde Det er store utfordringer knyttet til reindrift og fredet rovvilt i Finnmark. Reindriftas årstidsbeiter strekker seg over hele fylket, fra kyst til innland. A-områdene for rovvilt er relativt store og sammenhengende områder. De rovviltprioriterte områdene ligger uten unntak i områder med reindrift. Det største skadeomfanget forårsakes av jerv, gaupe og kongeørn. Det meste av jerv- og gaupeskader avdekkes på vinteren, da forholdene for å lete og finne kadaver er gunstigere enn i barmarksperioden. På samme tid er det også store utfordringer knyttet til kongeørnangrep som ofte skjer på våren i kalvingsperioden. Det er her vanskeligere å dokumentere tapene. I mange tilfeller er det vanskelig å iverksette effektive forebyggende tiltak mot rovviltskader, grunnet store områder, dårlig vær og relativt stor tetthet av beitedyr. Vest-Finnmark reinbeiteområde oppgir betydelig høyere tap av kalv enn Øst-Finnmark. Oppgitt kalvetilgang (% kalv pr. simle etter tap) siste driftsår var for Vest-Finnmark 51 % og for Øst-Finnmark 67 %. Det dokumenteres årlig rein drept eller skadet av fredet rovvilt og erstattes om lag dyr. Rapportert kalvetap ligger rundt 40 % for Vest-Finnmark og 25 % for Øst-Finnmark. Utover de direkte skadene som påføres av fredet rovvilt på enkeltdyr, medfører rovviltaktivitet også en betydelig forstyrrelse for reindrifta. Sammenblandingsproblematikk, i særdeleshet på vinterbeite, er i mange tilfeller et resultat av forstyrrelser fra rovvilt. Dette kan for mange være en like stor ulempe som direkte tap. Troms reinbeiteområde I Troms reinbeiteområde er det store tap til rovdyr hvert år. Av de store rovdyrene er det jerv og gaupe som er de store skadevolderne. I Troms følger soneringen mellom A og B områder for rovdyr E6 gjennom fylket. Det betyr at det er kalvingsland sør for E6 som ligger i A sonen, med sterkest vern av de store rovdyrene. Dermed har det vært svært problematisk å ta ut skadevoldere av store rovdyr selv i kalvingslandet. År om annet har det forekommet bjørn i kalvingsområder på innlandet som kan 10

11 gjøre stor skade. Ørnetapene er betydelige i hele reinbeiteområdet, fra kysten til innlandet. Tapene til ørn er størst i kalvingsområdene i øydistriktene og på kysten. Ressursregnskapene for reindrift i Troms reinbeiteområdet viser at kalvetilgangen (% kalver pr. simle etter tap) de siste fem driftsårene har vært nede på % i svært mange av distriktene i Troms reinbeiteområde. Kalvetapet ligger nærmere 60 %. Driftsinterne forhold innen reindriften og klima vil også kunne påvirke tapsraten. Etter vår oppfatning er nok rovvilt den faktoren som sterkest påvirker tapsraten i Troms reinbeiteområde. Nordland reinbeiteområde Det forekommer jerv og gaupe i de fleste delene av Nordland reinbeiteområde. Hovedtyngden av ynglende jervetisper de siste ti årene har vært i de østlige fjellområdene mot svenskegrensa, med noen mer kystnære unntak. Familiegruppene av gaupe holder i hovedsak til i de store dalførene gjennom fylket. Hovedtyngden av bjørn har vært i Indre Salten og Indre Sør-Helgeland, men streifbjørner har vandret over større områder og lenger ut mot kysten. Tap til kongeørn skjer jevnt over hele reinbeiteområdet. Bestanden av jerv har de siste tre årene ligget på/over den regionale målsetningen for region 7, mens den har ligget under for gaupe og bjørn. Det er stor overlapp mellom prioriterte yngleområder for rovdyr og viktige beiteområder for reindrifta. Generelt er tapene høye i alle distrikt. Kalvetapene har ligget nærmere 60 % og kalvetilgangen (% kalv pr. simle etter tap) var for driftsåret 2017/2018 nede på 39,5 % i snitt for hele reinbeiteområdet. Dette går hardt ut over både slakteuttaket og opprettholdelsen av reinflokken. Selv om det er flere grunner til tapene (påkjørsler, ulykker, mm) er rovvilt en betydelig tapsårsak i Nordland reinbeiteområde. Enkelte distrikt har hatt så store rovvilttap over tid at drifta er redusert til et minimum. Nord-Trøndelag reinbeiteområde Bestanden av både gaupe og jerv ligger over den regionale målsettingen for region 6. De fleste familiegruppene av gaupe er registret i nordlige del av gamle Nord-Trøndelag fylke. Dokumenterte tap av rein til gaupe finner vi i hovedsak i Ytre Namdal og i grensestrøkene mot Sverige. Det er flest jerveynglinger øst for E6 inn mot svenskegrensa. Stor bjørneforekomst finner vi særlig innenfor Låarten Sijte, der bjørn fra Sverige årlig vandrer inn i kalvingstida. Tap til ørn skjer over hele reinbeiteområdet. Det er stor overlapp mellom prioriterte yngleområder for rovdyr og viktige beiteområder for reindrifta. Det er store tap i alle distriktene, og mye av det skyldes store rovdyr. Kalvetapene oppgis å være over 40 %, og kalvetilgangen (% kalv pr. simle etter tap) har ligget rundt 50 % de siste årene. Det samla slakteuttaket har steget litt de siste årene, men ligger fortsatt langt under slakteuttaket på og 1990-tallet. Sør-Trøndelag reinbeiteområde Reinbeiteområdet ligger innenfor rovviltregionene 5 og 6. Distriktene i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde har imidlertid en noe mindre belastning med bestanden med både gaupe og jerv, enn nabodistriktene i nord. Unntaket er Trollheimen, der det årlig er flere jerveynglinger. Kongeørn er imidlertid en tapsfaktor i alle distriktene. I tillegg ligger Svahken Sijte nært ulvesonen i Hedmark, og det er årlig aktivitet av streifulv inn i de samiske reinbeitedistriktene. Kalvetapene i reinbeiteområdet ligger rundt 20 % og kalvetilgangen (% kalv pr simle etter tap) har de siste årene ligget i overkant av 70 %. 11

12 1.3.3 Klima Regjeringen har i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning sagt at for å være «føre var» så skal man legge til grunn høye alternativer fra de nasjonale klimaframskrivningene når konsekvensene av klimaendringer vurderes. Basert på disse klimaprognosene vil klimaendringenes påvirkning på reindriften øke sterkt fram mot Dette vil blant annet manifistere seg i form av utfordringer knyttet til temperaturstigning og mer nedbør. De mest framtredende effektene vil være gjengroing og mer usikre vintre. Dette kan medføre redusert beitekapasitet/tilgjengelighet, redusert framkommelighet/sikkerhet og behov for endringer i flytte og arealbruksmønsteret. Klimautfordringene kommer på toppen av omfattende inngrep og forstyrrelser som også forventes å tilta framover. Ulike reinbeitedistrikt vil avhengig av geografisk plassering og eksisterende ytre påvirkning ville ha noe ulike behov og muligheter for tilpasninger for å møte følgene av klimaendringene. Den totale påvirkninga på reindriften i Sápmi vil være omfattende. For mer informasjon viser vi til det nasjonale prosjektet i regi av Miljødirektoratet, herunder delprosjektet Fylkesmannen i Troms har ansvar for som skal se spesifikt på klimaendringenes påvirkning på reindrift/villrein og hvordan omsette dette i planlegging etter plan- og bygningsloven Grenseoverskridende reindrift I Norge reguleres svensk reindrift gjennom Grensereinbeiteloven. Hvilke områder som svensk reindrift kan benytte i Norge er nærmere angitt i Forskrift om beiteområder for svensk rein. Disse områdene er kartfestet i reindriftas arealbrukskart, under det noe upresise kartlaget «Konvensjonsområde». I forskriften er det i også en egen paragraf ( 3) som tar høyde for svensk reinbeiting i andre områder. I tillegg til de spesifikt nevnte områdene, kan beiting skje innenfor de justeringer av områdegrensene som er i henhold til den tidligere reinbeitekonvensjonen av 1972, samt i de områder hvor norske reindriftsmyndigheter etter fast praksis har tillatt beiting. I praksis har det vært akseptert beiting av svensk rein i områder som stort sett sammenfaller med områder som var foreslått i ny reinbeitekonvensjon. Forslaget til ny konvensjon om grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige ble undertegnet i 2009, men ble aldri ratifisert av de to landene. I gjennomgangen av grenseoverskridende reinbeiteinteresser finner vi det nødvendig å både beskrive svenske reinbeiteinteresser i henhold til Forskrift om beiteområder for svensk reindrift og områder som ble foreslått i ny konvensjon. Det er i tillegg privatrettslige avtaler om grenseoverskridende reindrift mellom norske reinbeitedistrikt og svenske samebyer. Vi har valgt å ta med disse i vår gjennomgang av grenseoverskridende reindrift. 12

13 1.4 Medvirkning Forvaltningens egen kompetanse samt reindriftens arealbrukskart og distriktsplaner har dannet grunnlaget for innholdet i analyseskjemaene. For å kvalitetssikre våre analyser har det vært viktig å involvere reinbeitedistriktene. Analysene har vært på en høringsrunde til alle distrikt som har blitt berørt. Distriktene har nok opplevd høringsfristen som kort (ca. 2 uker), men det har samtidig vært mulighet til å ettersende egne uttalelser til saken også i en lengre periode etter den oppgitte fristen. Den faktiske høringsfristen har derfor i mange tilfeller vært lengre. Det har ikke vært tid eller ressurser til å avholde informasjonsmøte med hvert enkelt reinbeitedistrikt eller siidaer om arbeidet. Feilkilder i rapporten kan være at arealbrukskart og distriktsplaner har inneholdt feil/manglende oppdateringer som distriktene ikke har klart å fange opp under den korte høringen. Mange tilbakemeldinger fra reinbeitedistriktene har gått på små endringer og korrigeringer i analyseskjemaet, og fremkommer derfor ikke som høringsuttalelser. Flere distrikt har også avgitt egne uttalelser som er vedlagt vår oversendelse til NVE. Uttalelser etter fristen for overlevering av rapporten blir ettersendt fortløpende til NVE. 13

14 2. Analyser 2.1 Analyseområde nr. 1 Fæmund og Svakhen Distriktsvis vurdering Svahken sijte/elgå rbd. Analyseområde nr. 1 Hedmark fylke Engerdal kommune Nøkkeltall Øvre reintall 3000 Antall sijteandeler 6 Minimumsbeite Vinterbeite er distriktets minimumsfaktor. Ca. 2/3 av vinterbeitene ligger innenfor. I sørvestlig del av rbd. et (Bjørnberget) er det fastsatt beitetid for vinteren ( ) Grenseoverskridende reindrift I forslag til norsk-svensk reinbeitekonvensjon er Grövelsjøen på svensk side beiteområde for Svahken sijte. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder 4 av 5 oppsamlingsområder som er kartlagt ligger i/delvis i. En stor del av flytteleiene mellom disse oppsamlingsområdene ligger også innenfor, og er avgjørende for at Svahken sijte skal kunne fungere driftsmessig. Parringsland Ca. 3/4 av kartlagt parringslandet ligger innenfor. Kalvingsland Kalvingslandet er hovedsakelig i nord og nordøstlige deler av rbd et, og ligger delvis innenfor/grenser til. Ca. 1/5 av kalvingslandet som er kartlagt ligger innenfor. Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting 14 Nesten likt som kalvingslandet, se ovenfor. Anlegg som ligger innenfor : Dalsvika, Midtveisbakken, Svarttjønna/Brennoddsætra.

15 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Det har vært økning i bygging av fritidsbebyggelse de sener åra, Særlig ved enkelte steder langs Femunden (bl.a. Tjønnodden, Femundsenden). Dette har bidratt til økt ferdsel i viktige reindriftsområder. Det er flere verneområder innenfor rbd et, som skåner reindrifta for større fysiske inngrep. Samtidig ser man at aktiviteten i tilknytning verneområdene bare øker. Det er mye ferdsel langs de etablerte stiene i verneområdene, bl.a. langs Røa-vassdraget og ellers i Femundsmarka. Stinettet er kobla på løypenettet på svensk side, så man får også turisttrafikk østfra. Andre særlige hensyn: Rovdyr: Har en del tap til rovvilt. Svahken sijte ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet De samla effektene av inngrep i form av fritidsbebyggelse og ferdsel, samt utfordringer mht. rovdyr er stor. Det finnes ikke lenger rom for tilpasningstiltak for Svahken sijte, dersom man også i fortsettelsen skal ha stabile slaktevekter og kalvingsprosent (jf. distriktsplan/bruksregler). Ut fra en vurdering av samlet belastning, vil vindkraftverk i/i nær tilknytning til reinbeitedistriktet få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Store deler av vinterbeitene (minimumsfaktor) ligger innenfor, i tillegg til en stor andel av de andre særverdiområdene (parringsland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, flyttleier og oppsamlingsområder og anlegg til slakting/skilling/merking). Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre kalvingsområder og andre særverdiområder ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 15

16 Fæmund sijte/ Fæmund rbd. Analyseområde nr. 1 Hedmark og Trøndelag fylker Os, Engerdal og Røros kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 9000 Antall sijteandeler 19 Minimumsbeite Fæmund rbd. er felles vinterbeitedistrikt for Gåebrien sijte og Saanti sijte. Vinterbeite er karakterisert som minimumsbeite for både Gåebrien sijte og Saanti sijte. Tilgangen til vinterbeiter er begrenset, distriktet har få alternativer når vinterbeitene blir nediset. Det er derfor behov for å få til avtaler utenom reinbeiteområdet (i vest) for å klare seg best mulig gjennom vinteren. Så godt som hele Fæmund sijte er definert som minimumsbeite. En liten del av reinbeitedistriktet helt i sør ligger innenfor. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Det er fastsatt beitetider for distriktet (hhv øst for Feragsvassdraget og vest for Feragsvassdraget). Reineierne prøver å utsette innflyttinga til Fæmund reinbeitedistrikt så lenge som mulig for å skåne lavdekkene. Etter skilling og slakting om vinteren så går stort sett flokkene fra Saanti og Gåebrien sijte adskilt. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Det er kartlagt et par flyttleier innenfor, som er svært viktig for reindrifta, særlig når man kommer flyttende med rein sørover over Femunden. Nei Nei Nei Nei Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Inngrepssituasjon: Det er til dels stor utbygging av fritidsbebyggelse i tilknytning til Hådalsvassdraget og nordenden av Femunden (Synnervika), Tronsmyra/Harsjøen og ellers i randsonene av distriktet. Verneområder gjør at rbd et er relativt godt skånet for fysiske inngrep, men samtidig ser man at ferdselen øker i 16

17 verneområdene. Friluftslivet har endret seg og man har fått andre former for aktiviteter som kan være utfordrende (f.eks. hundekjøring, kiting, toppturer, sykkelritt mv.). Det er mye ferdsel langs de etablerte stiene i verneområdene, bl.a. langs Røa-vassdraget og Mugga, og ellers i Femundsmarka. Stinettet er kobla på løypenettet på svensk side, så man får også turisttrafikk østfra. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Andre særlige hensyn: Uhensiktsmessig distriktsgrense: Distriktsgrensa følger ikke naturlige formasjoner i terrenget og reinen har en tendens til å trekke vestover og inn på dyrkamark og områder utenfor distriktsgrensa. Dette har ført til årevise konflikter mellom reindrifta og grunneiere i grenseområdene lengst vest i reinbeitedistriktet. Dette har medført store erstatningsoppgjør. Klima: Vintrene ser ut til å ha endra seg, og det ser ut som at snømangel og nedising av beiteområdene blir mer og mer vanlig. Behov for beiteavtaler: Fæmund sijte har behov for å få til leieavtaler utenfor distriktsgrensa, særlig de vintrene beiteforholdene er spesielt vanskelige. Potensielle reserveområder er Sålekinna og Hummelfjellområdet. Fæmund rbd. er i Høyesterett fradømt beiteretten i et område innenfor distriktsgrensa (Korssjøfjelområdet). Staten har leid tilbake områdene til bruk for reindrifta, men reinebeitdistriktet har foreløpig ikke signert noen framleieavtale (men bruker områdene). Rovvilt: Har en del tap til rovvilt. Ligger innenfor prioritert yngleområde for jerv og gaupe. Distriktet har store utfordringer knyttet til reinbeitedistriktet uhensiktsmessige distriktsgrenser. Ser man dette i sammenheng med aktivitet og ferdsel, samt endrede snøforhold/ ising av vinterbeitene, så er belastningen til dels svært stor. Til tider kreves det store ressurser for klare å holde reinen innenfor lovlige områder, og noen ganger blir dette umulig. Med bakgrunn i dette, så vil etablering av vindkraft i/ i nær tilknytning til reinbeitedistriktet legge bånd på viktige vinterbeiteområder. Vindkraftanlegg vil dessuten kunne bidra til at rein trekker utenfor distriktsgrensa og utfordringene med rein på innmark/utenfor lovlige områder, samt konflikter med grunneiere i området vil kunne øke. Etablering av vindkraftanlegg vil også kunne medføre uønsket sammenblanding av reinflokker, som igjen medfører økt ressursbruk og økonomisk tap. Ut fra en vurdering av samlet belastning, vil vindkraftverk i/i nær tilknytning til reinbeitedistriktet få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Det er kun en liten del av reinbeitedistriktet i sør som ligger innenfor, men dette er viktige vinterbeiteområder for både Saanti sijte og Gåebrien sijte da vinterbeiter er minimumsfaktoren for disse reinbeitedistriktene. Tilgangen på gode vinterbeiter er begrenset, og særlig de siste åra har vi sett problemer mht. ising av lavbeitene. Det er 17

18 også kartlagt et par viktige flyttleier innenfor denne delen av, som ikke har andre alternativer. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder (flyttleier) innenfor den delen av som ligger innenfor reinbeitedistriktet tilsier at det har svært stor verdi reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk i/i nærheten av den delen av som ligger innenfor reinbeitedistriktet vil kunne forringe reindriftsinteressene i. Dette fordi det vil stenge flyttleier samt beslaglegge en del av vinterbeitene (som er minimumsfaktor). Vindkraftanlegg i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele I inngår både minimumsbeiter og særverdiområder for samisk reindrift, reindriftsinteressene i er derfor av svært stor verdi. Fæmund sijte og Svahken sijte er de sørligste reinbeitedistriktene i Norge, og er meget viktig for opprettholdelsen av det sørsamiske språket og kulturen. Fæmund sijte er felles vinterbeitedistrikt for Saanti sijte og Gåebrien sijte. I og med at vinterbeite er minimumsfaktor for begge disse reinbeitedistriktene, har områdene innenfor svært stor verdi for begge disse reinbeitedistriktene. I tillegg til sørsamisk reindrift, så er det også ikke-samisk tamreindrift innenfor. Ca. 2/3 av konsesjonsområdet til Rendal Renselskap ligger innenfor, inkludert minimumsfaktor og særverdiområder. Dette må også tas med i vurderingen av potensielle vindkraftområder. FMTL gjør en egen vurdering mht. ikke-samisk tamreindrift innenfor analyseområdene (egen forsendelse). Etablering av vindkraftverk innenfor eller i umiddelbar nærhet til reinbeitedistriktene vil kunne medføre ødeleggelser/sterk forringelse av særverdiområder og /eller minimumsbeiter for reindrifta, og vil sannsynligvis får svært store negative konsekvenser for reindriftsinteressene. Områdene som ligger lengst sørøst og nordvest i ligger imidlertid utenfor samisk reinbeiteområde og konsesjonsområde for ikke-samisk reindrift. Dette er områder man evt. kan vurdere nærmere mtp. anbefalt område for vindkraft. 18

19 2.2 Analyseområde nr. 22 Trollheimen, Gåebrien og Saanti Distriktsvis vurdering Trollheimen sijte Analyseområde nr. 22 Trøndelag og Møre og Romsdal fylke Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal og Surnadal kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 1600 Antall sijteandeler 5 Minimumsbeite Vinterbeite er minimumsfaktor. Det er stort sett Igelfjell- /Grevstadfjellområdet som har blitt benyttet som vinterbeite, jf. leieavtaler og driftsplan. Men også områder sør og øst i Trollheimen brukes vinters tid (Okla-/Storhornet og Grythattenområdet), spesielt de senere åra. Dette har bakgrunn i beiteforhold samt at leieavtaler i Igelfjell- /Grevstadfjellet er sagt opp. Så godt som alt av vinterbeiter/potensielle vinterbeiter ligger innenfor. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder 5 av 9 oppsamlingsområder ligger i. En stor del av flytteleiene mellom disse oppsamlingsområdene ligger også innenfor. Særlig viktig er flyttleia fra Grythatten- området til slakteanlegget på Nerskogen, samt flytteleia som benyttes i fm. flytting av rein fra Igelfjell-/ Grevstadfjellområdet til Trollheimen om våren. Parringsland Ikke angitt på arealbrukskartet, men stort sett hele Trollheimen benyttes som brunstland, hovedsakelig vest for. jf. distriktsplanen. Kalvingsland Ca. 1/4 av kalvingslandet ligger innenfor. Sentrale luftingsområder Luftingsområdene ligger så vidt innenfor/ på grensa til. Stort sett blir 19

20 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Anlegg til merking, skilling og slakting områdene i den midtre/vestlige delen av Trollheimen brukt om sommeren. Hovedanlegget på Nerskogen brukes til merking, skilling og opplasting av rein for transport til slakteri/vinterbeite. Inngrepssituasjon: Svært mye fritidsbebyggelse i noen områder, særlig rundt Gjevilvatnet, Skarvatnet, Granasjøen, og Resdalen. Mye av hytteutbyggingen ligger i tilknytning til flyttleia som går fra Grythattenområdet, rundt Granasjøen og ned til slakteanlegget på Nerskogen. Mye ferdsel i disse områdene, særlig innover i verneområdene. Større verneområde som skåner reindrifta for fysiske inngrep. Samtidig har man stor pågang av turfolk både sommer og vinters tid, særlig i tilknytning turstier og hytter som tilhører turistforeningene. Tilgangen til fjellområdene øker pga. økt tilrettelegging. I tillegg har man de senere åra fått andre former for aktivitet i fjellet som skaper utfordringer (f.eks. hundekjøring, sykling, catskiing, toppturer osv.) Bygging av skianlegg med tilhørende hytter og infrastruktur i Oppdal har gjort det nærmest umulig å benytte flyttleia på sørsida av Granasjøen, som tidligere ble brukt for å drive reinen ned til anlegget på Nerskogen Vurdering av samlet belastning i distriktet Andre særlige hensyn: Reindrifta i Trollheimen er sikra gjennom egen lov, Trollheimenloven, og reguleres gjennom konsesjon av 2002, leieavtaler fra 1985 ekspropriasjonsvedtak av Det at man er avhengig av leieavtaler gjør at reindrifta er sårbar og har lite forutsigbarhet fremover i tid. Analyseområdet rommer både eksproprierte områder og områder med leieavtaler. Det er oppsagte leieavtaler i vinterbeiteområdene, og det mangler avtale med grunneierne på deler av ei svært viktig flyttlei. Rennebu kommune og Fylkesmannen jobber sammen for å få på plass noen løsninger. Rovvilt: Har en del tap til rovvilt. Trollheimen sijte ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Det har vært, og fortsatt er, et veldig stort press mht. fritidsbebyggelse i Trollheimen. Det er også meget stor aktivitet i tilknytning verneområdene og i randsonene til verneområdene. Dette, sett i sammenheng med at man har avtalebasert reindrift og utfordringer med rovdyr, gjør at belastningen samla sett er svært høy for reindrifta i Trollheimen. Det er knyttet særlig stor sårbarhet mht. flyttesystemet og minimumsbeitene. Inngrepssituasjonen, samt det at store deler av beitearealene er basert på frivillige leieavtaler, gjør det til tider ekstra vanskelig å holde reinen på lovlige områder. Ut fra en vurdering av samlet belastning, vil vindkraftverk i/i nær tilknytning til reinbeitedistriktet få svært stor negativ konsekvens for reindrifta i Trollheimen. 20

21 Vurdering av innenfor distriktet Så godt som alt av vinterbeite (minimumsfaktor) ligger innenfor, også områder som er potensielle vinterbeiteområder. Potensielle vinterbeiter er svært viktig at man ivaretar pga. sårbarhet knyttet til avtalebasert reindrift. Hovedslakteanlegget på Nerskogen ligger også innenfor. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at områdene har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk i/i nær tilknytning til Trollheimen sijte, vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i området, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre minimumsbeitene ubrukelige, og avskjære eksisterende beiteområder for fremtidig bruk. Vindkraftverk i den delen av som ligger innenfor Trollheimen sijte, vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Gåebrien sijte/ Riast-/Hylling rbd. Analyseområde nr. 22 Trøndelag fylke Røros, Tydal, Holtålen, Selbu og Midtre Gauldal kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 5200 Antall siida- eller sijteandeler 10 Minimumsbeite Vinterbeite er distriktets minimumsfaktor. Gåebrien sijte er et helårsdistrikt, men mesteparten av reinen flyttes til Fæmund rbd. om vinteren. Ca dyr beiter i Gåebrien sijte hele året. Omtrent halvparten av vinterbeitene som er avmerket på arealbrukskartet ligger innenfor. Grenseoverskridende Nei. reindrift Særverdiområder innenfor Flyttleier og oppsamlingsområder En del av et større oppsamlingsområde, som ligger i tilknytning til kjerneområdet for Gåebrien sijte, er kartlagt i. I tillegg er det et oppsamlingsområde lengst vest i distriktet som kommer innenfor. Det er viktige flyttleier i tilknytning disse oppsamlingsområdene. 21

22 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Ca. 1/5 av parringslandet er kartlagt innenfor. Analyseområdet grenser imidlertid til områder som er kartlagt som brunstland. Ca. 3/4 av kalvingslandet er kartlagt innenfor. Kalvingslandet ligger hovedsakelig nord i distriktet, dvs. nord for Gauldalen. Ca. 1/5 av de sentrale luftingsområdene er kartlagt innenfor. Gjerdeanlegget i Gaulhåen ligger på grensen/delvis innenfor. Benyttes til både slakting og merking. Inngrepssituasjon: Gåebrien sijte har hatt og har fortsatt et stort press mht. fritidsbebyggelse. Flere av dalene i distriktet har blitt til større hytteområder, f.eks. hele Gauldalen (fra Reitan til og med Riasten-området), Killingdalen og Aunegrenda i Holtålen kommune. Det er også tett bebygd omkring Stuggusjøen og ved Moen i Tydal kommune og Vauldalen i Røros kommune. I tillegg er det mye fritidsbebyggelse i/i nær tilknytning til kalvingsområdene i Selbu kommune (Sørungen, Østrungen). Det er etablert flere vannkraftverk i tilknytning Neavassdraget, i tillegg til at det er gitt konsesjon til vindkraft i Selbu kommune (Stokkfjellet), som ligger i umiddelbar nærhet til kalvingsområdene og som vil få stor negativ betydning for reinbeitedistriktet. Det er etablert snøskuterløyper i både i Holtålen, Tydal og Selbu kommuner, som gjør at man får økt ferdsel om vinteren og på senvinteren/våren når det nærmer seg flytting og kalvingstid. Verneområder i østlige deler av reinbeitedistriktet skåner beiteområdene i stor grad for fysiske inngrep, samtidig som at man erfarer at ferdselen har eskalert. Man har også fått nye former for friluftsliv (bl.a. hundekjøring, terrengløp. kiting mv.) som er utfordrende. Andre særlige hensyn: Reinbeitedistriktet er fradømt beiteretten i flere områder innenfor distriktsgrensa (Tamneset og nord for Aursunden/Rugldalen). Noe av arealet er leid tilbake av Staten. Avtalen Staten har gjort med grunneierne nord for Aursunden, inkluderer sperregjerder ved skogvbandet. Gåebrien sijte hevder at gjerdene har negative konsekvenser for beitebruk og fører til merarbeid. Opplever konflikter og erstatningssaker ved at rein kommer inn på dyrkamark som ikke er inngjerdet. Dette, i tillegg til at distriktsgrensene ikke følger naturlige barrierer i terrenget, medfører at reineierne blir utsatt for høyt press og stort ressursbruk. Rovvilt: Har en del tap til rovvilt. Ca. halvparten av Gåebrien sijte ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe, mens hele reinbeitedistriktet ligger innenfor prioritert yngleområde for jerv. Gåebrien sijte er hardt belastet mht. irreversible inngrep, særlig fritidsbebyggelse og ferdsel i viktige reindriftsområder. Det er også gitt konsesjon til vindkraftanlegg innenfor reinbeitedistriktets kalvingsområder. 22

23 Vurdering av innenfor distriktet En rovdyrbestand som ser ut til å være økende gjør at utfordringene mht. areal blir enda større. Gåebrien sijte har stor belastning ved at mye av innmarka i distriktet ikke er inngjerdet. Dette skaper uro og konflikter og har medført mange erstatningssaker og høyt konfliktnivå i lokalsamfunnet. Gåebrien sijte har heller ingen naturlig grense nordvest i distriktet. Dette gjør at reinen tidvis trekker ut av distriktet og vanskelig kan flyttes tilbake før forholdene ligger til rette for dette. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Store deler av kalvingsområdet ligger innenfor, i tillegg til vinterbeiteområder som er minimumsfaktoren. Også ett av hovedanleggene ligger i/på grensa til, samt viktige oppsamlingsområder og flyttleier. Andelen av særverdiområder og minimumsbeiter innenfor tilsier at områdene har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Saanti sijte/essand rbd. Analyseområde nr. 22 Trøndelag fylke Tydal og Selbu kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 4500 Antall siidaandeler 9 Minimumsbeite Vinterbeite er distriktets minimumsfaktor. Saanti sijte er helårsdistrikt. Selv om hoveddelen av reinflokken benytter vinterbeitene i Fæmund sijte (se analyseskjema for), så er også deler av Saanti sijte viktig som vinterbeiter. Så godt som hele arealet som ligger innenfor analyseområde 22 er viktig som høstvinterbeite og tidlig vinterbeite. Områdene fra Tydal og mot Rotla/Melshogna er dessuten viktige på etterjulsvinteren. Det samme gjelder områdene i Skardsfjellet samt områder mellom Nea og Tya. 23

24 Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Tilgangen på høstbeiter er også begrenset for Saanti sijte (mye pga. store vassdragsreguleringer). Viktig høstland ligger innenfor. Saanti sijte har gjensidig avtale med Handölsdalen sameby om bruk av områdene på begge sider av Riksgrensa, lengst nord i rbd et. Det ligger også inne i forslag til ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon at Saanti sijte kan benytte Enan i Jämtlands län og at Handölsdalens sameby kan benytte Bealjehkh. Flytteleier og 6 av 14 oppsamlingsområder ligger innenfor oppsamlingsområder, hovedsakelig oppsamlingsområder rundt Essandsjøen/ Nesjøen. Viktige flyttleier mellom oppsamlingsområder ligger i. Flyttleier som benyttes i fm. flytting til og fra vinterbeitene ved Femunden er svært viktige og ligger delvis innenfor Parringsland Ca. 1/3 av parringslandet er kartlagt innenfor Kalvingsland Ca. 1/5 av kalvingsområdet ligger innenfor. Analyseområdet ligger i sørlig del av det som er avmerket som kalvingsområdet på arealbrukskartet Sentrale luftingsområder Ca. 1/2 av luftingsområdene ligger innenfor. Saanti sijte har et skille-/slakteanlegg innenfor (Spaklarslia) Anlegg til merking, skilling og slakting Inngrepssituasjon: Det er særlig mye vannkraftutbygging i tilknytning Neavassdraget, med oppdemming av Essandsjøen/Nesjøen og regulering av Vessingsjøen, Falksjøen, Finnkoisjøen og Stuggusjøen. I tillegg er det en del kraftproduksjon i tilknytning sideelvene til Stjørdalselva og Lødølja/Nea. Det er også bygd en del kraftlinjer, bl.a. mellom Klæbu og Järpstrømmen i Sverige, Falksjøen og Tydal, Tydal og Gaula mfl. Oppdemmingen av Nesjøen på 60- tallet førte til at gode og viktige høstbeiter gikk tapt. Det er stort press for å bygge fritidsbebyggelse i mange av de fjellnære skogområdene. Områder med mye fritidsbebyggelse er bl.a. Hersjøen, Vekta og områdene rundt Holmene i Selbu kommune. Stugudal, Aunemarka, Kranklia og ved Gammelvollsjøen i Tydal kommune. Øvre Sonvatna, Teveldalen/Stordalen/Kluksadalen i Meråker kommune. Nedre Sonvatna i Stjørdal kommune. Det er store verneområder innenfor rbd et, som skåner reindrifta mot større fysiske inngrep. Samtidig ser man at aktiviteten i tilknytning verneområdene øker, i tillegg til nye former for aktivitet i fjellet som genererer ferdsel (for eksempel toppturer og sykkelritt). Det er et stort stinett innenfor verneområdene, med tilhørende overnattingsmuligheter som bidrar til mye ferdsel. Etablering av skogsbilveier og veier i fm. kraftverkbygging har økt tilgjengeligheten til viktige reindriftsområder, bla. innover i 24

25 nasjonalparken. I hvertfall veier skjærer inn i, og delvis gjennom viktige reindriftsområder fra Selbu-/Tydalssida. Det er etablert snøskuterløyper i flere av kommunene innenfor Saanti sijte, som gjør at man får økt ferdsel om vinteren og på senvinteren/våren når det nærmer seg flytting og kalvingstid. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Andre særlige hensyn: Rovvilt: Har en del tap til rovdyr. Ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe og jerv. Saanti sijte har stor belastning som følge av kraftutbygging. Og dette, i tillegg til hyttebygging og ferdsel ellers i utmarka, gjør at belastningen er meget stor. Utfordringer knyttet til rovdyr kommer i tillegg, og forverrer situasjonen. Det er spesielt stor ferdsel innenfor/i tilknytning til verneområdene som skaper utfordringer, og man ser at friluftslivet har endret seg (bl.a. en økning i stisykling, toppturer og guidede turer). Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Analyseområdet innenfor rbd et er svært viktig for Saanti sijte. Det er særverdiområder for reindrifta i samt svært viktige oppsamlingsområder og flyttleier som benyttes i fm. flytting til og fra vinterbeitene i Fæmund sijte. Andelen av særverdiområder innenfor tilsier at områdene har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele I østlige og vestlige deler av er reindriftsinteressene av svært stor verdi. I de vestlige delene av ligger så godt som alt av minimumsbeite for Trollheimen sijte. I tillegg til svært viktige oppsamlingsområder og flyttleier, samt hovedslakteanlegg. I østlige deler av ligger sentrale deler/ kjerneområder for Gåebrien sijte og Saanti sijte, inkludert særverdiområder og gjerdeanlegg. Flyttleiene helt øst i er svært viktig mtp. flytting av rein til og fra vinterbeitene ved Femunden. For at reindrifta skal kunne opprettholde sin nomadiske karakter, er det viktig at flyttleier holdes intakt. Etablering av vindkraftverk i de vestlige og østlige delene av vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder og minimumsbeiter blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i de områdene det drives reindrift i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vindkraft i områder som grenser til reinbeiteområdene vil også kunne få store negative konsekvenser for reindrifta. 25

26 Vi anbefaler at analyseområdes østlige og vestlige del utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. De midtre delene, dvs. områder som ligger i god avstand fra reindriftsområdene, kan evt. vurderes ytterligere med tanke på potensiale for fremtidig vindkraft. 26

27 2.3 Analyseområde nr. 24 Saanti, Gasken Laante og Skæhkere Distriktsvis vurdering Saanti sijte/essand rbd. Analyseområde nr. 24 Trøndelag fylke Meråker, Stjørdal, Tydal og Selbu kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 4500 Antall siidaandeler 9 Minimumsbeite Vinterbeite er distriktets minimumsfaktor. Saanti sijte er helårsdistrikt. Selv om hoveddelen av reinflokken benytter vinterbeitene i Fæmund sijte (se analyseskjema for analyseområde 1), så er også deler av Saanti sijte viktig som vinterbeiter. Så godt som hele arealet som ligger innenfor analyseområde 22 er viktig som høstvinterbeite og tidlig vinterbeite. Områdene fra Tydal og mot Rotla/Melshogna er dessuten viktige på etterjulsvinteren. Det samme gjelder områdene i Skardsfjellet samt områder mellom Nea og Tya. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Tilgangen på høstbeiter er også begrenset for Saanti sijte (mye pga. store vassdragsreguleringer). Viktig høstland ligger innenfor. Saanti sijte har gjensidig avtale med Handölsdalen sameby om bruk av områdene på begge sider av riksgrensa, lengst nord i rbd et. Det ligger også inne i forslag til ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon at Saanti sijte kan benytte Enan i Jämtlands län og at Handölsdalens sameby kan benytte Bealjehkh. Flytteleier og 9 av 14 oppsamlingsområder ligger oppsamlingsområder innenfor/delvis innenfor. Viktige flyttleier mellom oppsamlingsområder ligger også i. Parringsland Ca. 1/2 av parringslandet ligger innenfor 27

28 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Ca. 1/2 av kalvingsområdet ligger i Drøye 1/3 av sentrale luftingsområder ligger innenfor. Saanti sijte har to anlegg innenfor : I Skarpdalen og ved Bjønneggen. Anlegget i Skarpdalen er hovedanlegg for slakt, skilling og merking. Her har alle sijteandeler egne gjeterhytter. Inngrepssituasjon: Det er særlig mye vannkraftutbygging i tilknytning Neavassdraget, med oppdemming av Essandsjøen/Nesjøen og regulering av Vessingsjøen, Falksjøen, Finnkoisjøen og Stuggusjøen. I tillegg er det en del kraftproduksjon i tilknytning sideelvene til Stjørdalselva og Lødølja/Nea. Det er også bygd en del kraftlinjer, bl.a. mellom Klæbu og Järpstrømmen i Sverige, Falksjøen og Tydal, Tydal og Gaula mfl. Oppdemmingen av Nesjøen på 60- tallet førte til at gode og viktige høstbeiter gikk tapt. Det er stort press for å bygge fritidsbebyggelse i mange av de fjellnære skogområdene. Områder med mye fritidsbebyggelse er bl.a. Hersjøen, Vekta og områdene rundt Holmene i Selbu kommune. Stugudal, Aunemarka, Kranklia og ved Gammelvollsjøen i Tydal kommune. Øvre Sonvatna, Teveldalen/Stordalen/Kluksadalen i Meråker kommune. Nedre Sonvatna i Stjørdal kommune. Det er store verneområder innenfor rbd et, som skåner reindrifta mot større fysiske inngrep. Samtidig ser man at aktiviteten i tilknytning verneområdene øker, i tillegg til nye former for aktivitet i fjellet som genererer ferdsel (for eksempel toppturer og sykkelritt). Det er et stort stinett innenfor verneområdene, med tilhørende overnattingsmuligheter som bidrar til mye ferdsel. Etablering av skogsbilveier og veier i fm. kraftverkbygging har økt tilgjengeligheten til viktige reindriftsområder, bla. innover i nasjonalparken. I hvertfall veier skjærer inn i, og delvis gjennom viktige reindriftsområder fra Selbu-/Tydalssida. Det er etablert snøskuterløyper i flere av kommunene innenfor Saanti sijte, som gjør at man får økt ferdsel om vinteren og på senvinteren/våren når det nærmer seg flytting og kalvingstid. Andre særlige hensyn: Rovvilt: Har en del tap til rovvilt. Reinbeitedistriktet ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe og jerv. Saanti sijte har stor belastning som følge av kraftutbygging. Og dette, i tillegg til hyttebygging og ferdsel i utmarka, gjør at belastningen er stor. Utfordringer knyttet til rovdyr kommer i tillegg, og forverrer situasjonen. 28

29 Det er spesielt stor ferdsel innenfor/i tilknytning til verneområdene som skaper utfordringer, og man ser at friluftslivet har endret seg (bl.a. en økning i stisykling, toppturer og guidede turer). Vurdering av innenfor distriktet Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Den delen av som ligger innenfor rbd et er svært viktig for Saanti sijte. Det er både minimumsbeiter og særverdiområder for reindrifta i, inkl. kalvingsland og svært viktige oppsamlingsområder og flyttleier og hovedanlegg for skilling, slakting og merking av kalv. Stor del av kjerneområdet for Saanti sijte ligger innenfor. Andelen av særverdiområder innenfor tilsier at områdene har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Gaasken Lante sijte sijte/feren rbd. Analyseområde nr. 24 Trøndelag fylke Meråker, Stjørdal, Verdal og Levanger kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 2000 Antall siidaandeler 4 Minimumsbeite Vinterbeite. Distriktet er et helårsdistrikt med alle sesongbeiter innenfor et lite geografisk område. Reindriftens arealbrukskart viser at hele distriktet benyttes som vinterbeite. Etter flere år uten bruk er vinterbeitene nord for fv. 72 i Verdal kommune blitt tatt i årlig bruk igjen. Grenseoverskridende reindrift Nei. Mangler fungerende sperregjerde mot Sverige sør for fv. 72. Har derfor en del sammenblanding med svensk rein. 29

30 Særverdi-områder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Alle kartlagte flyttleier ligger innenfor. De sentrale flyttleiene og oppsamlingsområdene ligger i Meråker og Verdal kommuner. Alt kartlagt parringsland ligger innenfor. De sentrale delene av parringslandet ligger i Meråker kommune og nordover mot Verdal og fv. 72. Alt kartlagt kalvingsland ligger innenfor. Sentrale deler av kalvingslandet ligger i fjellområdene/grenseområdene mellom Meråker, Stjørdal, Verdal og Levanger. Alle kartlagte luftingsområder ligger innenfor. Høyereliggende fjellområder rundt innsjøene Feren, Funnsjøen og Fjergen og fjellområdene mot svenskegrensen. 3 anlegg for slakt/skilling; Veltet (hovedanlegg), Ivarmyra/Teveldal og Breivatnet. Flere anlegg for merking: Kirkebyfjellet, Slaggavika, Drivsjøfjellet og Hallsjøen Inngrepssituasjon: Flere store vannkraftutbygginger sentralt i distriktet. Stor andel fritidsboliger sentralt i distriktet som er tilknyttet Fagerli alpinanlegg og Grova skistadion Nærme befolkningstette områder (ca. 1 time Trondheim) Tromsdalen kalkbrudd (dagbrudd) i Verdal kommune ligger i vinter og vårbeite. Andre særlige hensyn: Ingen naturlige, topografiske grenser mot Sverige. Fører til jevnlig sammenblanding mellom norsk og svensk rein. Rovvilt Har store tap til rovvilt. Ligger innenfor prioritert yngleområde for jerv og gaupe. Kopperå vindkraftverk fikk avslått konsesjonssøknad av OED i 2017, bl.a. på grunn av reindrift. Distriktet har store tap til rovvilt. Det er rammet av flere større vannkraftutbygginger, og en konsesjonssøknad om vindkraftverk ligger til behandling hos NVE (Hyllfjellet, Sognavola og Markavola). På grunn av nærheten til befolkningstette områder og mange fritidsboliger er det betydelig allmenn ferdsel i sentrale beiteområder. Bioforsk utarbeidet en helhetlig konsekvensutredning for Gaasken Lante i 2014 (Rapport vol 9 nr. 2014), som konkluderte med at det ikke tåles nye inngrep i kalvingsland eller de mer uforstyrrede vinterbeitene. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil etablering av vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Analyseområdet dekker så godt som hele distriktet. Gaasken Lante er et lite helårsdistrikt med stor overlapp mellom de ulike sesongbeitene. Store deler av distriktet har derfor svært stor verdi. 30

31 Vinterbeite helt vest i, Forbordsfjellet (vest for fylkesveg 6816), er mindre tilgjengelig. Det kan allikevel ha en viktig funksjon som reservebeite for å avlaste de andre vinterbeiteområdene i enkelte år. Analyseområdet dekker alle sentrale deler av distriktet. Alle sesongbeiter og særverdiområder berøres, noe som betyr at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil ødelegge/sterkt forringe området. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Skækhere sijte/skjækerfjell rbd. Analyseområde nr. 24 Trøndelag fylke Verdal kommune Nøkkeltall Øvre reintall 2000 Antall siidaandeler 5 Minimumsbeite Vinterbeite. Vinterbeitene ligger vest for Skjækerfjella. Vinterbeitene er også mest påvirket av tekniske inngrep og ferdsel. Grenseoverskridende Nei. Grensegjerde langs hele distriktsgrensen mot Sverige. reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Det er kartlagt 4 flyttleier som starter innenfor. Disse benyttes når rein hentes for merking eller førbrunstslakt. Reinsmyrhøgda er oppsamlingsområde som berøres av. Parringsland Berører en liten del av kartlagt parringsland. Kalvingsland Ikke kartlagt kalvingsland innenfor. Sentrale luftingsområder Berører en liten del av kartlagte luftingsområder. Storparten av luftingsområdene er innenfor nasjonalparken. Anlegg til merking, skilling og slakting Nei 31

32 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Stor andel fritidsboliger i vinterbeite Betydelig ferdsel, spesielt i vinterbeiteområdet. Nasjonalpark i østdelen av distriktet. Nordlandsbanen i utkanten av vinterbeiter påvirker/begrenser bruken av vinterbeitene. Mye nydyrking i vinterbeitene. Andre særlige hensyn: Store tap pga. togpåkjørsler. Store tap til rovvilt. Innenfor prioritert yngleområde for jerv og gaupe. Større landbruksområder i vest utfordrer vinterbeitebruken. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Distriktet har store tap til rovvilt. På grunn av nærheten til befolkningstette områder er det betydelig allmenn ferdsel i sentrale beiteområder. Større landbruksområder nærme og i vinterbeiteområder utfordrer beitebruken. Nordlandsbanen langs Snåsavatnet gjør det vanskelig å benytte vinterbeitene fullt ut. Konsesjonssøknad for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk ligger til behandling hos NVE og berører vinterbeite. Skæhkere sijte er et helårsdistrikt, med til dels stor overlapp mellom årstidsbeitene. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Analyseområdet berører en liten del av distriktet. Andelen minimumsbeite og flyttleier innenfor, tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Samtidig ligger det særverdiområder tett inntil som har betydning for påvirkningsgraden. Etablering av vindkraftverk vil ødelegge/sterkt forringe området. Vindkraftverk i området vil derfor få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i mesteparten av er av stor til svært stor verdi. Den sørvestlige delen av ligger utenfor det samiske reinbeiteområdet. Etablering av et vindkraftverk i størstedelen av vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene som berøres, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (deriblant minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i store deler av vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 32

33 Vi kan ikke se at det kan komme vindkraftverk i uten at dette vil gå utover nasjonale eller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Det er et mindre område innenfor hvor det kan være aktuelt å utrede nærmere om vindkraft er mulig med akseptable konsekvenser for reindriftsinteressene. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 33

34 2.4 Analyseområde nr. 25 Fovsen Njaarke Distriktsvis vurdering Fovsen Njaarke sijte / Fosen reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 25 Trøndelag fylke Namdalseid, Namsos, Verran, Steinkjer, Inderøy, Flatanger, Osen, Roan, Åfjord, Indre Fosen, Ørlandet og Bjugn kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 2100 Antall siidaandeler 6. Drives i to geografiske atskilte sijter (driftsgrupper Sør og Nord) Minimumsbeite Distriktet har mangel på høyereliggende sommerbeiter, noe som fører til begrenset tilgang på nytt beite på sensommeren, og derfor lavere slaktevekt på kalv. Distriktet har hatt god tilgang på vinterbeiter, men inngrepssituasjonen i vinterbeitene de siste tiårene sammen med forestående vindkraftutbygginger, har gjort at vinterbeiter nå vurderes som en minimumsfaktor på lik linje med sommerbeiter. Forholdene for vinterbeite er i utgangspunktet gode pga. lav risiko for låste beiter (mildere kystklima). Økt ising (låste beiter) de siste årene reduserer også vinterbeitearealet. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Det er kartlagt flyttleier i alle deler av. Alle kartlagte oppsamlingsområder (17 stk.) ligger innenfor Parringsland Nordgruppen har parringsland både i sør og norddelen av gruppens områder. Kalvingsland Sørgruppen har parringsland i de østlige delene av Åfjord og noe i Verran. Nordgruppen har kalvingsland vest for Finnvollvatnet i Namdalseid og de sørvestlige delene av Osen, på/over grensen mot Roan. 34

35 Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Sørgruppen har kalvingsland sør for Sørdalen og Ommunddalen i Åfjord, og i midtre deler av Verran kommune. Nordgruppens sentrale luftingsområder ligger i grenseområdene mellom Verran, Åfjord, Roan, Osen og Namdalseid Sørgruppens sentrale luftingsområder ligger i de østlige fjellområdene av Åfjord og store deler av fjellområdene i Verran. Distriktet har 4 hovedanlegg i analyseomådet fordelt på gruppene. Nordgruppen: Meongan (slakt) ligger på grensen mellom Osen og Namdalseid. Dåapma (merking) ligger i Roan, Åfjord og Namdalseid. Sørgruppen: Ytre Fiskløysa (Verran) og Skansen (Åfjord) benyttes begge til slakting. Et nytt slaktegjerde skal bygges i Haugsdalen (Indre Fosen) i Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Midlertidige gjerder for merking finnes innenfor begge gruppers sommerbeiter. Inngrepssituasjon: Distriktet har svært få beiteområder upåvirket av inngrep. Det er gitt konsesjon til 7 vindkraftverk innenfor distriktet. 4 er under bygging. Alle berører vinterbeite. Ny 420 kv-linje er under bygging. Berører hele distriktet, både vinter- og barmarksbeiter. Betydelig utbygging av vannkraft i distriktet. Andre særlige hensyn: Distriktet har store tap til rovvilt, spesielt ørn. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Distriktet er hardt belastet med tekniske inngrep allerede og konsesjonsgitte vindkraftverk påvirker og vil påvirke dette betydelig i negativ retning. Inngrepssituasjonen, uforutsigbare rovvilttap og et allerede marginalt reintall mtp. lønnsomhet pr. siidaandel (350 rein) gjør distriktet svært sårbart og lite fleksibelt for nye inngrep. Dagens situasjon utfordrer allerede bæreevnen i distriktet. De aller sør-vestlige delene av ligger utenfor det samiske reinbeiteområdet. For øvrig dekker så godt som hele Fovsen Njaarken sijte, med alt av minimumsbeite og særverdiområder. Bæreevnen til distriktet vurderes som utfordret allerede. Analyseområdet har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Fovsen Njaarke er et helårsdistrikt med til dels stor overlapp mellom sesongbeitene. 35

36 Etablering av vindkraftverk vil ødelegge/sterkt forringe området. Vindkraftverk i området vil derfor få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele Analyseområdet berører hele Fovsen Njaarke sijte. Reindriftsinteressene har over store deler av området svært stor verdi. Etablering av et vindkraftverk i størstedelen av området vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre kalvingsområder ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (deriblant minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Det er ikke områder innenfor distriktet i dag hvor det kan etableres vindkraftverk uten at det vil gå utover nasjonale eller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Det vil etter vår vurdering ikke være forsvarlig å etablere nye vindkraftverk før de langsiktige konsekvensene av konsesjonsgitte vindkraft for reindriften i Fovsen Njaarke sijte er avdekket. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 36

37 2.5 Analyseområde nr. 26 Skæhkere, Tjåehkere og Låarte Distriktsvis vurdering Skækhere sijte/skjækerfjell rbd. Analyseområde nr. 26 Trøndelag fylke Verdal, Steinkjer og Snåsa kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 2000 Antall siidaandeler 5 Minimumsbeite Vinterbeite. Vinterbeitene ligger vest for Skjækerfjella i Steinkjer, Snåsa og Verdal. Vinterbeitene er også mest påvirket av tekniske inngrep og ferdsel. Grenseoverskridende Nei. Grensegjerde langs hele distriktsgrensen mot Sverige. reindrift Særverdiområder innenfor Flyttleier og oppsamlingsområder Det er kartlagt flyttleier og 7 av 9 kartlagte oppsamlingsområder ligger innenfor. Parringsland Berører ca. 1/4 av kartlagt parringsland. Parringslandet ligger i all hovedsak innenfor nasjonalpark, og det som berører av ligger i randsonen til nasjonalpark. Kalvingsland Berører ca. 3/4 av kartlagt kalvingsland. Kalvingslandet er på sør- og nordsiden av Roktdalen, og vestover i områdene rundt Brandheiklumpen. Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Berører ca. 1/5 av kartlagte luftingsområder. Storparten av luftingsområdene ligger i Skjækerfjella, innenfor nasjonalparken. Hovedgjerdeanlegg for slakting i Roktdalen og Grønningen i Snåsa kommune. Permanent gjerde for slakting/transport på Suseggvola i Steinkjer kommune. Et permanent merkegjerde med stor beitehage ved Hattjønnin i Snåsa kommune (innenfor nasjonalpark). 37

38 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Stor andel fritidsboliger i vinterbeite Betydelig ferdsel, spesielt i vinterbeiteområdet. Nasjonalpark i østdelen av distriktet. Nordlandsbanen i utkanten av vinterbeiter påvirker/begrenser bruken av vinterbeitene. Mye nydyrking i vinterbeitene. Andre særlige hensyn: Store tap pga. togpåkjørsler. Store tap til rovvilt. Innenfor prioritert yngleområde for jerv og gaupe. Større landbruksområder utfordrer vinterbeitebruken. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Distriktet har store tap til rovvilt. På grunn av nærheten til befolkningstette områder er det betydelig allmenn ferdsel i sentrale beiteområder. Større landbruksområder nærme og i vinterbeiteområder utfordrer beitebruken. Nordlandsbanen langs Snåsavatnet gjør det vanskelig å benytte vinterbeitene mot jernbanen. Konsesjonssøknad for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk ligger til behandling hos NVE og berører vinterbeite. Skæhkere sijte er et helårsdistrikt, med til dels stor overlapp mellom årstidsbeitene. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Analyseområdet berører ca. 3/4 av distriktet. Store deler av vinterbeitene (minimumsbeite) og en høy andel særverdiområder innenfor betyr at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av vindkraftverk vil ødelegge/sterkt forringe området. Vindkraftverk i området vil derfor få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 38

39 Tjåehkere sijte / Østre Namdal reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 26 Trøndelag fylke Steinkjer, Snåsa, Grong, Overhalla, Namsos og Namdalseid kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 5000 (inkl. 800 for Mealhkoe sijte) Antall siidaandeler av siidaandelene driver samdrift med Jijnjevaerie sameby. Minimumsbeite Vinterbeite. Hovedvinterbeitet ligger i de vestlige delene av distriktet. Området har høyere andel lav, og er mindre utsatt for ising enn områder lenger øst. Det inneholder også noe gammelskog (hengelav), som bidrar til noe fleksibilitet ved varierende beiteforhold. Distriktet har også vinterbeiter i østlige deler av distriktet, men disse benyttes som reservebeite, eller i år med gode beiteforhold i innlandet. Reinen fraktes med bil til vinterbeitene pga. at vannkraftutbygging har gjort flytting langs bakken vanskelig. Fra vinterbeitene flyttes reinen på tradisjonell måte. Grenseoverskridende reindrift Avtale mellom Tjåehkere sijte og Jijnjevaerie sameby om bruk av Mealhkoe (Hestkjølen i Lierne kommune, sørøst i distriktet). Her driver en siidaandel fra distriktet i samdrift med samebyen. Når reinbeitekonvensjonen trår i kraft blir Mealhkoe konvensjonsbeite for Jijnjevaerie, samt at Tjåehkere sijte får tilgang på vinterbeiter i område Jorm i Sverige. Svensk reindrift beiter sommerstid også et stykke inn på norsk side i Børgefell nasjonalpark. Et sperregjerde skiller norsk og svensk rein her. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Det ligger kartlagte flyttleier og 13 av 32 kartlagte oppsamlingsområder ligger innenfor. Flyttleier og oppsamlingsområdene er spredt over store deler av. Nei. Nei Nei Et samlegjerde ifm. flytting ved Sanddøla bru (Grong kommune, vedf kryss E6 og fv. 74). Ellers ingen permanente gjerder. 39

40 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Skorovass hyttelandsby (potensielt opptil 1000 boenheter) i et sentralt område. Vannkraftutbygging i store deler av distriktet, både i vinterbeitene og barmarksbeitene. Sentralt kraftledningsnett innenfor vinter-, høst og vårbeiter. En del fritidsboliger og skogsdrift/veier i vinterbeiteområdet. Nasjonalparker. Gir restriksjoner på reindriftsutøvelsen, samt gir økt ferdsel. Grong skisenter (alpint og langrenn) påvirker de østlige delene av vinterbeitene innenfor. Andre særlige hensyn: Distriktet har store tap til rovvilt. Berøres helt eller delvis av prioritert yngleområde for bjørn, jerv og gaupe. Planer om vindkraftverk er meldt inn til NVE (Mariafjellet og Grøndalsfjellet). Det har foregått gruvedrift i distriktet. Det vurderes oppstart av tidligere gruvedrift igjen (Joma og Skorovass). Lang og utfordrende flytting mellom vinter- og barmarksbeiter. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Distriktet har store tap til rovvilt. Det er lang flytting mellom sommer- og vinterbeitene, og flyttleia er sårbar for inngrep. Vinterbeitene er sterkt påvirket av inngrep (skogbruk, vannkraft, fritidsboliger, skisenter). Barmarksbeitene, spesielt sommerbeitene, ligger i nasjonalpark, og dette begrenser reindriftsutøvelsen noe. I tillegg medfører dette økt ferdsel. Skorovass hyttelandsby (opp mot 1000 hytter) kan potensielt påvirke den samlede belastningen negativt. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Vinterbeite er minimumsbeite for distriktet, og berører hele hovedvinterbeitet. Vinterstid deles distriktets reinflokk i flere mindre grupper som beiter i ulike deler av vinterbeitene i. I tillegg berøres sentrale flyttleier og oppsamlingsområder. Dette betyr at har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Området helt i sørøst (mellom E6 og Jernbane) mot Låarte sijte er noe mindre brukt. Etablering av vindkraftverk vil ødelegge/sterkt forringe området. Vindkraftverk i området vil derfor få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 40

41 Låarte sijte / Luru reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 26 Trøndelag fylke Snåsa kommune Nøkkeltall Øvre reintall 2800 Antall siidaandeler 6 Minimumsbeite Vinterbeite. Store deler av distriktet er kartlagt som vinterbeite. Tradisjonelt er de tidlige vinterbeitene vest i distriktet, mens de sene vinterbeitene (feb-april) er i de østlige områdene mot svenskegrensen. Men dette påvirkes også av klima- og beiteforholdene gjennom vinteren. Grenseoverskridende Nei. Noe sammenblanding med svensk rein. Det går et sperregjerde langs størstedelen av distriktsgrensen mot Sverige. reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Oppsamlingsområder på Sørfjellet, vest for Øyingen, Hallbufjellet og området Plukkutjønnfjellet. Flyttleier i tilknytning til disse og gjerdeanlegget i Seisjødalen. Alle ligger i Snåsa kommune. Nei Nei Inneholder en liten del av distriktets luftingsområder, ligger i s sør-østlige del. Store deler av luftingsområdene ligger i nasjonalparken. Distriktets hovedanlegg for slakting og skilling ligger i Seisjødalen i Snåsa, nordøst i. Et merkegjerde ved Snøskavltjønna i Snåsa, sør i. Inngrepssituasjon: Store sentrale deler av distriktet er i nasjonalpark. Andre særlige hensyn: Rovvilt Har store tap til rovvilt. Ligger innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Det distriktet i N-Tr. rbo. hardest belastet med rovvilt de siste tiårene, spesielt mtp. bjørn i kalvingslandet. Det tradisjonelle kalvingslandet er derfor vanskelig å benytte. 41

42 Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Distriktet er hardt belastet med rovvilttap, da det ligger innenfor forvaltningssonen for jerv, gaupe og bjørn. Nasjonalpark legger noen begrensninger på reindriftsutøvelsen. Helårsdistrikt med til dels stor overlapp mellom sesongbeitene. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Analyseområdet berører ca. 1/3 av distriktet. Store deler av benyttes som senhøst/tidlig vinterbeite i forbindelse med samling og slakt til gjerdeanlegg i Seisjødalen. De sørlige delene av (Plukkutjønnfjellet) er sommerbeiter. Store deler av har derfor stor eller svært stor verdi for reindriftsinteressene. Områder i sørvest mot Snåsavatnet, Sørfjellet, er noe mindre brukt. Etablering av vindkraftverk vil ødelegge/sterkt forringe området. Vindkraftverk i området vil derfor få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i mesteparten av er av svært stor verdi. Etablering av et vindkraftverk i området vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre kalvingsland, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg ubrukelige, og ved å avskjære beiteområder, herunder minimumsbeite, for framtidig bruk. Vindkraft i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Det er noen få områder som er noe mindre brukt. Disse områdene kan være viktige som reservebeiter vinterstid for å avlaste andre vinterbeiter eller i tilfeller når andre forhold gjør at det normale beitemønsteret ikke kan benyttes. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk i sannsynligvis få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vi kan ikke se at det kan komme vindkraftverk i uten at dette vil gå utover nasjonaleeller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 42

43 2.6 Analyseområde nr. 27 Åarjel Njaarke, Voengelh Njaarke og Jillen Njaarke Distriktsvis vurdering Åarjel Njaarke sijte / Vestre Namdal reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 27 Trøndelag og Nordland fylke Namsos, Fosnes, Nærøy, Vikna, Overhalla, Grong, Høylandet, Namsskogan og Bindal kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 2400 Antall siidaandeler 6 siidaandeler fordelt på 2 sijter (driftsgrupper; Meatelen og Toven) Minimumsbeite Vinterbeite er minimumsbeite. Det vurderes at vinterbeitene er tilstrekkelig for dagens øvre reintall, og de er fleksible for ising og varierende snøforhold pga. det mildere klimaet ved kysten. Vinterbeitene ligger vest for fv. 17. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Alle flyttleier og oppsamlingsområder er innenfor Parringsland Berører alt kartlagt parringsland, fra Kjølstadfjellet nordover til grenseområdene mellom Namsskogan, Grane og Bindal. Kalvingsland Berører alt kartlagt kalvingsland, spredt på fire forskjellige områder sentralt i distriktet. Sentrale luftingsområder Berører alle kartlagte luftingsområder, fra Kjølstadfjellet i Høylandet nordover til grenseområdene mellom Namsskogan, Grane og Bindal. Anlegg til merking, skilling og slakting 7 hovedanlegg: Strompdalen (2 stk, slakt) Nessan (slakt) og Graesievaajja (merking), alle i Namsskogan. Svartbakken (slakt) og ved Skrøyvdalsveien (slakt), begge i Høylandet. 43

44 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Ytre Vikna vindkraftverk og Vikna vindkraftverk ligger på vinterbeiter. Vikna blir mer og mer fragmentert som følge av nydyrking og øvrige inngrep. Utbygd vannkraft berører både vinterbeite (Mjøsund og Storvatn) og barmarksbeite (Åbjøra-vassdraget) i viktige deler av distriktet. Sentralt kraftledningsnett i deler av distriktet. Større hytteområde (Storgrønningen og Almåsgrønningen i Høylandet kommune) som berører sentrale deler av flyttesystemet mellom vinter og sommerbeiter. Andre særlige hensyn: Gamle arealbrukskart (ikke egnet som informasjonsgrunnlag). Dette gir spesielt dårlig informasjon om dagens flyttleier. Driver i to atskilte grupper/sijter. Spesielt inngrep i barmarksbeitene vil medføre store driftsmessige utfordringer internt (sammenblanding). Store tap til rovvilt. Distriktet ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe. NVE har gitt konsesjon til to vannkraftverk (Steinåa og Litlflåttådalselva) i et meget sentralt barmarksområde for distriktet. Til behandling hos OED. Kalvvatnan vindkraftverk (berører sommerbeite / barmarksbeite for distriktet) fikk avslått konsesjonssøknad av OED i 2016, av hensynet til reindrift og sørsamisk kultur. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Distriktet har betydelige inngrep på vinterbeitene på Vikna. Vinterbeitene på fastlandet er også noe preget av vannkraftutbygging. Barmarksbeitene øst for fv. 17 er spesielt sårbare for inngrep, de er små og uten naturlige grenser mellom gruppene. Større inngrep vil medføre sammenblanding internt i distriktet og med nabodistrikt. Distriktet har store utfordringer i forhold til rovvilt. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Analyseområdet dekker hele distriktet, med unntak av distriktets randsoner mot Namsen-vassdraget. Øya Jøa ligger innenfor distriktet, men er ikke benyttet som reinbeite. Spesielt inngrep som påvirker flyttingen mellom sommer- og vinterbeitene og inngrep i barmarksbeitene (inkl. kalvingsland) er alvorlige. Analyseområdet har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Åarjel Njaarke sijte er et helårsdistrikt, med til dels stor overlapp mellom de ulike sesongbeitene, spesielt barmarksbeitene. 44

45 Etablering av vindkraftverk vil ødelegge/sterkt forringe området. Vindkraftverk i området vil derfor få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 27 Nordland fylke Brønnøy, Grane, Bindal og Sømna kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 2200 Minimumsbeite Antall siidaandeler 3 Vinterbeiter er minimumsfaktoren i distriktet. Når klimatiske forhold tillater det, bruker distriktet vinterbeitene i fjellet. Ellers brukes kystvinterbeitene. Vinterbeitene er delt opp i fem vinterbeitesoner med fastsatte beitetider. Sone 1 og 3 innbefatter de helt ytre delene av vinterbeitene i distriktet, henholdsvis i Brønnøy og Sømna kommune. Sone 2 Brønnøyhalvøya med grense mot øst fra Velfjorden til Ursfjord. Sone 4 er indre Velfjord, samt områdene mot Harrangsfjorden/Bindalsfjorden. Sone 5 er de ytre delene av nordre del av distriktet, inkludert øyene utenfor. Beitetid for sone 1, 2, 3 og 5 er fra 15. desember til 15. april. Beitetid for sone 4 er fra 1. november til 30. april. Mesteparten av distriktets vinterbeiter er innenfor (vinterbeitesoner 1-4). Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Vinterbeitene på kysten er preget av fragmenterte beiter mellom områder med innmark. Dette gjelder særlig i sone 1 og 3. Det er også betydelig med nydyrking i disse områdene. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Det er kartlagt flyttleier i den norlige delen av. I den sørlige delen er det bare kartlagt trekkleier, men disse brukes også i praksis 45

46 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder som flyttleier. Det er ikke kartlagt oppsamlingsområder i. En liten del av distriktets parringsland er kartlagt i (ved grensen mellom Sømna og Brønnøy). Det er ikke kartlagt kalvingsland i. En liten del av distriktets luftingsområder er kartlagt i (ved grensen mellom Sømna og Brønnøy). Det er kartlagt ett skille- og opplastingsgjerde innenfor analyseområder. Anlegg til merking, skilling og slakting Inngrepssituasjon: Øyfjellet vindkraftvek har fått konsesjon og vil medføre store negative konsekvenser for distriktet. Mosjøen vindkraftverk fikk avslag av OED hovedsakelig på grunn av samla belastning for reinbeitedistriktet. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. E6 og Nordlandsbanen deler distriktets beiteområder i to. Det er flere eksisterende og planlagte masseuttak i distriktet. Brønnøy kalk har skapt store utfordringer for distriktet, blant annet i forhold til flytting til og fra kysten. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Vei og jernbane forårsaker mange reinpåkjørsler. Det er beitetidsbegrensning for deler av distriktet (kystbeitene). Distriktet har store tap til rovvilt. Distriktet har også hatt høye tap på grunn av påkjørsler på Nordlandsbanen gjennom mange år. Det er gjennomført store utbygginger i distriktet gjennom vannkraft, oppgradering av E6 og mineralutvinning. Det er også planer om vindkraftutbygging i distriktet. Mosjøen vindkraftverk fikk avslag av OED hovedsakelig på grunn av samla belastning for reinbeitedistriktet. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og mesteparten av vinterbeitene ligger i (vest for Tosenfjorden). Det er flyttleier, parringsland og luftingsområde i området. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 46

47 Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 27 Nordland og Trøndelag fylker Kommuner: Grane, Brønnøy, Bindal, Leka og Nærøy Nøkkeltall Øvre reintall 2400 Minimumsbeite Antall siidaandeler 6 Barmarksbeiter er distriktets minimumsfaktor (mai-oktober). De fleste distriktene i Nordland har svært god kapasitet på barmarksbeiter i forhold til vinterbeiter. Dette gjelder ikke Voengelh-Njaarke. Barmarksbeiter er avgjørende for reinenes slaktevekter, og de er avgjørende for reinens kondisjon inn mot vinteren. Dette kan igjen påvirke overlevelsen gjennom vinteren og dermed begrense det øvre reintallet. Samtidig som distriktet begrenses av barmarksbeiter, er det vinterbeitene som normalt begrenser det øvre reintallet. Det er dette årstidsbeitet som bestemmer hvor mange rein som overlever vinteren. Alt av distriktets vinterbeiter er kartlagt i. Vi er også kjent med at Kappfjellet helt øst i distriktet kan brukes til vinterbeiter enkelte år når forholdene tillater det. Dersom tilgangen på vinterbeiter blir begrenset, vil overbeiting føre til at det tar lang tid å opparbeide beitene igjen. Barmarksbeitene er generelt ikke på samme måte utsatt for overbeiting. Tilgangen til egnede kalvingsland er begrenset, der fjellområdene rundt Kalvvatnan brukes mest. Distriktet er avhengig av å utnytte de tilgjengelige barmarksbeitene mest mulig rasjonelt, for å sikre driftsgrunnlaget for det reintallet de er tillatt å ha. Det innebærer å kunne flytte uhindret mellom ulike årstidbeiter, når beiteforhold og beitebelastning tilsier det. Grenseoverskridende reindrift Store deler av barmarksbeitene (inkl. kalvingsland) ligger innenfor. Nei Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Det er kartlagt flyttleier i hele. 34 av distriktets 37 oppsamlingsområder er kartlagt innenfor. Ca. halvparten av parringslandet er kartlagt innenfor (øst for Tosenfjorden). Mesteparten av kalvingslandet er kartlagt innenfor (øst for Tosenfjorden). 47

48 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Sentrale Alt av luftingsområder er kartlagt innenfor luftingsområder (øst for Tosenfjorden). Anlegg til merking, Distriktet har kartlagt ni gjerder til merking, skilling og slakting slakting og skilling innenfor. Inngrepssituasjon: Kalvvatnan vindkraftverk fikk avslag av OED hovedsakelig på grunn av samla belastning for reinbeitedistriktet. Hundhammerfjellet vindkraftverk har ført til at beiteområdene på Hundhammerhalvøya og øyene utenfor ikke brukes til reinbeite (vinterbeiter). Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. E6 og Nordlandsbanen deler distriktets beiteområder i to. Pågående utbedringer av E6 gir store utfordringer med tanke på beitebruk og flyttleier. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Det er opprettet flere snøscooterløyper øst i distriktet. Vinterbeiter på kysten er fragmenterte og brukes i sykluser og rotasjonsmønster. Distriktet har store tap til rovvilt. Det er gjennomført store utbygginger i distriktet gjennom vannkraft, vindkraft og oppgradering av E6. Kalvvatnan vindkraftverk fikk avslag av OED hovedsakelig på grunn av samla belastning for reinbeitedistriktet. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til barmarksbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og mesteparten av barmarksbeitene ligger i, inkludert mesteparten av kalvingslandet og alt av luftingsområder. Det er også flyttleier, oppsamlingsområder, parringsland, og anlegg til merking, slakting og skilling i området. Alt av distriktets vinterbeiter er kartlagt i (vest for Majafjellet). De minst brukte beitene i distriktet er på øya Leka, som ikke har vært brukt på mange år. Beitene sørvest for Kolvereid er også mindre i bruk, blant annet på grunn av Hundhammerfjellet vindkraftverk og mye dyrka mark. Deler av dette området brukes imidlertid til beite ved flytting gjennom området. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 48

49 2.6.2 Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i mesteparten av er av svært stor verdi. Etablering av et vindkraftverk i området vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre kalvingsland, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg ubrukelige, og ved å avskjære beiteområder, herunder minimumsbeite, for framtidig bruk. Vindkraft i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Det er noen få områder som i den senere tid er mindre brukt til reindrift. Disse områdene kan være viktige som reservebeiter for å avlaste andre årstidbeiter eller i tilfeller når andre forhold gjør at det normale beitemønsteret ikke kan benyttes. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk i sannsynligvis få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vi kan ikke se at det kan komme vindkraftverk i uten at dette vil gå utover nasjonaleeller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 49

50 2.7 Analyseområde nr. 28 Låarte og Tjåehkere Distriktsvis vurdering Låarte sijte / Luru reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 28 Trøndelag fylke Lierne og Grong kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 2800 Antall siidaandeler 6 Minimumsbeite Vinterbeite. Store deler av distriktet er kartlagt som vinterbeite. Tradisjonelt er de tidlige vinterbeitene vest i distriktet, mens de sene vinterbeitene (feb-april) er i de østlige områdene mot svenskegrensen. Men dette påvirkes også av klima- og beiteforholdene gjennom vinteren. Grenseoverskridende Nei. Noe sammenblanding med svensk rein. Det går et sperregjerde langs størstedelen av distriktsgrensen mot Sverige. reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Inngrepssituasjon: Store deler av distriktet er i nasjonalpark. Det finnes kartlagte flyttleier innenfor, og 8 av 16 kartlagte oppsamlingsområder ligger spredt fra sør til nord langs grensen av. Nei Berører ca. halvparten av kartlagt kalvingsland. Kalvingslandet ligger i de nordøstlige delene av distriktet, som noe av berører. Berører ca. 1/5 av kartlagte luftingsområder. Store deler av luftingsområdene ligger i nasjonalparken. To permanente anlegg; Lifjellet (slakt/skilling) og Gjertsåsseteren (merking og slakt i samme område). Andre særlige hensyn: Har store tap til rovvilt. Ligger innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Det distriktet i N-Tr. rbo. hardest belastet 50

51 med rovvilt de siste tiårene, spesielt mtp. bjørn i kalvingslandet. Det tradisjonelle kalvingslandet er derfor vanskelig å benytte. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Distriktet er hardt belastet med rovvilttap, da det ligger innenfor forvaltningssonen for jerv, gaupe og bjørn. Nasjonalpark legger noen begrensninger på reindriftsutøvelsen. Helårsdistrikt med til dels stor overlapp mellom sesongbeiter. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Analyseområdet berører ca. 1/3 av distriktet. De nordlige delene av berører kalvingsland. De sørlige delene berører sentrale vinterbeiter. To sentrale gjerdeanlegg ligger også innenfor. Analyseområdet har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av vindkraftverk vil ødelegge/sterkt forringe området. Vindkraftverk i området vil derfor kunne få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Tjåehkere sijte / Østre Namdal reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 28 Trøndelag fylke Grong, Namsskogan, Røyrvik og Lierne kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 5000 (inkl. 800 for Mealhkoe sijte) Antall siidaandeler av siidaandelene driver samdrift med Jijnjevaerie sameby. Minimumsbeite Vinterbeite. Hovedvinterbeitet ligger i de vestlige delene av distriktet. Området har høyere andel lav, og er mindre utsatt for ising enn områder lenger øst/nordøst. Det inneholder også noe gammelskog (hengelav), som bidrar til noe fleksibilitet ved varierende beiteforhold. Distriktet har også vinterbeiter i østlige deler av distriktet, men disse benyttes som reservebeite, eller i år med gode beiteforhold i innlandet. Reinen fraktes med bil til vinterbeitene på grunn av at vannkraftutbygging har gjort flytting langs bakken vanskelig. Fra vinterbeitene flyttes reinen på tradisjonell måte. 51

52 Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Privatrettslig avtale mellom Tjåehkere sijte og Jijnjevaerie sameby om bruk av Mealhkoe (Hestkjølen i Lierne kommune, sørøst i ). Her driver en siidaandel fra distriktet i samdrift med samebyen. Når reinbeitekonvensjonen trår i kraft blir Mealhkoe konvensjonsbeite for Jijnjevaerie, samt at Tjåehkere sijte får tilgang på vinterbeiter i område Jorm på svensk side. Svensk reindrift beiter sommerstid et stykke inn på norsk side i Børgefell nasjonalpark. Et sperregjerde skiller norsk og svensk rein her. Flyttleier og oppsamlingsområder Det ligger kartlagte flyttleier og 19 av 32 kartlagte oppsamlingsområder ligger spredt innenfor hele. Parringsland Ca. 2/3 av kartlagt parringsland ligger innenfor. Mesteparten av parringslandet ligger i Røyrvik kommune. Kalvingsland Over halvparten av kartlagt kalvingsland ligger i. Store deler ligger på øst og vestsiden av sjøene i Røyrvik, samt i Lierne nasjonalpark (Meahlkoe/Hestkjølen) Sentrale luftingsområder Ca. 1/3 av kartlagte luftingsområder ligger i. Mesteparten ligger innenfor nasjonalpark (Børgefjell og Hestkjølen). Anlegg til merking, skilling og slakting To hovedgjerdeanlegg for slakting og skilling; Tunnsjøflyan og Bjørkmoen. Flere permanente og midlertidige merkegjerder. Mealhkoen sijte har et permanent merke/skillegjerde på Pålfjellet innenfor Lierne nasjonalpark. Inngrepssituasjon: Skorovass hyttelandsby (områdeplan vedtatt i 2016, potensielt opptil 1000 boenheter) Vannkraftutbygging i store deler av distriktet, både i vinterbeitene og barmarksbeitene. Sentralt kraftledningsnett innenfor vinter-, høst og vårbeiter. En del fritidsboliger og skogsdrift/veier i vinterbeiteområdet. Nasjonalparker. Gir restriksjoner på reindriftsutøvelsen og gir økt ferdsel. Grong skisenter (alpint og langrenn) påvirker de østlige delene av vinterbeitene innenfor. Andre særlige hensyn: Distriktet har store tap til rovvilt. Berøres av prioritert yngleområde for bjørn, jerv og gaupe. Planer om vindkraftverk er meldt inn til NVE (Mariafjellet og Grøndalsfjellet). 52

53 Det har foregått gruvedrift i distriktet. Det vurderes oppstart av tidligere gruvedrift igjen (Joma og Skorovass). Lang og utfordrende flytting mellom vinter- og barmarksbeiter Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Distriktet har store tap til rovvilt. Det er lang flytting mellom sommer- og vinterbeitene, og flyttleia er sårbar for inngrep. Vinterbeitene er sterkt påvirket av inngrep (skogbruk, vannkraft, fritidsboliger, skisenter). Barmarksbeitene, spesielt sommerbeitene, ligger i nasjonalpark, og dette begrenser reindriftsutøvelsen noe. I tillegg medfører dette økt ferdsel. Skorovass hyttelandsby (opptil 1000 hytter) kan potensielt påvirke den samlede belastningen negativt. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Analyseområder berører i hovedsak distriktets barmarksbeiter, med hovedanlegg for slakting og flytt- og oppsamlingsområder i tilknytning til disse. På begge sider av de store sjøene i Røyrvik går det sentrale flyttleier mellom vinter og sommerbeitene. Den delen av som berører Meahlkoen sijte er i randsonen til barmarksbeitene (vår-sommerhøst) til sijten/samebyen. Dette er som beskrevet også brukt av svensk reindrift. Dette betyr at har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av vindkraftverk vil ødelegge/sterkt forringe området. Vindkraftverk i området vil derfor kunne få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i mesteparten av er av stor eller svært stor verdi. Etablering av et vindkraftverk i området vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre kalvingsland, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg ubrukelige, og ved å avskjære beiteområder, herunder minimumsbeite, for framtidig bruk. Vindkraft i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk i sannsynligvis få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vi kan ikke se at det kan komme vindkraftverk i uten at dette vil gå utover nasjonaleeller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 53

54 2.8 Analyseområde nr. 29 Jillen Njaarke, Røssåga Toven, Hestmannen/Strandtindene og Saltfjellet Distriktsvis vurdering Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 29 Nordland fylke Vefsn, Alstahaug, Vevelstad og Brønnøy kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 2200 Minimumsbeite Antall siidaandeler 3 Vinterbeiter er minimumsfaktoren i distriktet. Når klimatiske forhold tillater det, bruker distriktet vinterbeitene i fjellet. Ellers brukes kystvinterbeitene. Vinterbeitene er delt opp i fem vinterbeitesoner med fastsatte beitetider. Sone 1 og 3 innbefatter de helt ytre delene av vinterbeitene i distriktet, henholdsvis i Brønnøy og Sømna kommune. Sone 2 Brønnøyhalvøya med grense mot øst fra Velfjorden til Ursfjord. Sone 4 er indre Velfjord, samt områdene mot Harrangsfjorden/Bindalsfjorden. Sone 5 er de ytre delene av nordre del av distriktet, inkludert øyene utenfor. Beitetid for sone 1, 2, 3 og 5 er fra 15. desember til 15. april. Beitetid for sone 4 er fra 1. november til 30. april. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Deler av distriktets vinterbeiter er innenfor (vinterbeitesone 5). Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Det er kartlagt flyttleier i områdene fra Vefsnfjorden mot Hundåla og Øyfjellet, og i Vevelstad mot Lomsdal-Visten. Det er ikke kartlagt oppsamlingsområder i. Nei Litt under halvparten av distriktets kalvingsland er kartlagt innenfor. Ca. en fjerdedel av distriktets luftingsområder er kartlagt innenfor. 54

55 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Anlegg til merking, Det er kartlagt ett anlegg til kombinerte formål skilling og slakting innenfor analyseområder. Inngrepssituasjon: Øyfjellet vindkraftvek har fått konsesjon og vil medføre store negative konsekvenser for distriktet. Mosjøen vindkraftverk fikk avslag av OED hovedsakelig på grunn av samla belastning for reinbeitedistriktet. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. E6 og Nordlandsbanen deler distriktets beiteområder i to. Det er flere eksisterende og planlagte masseuttak i distriktet. Brønnøy kalk har skapt store utfordringer for distriktet, blant annet i forhold til flytting til og fra kysten. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Vei og jernbane forårsaker mange reinpåkjørsler. Det er beitetidsbegrensning for deler av distriktet (kystbeitene). Distriktet har store tap til rovvilt. Distriktet har også hatt høye tap på grunn av påkjørsler på Nordlandsbanen gjennom mange år. Det er gjennomført store utbygginger i distriktet gjennom vannkraft, oppgradering av E6 og mineralutvinning. Det er også planer om vindkraftutbygging i distriktet. Mosjøen vindkraftverk fikk avslag av OED hovedsakelig på grunn av samla belastning for reinbeitedistriktet. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og deler av vinterbeitene ligger i. Det er flyttleier, parringsland og luftingsområder i området. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 55

56 Røssåga/Toven reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 29 Nordland fylke Dønna, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Hemnes og Vefsn kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 1200 Minimumsbeite Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Antall siidaandeler 3 sijteandeler. Distriktet drives som to adskilte sijter med grense hovedsakelig langs E6 og til Elsfjorden. Røssåga sijte øst for E6 og Toven sijte vest for E6. Det er felles vinterbeiter for begge sijter på øyene i distriktet. Vinterbeiter er minimumsfaktor i distriktet. Det er hovedsakelig vinterbeitene på kysten som har vært i bruk de siste årene. De enkelte sijter har også vinterbeiter på fastlandet som brukes når forholdene tillater det, men disse er betydelig mer utsatt for ising enn øyene i distriktet. Vinterbeitene langs kysten er fragmenterte, og spredt ut over en rekke øyer og holmer. Det er utfordrende å drive reindrift her, fordi hele reinflokken ikke kan gå samlet, men må fordeles på flere beiteområder. Det er også mye innmark i kystvinterbeiten som skaper utfordringer i forholdet mellom reindrifta og landbruket. Områder som ikke er regelmessig brukt kan være viktige reserveområder i år med vanskelige beiteforhold og for å unngå nedbeiting av kystvinterbeitene. Stort sett hele distriktets kystvinterbeiter ligger innenfor. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Det er kartlagt flyttleier i hele. Ni av distriktets elleve oppsamlingsområder er kartlagt innenfor. Mesteparten av parringslandet i Toven sijte er kartlagt innenfor. Alt kalvingsland i Toven sijte er kartlagt innenfor. Alle luftingsområder i Toven sijte er kartlagt innenfor. Det er kartlagt fire anlegg til merking, skilling og slakting innenfor. 56

57 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Inngrepssituasjon: Det er mye fritidsboliger og hyttefelt i distriktet. E6 og Nordlandsbanen deler distriktets beiteområder i to. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. Det er mye nydyrking i distriktet. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Det er opprettet flere snøscooterløyper øst i distriktet. Vinterbeiter på kysten er fragmenterte og brukes i sykluser og rotasjonsmønster. Distriktet har store tap til rovvilt. Hyttefelt, E6, Nordlandsbanen kraftutbygginger og nydyrking fører til at distriktet har høy samlet belastning. I tillegg er det de senere årene opprettet flere scooterløyper øst i distriktet. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og stort sett hele kystvinterbeitene ligger i. Hele kalvingslandet til Toven sijte ligger også her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg i området. Det er noen øyer på kysten med noe begrenset bruk som følge av vanskelig tilgjengelighet eller lite utmark (mye innmark). Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 57

58 Hestmannen/ Strandtindene reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 29 Nordland fylke Meløy, Rødøy, Lurøy, Rana og Nesna kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 1500 Minimumsbeite Antall siidaandeler 3 Distriktet har etter omorganiseringen av distriktsgrensene i 1999 fått et balansert forhold mellom de ulike årstidsbeitene. Tidligere var det vår- og sommerbeiter som var distriktets minimumsfaktor. De fleste distriktene i Nordland har svært god kapasitet på barmarksbeiter i forhold til vinterbeiter. I Hestmannen/Strandtindene er dette forholdet mer balansert. Barmarksbeiter er avgjørende for reinenes slaktevekter. Samtidig er barmarksbeiter avgjørende for reinens kondisjon inn mot vinteren. Dette kan igjen påvirke overlevelsen gjennom vinteren og dermed begrense det øvre reintallet. Vinterbeiter er likevel det beitet som begrenser det øvre reintallet (minimumsbeite), fordi det er dette årstidsbeitet som bestemmer hvor mange rein som overlever vinteren. Dersom tilgangen på vinterbeiter blir begrenset, vil overbeiting føre til at det tar lang tid å opparbeide beitene igjen. Barmarksbeitene er generelt ikke på samme måte utsatt for overbeiting. Tilgangen til vinterbeiter er begrenset. Distriktet har sine vinterbeiter på kysten, på fastlandet og øyer nord på Helgelandskysten. Vinterbeitene brukes i et rotasjonsmønster, der et område blir brukt intensivt over en periode, før det ligger brakk noen år. Distriktet er avhengig av å spre flokken på flere områder, for å sikre god beitetilgang for reinen gjennom vinteren. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Stort sett hele distriktets vinterbeiter ligger innenfor. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Det er kartlagt flyttleier i alle deler av. 12 av distriktets 14 oppsamlingsområder er kartlagt innenfor. Omtrent halvparten av distriktets parringsland er kartlagt innenfor. 58

59 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Kalvingsland Ca. to tredjedeler av distriktets kalvingsland (inkl. Tonneshalvøya som er mest brukt de siste årene) er kartlagt innenfor. Sentrale Ca. tre fjerdedeler av distriktets luftingsområder luftingsområder er kartlagt innenfor. Anlegg til merking, Det er kartlagt 13 anlegg til merking, slakting og skilling og slakting skilling innenfor. Inngrepssituasjon: Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. Det er mye fritidsboliger og hyttefelt i distriktet. Det er flere eksisterende og planlagte masseuttak i distriktet. Kystriksveien og opprusting av denne har ført til utfordringer for reindrifta både i forhold til beitebruk og i forhold til flyttemønster. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Distriktet er kupert, ulendt og oppdelt av fjellformasjoner, fjordarmer, øyer mm. Beitene er splittet i klart avgrensede områder, noe som gjør flyttesystemet innfløkt. Vinterbeiter på kysten er fragmenterte og brukes i sykluser og rotasjonsmønster. Distriktet har store tap til rovvilt. Det er mye vannkraft utbygd og under utbygging i distriktet. Hyttefelt, masseuttak, kystriksvei og andre inngrep fører til store utfordringer i dette distriktet, som har svært oppdelt beiteland med kompliserte flyttesystem. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og stort sett hele vinterbeitet ligger i. Store deler av kalvingslandet ligger også her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, parringsland og luftingsområder i området. De minst brukte beitene er helt nord i distriktet, som ikke har vært brukt på mange år. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 59

60 Saltfjellet reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 29 Nordland fylke Meløy kommune Nøkkeltall Øvre reintall 3500 Minimumsbeite Antall siida- eller 7 sijteandeler Vinterbeiter er distriktets minimumsfaktor. Tilgangen til vinterbeiter er begrenset. Når snø- og isforhold tillater det, bruker noen av siidaandelene de østvendte vinterbeitene. Kystvinterbeitene har i den senere tid blitt brukt årlig av flertallet av sidaandelene. De østvendte beiteområdene brukes i barmarksesongen av svensk reindrift og dette kan redusere noe av distriktets muligheter til østvendt vinterbeiting. På grunn av manglende reinbeitekonvensjon med Sverige, har distriktet mistet tilgang til vinterbeiter i Sverige. Analyseområdet dekker noen øyer helt sørvest i distriktets kystvinterbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Det er kartlagt et par flyttleier innenfor. Det er ikke kartlagt oppsamlingsområder. Nei Nei Nei Nei 60

61 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Det er mye fritidsboliger og hyttefelt i distriktet. Det er i tillegg avsatt mange fremtidige utbyggingsområder for fritidsboliger i kommuneplaner. Det er flere eksisterende og planlagte dagbrudd/masseuttak i distriktet. Blant annet er det gitt tillatelse til uttak av kvarts på Nasafjell, som vil gi store utfordringer for utøvelsen av reindrift i området. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. E6 og Nordlandsbanen deler distriktets beiteområder i to. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Vei og jernbane forårsaker mange reinpåkjørsler. Blant annet på grunn av to nasjonalparker i distriktet er det mye og økende friluftslivsaktiviteter i utmarka. Vurdering av samlet belastning i distriktet Distriktet har store tap til rovvilt. Det er mange utbygde og planlagte hyttefelt i distriktet, og det er betydelig (og økende) friluftsaktivitet hele året. Det er mye utbygd og planlagt vannkraft i distriktet, og det er også planer om dagbrudd som vil få store konsekvenser. Vei og jernbane deler opp beiteområdene, og fører til mange påkjørsler. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Vurdering av innenfor distriktet Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og utgjør en liten del av kystvinterbeitene i distriktet. Meløya ble brukt til vinterbeiter for få år siden, og har senere vintre vært vurdert brukt som vinterbeite. Øyene har en viktig funksjon som reservebeite for å avlaste andre deler av kystvinterbeitene, eller når beiter andre steder er utilgjengelige på grunn av ising og snø. Minimumsbeiter og særverdiområder (flyttleier) innenfor tilsier at det har stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier og avskjære eksisterende beiteområder (minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 61

62 2.8.2 Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i mesteparten av er av svært stor verdi. Etablering av et vindkraftverk i området vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre kalvingsland, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg ubrukelige, og ved å avskjære beiteområder, herunder minimumsbeite, for framtidig bruk. Vindkraft i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Det er noen få områder som i den senere tid er mindre brukt til reindrift. Disse områdene kan være viktige som reservebeiter for å avlaste andre årstidbeiter eller i tilfeller når andre forhold gjør at det normale beitemønsteret ikke kan benyttes. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk i sannsynligvis få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vi kan ikke se at det kan komme vindkraftverk i uten at dette vil gå utover nasjonaleeller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Det er et par mindre områder innenfor hvor det kan være aktuelt å utrede nærmere om vindkraft er mulig med akseptable konsekvenser for reindriftsinteressene. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 62

63 2.9 Analyseområde nr. 30 Voengelh-Njaarke, Byrkije, Ildgruben, Jillen Njaarke, Saltfjellet og Røssåga/Toven Distriktsvis vurdering Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 30 Nordland fylke Grane kommune Nøkkeltall Øvre reintall 2400 Antall siidaandeler 6 Minimumsbeite Barmarksbeiter er distriktets minimumsfaktor (mai-oktober). De fleste distriktene i Nordland har svært god kapasitet på barmarksbeiter i forhold til vinterbeiter. Dette gjelder ikke Voengelh-Njaarke. Barmarksbeiter er avgjørende for reinenes slaktevekter, og de er avgjørende for reinens kondisjon inn mot vinteren. Dette kan igjen påvirke overlevelsen gjennom vinteren og dermed begrense det øvre reintallet. Samtidig som distriktet begrenses av barmarksbeiter, er det vinterbeitene som normalt begrenser det øvre reintallet. Det er dette årstidsbeitet som bestemmer hvor mange rein som overlever vinteren. Det er ikke kartlagt vinterbeiter i, men vi er kjent med at Kappfjellet helt øst i distriktet kan brukes til vinterbeiter enkelte år når forholdene tillater det. Dersom tilgangen på vinterbeiter blir begrenset, vil overbeiting føre til at det tar lang tid å opparbeide beitene igjen. Barmarksbeitene er generelt ikke på samme måte utsatt for overbeiting. Tilgangen til egnede kalvingsland er begrenset, der fjellområdene rundt Kalvvatnan brukes mest. Distriktet er avhengig av å utnytte de tilgjengelige barmarksbeitene mest mulig rasjonelt, for å sikre driftsgrunnlaget for det reintallet de er tillatt å ha. Det innebærer å kunne flytte uhindret mellom ulike årstidbeiter, når beiteforhold og beitebelastning tilsier det. 63

64 Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Store deler av barmarksbeitene (inklusiv kalvingsland) ligger innenfor. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Det er kartlagt flyttleier i hele. To av distriktets 37 oppsamlingsområder er kartlagt i. Ca. halvparten av distriktets parringsland er kartlagt innenfor. En fjerdedel av distriktets kalvingsland er kartlagt innenfor. Nei Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, Det er fem anlegg til merking, slakting og skilling skilling og slakting kartlagt innenfor. Inngrepssituasjon: Kalvvatnan vindkraftverk fikk avslag av OED hovedsakelig på grunn av samla belastning for reinbeitedistriktet. Hundhammerfjellet vindkraftverk har ført til at beiteområdene på Hundhammerhalvøya og øyene utenfor ikke brukes til reinbeite (vinterbeiter). Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. E6 og Nordlandsbanen deler distriktets beiteområder i to. Pågående utbedringer av E6 gir store utfordringer med tanke på beitebruk og flyttleier. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Det er opprettet flere snøscooterløyper øst i distriktet. Fragmenterte vinterbeiter på kysten som brukes i sykluser og rotasjonsmønster. Distriktet har store tap til rovvilt. Det er gjennomført store utbygginger i distriktet gjennom vannkraft, vindkraft og oppgradering av E6. Kalvvatnan vindkraftverk fikk avslag av OED hovedsakelig på grunn av samla belastning for reinbeitedistriktet. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til barmarksbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og en stor del av barmarksbeitene ligger i. En mindre del av kalvingslandet ligger her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, parringsland og gjerdeanlegg til kombinerte formål i området. Vi er også kjent med at Kappfjellet helt øst i distriktet kan brukes til vinterbeiter enkelte år når forholdene tillater det. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt 64

65 kan stenge flyttleier og avskjære viktige deler av barmarksbeitene (minimumsfaktor) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Byrkije reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 30 Nordland fylke Grane og Hattfjelldal kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 1500 Minimumsbeite Antall siida- eller 3 sijteandeler Vinterbeiter er minimumsfaktor i distriktet. Tilgangen til vinterbeiter er svært begrenset. Distriktet har ikke tilgang til kystnære vinterbeiter, og er derfor svært utsatt dersom vinterbeitene låses med is. På grunn av manglende reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige, er distriktet avhengig av private avtaler med svenske samebyer for å kunne bruke vinterbeiter i Sverige. Omtrent halvparten av distriktets vinterbeiter ligger i. Grenseoverskridende reindrift Frostviken norra, Vilhelmina södra, Vilhelmina norra og Vapsten samebyer har beiterett i langs grensen. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Det er kartlagt flyttleier i hele sør for Vågfjellet. Deler av fire av distriktets fem oppsamlingsområder er kartlagt innenfor. Ca. halvparten av distriktets parringsland er kartlagt innenfor. 65

66 Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Ca. halvparten av distriktets kalvingsland er kartlagt innenfor. Ca. halvparten av distriktets luftingsområder er kartlagt innenfor. Det er kartlagt 15 anlegg til merking, slakting og skilling innenfor. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Gabrielsberget vindkraftverk i områdene hvor distriktet har avtale om vinterbeiter i Sverige, har medført store negative konsekvenser for distriktets bruk av disse områdene. Det er mye hyttebygging i enkelte områder med tilhørende økt friluftslivsaktivitet. Det er en del nydyrking i distriktet. Det er gitt konsesjon til et par vannkraftverk nord i distriktet, deriblant Krutåga kraftverk som vil medføre utfordringer for reindrifta. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for jerv og gaupe. Distriktet er østvendt med helårsbeiter, altså foregår beiting gjennom alle årstider i samme område. Dette betyr at distriktet ikke kan flytte reinen bort fra rovdyrene, og distriktet er svært utsatt dersom vinterbeitene låses med is. Blant annet på grunn av Børgefjell nasjonalpark er det mye og økende friluftslivsaktiviteter i utmarka. Det er opprettet en rekke snøscooterløyper i distriktet. Vurdering av samlet belastning i distriktet Distriktet har store tap til rovvilt. Distriktet er et helårsdistrikt uten kystbeiter, og er derfor svært utsatt dersom vinterbeitene låses med is. Gabrielsberget vindkraftverk i områdene som distriktet har brukt til vinterbeiter (i Sverige) har medført store negative konsekvenser for distriktet. Hyttebygging, nydyrking, vannkraft, scooterløyper og økt friluftsaktivitet i utmark fører samlet sett til betydelige utfordringer for distriktet. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Vurdering av innenfor distriktet Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og ca. halvparten av vinterbeitene ligger i. Omtrent halvparten av kalvingslandet ligger også her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg i området. I dalgangene mellom fjellområdene er det mye jordbruk, og særlig er sauenæringen stor i Byrkije. Vindkraft vil fortrenge beitedyr og skape konflikter mellom beitenæringene. Vindkraftverk vil også føre til økt konfliktnivå med nabodistrikt både som følge av sammenblanding av 66

67 reinflokker, men også dersom reinen blir beitende på nabodistriktets beiteressurs. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 30 Nordland fylke Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 2200 Antall siidaandeler 3 Minimumsbeite Vinterbeiter er minimumsfaktoren i distriktet. Når klimatiske forhold tillater det, bruker distriktet vinterbeitene i fjellet. Ellers brukes kystvinterbeitene. Vinterbeitene er delt opp i fem vinterbeitesoner med fastsatte beitetider. Sone 1 og 3 innbefatter de helt ytre delene av vinterbeitene i distriktet, henholdsvis i Brønnøy og Sømna kommune. Sone 2 Brønnøyhalvøya med grense mot øst fra Velfjorden til Ursfjord. Sone 4 er indre Velfjord, samt områdene mot Harrangsfjorden/Bindalsfjorden. Sone 5 er de ytre delene av nordre del av distriktet, inkludert øyene utenfor. Beitetid for sone 1, 2, 3 og 5 er fra 15. desember til 15. april. Beitetid for sone 4 er fra 1. november til 30. april. Grenseoverskridende reindrift Det er ikke kartlagt vinterbeiter innenfor. Nei 67

68 Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Det er kartlagt flyttleier i hele. Fem av distriktets sju oppsamlingsområder er kartlagt innenfor. Ca. halvparten av distriktets parringsland er kartlagt innenfor. Ca. halvparten av distriktets kalvingsland er kartlagt innenfor. Det inkluderer de mest brukte områdene ved Herringen og Eiterådalen. En mindre del av luftingsområdene i distriktet er Sentrale luftingsområder kartlagt innenfor. Anlegg til merking, Det er kartlagt ti anlegg for merking, slakting og skilling og slakting sklilling innenfor. Inngrepssituasjon: Øyfjellet vindkraftvek har fått konsesjon og vil medføre store negative konsekvenser for distriktet. Mosjøen vindkraftverk fikk avslag av OED hovedsakelig på grunn av samla belastning for reinbeitedistriktet. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. E6 og Nordlandsbanen deler distriktets beiteområder i to. Det er flere eksisterende og planlagte masseuttak i distriktet. Brønnøy kalk har skapt store utfordringer for distriktet, blant annet i forhold til flytting til og fra kysten. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Vei og jernbane forårsaker mange reinpåkjørsler. Det er beitetidsbegrensning for deler av distriktet (kystbeitene). Distriktet har store tap til rovvilt. Distriktet har også hatt høye tap på grunn av påkjørsler på Nordlandsbanen gjennom mange år. Det er gjennomført store utbygginger i distriktet gjennom vannkraft, oppgradering av E6 og mineralutvinning. Det er også planer om vindkraftutbygging i distriktet. Mosjøen vindkraftverk fikk avslag av OED hovedsakelig på grunn av samla belastning for reinbeitedistriktet. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. De mest brukte kalvingsområdene i distriktet ligger innenfor. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg i området. Andelen av særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 68

69 Røssåga/Toven reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 30 Nordland fylke Hemnes og Vefsn kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 1200 Antall siidaandeler 3 sijteandeler. Distriktet drives som to adskilte sijter med grense hovedsakelig langs E6 og til Elsfjorden. Røssåga sijte øst for E6 og Toven sijte vest for E6. Det er felles vinterbeiter for begge sijter på øyene i distriktet. Minimumsbeite Vinterbeiter er minimumsfaktor i distriktet. Det er hovedsakelig vinterbeitene på kysten som har vært i bruk de siste årene. De enkelte sijter har også vinterbeiter på fastlandet som brukes når forholdene tillater det, men disse er betydelig mer utsatt for ising enn øyene i distriktet. Vinterbeitene langs kysten er fragmenterte, og spredt ut over en rekke øyer og holmer. Det er utfordrende å drive reindrift her, fordi hele reinflokken ikke kan gå samlet, men må fordeles på flere beiteområder. Det er også mye innmark i kystvinterbeiten som skaper utfordringer i forholdet mellom reindrifta og landbruket. Områder som ikke er regelmessig brukt kan være viktige reserveområder i år med vanskelige beiteforhold og for å unngå nedbeiting av kystvinterbeitene. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Røssåga sijtes vinterbeiter på fastlandet ligger innenfor. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Det er kartlagt flyttleier i alle deler av. To av distriktets elleve oppsamlingsområder er kartlagt innenfor. Hele parringslandet i Røssåga sijte er kartlagt innenfor. Stort sett hele kalvingslandet i Røssåga sijte er kartlagt innenfor. Stort sett hele luftingsområdet i Røssåga sijte er kartlagt innenfor. Det er kartlagt to merkegjerder i, og ett skille/opplastingsgjerde. 69

70 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Inngrepssituasjon: Det er mye fritidsboliger og hyttefelt i distriktet. E6 og Nordlandsbanen deler distriktets beiteområder i to. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. Det er mye nydyrking i distriktet. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Det er opprettet flere snøscooterløyper øst i distriktet. Vinterbeiter på kysten er fragmenterte og brukes i sykluser og rotasjonsmønster. Distriktet har store tap til rovvilt. Hyttefelt, E6, Nordlandsbanen kraftutbygginger og nydyrking fører til at distriktet har høy samlet belastning. I tillegg er det de senere årene opprettet flere scooterløyper øst i distriktet. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og Røssåga sijtes vinterbeiter på fastlandet ligger i. Hele kalvingslandet til Røssåga sijte ligger også her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg i området. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 70

71 Ildgruben reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 30 Nordland fylke Rana, Hemnes og Hattfjelldal kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 900 Minimumsbeite Antall siida- eller 2 sijteandeler Vinterbeiter er minimumsfaktor i distriktet. Tilgangen til vinterbeiter er svært begrenset. Distriktet har ikke tilgang til kystnære vinterbeiter, og er derfor svært utsatt dersom vinterbeitene låses med is. På grunn av manglende reinbeitekonvensjon med Sverige, har distriktet mistet tilgang til vinterbeiter i Sverige. Det er derfor behov for tilleggsfôring av rein i perioder for å kompensere for dette. Distriktet har også begrenset tilgang til kalvingsland. Stort sett hele distriktets vinterbeiter ligger i. Grenseoverskridende reindrift Gran, Ran og Ubmeje tjeälddie samebyer har beiterett i langs svenskegrensa. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Det er kartlagt flyttleier i hele. Alle distriktets 14 oppsamlingsområder er kartlagt innenfor. Hele distriktets parringsland er kartlagt innenfor. Alt kalvingsland i distriktet er kartlagt innenfor. Alle luftingsområder i distriktet er kartlagt innenfor. Distriktet har kartlagt sju anlegg til merking, skilling og slakting, og alle ligger i. 71

72 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. Det er mye hytter sentralt i distriktet som, med tilhørende og økende friluftslivsaktiviteter, i praksis har beslaglagt store beitearealer. E12 deler distriktets beiteområder i to. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Distriktet er østvendt med helårsbeiter, altså foregår beiting gjennom alle årstider i samme område. Dette betyr at distriktet ikke kan flytte reinen bort fra rovdyrene, og distriktet er svært utsatt dersom vinterbeitene låses med is. Vei og jernbane forårsaker mange reinpåkjørsler. Det er opprettet flere snøscooterløyper i distriktet. Vurdering av samlet belastning i distriktet Distriktet har store tap til rovvilt. Vei og bane fører også til tap av rein. Sentralt i distriktet er det mye inngrep i form av kraftutbygginger og hyttefelt. Det er betydelig (og økende) friluftsaktivitet i distriktet hele året. Distriktet er et helårsdistrikt uten kystbeiter, og er derfor svært utsatt dersom vinterbeitene låses med is. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Vurdering av innenfor distriktet Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og stort sett hele vinterbeitet ligger i. Hele kalvingslandet ligger også her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg i området. Områdene sør for Okstindan ble ved ny distriktsinndeling i 1999 tillagt Ilgruben reinbeitedistrikt. Distriktet har ikke benyttet disse beitearealene, men områdene er viktige som barmarksbeiter for svensk reindrift. Større inngrep i disse områdene vil kunne medføre økt sammenblanding av svensk og norsk rein. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 72

73 Saltfjellet reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 30 Nordland fylke Rana kommune Nøkkeltall Øvre reintall 3500 Minimumsbeite Antall siida- eller 7 sijteandeler Vinterbeiter er distriktets minimumsfaktor. Tilgangen til vinterbeiter er begrenset. Når snø- og isforhold tillater det, bruker noen av siidaandelene de østvendte vinterbeitene. Kystvinterbeitene har i den senere tid blitt brukt årlig av flertallet av sidaandelene. De østvendte beiteområdene brukes i barmarksesongen av svensk reindrift og dette kan redusere noe av distriktets muligheter til østvendt vinterbeiting. På grunn av manglende reinbeitekonvensjon med Sverige, har distriktet mistet tilgang til vinterbeiter i Sverige. En mindre del av distriktets østvendte vinterbeiter er innenfor. Grenseoverskridende reindrift Semisjaur-Njarg, Svaipa, og Gran samebyer har beiterett i øst for E6. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Det er flere flyttleier kartlagt innenfor. Ett av distriktets ti oppsamlingsområder er også kartlagt i. En liten del av distriktets parringsland er kartlagt innenfor. Nei Det er ikke kartlagt luftingsområder i reindriftas arealbrukskart, men det er kjent at områdene ved 73

74 Nasafjell brukes som luftingsområde av svenske samebyer. Anlegg til merking, skilling og slakting Distriktet har ett merkegjerde kartlagt innenfor. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Det er mye fritidsboliger og en rekke hyttefelt i distriktet. Det er i tillegg avsatt mange fremtidige utbyggingsområder for fritidsboliger i kommuneplaner. Det er flere eksisterende og planlagte dagbrudd/masseuttak i distriktet. Blant annet er det gitt tillatelse til uttak av kvarts på Nasafjell (innenfor ), som vil gi store utfordringer for utøvelsen av reindrift i området. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. E6 og Nordlandsbanen deler distriktets beiteområder i to. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Vei og jernbane forårsaker mange reinpåkjørsler. Blant annet på grunn av to nasjonalparker i distriktet, er det mye og økende friluftslivsaktiviteter i utmarka. Vurdering av samlet belastning i distriktet Distriktet har store tap til rovvilt. Det er mange utbygde og planlagte hyttefelt i distriktet, og det er betydelig (og økende) friluftsaktivitet hele året. Det er mye utbygd og planlagt vannkraft i distriktet, og det er også planer om dagbrudd som vil få store konsekvenser. Vei og jernbane deler opp beiteområdene, og fører til mange påkjørsler. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Vurdering av innenfor distriktet Tilgangen til vinterbeiter (minimumsbeite) er begrenset, og en mindre del av vinterbeitene ligger i. Det er flyttleier, ett oppsamlingsområde, luftingsområde, parringsland og ett gjerdeanlegg i området. Beiteområdene ved Nasafjell er intensivt brukt store deler av året, noe som tyder på stor produktivitet. Beitene her er viktige barmarksbeiter for tre svenske samebyer og viktig vinterbeite for Saltfjellet reinbeitedistrikt. Dersom det blir kvartsutvinning på Nasafjell, vil beitene i dette området bli vesentlig forringet. Samtidig vil de gjenværende beitene sør og nord for Nasafjell bli enda viktigere å ivareta inngrepsfrie. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt 74

75 kan stenge flyttleier, og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i mesteparten av er av svært stor verdi. Etablering av et vindkraftverk i området vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre kalvingsland, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg ubrukelige, og ved å avskjære beiteområder, herunder minimumsbeite, for framtidig bruk. Vindkraft i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk i sannsynligvis få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vi kan ikke se at det kan komme vindkraftverk i uten at dette vil gå utover nasjonaleeller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 75

76 2.10 Analyseområde nr. 31 Saltfjellet, Balvatn og Duokta Distriktsvis vurdering Saltfjellet reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 31 Nordland fylke Saltdal, Bodø, Beiarn, Gildeskål, Meløy og Rana kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 3500 Antall siidaandeler 7 Minimumsbeite Vinterbeiter er distriktets minimumsfaktor. Tilgangen til vinterbeiter er begrenset. Når snø- og isforhold tillater det, bruker noen av siidaandelene de østvendte vinterbeitene. Kystvinterbeitene har i den senere tid blitt brukt årlig av flertallet av sidaandelene. De østvendte beiteområdene brukes i barmarksesongen av svensk reindrift og dette kan redusere noe av distriktets muligheter til østvendt vinterbeiting. På grunn av manglende reinbeitekonvensjon med Sverige, har distriktet mistet tilgang til vinterbeiter i Sverige. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Omtrent halvparten av distriktets vinterbeiter er innenfor. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Det er kartlagt flyttleier i alle deler av. Av distriktets ti oppsamlingsområder, er fem i. Distriktet har kartlagt noen mindre parringsland innenfor. Omtrent halvparten av distriktets kalvingsland er kartlagt innenfor. En mindre del av distriktets luftingsområder er Sentrale luftingsområder kartlagt innenfor. Anlegg til merking, Distriktet har kartlagt tre anlegg til merking, skilling og slakting skilling og slakting innenfor. Inngrepssituasjon: Det er mye fritidsboliger og en rekke hyttefelt i distriktet. Det er i tillegg avsatt mange fremtidige utbyggingsområder for fritidsboliger i kommuneplaner. 76

77 Det er flere eksisterende og planlagte dagbrudd/masseuttak i distriktet. Blant annet er det gitt tillatelse til uttak av kvarts på Nasafjell, som vil gi store utfordringer for utøvelsen av reindrift i området. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. E6 og Nordlandsbanen deler distriktets beiteområder i to. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Vei og jernbane forårsaker mange reinpåkjørsler. Blant annet på grunn av to nasjonalparker i distriktet, er det mye og økende friluftslivsaktiviteter i utmarka. Distriktet har store tap til rovvilt. Det er mange utbygde og planlagte hyttefelt i distriktet, og det er betydelig (og økende) friluftsaktivitet hele året. Det er mye utbygd og planlagt vannkraft i distriktet, og det er også planer om dagbrudd som vil få store konsekvenser. Vei og jernbane deler opp beiteområdene, og fører til mange påkjørsler. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og en stor del av vinterbeitene ligger i. Store deler av kalvingslandet ligger også her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, luftingsområder, parringsland og gjerdeanlegg i området. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 77

78 Balvatn reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 31 Nordland fylke Fauske og Saltdal kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 1000 Antall siidaandeler 2 Minimumsbeite Vinterbeiter er distriktets minimumsfaktor. Tilgangen til vinterbeiter er begrenset. Distriktet har ikke tilgang til kystnære vinterbeiter, og er derfor svært utsatt dersom vinterbeitene låses med is. Distriktet har en privatrettslig avtale med Luokta-Mávas sameby om bruk av vinterbeiter i Sverige. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Store deler av distriktets vinterbeiter er i. Luokta-Mávas og Tuorpon samebyer har beiterett i sørøst for Blåmannsisen. Flytteleier og Det er kartlagt flyttleier i alle deler av oppsamlingsområder. Av distriktets ni oppsamlingsområder, er fem kartlagt i. Parringsland Halvparten av parringslandet er kartlagt i. Kalvingsland En stor del av kalvingslandet er kartlagt i. Sentrale Mesteparten av luftingsområdene er kartlagt i luftingsområder. Anlegg til merking, Distriktet har kartlagt tre kombinerte skilling og slakting gjerdeanlegg i. Inngrepssituasjon: Det er en hytteby sentralt i distriktet som har beslaglagt store beitearealer. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. Det har tidligere vært stor gruvevirksomhet i distriktet, som har medført tapte beiter både i form av inngrep og forurensing. I dag pågår det en del letevirksomhet etter mineraler i distriktet med tanke på å starte opp igjen med mineralutvinning. Andre særlige hensyn: 78

79 Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Distriktet er østvendt med helårsbeiter, altså foregår beiting gjennom alle årstider i samme område. Dette betyr at distriktet ikke kan flytte reinen bort fra rovdyrene, og distriktet er svært utsatt dersom vinterbeitene låses med is. Det er mye og økende friluftslivsaktiviteter i distriktet, og det planlegges og tilrettelegges for turistløyper. Det er skuterløyper øst i distriktet. Distriktet har store tap til rovvilt. Sentralt i distriktet er det mye inngrep i form av kraftutbygginger og hyttefelt. Det er betydelig (og økende) friluftsaktivitet i distriktet hele året. Tidligere gruvevirksomhet kan bli startet opp igjen ettersom det er mye mineral- og metallressurser i området. Distriktet er et helårsdistrikt uten kystbeiter, og er derfor svært utsatt dersom vinterbeitene låses med is. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og en stor del av vinterbeitene ligger i. Store deler av kalvingslandet ligger også her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, luftingsområder, parringsland og kombinerte gjerdeanlegg i området. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 79

80 Duokta reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 31 Nordland fylke Fauske og Sørfold kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 900 Minimumsbeite Antall siida- eller 3 sijteandeler Vinterbeiter er distriktets minimumsfaktor. Når snø- og isforhold tillater det, bruker distriktet de østvendte vinterbeitene. Ellers brukes kystvinterbeitene. Kystvinterbeitene brukes i stadig økende grad som følge av klimaendringer (ising i øst) og rovviltsituasjon øst i distriktet. Når forholdene ligger til rette for det, er det svært viktig å bruke de østvendte vinterbeitene for å spare de kystnære vinterbeitene. Store deler av distriktets østvendte vinterbeiter er i. Grenseoverskridende reindrift Tourpon sameby og Duokta reinbeitedistrikt har inngått privatrettslig avtale om grenseoverskridende reindrift og felles bruk av grenseområdene. Tourpon bruker områdene på norsk side til barmarksbeiter. Deler av dette området er også foreslått som konvensjonsområde. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Det er kartlagt flyttleier i alle deler av. Det er kartlagt tre oppsamlingsområder i. Nei Nei Det er ikke kartlagt luftingsområder, men Tourpon bruker de østlige høyfjellsområdene til luftingsområder. Distriktet har kartlagt ett skille- og opplastingsgjerde i. 80

81 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Distriktet er i nærområdet til byene Fauske og Bodø, noe som i stor grad påvirker bruken av beiteområdene i form av utbyggingspress og økt bruk av utmarka. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet, også under utbygging. Blåmann kraftverk fikk i fjor avslag fra NVE blant annet av hensyn til reindriftsinteressene. E6 deler distriktet i to. Nordlandsbanen går langs distriktets sørgrense. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Vei og jernbane forårsaker en del reinpåkjørsler. Distriktet har en svært utfordrende topografi med fjorder og alpine fjell. Mye av driften foregår til fots. Blant annet på grunn av to nasjonalparker i distriktet, er det også mye og økende friluftslivsaktiviteter i utmarka. Vurdering av samlet belastning i distriktet Det er stort utbyggingspress i deler av distriktet, som følge av byutvikling i Bodø og Fauske. Det er betydelig (og økende) friluftsaktivitet i distriktet hele året. Det er mye utbygd vannkraft og vei og jernbane deler opp beiteområdene. Distriktet har store tap til rovvilt. Topografien til beiteområdene forsterker utfordringene knytta til inngrep og rovvilt. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Vurdering av innenfor distriktet Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og en viktig del av vinterbeitene ligger i. Det er også flyttleier, luftingsområder og skilleanlegg her. Distriktet er særlig sårbar for rovviltangrep i dette området. Forstyrrelser og inngrep vil forsterke utfordringene med å få samlet og flyttet rovviltflokken under rovviltangrep i et topografisk utfordrende landskap. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i mesteparten av er av svært stor verdi. Etablering av et vindkraftverk i området vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre kalvingsland, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg ubrukelige, og ved å avskjære beiteområder, herunder minimumsbeite, for framtidig bruk. Vindkraft i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 81

82 Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk i sannsynligvis få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vi kan ikke se at det kan komme vindkraftverk i uten at dette vil gå utover nasjonaleeller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 82

83 2.11 Analyseområde nr. 32 Duokta og Stájggo Hábmer Distriktsvis vurdering Duokta reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 32 Nordland fylke Sørfold kommune Nøkkeltall Øvre reintall 900 Minimumsbeite Antall siida- eller 3 sijteandeler Vinterbeiter er distriktets minimumsfaktor. Når snø- og isforhold tillater det, bruker distriktet de østvendte vinterbeitene. Ellers brukes kystvinterbeitene. Kystvinterbeitene brukes i stadig økende grad som følge av klimaendringer (ising i øst) og rovviltsituasjon øst i distriktet. Når forholdene ligger til rette for det, er det svært viktig å bruke de østvendte vinterbeitene for å spare de kystnære vinterbeitene. En liten del av distriktets østvendte vinterbeiter er i. Grenseoverskridende reindrift Tourpon sameby og Duokta reinbeitedistrikt har inngått privatrettslig avtale om grenseoverskridende reindrift og felles bruk av grenseområdene. Tourpon bruker områdene på norsk side til barmarksbeiter. Deler av dette området er også foreslått som konvensjonsområde. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Distriktet har kartlagt et par flyttleier og to oppsamlingsområder innenfor. Nei En liten del av ett av distriktets kalvingsland er kartlagt innenfor. En god del av distriktets luftingsområder er kartlagt innenfor. 83

84 Anlegg til merking, skilling og slakting Distriktet har kartlagt ett skilleanlegg i. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Distriktet er i nærområdet til byene Fauske og Bodø, noe som i stor grad påvirker bruken av beiteområdene i form av utbyggingspress og økt bruk av utmarka. Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet, også under utbygging. Blåmann kraftverk fikk i fjor avslag fra NVE blant annet av hensyn til reindriftsinteressene. E6 deler distriktet i to. Nordlandsbanen går langs distriktets sørgrense. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Vei og jernbane forårsaker en del reinpåkjørsler. Distriktet har en svært utfordrende topografi med fjorder og alpine fjell. Mye av driften foregår til fots. Blant annet på grunn av to nasjonalparker i distriktet, er det også mye og økende friluftslivsaktiviteter i utmarka. Vurdering av samlet belastning i distriktet Det er stort utbyggingspress i deler av distriktet, som følge av byutvikling i Bodø og Fauske. Det er betydelig (og økende) friluftsaktivitet i distriktet hele året. Det er mye utbygd vannkraft og vei og jernbane deler opp beiteområdene. Distriktet har store tap til rovvilt. Topografien til beiteområdene forsterker utfordringene knytta til inngrep og rovvilt. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil trolig vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Vurdering av innenfor distriktet Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og deler av de østvendte vinterbeitene ligger i. Det er også deler av kalvingsland, flyttleier, oppsamlingsområder, luftingsområder og gjerdeanlegg i området. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier og avskjære eksisterende beiteområder (minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 84

85 Stájggo-Hábmer reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 32 Nordland fylke Tysfjord, Hamarøy, Steigen og Sørfold kommune Nøkkeltall Øvre reintall 1800 Antall siida- eller sijteandeler 4 siidaandeler. Distriktet drives som to adskilte siidaer med grense i Bonådalen - Mørsvikfjorden Balkjosen - Sagfjorden. Labba siida nordøst for grensen og Lonjinjarga siida sørvest. Minimumsbeite Vinterbeiter er minimumsfaktor i distriktet. Distriktet har også lite tilgang på høstvinterbeiter og noe begrenset tilgang til egnede vårbeiter (inkludert kalvingsland). Mesteparten av vinterbeitene til Lonjinjarga siida er på kysten i Steigen kommune, og her er det fastsatt beitetidsbegrensning fra 1. november til 15. april. Siidaen har også noe vinterbeite ved Sagfjorden i Sørfold kommune. Mesteparten av vinterbeitene til Labba siida er på kysten i Hamarøy kommune (på Finnøya og nordvest for Drag), og her er det også fastsatt beitetidsbegrensning fra 1. november til 15. april. Siidaen har også vinterbeiter ved grensen til Sverige. Stort sett alt av vinterbeitene ligger innenfor. Grenseoverskridende reindrift Analyseområdet berører ikke områder etter grensereinbeiteloven. Det er foreslått to områder i distriktet som konvensjonsområder for Sirges sameby langs svenskegrensen, hvor den ene er i. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Det er kartlagt flyttleier i alle deler av. Alle distriktets ti oppsamlingsområder ligger innenfor. Stort sett hele distriktets parringsland er kartlagt innenfor. Stort sett hele distriktets kalvingssland er kartlagt innenfor. 85

86 Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Hoveddelen av distriktets luftingsområder er kartlagt innenfor. Distriktet har kartlagt 12 gjerder til merking, skilling og/eller slakting innenfor. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. E6 deler distriktets beiteområder i to, og det er gjennomført/planlagt store inngrep i forbindelse med den pågående opprusting av denne. Sentralnettsledning går gjennom store deler av distriktet, og skaper problemer særlig i forhold til vedlikehold. Det skal bygges en ny linje parallelt med den eksisterende, noe som vil øke problemet. Fritidsboliger og nydyrking har ført til fragmentering av kystvinterbeitene. Flere flyttleier er flaskehalser i distriktet på grunn av utbygginger (Innhavet, Tømmerneset og Drag) Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Det er beitetidsbegrensning for store deler av distriktet (kystbeitene) fra 1. november til 15. april. Vurdering av samlet belastning i distriktet Distriktet har store tap til rovvilt. Kraftutbygginger og flaskehalser rundt tettsteder gjør flytting og beiting i deler av distriktet svært utfordrende. Kystvinterbeitene består av en del jordbruksområder, hvor nydyrking og fritidsboliger har gitt mer fragmenterte beiter og redusert beitero for reinen. Beitetidsbegrensningen for kystbeitene forsterker flaskehalseffektene, fordi flytting må skje innen en gitt dato, uavhengig av vær, føre og beiteforhold lenger øst. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil trolig vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Vurdering av innenfor distriktet Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er noe begrenset, og størstedelen av vinterbeitene ligger i. Stort sett hele kalvingslandet ligger også her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, luftingsområder, parringsland og gjerdeanlegg i området. Stort sett hele distriktet ligger innenfor. I er det noen få øyer som ikke er del av det samiske reinbeiteområdet. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne 86

87 ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i mesteparten av er av svært stor verdi. Etablering av et vindkraftverk i området vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre kalvingsland, parringsland, luftingsområder og gjerdeanlegg ubrukelige, og ved å avskjære beiteområder, herunder minimumsbeite, for framtidig bruk. Vindkraft i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Det er noen få øyer på kysten som ligger utenfor reinbeiteområdet. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk i sannsynligvis få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vi kan ikke se at det kan komme vindkraftverk i uten at dette vil gå utover nasjonaleeller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Dette gjelder med unntak av de få øyene som ligger utenfor det samiske reinbeiteområdet. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 87

88 2.12 Analyseområde nr. 33 Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy(Iinnásuolu), Kongsvikdalen, Tjeldøya RBD (Dielddasuolu) Distriktsvis vurdering Linnásuolu orohat / Kanstadfjord Vestre Hinnøy RBD Analyseområde nr. 33 Nordland og Troms Fylke Lødingen, Sortland, Andøy, Kvæfjord og Tjeldsund Nøkkeltall Øvre reintall 1550 Antall siidaandeler 4 Minimumsbeite Vinterbeiter er minimumsbeiter for Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Distriktet er et helårs øy-distrikt på begrenset areal. Slike distrikt har ikke adskilte sesongbeiter, men beiteområdene overlapper. Områdene brukes fleksibelt avhengig av vær- og snøforhold gjennom beitesesongene. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Mange viktige flytt- og trekkleier og oppsamlingsområder er innenfor disse knytter sammen flyttingen mot samleplassene bl.a i Lovikdalen. Se reindriftskart i Kilden. Parringsland Lavlandet og dalene på nordsiden av Tjeldsundet. Fra Kåringen til Fiskfjorden. Samt mellom Godfjorden og Kvæfjorden på vestsiden av Hinnøya. Heggdalen, Middagsfjell og områdene nord for Storvannet og Nordover til Kastfjorden. Samt Sørvikfjellet Blåfjell og Middagsfjell mot Ruggevika. Kalvingsland Lødingen-halvøya, dalområdene rundt Kanstadfjorden og Gullesfjorden. Vestsiden av Storfjell, Lovikmyra. Sentrale luftingsområder Høyfjellsområdene er alle sentrale luftingsområder som ligger innenfor. 88

89 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Anlegg til merking, Kongsvikdalen, Helgevallan og Sollia skilling og slakting Inngrepssituasjon: Ny E10 får relativt store konsekvenser for distriktet. Spesielt i området Kanstadbotn som er ett svært sentralt område i distriktets drift. Det er en del utfordringer i bynært område (Sortland, Strand). Skogplanting barskog Områder jakthundprøver Turistvirksomhet og økt snøscootertarfikk Vassdragsutbygging. Friluftslivet har endret seg og man har fått andre former for aktiviteter som kan være utfordrende (f.eks. hundekjøring, kiting, sykkelritt, ti på topp, jakthund prøver, ulovlig snøscooterkjøring mv.) Bynære områder (nær Sortland) er allerede utfordrende. Distriktet melder om store tap til ørn, og har hatt relativt lav kalveprosent. Kalveprosent ble for øvrig dokumentert høsten 2017 av Mattilsynet. Det er også observert Gaupe på Hinnøya. Videre er klimaendringer i dette distriktet, som i andre distrikter utfordrende. Spesielt hyppigere mildværsperioder midtvinters skaper vanskelige beiteforhold/låste beiter. Topografien i distriktet gjør det svært sårbart for flere større inngrep. Vinterbeite er en begrenset ressurs. Eksisterende inngrep er ofte i gode og viktige beiteområder, dvs. de lavereliggende områder og områder som ligger kystnært. Slik forvaltningen ser det er dette et distrikt som ikke tåler flere store inngrep uten at det får store konsekvenser for reindriften. Dette ser vi her, og i andre distrikter. Reinbeitedistriktet er geografisk oppdelt i 3 områder som har hver sin flokk. Disse flokkene blander seg svært sjelden sammen på grunn av topografien. Videre vil det i helårsreinbeitedistrikter på en øy være stor grad av overlappende bruk av årstidsbeiter. Det er deler av reinbeitedistriktet som ligger innenfor. Og da på en slik måte at det er enkelte siidandeler som blir mer berørt enn andre. Med bakgrunn i situasjonen nevnt ovenfor, så vil vindkraft i disse områdene kunne forverre situasjonen betraktelig. Beitet består i hovedsak av «beitelommer» under 400 moh. Ellers består distriktet av høye og bratte fjell. Distriktet er avhengig av å flytte flokken ofte mellom de forskjellige områdene, etter årstidsvariasjoner. De er således svært sårbar når det gjelder trekk og flyttveiene, vinterbeiter mv. Områdene må sies å ha svært stor verdi for reindriften i distriktet. Vindkraft innenfor reinbeitedistriktet vil få stor negativ konsekvens. 89

90 Kongsvikdalen rbd. Analyseområde nr. 33 Troms og Nordland fylker Harstad, Kvæfjord og Tjeldsund kommune Nøkkeltall Øvre reintall 600 Antall siidaandeler 2 Minimumsbeite Vinterbeite er distriktets minimumsfaktor. Siden dette er ett helårs distrikt vil skillet mellom de forskjellige årstidsbeitene være diffuse, og ofte overlappende. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Kongsvikdalen er kjerneområde for i forhold til arbeide med reinen i gjerde, her er merke- og slaktegjerde. Enkle gjerdeanlegg på Sollifjellet. Parringsland Parringsland ligger innenfor. Kalvingsland 100 % av alt kalvingsland ligger innenfor. Sentrale 100% av alle sentrale luftingsområder ligger Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet luftingsområder innenfor. Anlegg til merking, 100 % av alle reindriftsanlegg ligger innenfor skilling og slakting. Inngrepssituasjon: - Harstad by og området rundt byen virker selvfølgelig inn på reindriften med utbygging og ferdsel. - Vannkraftutbygging oppdemming av Storvannet - Kraftlinjer - Alpinanlegg i Sollia - Sølimarka skytefelt - Diverse turløyper med betydelig ferdsel - Veier (Kvæfjordeidet, Nordvikmyra, Skogveier, E10 mfl) - Jordbruk og nydyrking - Granplanting - Økende hyttebygging - Stor bestand av ørn, også gaupe - Ulovlig scooterkjøring i utmarka - Forsvarets aktiviteter og båndlegging av områder Topografien i distriktet gjør det svært sårbart for flere større inngrep. Vinterbeite er en begrenset ressurs. Eksisterende inngrep er ofte i viktige beiteområder, dvs. de lavereliggende områder og områder som ligger kystnært. Slik forvaltningen ser det er dette et distrikt som ikke tåler 90

91 Vurdering av innenfor distriktet flere store inngrep uten at det kan få store konsekvenser for reindriften. Dette ser vi her, og i andre distrikter. Ett helårig reinbeitedistrikt på Hinnøya vil være svært sårbar for økt belastning på beiteområdene og flytt- og trekkveier. Reinen er avhengig av beitelommer, ofte under 400 meter. Distriktet er avhengig av å foreta flyttinger mellom innland-kyst, langs kysten mv. De er svært avhengig av at flytt og trekkveiene fungere. Som for Kanstadfjord/V-Hinnøy er Kongsvikdalen avhengig av at reinen kan trekke og flyttes mellom områder, relativt hyppig ved hyppige værendringer i kystområder og ved endringer i de klimatiske forutsetningene. Ising/låste beiter kan være en utfordring for reindriften i distriktet. Andelen av minimumsbeiter må sies å ha svært stor verdi for reindriften i distriktet. Innenfor er det svært mange og store inngrep som allerede har begrensa reindriftens muligheter i distriktet. Distriktet er kanskje det mest inngrepsbelasta i Troms reinbeiteområde. Influens-sonen til de ulike inngrepene er overlappende noe som hindrer reinen og få beitero på de nordlige delene av Hinnøya. Etablering av et vindkraftverk vil ha stor negativ påvirkning på et område. Vindkraft i vil dermed få meget stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Kongsvikdalen rbd. bør derfor tas ut av for vindkraft i sin helhet. 36 Dielddasuolu orohat/ Tjeldøy RBD Analyseområde nr. 33 Nordland fylke Tjeldsund kommune Nøkkeltall Øvre reintall 250 Antall siidaandeler 1 Minimumsbeite I motsetning til andre distrikter innenfor Troms reinbeiteområde er det sommerbeite som er minimumsbeite. Dette har med topografien på Tjeldøya å gjøre med lite vegetasjon i de høyereliggende områder. Grenseoverskridende Nei reindrift 91

92 Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder 100% av alle flytt- og trekkleier og oppsamlingsområder er innenfor. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Parringsland 100% av parringsland ligger innenfor. Kalvingsland 100 % av alt kalvingsland ligger innenfor. Sentrale 100% av alle sentrale luftingsområder ligger luftingsområder innenfor. Anlegg til merking, 100 % av alle reindriftsanlegg ligger innenfor skilling og slakting. Inngrepssituasjon: Forsvarets virksomhet øvelse og trening i distriktet Ramnesodden leir og skytefelt, støy plager Fritidsbebyggelse. Snøscooterbasert nordlysturisme Planlagt kraftutbygging (Jotind I og II) Turløyper Dyrkamark og gjerder som sperrer flytt og trekkveier. Mye ulovlig motorisert ferdsel i utmarka Store tap til ørn og gaupe Tjeldøy rbd. er ett lite distrikt med spesiell topografi. Øya har svært begrensa beiteområder i utmarka. Få passasjer både sør-nord og østvest. Dvs. at driften er svært avhengig av at disse flyttveiene er intakt. Distriktet har samarbeid med Kongsvikdalen rbd. når det gjelder arbeid og beitebruk. Tjeldøya er en liten øy, med relativt mye fjell og lite arealer som ligger mellom fjell og sjø. Relativt små inngrep vil derfor få store konsekvenser for reindriften. Det er sommerbeitene som er minimumsbeite i distriktet. Det er også i tilgengelige beiteområdene mye av hyttebygging, nydyrking og andre inngrep kommer. Distriktet har samarbeid med Kongsvikdalen rbd. når det gjelder arbeid og beitebruk Etablering av et vindkraftverk vil ha stor negativ påvirkning på et område. Vindkraft i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Tjeldøy rbd. bør tas ut av for vindkraft i sin helhet Samla vurdering for hele Den samlede belastningen på Hinnøya og Tjeldøya er stor. Det er helårs reindrift, med en til dels utfordrende topografi hvor de lavereliggende områdene og flytt og trekkveier blir svært sårbar for inngrep. Store deler av øyene ligger høyt i terrenget og bratt. Reindriften blir svært avhengig å bruke flyttveiene som ligger mellom kysten og de bratte fjellene. Bruken av disse flyttveiene er ofte hyppig pga. klimaet i området, med varierende snø, beite, vær og unnvikelse fra innsekter. Låste beiter og ising er ikke uvanlig. Beitelommer lavere i terrenget er svært viktig og distriktet er avhengig av disse. 92

93 Innenfor og de fire reinbeitedistriktene som berøres, finner vi i tre av disse, alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder. En utbygging av vindmøller vil nødvendigvis få svært store negative konsekvenser. For Kanstadfjord-Vestre Hinnøy vil konsekvensene bli større for enkelte siidaandelsinnehavere enn andre. Kun liten del av Grovfjords arealer berøres, men distriktet må også ses på i sammenheng med analyseområde 34 nedenfor. Andøya er ikke innenfor distriktsinndelingen i Troms reinbeiteområdet. Øya har vært vurdert som vinterbeiteområde for rein for å avlaste øvrige distrikter i Troms med knapphet på vinterbeite. Det er gjort en driftsgransking på øya som viste beitekapasitet for 900 rein på vinterbeite på øya. Så øya kan bli en viktig ressurs for reindrifta i Troms reinbeiteområde. Fylkesmannen mener hele bør tas ut ved fremtidige vurderinger. 93

94 2.13 Analyseområde nr. 34 Frostisen, Skjomen, Gielas og Grovfjord Distriktsvis vurdering Frostisen reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 34 Nordland fylke Ballangen, Narvik og Tysfjord kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 700 Antall siidaandeler 3 Minimumsbeite Vinterbeiter er distriktets minimumsfaktor. Distriktet har svært begrenset tilgang til reservevinterbeiter i år med vanskelige beiteforhold. Distriktet har en svært utfordrende topografi med vanskelig framkommelighet i store deler av beiteområdet, og mye av driften foregår til fots. De er avhengig av gode snøforhold og islagte vann for å komme til de mest brukte vinterbeitene. Grenseoverskridende reindrift Analyseområdet dekker stort sett hele distriktets vinterbeiter. Girjas og Baste cearru samebyer har beiterett i langs svenskegrensen fra Tjårdavatnet til Båvrojávrre. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Det er kartlagt tre flyttleier og ett av distriktets fire oppsamlingsområder innenfor. Omtrent halvparten av distriktets parringsland er kartlagt innenfor. Nei Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Sentrale Nei luftingsområder Anlegg til merking, Distriktet har kartlagt ett merkegjerde innenfor skilling og slakting. Inngrepssituasjon: Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Sørfjord vindkraftvek har fått konsesjon og vil medføre store negative konsekvenser for den sørøstlige delen av distriktet som brukes av Unna Tjerusj sameby. 94

95 Det er mange hyttefelt i de mest brukte beiteområdene i distriktet, særlig er distriktets kalvingsland truet av hyttebygging og tilhørende aktivitet. E6 deler distriktets beiteområder i to. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert sone for jerv, gaupe og bjørn. Distriktet har en svært utfordrende topografi med vanskelig framkommelighet i store deler av beiteområdet. Mye av driften foregår til fots. Store deler av distriktet, sør for Stetind (utenfor ) er på grunn av topografien utilgjengelig for bruk fra norsk side. Distriktet har store tap til rovvilt. Topografien er utfordrende, og gjør at store deler av distriktet er utilgjengelig for å drive reindrift fra norsk side. Kraftverk, hyttefelt og E6 fører til at distriktet har høy samlet belastning. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil trolig vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og størstedelen av vinterbeitene ligger i. Det er flyttleier, oppsamlingsområde, parringsland og gjerdeanlegg i området. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Skjomen reinbeitedistrikt Analyseområde nr. 34 Nordland fylke Narvik kommune 95

96 Nøkkeltall Øvre reintall 600 Antall siidaandeler 2 Minimumsbeite Vinterbeiter er distriktets minimumsfaktor. Distriktets vinterbeiter er forholdsvis stabile, men noen områder er utsatt for ising. Selv om distriktet har kyst, mangler det typiske kystvinterbeiter. Distriktet har dårlig tilgang til reservevinterbeiter, og de som finnes er vanskelige å ta i bruk før snøen har lagt seg ordentlig. De beste potensielle lavbeitene finnes mot riksgrensen. Distriktet har imidlertid en svært utfordrende topografi med bratte fjell og isbreer som er vanskelig å passere med rein. Sentralt i distriktet går en fjellkjede som skaper et skille mellom den østlige og vestlige delen av distriktet. Dette sammen med fare for sammenblanding med svenske samebyer, gjør det vanskelig å benytte de østlige vinterbeitene. Distriktet har også begrenset tilgang til barmarksbeiter (inkludert kalvingsland), og driftsmessig overlapper årstidsbeitene hverandre. Mesteparten av barmarksbeitene er nordvest i distriktet. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Analyseområdet dekker stort sett hele distriktets vinterbeiter. Gabna, Laevas og Girjas samebyer har beiterett i grenseområdene. Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Det er bare kartlagt flyttleier i områdene nordvest for Storsteinsfjellet. Det er kartlagt ett oppsamlingsområde i distriktet (innenfor ). Størstedelen av parringslandet til distriktet er kartlagt innenfor. Omtrent halvparten av kalvingslandet til distriktet er kartlagt innenfor. Omtrent halvparten av luftingsområdene til distriktet er kartlagt innenfor. Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, Åtte av ti anlegg til merking, skilling og slakting er skilling og slakting kartlagt innenfor. Inngrepssituasjon: Det er flere store og små vannkraftutbygginger i distriktet. Flere vannkraftverk er de siste årene avslått av NVE/OED av hensyn til reindriftsinteressene. Det er flere hyttefelt ved noen av de mest brukte beiteområdene i distriktet. Ofotbanen går langs distriktets nordgrense. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Distriktet har en svært utfordrende topografi med vanskelig framkommelighet i store deler av beiteområdet. Ofotbanen forårsaker en del reinpåkjørsler. Store deler av distriktet, sør og øst, er på grunn av topografi, fare for sammenblanding med samebyer og store kraftutbygginger lite tilgjengelig for distriktet. 96

97 Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Distriktet har store tap til rovvilt. Det er flere store kraftutbygginger i distriktet, som sammen med hyttefelt gir mye aktivitet inn i de mest sentrale beiteområdene året rundt. Distriktet har en svært utfordrende topografi. Store deler av distriktets reinbeiter er i praksis lite tilgjengelig for distriktet. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil trolig vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og størstedelen av vinterbeitene ligger i. Halvparten av kalvingslandet ligger også her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, luftingsområder, parringsland og gjerdeanlegg i området. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe verdiene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder (inkludert minimumsbeiter) for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Grovfjord RBD/ Roabat orohat Analyseområde nr. 34 Troms og Nordland fylker Skånland, Evenes, Gratangen og Narvik kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 750 Antall siidaandeler 2 Minimumsbeite Vinterbeite er distriktets minimumsfaktor. Ligger i området Veggfjellet og Forra langs E10. I området finnes det lavbeiter, men snøforholdene avgjør hvor lang tid området kan brukes. Normalt vil det være frem til månedsskifte januar/februar. Etter dette er Labergsholtan/Laberglastas som ligger ved Astafjorden og Tjeldsundet. Også Grovfjordisen i området mellom Roaba (Grovfjord) og Foldvik brukes av deler av flokken om vinteren. Ved snørike vintre fraktes reinen til Ramnesfjellet m/omegn som har distriktets sikreste vinterforhold. Det meste av areal 97

98 Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn egnet som intensivt brukt vinterbeite er lokalisert langs E 10 og rundt Evenes flyplass. Det er også i disse området det er mest eksterne forstyrrelser, herunder friluftsaktivitet. Analyseområdet dekker fire adskilte områder egnet for intens bruk som vinterbeite. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Det ligger viktige flytt- og trekkleier og oppsamlingsområder er innenfor. Viktige flytteveier Sula, Lille Sandalen, Eidevann til Revdalen og Maridalen. Veggfjellet, Novadalen og Trangdalen Store deler av parringslandet ligger innenfor rundt Grovfjord og Snubbafjellet. Deler av alt kalvingsland ligger innenfor. Kalvingsområdene er i lgeslatto, Saddivaggi /Tverrelvdalen, Rensåsdalen og frem til Saddivuopmi/Sandemark Deler av alle sentrale luftingsområder ligger innenfor. Revdalen ved Skoddebergvann, Grovfjorden og Snubbafjellet. Novafjellet og Niingen. Mikkelfjell, Navfjelltind Reindriftsanlegg som ligger innenfor er slakteanlegg på Revehøgda og Skjettendalen. Planlagt nytt anlegg i Trangdalen Inngrepssituasjon: Evenes flyplass, hvor Forsvarets tilstedeværelse skal økes, ligger innenfor distriktet. E10 krysser de sørligste arealene til distriktet, og skal utbedres. Det er mye fritidsboliger og en rekke hyttefelt i distriktet, hovedsakelig sør og nord for E10. I forbindelse med disse er det også en del friluftsaktivitet området. Det er oppdemning og uttapping av Skoddbergvann og Niingsvannet Forsvarsanlegg ved Skoddbergvannet Motorisert vinterferdsel Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde for gaupe, men har også økende innslag av kongeørn og jerv. Tap til rovvilt: Distriktet oppgir at mellom % av det totalet tapet i distriktet er pga. fredet rovvilt og ørn. Vurdering av samlet belastning i distriktet Innenfor distriktet er det vedtatt en del større utbygninger som vil medføre en økning i generell aktivitet og mest sannsynlig legge til rette for ytterligere utbygning av blant annet bolig, hytte og annen industri. Det er de sørligste beitearealene til distriktet som er under sterkest utbyggings- og anleggspress, mens de nordlige beiteområdene hittil 98

99 ikke har blitt belastet med store aktiviteter. Analyseområdet dekker det nordlige området. Vurdering av innenfor distriktet Ut fra en vurdering av samlet belastning og med fokus på optimal nyttegjøring av tilgjengelig beiteareal uten forstyrrelser og inngrep, vil vindkraftverk få stor negativ konsekvens for distriktet. Tilgang på og bruken av vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset og påvirket av eksterne forstyrrelser/inngrep. Analyseområdet inkluderer fire adskilte områder egnet til intensivt bruk som vinterbeite. Videre er det lokalisert flere ulike særverdiområder innenfor. Dette tilsier stor/svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil ha stor negativ påvirkning på et område. Vindkraft i vil dermed få stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Gielas RBD/ Gielas orohat Analyseområde nr. 34 Troms og Nordland fylke Narvik, Gratangen, Lavangen, Salangen og Bardu kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 2400 Antall siida- eller sijteandeler 4 Minimumsbeite Vinterbeite er distriktets minimumsfaktor. Situasjonen er noe forverret ved at de ikke har tilgang på vinterbeiter i konvensjonsområdet på svensk side som distriktet er forespeilet. Store deler av distriktet, og dermed deres tilgjengelige vinterbeiter, er innenfor. Grenseoverskridende reindrift, vinterbeiter på svensk side. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder 99 De fleste av distriktets flyttveier og oppsamlingsområder er innenfor. Det er kun de flyttveier og oppsamlingsområder som ligger innenfor konvensjonsområdet på

100 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting svensk side som faller utenfor. Oppsamlingsområde øst for Froskevann og nord for Sagvatnene. Bukkemyra er oppsamlingsområde på høsten. Det meste av distriktets parringsland er innenfor. Det er kun det parringslandet som ligger innenfor konvensjonsområdet på svensk side som faller utenfor. Liveltskaret hvor forvaret og har skytefelt, Gielasnjàrga mellom Salangen og Lavangen. Coarvenjarga (Hornhalvøya) mellom Lavangen og Gratangen, ligger innenfor. Det meste av distriktets sentrale luftingsområder ligger innenfor. Kun luftningsområde innenfor konvensjonsområdet og et lite adskilt område i nærheten av Setermoen skytefelt ligger utenfor. Alle anleggene til distriktet, bortsett fra et merkegjerde og et gjerdeanlegg innenfor konvensjonsområdet på svensk side, ligger innenfor. Inngrepssituasjon: Vannkraft-, vindkraft og kraftlinjeutbygging Nygårdfjellet vindkraftverk har hatt stor negativ innvirkning da reinen er sluttet å trekke gjennom anleggsområdet. Dette forhindrer en optimal beitebruk i distriktet sammenliknet med før utbyggingen. Hyttefelt og fritidsboliger vest for E6, f.eks Forskevann i Lavangen. Hytteutbyggingen i Bjørnefjellområdet. I forbindelse med hytteområdene er det også en økende friluftsaktivitet knyttet til disse på helårsbasis. Forsvaret med Setermoen skyte- og øvingsfelt, her foreligger det planer om ytterligere ekskludering av reindrifta fra et større område i Livselskapet. Elvegårdsmoen skyte- og øvingsfelt Jernbane Narvik-Kiruna En rekke større kraftlinjer går gjennom distriktet Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde både for gaupe og jerv, men har også jevnlig innslag av kongeørn og bjørn. Tap til rovvilt: Distriktet oppgir at rundt 95 % av det totalet tapet er pga. fredet rovvilt. P.g.a rovdyr er 100

101 dyrene mer i bevegelse og blir dermed mer eksponert for predasjon fra ørn. Vurdering av samlet belastning i distriktet Distriktet er betydelig påvirket av arealinngrep knyttet opp mot energianlegg. Distriktet har både flere vannkraftverk, med og uten regulering, og vindkraftverk innenfor beitearealet sitt. Legger en til fritidsbebyggelse, frilufts- og forsvarsaktivitet, gjør dette belastningen stor. Store deler av distriktet er innenfor. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil enda ett vindkraftverk få stor negativ konsekvens for distriktet. Vurdering av innenfor distriktet Tilgang på vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, særlig da distriktet er hindret fra å benytte seg av vinterbeiter på svensk side. Analyseområdet inkluderer dermed alt av kartlagt beiteareal egnet til intensivt bruk som vinterbeite innenfor distriktet. Videre er det meste av særverdiområder lokalisert innenfor. Dette tilsier stor/svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil ha stor negativ påvirkning på et område. Vindkraft i vil dermed få stor/svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i store deler av er av svært stor verdi. Etablering av et vindkraftverk vil ha stort negativ påvirkning på et område. Etablering av vindkraftverk i størstedelen av vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i, ved å potensielt stenge flyttveier, gjøre kalvingsland, parringsland, luftingsområder og eksisterende gjerdeanlegg ubrukelige, og ved å avskjære eksisterende beiteområder, herunder minimumsbeite, for framtidig bruk. Vindkraft i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk i sannsynligvis få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Øya Rolla, Ibestad kommune, er innenfor, men er ikke tildelt noe reinbeitedistrikt. Rolla kan være et erstatningsbeite for reindriften i Troms p.g.a manglende ratifisering av svensk/norsk reinbeitekonvensjon. Vi kan ikke se at det er rom for vindkraftutbygging i de deler av som ligger innenfor reindriftsområdene uten at dette vil gå utover nasjonale- eller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 101

102 2.14 Analyseområde nr. 35 Nord-Senja og Dividalen (Nuorta Sážžá/Deavddis), Sør-Senja (Oarjjit Sážžá), Kvaløy (Sállir), Rebbenesøy (Ruobbá), Ringvassøy (Ráneš), Reinøy (Ráidna), Vannøy (Várdná), deler av Mauken (Malangen, Stuoranjárga) (Stuoranjárga) Distriktsvis vurdering Sør- Senja RBD/ Oarjjit Sážžá orohat Analyse område 35 Troms fylke Kommuner; Tranøy, Lenvik, Torsken kommuner Nøkkeltall Reintall 600 Siidaandeler 2 Minimumsbeite Vinterbeite Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flyttveier og oppsamlingsområder 40% av alle flytt- og trekkleier og oppsamlingsområder er innenfor. Parringsland Fra Gisundet strekning langs Heggdalen i nord langs fylkesvei 229 til grensa mot Sør Senja i Svanelvdalen. Kalvingsland 70 % av alt kalvingsland ligger innenfor. 100 % av alt kalvingsland ligger innenfor. I områdene rundt, ved og i Ånderdalen nasjonalpark. I Svanelvdalen opp mot grensen til Nord Senja rbd er det viktige oppvekstområder for simler og kalver. Området brukes og som høst og vinterland. Sentrale 50% av alle sentrale luftingsområder luftingsområder Anlegg til merking og samling ligger innenfor. 70% av alle reindriftsanlegg ligger innenfor. I området mellom Gryllefjord og Svartfjellet er distriktets viktigste samlingsområde. 102

103 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Viktige trekk- og flyttleier går gjennom hele. I området Svanelvdalen er det utstrakt hyttebygging med tilhørende økt ferdsel. Det er og større hytteområder langs sjøen i Tranøy kommune som påvirker reindriften negativt. Det er også noen større plantefelt i distrikt som forringer viktige beiteområder. Senja utvikling som turistattraksjon har tatt seg kraftig opp de senere årene, øya beskrives ofte som det «nye Lofoten». Dette har medført en stor utbygging av reiselivsbedrifter på øya. Det utvikles stadig nye aktiviteter for bruk av naturen gjennom tilrettelegging av turruter og ulike større arrangementer knyttet til sport, fritids- og naturopplevelser. Denne typen aktiviteter påvirker reindriften på øya. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil etablering av vindkraftverk få stor negativ konsekvens for distriktet. Områdene må sies å ha stor verdi for reindriften i distriktet. Da spesielt vinterbeite som er en minimumsressurs for alle øydistrikt. For Sør Senja vil de viktigste kalvingslandet og oppvekstområder for kalv ligge innenfor. Det er også et viktig oppsamlingsområde ved kalvemerking og slaktesamlinger sommer og høst. Vindmøller vil forringe distriktets drifts- og ressursgrunnlag og vil få store negative konsekvenser. Forringelse av minimumsbeiter vil kunne påvirke distriktets reintall. Nord- Senja og Dividalen RBD/ Nuorta Sážža/Deavddis orohat Analyse område 35 Troms fylke Kommuner; Berg, Lenvik og Torsken kommuner Nøkkeltall Reintall 750 Siidaandeler 3 Minimumsbeite Vinterbeite Grenseoverskridende reindrift Nei 103

104 Særverdiområder innenfor Flyttleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland 100% av alle flytt- og trekkleier og oppsamlingsområder er innenfor. Fra Gisundet og strekning langs Heggdalen i nord og langs fylkesvei 229 i sør til grensa mot Sør Senja i Svanelvdalen. Nessene ut mot Øyfjorden, Baltfjorden og Gamneset ned til Mefjordbotn og Gainslåtta. Området mellom Lysbotndalen og Stordalen. og øst for Lysbotnvann mot Lysbotn og avgrenses i øst mot Gisundet og i sør mot Svartfjellveien. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Sentrale luftingsområder Anlegg til merking og samling 100% av alle sentrale luftingsområder ligger innenfor. Høyfjellområdene i distriktet. Tverråsen ved Bulderbakken, Storhaugen ved Gibostad, Gammersfjordelva. Nord Senja reinbeitedistrikt har store alpine områder med daler som skjærer gjennom fjellandskapet. I disse passasjene er infrastruktur som veier bygget. Også mye av hyttebyggingen i området er plassert i slike daler langs Lysbotn vassdraget og Lysbotnvatna. Det er også vinterferdsel med snøscooter i hytteområdene. Populære friluftsområder med turstier og toppturer på vinteren i flere områder innen distriktet Vannkraftutbygging Totalbelastningen på inngrep er stort i distriktet sett i forhold til disponibelt areal. Den store andelen alpint areal gir begrensa bruksareal i distriktet, samtidig som andre inngrep og aktiviteter påvirker distriktet negativt. Analyseområdet innenfor rbd et er svært viktig. Det er særverdiområder for reindrifta i samt svært viktige oppsamlingsområder og flyttleier som kan berøres. Nord-Senja rbd. ligger i et kystalpint område, hvor høge fjellandskap skaper store begrensninger mht. beitebruk. Dette, sammenholdt med at distriktet er et helårsdistrikt, gjør at Fylkesmannens vurdering av må være at Nord-Senja rbd. tas ut av i sin helhet. Jeg mener at alle helårsdistrikter bør tas ut av i sin helhet, da disse distriktene er relativt små og hvor handlingsrommet blir tilsvarende mindre. Større inngrep vil derfor være ødeleggende for en allerede sårbar kystreindrift. Vindkraft innenfor reinbeitedistriktet vil forringe de fleste særverdiområdene for reindriften. Alt av distriktets vinterbeiteland er innenfor analyseområde. Vindmøller vil forringe distriktets drifts- og ressursgrunnlag og vil få store negative konsekvenser. Forringelse av minimumsbeiter vil kunne påvirke distriktets reintall. 104

105 Kvaløy RBD/ Sállir orohat Analyseområde 35 Troms Fylke Tromsø Kommune Nøkkeltall Øvre reintall 600 Siidaandeler 2 Minimumsbeite Kvaløya er et helårs øydistrikt og dermed er det uklare grenser mellom årstidsbeiter, med til dels stor overlapping mellom disse. Øydistriktet har en del større alpine områder som begrenser bruken i vinterhalvåret. Vinterbeiteland er en minimumsfaktor. Det samme gjelder kalvingsland som er sterkt berørt av urbaniseringen av deler av Kvaløya. Grenseoverskridende reindrift Nei Særverdiområder innenfor Flyttleier og oppsamlingsområder 100% av alle flytt- og trekkleier og oppsamlingsområder er innenfor. Parringsland 100% av parringsland ligger innenfor. Kalvingsland 100 % av kalvingslandet ligger innenfor. Inngrepssituasjonen i hele distriktet og andre særlige hensyn Sentrale 100% av alle sentrale luftingsområder luftingsområder ligger innenfor. Anlegg til merking, 100% av alle anlegg til, merking, skilling og sanking skilling og sanking Hytter og fritidsbebyggelse Viktig utferdsområder for Tromsø By hele året, med flere turismeanlegg og tilrettelagte turstier på hele øya Byutviklingen til Tromsø by påvirker større deler av områdene med pendelavstand til Tromsø by med nye bydeler I praksis er distriktet delt i 3 ved Eidkjosen p.g.a byutviklingen Vindkraftanlegg under utbygging på Kvitfjell og Raudfjell Sandhaugen vindkraftverk under konsesjonsbehandling Kraftlinjer 105

106 Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innafor distriktet Arctic Center under utvikling i Håkøybotn med alpinanlegg hyttelandsby og hoteller m.m. Flere nye industriområder knyttet til havbruk og sjørelatert virksomhet Uregulert hundekjøring Ut fra en vurdering av samlet belastning vil ytterligere utbygging av vindkraft få svært stor negativ konsekvens for reindriften i distriktet Områdene må sies å ha stor verdi for reindriften i distriktet. Da spesielt vinterbeite som er en minimumsressurs for alle øydistrikt. Vindkraft innenfor reinbeitedistriktet vil forringe alle særverdiområdene for reindrift i distriktet. Distriktet er ett av de mest inngrepsbelasta områdene i Troms reinbeitedistrikt, slik at tålegrensa for ytterligere inngrep og fortsatt kunne ha reindrift på øya neppe vil være forenlig. Ytterligere utbygging av vindmøller vil forringe distriktets drifts- og ressursgrunnlag Forringelse av minimumsbeiter vil ha sterk negativ konsekvens for reindriften i distriktet. Med bakgrunn i alle belastningene som er i distriktet bør Kvaløya i helhet tas ut av analyseområde. Som helårig øydistrikt finnes ingen alternative driftsmuligheter for å kompensere nye inngrep. Ringvassøy RBD/ Ráneš orohat Analyseområde 35 Troms Fylke Tromsø og Karlsøy Kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 600 Minimumsbeite Antall siida- eller 3 sijteandeler Vinterbeiter er distriktets minimumsfaktor. 106

107 Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Nei. Dette distriktet er det eneste som har historisk tilknytning til den gamle grenseoverskridende nomadiske reindrifta. Dagens reineiere har fortsatt ganske nære familiebånd til Karesuando og Könkämö sameby. Flytteleier og 100 % av oppsamlingsområder, flytt- og trekkleier oppsamlingsområder ligger innenfor Parringsland Omfatter Storhei- og Blårygghalvøya. Områder mellom Skogsfjordvann og Dåfjorden. Samt på Keipenhalvøya. Parringslandet er Gråtindhalvøya, halvøya vest for Skogsfjordvann og Nordkjosen, Kårvikdalen og Ressmålsfjellet, Rahppat, Skogsfjordvannet øst, Blåryggen og Hårskolten Kalvingsland Ytre delene av halvøyene, Storheihalvøya mellom Grunnfjorden og Ersfjorden, Blårygghalvøya mellom Dåfjorden og Skogsfjorden, Skarsfjordhalvøya mellom Skarsfjorden og Skogsfjorden og Gråtindhalvøya mellom Kvalsundet og Skarsfjorden. Sentrale Luftingsområdene ligger i sommerbeite som utgjør luftingsområder hele området fra Skarsfjorden og sørover, gjennom dalene og de høyestetoppene og videre nedover på østsiden av Skogsfjordvann og utover til Keipenhalvøya mellom Skogsfjordvann og Skarsfjorden Anlegg til merking, Gjerdeanlegg i Ytre Kårvika og i Grønliskaret. Det skilling og slakting er også et gjerdeanlegg på Skarsfjordhalvøya Ringvassøya ligger nær Tromsø by og har det er flere større hyttefelt lagt til øya. Flere med displøyper for snøscooter og hytteveier inn til hyttefeltene Det ligger også nye planer for nye større utbyggingsområder for hytter Nord på øya er det en del større utvidelser av dyrka areal og organiserte beitebruksområder for småfe. Økt ferdsel med bakgrunn i friluftslivsaktiviteter og reiseliv Reiselivsanlegg knyttet til hav og nordlysturismen Skaret fjellpark utbygging midt i flyttleie Anlegg for jakt- og hundeprøver Vannkraftanlegg Rovvilt I tillegg til andre inngrep er det betydelig tap til ørn i reinbeitedistriktet. Ut fra en vurdering av samlet belastning er den samlede belastningen meget stor i reinbeitedistriktet i dag. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og stort sett hele vinterbeitet ligger i. Viktig vinterbeite er øst for Dåfjord hvor det er forekomster av lavbeiter, men området kan lett låses av is på etterjulsvinteren i januar. De beste vinterbeitene er nord på øya og i sjøvendte lavereliggende områder. Store deler av kalvingslandet ligger også her. Det er flyttleier, oppsamlingsområder, parringsland og luftingsområder i området. 107

108 Kalvingslandet og vinterbeitene har særlig stor verdi for distriktet. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vannøya RBD/ Vàrdnà orohat Analyseområde 35 Troms fylke Karlsøy kommuner Nøkkeltall Reintall 300 Siidaandeler 1 Minimumsbeite - Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Alt av oppsamlingsområder, flytt- og trekkleier ligger innenfor. Parringsland Alt av parringsland ligger innenfor. Kalvingsland Alt av alt kalvingsland ligger innenfor. Sentrale luftingsområder Alt av luftingsområdene ligger innenfor. Anlegg til merking, Alt av alle reindriftsanlegg ligger innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn skilling og slakting. Økt hytteområder på øya er sentret i de samme områdene hvor den mest sentrale delen av reindriften pågår. Friluftsliv, spesielt jaktsesongen, kan det være mye ferdsel som berører reindriften 108

109 Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Trafikk ut fra bebyggelse og fritidsaktiviteter hindrer rein får brukt arealene på en optimal måte, men driften har måttet tilpasse seg. Fakken vindkraftverk har påvirket vinterbeite og kalvingslandet på sørøstlige delen av øyene. Reinen bruker Fakken-området i mye mindre grad enn før, og foretrekker å bruke områdene lenger nordøst på øya enn tidligere. Skogplantefelt som vokser til er til hinder for reinens flyttog trekkleier Det er også mye ørn på øya som gir forholdsmessig store tap i av kalver. Øydistriktet er lite i areal (227 km 2 ) og alt av tilgjengelig utmarksområde er i bruk av reindriften. I nord stikker Skipsfjorden og Skipsfjordalen inn og deler distriktet i en østre og vestre del. Vinterbeite er minimumsfaktor og om vinteren går reinen spredt over det meste av øya. Normalt bruker reinen hovedsakelig de mest lågere partiene på øya om vinteren. Burøya og Lille og store Skårøya kan være gode avlastningsbeiter på utsatte vintre. Reinbeitedistriktet veldig sårbart for alle typer inngrep. Sommerbeitene ligger i høydene øst på øya. Distriktet har forholdsvis bra høstbeiter på de lave fjellområdene midt på øya. På grunn av størrelse og topografi i distriktet vil alle større inngrep berøre reindriften negativt. Derfor må Vannøya Rbd. tas ut av i sin helhet. 109

110 Rebbenesøy RBD/ Ruobbá orohat Analyseområde 35 Troms fylke Tromsø og Karlsøy kommuner Nøkkeltall Reintall 200 Siidaandeler 1 Minimumsbeite - Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder 100 % av oppsamlingsområder, flytt- og trekkleier ligger innenfor. Parringsland 100 % av parringsland ligger innenfor Kalvingsland 100% av alt kalvingsland ligger innenfor. Sentrale luftingsområder 100% av luftingsområdene ligger innenfor. Anlegg til merking, 100 % av alle reindriftsanlegg ligger Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet skilling og slakting innenfor. Bebyggelse og hytteområder på øya er sentrert i de samme områdene hvor den mest sentrale delen av reindriften pågår. Trafikk ut fra bebyggelse og fritidsaktiviteter hindrer rein får brukt arealene på en optimal måte, men driften har måttet tilpasse seg. Det er også mye ørn på øya som gir forholdsmessig store tap i av kalver. Store deler av den nordlige delen av øya ligger innenfor et landskapsvernområde. Øydistriktet er svært lite i areal og alt av tilgjengelig utmarksområde er i bruk av reindriften. De beste vinterbeitene ligger i sør og øst. Vinterbeiteforholdene er usikre. Nord på øya er det forholdsvis bra kalvingsområder, fra Storfjellet og ut Toftefjordneset. På grunn av størrelse og topografi er reinbeitedistriktet veldig sårbart for alle typer inngrep. Sommerbeitene ligger i høydene øst på øya. Distriktet har forholdsvis bra høstbeiter på lave fjellområdene midt på øya. 110

111 Vurdering av innenfor distriktet Med bakgrunn i distriktets topografi og størrelse er det vanskelig å se at en vindkraftutbygging på Rebbenesøy vil kunne være forenlig med fortsatt helårsreindrift. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Derfor bør Rebbenesøya Rbd. tas ut av i sin helhet. Mauken RBD rbd./ Meavki/Stuoranjarga orohat med områdene Nordlige Malangshaløya og Stuoranjárga/Tromsdalen Analyseområde 35 Troms fylke Målselv, Balsfjord og Tromsø kommuner Nøkkeltall Reintall 2500 Siidaandeler 9 Minimumsbeite Vinterbeite Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder 1 større oppsamlingsområde med der tilhørende flytt- og trekkleier på nordlige deler av Malangshalvøya 4 oppsamlingsområder med gjerdeanlegg Parringsland Malangshalvøya og fra Tromsdalen til Oldervika er hele halvøya viktig kalvingsområde Kalvingsland Lavereliggende områder i Tromsdalen Sentrale Høyfjellsområder i Tromsdalen, Snarbyeidet og Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting mot Oldervik. 1 samlingsanlegg i område på Malangshalvøya. 2 Samlings- og merkeanlegg i Tromsdalen. Hesteskovann Mauken reinbeitedistrikt har store inngrep i innlandet av militære øvings- og skytefelt. Vinterbeite innland Større turistanlegg som Målselv fjellandsby. Vinterbeite innland Fjelheisen i Tromsø. Kroken alpinanlegg 111

112 Løypenett med turlagshytter Tromsdalen til Oldervik og Tønsvika til Tromsdalen, Både barmarks- og vinterbruk Bydelsutvikling av Tromsø by fra Tromsdalen til Tønsvika/Skittenelv Hyttebygging i Tønsvika, Movika og Oldervika Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Totalbelastningen på større inngrep i Mauken reinbeitedistrikt som helhet har vært meget stor, spesielt på de større sammenhengende vinterbeitene i innlandet. Dette har vært kompensert med utvida beitetider i områder som Tromsdalen og på Malangshalvøya. Her foregår beitingen i dag fra midten av april ut hele førjulsvinteren. Tromsdalen/Stuoranjarga hatt store inngrep gjennom Tromsø by sin bydelsutvikling på fastlandet. Økende utferd i friluftslivsammenheng i de bynære områdene har dessuten medført et større press på arealene fra andre brukere. Totalbelastningen på større inngrep i Mauken reinbeitedistrikt som helhet har vært meget stor, spesielt på de større sammenhengende vinterbeitene i innlandet. Dette har vært kompensert med utvida beitetider i områder som Tromsdalen og på Malangshalvøya. Større inngrep på disse arealene vil gjøre at Mauken reinbeiteområde ikke har andre erstatningsarealer for disse. Så FM mener både Malanghalvøya og Stouranjarga/Tromsdalen må tas ut av. Reinøy rbd. (Ráidna) Sommerbeite Troms Fylke Karlsøy kommune Nøkkeltall Øvre reintall 600 på sommerbeite med beitetid 15.april 15. november Antall 1 siidaandeler Grenseoverskridende reindrift Nei 112

113 Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting 100% av flyttleier og oppsamlingsområder ligger innenfor. 100 % av parringsland ligger innenfor. 100% av alt kalvingsland ligger innenfor. 100% av luftingsområdene ligger innenfor. 100 % av alle reindriftsanlegg ligger innenfor. Selv om bebyggelsen er spredt er det større utbyggingsområder i Stakkvik, Nordeidet, Nordeidalen og Finnkroken Det er mange hytter på øya, spesielt i de østlige deler Mye friluftsaktivitet med til dels høy jakttrykk på øya under høstens rypejakt. Ny Langesundforbindelse (tunnel) vil gjøre store inngrep i sentralt beiteland mellom Stakkvik og Reinskarddalen Vannkraft i Reinskardalen Store tap av rein til ørn Distriktet bruker i stor grad hele øya til alle sesonger i løpet av barmarksperioden. Øya er liten i areal og har ikke noen erstatningsbeiter som kan tas i bruk ved nye inngrep. Aktuelle fjellområder på øye ved Nordeidet, Reinskardalen og Hans Hansadalen er meget sentrale beite- og luftingsområder for reindriften på øya. Samt at de er i viktige kalvingsområder. Vindkraftutbygging på Reinøya vil ha meget stor negativ konsekvens for reindriften Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i store deler av er av stor verdi. Etablering av et vindkraftverk vil ha stort negativ påvirkning på et område. Etablering av vindkraftverk i størstedelen av vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene ved å potensielt stenge flyttleier, gjøre kalvingsland, parringsland, luftingsområder og eksisterende gjerdeanlegg ubrukelige, og ved å avskjære eksisterende beiteområder, herunder minimumsbeite, for framtidig bruk. Vindkraft i vil dermed få meget stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Øyene Nord Kvaløya og Helgøya, Karlsøy kommune, er innenfor, men er ikke tildelt noe reinbeitedistrikt. Nord Kvaløya har tidligere vært brukt som reinbeiteområde og har ressurser til å være et erstatningsbeite for andre nærliggende øydistrikter som f.eks. Rebbenesøy som har svært begrensa arealressurser i dag for en familiebasert reindrift. Vi kan ikke se at det er rom for vindkraftutbygging i de deler av som ligger innenfor reindriftsområdene uten at dette vil gå utover nasjonale- eller vesentlige regionale 113

114 reindriftsinteresser. Dette gjelder med unntak av øyene som ikke er innlemmet i noen distrikt etter distriktsinndelingen i Troms reinbeiteområde. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 114

115 2.15 Analyseområde nr. 36 Hjerttind/Altevatn/Fagerfjell (Stállonjárga/Uhcanjárga/Fagerfjell), Talma sameby, Saarivuoma sameby, Lainiovuoma sameby Distriktsvis vurdering Hjerttind/Altevatn/Fagerfjell (Stállonjárga/Uhcanjárga/Fagerfjell) RBD Analyseområde 36 Troms fylke Bardu, Målselv, Salangen, Dyrøy og Sørreisa kommune Nøkkeltall Øvre reintall 2250 Antall siida- eller sijteandeler 9 Minimumsbeite Distriktets minimumsfaktor er vinterbeite. Situasjonen er noe forverret ved at de ikke har tilgang på vinterbeiter i konvensjonsområdet på svensk side slik distriktet er forespeilet. Store deler av distriktet er innenfor. Grenseoverskridende reindrift, utilgjengelige vinterbeiter på svensk side. Talma sameby, Saarivuoma sameby og Lainiovuoma sameby har konvensjonsbeite (barmarksbeite) innenfor den delen av som ligger øst for Kirkesdalen og Sørdalen. Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland De fleste av distriktets flyttleier og oppsamlingsområder er innenfor. Hovedsakelig kun de flyttleier som ligger vest for Skøvatnet, Dyrøy kommune og vest for Rundfjellet, Salangen kommune som faller utenfor. Distriktet har ett område definert som parringsland. Hoveddelen av denne er innenfor. Det meste av distriktets kalvingsland, bortsett fra de kystnære områdene, ligger innenfor. 115

116 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Det meste av distriktets sentrale luftingsområder, bortsett fra ett kystnært område og deler av de to andre områdene, ligger innenfor. Alle anleggene til distriktet, bortsett fra gjerdeanlegg i forbindelse med slakteriet eid og driftet av distriktets medlemmer, ligger innenfor. Slakteriet med gjerdeanlegg/beitehage ligger mellom og Andsvatnet, Sørreisa kommune. Inngrepssituasjon: Vannkraft- og kraftlinjeutbygging Hyttefelt og fritidsboliger, særlig innenfor Salangen kommune, og vestenden av Altevatn, Bardu kommune. I forbindelse med disse er det også en del friluftsaktivitet i dette området. Økning i vinterturisme innenfor vinterbeiteområdet. Snøscootertrafikk, både dispensasjonskjøring og løypetraseer. Andre særlige hensyn: Distriktet er innenfor prioritert yngleområde både for gaupe, jerv og bjørn, men har også jevnlig innslag av kongeørn. Tap til rovvilt: Distriktet oppgir at rundt 95 % av det totalet tapet er pga fredet rovvilt. Både innenfor areal hovedsakelig i bruk som barmarksbeiter og innenfor vinterbeiteområder er det fritidsboliger og hyttefelt. Innenfor vinterbeiteområdet er det høy friluftsaktivitet, vinterturisme og scooterkjøring. Dette betyr at belastningen er stor både innenfor barmarksbeiteområdene og vinterbeiteområdene. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få stor negativ konsekvens for distriktet. Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og det meste av vinterbeitene ligger i. Det meste av distriktets flyttleier, oppsamlingsområder, parringsland, kalvingsland, luftingsområder og gjerdeanlegg er i. Dette tilsier stor/svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil ha stor negativ påvirkning på et område. Vindkraft i vil dermed få stor/svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 116

117 Nord- Senja og Dividalen RBD (Nuorta Sážža/Deavddis) Analyseområde 36 Troms fylke Kommune: Målselv Nøkkeltall Reintall 750 Siidaandeler 3 Minimumsbeite Vinterbeite. Innenfor 36, nord i område Dividalen, er det satt av et vinterbeiteområde til Nord-Senja. Distriktet har ikke benyttet seg av dette området på flere år. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flyttleier og oppsamlingsområder Det er kartlagt flyttleier innenfor. Parringsland Ingen parringsland kartlagt innenfor. Kalvingsland Ingen kalvingsland kartlagt innenfor. Sentrale luftingsområder Ingen sentrale luftningsområder kartlagt innenfor. Anlegg til merking og samling Ingen anlegg til merking eller samling kartlagt innenfor. Inngrepssituasjon i Nord Senja reinbeitedistrikt har store alpine områder med daler hele distriktet og andre særlige som skjærer gjennom fjellandskapet. I disse passasjene er infrastruktur som veier bygget. hensyn Også mye av hyttebyggingen i området er plassert i slike daler langs Lysbotn vassdraget og Lysbotnvatna. Det er også vinterferdsel med snøscooter i hytteområdene. Populære friluftsområder med turstier og toppturer på vinteren i flere områder innen distriktet Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Vannkraftutbygging Totalbelastningen på inngrep er stort i distriktet sett i forhold til disponibelt areal. Den store andelen alpint areal gir begrensa areal i distriktet samtidig som andre inngrep og aktiviteter og Tilgangen til vinterbeiter (minimumsfaktor) er begrenset, og innenfor er det satt av vinterbeite til reinbeitedistriktet. Distriktet har noen flyttleier innenfor. 117

118 Dette tilsier stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil ha stor negativ påvirkning på et område. Vindkraft i vil dermed få stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Samebyene Vi har ikke nok informasjon til å gjøre en vurdering av den samlede belastningen på samebyene da deres høst/høstvinter og vinterbeiter er lokalisert i Sverige, og vi ikke kjenner til utbyggingspress og rovdyrbelastningen i vårt naboland. Videre har vi heller ikke oversikt over beitebruken og driftsformen til samebyene på svensk side, og kan av denne grunn heller ikke gjøre en vurdering av innenfor distriktet. Talma sameby Analyseområdet 36 Troms fylke Kommune: Bardu Nøkkeltall Øvre reintall De fire nordligste samebyene har til sammen ett øvre reintall på dyr i vinterflokken. Antall siida- eller - sijteandeler Minimumsbeite - Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor. Bruker deler av området Altevatn som barmarksbeite. Flytteleier og Det er kartlagt flyttleier og oppsamlingsområd oppsamlingsområder innenfor er. Parringsland Det er kartlagt parringsland innenfor. Samebyens beitetid er dog fra 1. mai til 14 september. Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Det er kartlagt kalvingsland innenfor. Anlegg for merking 118

119 Saarivuoma Sameby Analyseområde 36 Troms fylke Kommune: Målselv og Bardu Nøkkeltall Øvre reintall De fire nordligste samebyene har til sammen ett øvre reintall på dyr i vinterflokken. Antall siida- eller - sijteandeler Minimumsbeite - Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor. Bruker deler av området Altevatn som barmarksbeite. Flytteleier og Det er kartlagt flyttleier og oppsamlingsområder oppsamlingsområder innenfor Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting. Nei Det er kartlagt kalvingsland innenfor. Anlegg for merking Lainiovuoma sameby Analyseområdet 36 Troms fylke Kommune: Bardu Nøkkeltall Øvre reintall De fire nordligste samebyene har til sammen ett øvre reintall på dyr i vinterflokken. 119

120 Antall siida- eller - sijteandeler Minimumsbeite - Grenseoverskridende reindrift. Bruker de østlige delene av området Dividalen/Deavddis som barmarksbeite. Særverdiområder innenfor Flytteleier og Nei oppsamlingsområder Parringsland Nei Kalvingsland Det er kartlagt et kalvingsland innenfor. Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Nei Samla vurdering for hele Reindriftsinteressene i store deler av er av stor verdi. Etablering av et vindkraftverk vil ha stort negativ påvirkning på et område. Etablering av vindkraftverk i størstedelen av vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteresserne i, ved å potensielt stenge flyttleier, gjøre kalvingsland, parringsland, lufningsområder og eksisterende gjerdeanlegg ubrukelige, og ved å avskjære eksisterende beiteområder, herunder minimuimsbeite, for framtidig bruk. Videre vil det faktum at sørlige deler av har sambruk der et reinbeitedistrikt bruker området som vinterbeite, mens to svenske samebyer bruker det som barmarksbeite, tilsi at området er av stor verdi for reindriftsnæringen. Vindkraft i vil dermed få stor til svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vi kan ikke se at det er rom for vindkraftutbygging i uten at dette vil gå utover nasjonale- eller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Vi anbefaler at utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. 120

121 2.16 Analyseområde nr. 37 Helligskogen (Bassevuovdi), Lakselvdal/Lyngsdal (Ivgoláhku), Skárfvággi, Cohkolat, Árdni/Gávvir (Arnøy/Kågen) og Ulisuolu (Uløya) og Könkämä Sameby Distriktsvis vurdering Bassevuovdi / Helligskogen rbd Analyseområde nr. 37 Troms fylke Storfjord kommune Kåfjord kommune Nøkkeltall Øvre reintall 2300 Antall siida 8 Minimumsbeite 100%. Vinterbeiter. Hele distriktet er innenfor. Grenseoverskridende reindrift Ikke pr. d.d. I konvensjonstekst som ikke er ratifisert er det skissert ett område i Sverige. Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland 100% Hele distriktet er innenfor analyseområde og dermed også alle flyttveier oppsamlingsområder. 100%. Hele distriktet er innenfor analyseområde og dermed også alt av parringsland. 100%. Hele distriktet er innenfor analyseområde og dermed også alle kalvingsområder. 100%. Hele distriktet er innenfor analyseområde og dermed også alle sentrale luftingsområder. 100%. Hele distriktet er innenfor analyseområde og dermed også alle gjerdeanlegg Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Inngrepssituasjon: Større vannkraftutbygging Småkraftverk Veg, E8, anleggsveger mv. 420 kv kraftlinje Flere snøscooterløyper Turismevirksomhet og etableringer i Skibotndalen Hyttefelt Avfallsdeponi i kalvingsområdet Utbygging Eiscat radar i kalvingsområde 121

122 Planlagt utvidelse av UIT sin feltstasjon i Skibotndalen i kalvingsområdet Andre særlige hensyn: Innenfor prioritert rovviltsone for gaupe og jerv. Store årlige tap til spesielt gaupe og ørn. Vurdering av samlet belastning i distriktet Helligskogen rbd. er ett helårlig reinbeitedistrikt. Det er flyttinger mellom årstidsbeiter, men også mye overlappende bruk. Innenfor distriktets grenser beiter på sommerstid Könkämä sameby og Lakselvdalen/Lyngsdalen har flyttvei gjennom distriktet og høst og senhøstbeite fra 15/ Manndalen og sørvestlige deler av Kåfjord benyttes av Helligskogen rbd på vinteren og Skarfavaggi om sommeren Det er store vannkraftutbygginger mellom Kitdalen og Skibotndalen. Det finnes også planer for videre utbygging i samme området. Det bygges snart en større kraftlinje gjennom distriktet, det er hytter og hyttefelt og det er mye nordlysturisme, vinterturisme, snøscooterferdsel og andre forstyrrelser. Det vises også til Rieppi hvor det har vært planer om vindkraft, men hvor konsesjon ikke ble innvilget. Begrunnelsen var analysene i KU som ble gjort da, og at fylkesmannens vurderinger om at i forhold til samla inngrep i distriktet ville et slikt inngrep overskride distriktets tålegrense. Dette vil være gjeldende også i denne sammenheng. Vurdering av innenfor distriktet Fylkesmannen vurderer den samlede belastningen i Helligskogen rbd. er pr. dd. til å være svært stor. Tilgang til vinterbeite i distriktet er begrenset. Distriktet må hvert år drive med tilleggsforing av reinen. Det er ett helårsdistrikt med begrenset areal og beiteressurser. Alle særverdiområdene samt minimumsbeite finnes innenfor. I enkelte områder også dobbeltbruk med andre distrikter og meget stor verdi for reindriften innenfor Helligskogen rbd og. En arealavsetning til vindkraft vil kunne få meget stor negativ konsekvens for reindriften i Helligskogen rbd. 122

123 Ivgoláhku / Lakselvdalen/Lyngsdalen rbd Analyseområde nr. 37 Troms fylke Storfjord kommune (Balsfjord, Lyngen og Tromsø kommuner) Nøkkeltall Øvre reintall 2300 Antall siidaandeler Tilhører administrativt V-Finnmark reinbeiteområde Minimumsbeite Vinterbeite Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Flyttveier finnes i. Disse er ikke tegnet inn i arealbrukskartene. Nei Nei Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av innenfor distriktet Sentrale Nei luftingsområder Anlegg til merking, Nei skilling og slakting Inngrepssituasjon: Vannkraftutbygging, scooterløype, veg Andre særlige hensyn: Rovvilt Flyttveier berøres. Distriktet har i utgangspunktet flytterett gjennom (Helligskogen rbd.) vår og høst. Dvs. at flyttveier berøres. Flyttveier er som kjent lovbeskyttet og essensielt viktig for flytting mellom årstidsbeiter. Flyttveier er lovbeskyttet og av stor betydning for distriktets flytting mellom årstidsbeiter. Se konklusjon Helligskogen rbd. 123

124 Reinbeitedistrikt: 37 Skarfvággi Analyseområde: 37 Fylke:Troms Kommuner: Kåfjord og Storfjord Nøkkeltall Øvre reintall 1650 Antall siidaandeler 3 Minimumsbeite Innenfor er vinter- og vårbeitene minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Eksisterende kraftproduksjon med oppdemmed vannmagasin. Anleggsvei til vannmagasinet gir økt trafikk som igjen øker graden av forstyrrelse i nærområdet. Økende friluftsliv, særlig trafikk opp til Halditoppen. Ny 420 kv-kraftlinje går tvers gjennom distriktet. Under anleggsperioden har forstyrrelsene vært svært belastende. Store arealer disponeres av sauenæringen til sauebeite. Antall sau på beite er stort med dertil høyt beitepress. Dette presser reinen til høyereliggende beiteområder. Distriktet opplever rovdyrtap, da det er både jerv, gaupe og ørn innenfor reinbeitedistriktet. Tap som skyldes rovdyr er erfaringsmessig økende innenfor reinbeitedistriktet. Vurdering av samlet belastning i distriktet Samlet belastning i området er stort. Oppdemmet vannmagasin har beslagslagt beiteareal. Anleggsveien som går til vannmagasin gjør området enda lettere tilgjengelig for allmenheten. Friluftslivaktiviteten er økende. Ny 420 kv-kraftlinje gjennom distriktet er ekstra belastning, spesielt under anleggsfasen. Distriktet ligger innenfor prioritert yngleområde for jerv og gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, 124

125 noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Vurdering av i distriktet Hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland innenfor. Parringslandet er også innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Distriktets areal benyttes som vinterbeite av rbd 14 Bassevuovdi, samt at rbd 19/32T Ivgoláhku flytter gjennom distriktet vår og høst. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 36 Cohkolat ja Birtavárri Analyseområde: 37 Fylke:Troms Kommuner: Nordreisa og Kåfjord Nøkkeltall Øvre reintall 6900 Antall siidaandeler 13 Minimumsbeite Beitearealene innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende Reindrift Nei 125

126 Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Eksisterende kraftproduksjon med vannmagasin. Anleggsvei til vannmagasinet gir økt trafikk som igjen øker graden av forstyrrelse i nærområdet. Økende friluftsliv, særlig trafikk opp til Halditoppen. Nye toppturtraseer er etablert, som fører til større aktivitet både i mengde og areal. Fotavtrykket til friluftslivet har blitt større, noe som er til forstyrrelse for beitedyr som rein. Økende press for etablering av nye hyttefelt/fritidsbebyggelse. Ny 420 kv-kraftlinje gjennom distriktet er ekstra belastning, spesielt nå under anleggsfasen. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet Distriktet opplever rovdyrtap, da det er både jerv, gaupe og ørn innenfor reinbeitedistriktet. Tap som skyldes rovdyr er erfaringsmessig økende innenfor reinbeitedistriktet. Samlede belastning i området er stort. Oppdemmet vannmagasin har beslaglagt beiteareal. Anleggsveien som går til vannmagasin gjør området enda lettere tilgjengelig for allmenheten. Ny 420 kv-kraftlinje gjennom distriktet er ekstra belastning, spesielt under anleggsfasen. Friluftslivaktiviteten er økende. Svært mange nye toppturer er etablert. All infrastruktur til hyttefelt og toppturer tilgjengeliggjør naturen for flere og flere, noe som er forstyrrende for reinsdyrene. Distriktet ligger innenfor yngleområde for jerv og gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Mesteparten av distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, sommerbeitearealet er ikke beskrevet. Hele sommerbeitelandet ligger innenfor. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har kalvingsland innenfor. Parringslandet er også innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Rbd 39 - Árdni ja Gávvir flytter gjennom dette distriktet vår og høst. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det 126

127 potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 38 Ulisuoli/Uløy Analyseområde: 37 Fylke: Troms Kommune: Nordreisa og Skjervøy kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 400 Antall siidaandeler / siidaoasit 12 Minimumsbeite Vårbeite Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder Flytteleier og oppsamlingsområder innenfor Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn (Mangler egen distriktsplan, inngrep er dermed ikke beskrevet) Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet Hele sommerbeitearealet ligger innenfor. (mangler info om dagens belastning) Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, oppsamlingsområder er ikke beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktets 127

128 kalvingsland, parringslandet, sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, gjerdeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 39 Árdni / Gávvir Analyseområde: 37 Fylke:Troms Kommune: Skjervøy Nøkkeltall Øvre reintall 2000 Antall siidaandeler: 8 Minimumsbeite Innenfor er vårbeite det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting 128

129 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrep som berører distriktet: Bygging av vei/tunnel E6 Langslett Sørkjosen anleggsarbeid igangsatt/drift senere KV420-linja startet våren kv ledning Storslett Hamneidet (startet opp allerede) 66 kv ledning Hamneidet Kågen (Ymber fått godkjenning i 2017) Maurneset vindkraftverk planlagt satt på vent Plan om minikraftverk på Hvitnes. Planer om hyttefelt i Kobbepollen. Ulike inngrep gjennom de siste årene har ført til en vesentlig beskadigelse av flyttemulighetene i distriktet. Det gjelder i hovedsak veiutbygginger, grustak, hytteområder. Distrikt 39 er rammet av en rekke utbyggingssaker i tilknytning til bl.a forsvaret, friluftsliv, skogbruk, veiutbygninger, tuneller, vindkraft. Økt trafikk med tanke på jakt- fiske- og friluftsliv som igjen gir økt forstyrrelser for reinen. Reinen er særlig ømfintlig for forstyrrelser under kalvingstiden på våren og under brunsten på høsten. Distriktet opplever rovdyrtap, da det er både jerv, gaupe og ørn innenfor reinbeitedistriktet. Tap som skyldes rovdyr er erfaringsmessig økende innenfor reinbeitedistriktet. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet Samlede belastning i området er stort. Oppgradering av veistandarden på E6 har gitt økt forstyrrelse, særlig under annleggsperioden. Fritidsbebyggelsen er økende, flere hyttefelt er på vei. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Særlig er tap til ørn betydelig på sommerbeitet. På vinterbeite er jerv og ørn den som forårsaker mest tap. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Distriktet har vinterbeite innenfor forvaltningsområdet for gaupe, jerv og bjørn. Mesteparten av distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland innenfor. Parringslandet er også innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for 129

130 framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Könkämä Sameby Analyseområde nr. 37 Troms fylke Storfjord kommune (Balsfjord kommune) Nøkkeltall Øvre reintall Det er länsstyrelsen i Norrbottens län som fastsetter høyeste tillatte reintall. De fire nordligeste samebyene har ett felles høyeste reintall på dyr i vinterflokk. Antall siidaandeler - Minimumsbeite Ukjent Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og Ukjent oppsamlingsområder Parringsland - Kalvingsland Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Sentrale ja luftingsområder Anlegg til merking, - skilling og slakting Inngrepssituasjon: Snøscooter, vannkraftutbygging Andre særlige hensyn: Rovvilt 130

131 Samla vurdering for hele FM Troms Helhetlig vurdering av ikke foretatt. Troms rbo. utgjør ca. 50% av arealet innenfor området. Vurdering av Helligskogen rbd. vil være det som gjelder for det som ligger innenfor Troms reinbeiteområde. FM Finnmark Reinen er en opportunist som beiter på flere ulike planter gjennom hele årshjulet. Ingen andre beitenæringer krever så store arealer som det reindriftsnæringen gjør. Distriktene bruker all tilgjengelig areal til reinbeite. All utvikling og inngrep i reinbeiteområder fører derfor til at reinbeitelandet mistes, forringes, oppstykkes eller avskjæres. Det finnes ikke reinbeiteareal som reindrifta ikke benytter seg av og dermed kan avse til store vindkraftutbygginger. Dersom reindriften får redusert verdien, eller mister beiteareal, kompenseres dette ikke i form av nytt beiteareal. Ved alle inngrep har reindriftsnæringen måttet tilpasse seg og endret driften ved å redusere sin virksomhet. Reinbeitedistriktene er avhengig av at beitelandet består og er intakt for fremtidig utnyttelse. Vindkraft på land innenfor reinbeiteareal kan sjeldent etableres uten at dette kommer i konflikt med reindriftsinteressene. Etter reindriftsfaglige vurderinger er det ikke forenelig med vindmøller innenfor reinbeiteland. Det anbefales at utgår som et aktuelt område for etablering av vindkraft. 131

132 2.17 Analyseområde nr A Vestre Sone, 30B Midtre sone, 30C Østre sone, 41 Beaskádas, 42 Beahcegealli, 35 Fávrrosorda, 34 Ábborassa, 33 Spalca, 40 Orda, 26 Lákkonjárga, 27 Joahkonjárga og 32 Silvvetnjarga Distriktsvis vurdering Reinbeitedistrikt: 30A Vestre sone Analyseområde: 38 og 39 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Áltá/Alta og Kautokeino Nøkkeltall Øvre reintall Antall siidaandeler 57 Minimumsbeite Beitearealene innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Ellers i distriktet er vinterbeite det som er minimumsbeite. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder Flytteleier og oppsamlingsområder innenfor Parringsland Analyseområde Kalvingsland 38 Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Særverdiområder Flytteleier og oppsamlingsområder innenfor Parringsland Nei Analyseområde 39 Kalvingsland Nei Sentrale luftingsområder Nei Anlegg til merking, skilling og slakting Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn To gruveområder (Adjit og Biedjovaggi) der det er etterlatenskaper fra tidligere drift. Tre bilveger går gjennom distriktet, til Biedjovaggi (6), Økseidet (4) og Finland (E45). Den mest trafikkerte er E45 som går gjennom distriktets vinterbeiteland i sør. Denne vegen har stor traffkk 132

133 som er økende år for år. Hver vinter blir betydelig antall rein påkjørt, med fatale konsekvenser. Det er flere åpne snøskuterløyper innenfor hele distriktet. Trafikken her er økende, da fritidskjøring i fylket bare øker år for år. Alle veger og løyper gjør større områder mer tilgjengelig for allmenn ferdsel. Størst utfordring er den ferdselen som foregår på våren rett før og under kalving. Kraftlinjen mellom Kautokeino og Reisa går gjennom distrikte i nord. Vurdering av samlet belastning i distriktet Rovdyrbestanden er økende. Samlet belastning i distriktet er stort. To gruver finnes innenfor distriktet, hvorav ett av de berører kalvingsland. Store deler av distriktet er vinterbeiteland, som primært er minimumsbeite. Reinen har knappe forhold vinterstid, særlig i vintre med vanskelige snøforhold og låste beiter. Derfor er det arealet som til enhver tid er tilgjengelig for beite, svært viktig og dyrebart for folk og fe. År med låste beiter kan den minste belastning eller forstyrrelser forårsake store belastninger i form av redusert kalveprosent, slaktevekter eller overlevelse. Bilveger, barmarksløyper og sneskuterløyper som finnes innenfor distriktet leder stor aktivitet og trafikk inn i beitelandet. Forstyrrelsene fører til merarbeid og økte kostnader tilknyttet gjeting. Kraftlinjer gjennom distriktet reduserer beiteutnyttelsen, da reinen helst unngår beitelandet tilknyttet disse traseene. Summen av alle faktorer som belaster distriktet fører til redusert eller tap av produksjonsdyr, samt økte kostnader ved behov for mer gjeting og tilsyn. Vurdering av i distriktet Distriktet er belastet med økende antall rovdyr. Konsekvensen er at tap til rovdyr også øker. Rovdyr som jager i flokkene fører til merarbeid i form av økt ressursbruk til gjeting og tapsforebygging. Innenfor distriktet finnes det arealer som er prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Jerv og gaupe har prioritert ynglingsområde også i kalvingsland. Analyseområde 38: Nordlige del av distriktets ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Det er kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytteog trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. 133

134 Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Analyseområde 39: Berører østlige del av distriktet. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor har mangelfull informasjon vedrørende flyttevei. Flere flokker fra andre distrikt flytter gjennom området når de er på vei til og fra vinterbeite høst og vår. Reinbeitedistrikt: 30B Guovdajohtolat/Midtresone Analyseområde: 38 og 39 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommuner: Guovdageaidnu/Kautokeino Álta/Alta Nøkkeltall Øvre reintall Antall siidaandeler/siidaoasit 99 Minimumsbeite Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområde 38 Særverdiområder innenfor Analyseområde 39 Vinterbeite og vårbeite Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Nei Nei Nei 134

135 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet (Distriktsplanen gir ingen beskrivelse om inngrepsituasjon og belastning) Gjennom hele distriktet går E45. En del av riksveg 92 går gjennom vinterbeiteområdet. I tillegg er det en åpen barmarksveg som går gjennom distriktet fra Mieron til Suolovuopmi. Det er flere barmarksløyper og skuterløyper som fletter seg gjennom både vinterbeite og høst-/vår -beitet. Flere jaktcamper inne på høstbeitene under rypejakta. Svært attraktive fiskevann for rekreasjonsfiskere, som er hyppig brukt på våren og sommeren. Økende omfang av hundespann som trafikkerer langs gamleveien mellom Mieron og Suolovuopmi som om høsten skaper en del forstŧrrelser under brunsten. Flere hyttefelt og campingplasser innenfor distriktet. Flere kraftlinjer krysser distriktet. Ny 420KV kraftlinje fra Balsfjord til Alta går gjennom kalvingsland i nordenden av distriktet. Kraftverk med oppdemmet vannmagasin ved Čabardašjohka. Steinbrudd/dagbrudd ved Naranaš med tilhørende anleggsveg. Gaskabeaivárri steinbrudd/dagbrudd med tilhørende anleggsveg. Samlet belastning er stor. Bilvegen gjennom distriktet tilgjengelig gjør område for friluftsliv og rekreasjon. Galmle postveien mellom Mieron og Suolovuopmi samt de barmarksløyper som springer ut herfra, har stor trafikk både sommer og vinter. Dette nettverket av traseer sørger for store deler av den trafikken inn til jakt og fisketerreng. Hyttefelt og campingfelt skaper også mer trafikk, da disse et utfartspunkt for noe av trafikken inn til de ulike terreng. Flere kraftlinjer går gjennom distriktet, hvorav mesteparten av de går gjennom eller via kalvings- og brunstland. Alle flytteveier til og fra vinterbeitet blir krysset av kraftlinjene. Også nye 420 KV linjen vil passere flyttevei og klavingsland innenfor distriktet. Dagbrudd ved Naranaš og Gaskabeaivárri har etterlatt uopprettelige spor i et svært rikt og frodig beiteland. Beitelandet inntil dagbruddene og anleggsområdet er forringet. Analyseområde 38: Hele kalvingslandet og brunstlandet ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Analyseområde 39: Mesteparten av vinterbeitearealet til distriktet er innenfor for vindkraft. Alle distrikter som har vinterbeite i distriktet berøres av eventuell vindpark i område, da den vil sperre flyttevegen til de siidaer som har vinterbeite øst for også. 135

136 Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor begge analyseområdene tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 30C Nuorta-Bealli/Østre sone Analyseområde: 38, 39 og 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Guovdageaidnu/Kautokeino Álta/Alta Nøkkeltall Øvre reintall Antall siidaandeler / siidaoasit 55 Minimumsbeite Grenseoverskridende reindrift Innenfor er vårbeiter det som kan betegnes som minimumsbeiter. Nei Særverdiområder innenfor Analyseområde 38 Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland 136

137 Særverdiområder innenfor Analyseområde 39 Særverdiområder innenfor Analyseområde 40 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Sentrale luftingsområder Nei Anlegg til merking, skilling og slakting i Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Riksveg 92 går gjennom distriktet mellom strekningen Láhpoluoppal Šuoššjávri. Stor andel løyper, veger og traseer som brukes vinter eller sommer, går gjennom distriktet. Kraftlinjer går gjennom distriktet, på tvers av flyttevegene og gjennom høstbeiter og kalvingsland. Anleggsvegen til Kautokeino/Alta demningen og selve vannmagasinet ligger innenfor distriktet. Hytte- og campingfelt innenfor distriktet ved sentrale beiteområder. Riksveg 92 har økende trafikk, særlig tungtrafikk. Strekningen er svært belastet med påkjørsler av rein. All rein tilhørende distriktet passerer vegen under flytting vår og høst. Barmarksveger, skuterløyper og turstier generere økende trafikk inn i beitelandet som igjen fører til økt forstyrrelser. Kraftlinjene som passerer distriktet har forringet beitelandets verdi, da reinen helst skyr krafttraseene. Anleggsvegen til Altadammen er åpen og tilgjengelig for almenn ferdsel. Åpne veger og løyper fører til mer trafikk inn til reinbeitene. Hyttefelt og camping felt er ofte utfartssted for rekreasjon og annen menneskelig aktivitet som bidrar til økt belastning. Reindriften er sårbar ovenfor inngrep og utbygginger i alle beiteområder, og spesielt ovenfor menneskelig aktivitet og forstyrrelser, som aktiviteter rundt hytter og motorisert ferdsel, og vindmøller, når det er rein i området. Det er allerede problemer som distriktsstyret arbeider for å bedre. Distriktsstyret er mot enhver aktivitet som kan forstyrre i de tider det er rein i områdene. Reindriftens fremtidige eksistens er avhengig av tilgjengelige beitearealer, 137

138 Vurdering av i distriktet og man har ingen områder å miste innenfor distriktet. Det har vært et press mot beitene i distriktet de siste 30 år, og distriktsstyret har vedtatt, og diskuterer, sterke endringstiltak for å beskytte høstog vinterbeitene så det «igjen skal bli trivelig å jobbe med rein» og at alle skal ha tilgang til beiter. Analyseområde 38: Berører en liten, men sentral del av distriktet. Beiteområdet er både vårbeite og høstbeite. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, alt kalvingsland er ikke beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har kalvingsland og parringsland innenfor. Deler av flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er berørt da de grenser rett til. Analyseområde 39: Berører nesten hele distriktet er innenfor for vindkraft. Området dekker sentrale vår-, høst- og vinter-beite. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, all kalvingsland og vårbeite er ikke beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Det er kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle distrikter som har vinterbeite i distriktet berøres av eventuell vindpark i området, da den vil sperre flyttevegen til de siidaer som har vinterbeite øst for også. Analyseområde 40: Berører distriktets nordlige del. Området er sentral vår-, sommerog høst-beite. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, beitebruk sommerstid mangler og er ikke beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Det er kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier og oppsamlingsområde, er alle innenfor. Slakte- og merkeannlegg er også berørt da det ligger et anlegg like ved analyseområdegrensen i sør. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor alle tre analyseområder tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Det er ingen beiter å miste i distriktet. 138

139 Reinbeitedistrikt: 41 Beaskadas Analyseområde: 38 og 39 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Álta/Alta Nøkkeltall Øvre reintall 2800 Antall siidaandeler / siidaoasit 5 Minimumsbeite Innenfor er vårbeiter det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Kautokeino-/Alta-vassdragets kraftutbygging og hyttefeltutbygging langs riksveg 93 har redusert beitearealet til distriktet. Eksisterende kraftlinje fra Sautso ved demningen til Maze går rett igjennom luftingsområdet. Økt friluftsliv fra nærliggende veier (særlig gamle riksveg over Beaskades) gir økt forstyrrelse og merarbeid med tanke på gjeting. Canyonstien går på tvers igjennom kalvingsarealet, som er ekstra sårbart. Andelen av rovdyr er økender, særlig jerv, gaupe og ørn. Dette fører til behov for økende gjeting, som er ressurskrevende og kostbart. Riksveg 93 som går gjennom distriktet forårsaker en betydelig belastning i form av påkjørsel av rein. Årlig blir en betydelig andel rein påkjørt og drept eller tapt grunnet skader. Å lete etter skadde, påkjørte rein er en merkostnad for reineierne i tillegg til tap av produksjonsdyr. Samlet belastning i området er stort. Oppdemmet vannmagasin har beslagslagt beiteareal. Eksisterende kraftlinje fra Alta/Kautokeinodemningen går gjennom distriktet. Friluftslivaktiviteten er økende. Tilrettelegging av stier gjennom kalvingslandet har git økt stress for 139

140 reinen i den sårbare tiden. Gamleveien gjennom distriktet fører til økt ferdsel og friluftslivsaktiviteter. Dette er en ekstra belastning for reinen da den skyr områder med stor ferdsel og aktivitet. Hyttefelt langs riksvegen har samme negative konsekvens. Vurdering av i distriktet Distriktet ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland innenfor. Hele parringslandet er også innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. 140

141 Reinbeitedistrikt: 42 Beahcegealli Analyseområde: 38 (så vidt berørt av 37) Fylke: Troms Kommune: Nordreisa Nøkkeltall Øvre reintall 2700 Antall siidaandeler 5 Minimumsbeite Innenfor er vårbeiter det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Registreres økende barmarkskjøring fororsaket av andre enn de tilknyttet reinbeitedistriktet. Distriktet opplever rovdyrtap, da det er både jerv, gaupe og ørn innenfor reinbeitedistriktet. Tap som skyldes rovdyr er erfaringsmessig økende innenfor reinbeitedistriktet. Reisa nasjonalpark ligger innenfor reinbeitedistriktet. I den tilknytning er det en økende andel friluftslivsaktivitet som trekker inn i området. 420 kv-kraftlinje går tvers igjennom distriktet. Forstyrrelser i anleggsperioden har vært svært belastende. Eksisterende kraftlinje som går tvers gjennom kalvingslandet gir negative konsekvenser. Økende press fra hyttefelter og annen fritidsbebyggelse. Samlet belasting i området er stort. De samlede forstyrrelser tilknyttet økt ferdsel, rovdyrbestanden og kraftlinjer gjennom distriktet gjør at det er vanskelig å kunne tilpasse driften for nye forstyrrelser og inngrep. 141

142 Vurdering av i distriktet Distriktet ligger innenfor yngleområde for jerv og gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktets kalvingsland, parringslandet, sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 35 Fávrrosorda Analyseområde: 38 Fylke: Troms Kommuner: Nordreisa og Kvænangen Nøkkeltall Øvre reintall 6400 Antall siidaandeler

143 Minimumsbeite Innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Hytteområder på Kvænangsfjellet og på andre områder. - Hytteområder i Reisadalen i Nordreisa kommune. - Autovern langs E6 på Kvænangsfjellet og selve E6. På denne veien blir det påkjørt masse rein i løpet av sommeren. I tillegg blir en god andel rein påkjørt og drept på E45 som går gjennom vinterbeitet. - Mye skogsveier, både lovlige og ulovlige, f.eks. veien opp til Vaddas, hvor det er stor trafikk. - Kraftlinja som går gjennom distriktet fra Vinnelys til Sørfjord. Ved linja er det dessuten 2 hytter. - På flere steder er det tradisjonelle trekkveier stengt ved at det er satt opp gjerder fra dyrket mark helt opp til fjellveggen. -Kraftlinja 420 kv fra Balsfjord til Hammerfest går tvers gjennom sommerbeitedistriktet og en del av kalvingsområdet. - Navitdalen landskapsvernområde ble etablert i Distriktet opplever rovdyrtap, da det er både jerv, gaupe og ørn innenfor reinbeitedistriktet. Tap som skyldes rovdyr er erfaringsmessig økende innenfor reinbeitedistriktet. Samlet belastning innenfor reinbeitedistriktet er stor. Nye skogsveger og hyttefelt gjør nye arealer tilgjengelige for ferdsel og fritidsaktiviteter, som fører til økt forstyrrelser for reinen. Ny 420 kv-linje gjennom distriktet er en ny belastning, spesielt under anleggsfasen. Bilveiene forårsaker trafikkdrepte og skadde rein, som er en merkostnad i tap av produksjonsdyr og økte gjeterkostnader. Flere rovdyr fører også til økende tap og belastning. Innenfor reinbeitedistriktet er det prioritert ynglingsområde for jerv og gaupe. Omtrent hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør 143

144 andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 34 Áborašša Analyseområde: 38 Fylke: Troms Kommune: Kvænangen Nøkkeltall Øvre reintall 4200 Antall siidaandeler 12 Minimumsbeite Innenfor er vårbeiter det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Anlegg til merking, skilling og slakting Eksisterende kraftproduksjon med oppdemmet vannmagasin. Anleggsvei til vannmagasinet gir økt trafikk som igjen øker graden av forstyrrelse i nærområdet. Distriktet har store utfordringer i forhold til rovvilt. Distriktet opplever rovdyrtap, da det er både jerv, gaupe og ørn innenfor reinbeitedistriktet. 144

145 Tap som skyldes rovdyr er erfaringsmessig økende innenfor reinbeitedistriktet. Sentralt i distriktet er det mye inngrep i form av kraftutbygginger og hyttefelt. Det er betydelig (og økende) friluftsaktivitet i distriktet hele året. Tidligere tiders gruvevirksomhet kan bli startet opp igjen ettersom det er mye mineral- og metallressurser i distriktet. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet Ny 420 kv-linje gjennom distriktet gir økt forstyrrelse under anleggsperioden og under vedlikehold/inspeksjoner i driftsfasen. Samlet belastning i området er stort. Oppdemmet vannmagasin har beslagslagt beiteareal. Anleggsveien som går til vannmagasinet gjør området enda lettere tilgjengelig for allmennheten. Friluftslivaktiviteten er økende. Ny 420 kv-linje gjennom distriktet er en ekstra belastning, spesielt under anleggsfasen. Økt fritidsbebyggelse i form av hytter gjør beslag på områder da rein helst unngår trafikkerte områder. Distriktet har vårbeite og kalvingsland innenfor prioritert yngleområde for jerv og gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Hele distriktets ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktets kalvingsland, parringsland, sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. 145

146 Reinbeitedistrikt: 33 Spálca Analyseområde: 38 Fylke: Troms Kommune: Navuotna/Kvænangen Nøkkeltall Øvre reintall 4900 Antall siidaandeler / siidaoasit 17 Minimumsbeite Beitearealene innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i To store kraftlinjer som går gjennom distriktet og en tredje (420KV) er under bygging. Ny 420 kv-linje har under anleggstiden gitt store utfordringer. Åpen anleggsvei i tilknytning til kraftlinjer gir økt trafikk og forstyrrelse i området. Etterlatenskaper fra gammel gruvedrift utgjør fare for rein og gjetere. Åpne gruver er ikke tettet igjen. Distriktet opplever sterk press i form av fritidsbebyggelse, både ulovlige og lovlige. Hyttefelt, enkelt hytter og gammer skaper mer følgeskader enn det beitearealet det beslaglegger. Nye veier og andre fasiliteter tilknyttet disse, tilrettelegger enda mer aktivitet, som øker presset til nærområdene. Økt ferdsel og aktivitet kan avskjære attraktivt beiteland da reinen unnviker områder med stor aktivitet. Veiutbygging med installasjoner (autovern og snøskjermer) er til hinder for reinens naturlige beitemønster og trekk. Distriktet plages med økende motorisert ferdsel tilknyttet fritidsaktiviteter / jakt / 146

147 turisme mm. Økningen merkes tydelig om høsten og på våren. Fritidskjøring i kalvingsland er ekstra uheldig. Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet Økende utfordringer og tap tilknyttet rovdyr, særlig forårsaket av jerv og ørn. Distriktet har stor samlet belastning. Flere kraftlinjer går gjennom distriktet. Økende friluftslivsaktivitet skaper mer og mer forstyrrelser. Nye hytter og gammer skaper flere utfordringer for næringen. Økende andel rovdyr skaper merarbeid i form av forebygging og gjeting. Omfanget av tap til rovdyr er likevel økende. Distriktet grenser til ynglingsområde for jerv og gaupe. Omtrent hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, oppsamlingsområder er ikke tilstrekkelig beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. 147

148 Reinbeitedistrikt: 40 Orda Analyseområde: 38 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommuner: Álta/Alta Navuotna/Kvænangen Nøkkeltall Øvre reintall 4750 Antall siidaandeler / siidaoasit 14 Minimumsbeite Innenfor er vårbeiter det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Eksisterende kraftlinje mellim Alta og Kvenangen går gjennom distriktet. Ny 420 kv-linje går også gjennom distriktet. Under anleggsperioden er det store forstyrrelser. Forstyrrelser gir flere negative konsekvenser. Økt unnvikelsesadferd hos reinen gjør at verdifull beitetid tapes. Potensiell beiteland lar seg ikke brukes i like stor grad som før. Dette fører til mer intensiv gjeting andre steder, som er mer arbeidskrevende, samtidig som at disse beiteområder blir mer intensivt brukt. Ferdsel og frluftsaktivitet er merkbart økende. Reinen unnviker områder med stor menneskelig aktivitet. Hytter og annen fritidsbebyggelse (Silis, Vesterelvdalen, Bognelvdalen osv) gir økt aktivitet til områder reinen skal beite. Nye veier og innfartsårer tilknyttet dette vil gi ytterligere økning i ferdsel, noe distriktet helst vil unngå. Planlagte småkraftverk er også inngrep som vil redusere beitearealet både fysisk ved installasjoner og vannmagasin, samt økt trafikk og aktivitet. 148

149 Økning av i friluftslivsaktivitet. Snøskutertrafikk og kjøring med hundespann i kalvingslandet på våren som er svært uheldig, da reinen trenger ro. Også om høsten er det merkbart økning av trafikk og forstyrrelser fra rypejegere, der de fraktes eller kjøres inn med atv og bruker fuglehunder under jakta. Det er observert flere nye kjørespor i distriktet som ikke stammer fra distriktets utøvere. All forstyrrelse skremmer reinen som fører til at den blir fordrevet fra beitelandet. Rovdyrbestanden har økt kraftig de senere år og har fast oppholdsted midt i kalvingsområdet. Det er ofte at det registreres årlige ynglinger av jerv på kalvingslandet. Tapene til rovdyr øker, selv om distriktet har intensivert gjetingen. Distriktet opplever økt trykk fra samfunnet hva gjelder press på deres beitearealer. Arealvernet er uten sammenligning den mest arbeidskrevende del av distriktsstyrets virksomhet. Distriktet er frustrert over at de fleste arealsaker ikke tar hensyn til de samlede konsekvenser for reindriften. Evt konsekvenser ses isolert sett på den enkelte sak eller inngrep, de samlede inngrep og forstyrrelser utelates. Vurdering av samlet belastning i distriktet Samlet belastning i området er stort. Eksisterende kraftlinje og ny 420 kv-linje som går gjennom distriktets sommerbeiter er en ekstra belastning, spesielt under anleggsfasen. Distriktet har kalvingsland og brunstland innenfor prioritert yngleområde for jerv og gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Økt friluftslivsaktivitet og eksisterende hyttefelt genererer ekstra forstyrrelser da rein unnviker disse områdene. Reinens endrede adferd forårsaker merarbeid i form av mer intensiv gjeting. Vurdering av i distriktet Mesteparten av distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det 149

150 potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 26 Lákkonjárga Analyseområde: 38 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Áltá/Alta Nøkkeltall Øvre reintall 5250 Antall siidaandeler 16 Minimumsbeite Innenfor er vårbeiter det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Store forstyrrelser under anleggsvirksomhet ved ny E6 fra Langfjorden til Kvenvik. Påkjørsel av rein langs E6 forårsaker årlig store tap og merkostnader. Anleggstrafikk langs ny veg til telestatasjon på Ailegas. Mye trafikk og forstyrrelser under bygging av ny 420 kv-linje i kalvingsområdet. Tap av beiteland og økt trafikk tilknyttet etablering av nye hyttefelt, særlig i Talvik. Oppdemmet vannmagasin ved Annasvann 150

151 Vurdering av samlet belastning i distriktet og Lundstrømvann. Økt trafikk til Haldetoppen under restaurering av nordlysobservatoriet. Stor økning i utmarksferdsel / friluftsliv i Alta med påfølgende ulemper og forstyrrelser for reindriftsnæringen, både på våren, sommeren og høsten. Store plager med råvdyr, særlig av gaupe, jerv og ørn. Tapene øker i omfang. Samlet belastning i området er stort. Ny 420 kv-linje gjennom distriktets kalvingsland er en ekstra belastning, spesielt under anleggsfasen. Økende fritidsaktivitet og bebyggelse skaper nye utfordringer, da reinen endrer beitemønster. Forbedring av E6 med bredere veier og autovern hindrer reinens vandring langs naturlige trekkleier. Distriktet har kalvingsland og brunstland innenfor yngleområde for jerv og gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Vurdering av i distriktet Hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjøre andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. 151

152 Reinbeitedistrikt: 27 Joahkonjarga Analyseområde: 38 Finnmark fylke Kommuner: Loppa og Alta Nøkkeltall Øvre reintall 4600 Antall siidaandeler 13 Minimumsbeite Beitearealene innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder Flytteleier og innenfor oppsamlingsområder Parringsland Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Kraftutbygging i Kåven har skapt merarbeid for distriktet under flytting og samling. Vannmagasinet og rørgaten stopper reintrekket. Dette fører til at rein blir igjen under samling fra sommerbeitet. 420 kv-linjen krysser distriktets flyttevei og oppsamlingsplass. Gjerder som settes opp rundt utmarksjord skaper utfordringer. Rypejegere og barmarkskjøring tilknyttet fritidsaktiviteter skaper utfordringer særlig på høsten under brunsten. Ferdsel og annen forstyrrelse kan forlenge brunstperioden. Bilveien (fv. 882) til Øksfjord forårsaker påkjørsler og tap av dyr, særlig den senere tid når lavvegetasjonen langs veien er blitt tykkere. 152

153 Distriktet opplever årlig økende tap til rovdyr som gaupe, jerv og kongeørn. Enkelte år også tap forårsaket av bjørn og ulv. Tap til rovdyr reduserer inntjeningen. Vurdering av samlet belastning i distriktet Samlet belastning i området er stort. Oppdemmet vannmagasin med rørgate har sperret trekklei for rein som fører til merarbeid under reinsamlingen. Ny 420 kv-linje gjennom distriktets flyttevei og oppsamlingsplass er en ekstra belastning, spesielt under anleggsfasen. Distriktet har kalvingsland og brunstland innenfor yngleområde for jerv og gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Vurdering av i distriktet Mesteparten av distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften Samla vurdering for hele Reinen er en opportunist som beiter på flere ulike planter gjennom hele årshjulet. Ingen andre beitenæringer krever så store arealer som det reindriftsnæringen gjør. Distriktene bruker all tilgjengelig areal til reinbeite. All utvikling og inngrep i reinbeiteområder fører derfor til at reinbeitelandet mistes, forringes, oppstykkes eller avskjæres. Det finnes ikke reinbeiteareal som reindrifta ikke benytter seg av og dermed kan avse til store vindkraftutbygginger. Dersom reindriften får redusert verdien, eller mister beiteareal, kompanseres dette ikke i form av nytt beiteareal. Ved alle inngrep har reindriftsnæringen måttet tilpasse seg og endre driften ved å redusere sin virksomhet. Reinbeitedistriktene er avhengig av at beitelandet består og er intakt for fremtidig utnyttelse. 153

154 Vindkraft på land innenfor reinbeiteareal kan sjeldent etableres uten at dette kommer i konflikt med reindriftsinteressene. Etter reindriftsfaglige vurderinger er det ikke forenelig med vindmøller innenfor reinbeiteland. Det anbefales at utgår som et aktuelt område for etablering av vindkraft. 154

155 2.18 Analyseområde nr A Vestre Sone, 30B Midtre sone, 30C Østre sone, 16 Karasjok vestre Distriktsvis vurdering Reinbeitedistrikt: 30A Vestre sone Analyseområde: 38 og 39 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Áltá/Alta og Kautokeino Nøkkeltall Øvre reintall Antall siidaandeler 57 Minimumsbeite Beitearealene innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Ellers i distriktet er vinterbeite det som er minimumsbeite. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder Flytteleier og oppsamlingsområder innenfor Parringsland analyseområde Kalvingsland 38 Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Særverdiområder Flytteleier og oppsamlingsområder innenfor Parringsland Nei analyseområde 39 Kalvingsland Nei Sentrale luftingsområder Nei Anlegg til merking, skilling og slakting Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn To gruveområder (Adjit og Biedjovaggi) der det er etterlatenskaper fra tidligere drift. Tre bilveger går gjennom distriktet, til Biedjovaggi (6), Økseidet (4) og Finland (E45). Den mest trafikkerte er E45 som går gjennom distriktets vinterbeiteland i sør. Denne vegen har stor traffkk som er økende år for år. Hver vinter blir betydelig antall rein påkjørt, med fatale konsekvenser. 155

156 Det er flere åpne snøskuterløyper innenfor hele distriktet. Trafikken her er økende, da fritidskjøring i fylket bare øker år for år. Alle veger og løyper gjør større områder mer tilgjengelig for allmenn ferdsel. Størst utfordring er den ferdselen som foregår på våren rett før og under kalving. Kraftlinjen mellom Kautokeino og Reisa går gjennom distrikte i nord. Vurdering av samlet belastning i distriktet Rovdyrbestanden er økende. Samlet belastning i distriktet er stort. To gruver finnes innenfor distriktet, hvorav ett av de berører kalvingsland. Store deler av distriktet er vinterbeiteland, som primært er minimumsbeite. Reinen har knappe forhold vinterstid, særlig i vintre med vanskelige snøforhold og låste beiter. Derfor er det arealet som til enhver tid er tilgjengelig for beite, svært viktig og dyrebart for folk og fe. År med låste beiter kan den minste belastning eller forstyrrelser forårsake store belastninger i form av redusert kalveprosent, slaktevekter eller overlevelse. Bilveger, barmarksløyper og sneskuterløyper som finnes innenfor distriktet leder stor aktivitet og trafikk inn i beitelandet. Forstyrrelsene fører til merarbeid og økte kostnader tilknyttet gjeting. Kraftlinjer gjennom distriktet reduserer beiteutnyttelsen, da reinen helst unngår beitelandet tilknyttet disse traseene. Summen av alle faktorer som belaster distriktet fører til redusert eller tap av produksjonsdyr, samt økte kostnader ved behov for mer gjeting og tilsyn. Vurdering av i distriktet Distriktet er belastet med økende antall rovdyr. Konsekvensen er at tap til rovdyr også øker. Rovdyr som jager i flokkene fører til merarbeid i form av økt ressursbruk til gjeting og tapsforebygging. Innenfor distriktet finnes det arealer som er prioritert yngleområde for jerv, gaupe og bjørn. Jerv og gaupe har prioritert ynglingsområde også i kalvingsland. Analyseområde 38: Nordlige del av distriktets ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Det er kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytteog trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. 156

157 Analyseområde 39: Berører østlige del av distriktet. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor har mangelfull informasjon vedrørende flyttevei. Flere flokker fra andre distrikt flytter gjennom området når de er på vei til og fra vinterbeite høst og vår. Reinbeitedistrikt: 30B Guovdajohtolat/Midtresone Analyseområde: 38 og 39 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Guovdageaidnu/Kautokeino Álta/Alta Nøkkeltall Øvre reintall Antall siidaandeler/siidaoasit 99 Minimumsbeite Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor analyseområde 38 Særverdiområder innenfor analyseområde 39 Vinterbeite og vårbeite Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Nei Nei Nei 157

158 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet (Distriktsplanen gir ingen beskrivelse om inngrepsituasjon og belastning) Gjennom hele distriktet går E45. En del av riksveg 92 går gjennom vinterbeiteområdet. I tillegg er det en åpen barmarksveg som går gjennom distriktet fra Mieron til Suolovuopmi. Det er flere barmarksløyper og skuterløyper som fletter seg gjennom både vinterbeite og høst-/vår -beitet. Flere jaktcamper inne på høstbeitene under rypejakta. Svært attraktive fiskevann for rekreasjonsfiskere, som er hyppig brukt på våren og sommeren. Økende omfang av hundespann som trafikkerer langs gamleveien mellom Mieron og Suolovuopmi som om høsten skaper en del forstŧrrelser under brunsten. Flere hyttefelt og campingplasser innenfor distriktet. Flere kraftlinjer krysser distriktet. Ny 420KV kraftlinje fra Balsfjord til Alta går gjennom kalvingsland i nordenden av distriktet. Kraftverk med oppdemmet vannmagasin ved Čabardašjohka. Steinbrudd/dagbrudd ved Naranaš med tilhørende anleggsveg. Gaskabeaivárri steinbrudd/dagbrudd med tilhørende anleggsveg. Samlet belastning er stor. Bilvegen gjennom distriktet tilgjengelig gjør område for friluftsliv og rekreasjon. Galmle postveien mellom Mieron og Suolovuopmi samt de barmarksløyper som springer ut herfra, har stor trafikk både sommer og vinter. Dette nettverket av traseer sørger for store deler av den trafikken inn til jakt og fisketerreng. Hyttefelt og campingfelt skaper også mer trafikk, da disse et utfartspunkt for noe av trafikken inn til de ulike terreng. Flere kraftlinjer går gjennom distriktet, hvorav mesteparten av de går gjennom eller via kalvings- og brunstland. Alle flytteveier til og fra vinterbeitet blir krysset av kraftlinjene. Også nye 420 KV linjen vil passere flyttevei og klavingsland innenfor distriktet. Dagbrudd ved Naranaš og Gaskabeaivárri har etterlatt uopprettelige spor i et svært rikt og frodig beiteland. Beitelandet inntil dagbruddene og anleggsområdet er forringet. Analyseområde 38: Hele kalvingslandet og brunstlandet ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Analyseområde 39: Mesteparten av vinterbeitearealet til distriktet er innenfor for vindkraft. Alle distrikter som har vinterbeite i distriktet berøres av eventuell vindpark i område, da den vil sperre flyttevegen til de siidaer som har vinterbeite øst for også. 158

159 Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor begge analyseområdene tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 30C Nuorta-Bealli/Østre sone Analyseområde: 38, 39 og 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Guovdageaidnu/Kautokeino Álta/Alta Nøkkeltall Øvre reintall Antall siidaandeler / siidaoasit 55 Minimumsbeite Grenseoverskridende reindrift Innenfor er vårbeiter det som kan betegnes som minimumsbeiter. Nei Særverdiområder innenfor analyseområde 38 Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Nei 159

160 Særverdiområder innenfor analyseområde 39 Særverdiområder innenfor Analyseområde 40 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Anlegg til merking, skilling og slakting i Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Riksveg 92 går gjennom distriktet mellom strekningen Láhpoluoppal Šuoššjávri. Stor andel løyper, veger og traseer som brukes vinter eller sommer, går gjennom distriktet. Kraftlinjer går gjennom distriktet, på tvers av flyttevegene og gjennom høstbeiter og kalvingsland. Anleggsvegen til Kautokeino/Alta demningen og selve vannmagasinet ligger innenfor distriktet. Hytte- og campingfelt innenfor distriktet ved sentrale beiteområder. Riksveg 92 har økende trafikk, særlig tungtrafikk. Strekningen er svært belastet med påkjørsler av rein. All rein tilhørende distriktet passerer vegen under flytting vår og høst. Barmarksveger, skuterløyper og turstier generere økende trafikk inn i beitelandet som igjen fører til økt forstyrrelser. Kraftlinjene som passerer distriktet har forringet beitelandets verdi, da reinen helst skyr krafttraseene. Anleggsvegen til Altadammen er åpen og tilgjengelig for almenn ferdsel. Åpne veger og løyper fører til mer trafikk inn til reinbeitene. Hyttefelt og camping felt er ofte utfartssted for rekreasjon og annen menneskelig aktivitet som bidrar til økt belastning. Reindriften er sårbar ovenfor inngrep og utbygginger i alle beiteområder, og spesielt ovenfor menneskelig aktivitet og forstyrrelser, som aktiviteter rundt hytter og motorisert ferdsel, og vindmøller, når det er rein i området. Det er allerede problemer som distriktsstyret arbeider for å bedre. Distriktsstyret er mot enhver aktivitet som kan forstyrre i de tider det er rein i områdene. Reindriftens fremtidige eksistens er avhengig av tilgjengelige beitearealer, og man har ingen områder å miste innenfor distriktet. Det har vært et press mot beitene i distriktet de siste 30 år, og distriktsstyret har vedtatt, og diskuterer, sterke endringstiltak for å beskytte høst- ogvinterbeitene så det «igjen skal bli trivelig å jobbe med rein» og at alle skal ha tilgang til beiter. 160

161 Vurdering av i distriktet Analyseområde 38: Berører en liten, men sentral del av distriktet. Beiteområdet er både vårbeite og høstbeite. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, alt kalvingsland er ikke beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har kalvingsland og parringsland innenfor. Deler av flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er berørt da de grenser rett til. Analyseområde 39: Berører nesten hele distriktet er innenfor for vindkraft. Området dekker sentrale vår-, høst- og vinter-beite. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, all kalvingsland og vårbeite er ikke beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Det er kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle distrikter som har vinterbeite i distriktet berøres av eventuell vindpark i området, da den vil sperre flyttevegen til de siidaer som har vinterbeite øst for også. Analyseområde 40: Berører distriktets nordlige del. Området er sentral vår-, sommerog høst-beite. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, beitebruk sommerstid mangler og er ikke beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Det er kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier og oppsamlingsområde, er alle innenfor. Slakte- og merkeannlegg er også berørt da det ligger et anlegg like ved analyseområdegrensen i sør. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor alle tre analyseområder tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Det er ingen beiter å miste i distriktet. 161

162 Reinbeitedistrikt: 16 Kárášjoga oarjjabealli/ Karasjok vest - vinterbeiteområder Analyseområde: 39 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Poršaŋgu/Porsanger Nøkkeltall Øvre reintall Antall siidaandeler / siidaoasit 70 Minimumsbeite Vinterbeiter er minimumsfaktor. Store deler av vinterbeiter er innenfor analyseområde. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Flytteleier og Oppsamlingsområder Flytteleier for hele distrikt 16, er innenfor analyseområde Parringsland Deler av felles områder er parringsland som er innenfor analyseområde, fra Čearru og nordover Kalvingsland På fellesbeite er det kartfestet/definert kalvingsland og vårbeiteland for okser/simler. Sentrale luftingsområder En del av luftingsområde er innenfor analyseområde Anlegg til merking, skilling og slakting i Endel gjeterhytter og sperregjerder er innenfor analyseområde. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Inngrepssituasjon: Reindriften har store tap til rovvilt Generell økning av fritidsaktiviteter av ulike slag Inngrep og forstryrrelser har negativ innvirkninger på reindriften. En del tap til rovvilt. Motorferdsel og allmentrafikk i utmark skaper problemer for reindriften. Sommerdistrikt er arealmessig lite. 162

163 Ut i fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraft få svært stor negativ konsekvens for reindriften da distriktet er arealmessig lite distrikt. Vurdering for i distriktet Store deler av vinterbeiter (minimumsfaktor) er innenfor analyseområde. Med bakgrunn i inngreps- og andre særlige hensyn, så vil vindkraft i disse områdene kunne forverre situasjonen betraktelig. Innenfor analysområde er hele distriktets sommerbeitearealer med særverdiområder, tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland. Areamessig lite sommersiida. Vindkraftverk i vil kunne få svært negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Reinbeitedistrikt: 16 Kárášjoga oarjjabealli/ Karasjok vest Njeaiddán Analyseområde: 39 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Porsanger kommune Nøkkeltall Øvre reintall 2050 Antall siidaandeler eller siidaoasit 8 Minimumsbeite Vinterbeiter er Njeaiddánsiidas minimumsfaktor. Siidaen flytter til vinterbeitene etter at de nordligste siidaene har flyttet forbi til sine respektive vinterbeiter. Store deler av vinterbeitene er nedtråkket. Forer flokken hele vinteren (desember og utover). Grenseoverskridende reindrift En liten del av Neaiddán sørligste del er innenfor analyseområde. Nei 163

164 Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet Flytteleier og Oppsamlingsområder Sommersiidaen har flytteleie i sørligste del av sitt beiteområde, som er innenfor analyseområde. Parringsland er inntil analyseområde Nei Nei Nei Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Annen særlige hensyn: Store rovdyr tap Generell økning av fritidsaktiviteter av ulike slag, som jakt, fiske, motorferdsel på barmark, økende aktivitet ved militæreøvelser, trafikk i lufta lavt over over terrenget. Siidaen har store tap til rovvilt. Njeaiddánsiidas vinterbeiter er et minimumsbeite, det er et gjennomflyttingsområde for rein for de nordligste sommersiidaene. Njeaiiddánsiida må hvert år søke etter områder hvor det er oppas - finne områder med dypsnø, dvs områder uten reintråkk. Pga utilgjengelige beiter vil noen flytte tidlig tilbake til sommerbeiteområder. Ut i fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraft få stor negativ konsekvens. Liten del av sommersiidaen er innenfor analyseområde 39. Da vinterbeite er marginalebeiter så skjer det ofte at noen er nødt til å flytte tidlig til sommerbeiter pga mangel på dypsnø/oppas og låste beiter. Det er økende fritidsaktivteter og aktiviter ved militæreøvelser, annen flytrafikk og helikopteraktiviteter der det flys forholdsvis lavt over terrenget. Har høye tapstall til rovdyr, spesielt kalvetap til gaupe. Etablering av et vindkraftverk vil kunne forringe noe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge en del viktige beiteland. Vindkraftverk i analyseområde 39 vil kunne få negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 164

165 Reinbeitedistrikt: 16 Kárášjoga oarjjabealli/ Karasjok vest - Vuorji Analyseområde: 39 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Poršaŋgu/Porsanger Nøkkeltall Øvre reintall: 2100 Antall siidaandeler eller siidaoasit 7 Minimumsbeite Flytter til sommerbeite etter kalving. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Nei Flytteleier og Oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i 2 oppsamlingsområder 1) Hele Adnevárri Giellanjávri, derfra en fast flyttelei til beitehage/merkegjerde på Duolbaoaivi 2) Sørøst for Guhkesjávrivest for Mievttajávri, nord for Duolbaoaivi nord for Čearru Hele Vuorji s parringsland er innenfor analyseområde Kalving skjer innenfor siida og innenfor fellesbeite for rbd 16 er innenfor analyseområde. En del av luftingsområde, nord for Bieggaváhkgáisa er innenfor analyseområde, nord for Leavnnjašjávrih Ceakkojokka i vest. 6 gjeterhytter, merkegjerde Sperregjerde: Biedjogielas-sørøst Spáđárluoppat over Stipanávži - Silisskáidi er innenfor analyseområde. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Har store tap til rovdyr Generell økning av fritidsaktiviteter av ulike slag, barmarksløype fra Leavnnjasjávre oaivoš (elveutløp) Vuorjealuohka østover mot Čeakŋalisjávri og derfra over Adnevárri mot Rávttošjávri. Økende aktivitet ved militæreøvelser/trafikk i lufta lavt over over terrenget 165

166 Vurdering av samlet belastning i distriktet Inngrep og forstyrrelser har negativ innvirkninger på reindriften. Har store tap til rovvilt. Det er også økende aktivitet ved militæreøvelser. Annen flytrafikk og helikopteraktiviteter er økende der det flys forholdsvis lavt over terrenget. Motorferdsel og allmentrafikk i utmark skaper problemer for reindriften. Sommerdistrikt er arealmessig lite. Ut i fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraft få svært stor negativ konsekvens for reindriften da distriktet er arealmessig lite distrikt. Vurdering for i distriktet Nesten hele Vuorji-siida er innenfor analyseområde. Sommerbeiteland er arealmessig lite. Med bakgrunn i inngreps- og andre særlige hensyn, så vil vindkraft i disse områdene kunne forverre situasjonen betraktelig. Barmarksløype fra Leavnnjasjávre oaivoš (elveutløp) Vuorjealuohka østover mot Čeakŋalisjávri og derfra over Adnevárri mot Rávttošjávri, er åpent for allmenferdsel. Innenfor analysområde er hele distriktets sommerbeitearealer med særverdiområder, tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland. Vindkraftverk i vil kunne få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene Samla vurdering for hele Østre Finnmark reinbeiteområde (Distrikt 16) Store deler av felles vinterbeiter (minimumsfaktor) for distrikt 16 er innenfor analyseområde. Med bakgrunn i inngreps- og andre særlige hensyn, så vil vindkraft i disse områdene kunne forverre situasjonen betraktelig. Innenfor analysområdet er også sommerbeitearealer for siidaene Vuorji (mye) og Njeaiddan (noe) med særverdiområder. Dette tilsier at har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland. Vindkraftverk i vil kunne få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene i distrikt 16. Vest-Finnmark reinbeiteområde Reinen er en opportunist som beiter på flere ulike planter gjennom hele årshjulet. Ingen andre beitenæringer krever så store arealer som det reindriftsnæringen gjør. Distriktene bruker all tilgjengelig areal til reinbeite. All utvikling og inngrep i reinbeiteområder fører derfor til at reinbeitelandet mistes, forringes, oppstykkes eller avskjæres. Det finnes ikke reinbeiteareal som reindrifta ikke benytter seg av og dermed kan avse til store vindkraftutbygginger. 166

167 Dersom reindriften får redusert verdien, eller mister beiteareal, kompenseres dette ikke i form av nytt beiteareal. Ved alle inngrep har reindriftsnæringen måttet tilpasse seg og endre driften ved å redusere sin virksomhet. Reinbeitedistriktene er avhengig av at beitelandet består og er intakt for fremtidig utnyttelse. Vindkraft på land innenfor reinbeiteareal kan sjeldent etableres uten at dette kommer i konflikt med reindriftsinteressene. Etter reindriftsfaglige vurderinger er det ikke forenelig med vindmøller innenfor reinbeiteland. Det anbefales at utgår som et aktuelt område for etablering av vindkraft. 167

168 2.19 Analyseområde nr C Østre sone, 16 Karasjok vestre, 23 Seainnus/Návggastat, 22 Fiettar, 24A Seiland vest, 24B Seiland øst, 19 Sørøy, 20 Kvaløy og 21 Gearretnjárga Distriktsvis vurdering Reinbeitedistrikt: 30C Nuorta-Bealli/Østre sone Analyseområde: 38, 39 og 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Guovdageaidnu/Kautokeino Álta/Alta Nøkkeltall Øvre reintall Antall siidaandeler / siidaoasit 55 Minimumsbeite Grenseoverskridende reindrift Innenfor er vårbeiter det som kan betegnes som minimumsbeiter. Nei Særverdiområder innenfor Analyseområde 38 Særverdiområder innenfor Analyseområde 39 Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i 168 Nei Nei

169 Særverdiområder innenfor Analyseområde 40 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Riksveg 92 går gjennom distriktet mellom strekningen Láhpoluoppal Šuoššjávri. Stor andel løyper, veger og traseer som brukes vinter eller sommer, går gjennom distriktet. Kraftlinjer går gjennom distriktet, på tvers av flyttevegene og gjennom høstbeiter og kalvingsland. Anleggsvegen til Kautokeino/Alta demningen og selve vannmagasinet ligger innenfor distriktet. Hytte- og campingfelt innenfor distriktet ved sentrale beiteområder. Riksveg 92 har økende trafikk, særlig tungtrafikk. Strekningen er svært belastet med påkjørsler av rein. All rein tilhørende distriktet passerer vegen under flytting vår og høst. Barmarksveger, skuterløyper og turstier generere økende trafikk inn i beitelandet som igjen fører til økt forstyrrelser. Kraftlinjene som passerer distriktet har forringet beitelandets verdi, da reinen helst skyr krafttraseene. Anleggsvegen til Altadammen er åpen og tilgjengelig for almenn ferdsel. Åpne veger og løyper fører til mer trafikk inn til reinbeitene. Hyttefelt og camping felt er ofte utfartssted for rekreasjon og annen menneskelig aktivitet som bidrar til økt belastning. Reindriften er sårbar ovenfor inngrep og utbygginger i alle beiteområder, og spesielt ovenfor menneskelig aktivitet og forstyrrelser, som aktiviteter rundt hytter og motorisert ferdsel, og vindmøller, når det er rein i området. Det er allerede problemer som distriktsstyret arbeider for å bedre. Distriktsstyret er mot enhver aktivitet som kan forstyrre i de tider det er rein i områdene. Vurdering av i distriktet Reindriftens fremtidige eksistens er avhengig av tilgjengelige beitearealer, og man har ingen områder å miste innenfor distriktet. Det har vært et press mot beitene i distriktet de siste 30 år, og distriktsstyret har vedtatt, og diskuterer, sterke endringstiltak for å beskytte høst- og vinterbeitene så det «igjen skal bli trivelig å jobbe med rein» og at alle skal ha tilgang til beiter. Analyseområde 38: Berører en liten, men sentral del av distriktet. Beiteområdet er både vårbeite og høstbeite. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, alt kalvingsland er ikke beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har kalvingsland og parringsland innenfor. Deler av flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er berørt da de grenser rett til. 169

170 Analyseområde 39: Berører nesten hele distriktet er innenfor for vindkraft. Området dekker sentrale vår-, høst- og vinter-beite. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, all kalvingsland og vårbeite er ikke beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Det er kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeanlegg er alle innenfor. Alle distrikter som har vinterbeite i distriktet berøres av eventuell vindpark i området, da den vil sperre flyttevegen til de siidaer som har vinterbeite øst for også. Analyseområde 40: Berører distriktets nordlige del. Området er sentral vår-, sommerog høst-beite. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, beitebruk sommerstid mangler og er ikke beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Det er kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier og oppsamlingsområde, er alle innenfor. Slakte- og merkeannlegg er også berørt da det ligger et anlegg like ved analyseområdegrensen i sør. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor alle tre analyseområder tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Det er ingen beiter å miste i distriktet. 170

171 Reinbeitedistrikt: 19- Sállan/Sørøy Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Hasvik og Hammerfest Nøkkeltall Øvre reintall: 4300 Antall siidaandeler / siidaoasit 10 Minimumsbeite Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. En siida har helårsbeite på øya, for deres del er hele vinterhalvåret også minimumsbeite. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Innenfor reinbeitedistriktet er det gitt konsesjon for Dønnesfjord Vindpark, som ligger i kalvingsområdet. Vindparkutbygging er foreløpig ikke påstartet. Flyplass i Hasvik. Flere bilveier og kraftlinjer går gjennom distriktet. Fritidshytter plassert til ugunst for reindriftsnæringen. Mye ferdsel som er til sjenanse for rein, særlig på høsten under småviltjakta med drivende hunder. Snøskuterkjøring er økende. Forurensning i strandsonen er økende. Trålposer og tauverk som reinen vikler seg fast i når de feller bast på hornene om høsten, forårsaker unødig lidelse. I verstefall ender det med dødelig utfall. Gamle falleferdige telegraflinjer, hesjetråd og gårdsgjerder utgjør samme risiko. Et karakteristisk trekk ved reindriftsnæringen er den ekstensive utnyttelsen en av beiteressursene - den er mao. svært arealkrevende. Næringen er totalt avhengig av naturgrunnlaget. I stor grad utnytter den utmarksområder som ingen andre næringer gjør bruk av. Ved inngrep i slike områder vil reindriften ofte være den eneste næring som blir 171

172 rammet. Dette, kombinert med at reindriften er en liten næring i nasjonal målestokk, betyr at inngrepssaker ofte blir en Davids kamp mot Goliat. Inngrep kan inndeles i følgende kategorier: tyngre inngrep, inngrep til jordbruksformål (skogbruk), andre («små») inngrep, og kumulative inngrep. Med kumulative inngrep menes mange små som i sum vil være til skade, hinder eller ulempe for reindriften. En type holdning som: «klarer du den, så klarer du den også». Et nærliggende eksempel kan være Statoils utbygging i Hammerfest, rbd. 20-Kvaløy, og den ekspanderende hyttebygging i Repparfjorddalen i rbd. 22-Fiettar. Det er, totalt sett, gjennomført få fysiske/tekniske inngrep som direkte berører reindriften på en uheldig måte i rbd. 19. De inngrep som har hatt størst innvirkning på reindriften er veiene, overføringslinjene og enkelte hytter som er plassert på svært ugunstige plasser. Det må allikevel nevnes at veiene også kommer reindriften til nytte. Dette kan til en viss grad derfor oppveie noe av ulempen. Men ofte er det ikke veiene i seg selv som er til ulempen, men den aktivitet den medfører i perioder hvor reindriften ikke bør forstyrres (flytting, kalving, brunst, osv.). Dønnesfjord vindpark Det er gitt konsesjon for vindmøllpark på Skonnertfjellet ved Dønnesfjord i Hasvik kommune. Reinbeitedistriktet er ikke særlig tilfreds med utbyggingsplanene ved at vindparken er planlagt å bygges på en av de sentrale kalvingsområdene i distriktet. Hvis planene realiseres, vil distriktet ikke bare tape arealer i form av direkte tap, men også i inndirekte tap. Man frykter at drektige simler og forøvrig beitende dyr vil sky/forlate området på grunn av støy fra møllene og økende aktivitet. Distriktet har forsøkt å få flyttet vindparken til høyereliggende strøk på øya, hvor det ikke er vårbeiteområde og som distriktet anser å bli minst forstyrrende for reindriften. Vurdering av i distriktet Utviklingen går i retning av et økende press på utmarksstrekninger i form av hytte og fritidsbebyggelse. Distriktet opplever en økning i Kommunal dispensasjonssaker gjennom pbl. 7. Hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. En siida har vinterbeite innenfor hele. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre 172

173 særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 20-Fálá/Kvaløy Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Kvalsund og Hammerfest Nøkkeltall Øvre reintall: 1700 Antall siidaandeler / siidaoasit 6 Minimumsbeite Beitearealene innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Vannkraft med flere oppdemmet vannmagasin. 132 KV linje til Hammerfest går gjennom distriktet. Flere strømlinjer er plassert til stor ugunst, med tanke på flytte- og trekkleier til rein. Bilvegen til og rundt om Hammerfest er tungt trafikkert og forårsaker forstyrrelser og direkte tap i form av påkjørsler. Hammerfest by ligger midt i kalvingsområdet. Det gjør også flyplass og gassanlegget på Melkøya. Det er stadig økende press på beitelandet tilknyttet utvidelse og aktivitet i og rund Hammerfest by. Økende antall tilrettelegging (turløyper, toppturer, turistvirksomhet mm) for fritidsaktiviteter inn i kalvingsland skaper unødig stress og forstyrrelse for reinen, særlig uheldig i perioden rundt kalvingen. kt med drivende 173

174 Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet fuglehund om høsten skaper store forstyrrelser, særlig uheldig under brunsten. Ulåvlig motorisert ferdsel i utmark sommerstid skaper ekstra stress for reinen. I tillegg er nye kjørespor i terrenget ikke ønskelig. Økt omfang av turister og andre tilreisende som ikke kjenner til båndtvang og andre lokale skikk og bruk kan gi store følgeskader. Økende forsøpling i fjære ved trålposer, gjerder og annet tauverk kan skape stor lidelse, og i hverste fall død for rein. Reinen surrer seg ofte fast til dette om høsten når reinen feller basten fra geviret. I 2013 har det vært søkt om konsesjon til vindmøller i Hammerfest, hvor søknad ble avslått. Rovdyrbestanden er økende på sommerbeitet, særlig har tap til ørn økt. Også tap til gaupe forekommer. Samlet belastning i området er stort. Dette distriktet er en av de distrikter med størst samlet ytre belastning i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Hovedbelastningen er direkte og indirekte forårsaket av Hammerfest by. All aktivitet i og rundt byen skaper et stort press på beitelandet og reinen som beiter her. All menneskelig aktivitet tilknyttet en by påvirker distriktet. Veger, boligfelt, fritidsbebyggelse og fritidsaktiviteter, trafikk, installasjoner, kraftverk, flyplass, gassanlegget på melkøya mm., utgjør i sum en svært stor belastning for beitedyrsnæringer som reindrift. Rovdyr forårsaker økende skade og tap. Innenfor sommerbeitet er ørn den største skadevolderen. Distriktet har sitt høstbeite innenfor forvaltningsområdet for gaupe og grenser til forvaltningsområdet for jerv. Hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. 174

175 Reinbeitedistrikt: 21 -Gearretnjárga Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Kvalsund og Porsanger Kommune Nøkkeltall Øvre reintall: 2400 Antall siidaandeler / siidaoasit 8 Minimumsbeite Grenseoverskridende reindrift Innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Nei Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Store hyttefelt med tilhørende bilveier innenfor kalvingslandet. Flere hyttefelt er under utvidelse. E6 går gjennom distriktets beiteland i grensen mellom sommer- og høstbeitelandet. Alpinanlegg innenfor distriktets kalvings- og sommerbeiteområde. 66 KV og 132 KV linje passerer grenseområdet mellom sommer og høstbeitelandet. Den nye 420KV linjen til Skaidi og evt videre herfra til østfinnmark vil også øke inngrepene innenfor reinbeitedistriktets beiteland. 175

176 Vurdering av samlet belastning i distriktet Samlet belastning innenfor distriktet er stor. Den siste tiden har det vært eller det er planer om større utbygging innenfor distriktet. Ett vannkraftverk har fått avslag om konsesjon, en annen er under behandling. Konsesjonssøknad om vindkraft på Falesrassa er avslått. Alle hyttene og fritidsbebyggelsene genererer stor trafikk og forstyrrelser, som er svært uheldig under kalving og brunsten da reinen behøver å få fred. Friluftsliv og annen rekreasjon skremmer rein og kan stresse rein unødig. På våren kan forstyrrelser skape store skader i områder hvor simler med kalv oppholder seg. Sneskuterløypene som går gjennom distriktet kan skape ekstra belastning i perioder der det er rein i området. Flere grustak og annen anleggsvirksomhet skaper mer trafikk og støy som gjør at rein skyr disse nærområdene. E6 går gjennom beitehage tilknyttet gjerdeanlegg og skaper ekstra utfordring under slakting og merking på høsten. Også nabodistriktenes bruk av beiteland inn til grensen til distriktet skaper ekstra press på distriktets egne beiter, da deres beitebruk må endres. Rovdyrbestanden oppleves økende, særlig jerve- og ørnebestanden har blitt merkbar større. Tap til rovdyr har økt som konsekvens av dette. Vurdering av i distriktet Hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. 176

177 Reinbeitedistrikt: 23 Seainnus / Návggastat Siida: 23A Valgenjárga Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Áltá/Alta, Fálesnuorri/Kvalsund Porsanger Nøkkeltall Øvre reintall (RBD 23: reintall 6600) 23A: 1300 Antall siidaandeler / siidaoasit 3 Minimumsbeite Beitearealene innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder Flytteleier og oppsamlingsområder innenfor Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Bolig og hyttefelt. 132 KV linje og E6 gjennom siidaens beiteland. Veier og løyper opp til fjellet generere økt trafikk og forstyrrelser. Attraktive jaktområder for jakt med drivende hund. Økende forøpling av trålposer i fjæra og falleferdige gjerder tilknyttet jordbruksareal. Økt omfang av scoterhytter som eltes i terrenget etter vintersesongen og kan dermed Vurdering av samlet belastning i distriktet betraktes som permanente hytter. Samlet belastning i området er stort. Eksisterende kraftlinje gjennom distriktet og planlagt 420KV linje som kommer gjennom distriktet er belastende for reindrifta. Økende fritidsaktivitet og bebyggelse skaper nye utfordringer, da reinen endrer beitemønster. Hyttefeltene som eksisterer er planlagt utvidet. Økende trafikk langs bilvegene gir flere påkjørsler og tap av dyr. Distriktet er ett sentral gjennomflyttingsområde for mange av øydistriktene, som skaper driftsutfordringer og ekstra beitetrykk hver vår og høst. Innenfor distriktet er det yngleområde for gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen 177

178 gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Vurdering av i distriktet Hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, da det er arealer som ikke er kategorisert (Stokkedalen), ellers er alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder, ødelegge luftingsområdene og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 23 Seainnus / Návggastat Siida: 23B Girgenjárga Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Áltá/Alta, Kvalsund og Porsanger Nøkkeltall Øvre reintall (RBD 23, reintall 6600) 23B: 2600 for siidaen Antall siidaandeler eller siidaoasit 6 178

179 Minimumsbeite Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet Innenfor er vårbeiter det som kan betegnes som minimumsbeiter. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Eksisterende kraftlinjer er installasjoner som påvirker negativt, reinen unnviker traseen hvor linjen går. Dette skaper også problemer under samling og driving. Ny 420 kv-linje som skal komme til Skaidi vil skape enda mer ulemper. I tillegg har Finnmark Kraft søkt om konsjesjon for å bygge vannkraftverk på Stjernevatn. Økende forstyrrelser tilknyttet bygging av fritidsbebyggelse langs kysten. Stor økning i dispensasjonssaker vedrørende fritidsbebyggelse. Bilveiene som berører distriktet (langs kysten og E6 over Sennalandet) er til forstyrrelse for reinen. Påkjørsler er direkte tap, indirekte forringes beitelandet ved at veiene kutter trekkleier samt at det tilgjengeligjør utmarka for flere. Økt ferdsel tilknyttet friluftsliv og annen fritidsaktivitet (jakt, fiske mm) forstyrrer reinen mye. Nabosiida har en sperregjerde innenfor reinbeitedistriktet som er godkjent av reindriftsmyndighetene uten siidaens samtykke. Gjerdet beslaglegger 1/3 av sommer og høstbeitene som har ført til at siidaen har måttet endre sitt driftsmønster de siste 20 år. Inngjering av landbrukseiendommer skaper utfordringer som er til ulempe for reinens beitebruk og bruk av trekkleier. Distriktet opplever økende mengder av rovdyr i distriktet og har tap til både gaupe, jerv og ørn. Samlet belastning i området er stort. Eksisterende kraftlinje gjennom distriktet og planlagt 420 kv-linje som kommer gjennom distriktet er belastende for reindrifta. Økende fritidsaktivitet og bebyggelse skaper nye utfordringer, da reinen endrer beitemønster. Økende trafikk langs bilvegene gir flere påkjørsler og tap av dyr. Distriktet har kalvingsland og brunstland innenfor yngleområde for jerv og gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, da det er arealer som ikke er kategorisert (Stokkedalen), ellers er alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har hele sitt kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for 179

180 reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder, ødelegge luftingsområdene og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 23 Seainnus/Návggastat Siida: 23C lgon Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Áltá/Alta, Kvalsund og Porsanger Nøkkeltall Øvre reintall (RBD 23, reintall 6600) 2300 for denne siidaen Antall siidaandeler eller siidaoasit 5 Minimumsbeite Beitearealene innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Flere hyttefelt (Joatkavann, Suohpatjavri og Bollo) og campingfelt (Joatkavann) innenfor siidaens kalvingsområde. Anleggsvei til Altadammen går gjennom kalvingslandet. Kraftlinje passerer 180

181 Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet kalvingslandet. Flere barmarksløyper og skuterløyper går gjennom distriktets beitearealer. Rovdyr er innenfor siidaens beiteområder. Særlig jerv forårsaker store skader og tap.. Den mest følsomme perioden for reinen er på våren. Særlig simlene som skal kalve behøver ro og fred. Kalvenes første par leveuker er en skjør tid hvor de ikke bør utsettes for forstyrrelser, denne perioden skal simle og kalv knytte bånd. Dersom de utsettes for forstyrrelser kan simlen forlate kalven uten å vende tilbake. Dersom det er store forstyrrelser i denne perioden kan det i verste fall føre til stort kalvetap. Generelt er rein i dårligst kondisjon på våren, og har i utgangspunktet lite reserver å ta av. Samlet belastning i området er stort. Eksisterende kraftlinje og anleggsvei til altadammen er belastende for siidaen. Økende fritidsaktivitet og bebyggelse skaper nye utfordringer, da reinen endrer beitemønster. Økende fritidsaktivitet, jakt og motorisert ferdsel inn i beitelandet forårsaker ekstra belastning. Særlig er dette uheldig på våren i kalvingsperioden og på høsten under brunsten. Distriktet har kalvingsland og brunstland innenfor forvaltningsområde for gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Hele siidaens sommerbeitearealet ligger innenfor. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor siidaen inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Siidaen har alle sine særverdiområder innenfor. Siidaen har kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytteog trekkleier, oppsamlingsområde er alle innenfor. Deler av slakte- og merkeanlegg er på grensen til og er dermed også berørt. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. 181

182 Reinbeitedistrikt: 23 Seainnus / Návggastat Siida: 23D Ealenjarga Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Áltá/Alta, Kvalsund og Porsanger Nøkkeltall Øvre reintall (RBD 23; reintall 6600) 400 for denne siidaen Antall siidaandeler / siidaoasit 1 Minimumsbeite Innenfor er vårbeitene det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i (Mangler beskrivelse i distriktsplanen) E6 går gjennom siidaens kalvingsland, det samme gjør flere kraftlinjer, hyttefelt (sarves og Leirbotnvann) og campingfelt (Sarves). Stor trafikk tilknyttet fritidsbebyggelse, jakt, fiske og friluftsliv, særlig merkbart vår og høst. Samlet belastning innenfor siidaens beiteområde er stor. Flere hyttefelt og campingfelt beslaglegger beiteland, både fysisk og indirekte ved økt trafikk i og rundt feltene. 132 KV linje går gjennom hele beitelandet. NY 420Kv linje Balsfjord Skaidi er på veg, traseen skal gjennom beitelandet. Her vil linjen påvirke reindriften ytterligere i negativ retning. Flere 22 Kv linjer går gjennom beitelandet. Økende fritidsaktivitet og bebyggelse skaper nye utfordringer, da reinen endrer beitemønster.e6 over Sennalandet passerer og deler beitelandet i to. Vegen er tungt trafikkert, særlig sommerstid. Her er det årlig tap i form av påkjørt rein. Siidaen har beiteland innenfor forvaltningsområde for gaupe. Gaupebestanden innenfor siidaens kalveland er stor og fører til ekstra 182

183 Vurdering av i distriktet belastning. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Rovdyrforebyggende tiltak er ressurskrevende og fører nødvendigvis ikke til redusert tap. Tap av produksjonsdyr til rovdyr gir lavere inntekt for reineieren. Hele Siidaens sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder mangler, da det er arealer som ikke er kategorisert (Stokkedalen), ellers er alle beitetyper er beskrevet. Siidaen har alle sine særverdiområder innenfor. Siidaen har hele sitt kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder, ødelegge luftingsområdene og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt 22 Fiettar Analyseområde nr 40 Finnmark fylke Alta, Porsanger og Kvalsund kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 4900 Antall siidaandeler 14 Minimumsbeite Innenfor er vårbeiter det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grense-overskridende Nei reindrift 183

184 Særverdiområder innenfor Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting Stor økning av allmenn ferdsel innenfor reinbeitedistriktet. Dette gjelder særlig sneskuterkjøring, fritidsfiske, jakt og bærplukking. Ellers er inngrep som Porsa Kraftverk med tilhørende vannmagasin og annleggsvei inngrep som beslaglegger beiteareal. Forstyrrelser under drift og vedlikehold av kraftverket bidrar til ekstra forstyrrelse for beitedyr. I Ares-området har gruvevirksomheten ved Folldal Verk gitt store negative konsekvensrer for reindriften. Tidligere drifts ettenlatenskaper har ikke vært ryddet. Anleggsvegene er åpne uten regulering av almenn ferdsel, som bidrar til økt ferdsel inn til området. Antall fritidshytter er økende. Alle fasiliteter (veger, strøm, fiber, kloakk mm) tilknyttet hyttene legger beslag på beiteland samtidig som det øker aktiviteten og forstyrrelsene i området. 132 KV linje går gjennom hele distriktet. NY 420Kv linje Balsfjord Skaidi er på veg, traseen skal gjennom distriktet. Her vil linjen påvirke reindriften ytterligere i negativ retning. Strømlinje opp Bjørnelia til telestasjon på fjellet. 66 linje fra Porsa til kvalsund med ny trafo ovenfor Kvalsund. E6 over Sennalandet passerer og deler distriktet i to. Vegen er tungt trafikkert, særlig sommerstid. Rovdyrbestanden oppleves som økende, med den konsekvens at rovdyrtapene også øker. Samlet belastning i området er stort. Flere kraftledninger går gjennom distriktet. Kommende 420KV kraftlinje gjennom distriktets kommer som en ekstra belastning. Forskning om kraftlinjers påvirkning på rein viser at simler med kalv unnviker disse el-traseene, beitelandet langs traseen har dermed redusert/mistet sin utnyttelsesgrad Økende fritidsaktivitet og bebyggelse skaper nye utfordringer, da reinen endrer beitemønster. E6 gjennom disrtriktet hindrer reinens vandring langs naturlige trekkleier. Vegen fører også til stort antall påkjørsler med fatale konsekvenser. Distriktet har kalvingsland og brunstland innenfor yngleområde for jerv og gaupe. Økende mengder rovdyr gir større belastning og tap. Man må øke gjeterinnsatsen, noe som igjen gir økte kostnader. Økende rovdyrtap gir også lavere inntekt grunnet tap av produksjonsdyr. Vurdering av i distriktet Hele distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale 184

185 luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merke- anlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 24A Seiland Vest Analyseområde nr : 40 Finnmark fylke Alta og Hammerfest kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 1250 Antall siidaandeler 6 Minimumsbeite Innenfor er vårbeite det som kan betegnes som minimumsbeiter. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder Flytteleier og oppsamlingsområder innenfor Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting 185

186 Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Vurdering av i distriktet Kraftstasjon på Hakkstabben (sørenden av Seiland) ligger i et svært viktig vårbeiteland. Kraftverket har redusert beitelandet sterkt ved at tilgangen til beitelandet er redusert. Området er sørvendt og blir tidlig snøfri, som betyr at området er et svært viktig beiteland i den mest sårbare tiden for reinen. Tap av dette landområdet lar seg ikke erstatte. Drikkevannskilden ved Oldervann reguleres og har utrygg is, som har resultert i tap av dyr ved drukning. Økt helikoptertrafikk skaper unødig forstyrrelser og merarbeid. Tap til rovdyr er økende, går ut over produksjon/kalvetilvekst. Intens sauedrift på øya som forårsaker problemer for reindriften. Andre distrikters sperregjerder på høstbeite skaper problemer ved at distriktet har måttet endre deres driftsmønster. Vinterbetelandet disponeres av andre distrikt før de ankommer området. Hardest belastet er ved gjennomflyttingsområder der andre siidaer flytter forbi eller gjennom deres beiteland. Beitet og nedtråkket snø blir hard og ikke beitbar på en stund. Riksveg 93 gå gjennom vinterbeitet og skaper forstyrrelser og tap av dyr ved påkjørsler. Også tyveri er et problem da bilveien midt i vinterbeiteområdet forenkler slik aktivitet. Økt motorisert ferdsel, særlig sneskutertrafikk er merkbar økende. Dette skaper ekstra belastning for reindriften. Nye kjørespor utenfor åpne løyper skaper ferdselsårer for rein og faren for å miste rein eller sammenblandinger med andre flokker øker. Konsekvensen er merarbeid for reingjeterne. Samlet belastning på reinbeitedistriktet er stort. Særlig er konsekvenser fra forstyrrelser og beitesituasjon på høst-/ vinterog vårbeitene en faktor som reduserer reinens kondisjon og dermed også kalvingssuksess. Dernest er vårbeitene på Seiland knappe og hver barflekk er viktig for reinen å kunne nyttiggjøre seg av. Distriktet har høst, vinter og vårbeiter innenfor forvaltningsområde for jerv, gaupe og bjørn. Nordre del distriktets sommerbeiteareal ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde og merke- og slaktegjerde er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. 186

187 Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 24B Seiland Øst Analyseområde nr: 40 Finnmark fylke Kvalsund og Hammerfest kommuner Nøkkeltall Øvre reintall 1200 Antall siidaandeler 3 Minimumsbeite Innenfor er vårbeite det som kan betegnes som minimumsbeiter. For de siidaer som har helårsbeite innenfor distriktet/på øya, er vinterbeitet minimumsfaktoren. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder Flytteleier og innenfor Analyseområdet oppsamlingsområder Parringsland Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting (Distriktsplanen mangler beskrivelse om inngrep og belastning) 24KV og 66KV kraftlinje går gjennom distriktet. Fylkesveg 114 og kommunale veger innenfor distriktet. Sørenden av distriktet ligger innenfor Seiland nasjonalpark. Distriktet har sitt høstbeite innenfor forvaltningsområdet for gaupe og vinterbeite innenfor forvaltningsområdet for jerv og gaupe. 187

188 Vurdering av i distriktet Mesteparten av sommerbeitearealet ligger innenfor for vindkraft. Beitekart som beskriver årtidsbeitene innenfor distriktet inneholder ikke mangler, alle beitetyper er beskrevet. Distriktet har alle sine særverdiområder innenfor. Distriktet har kalvingsland og parringsland innenfor. Sentrale luftingsområder, flytte- og trekkleier, oppsamlingsområde, slakte- og merkeannlegg er alle innenfor. Alle kategorier av minimumsbeiter og særverdiområder som finnes innenfor tilsier at det har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil være ødeleggende for reindriftsinteressene, fordi det potensielt kan stenge flytteleier, fordrive drektige simler fra kalvingsområder og gjør andre særverdiområder ubrukelige. Vindkraftverk i området kan avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens for reindriften. Reinbeitedistrikt: 16 Kárášjoga oarjjabealli/ Karasjok vest - Skáiddeduottar Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Porsanger kommune Nøkkeltall Øvre reintall 4100 Antall siidaandeler / siidaoasit 6 Minimumsbeite All sommerbeiteland er innenfor analyse område, kystnært distrikt vestfor Porsangerfjord. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Distriktet har i sør enden av siidaen 3/3 188

189 Analyseområdet Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i oppsamlingsområder; Stuorra Odaoaivi, Alešoaiv og Bievgohpi- Snihkkárnjárga. ee god del flytteleier i sentrale områder fra Rinjárga og sørover til Ordaoaivi, innenfor analyseområde. Parringsland er innenfor siidaens sommerbeite nord for Stuorra ordaoaivi til Holvunramaš-Stuorranjoasvárri er innenfor. Hele område er kartlagt som kalvingsland. Områder som blir tidlig bart i distriktets sentrale områder fra Olderfjord i nord til Snekkernes i sør ligger innenfor. Store deler av siidaens grense er definert som luftingsområde og er innenfor analyseområde. Merke- og slaktegjerde i Snihkkárnjága/Snekkernes er innenfor. Inngrepssituasjon: Vei og kraftlinjer er også inngrep som kan ha negative innvirkninger for reindrifta. Hyttebebyggelser langs Porsangerfjorden Sperregjerder Andre særlige hensyn: Deler av Skáiddeduottar er innenfor prioritert yngleområde for gaupe Økning av fritidsaktiviteter av ulike slag, jakt, motorferdsel på barmark Sauenæring Vurdering av samlet belastning i distriktet Hele sommerbeiteland for Skáiddeduottar er innenfor analyseområde. Siidaer i RBD 16 har store rovdyr skader. Det er en del sauer i dette sommerbeiteområde. Det er ingen øvre tak på antall sauer på hver besetning. RBD 16 skriver i Distriktsplan at økt motorferdsel og fritidsaktiviteter er et stort problem for næringen. Vindkraftverk er stort inngrep, men medfølgende infrastruktur, installasjoner og etterbruk kommer i tillegg som et byrde. Et godt eksempel er Adamsfjord anleggsvei som er åpnet for allmennheten. 189

190 Siidaen bruker beitearealene overlappene til kalving, parring- og lufting. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få svært stor negativ konsekvens for sommersiidaen. Vurdering for i distriktet Har en del tap til rovvilt. Reindriftsnæringen opplever økende motor- og fritidsferdsel i utmark. Særverdigområder, en god del flytteleier i sentrale områder fra Rinjárga og sørover til Stuorra Ordaoaiv. Særverdige områder er flytteleier, flere flytterleier fra nord til sør sentralt i sommerbeitelandet. Parringsland er også meget viktig beiteland, er store deler av sommerbeite i sør enden av sommerbeite, i område fra Stuorra ordaoaivi til Holvunramaš- Stuorranjoasvárri. Kalvingsland er kartlagt i store deler av sommerbeitelandet, områder som blir tidlig bart er meget viktige områder, kystnære områder. Innenfor analysområde er nesten hele distriktets sommerbeitearealer med særverdiområder, tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland, kan medføre til at reindriftsnæringens bærekraftighet vil kunne svekkes i fremtiden. Vindkraftverk i vil kunne få svært stor negative konsekvenser for reindriftsinteressene, selv om det ikke finnes store og mange naturinngrep innenfor analyseområde. Reinbeitedistrikt: 16 Kárášjoga oarjjabealli/ Karasjok vest - Skuohtanjárga Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Porsanger kommune Kárášjohka/Karasjok Nøkkeltall Øvre reintall: 4100 Antall siidaandeler / 18 siidaoasit 190

191 Minimumsbeite Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Alt sommerbeiteland er innenfor analyse område, kystnært distrikt Magerøysund i nord og Porsangerfjord i øst og nordvest for Kobberfjord. Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Oppsamlingsområde fra riksvei og nord over Eidevann og nordover til Stohpojávri/Stuevann. Parringsland er ikke innenfor siidaensgrenser, men innenfor vår/høstbeite på fellesbeite. Kalvingsland Siidaens kalvingsland er fra Stohpojávri / Stuevann og nordover Sentrale Innenfor siidaens beiteområde. luftingsområder Anlegg til merking, Merkegjerde er innenfor analyseområde. skilling og slakting i Inngrepssituasjon: Fatimautbygging Repvåg kraftverk Skarberg tunell - nye ombyggingsplaner Hyttefelt: Seljenes-Nordmanseth, Repvåg og norover til Kåfjord Vurdering av samlet belastning i distriktet Andre særlige hensyn: Reindriften har store tap til rovdyr Generell økning av fritidsaktiviteter av ulike slag, jakt og friluft, motorferdsel Sauenæring Bringneshalvøya Hele Skuohtanjárga siida er innenfor analyseområde. Siidaen har store tap til rovvilt, spesielt tap til ørn og jerv. Siidaen har en del tap pga påkjørsler på den trafikkerte veien mot Nordkapp fra Skarsvåg og utover. Vindkraftverk er stort inngrep, men medfølgende infrastruktur, installasjoner og etterbruk kommer i tillegg som et byrde. Et godt eksempel er Adamsfjord anleggsvei som er åpnet for allmennheten. Samlet vurdering for i distriktet Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få meget stor negativ konsekvens for sommersiidaen. Har en del tap til rovvilt. Reindriftsnæringen opplever økende motor- og fritidsferdsel i utmark. Innenfor siidaens sommerbeite er det naturlige trekkleier og andre områder av særverdi som kalvingsland og oppsamlingsområde. Arealmessig er sommerbeite stort, men det er mange som har reindrift som hovednæring. Kalvingsland er innenfor siidaengrenser fra Stohpojávri/Stuevann og nordover er innenfor. Viktige luftingsområder er sentralt i distriktet fra Magerøysund og sørover. 191

192 Etablering av vindkraft vil kunne legge bånd på viktige særverdi områder både i det aktuelle området, men også i en god avstand fra selve anlegget. Reindriften er avhenging av alle de årstidsbeitene, som er kartlagt i arealbrukskartene. Innenfor analysområde er hele distriktets sommerbeitearealer med særverdiområder, tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland, kan medføre til at reindriftsnæringens bærekraftighet vil kunne svekkes i fremtiden. Vindkraftverk i vil kunne få svært stor negative konsekvenser for reindriftsinteressene, selv om det ikke finnes store og mange naturinngrep innenfor analyseområde. Reinbeitedistrikt: 16 Kárášjoga oarjjabealli/ Karasjok vest Márrenjárga og Boalotnjárga /MarBolon Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Muosát/Måsøy Nøkkeltall Øvre reintall 2600 Antall siidaandeler / siidaoasit 7 Minimumsbeite Kystnær sommerbeiteland. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Distriktet har noen oppsamlingsområder og flytteleier fra Vassberget øst for Hamnevannet, nordfor Guotkkovárri -øst for Oiavvorašša- østover via Suolojávri og sørover sørfor Lágešskaidi, en fra Luovosvárri-før Vassberget, flytteleier starter østfor Johttinleahkki sørøst Rávdojávri nordøst til nordenden av Garanasjávrrit, 3 flytteleier 192

193 Parringsland Kalvingsland mellom vest Lahkoskáidi og Gahčahatjávri, innenfor analyseomrde. Parringsland for rbd 16-MarBolon er innenfor analyseområde sørøst delen av siidagrensen. Distriktets kalvingsland er innenfor nordvest i innenfor siidagrensen. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Sentrale Nesten hele siidaens barmarksområde er defintert luftingsområder som luftingsområde, er innenfor analyseområde Anlegg til merking, Merke- og slaktegjerde er innenfor skilling analyseområde. og slakting i Inngrepssittuasjon: Fritidsbebyggelse regulert hyttefelt Seiddejokvággi/Krokelvdalen innenfor viktige beiteområder Sperregjerder Andre særlige hensyn: Økende rovdyrbestand Økt motorferdsel, jakt og annet friluftsaktivitet i utmark Reindriften har store tap til rovdyr. Generell økning av fritidsaktiviteter av ulike slag, som jakt, fiske, motorferdsel på barmark. Samlet sett vil all aktivitet, inngrep og forstyrrelse påføre ulemper for reindrift. Nye installasjoner og infrastruktrur (som vei) i tilknytning til en vindmøllepark er like problemskapende om ikke verre enn selv vindmøllene. Dette er Adamsfjord kraftverk et godt eksempel. Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk få meget stor negativ konsekvens for sommersiidaen. Vurdering for i distriktet Det flytteleir, oppsamlingsområder, parringsland og luftingsområder i området. Innenfor analysområde område nr 40 er hele siidaens sommerbeitearealer med særverdiområder, tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland i et distrikt som allerede har stort beitetrykk. Vindkraftverk i vil kunne få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 193

194 Reinbeitedistrikt: 16 Kárášjoga oarjjabealli/ Karasjok vest Jáhkenjárga Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Muosát/Måsøy Nøkkeltall og kart Øvre reintall: 1550 Antall siidaandeler / siidaoasit 3 Minimumsbeite Vinterbeite for rbd 16-Jáhkenjárga er utenfor analyseområde. Kystnært sommerbeiteland. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Siidaen har oppsamlingsområde tverrsover fra Muorral/Snefjord og over til Slåtten, hvor 2 paralleller flytteleier er fra Slåtteneide sør for Gavnnesvárri, og fra Langvannet/Ørretvann vestover øst for Ruksesvárri, og en flyttelei over Lillefjord er innenfor analyseomrde. Parringsland ikke kartlagt Distriktets kalvingsland er innenfor Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Er innenfor analyseområde Merkegjerde er innenfor analyseområde. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Norsk Hydro ASA, jfr brev fra NVE , fikk avslag på søknad om konsesjon for Snefjord Vindpark Sperregjerder Andre særlige hensyn: Fritidsbebyggelse på Bakfjord/Gáhpovuotna Økende motorferdsel, jakt og fritidsaktiviteter i utmark Rovdyr 194

195 Vurdering av samlet beslastning i distriket Reinbeitedistrikt 16 hkenjárga-siida vil bli betydelig skadelidende ved eventuelt vindkraftverk, reinen vil mest sannsynlig ikke bruke dette område. Oppsamling av rein på andre områder kan føre til overbeiting og fare for sammenblanding med andre nabosiidaer og nabo distrikters rein (rbd 16 Jáhkenjárga, Skuohtanjárga, Marbolon og rbd 21 Gearretnjárga). Eventuell vindmøllepark kan medføre redusert reinantall og siidaandeler som lever av reindrift. Generell økning av fritidsaktiviteter av ulike slag, som jakt, motorferdsel på barmark. Norsk Hydro ASA, jfr brev fra NVE , fikk avslag på søknad om konsesjon for Snefjord Vindpark, daværende Områdestyret for Øst- Finnmark var i mot at det blir gitt konsesjon og ekspropriasjonstillatelse, sak 28/15. Områdestyrets uttalelse ble tatt til etterretning, ingen utbygging. Ravdol-siida er nabo-siida til Jáhkenjárga. Om det blir vindmølle park i Ravdol, det kan bli dominoeffekt for nærliggende områder om Ravdol sin flokk blir presset innpå beiter tilhørende Jáhkenjárga-siida eller andre nabo siidaer. Vurdering for i distriktet Sommerbeiteland er arealmessig lite. Siidaen forlater sommerbeiteområder tidlig i september. Har ikke parringsområder innenfot ananlyseområde. Har en del tap til rovvilt. Reindriftsnæringen opplever økende motor- og fritidsferdsel i utmark. Rypejakt og andre fritidsaktiviteter er et forholdsvis stort inngrep og forstyrrelse på høstbeiteområde i distrikt 16. Siidaen har oppsamlingsområde tverrsover fra Muorral/Snefjord og over til Slåtten, hvor 2 paralleller flytteleier er fra Slåtteneide sør for Gavnnesvárri, og fra Langvannet/Ørretvann vestover øst for Ruksesvárri, og en flyttelei over Lillefjord er innenfor analyseomrde Hele Jáhkenjárga-siida er innenfor analyseområde. Ytterlige press i Jáhkenjárga kan medføre til store sammenblandinger med naboflokker innenfor reinbeitedistrikt 16 og reinbeitedistrikt 21 Gearetnjárga i Vest- Finnmark. Det ble gitt avslag på konsesjon til vindmøllepark i Måsøy område i Kalvingsland er kartlagt innenfor hele sommerbeiteområde. Etablering av vindkraft vil kunne legge bånd på viktige særverdi områder både i det aktuelle området, men også i en god avstand fra selve anlegget. Innenfor analysområde er hele distriktets sommerbeitearealer med særverdiområder, tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland i et distrikt som allerede har stort beitetrykk, og det vil beslaglegge viktige beiteland, kan medføre til at reindriftsnæringens bærekraftighet vil kunne svekkes i fremtiden. Vindkraftverk i vil kunne få meget stor negative konsekvenser for reindriftsinteressene. 195

196 Reinbeitedistrikt: 16 Kárášjoga oarjjabealli/ Karasjok vest Ravdol Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Muosát/Måsøy Porsaŋgu/Porsanger Fálesnuorri/Kvalsund Nøkkeltall Øvre reintall: 1400 Antall siidaandeler / siidaoasit 3 Minimumsbeite Vår- og høstbeite er minimumsfaktor, da det er definert i sammenheng med vinterbeite på Idjavuopmi. Vinterbeite for rbd 16-Ravdol er utenfor analyseområde. Kystnært sommerbeiteland. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Inngrep: Russelvdalen hyttefelt Sperregjerder Flytteleie som starter i nord fra Masterelv på begge sider av Gakkooaivi-Čiŋkkarašša og sørover, den andre flytteleien starter fra Heargerašša/Erdalsfjell - Enebakk og sørover. Flytteleie som knytter de forannevnte flytteleiene sammen går fra Heargajohka og østover til Ádjajávri. Parringsland er ikke kartlagt Distriktets kalvingsland er innenfor, ikke helt til sjøgrensen Luftingsområder er kartlagt innenfor analyseområde, hele sommerbeiteområde Merkegjerde er innenfor analyseområde. Andre særlige hensyn: Rovdyr, mest plaget av ørn. Jerv og gaupe finnes også 196

197 Økende motorferdsel, jakt og fritidsaktiviteter. Skutertrafikk om våren kan være utfordrende når det er mye snø. Vurdering av samlet belastning i distriktet Oppsamling av rein på andre områder kan føre til overbeiting og fare for sammenblanding med andre nabosiidaer og nabo distrikters rein (rbd 16 Ravdol, Skuohtanjárga, Marbolon og rbd 21 Gearretnjárga). Generell økning av fritidsaktiviteter av ulike slag, som jakt, motorferdsel på barmark. Vei og kraftlinjer er også inngrep som kan ha negative innvirkninger for reindrifta. Antatt store kalvetap til rovdyr. Norsk Hydro ASA, jfr brev fra NVE , fikk avslag på søknad om konsesjon for snefjord Vindpark, daværende Områdestyret for Øst- Finnmark var i mot at det blir gitt konsesjon og ekspropriasjonstillatelse, sak 28/05. Områdestyrets uttalelse ble tatt til etterretning. Ut i fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraft få svært stor negativ konsekvens for sommersiidaen. Samlet vurdering for i distriktet Sommerbeiteland er arealmessig lite. Hele Ravdol-siida er innenfor analyseområde. Ytterlige press i Rávdol kan medføre til store sammenblandinger med naboflokker innenfor reinbeitedistrikt 16 og reinbeitedistrikt 21 Gearetnjárga i Vest-Finnmark. Det er to viktige flytteleier innenfor analyseområde som gå parallelt fra Heargerašša og sørover, mens den andre starter fra Muorahatnjunni/Masterelva, sentralt i viktig sommerbeiteområder. Kalvingsland er ikke kartlagt helt til sjøkanten i Klubukt i vest og Bekkarbukt i nord, mens luftingsområder er kartlagt innenfor hele sommerbeiteområde. Etablering av vindkraft vil kunne legge bånd på viktige særverdi områder både i det aktuelle området, men også i en god avstand fra selve anlegget. Innenfor analysområde er hele distriktets sommerbeitearealer med særverdiområder, tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland, kan medføre til at reindriftsnæringens bærekraftighet vil kunne svekkes i fremtiden. Vindkraftverk i vil kunne få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene, selv om det ikke finnes store og mange naturinngrep innenfor analyseområde. 197

198 Reinbeitedistrikt: 16 Kárášjoga oarjjabealli/ Karasjok vest Mahkarávju/ Magerøya Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Nordkapp Nøkkeltall og kart Øvre reintall: 3500 Antall siidaandeler / siidaoasit 10 Minimumsbeite Vinterbeite for rbd 16-Mahkarávju er utenfor analyseområde. Kystnær sommerbeiteland. Grenseoverskridende Reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Nei Flytteleier og Oppsamlingsområder Distriktet har oppsamlingsområde i sør enden av distriktet, Lafjord, og flere flytteleie er innenfor analyseområde Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Parringsland er innenfor analyseområde, begge sider av Magerøysundet. Distriktets kalvingsland er innenfor, hele Magerøya. Sentrale luftingsområde kartlagt innenfor store deler av sommerbeiteområdet, er innenfor analyseområde Merkegjerde er innenfor analyseområde. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: By og tettbegyggelse Fatima utbygging Avslag på søknad fra Statskraft Magerøy vindpark Sperregjerder Andre særlige hensyn: Allmenn ferdsel Store mengder med turister 198

199 Vurdering av samlet belastning i distriktet Meget høy andel av turister om sommeren i Magerøya. Generell økning av fritidsaktiviteter av ulike slag, som jakt, motorferdsel på barmark. Vei og kraftlinjer er også inngrep som kan ha negative innvirkninger for reindrifta. Store tap til rovdyr. Statkraft SF, fremmet konsesjonssøknad , jfr brev fra NVE , fikk avslag på søknad om konsesjon for Magerøya vindpark, daværende Områdestyret for Øst-Finnmark var i mot at det ble gitt konsesjon og ekspropriasjonstillatelse, sak 33/04. Områdestyrets uttalelse ble tatt til etterretning. På Veidnes i Magerøya planlegges det onshore anlegg hvor gass skal ilandføres. Dette anlegges, som skal gjerdes inn, vil beslaglegge et stort område. Dette er et område som blir tidlig bart og er derfor av særverdi. Ut i fra vurdering er samlet belastning vil vindkraftverk få meget stor negativ konsekvens for sommersiidaen. Samlet vurdering for i distriktet Hele Máhkarávjusiida/Magerøy siida er innenfor. Sommerbeiteland er arealmessig lite. Distrikt 16-Mahkaravju har også tap mellom fødsel og merking, meste parten skyldes kongeørn. Rypejakt og andre fritidsaktiviteter er et forholdsvis stort inngrep og forstyrrelse på høstbeiteområde i distrikt 16. Vindkraft i distriktet vil få svært stor negativ konsekvens. Det ble gitt avslag på konsesjon til vindmøllepark i Magerøya i Etablering av vindkraft vil kunne legge bånd på viktige særverdi områder både i det aktuelle området, men også i en god avstand fra selve anlegget. Innenfor analysområde er hele distriktets sommerbeitearealer med særverdiområder, tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland i et distrikt som allerede har stort beitetrykk, kan medføre til at reindriftsnæringens bærekraftighet vil kunne svekkes i fremtiden. Vindkraftverk i vil kunne få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 199

200 Reinbeitedistrikt: 16- Kárášjoga oarjjabealli/ Karasjok vest Vår-, høstbeite Analyseområde: 40 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Kárášjohka/Karasjok Nøkkeltall Øvre reintall: Antall siidaandeler eller siidaoasit 70 Minimumsbeite Distrikt 16 har vår- og høstbeite i dette omåde. Vinterbeite reinbeiteidistrikt 16 er innenfor analyseområde 39, er minimumsfaktor for en, Klimatiske endringer gjør at beitene blir oftere låst av hard snø og is, og mye snø, kan medføre vanskeligheter for reinen å få i seg føde. Kystnære områder er alternativ om vinterbeitene blir låst. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Distriktet har oppsamlingsområder og flytteleier innenfor analyseområde Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Parringsland er kartlagt fra Smørfjord i nord til Vuorjegielas i sør. Noen sommersiidaer har kalving innenfor Nei Teltplasser, gjeterhytter er innenfor analyseområde Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Vurdering av samlet belastning i distriktet Inngrepssituasjon: Sperregjerder Andre særlige hensyn: Ulike inngrep på vinterbeitene skaper store utfordringer for reindriftsnæring. Beitene er fordelt siidavis, en sommersiida kan ha flere mindre vintersiidaer. 200

201 Samlet vurdering for i distriktet Minimumsbeite. Deler av vinterbeitene er innenfor analyseområde. Etablering av vindkraft vil kunne legge bånd på viktige særverdi områder både i det aktuelle området, men også i en god avstand fra selve anlegget. Vindmølleparker kan medføre redusert reinantall og siidaandeler som lever av reindrift, vil ha negative samfunnsmessige konsekvenser for reindriftsnæringen som bærekraftig næring og bærer av samisk kultur. Innenfor analysområde er deler av distriktets vinterbeiter og vår- /høstbeite, parrings- og kalvingsland, tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene og i tillegg er vinterbeitene et minimunsfaktor. Etablering av et vindkraftverk vil kunne sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland og spesielt områder av særverdig i et distrikt som allerede har stort beitetrykk. Vindkraftverk i vil kunne få svært stor negative konsekvenser for reindriftsinteressene. I dette område er felles flytteleier og reindriftsinteresser for 9 sommersiidaer i reinbeitedistrikt 16 Kárášjoga oarjjabealli/karasjok Vest Samla vurdering for hele Vest-Finnmark reinbeiteområde Reinen er en opportunist som beiter på flere ulike planter gjennom hele årshjulet. Ingen andre beitenæringer krever så store arealer som det reindriftsnæringen gjør. Distriktene bruker all tilgjengelig areal til reinbeite. All utvikling og inngrep i reinbeiteområder fører derfor til at reinbeitelandet mistes, forringes, oppstykkes eller avskjæres. Det finnes ikke reinbeiteareal som reindrifta ikke benytter seg av og dermed kan avse til store vindkraftutbygginger. Dersom reindriften får redusert verdien, eller mister beiteareal, kompenseres dette ikke i form av nytt beiteareal. Ved alle inngrep har reindriftsnæringen måttet tilpasse seg og endre driften ved å redusere sin virksomhet. Reinbeitedistriktene er avhengig av at beitelandet består og er intakt for fremtidig utnyttelse. Vindkraft på land innenfor reinbeiteareal kan sjeldent etableres uten at dette kommer i konflikt med reindriftsinteressene. Etter reindriftsfaglige vurderinger er det ikke forenelig med vindmøller innenfor reinbeiteland. Det anbefales at utgår som et aktuelt område for etablering av vindkraft. Øst-Finnmark reinbeiteområde Inngrep som tunneler, veier, kraftlinjer, kraftverk, landbruk, bolig og hyttefelt skaper utfordringer og gjerne merarbeid for reineiere, det samme den økte allmenferdsel i utmark og ikke minst økende rovdyrbestanden. I inngår både minimunsbeiter (for enkelte siidaer er vår- og 201

202 høstbeite minimunsfaktor) og viktige flytteleier, oppsamlingsområder, hele sommerbeiteområder (med viktige vår- og høstbeiter, parrings- og kalvingsland, luftingsområder) for Kárášjoga oarjjabealli/karasjok reinbeiteområde. Eventuelle vindmølleparker kan medføre redusert reinantall og siidaandeler som lever av reindrift. En slik reduksjon av både rein og mennesker som lever av reindrift vil gi negative samfunnsmessige konsekvenser for reindriftsnæringen som bærekraftig næring og bærer av samisk kultur. Etablering av vindkraft vil kunne også legge bånd på viktige særverdi områder både i det aktuelle området, men også i en god avstand fra selve anlegget. Innenfor analysområde er hele siidaenes/distriktets sommerbeitearealer med særverdiområder, tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland, kan medføre til at reindriftsnæringens bærekraftighet vil kunne svekkes i fremtiden. Vindkraftverk i vil kunne få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 202

203 2.20 Analyseområde nr Karasjok Øst, 14A Spierttagáisa, 14 Spierttanjárga, 13 Lágesduottar, 9 Čorgaš Distriktsvis vurdering Reinbeitedistrikt: 9 - Čorgaš Analyseområde: 41 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Gáŋgaviika/Gamvik Davvesiida/Lebesby Deatnu/Tana Nøkkeltall Øvre reintall: 5800 Antall siidaandeler / siidaoasit 10 Minimumsbeite Vinterbeite er minimumsfaktor. Distriktets vinterbeiter er innenfor. Deler av vinterbeitene er kystnære områder. Distriktet har 3-5 vintersiidagrupper. Ustabilt klima med vekselsvis mildvær og kulde. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Flytteleier og oppsamlingsområder Distriktet har mange oppsamlingsområder og flytteleier innenfor. Parringsland Parringsland for rbd 9 er innenfor ; Tanafjord og Tanadalen Kalvingsland Distriktets kalvingsland er innenfor sommerbeiteland på Nordkynnhalvøya. Sentrale luftingsområder Hovedluftingsområdene er på begge siden av Sandfjellet, Gartefjell (betydelig mer før utbyggingen av vindkraft), Skøtningberg, Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Anlegg til merking, skilling og slakting i 203 Kinnarodden, Slettnes og Omgangslandet., Merke- og slaktegjerde på Aslakhaugen på Nordkynnhalvøya, Skjøtningsberg. Vinterbeite: Uvjalátnjá og Levsse Inngrepssituasjon: Kjøllefjord vindkraftverk Distrikt 9 opplever press fra interessenter som ønsker å bygge og regulere flere små vassdrag på Čorgaš. Kraftlinjer og veier

204 Vurdering av samlet belastninge i distritket Vurdering for i distriktet Andre særlige hensyn: Press fra nabodistrikt i vest skaper årlig problemer for distrikt 9 Økende rovdyrbestand Økt ferdsel i utmark Hyttefelt og spredt gammebygging RBD 9- Čorgas har noe tap til rovvilt. Kraftutbygging, vei og Kjøllefjord vindkraftverk.årlig trekker rein fra nabo distrikt til Rbd 9- Čorgas sitt vinterbeite nær tettstedet Sirma. Samlet beslastning for distriktet er stor og vindkraftverk vil få svært stor negativ konsekvens. Hele distrikt 9 er innenfor. Med bakgrunn i inngrepssituasjon og andre særlige hensyn, vil vindkraft i disse områdene kunne forverre situasjonen betraktelig. Distriktets sommerbeite er innenfor Nordkynnhalvøya, og egner seg lite som alternativ beite vinterstid. Kystklima og innlandsklima får oftere værkollisjoner. Inngrep har medført til at vinterbeitene (minimumsfaktor) er begrenset og særlig sårbar for ytterlige inngrep. Alle distriktets årstidsbeiter med minimumsbeiter og særverdiområder tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Finnes ikke områder som har liten verdi. Etablering av et vindkraftverk vil kunne sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland. Flere vindkraftverk i vil dermed få svært store negative konsekvenser for reindriftsinteressene. 204

205 Reinbeitedistrikt: 13- Lágesduottar Analyseområde: 41 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Davvesiida/Lebesby Deatnu/Tana Nøkkeltall Øvre reintall: Antall siidaandeler / siidaoasit 19 Minimumsbeite Vinterbeite er minimumsfaktor. Vinterbeite for distrikt 13 er utenfor. Dersom vinterbeitene skulle bli isbelagt og låst for beiting, da vil sommer, høst-/vårbeite bli brukt som som alternativt beite. Grenseoverskridende Nei reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Flytteleier og Oppsamlingsområder Distriktet har alle 8 oppsamlingsområder i sentrale områder og flytteleier innenfor analyseområde. Parringsland Parringsland (2 områder, sørvest og sørøst på Laksefjordvidda) for rbd 13 er innenfor analyseområde Kalvingsland Kalvingsland nord for fylkesvei 98 er Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i innenfor analyseområde. Er innenfor analyseområde, nordlige del fra Bekkarfjord til Ifjord,langs Tanafjord til Bárdeluoktagáisá. Merke- og slaktegjerde på Ifjorfjellet er innenfor. Inngrepssituasjon: Flere kraftverk Midt-Finnmark smolt AS fikk konsesjon til regulering av flere vann i Friarfjord vassdraget, og vannverk. Anlegget er tatt i bruk. Veier RV 888 fra Ifjord til Nordkynnhalvøya, fra Reinoksevann til Nervei anleggsvei pr , jf distriktets distriktsplan. Statkraft SF bygd anleggsvei på 35 km fra RV98 ved Vaddevárri og innover Laksefjordvidda til Stalugaisatunnelen, som er asfaltert og er åpen for allmenn ferdsel fra 20. Juli, dette har medført stor trafikk. Distriktet har måttet legge om driften og har flyttet all rein 205

206 på sommerbeite helt nord i distrikt. Før hadde distriktet 2 sommer-siidaer, nå er det 1. Planlagt vindmølle på Rástegáisa kan gi store ulemper og konsekvenser for distriktet i fremtiden. Planlagt 420 kv linje tvers gjennom distriktet Planlagt sperregjerde mellom distriktene 9 og 13, flyttelei for rbd 9. Planlagt tre vindkraftverk: Digermulen, Laksefjorden og Borealis. Lebesby kommune har godkjent to nye hyttefelter i Kunes og Lebesby, som distriktet har gått sterkt i mot - sakene må ankes til Fylkesmannen. Vurdering av samlet belastning i distriktet Samlet vurdering for i distriktet Annen særlige hensyn: Økende rovdyrbestand og økt motorerdsel og allmentrafikk Distriktet har store utfordringer knyttet til inngrep. Det er under planlegging flere store inngrep innenfor distriktets sommerbeiteland. Det skjer ofte at noen vintersiidaer er nødt til å flytte flokken allerde i februar måned til sommerbeite pga låste beiter på vinterbeitene. På grunn av vannkraftverkene på Laksefjordvidda har vannene dårlig is, distriktet taper en del rein når rein faller i disse sprekkene. Tålegrensen er nådd. Store tap til rovdyr. Moterferdsel og økende allmentrafikk i utmark gir problemer, jf distriktsplan. Ut i fra en helhetlig vurdering av samlet belastning for RBD 13- Lágesduotter vil en vindpark få svært stor negativ konsekvens for reinbeitedistriktet. Hele sommerbeiteland for reinbeitedistrik 13 er innenfor og vil bli berørt. Med bakgrunn i mengden av alle inngrep og andre særlige hensyn, så vil vindkraft i disse områdene kunne forverre situasjonen betraktelig. Sommerbeiteland er gjerne alternativ beite om vinteren, dersom det skulle bli beitekatastrofe inne på vinterbeiter. Arealmessig er distriktet stort, men de har behov for store arealer pga distriktets reintall. Etablering av et vindkraftverk vil kunne sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktig beiteland. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. 206

207 Reinbeitedistrikt: 14 - Spierttanjárga Analyseområde: 41 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Poršangu/Porsanger Nordkapp Davvesiida/Lebesby Nøkkeltall Øvre reintall: 5000 Antall siidaandeler / siidaoasit 11 Minimumsbeite Vinterbeite er minimumsfaktor. Spierttanjárga bruker høst- og vårbeite også vinterstid. Brukes som helårsbeite. Mye rovdyr. Ofte låste beiter på høyereliggende områder jan/febr april. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Distriktet har alle oppsamlingsområder og flytteleier innenfor analyseområde. Muvraoaivi og sørover til Vieksaområde, og nord for fylkesvei fra Kjæs til Veidnesklubben og frem til Sávcarašša/Sauefjell. Kjerneområde fra Kjæs til Veidnesklubben og derfra nordover på Sværholdt-halvøya. Hele sommerbeitelandet. Alle luftingsområder er innenfor analyseområde Merkegjerde på Hahtanaš og slaktegjerdet på Børselvfjellet er innenfor. Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Inngrepssituasjon: Fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse Andre særlige hensyn: Skuterløyper og aktivitet i utmark Årlig treninger med hunder for rypejakt 207

208 Vurdering av samlet belastning i distriktet Samlet vurdering for i distriktet Svært mye rovdyr. Sør enden av distriktet (Børselvfjellet) er inntil forvaltningsområde for gaupe og jerv Helårsbeite Kystnær distrikt Distrikt 14-Spierttanjárga som er fra Sværholdt til Børselvfjellet er sommer-,vår- og høstbeite. Det kan også brukes som helårsbeite. Veidnes- Kunes, Kjæs- og Børselvfjellet er område som brukes som helårsbeite. Det å ha helårsbeite er ikke opptimalt for reindriften. Klimaendringer gjør at beitene er ustabile, høyfjellene blir ofte låst for beiting og mye snø i skogsområdene skaper også problemer for rein, dette har medført at noen har begynt med foring av flokken hele vinteren. Svært mye rovdyr, ørn, jerv og gaupe i område og klimatiske endringer har medført til at distriktet har hatt ekstremt lav kalveprosent og kalveslakt i enkelte perioder. Ut fra samlet vurdering vil et vindkraftverk bidra til svært stor negative konsekvenser for reinbeitedistriket. Hele distrikt 14 er innenfor og blir berørt. Med bakgrunn i inngreps- og andre særlige hensyn, så vil vindkraft i disse områdene kunne forverre situasjonen betraktelig. Etablering av vindkraft vil kunne legge bånd på viktige vinterbeiteområder. Kystnære områder blir brukt som helårsbeite, med ustabile værforhold fører til dårlige beiter om vinteren. Hele beitearealet i reinbeitedistrikt 14 med vinterbeite (minimumsbeite) og særverdiområder innenfor tilsier at dette har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne sterkt forringe reindriftsinteressene i, fordi det vil beslaglegge viktige beiteland. Vindkraftverk i vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene i et helårsdistrikt. 208

209 Reinbeitedistrikt: 14A-Spierttagáisá (RBD 14A) Analyseområde: 41 Fylke: Finnmárku/Finnmark Kommune: Poršaŋgu/Porsanger Nøkkeltall Øvre reintall: 6300 Antall siidaandeler eller siidaoasit 21 Minimumsbeite Vinterbeite er minimumsfaktor. Vinterbeite for distrikt 14A-Spierttagáisá er utenfor analyseområde. Dersom vinterbeitene skulle bli isbelagt og låst for beiting, da vil sommer, høst-/vårbeite bli brukt som som alternativt beite. Helårig rovdyrproblematikk fører til at distriktet forlater vinterbeitene og flytter til vår-, høst- og sommerbeite for å unngå sammenblandinger med andre siidagrupper på vinterbeite. Grenseoverskridende reindrift Særverdiområder innenfor Analyseområdet Inngrepssituasjon i hele distriktet og andre særlige hensyn Nei Flytteleier og oppsamlingsområder Parringsland Kalvingsland Flytteleier og alle oppsamlingsområder er innenfor. 2 sentrale parringsland, mellom Nattvann og Geaidnojohka i distrikt 17. Siffarmohkki, Goasovárri, Gottetvárri go Čalbmevárri er innenfor. 3 kalvingsområder nord i distriktet og midt i og mot vest, vår område hvor reinen oppholder seg tidlig på våren, har særverdi er innenfor analyseområde Ett stort luftingsområde er innenfor. 2 gjerdeanlegg og flere titalls gjeterhytter er innenfor. Sentrale luftingsområder Anlegg til merking, skilling og slakting i Inngrepssituasjon: Forsvarets skytefelt-porsangermoen og Halkavarre skytefelt dekker 183 km² Luostejok Kraftverk og hytteområder er store inngrep. 209