ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Saksfremlegg til sak 21/17: Revidering av forvaltningsplanen Møtedato: 20. april 2017 Møtested: Scandic Hell Hotell i Stjørdal kommune Under møte i rovviltnemnda den 26. mai 2016 ble det vedtatt en fremdriftsplan for revideringen av forvaltningsplanen som tar sikte på å få sendt revidert forvaltningsplan ut på høring etter møte i mars Under nemndsmøte den 10. mars 2017 ble fremdriftsplanen korrigert slik at det nå tas sikte på å fatte endelig vedtak om at planforslag sendes ut på offentlig høring under møte den 31. mai Dette saksfremlegget er utarbeidet av sekretariatet for rovviltnemnda v /Fylkesmannen i Nord- Trøndelag i samarbeid med Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Saksfremlegget belyser noen av de ulike innspillene som har kommet i sekretariatsgruppen. Skriftlige innspill fra de andre i sekretariatsgruppen legges også ved saksfremlegget slik at de kan leses i sin helhet av nemndas medlemmer. Det er ikke konsensus om alle punktene i saksfremlegget, men sekretariatet har allikevel utarbeidet forslag som omfatter hele regionen. I mars 2015 vedtok daværende rovviltnemnd at saken om Forollhogna må tas opp til ny vurdering når samordningsoppdraget om forvaltningen av den sørnorske jervebestanden er sluttført. På grunn av at rovviltnemnda i region 3 Oppland har lagt ned sine verv er arbeidet med samordningsoppdraget utsatt på ubestemt tid. Rovviltnemnda måtte derfor under møte den 10. mars 2017 ta stilling til om arbeidet med revideringen av forvaltningsplanen skal stilles i bero i påvente av at arbeidet med samordningsoppdraget kommer i gang igjen og blir ferdigstilt, eller om nemnda skal sette vedtaket i fra forrige nemnd til side og kjøre prosessen som planlagt. Rovviltnemndas vedtak den 10. mars 2017: Arbeidet med revideringen av forvaltningsplanen for store rovdyr i region 6 Midt- Norge fortsetter i henhold til vedtatt fremdriftsplan uavhengig av statusen for region 3 Oppland sitt arbeid med samordningsoppdraget. Møte 20. april 2017 Sentrale dokumenter i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen er: Gjeldende forvaltningsplan dagens forvaltningsplan er utgangspunktet for revideringen av forvaltningsplan. For å sikre forutsigbarhet for brukerne må eventuelle endringer være godt utredet og faglig begrunnet. Gjeldende forvaltningsplan finner dere her: /Forvaltningsplan%20for%20rovvilt%20i%20region%206%20Rapport%20nr.% %20-%20november% pdf Innspillene som kom inn under innspillsperioden fra vedtak om oppstart av revideringen av forvaltningsplanen og frem til 1. november 2016, samt sekretariatets sammendrag av innspillene som dere finner her: Postadresse: Leder for rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 6 Gunnar Alstad Inge Hafstad c/o Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 goalstad@online.no fmntiha@fylkesmannen.no 7734 STEINKJER

2 Side 2 av 33 Trondelag/Miljo-og-klima/Rovvilt/Rovviltnemda/Innspill-til-revidering-avforvaltningsplan/ Sekretariatet og sekretariatsgruppens evaluering av sentrale punkter i gjeldende forvaltningsplan: delingen/evaluering%20av%20forvaltningsplanen%20-%20januar% pdf Rovviltforliket herunder sentrale føringer om den todelte målsettingen og tydelig soneforvaltning. Rovviltforliket finner dere her: pdf NIBIO Rapport 63 Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon: delingen/nibio%20rapport% %20rovviltbestandenes%20betydning%20for%20landbruk%20og%20matproduksj on.pdf NINA Rapport 1268 Evaluering av regional rovviltforvaltning: delingen/nina%20rapport%201268%20evaluering%20av%20regional%20rovviltfo rvaltning.pdf NINA Rapport 1123 Utredning om endring i yngleområdene for jerv og bjørn i region 6 Midt-Norge: delingen/nina%20rapport%201123%20- %20Utredning%20om%20endringer%20i%20yngleomr%c3%a5der%20jerv%20og% 20bj%c3%b8rn.pdf Rovdata sine årlige rapporter om status for de forskjellige rovdyrartene: Diverse Stortingsmeldinger knyttet til landbruk, reindrift og miljø Evalueringen ble presentert for nemnda under arbeidsmøte den januar d.å., samt i nemndsmøte den 19. januar Under nemndsmøte den 19. januar 2017 tok nemnda sekretariatets evaluering til etterretning i sak 05/17 Sekretariatets evaluering av forvaltningsplan. For å holde målsettingen med å få sendt ut revidert forvaltningsplan på offentlig høring i etterkant av møte den 31. mai 2017 må de mest sentrale punktene avklares under møte den 20. april d.å. Etter sekretariatets vurdering er dette følgende punkter: 1. Skal det være en geografisk fordeling av de regionale bestandsmålene? Hvis ja, hvordan skal de fordeles? 2. Hvilke forvaltningsområder for bjørn, jerv og gaupe skal sendes på offentlig høring? 3. Hvilke områder skal være omfattet av kvotefri jakt på gaupe kontra kvotejakt? 4. Hva er hovedprioriteringene ved bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltaksmidler (FKT-midler)? Hvis rovviltnemnda ikke tar stilling til disse punktene under møte den 20. april anbefaler sekretariatet at fremdriftsplanen revideres.

3 Side 3 av 33 Sekretariatets vurdering - bakgrunn Gjeldende forvaltningsplan vil være utgangspunktet for revidert forvaltningsplan. Store endringer av forvaltningsplanen mellom hver revidering vil skape uforutsigbarhet noe som ikke er ønskelig. Evalueringen som ble gjennomført av sekretariatet og sekretariatsgruppen viser at det er utfordrende å «treffe» med forvaltningsområdene for jerv og gaupe, mens forvaltningsområdet for bjørn stemmer meget godt i forhold til hvor de registrerte binnene i regionen befinner seg. Det er enkelte forhold rovviltnemnda må forholde seg til i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen. Rovviltforliket sier at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. Rovviltforliket sier videre, sammen med andre sentrale føringer, som blant annet brev fra Klima- og miljødepartementet datert 21. mai 2014 og 12. mars 2015, at det skal være en tydelig soneforvaltning. I brev fra KLD datert 21. mai 2014 sier departementet, sitat: Geografisk arealdifferensiering er et av hovedprinsippene i norsk rovviltpolitikk, og et sentralt virkemiddel for å nå den todelte målsettingen om å sikre både rovvilt og beitenæring i norsk natur, sitat slutt. I brev datert 12. mars 2015 fra daværende statsråd Tine Sundtoft blir dette tydeliggjort med følgende uttalelse, sitat: Samtidig mener jeg (statsråden) det er handlingsrom innenfor rammen av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforliket til å gjennomføre en tydeligere soneforvaltning, med klar differensiering i forvaltningspraksisen mellom prioriterte beiteområder og prioriterte yngleområder for rovdyr, sitat slutt. Vi viser her også til formålet med rovviltforskriftens ( 1) som sier følgende: «1 - Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning». De regionale bestandsmålene for regionen er fastsatt gjennom rovviltforskriftens 4 Forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene, og sier at region 6 Midt-Norge skal ha 12 ynglinger av gaupe (familiegrupper), 10 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørn. Rovviltforskriftens 6 Regional forvaltningsplan for rovvilt sier at rovviltnemnda skal utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt, og at det skal etableres en geografisk differensiert forvaltning i regionen. Hvilket betyr at det skal defineres forvaltningsområder for de rovviltartene region 6 Midt-Norge har regionale bestandsmål for (bjørn, jerv og gaupe). I forbindelse med utarbeidelsen/revideringen av forvaltningsplanen skal rovviltnemnda ifølge rovviltforskriftens 6, siste ledd, ha nær kontakt med kommuner og organisasjoner innenfor regionen. Rovviltnemnda har fulgt opp dette gjennom å arrangere fire innspillsmøter der kommuner, organisasjoner, institusjoner m.v. ble invitert til å komme med innspill før arbeidet med revideringen av forvaltningsplanen startet opp. Mange konfliktområder er belyst gjennom innspillsrunden. Innspill som kan bidra til å dempe konflikten i rovviltforvaltningen og ivareta den todelte målsettingen bør vurderes nøye og tas med i forslaget til revidert plan

4 Side 4 av 33 så langt det er mulig innenfor rammen av rovviltforskriften og øvrige føringer i rovviltforvaltninga. Store endringer som resultat av en revisjonsprosess kan samtidig skape uforutsigbarhet. For å sikre forutsigbarhet vil det derfor være naturlig at dagens forvaltningsområde for bjørn, jerv og gaupe vil være et av alternativene hvis flere alternative forvaltningsområder legges ut på offentlig høring. Det samme i forhold til den geografiske fordelingen av de regionale bestandsmålene. I gjeldende forvaltningsplan praktiseres tydelig soneforvaltning i forvaltningen av bjørn, der forvaltningsområdet ligger i Indre Namdalen i dagens Nord-Trøndelag. Når det gjelder jerv og gaupe er den geografiske (fylkesvise) fordelingen av de regionale bestandsmålene for jerv og gaupe basert på byrdefordelingsprinsippet, men med egne forvaltningsområder for de to artene. I revidert forvaltningsplan bør det tydeliggjøres at det kun er den geografiske fordelingen av de regionale bestandsmålene for jerv og gaupe som er basert på byrdefordeling, eller fordeling av konsekvenser med rovviltbestandene. Alt annet i forvaltningsplanen skal være knyttet opp mot tydelig soneforvaltning, eller geografisk differensiert rovviltforvaltning som det står i rovviltforskriften. Geografisk differensiert forvaltning, som nemnda må gjennomføre, er ikke ensbetydende med at det skal være en geografisk fordeling av de regionale bestandsmålene. I forhold til å oppnå regionens bestandsmål telles alle ynglingene/familiegruppene som blir dokumentert i regionen, uavhengig av om de befinner seg innenfor eller utenfor de respektive rovviltartenes forvaltningsområde eller ikke. Dette gjelder ikke bare for jerv og gaupe når den konkrete ynglingen/familiegruppen blir dokumentert, men også for bjørn når det blir dokumentert binner utenfor forvaltningsområdet for bjørn. Ei dokumentert binne utenfor forvaltningsområdet for bjørn blir en del av datagrunnlaget på lik linje som ei binne dokumentert innenfor når antall ynglinger av bjørn estimeres ved hjelp av en matematisk modell. Imidlertid må det være forvaltningsplanens målsetting at det regionale bestandsmålet oppnås innenfor forvaltningsområdene for de respektive rovviltartene. Rovviltnemnda kan selv avgjøre hvor forvaltningsområdene for de ulike rovviltartene skal være. Sekretariatet mener at utbredelsen av den ynglende bestanden av bjørn, jerv og gaupe må være utgangspunktet for hvor forvaltningsområdene for de tre artene skal plasseres. I praksis vil dette bety at nemnda må ta utgangspunkt i hvor det er dokumentert forekomst av binner (se fig. 1 og 2) og hvor det er dokumentert ynglinger/familiegrupper av jerv (se fig. 3) og gaupe (se fig. 4). Dette vil være de optimale forvaltningsområdene for de respektive artene. Når dette er på plass så må disse områdene vurderes opp mot andre hensyn som ivaretakelse av den todelte målsettingen, viktige beiteområder for sau og tamrein, kalvingsområder for tamrein, tilpassing til forvaltningsområdene i andre regioner og mot Sverige, verneområdeforvaltning, utvalgte kulturlandskap m.v. Hvordan nemnda ønsker å vektlegge de forskjellige hensynene vil være avgjørende for utformingen av forvaltningsområdene.

5 Side 5 av 33 Fig. 1: Forekomst av binner i Nord-Trøndelag i perioden ( Fig. 2: Forekomst av binner i Sør-Trøndelag i perioden (

6 Side 6 av 33 Fig. 3: Jervens utbredelse synliggjort med ynglinger i perioden (Rovdata). Trollheimen ble tatt ut av forvaltningsområdet for jerv i 2011.

7 Side 7 av 33 Fig. 4: Gaupas utbredelse synliggjort med dokumenterte eller antatte familiegrupper i perioden (Rovdata) Rovviltnemnda kan selv avgjøre om det skal være en geografisk fordeling av de regionale bestandsmålene eller ikke. Hvis nemnda går inn for en slik geografisk fordeling så må jo nemnda også avgjøre hvordan den fordelingen skal være. Skal det være en fylkesvis fordeling slik som i dag, og i tilfelle ja, hvordan skal de regionale bestandsmålene fordeles. Nord- og Sør-Trøndelag slås sammen til et fylke fra og med 1. januar Skal det være et fylkesvis bestandsmål for hele Trøndelag eller skal Trøndelag deles inn i nordlige og sørlige dele med tanke på geografisk fordeling av de regionale bestandsmålene? Hvis nemnda går inn for at det ikke skal være en geografisk fordeling av bestandsmålene, må nemnda ta stilling til om de ønsker å gå inn for en flerartsforvaltning der de regionale bestandsmålene skal oppnås innenfor et begrenset areal i regionen, eller skal arter som jerv og gaupe fordeles over større deler av regionen, men uten en spesifikk målsetting om en geografisk fordeling av bestandsmålet? F.eks. kan forvaltningsområde for gaupe og jerv omfatte områder i alle av dagens fylker, men uten at det er fylkesvise bestandsmål slik det er i gjeldende forvaltningsplan. En geografisk fordeling i fylkesvise bestandsmål vil, etter sekretariatets vurdering, skape større forutsigbarhet for berørte parter i hele regionen, og da spesielt beitenæringen. I noen tilfeller vil nedfelte fylkesvise bestandsmål øke muligheten for å felle rovdyr innenfor forvaltningsområdene. For eksempel vil terskelen for å innvilge skadefellingssøknad på jerv eller gaupe være lavere i et fylke der det fylkesvise bestandsmålet er oppnådd enn i et fylke der det ikke er oppnådd. Hvis det ikke er geografisk fordeling av bestandsmålene (ikke fylkesvise bestandsmål) må hele regionens bestandsmål være oppnådd før terskelen for

8 Side 8 av 33 skadefellingstillatelse blir lavere. Dette betyr at hvis f.eks. Sør-Trøndelag hadde hatt åtte familiegrupper av gaupe nå i 2017, mens Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag kun hadde hatt ei hver slik at regionen totalt hadde ligget under regionens målsetting på 12 familiegrupper, så hadde terskelen for å innvilge en skadefellingstillatelse i Sør-Trøndelag vært like høy som i resten av regionen. Med fylkesvise bestandsmål slik det er i dag hadde terskelen vært lavere i Sør-Trøndelag enn i resten av regionen. Et annet eksempel er vinterens kvotejakt på gaupe. På grunn av at Sør-Trøndelag har et fylkesvis bestandsmål på fire familiegrupper, og Rovdata sin foreløpige bestandsrapport viste at det var seks familiegrupper innenfor forvaltningsområdet for gaupe i Sør-Trøndelag kunne rovviltnemnda fatte vedtak om endring av eget vedtak og øke kvoten for Sør-Trøndelag. Hvis det ikke hadde vært fylkesvise bestandsmål i dette tilfellet hadde det ikke vært grunnlag for å fatte vedtak om endring av eget vedtak for å gi tilleggskvote til område med mål om yngling i Sør-Trøndelag. Rovdata sin foreløpige rapport viste 15,5 familiegrupper. I tillegg kom ny informasjon om ei familiegruppe i Stjørdal, samt opplysninger om en unge som ble felt i Meldal. Med to av de 15,5 familiegruppene dokumentert i kvotefritt område i Møre og Romsdal, samt flere familiegrupper i område uten mål om yngling i Nord-Trøndelag hadde det ikke vært grunnlag for å fatte det vedtaket nemnda gjorde den 17. mars d.å. Inndeling av fylkesvise bestandsmål kan også føre til at det ikke blir jakt i forvaltningsområdene for rovdyr når det fylkesvise bestandsmålet ikke er oppnådd. I forbindelse med klageavgjørelse fra KLD på kvoten for lisensfelling av jerv 2016/2017, ble det satt vilkår om at ynglemålet for jerv skulle være oppfylt innenfor forvaltningsområdet i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, for at nemnda skulle kunne tildele dyr fra reservekvoten til områdene. Rovviltnemnda hadde satt startkvoten for områdene til 0 dyr. Dette med førte at det ikke ble jakt i området med mål om yngling av jerv i Sør-Trøndelag jaktåret 2016/2017. Hvis det ikke hadde vært fylkesvise bestandsmål så hadde alternativet i dette tilfellet vært at det ikke hadde blitt lisensfelling av jerv i noen av forvaltningsområdene, verken i Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag eller Møre og Romsdal. Årsaken til dette er at kun 7 av de 11 ynglingene var innenfor forvaltningsområdet totalt i regionen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har levert et samlet innspill til ny forvaltningsplan der fylkesmannen anbefaler rovviltnemda å ikke dele inn Trøndelag sitt fylkesvise bestandsmål i nordlig og sørlig del slik sekretariatet foreslår (se vedlegg). Hvor tydelig soneforvaltningen vil være i den daglige forvaltningen av rovdyrene vil være avhengig av om det regionale bestandsmålet er oppnådd. Dette ser man tydeligst i dagens soneforvaltning på bjørn der det er høy terskel for skadefellingstillatelser og ingen lisensfelling innenfor forvaltningsområdet for bjørn, mens terskelen er svært lav utenfor forvaltningsområdet. For jerv og gaupe, hvor bestandsmålet alltid (med unntak av 2013 for gaupe) er oppnådd, har det vært en mer «liberal» soneforvaltning der terskelen for å innvilge skadefellingstillatelse har vært vesentlig lavere innenfor forvaltningsområdene sammenlignet med bjørn, samt at det også har blitt gjennomført lisensfelling (jerv) og kvotejakt (gaupe) i forvaltningsområdene. Tydeligst, eller «strengest», soneforvaltning vil det derfor bli hvis det regionale bestandsmålet ikke er oppnådd, mens det vil bli mest «liberal» soneforvaltning hvis både det regionale bestandsmålet er oppnådd og det fylkesvise bestandsmålet er oppnådd. I Miljødirektoratets faglige uttalelse på region 7 Nordland sitt forslag til forvaltningsplan, i brev datert 13. mars 2017, sier direktoratet følgende om geografisk differensiering, sitat: Differensieringen skal bygge på nasjonale bestandsmål for de enkelte rovviltartene i regionen

9 Side 9 av 33 og sikre at målene kan nås gjennom realistiske avgrensninger og størrelser på forvaltningsområdene. Det er et viktig mål at nemnda innenfor regionen skal bidra til en samordnet virkemiddelbruk og reduserte tap og konflikter, sitat slutt. I dette ligger at forvaltningsområdene skal være av en slik størrelse og avgrensning at det er realistisk at regionens bestandsmål kan oppnås innenfor forvaltningsområdene. Ivaretagelse av den todelte målsettingen Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av den todelte målsettingen som ble nedfelt etter rovviltforliket i Gjeldende forvaltningsplan ivaretar den todelte målsettingen bl.a. ved at det er etablert prioriterte beiteområder (ikke mål om yngling av noen rovdyrart) i Oppdal og Rennebu, samt Fosenhalvøya og de sørvestlige delene av Møre og Romsdal. Samtidig er bl.a. hele Trollheimen prioritert for beitedyr i forhold til jerv, og hele regionen med unntak av forvaltningsområdet for bjørn er prioritert for beitedyr i forhold til bjørn. Oppdal er den største sauekommunen i vår region med nesten sau og lam sluppet på utmarksbeite i Andre store sauekommuner i regionen er Rennebu, Midtre Gauldal, Verdal og Rauma (se fig. 5). Fig. 5: Sau og lam sluppet på utmarksbeite i 2016 (kilde søknader om produksjonstilskudd).

10 Side 10 av 33 I 2016 ble det ifølge sauenæringens søknader om produksjonstilskudd for dyr på utmarksbeite sluppet ca sau og lam på utmarksbeite i region 6 Midt-Norge, hvorav ca (55 %) ble sluppet i rene beiteprioriterte områder der det ikke er målsetting om yngling av noen av de tre rovviltartene region 6 har regionale bestandsmål for. Nesten all sau (98 %) blir sluppet utenfor forvaltningsområdet for bjørn, mens 75 % av all sau slippes utenfor forvaltningsområdet for jerv. Tilsvarende tall for gaupe er at 65 % (se fig. 6). Det er også verdt å merke seg at nesten all sau som slippes innenfor forvaltningsområde for bjørn slippes i rovdyravvisende gjerder. Fig. 6: Antall sau og lam sluppet på utmarksbeite i og utenfor prioriterte beiteområder. Totalt antall sau og lam sluppet vs. antall sluppet i prioritert beiteområde, rene prioritert beiteområder og prioritert i forhold til bjørn, jerv og gaupe (kilde: søknader om produksjonstilskudd). Hvis dette brytes ned på fylkesnivå ser vi at kun 18 % av sau og lam i Nord-Trøndelag slippes i rene prioriterte beiteområder, mens tilsvarende tall for Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal er henholdsvis 66 % for begge fylkene (se fig. 7). Tallmateriale fra organisert beitebruk (OBB) og søknader om produksjonstilskudd viser at bufenæringen i nordlige deler av Nord- Trøndelag har tilpasset seg forekomst av rovviltbestander over flere år, slik at det i dag er en forskyvning av sauenæringen fra Indre Namdal og til Verdal og sørover (se fig. 8).

11 Side 11 av 33 Fig. 7: Fylkesvis fordeling av antall sau og lam sluppet på utmarksbeite i og utenfor prioriterte beiteområder (kilde: søknader om produksjonstilskudd).

12 Fig. 8: Sau sluppet på beite i Nord-Trøndelag gjennomsnitt pr. år i fireårs perioder (kilde: organisert beitebruk). Side 12 av 33

13 Side 13 av 33 Hvis vi ser på tall fra ressursregnskapet for reindrift i region 6 ser vi at kun 14 % av tamreinene beiter i rene prioriterte beiteområder. I 2015/16 var antall rein i vinterflokk pr. 31. mars 2016 ifølge ressursregnskapet i overkant av rein (Inkl. Trollheimen, eksl. Kappfjell/Bindal og Elgå) på utmarksbeite i region 6 Midt-Norge, hvorav (14 %) beitet i rene beiteprioriterte områder der det ikke er målsetting om yngling av noen av de tre rovviltartene region 6 har regionale bestandsmål for. Her er Trollheimen tatt med i sin helhet, selv om den delen av Trollheimen som befinner seg i Møre og Romsdal er innenfor forvaltningsområdet for gaupe. Kappfjell/Bindal reinbeitedistrikt er ikke tatt med. Mest rein (73 %) beiter utenfor forvaltningsområdet for bjørn, mens kun 23 % av all rein beiter utenfor forvaltningsområdet for jerv. Tilsvarende tall for gaupe er 41 % (se fig. 9). Fig. 9: Antall rein på utmarksbeite i og utenfor prioriterte beiteområder. Totalt antall rein i regionen vs. antall rein i rene prioritert beiteområde uten mål om ynglende rovdyr og prioritert i forhold til bjørn, jerv og gaupe (kilde: ressursregnskapet for reindrift) Hvis dette brytes ned på fylkesnivå ser vi at kun 13 % av reinen i Nord-Trøndelag reinbeiteområde (Fosen rbd) beiter i rene prioriterte beiteområder, mens tilsvarende tall for Sør-Trøndelag med Trollheimen (Uten Elgå) er 15 % (se fig. 10). Hvis Trollheimen tas med som et distrikt som har rein innenfor forvaltningsområde for gaupe er det ingen rein i Sør- Trøndelag (med unntak av Fosen) som befinner seg i rene beiteprioriterte områder. I tillegg er den delen av Kappfjell/Bindal reinbeitedistrikt som befinner seg i Nord-Trøndelag en del av beiteprioritert område i Nærøy nord for Foldafjorden og fastlandsdelen av Leka kommune, men data fra dem er ikke tatt med. Kappfjell/Bindal reinbeitedistrikt er en del av Nordland reinbeiteområde.

14 Side 14 av 33 Fig. 10: Fordeling av antall rein pr. reinbeiteområde på utmarksbeite i og utenfor prioriterte beiteområder. For Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde er tall fra Elgå reinbeitedistrikt tatt ut (kilde: ressursregnskapet for reindrift) Som det går frem av figurene 6 7 og 9 10 så er den todelte målsettingen bedre ivaretatt i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal enn i Nord-Trøndelag, samt at den er bedre ivaretatt for sauenæringen enn hva den er for reindriften. I forhold til rovdyrsituasjonen er nok sørsamisk reindrift i Nord-Trøndelag mer belastet enn reindriften i Sør-Trøndelag. Imidlertid er sørsamisk reindrift en svært arealavhengig næring, og er under sterkt press både som følge av annen arealutnyttelse og som følge av dagens rovviltsituasjon i hele regionen, Sør-Trøndelag inkludert. Ved revideringen av forvaltningsplanen bør/må det ikke legges ytterligere press på den sørsamiske reindriften. De fleste tiltak som bidrar til å sikre den todelte målsettingen er gunstig for hele beitenæringen. Sekretariatet anbefaler at eventuelle endringer av dagens forvaltningsplan helst skal bidra til å styrke situasjonen for beitenæringen i sin helhet, men at forholdet til sørsamisk reindrift vektlegges tyngst. Eventuelle endringer skal ikke være til ugunst for sørsamisk reindrift. Om rovviltnemnda ønsker å følge sekretariatets anbefalinger eller ikke er et verdivalg som nemnda selv må ta stilling til. Geografisk fordeling av de regionale bestandsmålene Sekretariatet anbefaler at forvaltningsplanen foretar en geografisk fordeling av de regionale bestandsmålene. Evalueringen viser at Nord-Trøndelag frem til nå har tatt en stor del av konsekvensene med rovdyrbestandene i region 6 Midt-Norge. Forvaltningsområdet for bjørn ligger i sin helhet i Nord-Trøndelag, og fylket har tatt nesten alle konsekvensene med å ha en bjørnebestand i regionen, samtidig som det i dag er mål om at Nord-Trøndelag skal ha de største bestandene av både jerv og gaupe. Etter sekretariatets vurdering så viser evalueringen at det er Nord-Trøndelag som samlet sett har den største belastningen med rovviltbestandene i regionen. Linnell m.fl. peker på at det er lite hensiktsmessig å fordele ynglingene av bjørn til andre områder i regionen. Sekretariatet anbefaler derfor at jerve- og gaupebestandene forskyves sørover og sørvestover for å redusere konsekvensene rovviltbestandene har på beitenæringen i Nord-Trøndelag. Det å forskyve jerve- og gaupebestanden sørover og sørvestover vil ta tid.

15 Side 15 av 33 Det er enklere for gaupe enn for jerv. Gaupebestanden kan i større grad reguleres ved hjelp at kvotejakt enn hva som er tilfellet med lisensfelling av jerv. På spørsmålet om ordinær kvotejakt og lisensfelling har fungert som bestandsregulerende tiltak på jerv konkluderer rapporten med at lisensfelling er krevende og fungerer delvis dårlig som bestandsregulerende tiltak for jerv, spesielt for Nord-Trøndelag. Igangsatte prosjekt for å bedre fellingsregimet har heller ikke resultert i flere felte jerv. Selv om det kan være tegn til bedring jaktåret 2016/2017. Selv om andelen av kvotene for lisensfelling av jerv som har blitt tatt ut i Nord-Trøndelag har vært lavere enn i de to andre fylkene så har ikke antall felte jerver vært vesentlig lavere i Nord-Trøndelag enn i resten av regionen. Rovviltnemnda har over flere år satt kvotene i Nord-Trøndelag såpass store at de i realiteten ikke skulle være begrensende for lisensfellingen. Årsaken til dette har ligget en målsetting om å redusere bestanden av jerv. Det vil bli alt for passivt i si at den geografiske fordelingen av jervebestanden ikke skal endres på grunn av at uttaket gjennom lisensfelling har vært for lavt. Da må heller nemnda ta en proaktiv holdning å si at nemnda skal ta en aktiv rolle for å bedre effektiviteten med lisensfellingen. Forsøkene med mer effektiv felling av jerv i Nord-Trøndelag har siste lisensfellingsperiode medført at det ble felt to jerver på åte med bruk av kunstig lys, slik at interessen og effektiviteten har økt også i Nord-Trøndelag. Hensynet til, og behovet for å styrke næringsgrunnlaget for sørsamisk reindrift er hovedargumentet for de grepene som foreslås. Det er den sørsamiske reindriften i nordlige deler av Trøndelag som sliter mest med tap forvoldt fredet rovvilt. Ved å forskyve jervebestanden noe sørover og gaupebestanden sørvestover vil dette være et viktig bidrag for å styrke den sørsamiske reindriften. Den samlede belastningen er størst for reindriften i Nord- Trøndelag. Ved å forskyve jervebestanden sørover og gaupebestanden sørvestover vil dette bidra til å avlaste situasjonen reindrifta har i forhold til den samlede belastningen med bjørn, jerv og gaupe i Nord-Trøndelag. I et samlet Trøndelag bør det fylkesvise bestandsmålet på jerv og gaupe deles opp i en nordlig del og en sørlig del, med E14 opp igjennom Stjørdalsdalføret som grense (fra Trondheimsfjorden til Riksgrensen). Det er viktig å påpeke at det fylkesvise bestandsmålet er oppnådd hvis Trøndelag samlet har syv ynglinger av jerv og åtte familiegrupper med gaupe. Samtidig foreslår sekretariatet at det skal være en målsetting at tre av de syv ynglingene av jerv skal være nord for E14 og fire sør for E14, og tilsvarende fire/fire for antall familiegrupper av gaupe. Den samme prinsippet ligger inn i dagens forvaltningsplan når det gjelder jerv i Nord-Trøndelag, der det fylkesvise bestandsmålet for jerv er fire årlige ynglinger, men at det er en målsetting at to av ynglingene er nord for grensen mellomluru og Skjækerfjell reinbeitedistrikt og to sør for grensen mellom reinbeitedistriktene. Sekretariatet foreslår at det fylkesvise bestandsmålet på tre årlige ynglinger i Møre og Romsdal opprettholdes, og at det fylkesvise bestandsmålet for et samlet Trøndelag blir syv årlige ynglinger. På grunn av den samlede belastningen beitenæringen, og da spesielt reindriften har i dagens Nord-Trøndelag, foreslår sekretariatet at antall årlige ynglinger av jerv i nordlige deler av Trøndelag (avgrenset av E14) reduseres fra fire til tre årlige ynglinger. Dette medfører at sørlige del av Trøndelag vil få en målsetting om fire årlige ynglinger. Beitenæringen i den nordlige delen av Trøndelag har den største belastningen med bjørnebestanden i regionen. På grunn av bjørnens utbredelse kan ikke denne belastningen overføres til andre deler av regionen, noe også Linnell m.fl. (2015) konkluderte med i sin rapport (NINA-Rapport 1123). Dermed bør nordlige deler av Trøndelag få redusert

16 Side 16 av 33 belastningen med jerve- og gaupebestandene i regionen. Den eneste måten dette kan gjøres på er å redusere bestandene av jerv og gaupe i nordlige deler av Trøndelag slik at beitenæringen blir «kompensert» for belastningen med bjørnebestanden. Slik figur 3 og 4 viser er det ynglende jerve- og gaupebestander over store deler av regionen. Dette gir mye større fleksibilitet for rovviltnemnda med tanke på fordelingen av de regionale bestandsmålene for jerv og gaupe enn for bjørn. Forutsatt at rovviltnemnda velger å videreføre geografisk fordeling av det geografiske måltallet for jerv, kan en forskyvning av måltallet for jerv fra dagens Nord-Trøndelag til dagens Sør-Trøndelag øke belastningen på tamreindrifta og sauenæringa i sørlig del av det nye Trøndelag. Det er sannsynlig at en slik forskyving innebærer en noe høyere terskel for uttak av jerv innenfor forvaltningsområdet for jerv i sør for å sikre at en oppnår målsettingen med fire ynglinger sør for E14. Imidlertid vil forskyvingen også medføre reduserte tap forvoldt av jerv i nord gjennom en redusert bestand av jerv. Det vises her til evalueringsrapporten sekretariatet har utarbeidet til rovviltnemda i forkant av planprosessen. Innvandring av jerv fra Sverige vil trolig også bidra til at en uavhengig av måltall må leve med en relativ høy bestand av jerv langs grense til Sverige. Samtidig foreslår vi at to familiegrupper flyttes fra dagens Nord-Trøndelag til Møre og Romsdal, slik at de nye fylkesvise bestandsmålene blir åtte familiegrupper i Trøndelag (fire i nordlige delen og fire i den sørlige delen) og fire i Møre og Romsdal. Evalueringen viser at de største tapene forvoldt av gaupe er i dagens Nord-Trøndelag, spesielt i forhold til reindrifta. Ved å redusere gaupebestanden i Nord-Trøndelag og øke den i Møre og Romsdal vil dette bidra til å styrke den sørsamiske reindriften. Med bakgrunn i dette bør også forvaltningsområdet i Møre og Romsdal økes ved å ta inn Romsdalshalvøya. I følge tall fra søknader om produksjonstilskudd ble det i 2016 sluppet ca sau og lam på Romsdalshalvøya som vil bli berørt hvis Romsdalshalvøya innlemmes i forvaltningsområdet for gaupe. Imidlertid er områdene i Møre og Romsdal områder med stor tetthet av alternative bytter for gaupe. Både påviste tap og erstatningstall indikerer at tapene pr. familiegruppe er betydelig mindre her enn f.eks. i Nord-Trøndelag (se figur 12). Det ser ikke ut som om vi finner den samme sammenhengen i forhold til jervebestanden (se figur 13). Slik figur 11 viser er hele Møre og Romsdal område med høy byttedyrtetthet.

17 Fig. 11: Kart over byttedyrtetthet (NINA Rapport 1280) Side 17 av 33

18 Side 18 av 33 Fig. 12: Beitedyr erstatta pr. familiegruppe av gaupe i henholdsvis Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (kilde: Fig. 13: Beitedyr erstatta pr. yngling av jerv i henholdsvis Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (kilde: Forvaltningsområdene NIBIO Rapport 63 (2016) Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon viser at utmarksbeitenæringen har tilpasset seg forekomst av bjørn i forvaltningsområdet for bjørn i større grad enn forekomst av jerv og gaupe i deres respektive forvaltningsområder. Hvis forvaltningsområdene skal forvaltes tydeligere i fremtiden, slik de sentrale føringene angir, bør det være forvaltningsplanens klare målsetting at de regionale, og/eller fylkesvise bestandsmålene skal oppnås innenfor forvaltningsområdene. Miljødirektoratet påpeker i sin tilbakemelding på region 7 Nordland sitt utkast til forvaltningsplan i brev datert 13. mars 2017 at rovviltnemnda er et offentlig viltorgan og må forholde seg til gjeldende politikk og bestemmelser i bl.a. rovviltforskriften. Det er rovviltforskriftens 6 Regional forvaltningsplan for rovvilt, samt formålsparagrafen 1

19 Side 19 av 33 Formål som danner utgangspunktet for forvaltningsplanen. Formålet med rovviltforskriften er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, ulv, bjørn og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Altså innenfor rammen av en bærekraftig forvaltning av rovdyrartene skal andre hensyn ivaretas. Videre står det i rovviltforskriften at det skal etableres en geografisk differensiert forvaltning i regionen, jf. forskriftens 1. Dette betyr at den geografisk differensierte forvaltningen skal sikre en bærekraftig forvaltning av rovdyrene. En reduksjon av dagens forvaltningsområder vil gjøre det vanskelig å oppnå denne målsettingen. I Miljødirektoratets faglige uttalelse på region 7 Nordland sitt forslag til forvaltningsplan, i brev datert 13. mars 2017, sier direktoratet følgende om geografisk differensiering, sitat: Rovviltnemnda skal i forvaltningsplanen legge vekt på en langsiktig geografisk differensiering der det skilles mellom hensyn til beitedyr og faste forekomster av rovvilt. Dette innebærer kompromisser, basert på avveininger av en rekke kryssende hensyn. Differensieringen skal bygge på nasjonale bestandsmål for de enkelte rovviltartene i regionen og sikre at målene kan nås gjennom realistiske avgrensninger og størrelser på forvaltningsområdene. Det er et viktig mål at nemnda innenfor regionen skal bidra til en samordnet virkemiddelbruk og reduserte tap og konflikter, sitat slutt. I dette ligger at forvaltningsområdene skal være av en slik størrelse og avgrensning at det er realistisk at regionens bestandsmål kan oppnås innenfor forvaltningsområdene. Forvaltningsområde bjørn Linnell m.fl. (2015) konkluderte med at indre deler av Nord-Trøndelag er det best egnede forvaltningsområde for bjørn i region 6 Midt-Norge. Med bakgrunn i denne rapporten så konkluderte forrige nemnd med at det ikke er gjennomførtbart å opprette et forvaltningsområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag for bedre og raskere oppnå bestandsmålet for bjørn i regionen. Sekretariatet støtter dette synspunktet og anbefaler overnfor rovviltnemnda at forvaltningsområdet for bjørn holdes uendret. For å redusere de store tapene forvoldt av rovdyr i Nord-Trøndelag er det viktig å redusere bestandene av rovdyr i Nord-Trøndelag. Evalueringen viser at de største tapene av rein forvoldt av rovdyr er i Nord-Trøndelag. Med bakgrunn i at Nord-Trøndelag tar store deler av byrdene med bjørn, anbefaler sekretariatet at Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal må ta større ansvar for bestandene av jerv og gaupe. Dette vil også bidra til å sikre den sørsamiske reindriften i Nord- Trøndelag. Bestandsmålet for bjørn er ikke oppnådd, men som Linell m.fl. (2015) og sekretariatets evaluering fastslår så er dagens avgrensning av forvaltningsområdet godt tilpasset forekomsten av binner i region 6 Midt-Norge (se fig. 1 og 2). Evalueringen konkluderer med at noe av årsaken til manglende måloppnåelse er utenforliggende årsaker som bl.a. svenskenes målsetting om å redusere bjørnebestanden i kalvingsområdene til reindriften. Dette betyr høyere dødelighet på bjørner som har sine leveområder på begge sider av grensen til Sverige, og lavere innvandringsrate inn i den norske delen av bestanden. Dette gjøre det vanskeligere å oppnå bestandsmålet på tre årlige ynglinger. Linnell m.fl. (2015) konkluderer med, sitat: En etablering av et yngleområde utenfor Nord- Trøndelag vil ikke øke muligheten for å oppnå bestandsmålet på tre årlige ynglinger i region 6..En etablering av en yngling i et nytt yngleområde krever dessuten en relativt høyere

20 Side 20 av 33 bestand av bjørn, enn hva en tilsvarende økning i antall ynglinger i det eksiterende yngleområdet i Nord-Trøndelag, sitat slutt. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag påpeker at de forvaltningsgrepene som er gjort i Sør- Trøndelag siden 2009 da det var forholdsvis store tap av bufe forvoldt av bjørn i Sør- Trøndelag, har gitt virkning i form av mindre tap til brunbjørn i fylket. Antall dyr registrert ved DNA korrelerer godt med antallet påviste skader på sau av arten i fylket. Det er viktig å videreføre en meget tydelig soneforvaltning av bjørn. Tunge forebyggende tiltak og tilstrekkelige midler til forebyggende tiltak, samt omstilling må prioriteres innenfor forvaltningsområdet for bjørn. Randsonene rundt forvaltningsområdet for bjørn bør prioriteres ved tildeling av forebyggende tiltaksmidler. Med bakgrunn i NINAs utredning i Linnell m.fl., innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og sekretariatets evaluering finner ikke sekretariatet grunnlag for å foreslå endringer av forvaltningsområdet for bjørn. Forvaltningsområde jerv Forollhogna er et område som har vært grundig diskutert både av den forrige rovviltnemnda og av dagens rovviltnemnd, og rovviltnemnda må ta endelig stilling til om Forollhogna skal være innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for jerv. Konsekvensene med å ta Forollhogna ut av forvaltningsområde kontra å beholde Forollhogna innenfor ble grundig utredet av NINA. Sekretariatet oppfordrer derfor nemnda til å lese NINA Rapport 1123 som legges ved saksdokumentene. Forollhogna er en del av de områdene som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har spilt inn som noen av de viktigste beiteområdene for sauenæringen i fylket. Området er også hovedårsaken til den interne uenigheten hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Sekretariatet viser til de tre notatene som ble utarbeidet av reindrifts-, miljøvern- og landbruksavdelingene i forkant av arbeidsmøte den januar Notatene, sammen med notat fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal og andre dokumenter finner dere på høyre side i denne saken på rovviltnemndas hjemmeside: Kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Holtålen slapp i 2016 litt over sau og lam på utmarksbeite, noe som utgjør ca. 60 % av all sau og lam som slippes på utmarksbeite i Sør-Trøndelag i henhold til søknader om produksjonstilskudd. Litt over , eller 82 % av all sau og lam i disse fire kommunene slippes i prioriterte beiteområder, noe som en betydelig større andel enn resten av Sør-Trøndelag og resten av regionen. Den todelte målsettingen opp mot sauenæringen er derfor meget godt ivaretatt i disse fire kommunene. Oppdal og Rennebu er rene prioriterte beiteområder med ca sau og lam på utmarksbeite. Hele Midtre Gauldal og nesten hele Holtålen er forvaltningsområde for gaupe, mens halve Midtre Gauldal og hele Holtålen er innenfor forvaltningsområde for jerv. I innspillsrunden til ny forvaltningsplan har det kommet inn en rekke forslag til endring av dagens jervesone i Sør-Trøndelag. Med bakgrunn i dette og føringer fra sentrale myndigheter om strenger soneforvaltning ser vi behov for å vurdere mer biologisk funderte grenselinjer innenfor og utenfor forvaltningsområdene. Hvis rovviltnemnda skal vurdere andre alternativer til dagens forvaltningsområde for jerv som bør sendes på høring har Fylkesmannen i Sør-

21 Side 21 av 33 Trøndelag skissert noen alternativer i figur 14. Sekretariatet har tatt bort område «X», som er området sør for E14 til dagens fylkesgrense mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Dette området er allerede innenfor forvaltningsområdet for jerv og kan av den grunn ikke fungere som et «erstatningsareal» for Forollhogna. Det er heller ikke noe tema å ta området ut av forvaltningsområdet. Opprinnelig innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er lagt ved. C D B E Figur 14: Viser de fire delområder som etter sekretariatet sin vurdering kan inngå/utgå ved en eventuell endring av sone for ynglende jerv i Sør-Trøndelag. Områdene B (Forollhogna) inngår i dagens yngleområde. Områdene C, D og E er utenfor dagens yngleområde. Det finnes argumentert for å ta ut Forollhogna fra forvaltningsområdet for jerv, og det finnes argumenter for at Forollhogna skal forbli innenfor forvaltningsområdet for jerv i region 6. Hensynet til verneformålet for nasjonalparken og landskapsvernområdene har vært fremmet fra Forollhogna nasjonalparkstyre m.fl. som et av hensynene rovviltnemnda må ta, og av den grunn ta Forollhogna ut av forvaltningsområdet for jerv. Nasjonalparkstyret peker på de unike kultur- og beitebetingede verneverdiene som er i området, spesielt i landskapsvernområdene som omkranser Forollhogna nasjonalpark. Hvis man ser på verneformålet for nasjonalparken og de omkringliggende landskapsvernområdene er formålet med nasjonalparken følgende: Å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag Formålet med landskapsvernområdene er, her representert med formålet for Budalen landskapsvernområde: Formålet med opprettelsen av Budalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.

22 Side 22 av 33 Hvis vi ser isolert på verneformålet for nasjonalparken så er det liten tvil om at jerv er en naturlig del av det biologiske mangfoldet og det rike dyrelivet i Forollhogna. Jerven har sin naturlige utbredelse knyttet til rein, og hva er da mer naturlig enn at det skal være jerv der vi har villrein. Samtidig er det forståelig at et forvaltningsområde for jerv ikke er forenelig med formålet for landskapsvernområdene. Seterdalene i Budalen er samtidig utvalgt kulturlandskap på grunn av det særegne seterlandskapet. Tall fra organisert beitebruk viser at tapene i området med mål om yngling i Forollhogna jevnt over ligger på eller like over normaltap (1,0 % sau og 4 % lam). Hvis Forollhogna tas ut som forvaltningsområde så er det ut fra dette grunn til å anta at det vil gi begrenset effekt i form av reduserte tap. I innspillsrunden har det kommet flere innspill på at det er uheldig med en kunstig forvaltningsgrense gjennom Forollhogna, der Forollhogna er prioritert beiteområde i Hedmark (Region 5), mens det er forvaltningsområde for jerv i Sør-Trøndelag (region 6). det er også kommet innspill på behov for å rydde opp i kunstige forvaltningsgrenser i Snøhetta/Dovrefjells området, og en mulig løsning vil være innlemme Åmotsdalen med områdene vest for E6 og sør for Fv. 70 i Oppdal kommune i forvaltningsområdet for jerv. Å gjøre sistnevnte grepet vil trolig være svært konfliktfylt, og vesentlig mer konfliktfylt enn ikke å ta ut Forollhogna fra forvaltningsområdet for jerv. Opprydding av kunstige forvaltningsgrenser mellom rovviltsregioner er prioritert fra sentralt hold, men må veies opp mot andre viktige samfunnsinteresser, som hensynet til beitenæring og forholdet til sørsamisk reindrift. Det bør også gjøres en samlet vurdering som omfatter flere områder enn bare Forollhogna. Om vi løfter blikket og ser på hvilke områder i Sør-Trøndelag som har hatt forekomst av ynglende jerv de siste 12 årene, (fig. 3), ser vi at jerveynglingen er knyttet til områdene med reinsdyr. De tre villreinområdene; Snøhetta, Knutshø og Forollhogna, samt tamreinområdene Trollheimen og det sammenhengende tamreinområdet nord og øst for Gaula. De tre villreinområdene sammenfaller alle med områder med store tettheter av sau. Trollheimen har også relativt stor tetthet av sau, samtidig som det er tamreinområde. Tettheten av sau er lavere i områdene nord og øst for Gaula, men disse områdene er til gjengjeld områder med sørsamisk tamreindrift. I gjeldende forvaltningsplan er Trollheimen, Knutshø og Snøhetta lagt utenfor området med mål om yngling av jerv i Sør-Trøndelag. Deler av Forollhogna og deler av områdene nord og øst for Gaula er lagt innenfor området med mål om yngling. Spørsmålet om Forollhogna er også et spørsmål om hva som skal vektlegges tyngst av argumentene for og imot. Skal opprydding i kunstig forvaltningsgrenser veie tyngst, hva med forholdet til verneområdeforvaltningen, utvalgte kulturlandskap, økt press på beitenæringen i resterende forvaltningsområde. Etter sekretariatets vurdering kan ikke forholdet til verneområdeforvaltningen og utvalgte kulturlandskap ha avgjørende betydning når spørsmålet om Forollhogna skal være et forvaltningsområde for jerv eller ikke skal avgjøres. I dag finnes det minst åtte forskjellige nasjonalpark/verneområdestyrer i regionen og fem forskjellige utvalgte kulturlandskap, hvorav to av dem er innenfor forvaltningsområdet for jerv (Seterdalene i Budalen og fjellgardene og seterdalene i Øvre Sunndal i Møre og Romsdal).

23 Side 23 av 33 I forbindelse med innspillsperioden kom det innspill fra nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan og verneområdestyret for Skardsfjella-Hyllingsdalen der nasjonalpark- og verneområdestyrene gikk imot at Forollhogna tas ut av forvaltningsområdet for jerv på grunn av at dette ville medføre økt press på sauenæringen og sørsamisk tamreindrift i deres områder. Dette viser utfordringene med å gi forholdet til verneområdeforvaltningen avgjørende vekt ved fastsettelse av forvaltningsområdene for rovdyr. Det samme kan sies om å gi forholdet til utvalgte kulturlandskap. I dag er det to områder som berører forvaltningsområdet for jerv. I fremtiden kan flere områder innenfor forvaltningsområdene for rovdyr få status som utvalgt kulturlandskap. Forvaltningsområdene for rovdyr bør være sammenhengende områder av en viss størrelse, noe som medfører at det vil være utfordrende å tillegge forholdet til utvalgte kulturlandskap avgjørende vekt. Rovviltforlikets punkt sier at det skal iverksettes nødvendige tiltak både innenfor rovviltforvaltningen og reindriften med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift. Linnell m.fl. (NINA Rapport 1123) påpeker i sin utredning om endring i yngleområdene for jerv at hvis Forollhogna tas ut av forvaltningsområdet kan man forvente en økning av tap av sau og tamrein forvoldt av jerv i gjenværende forvaltningsområde i Sør-Trøndelag. Hvis Forollhogna tas ut av forvaltningsområdet for jerv vil dette sannsynligvis medføre en viss reduksjon av jervebestanden i Forollhogna og dermed til mindre tap av sau. Imidlertid vil det være umulig å holde Forollhogna fri for jerv, slik at noe tap må uansett påregnes. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag påpeker i sitt innspill at dagens yngleområde for jerv i Sør- Trøndelag har fungert rimelig godt. Ut fra deres vurdering har få beitebrukere innenfor dagens forvaltningsområde lidt så store tap til jerv av det har fått store driftsmessige konsekvenser. Det har vært utfordrende å oppnå det fylkesvise ynglemålet innenfor forvaltningsområde, men bestanden av jerv i fylket har ligget nær det fylkesvise bestandsmålet i en årrekke. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag anbefaler at dagens forvaltningsområde for jerv i Sør- Trøndelag videreføres i ny forvaltningsplan. Forollhogna har villrein, og ikke tamrein, slik at hvis Forollhogna tas ut av forvaltningsområdet for jerv vil ikke dette medføre noen forbedring av situasjonen for sørsamisk tamreindrift, kun en forventet økning av tap av tamrein i gjenværende forvaltningsområde i dagens Sør-Trøndelag, altså en forverring av situasjonen til sørsamisk reindrift. Sørsamisk reindrift en svært arealavhengig næring, og er under sterkt press både som følge av annen arealutnyttelse og som følge av dagens rovviltsituasjon i hele regionen. Ved å la Forollhogna fortsatt være en del av forvaltningsområdet for jerv vil det ikke bli lagt ytterligere press på den sørsamiske reindriften. Sekretariatet anbefaler derfor at forholdet til sørsamisk reindrift vektlegges tyngst og at Forollhogna opprettholdes som forvaltningsområde for jerv. Selv om det er delte meninger om dette spørsmålet internt hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter Fylkesmannen, etter en samlet vurdering fra miljø-, reindrift- og landbruk og bygdeutviklings avdelingene, sekretariatets anbefaling om at Forollhogna fortsatt skal være en del av forvaltningsområdet for jerv (se innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag). Det er dermed flertall for denne anbefalingen i sekretariatsgruppen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ikke uttalt seg om Forollhogna. Evalueringen av forvaltningsplanen viser at forvaltningsområdet for jerv i Nord-Trøndelag er rimelig godt tilpasset forekomsten av jerv i fylket, noe også figur 3 viser med tydelighet.

24 Side 24 av 33 Reindriftsavdelingene hos fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag påpeker at det er en fordel med store forvaltningsområder for reindrift. Reinen er ute hele året, det finnes få gode forebyggende tiltak. Det viktigste for reindrifta er derfor å få spredt jervebestanden over et større område, slik at skadene også blir fordelt. Dette samtidig med at det blir gjennomført tiltak for å holde bestanden nede på målsettingen er et godt forebyggende tiltak i reindrifta. Sekretariatet foreslår derfor ingen endringer av forvaltningsområdet i Nord-Trøndelag. Når det gjelder Møre og Romsdal så har det kommet innspill fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedrørende om utvalgt kulturlandskap med omkringliggende område i Øvre Sunndal kan tas ut av forvaltningsområdet for jerv. Dette har igjen medført reaksjoner fra Rauma og Norddal kommuner om at resterende forvaltningsområde blir for lite, slik at det blir enda vanskeligere å oppnå det fylkesvise bestandsmålet innenfor forvaltningsområdet. Dette vil gjøre terskelen for å innvilge skadefellingstillatelser høyere i resterende forvaltningsområde, samt at det vil bli små eller ingen kvote for lisensfelling av jerv i området. Selv om samordningsoppdraget for forvaltningen av den sørnorske jervebestanden er satt på vent er grenseområdene mellom Møre og Romsdal og Oppland et av få områder det vil være naturlig med en bindende samarbeidsavtale mellom region 3 Oppland og region 6. Her kan det også bli aktuelt å spille inn ovenfor Klima- og miljødepartementet ønske om felle bestandsmål for jerv. Samarbeidet med region 3 bør/må avklares før det eventuelt gjøres endringer i Møre og Romsdal. Dette er spesielt viktig i forhold til å sikre forutsigbarhet for brukerne. Sekretariatet anbefaler derfor at forvaltningsområdet for jerv holdes uendret også i Møre og Romsdal. På sikt anbefaler sekretariatet at rovviltnemnda arbeider, sammen med for å få på plass en felles forvaltning av jervebestanden på Dovre/Reinheimen. Sekretariatet foreslår at det fylkesvise bestandsmålet på syv ynglingene av jerv i Trøndelag skal fordeles med fire sør for E14 i Stjørdalsdalføret og tre nord for E14. Dette er en endring fra dagens fire i Nord-Trøndelag og tre i Sør-Trøndelag. Samtidig foreslås det å flytte grensen fra dagens fylkesgrense og nordover til E14. Dette medfører at området i sør blir ca km 2 større og det i nord blir tilsvarende mindre. Forvaltningsområdet i Trøndelag samlet er på km 2, fordelt på km 2 i sør og km 2 i nord. Det er viktig å påpeke at det fylkesvise bestandsmålet er oppnådd hvis/når det er syv ynglinger i Trøndelag uavhengig av hvor mange som befinner seg nord og sør for E14. Imidlertid ønsker sekretariatet at det synliggjøres i forvaltningsplanen en målsetting om at fire ynglinger skal være sør for E14 og tre nord for E14. Dette gjøres også i dagens plan der det er en målsetting om to ynglinger nord i Nord-Trøndelag og to sør i fylket. Hvis Forollhogna tas ut reduseres forvaltningsområdet med km 2. Selv om områdene sør for E14 og til dagens fylkesgrense innlemmes i den sørlige delen av forvaltningsområdet i Trøndelag vil arealet i dette området også bli redusert. Med bakgrunn i at området sør for E14 og til dagens fylkesgrense allerede er innenfor forvaltningsområdet for jerv kan ikke dette område fungere som erstatningsareal for Forollhogna. Hvis rovviltnemnda velger å ta Forollhogna ut av forvaltningsområde for jerv vil resterende areal sør for E14 i praksis bli for lite for fire årlige ynglinger. Sekretariatet vil da anbefale at dagens fordeling med fire ynglinger nord for E14 og tre ynglinger sør for E14 opprettholdes. Hvis forvaltningsområde for jerv sør for E14 reduseres ved å ta ut Forollhogna vil dette redusere muligheten for å oppnå det fylkesvise bestandsmålet innenfor forvaltningsområdet for Trøndelag. Dette vil, med signalene om tydeligere soneforvaltning fra sentralt hold,

25 Side 25 av 33 medføre «strengere» forvaltningspraksis i resterende forvaltningsområde, samt sannsynligvis noe økte tap av sau og tamrein (Linnell m.fl. 2015). Forvaltningsområde for gaupe Gaupe kan med fordel forvaltes uten egne forvaltningsområder, noe både Krange m.fl. (2016) og Miljødirektoratet anbefaler. Sekretariatet støtter for så vidt denne anbefalingen. Imidlertid er signalene fra Klima- og miljødepartementet at dette strider mot rovviltforliket, og må eventuelt opp i Stortinget hvis det skal gjennomføres. Temaet ble drøftet under møte i sekretariatsgruppen den 23. mars d.å. og vår anbefaling er at dette ikke tas med når revidert forvaltningsplan legges ut på offentlig høring. Årsaken til dette er at det kan skape en forventning som det kan bli vanskelig for nemnda å innfri. Pr. dags dato har vi ikke fått noen signaler om dette forslaget til endring av forvaltningen av gaupe vil bli/eller når den eventuelt blir lagt frem for Stortinget. Hvis det drøyer ut over 2018 må nok dette punktet uansett ut på ny høring før det eventuelt gjennomføres. Slik figur 4 viser er gaupa utbredt nesten over hele regionen, med unntak av de sørvestlige delene av Møre og Romsdal. Kartet viser også at forvaltningsområdet for gaupe er dårlig tilpasset gaupa sin utbredelse nord for Verdal kommune i Nord-Trøndelag, mens forvaltningsområdet er bedre tilpasset fra Verdal og sørover (se også sekretariatets evaluering). Det vil uansett være hensiktsmessig med forholdsvis store forvaltningsområder for gaupe med en mer skadebasert forvaltning. Kvotejakt er et svært effektivt bestandsregulerende tiltak, og kvotene kan i større grad enn i dag settes med bakgrunn i skade- og bestandssituasjonen. Forvaltningsplanen bør definere hvilket område som er omfattet av kvotejakt og kvotefri jakt. Den mer detaljerte inndelingen i kvotejaktsområder gjøres ved hvert års vedtak. Med bakgrunn i at sekretariatet foreslår at det flyttes to familiegrupper fra dagens Nord- Trøndelag til Møre og Romsdal bør Romsdalshalvøya innlemmes i forvaltningsområdet for gaupe. Romsdalshalvøya har de senere årene fått registrert familiegrupper av gaupe, senest denne vinteren. Som tidligere nevnt er dette et område med høy naturlig byttedyrtetthet (se fig. 11), slik at tapene pr. familiegruppe på sau og lam nok er lavere i Møre og Romsdal enn i Nord-Trøndelag der tilgangen til naturlige byttedyr i det vesentlige er lavere. Indre Namdalen er i dag utenfor forvaltningsområdet for gaupe, men selv med forholdsvis intensiv kvotejakt på gaupe med romslige kvoter over flere år har det ikke lyktes å redusere gaupebestanden vesentlig i området. Årsaken til dette ligger trolig i innvandring av gaupe fra Sverige, noe som medfører at «ledige» territorium fylles opp med innvandrende gauper. Som alternativ 2 foreslår sekretariatet at Indre Namdalen innlemmes i forvaltningsområdet for gaupe. Ved å gjøre forvaltningsområde for gaupe større i nordlige delen av Trøndelag samtidig som bestanden reduseres fra seks familiegrupper til fire kan kvotene ved kvotejakt settes mer av hensyn til skadesituasjonen enn hva som er tilfellet i dag. Dette medfører at det kan tas ut mer gaupe i skadeutsatte områder som f.eks. Høylandet, hvis bestandssituasjonen tilsier dette. Høylandet er i dag en del av forvaltningsområdet for gaupe. Kvotejaktsområdene kvotejakt på gaupe Hvilke områder skal være omfattet av kvotejakt og hvilke områder skal det i utgangspunktet være kvotefri jakt? Her er det viktig at det er forutsigbarhet fra år til år. Det vil være konfliktdrivende hvis det er kvotefri jakt et år og kvotejakt året etterpå, jf. situasjonen med

26 Side 26 av 33 Romsdalshalvøya i Erfaringene fra klagebehandlingen rundt innføringen av kvotejakt på Romsdalshalvøya i 2015 tilsier at området med kvotejakt må være så stort at regionens bestandsmål på 12 familiegrupper oppnås innenfor område omfattet av kvotejakt. Samtidig kan nemnda vurdere om det er andre områder enn Møre og Romsdal det er aktuelt å åpne opp for kvotefri jakt. I retningslinjene for rovviltforskriften står det følgende om kvotefri jakt, sitat: For gaupe er det åpnet for at rovviltnemnden kan sette av egne områder for kvotefri jakt i forbindelse med sitt årlige vedtak om kvotejakt på gaupe. Det kan bare åpnes for kvotefri gaupejakt så lenge dette kan skje innenfor rammen av det nasjonale bestandsmålet for regionen. Det forutsettes videre at rovviltnemnden gjennom sine årlige vedtak om kvoter og eventuelle områder for kvotefri jakt på gaupe bidrar til en størst mulig grad av forutsigbarhet for berørte næringsinteresser. Dette innebærer at områder for kvotefri jakt på gaupe innenfor en region bør være relativt stabile fra år til år. Ordningen med kvotefri jakt i enkelte områder er for øvrig i samsvar med dagens forvaltning av gaupe, sitat slutt. Dette betyr at hvis familiegrupper i områder med kvotefri jakt må medregnes for å oppnå regionens bestandsmål på 12 familiegrupper må disse områdene innlemmes i områder med kvotejakt den påfølgende kvotejakten. Med bakgrunn i at sekretariatet foreslår at Romsdalshalvøya innlemmes i forvaltningsområdet for gaupe foreslår vi også kvotejakt i det samme området. Samtidig foreslår vi at det innføres kvotefri jakt i Røros og Oppdal kommune, samt på Fosenhalvøya. Hovedprioriteringene ved bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltaksmidler Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader er fra og med 1. januar 2013 forskriftsfestet. Det er rovviltnemnda som fordeler midlene til den enkelte fylkesmannen, samt gir føringer innenfor rammen av forskriften for bruken av midlene. Sekretariatet foreslår følgende hovedprioriteringer for forebyggende tiltak (uprioritert rekkefølge): Forvaltningsområdene for rovdyr skal prioriteres. De delene av randsonene til forvaltningsområdene for bjørn og jerv der det erfaringsmessig er skader forvoldt av bjørn og jerv skal også prioriteres Tiltakene bør være direkte tapsforebyggende og ha så liten skadeforskyvende effekt som mulig De skal være praktisk og økonomisk gjennomførbare Søknader fra reinbeitedistrikt og beitelag skal prioriteres foran søknader fra enkelt reineiere og enkeltbrukere Sekretariatet foreslår følgende hovedprioriteringer for konfliktdempende tiltak (uprioritert rekkefølge): Tiltak rettet mot barn og ungdom Tiltak for å styrke kompetansen til kommunale og interkommunale skadefellingslag Tiltak som styrker den nasjonale bestandsovervåkingen Tiltak som effektiviserer lisensfelling av jerv og bjørn

27 Side 27 av 33 Møte 20. april 2017 For å holde målsettingen med å få sendt ut revidert forvaltningsplan på offentlig høring i etterkant av møte den 31. mai 2017 må, som tidligere nevnt, de mest sentrale punktene avklares under møte den 20. april d.å. Etter sekretariatets vurdering er dette følgende punkter: 1. Skal det være en geografisk fordeling av de regionale bestandsmålene? Hvis ja, hvordan skal de fordeles? 2. Hvilke forvaltningsområder for bjørn, jerv og gaupe skal sendes på offentlig høring? 3. Hvilke områder skal være omfattet av kvotefri jakt på gaupe kontra kvotejakt? 4. Hva er hovedprioriteringene ved bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltaksmidler (FKT-midler)? Sekretariatets forslag til vedtak 1. Skal det være en geografisk fordeling av de regionale bestandsmålene? Hvis ja, hvordan skal de fordeles? Sekretariatets forslag: Ja, det skal være en geografisk fordeling av de regionale bestandsmålene på bjørn, jerv og gaupe Det bør sendes ut to alternative forslag til geografisk fordeling av de reginale bestandsmålene, der et er dagens fylkesvise fordeling, men med justeringer som en følge av at Trøndelag blir et fylke og sekeretariates forslag om å bruke E14 som grense mellom nordlige og sørlige delen av Trøndelag. Alternativ 1: Trøndelag o 3 (tre) ynglinger av bjørn o 7 (syv) ynglinger av jerv tre i nordlige delen av Trøndelag og fire i den sørlige delen o 8 (åtte) ynglinger av gaupe fire i den nordlige delen av Trøndelag og fire i den sørlige delen o Bestandene av jerv og gaupe i Trøndelag fordeles geografisk mellom nordlig del og sørlig del av Trøndelag, avgrenset av Stjørdalsvassdraget (E14). Det fylkesvise bestandsmålet er oppnådd hvis Trøndelag samlet har 7 eller flere ynglinger av jerv og 8 eller flere familiegrupper med gaupe Møre og Romsdal o 3 (tre) ynglinger av jerv o 4 (fire) ynglinger av gaupe Alternativ 2 (tilnærmet dagens fordeling): Trøndelag o 3 (tre) ynglinger av bjørn o 7 (syv) ynglinger av jerv fire i nordlige delen av Trøndelag og tre i den sørlige delen o 10 (ti) ynglinger av gaupe seks i den nordlige delen av Trøndelag og fire i den sørlige delen o Bestandene av jerv og gaupe i Trøndelag fordeles geografisk mellom nordlig del og sørlig del av Trøndelag, avgrenset av Stjørdalsvassdraget (E14). Det

28 Side 28 av 33 fylkesvise bestandsmålet er oppnådd hvis Trøndelag samlet har 7 eller flere ynglinger av jerv og 8 eller flere familiegrupper med gaupe Møre og Romsdal o 3 (tre) ynglinger av jerv o 2 (to) ynglinger av gaupe Det er viktig å påpeke at alle ynglinger/familiegrupper uavhengig av om de befinner seg innenfor eller utenfor forvaltningsområdene telles med i forhold til å oppnå det regionale bestandsmålet. Det samme gjelder eventuelle binner som blir dokumentert utenfor forvaltningsområdet for bjørn ved hjelp av DNA-analyser. Disse inngår i datagrunnlaget ved estimering av antall ynglinger på lik linje som binner innenfor forvaltningsområdet.

29 Side 29 av Hvilke forvaltningsområder for bjørn, jerv og gaupe skal sendes på offentlig høring? Sekretariatets forslag - bjørn: Sekretariatet foreslår at følgende sendes ut på høring: Dagens forvaltningsområde for bjørn holdes uendret For bjørn så legges det frem kun et alternativ.

30 Side 30 av 33 Sekretariatets forslag - jerv: Sekretariatet foreslår at følgende sendes ut på høring: Dagens forvaltningsområde for jerv holdes uendret For jerv så legges det frem kun et alternativ.

31 Side 31 av 33 Sekretariatets forslag - gaupe: Sekretariatet foreslår at følgende to alternativer sendes ut på høring: Forvaltningsområder for gaupe alternativ 1 Dagens forvaltningsområde for gaupe holdes uendret, men grensene justeres litt etter terrenget i sørlige delen av Trøndelag

32 Side 32 av 33 Forvaltningsområde for gaupe alternativ 2 Indre Namdalen inkluderes i forvaltningsområdet i den nordlige delen av Trøndelag, grensene justeres litt etter terrenget i den sørlige delen av Trøndelag Romsdalshalvøya inkluderes i forvaltningsområdet i Møre og Romsdal Kartet er noe unøyaktig, slik at øyene utenfor Romsdalshalvøya er ikke en del av forslaget. Kommunene Averøy og Kristiansund, samt øya Tusna i Aure kommune er ikke en del av Romsdalshalvøya. Det vil bli laget et «skikkelig» kart hvis dette forslaget sendes ut på høring. Samtidig bør det i forbindelse med høringen spesifikt bes om tilbakemelding på om Romsdalshalvøya skal være en del av forvaltningsområdet for gaupe eller ikke. 3. Hvilke områder skal være omfattet av kvotefri jakt på gaupe kontra kvotejakt? Sekretariatets forslag: Det innføres kvotefri jakt på gaupe i Røros og Oppdal kommuner, samt på Fosenhalvøya (dagens kvotejaktsområde på Fosenhalvøya) Kvotefri jakt i de delene av Møre og Romsdal som ikke inngår i forvaltningsområdet for gaupe videreføres Dette betyr at det innføres kvotejakt på Romsdalshalvøya hvis området innlemmes i forvaltningsområdet for gaupe i Møre og Romsdal.