ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Saksfremlegg til telefonmøte i Rovviltnemnda for region seks Tid: Onsdag 10. desember 2014 kl. 08:30 Sted: Telefonmøte Saksliste: Sak 44/14: Godkjenning av innkallelse og saksliste. Saksdokumentene utsendt mandag 8. desember 2014 på e-post, samt gjort tilgjengelig på rovviltnemndas hjemmeside: Sak 45/14: Klager på vedtak om kvote for kvotejakt på gaupe Kvote for kvotejakt på gaupe i 2015 ble vedtatt i sak 39/14 under møte i rovviltnemnda for region 6 Midt-Norge på Radisson Blu Hotell Trondheim Airport i Stjørdal kommune onsdag den 12. november Rovviltnemndas vedtak (enstemmig): Kvotejaktsområdene følger forvaltningsplanen godkjent av rovviltnemnda den 30. mai 2011 med unntak av at kvotejaktsområdene 10 og 11 slås sammen og at Tydal flyttes til kvotejaktsområde 7. Bakgrunnen for sammenslåingen er at områdene ikke har mål om yngling og at kvoten settes såpass høyt at kvoten ikke er begrensende. 1. En kvote på 22 gauper iverksettes fra jaktstart 1. februar 2014, hvor det maksimalt kan felles 4 voksne hunngauper. 2. Ingen hunndyrkvote for områder uten mål om yngling. Denne kvoten er fordelt som nedenfor til avgrensete kvotejaktsområder: Kvotejaktsområde 1 og 2: 3 gauper (1 voksen hunngaupe) De deler av Møre og Romsdal der det i den geografiske differensieringen for gaupe i forvaltningsplanen er mål om yngling. Agdenes, Snillfjord, Hemne, Orkdal, Meldal og Skaun kommuner Kvotejaktsområde 3: 1 gaupe (ingen hunndyrkvote) Oppdal og Rennebu kommuner Kvotejaktsområde 4: 1 gaupe (ingen hunndyrkvote) Røros kommune Kvotejaktsområde 5, 6 og 7: 2 gauper (1 voksen hunngaupe) Melhus, Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal, Selbu, Malvik, Klæbu, Meråker, Stjørdal, kommuner Kvotejaktsområde 8 og 9: 2 gauper (1 voksen hunngaupe) Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy (øst for E6) og Steinkjer kommuner Postadresse: Leder for rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 6 Arne Braut Inge Hafstad c/o Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 arne.braut@stfk.no iha@fmnt.no 7734 STEINKJER

2 Side 2 av 5 Kvotejaktsområde 10 og 11: 6 gauper (ingen hunndyrkvote) Snåsa (øst for E6), hele Røyrvik og Lierne, samt Namsskogan og Grong kommuner øst for E6. Kvotejaktsområde 12, 13 og 14: 2 gauper (1 voksen hunngaupe) Namsskogan kommune (vest for E6), Høylandet, Fosnes kommune og Nærøy kommune sør for Foldafjorden, samt de deler av Namsos kommune som ligger nord for Rv 17. kommune. Overhalla kommune, Grong og Snåsa kommune (vest for E6), samt de deler av Namsos kommune som ligger sør for Rv 17 og øst for fjorden Løgnin. Kvotejaktsområde 15: 5 gauper (ingen hunndyrkvote) Fosenhalvøya inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin. 2. Det åpnes for kvotefri jakt i Møre og Romsdal, bortsett fra i kommunene Halsa, Tingvoll, Rindal, Surnadal, gamle Aure og den delen av Sunndal kommune som ligger nord for elva Driva. 3. Rovviltnemnda kan vurdere å tildele hele eller deler av en reservekvote på inntil 3 dyr. Det skal ikke tildeles dyr av reservekvoten dersom oppdaterte bestandsvurderinger ikke tilsier det, og det skal legges særlig vekt på påviste gaupeskader på rein. Dersom det finnes grunnlag for å benytte reservekvoten eller deler av reservekvoten på 3 dyr kan inntil 1 dyr av denne være hunngauper 1 år og eldre. 4. Tildelte gauper kan ikke flyttes fra et kvotejaktsområde til et annet. Det skal gjøres unntak fra dette punktet i tilfelle overskyting i en region og dersom reservekvote ikke foreligger. Kvotevedtaket er utsendt i brev datert 12. november 2014, er lagt ut på nemndas nettside og gjort tilgjengelig på Klagene: 1. Fosen naturvernforening klager i brev datert 18. november 2014 på vedtak i sak 39/14 Fastsettelse av kvote for kvotejakt på gaupe i Fosen naturvernforening konkluderer med at vedtaket ikke tar riktig hensyn til lovgrunnlaget og strider blant annet mot grunnlovens bestemmelser om å bevare naturmangfoldet ( 110b), Bernkonvensjonen, naturmangfoldlovens 5 om at artenes og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, samt at artene skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vedtaket strider også mot nemndas forvaltningsplan med fylkesvise bestandsmål, samt mot diverse stortingsmeldinger og Rovviltforliket. Naturvernforeningen påpeker også at et stort uttak av voksne hunndyr vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen. Kvotevedtaket tar ikke tilstrekkelig hensyn på at gaupebestanden er sterkt redusert de siste årene, samt at skadeomfanget er redusert. Hensynet til gaupas rolle i naturens samspill er heller ikke vektlagt, ei heller hensynet til genetisk variasjon i gaupebestanden. At vedtaket er viktig for å hjelpe beitenæringen på Fosen er feil. Oppdelingen i prioriterte beiteområder og prioriterte rovdyrområder er mer til skade enn til gang.

3 Side 3 av 5 Fosen naturvernforening krever at det må satses på et balansert uttak. Kvoten må reduseres fra 22 dyr til 6 dyr (Fra 5 dyr til 2 dyr på Fosen), hunndyrkvote fra 4 dyr til 2 dyr og at det ikke gis reservekvote. Hunndyrkvoten gjelder for alle områder der det åpnes opp for kvotejakt og at Fosen igjen blir definert som yngleområde for gaupe. 2. De tre fylkeslagene i Naturvernforbundet (MR, ST og NT) klager i brev datert 30. november 2014 og krever at endringene i gaupebestanden fra forrige vedtak må tas hensyn til. Dette gjelder (i) gaupebestanden i Sør-Trøndelag er fortsatt låg, og ligger godt under det fylkesvise bestandsmålet på fire familiegrupper, (ii) nye områder i Møre og Romsdal har blitt yngleområder (Romsdalshalvøya). Naturvernforbundet er ikke enig i at det fortsatt skal være kvotefri jakt på gaupe på Romsdalshalvøya. (iii) I Nord-Trøndelag må målsettingen være at flest mulig av familiegruppene befinner seg innenfor yngleområdet. Naturvernforbundet legger i sin klage datert 30. november 2014 frem eget forslag til vedtak (se vedlagte klage). 3. Nord-Trøndelag Bondelag klager i brev datert 5. desember 2014 og krever at det åpnes for kvotefri jakt på gaupe på Fosen og Indre Namdal (områder uten mål om yngling). Kvoten på til sammen 11 dyr på Fosen og Indre Namdalen må i stedet fordeles på de øvrige kvotejaktsområdene i Nord-Trøndelag. I kjølvannet av rovviltforliket fra 2011 kan ikke Nord-Trøndelag Bondelag akseptere at beitenæringen i Nord-Trøndelag vedvarende belastes med for høye rovviltbestander. Den samlede belastningen og konflikten mellom beitenæringene og fredet rovvilt har over år vært langt høyere i Nord-Trøndelag enn vedtatt rovviltpolitikk skulle tilsi. Sekretariatets vurdering av klagen Sekretariatet viser til saksfremlegget til sak 39/14 under møte den 12. november De fleste av punktene som blir tatt opp i klagene er vurdert i saksfremlegget, slik at det i all hovedsak vises til saksfremlegget. I saksfremlegget går sekretariatet igjennom det faglige grunnlaget for vedtaket, herunder vurderinger opp mot lovverket. Saksfremlegget går også igjennom bakgrunnen for at både sekretariatet og nemnda viderefører kvotefri jakt på gaupe i de delene av Møre og Romsdal som ikke er definert som yngleområde. Dette vil være en vurdering som kan endre seg hvis gaupe blir årviss ynglende i områder for kvotefri jakt i Møre og Romsdal. Kvotefri jakt på Fosen og Indre Namdal er uaktuelt på grunn av årlige ynglinger både i nåtid og historisk sett (jf. kommentarene til rovviltforskriften). I brev fra Klima- og miljødepartementet datert 11. februar 2014 om rovviltnemndenes behandling av klagesaker påpekes det fra departementets side at nemndene bør vise tilbakeholdenhet med å endre vedtak i saker der det foreligger interessemotsetninger mellom parter, da dette ofte vil føre til en ny klage fra andre interesserte. Klagesaker bør sendes departementet med en tilrådning, også der nemnda mener deres opprinnelige vedtak bør endres noe. Sekretariatet viser til rovviltnemndas vedtak den 12. november 2014, samt sekretariatets innstilling til kvote og saksfremlegg. Sekretariatet kan ikke se at klagene fremskaffer

4 Side 4 av 5 informasjon som ikke var kjent/tilgjengelig for rovviltnemnda når vedtaket om kvote ble fattet den 12. november Sekretariatets forslag til vedtak: Rovviltnemnda kan ikke se at klagene har fremkommet ny kunnskap som tilsier at vedtaket bør omgjøres og opprettholder derfor sitt vedtak datert 12. november 2014 om kvote for kvotejakt på gaupe i region 6 Midt-Norge i Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge ber med bakgrunn i dette Klima- og miljødepartementet om å sluttbehandle klagene fra Fosen naturvernforening, Naturvernforbundet og Nord-Trøndelag Bondelag. Sak 46/14: Uttalelse til faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone. Klima- og miljødepartementet la den 31. oktober 2014 frem faggrunnlag for bestandsmål for ulv og ulvesonen. Departementet åpnet samtidig for at alle kan komme med skriftlige innspill frem til den 15. desember d.å. Nemnda tok opp temaet i sak 43/14 Eventuelt under møte i nemnda den 12. november Sekretariatet fikk i oppdrag å skrive et forslag til uttalelse med bakgrunn i tidligere innspill (Jf. uttalelse til endring av rovviltforskriften datert 10. september 2013). Sekretariatets forslag til uttalelse til faggrunnlaget: Rovviltnemnda i region 6 viser til Klima- og miljødepartementet hjemmeside der faggrunnlaget for bestandsmål for ulv og ulvesonen ble publisert den 31. oktober Departementet åpnet samtidig for at alle kan komme med skriftlige innspill frem til den 15. desember d.å. I 2013 sendte daværende Miljøverndepartementet (MD) endring i rovviltforskriften vedrørende forvaltningsområdet for ynglende ulv ut på offentlig høring. Rovviltnemnda i region 6 viser også til vår uttalelse i brev datert 10. september Forvaltningsområdet for ynglende ulv går ikke inn i region 6, og grenser heller ikke opp mot region 6. Deler ev region 6 har i de senere årene hatt betydelig aktivitet av ulv, ikke bare i beitesesongen, men også resten av året. Det er derfor viktig for rovviltnemnda i region 6 at grensen for forvaltningsområdet ikke flyttes nordover, noe som trolig vil medføre økt aktivitet av ulv i region 6. Rovviltnemnda i region 6 ønsker derfor å videreføre en modell med en nærmere avgrenset sone for å forvalte en norsk ulvestamme. Sonen bør ikke utvides nordover på grunn av at dette trolig vil medføre en økning i skader på sau og tamrein forvoldt av ulv. Spesielt med tanke på sørsamisk tamreindrift er det svært viktig at grensen ikke flyttes nordover. For at forvaltningen av ulv skal få større troverdighet er det viktig at grenserevirene/flokkene tas med i bestandsmålet for Norge. All logikk tilsier at grenserevier bør telle 0,5 i bestandsmålet. Hvordan det nasjonale bestandsmålet skal justeres hvis grenserevirene skal inngå har ikke rovviltnemnda i region 6 noen kommentarer til, ut over at antall ulv i Norge ikke må øke. Sak 47/14: Miljødirektoratet sin oppheving av Fylkesmannen i Møre og Romsdal sitt vedtak om skadefelling av gaupe i Fræna kommune. Miljødirektoratet har i brev datert 27. november 2014 omgjort Fylkesmannen i Møre og Romsdal sitt vedtak om skadefelling av gaupe i Fræna kommune. Miljødirektoratets

5 Side 5 av 5 vurdering er at vedtaket ikke er i samsvar med vilkårene for bruk av betingede skadefellingstillatelser. Vedtaket fra Miljødirektoratet ble sendt ut på e-post til nemndas medlemmer i e-post datert 5. desember Vedtaket ble oversendt fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal med anmodning om å be rovviltnemnda vurdere eventuell klage. Sekretariatets vurdering Sekretariatet har rådført seg med en av fylkesmannens jurister for å vurdere om rovviltnemnda har «rettslig klageinteresse», det vil si anledning til å klage på Miljødirektoratets vedtak. Det fremgår av forvaltningsloven 28 første ledd at «parter og andre som har rettslig klageinteresse i saken» kan klage på enkeltvedtaket. Hvem som er å anse som part, er nærmere definert i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav e: part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Rovviltnemnda er et forvaltningsorgan satt til å forvalte rovdyr innenfor gitte rammer og gjeldende lovverk. Et forvaltningsorgan kan i enkelte tilfeller inneha generell klageinteresse innenfor et saksområde, såkalt utvidet klagerett. Imidlertid må denne klageretten være i medhold av særlovgivningen. Lovgiver har i enkelte særlover bestemt at forvaltningsorganet på allmenhetens vegne skal kunne påklage vedtak som er i strid med de interesser som særlovgivningen er ment å beskytte. Forvaltningen vil kunne ha «rettslig klageinteresse» og opptre som part i en klagesak, når organet er gitt såkalt utvidet klagerett i særlovgivningen. Et eksempel her er plan- og bygningsloven 1-9 annet ledd, hvor bl.a. fylkeskommunen og statlig organ kan påklage ethvert kommunalt fattet enkeltvedtak etter loven. Fylkesmannen har også, med hjemmel i naturmangfoldlovens 62, klagerett over vedtak truffet av nasjonalparkstyrer/verneområdestyrer. Rovviltnemndas mandat ligger i rovviltforskriften, og den åpner ikke for at rovviltnemnda har «utvidet klagerett». Det gjør heller ikke naturmangfoldloven. Sekretariatets forslag til vedtak: Med bakgrunn i at rovviltnemnda som forvaltningsorgan ikke har «utvidet klagerett» og dermed ikke «rettslig klageinteresse» i den aktuelle saken tar rovviltnemnda i region 6 Miljødirektoratets vedtak datert 27. november 2014 om å omgjøre Fylkesmannen i Møre og Romsdal til orientering. Sak 48/14: Eventuelt. Ingen saker under eventuelt. Inge Hafstad Sekretær for rovviltnemnda i region seks Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag