Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kjell Vidar Seljevoll / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Innspill til arbeidet med forvaltningsplan for freda rovvilt i region 6 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er bedt om å legge frem ett samla innspill til arbeidet med forvaltningsplan for fredet rovvilt i region 6. Følgende innspill gjelder spørsmålet om aktuelle forvaltningssoner i Sør-Trøndelag for de tre rovviltartene bjørn, gaupe og jerv. Forvaltning av brunbjørn De forvaltningsgrepene som er gjort siden 2009 da vi hadde store tap av bufe forvoldt av brunbjørn i Sør-Trøndelag, har gitt virkning i form av mindre tap til brunbjørn i fylket. Antall dyr registrert ved DNA korrelerer godt med antallet påviste skader på sau av arten i fylket. Det er etter vårt syn viktig å videreføre en meget tydelig soneforvaltning av arten brunbjørn. Tunge forebyggende tiltak og tilstrekkelige midler til omstilling må prioriteres innenfor områdene som har/får status som forvaltningsområde for bjørn. Vi er også positiv til prioritering av FKT/omstilling i randsonen rundt forvaltningssonen. Figur 1 viser dagens område for yngling av brunbjørn. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter en videreføring av dagens forvaltningssone for brunbjørn. E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Forvaltning av gaupe De siste sesongene har antall familiegrupper av gaupe ligget nær det fylkesvise målet i Sør- Trøndelag og de registrerte familiegruppene har i all hovedsak blitt registrert innenfor området som er definert å være med mål om yngling av gaupe i fylket. For gaupe har eksisterende forvaltning av arten funger forholdsvis godt i Sør-Trøndelag. Og vi ser ikke at det for vårt fylke er noe stort behov for å foreta endringer, med unntak av at det kunne være ønskelig å se på forvaltningsregler for tap til gaupe på inngjerda areal. Det er lite ønskelig å få etablering av gaupe i Oppdal og Rennebu, samt de østligste delene av fylket. For å understreke dette kunne disse områdene med fordel fått status som områder med kvotefri jakt. Dagens forvaltningspraksis har medført omlag det samme ved at kvotene relativt sjelden/seint i jakta har blitt fylt for disse områdene. Det er ønskelig med fortsatt høyt jakttrykk på gaupe i disse områdene. Forvaltningsregel ved gaupeskader på innmark Det har de senere årene i Sør-Trøndelag vært noen situasjoner der det har vært tap av sau til gaupe på innmark i områdene med mål om yngling av gaupe. Det at det blir gitt avslag på søknader om tillatelse til felling av rovdyr som forvolder skade på innmark er konfliktfylt. Det å holde dyrene tilbake fra slipp i utmark blir i utgangspunktet ansett som et aktuelt forebyggende tiltak for å forhindre tap til gaupe i utmark. Det vil være vanskeligere å finne gode forebyggende tiltak når tap skjer på innmark på sommeren. Vi vil med dette som bakgrunn derfor spille inn at Rovviltnemnda bør vurdere å sette egne forvaltningsregler for gauper som forvolder skade på husdyr på inngjerdet innmark. En ville måtte ta hensyn til eventuelle ynglende individer, men dette dilemmaet er ikke noe større ved tap på innmark enn hva som er tilfelle ved tap i utmark. Forutsatt at det kun åpnes for å felle dyr som returnerer til skadestedet, og at det settes streng avgrensing av arealet tillatelse gjelder for, vil en forhåpentlig kunne gjøre målrettede uttak av det skadevoldende individet. En vil med å sette særlige regler for håndtering av gaupe som forvolder skade på innmark også kunne bidra til å underbygge hold av beitedyrene bak gjerde som et aktuelt forebyggende tiltak mot skader av gaupe. Definisjon av grense mellom områdene med og uten mål om yngling av gaupe i Sør- Trøndelag Etter rovviltforliket i Stortinget i 2011 har kravet om tydelig differensiering mellom områder med og områder uten mål om yngling blitt poengtert. Dette har medført at det er blitt viktigere å ha en entydig definisjon av grensen mellom områdene med mål om yngling og områdene uten mål om yngling ettersom grensen mellom områdene også vil være jaktgrense i forbindelse med kvotejakten på gaupe. I dagens forvaltningsplan er grensen mellom områdene ikke skriftlig definert for Sør-Trøndelag. Og vi anbefaler at dette blir gjort i forbindelse med revisjonene. Områdene med mål om yngling av gaupe kan defineres som følger; Kommunene; Hemne, Snillfjord, Agdenes, Orkdal, Meldal, Melhus, Klæbu, Trondheim, Malvik, Selbu, Midtre Gauldal, samt de deler av Holtålen og Tydal som er vest for følgende grense linje; Startpunkt i nord der Skarpdalsvegen krysser kommunegrensen mellom Meråker og Tydal kommune, derfra langs Skarpdalsvegen til der denne møter Esandvegen, derfra langs Esandvegen til Østby, fra Østby langs bekk til elva Nea der 705 Stugudalsvegen krysser Nea.

3 3 Derfra langs 705 i sørlig retning til vegkryss med Løvøyvegen (Sakrismoen) derfra langs Løvøyvegen til kryss med Harvollvegen, videre langs Harvollvegen til kryss med Grønsjøvegen, videre langs Grønsjøvegen til Grønsjøvollan. Derfra oppstrøms langs elva Grøna til møte med kommunegrensen mellom Tydal og Holtålen kommune. Derfra i rettlinje til Rundkollen 1080moh og videre til Øvre Kjølitjønna. Fra Øvre Kjølitjønna nedstrøms langs Storbekken til der den møter elva Gaula, og videre nedstrøms langs Gaula til den møter 572 Reitvegen. Videre i nordvestlig retning langs 572 til der denne møter Rv 30 Malmvegen. Videre langs Rv 30 til møte med 576 Hessdalsvegen. Videre langs Hessdalsvegen til den deler seg til Øyungvegen og Hessjøvegen. Derfra langs Hessjøvegen til denne krysser med elva Kjølja og videre oppstrøms langs Kjølja til der denne møter kommunegrensen mellom Røros og Holtålen kommune. Figur 2 viser dagens område for yngling av gaupe. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter en videreføring av dagens forvaltningssone for gaupe i Sør-Trøndelag, men med den endring at streken som skiller de to områdene defineres skriftlig. Dette for at jegere som jakter gaupe skal kunne vite eksakt hvor grensen mellom områdene går. Vi anbefaler at det i forvaltningsplanen settes særlige forvaltningsregler som angår gaupeskader på innmark.

4 4 Forvaltning av jerv Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i lys av gjeldene forvaltningsplan jobbet for å få en dreining av forekomsten av jerv i fylket. Tidlig på 2000-tallet var en stor andel av den ynglende bestanden i fylket innenfor kommunene Oppdal og Rennebu. I dag er en større andel av den ynglende bestanden av jerv i områdene lenger øst i fylket. Det er i økende grad registrert ynglinger av jerv innenfor det avsatte området i Sør-Trøndelag, siden 2013 er alle registrerte ynglinger av jerv i fylket observert øst for E6 og RV3. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er av den oppfatning at dagens yngleområde for jerv i Sør- Trøndelag har fungert rimelig godt. Ut fra vår vurdering har få beitebrukere innenfor dagens sone lidt så store tap til jerv av det har fått store driftsmessige konsekvenser. Det har vært utfordrende å oppnå det fylkesvise ynglemålet innenfor sonen, men bestanden av jerv i fylket har ligget nær det fylkesvise delmålet i en årrekke. Figur 3 viser dagens område for yngling av jerv. I innspillsrunden til ny forvaltningsplan har det likevel kommet inn en rekke forslag til endring av dagens jervesone i Sør-Trøndelag. Med bakgrunn i dette og føringer fra sentrale myndigheter om strenger soneforvaltning ser vi behov for å vurdere mer biologisk funderte grenselinjer mellom områdene med og uten mål om yngling. Og vi mener det finnes alternativer til dagens sone for jerv som bør vurderes når forslag til ny forvaltningsplan skal sendes på høring. Vi mener alternativene til endringer bør være innenfor rammene av områdene som er vist i figur 4 nedenfor.

5 5 C X D B A E Figur 4; viser de fem delområder som etter Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin vurdering kan inngå/utgå ved en eventuell endring av sone for ynglende jerv i Sør-Trøndelag. Områdene A, B og X inngår i dagens yngleområde. Områdene C, D og E er utenfor dagens yngleområde. X er del av Nord-Trøndelag fylke. Dersom områdene med mål om yngling av jerv i Sør-Trøndelag skal endres, er det vår klare anbefaling at Rovviltnemnda forsøker å følge ledelinjer og barrierer som i større grad anses å være begrensende for jervens områdebruk. Eksempel på slike kan være; sjø, sterkt trafikkerte veger, jernbane, folketette områder, dalfører eller gjerne kombinasjoner av flere av disse faktorene. Eventuelle endringer av grensene må veies opp mot kravet til forutsigbarhet/kontinuitet og andre viktige samfunnshensyn, jf. den todelte målsettingen i forvaltningsplanen. Det har vært en betydelig økning i aktiviteten av jerv i de deler av Sverige som er tilstøtende til Sør-Trøndelag de senere årene. Det er følgelig naturlig å se for seg at forvaltning av jerv i våre områder bør ta hensyn til denne informasjonen og at områdene som vi definere som områder med mål om yngling av jerv med fordel kan grense mot Sverige. I tillegg er det i dag områder med mål om yngling av jerv i Oppland og Møre og Romsdal som er tilstøtende til områder i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Ut fra hensynet til jerv kan det argumenteres for at hele fjellområdet med fordel kan ha samme forvaltningsregime. Sistnevnte er årsak til at område E som ligger i Oppdal er tatt med i oversikten over områder som kan vurderes. Område X er del av Nord-Trøndelag fylke, men ettersom det foreligger innspill fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag på at dette kan gjøres til del av søndre del av Trøndelag, har vi valgt å ta dette området med i forbindelse med fremstillingen av fakta om delområdene.

6 6 Vi har i det følgende listet opp faktaopplysninger om de seks delområdene; A, B, C, D, E og X, som vi anser som viktige for Rovviltnemnda sin beslutning om hvilke av disse arealene som skal ha status som område med mål om yngling av jerv i fremtidig forvaltningsplan. Antall sau og lam sluppet, tetthet for det enkelte beitelag/sankesone er tall for beitesesongen 2015 som er hentet fra Område A Definering av området; De delene av dagens område med mål om yngling av jerv i Sør- Trøndelag som ligger nord og øst for Rørosbanen. Er del av dagens område med mål om yngling av jerv. Areal; 4375 km2 Dekker ca. 60 % av beiteområdene til Essand reinbeitedistrikt, som har 4500 rein i vinterflokk, resten av distriktet dekkes av område X. Dekker ca. 95 % av beiteområdene til Riast/Hylling reinbeitedistrikt, som har 5200 rein i vinterflokk, resten av distriktet dekkes av område C. Dekker ca. 80 % av beiteområdene til Femund reinbeitedistrikt som fungerer som vinterbeiteområder for rein fra Essand og Riast/Hylling distriktene, resten av distriktet befinner seg i Hedmark fylke. Området har ikke villrein. Samlet berøres; 9700 tamrein i vinterflokk, i tillegg kommer årskalver. Området berører 11 beitelagsområder/sankesoner med sauedrift; Røros sankelag (ca. 75 % av beiteområde innenfor område A) (248) (422) Aursunden sankelag Ås beitelag Østby beitelag Hersjø-Kråssådal beitelag Innbygda beitelag Selbustrand utmarkslag (ca. 70 % av beiteområde innenfor område A) (162) (377) Ålen beitelag - øst Haltdal beitelag Aunegrenda sør/drøydalen Haltdal beitelag Aunegrenda nord Haltdal beitelag Yterbygda Estimert totalt for område A 4280* 6959* 2,6** *for beitelagsområder/sankesoner som også har areal utenfor område A er andelen angitt i parentesene benyttet ved beregning av estimert antall dyr for område A. Der ikke annet er angitt er hele laget innenfor A. **samlet tetthet er beregnet utfra hele kartflaten og kan dermed også innbefatte areal som ikke er dekt av beitelag. Antall registrerte ynglinger av jerv i tiårsperioden ; 10 ( ) Produksjon; 0,23 ynglinger/år/1000km2

7 7 Område B Definering av området; De delene av dagens område med mål om yngling av jerv i Sør- Trøndelag som ligger sør og vest for Rørosbanen. Er del av dagens område med mål om yngling av jerv. Areal; 1425 km2 Ingen tamreindrift. Deler av området er innenfor Forollhogna villreinområde med mål om 2000 villrein i vinterflokk. Området berører 7 beitelagsområder/sankesoner med sauedrift; Røros sankelag (ca. 25 % av beiteområde innenfor område B)* (83)* (141)* Ålen beitelag vest Haltdal beitelag vest Budal og Singsås sau og geitalslag Singsås sør (ca. 75 % av beiteområde innenfor område B)* (629)* (1025)* Synnerdalen beitelag Endalen beitelag Soknedal beitelag sør (ca. 60 % av beiteområde innenfor område B)* (1321)* (2416)* Estimert totalt for område B 5243* 8746* 9,8** *for beitelagsområder/sankesoner som også har areal utenfor område B er andelen angitt i parentesene benyttet ved beregning av estimert antall dyr for område B. Der ikke annet er angitt er hele laget innenfor B. **samlet tetthet er beregnet utfra hele kartflaten og kan dermed også innbefatte areal som ikke er dekt av beitelag. Antall registrerte ynglinger av jerv i tiårsperioden ; 4 ( ) Produksjon; 0,28 ynglinger/år/1000km2 Område C Definering av området; De delene av Sør-Trøndelag som ikke er nord og øst for Gaula og samtidig ikke er del av dagens område med mål om yngling av jerv i Sør-Trøndelag. Ikke del av dagens område med mål om yngling av jerv. Areal; 2060 km2 Dekker ca. 5 % av beiteområdene til Riast/Hylling reinbeitedistrikt, som har 5200 rein i vinterflokk. Området har ikke villrein. Samlet berøres; 5200 tamrein i vinterflokk, i tillegg kommer ca årskalver. De samme dyrene berøres også av område A. Området berører 10 beitelagsområder/sankesoner med sauedrift; Budal og Singsås sau og geitalslag Singsås nord Budal og Singsås sau og geitalslag Støren-Rognes Lundadalen beitelag

8 8 Flå beitelag Nordmarka beitelag Mostadmarka og omegn beitelag Moslet-Kulset beitelag Slindvatnet beitelag Rensjø-Sørungen beitelag Selbustrand utmarkslag (ca. 30 % av beiteområde innenfor område C)* (69)* (162)* Estimert totalt for område C 2772* 4306* 3,4** *for beitelagsområder/sankesoner som også har areal utenfor område C er andelen angitt i parentesene benyttet ved beregning av estimert antall dyr for område C. **samlet tetthet er beregnet utfra hele kartflaten og kan dermed også innbefatte areal som ikke er dekt av beitelag. Antall registrerte ynglinger av jerv i tiårsperioden ; 5 ( ) Produksjon; 0,24 ynglinger/år/1000km2 Område D Definering av området; De delene av Sør-Trøndelag som er sør for Gaula og øst for E6 og Rv3 og samtidig ikke er del av dagens område med mål om yngling av jerv i Sør-Trøndelag. Ikke del av dagens område med mål om yngling av jerv. Areal; 750 km2 Ingen tamreindrift Deler av området er innenfor Forollhogna villreinområde med mål om 2000 villrein i vinterflokk. Området berører 6 beitelagsområder/sankesoner med sauedrift; Rennebu øst beitelag Åseldan beitelag og felleshamn Budal og Singsås sau og geitalslag Elghøgda Budal og Singsås sau og geitalslag Singsås sør (ca. 25 % av beiteområde innenfor område D)* (210)* (352)* Soknedal beitelag Elghøgda Soknedal beitelag sør (ca. 40 % av beiteområde innenfor område D)* (880)* (1610)* Estimert totalt for område D 3239* 5591* 11,8** *for beitelagsområder/sankesoner som også har areal utenfor område D er andelen angitt i parentesene benyttet ved beregning av estimert antall dyr for område D. Der ikke annet er angitt er hele laget innenfor D. **samlet tetthet er beregnet utfra hele kartflaten og kan dermed også innbefatte areal som ikke er dekt av beitelag. Antall registrerte ynglinger av jerv i tiårsperioden ; 1 ( ) Produksjon; 0,13 ynglinger/år/1000km2 Område E Definering av området; De delene av Sør-Trøndelag som ligger sør for Rv 70 og vest for E6. Ikke del av dagens område med mål om yngling av jerv.

9 9 Areal; 730 km2 Ingen tamreindrift Deler av området er innenfor Snøhetta øst villreinområde med mål om 2200 villrein i vinterflokk. Området berører 3 beitelagsområder/sankesoner med sauedrift; Dindal beitelag Soløyfjellet beitelag Åmotsdalen beitelag Estimert totalt for område E ,9* *samlet tetthet er beregnet utfra hele kartflaten og kan dermed også innbefatte areal som ikke er dekt av beitelag. Antall registrerte ynglinger av jerv i tiårsperioden ; 2 ( ) Produksjon; 0,27 ynglinger/år/1000km2 Område X Definering av området; De delene av Nord-Trøndelag som ligger sør for E14. Del av dagens område med mål om yngling av jerv, men da som del av Nord-Trøndelag Areal; 1045 km2 Dekker ca. 40 % av beiteområdene til Essand reinbeitedistrikt, som har 4500 rein i vinterflokk. Området har ikke villrein. Samlet berøres; 4500 tamrein i vinterflokk, i tillegg kommer ca årskalver. De samme dyrene berøres også av område A. Området berører 3 beitelagsområder/sankesoner med sauedrift; Leksdal Fellesbeitelag SA Elvran beitelag Meråker beitelag (ca. 50 % av beiteområde innenfor område X)* (968) (1573) Estimert totalt for område E 1507* 2396* 3,7** *for beitelag/sankesoner som ikke er 100 % dekket er det beregnet andel av dyrene jf. dekning % i den samlede beregningen. **samlet tetthet er beregnet utfra hele kartflaten og kan dermed også innbefatte areal som ikke er dekt av beitelag. Antall registrerte ynglinger av jerv i tiårsperioden ; 2 ( ) Produksjon; 0,19 ynglinger/år/1000km2

10 10 Samletabell Område Areal km2 Tamrein område Villrein område Sluppet sau og lam Tetthet Ynglinger jerv Produksjon jerv yng./år/1000km2 A 4375 Ja Nei ,6 10 0,23 B 1425 Nei Ja ,8 4 0,28 C 2060 Ja Nei ,4 5 0,24 D 750 Nei Ja ,8 1 0,13 E 730 Nei Ja ,9 2 0,27 X 1045 Ja Nei ,7 2 0,19 Oppsummering Det er ulike meninger mellom fagavdelingene hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag om hvor stort et alternativt område med mål om ynglende jerv må være i region 6 og hvilke og hvor mange av områdene A-E og X som bør være ynglesone for jerv i ny forvaltningsplan. Vi viser her til innspill som fagavdelingene tidligere har levert til Rovviltnemnda i forbindelse med arbeidsmøte januar Vi er imidlertid enig om at et fremtidig yngleområde for jerv i søndre del av Trøndelag bør befinne seg innenfor rammene av de merkede områdene i figur 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er videre av den oppfatning at dagens yngleområde for jerv i Sør-Trøndelag har fungert rimelig godt. Det er slik vi vurderer det få beitebrukere innenfor sonen som har lidt så store tap til jerv av det har fått store driftsmessige konsekvenser. Det har vært utfordrende å oppnå det fylkesvise ynglemålet innenfor sonen, men bestanden av jerv i fylket har ligget nær det fylkesvise delmålet i en årrekke. Med bakgrunn i dette mener fylkesmannen i Sør-Trøndelag at det beste alternativet vil være å videreføre dagens sone med mål om yngling av jerv i ny forvaltningsplan. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foreslår at dagens forvaltningssone for jerv videreføres i ny forvaltningsplan for jerv. Vurderingene fra de ulike fagavdelingene om jervesoneringen, samt faggrunnlag presentert i dette notatet angående de ulike delområdene i figur 4 bør inngå i saksfremlegget til rovviltnemda når forvaltningsplanen skal sendes på høring. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil tilråde at måltallet for jerv i Trøndelag settes uten «fylkesdelmål» og at måltallet er 7 ynglinger av jerv for Trøndelag og 3 ynglinger av jerv for Møre og Romsdal. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) miljøverndirektør Kjell Vidar Seljevoll seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.