ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Saksfremlegg til møte i Rovviltnemnda for region seks Tidspunkt: Onsdag 28. august 2013 kl Sted: Skifer Hotell i Oppdal kommune Saksliste: Sak 24/13: Godkjenning av innkallelse, saksliste og protokoll fra møte den 30. mai 2013 og telefonmøte 7. august Referatene ble utsendt i brev datert 10. juni 2013 og e-post samme dag (møte den 30. mai) og i e-post datert 21. august 2013 (telefonmøte den 7. august). Protokollene er tilgjengelig på Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin hjemmeside: Trondelag/Miljo-og-klima/Rovvilt/Rovviltnemda/ Sak 25/13: Dialogmøte mellom rovviltnemnda, sekretariatet (fylkesmennene, mattilsynet og reindriftsforvaltningen), Statens naturoppsyn og Miljødirektoratet Saker som vil bli diskutert under møte er: SNO sine rutiner Vurderinger omkring ekstraordinære uttak (bjørn og jerv) Stående skadefellingstillatelser Eventuelt Dialogmøte vil vare til kl og vil være lukket. Møte åpnes for observatører kl Sak 26/13: Orientering om nytt forskningsprosjekt med Bioforsk og NTNU Bioforsk og NTNU har et nytt forskningsprosjekt under utarbeidelse der formålet er å redusere tap av sau på grunn av rovvilt og sykdom. NTNU skal sende søknad til forskningsrådet den 4. september og de ønsker å ha med rovviltnemnda som samarbeidspart. Prosjektbeskrivelsen på engelsk er videresendt til rovviltnemnda i e-post datert 21. august Sak 27/13: Fastsettelse av kvote for lisensfelling av jerv Dersom vilkårene i 7 i Forskrift om forvaltning av rovvilt er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for skademotivert lisensfelling og/eller kvotejakt for å begrense veksten og/eller utbredelsen av en bestand av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Lisensfellingsperioden for jerv er fra 10. september til og med 15. februar. Dette betyr at et vedtak om eventuell lisenskvote bør fattes i august. Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling av jerv når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. Postadresse: Leder for rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 6 Arne Braut Inge Hafstad c/o Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 arne.braut@stfk.no iha@fmnt.no 7734 STEINKJER

2 Side 2 av 12 forskriftens 4. Nemndens myndighet for jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Figur 1: Antall registrerte ynglinger i region 6 i perioden Den brune delen av søylene angir påviste ynglinger hvor tispa og/eller alle valpene er tatt ut (Brøseth m.fl. NINA rapport ). Tabell 1: Antall registrerte ynglinger i perioden og et bestandsestimat av minimum antall jerv ett år og eldre i Norge basert på at tispene først yngler som 3 åringer og at ynglefrekvensen er 0,632 (Brøseth m.fl. NINA rapport ). Forvaltningsregion Nasjonalt bestandsmål Gjennomsnitt Antall jerv ,3 2, , ,7 22, , ,7 65, ,3 82, ,0 80, ,0 142,1 Sum ,0 395,3 Med bakgrunn i ovenstående har Rovviltnemnda i region 6 per dags dato myndighet til å fatte vedtak om kvote og fellingsområder for lisensfelling av jerv med hjemmel i rovviltforskriftens 10, Jf. rovviltforskriftens 7 første ledd.

3 Side 3 av 12 Sekretariatets innstilling til Rovviltnemnda Sekretariatets innstilling baserer seg på yngleregistreringer gjort av Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt, registrerte jerveskader og skadebilde for sau og rein i regionen, samt den geografiske differensieringen i godkjent forvaltningsplan for store rovdyr i region 6. Persson & Brøseth (2011) viser at det er en tilsynelatende sammenhengende skandinavisk bestand av jerv fra Dovrefjellområdet og østover til Forollhogna og videre nordover i Skandinavia. Imidlertid viser genetiske analyser at den skandinaviske jervebestanden kan deles opp i tre delpopulasjoner: 1) En populasjon fra sørøstlige Norge øst for riksvei 3 (øst for Glomma) i Østerdalen og opp til Trondheim, Nord-Trøndelag og Nordland, samt hele den svenske populasjonen fra Dalarna i sør og opp til nordre Norrbotten. 2) Sørvestlige Norge vest for riksvei 3 (Glomma), 3) Troms og Finnmark (Persson & Brøseth NINA rapport ). Selv om muligheten til genflyt mellom jervepopulasjonene er til stede viser altså de genetiske analysene at det er forholdsvis liten genflyt mellom de tre delpopulasjonene. Tap av sau og rein Hittil i 2013 (pr. 16. august) er det registrert 20 sau og lam dokumentert eller antatt drept av jerv i ROVBASEN for region 6 (17 for Nord-Trøndelag, 1 for Sør-Trøndelag og 2 for Møre og Romsdal). Hittil i 2013 (pr. 16. august) er det registrert 84 rein dokumentert eller antatt drept av jerv i ROVBASEN for regionen (82 for Nord-Trøndelag, 2 for Sør-Trøndelag (Holtålen og Rennebu) og 0 for Møre og Romsdal). Figur 2: Kart over sau dokumentert eller antatt drept av jerv i region 6 i 2013 pr. 16. august (n = 18).

4 Side 4 av 12 Figur 3: Kart over rein dokumentert eller antatt drept av jerv i region 6 i 2013 pr. 16. august (n = 82). Tapsbildet har vært tilnærmet uforandret i perioden , men dokumenterte skader forvoldt av jerv har økt i For samme periode (frem til 16. august 2012) var de dokumenterte skadene i 2012 på 13 sau og lam og 56 rein for hele regionen. Økningen er i Nord-Trøndelag. Tabell 2: Oversikt over tap av sau og rein i region 6 (2013 pr. 16. august) År Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sau Rein Sau Rein Sau Rein Bestandsstørrelse Med ynglehi som grunnlag kan en sammen med data på reproduksjon, dødelighet og aldersog kjønnssammensetning i bestanden, beregne jervebestandens størrelse i et område. Tisper yngler første gang ved 3 eller 4 års alder, og av 10 tisper vil ca. 6 yngle det enkelte år. Dette innebærer at jervebestanden har en forholdsvis lav reproduksjonsrate, noe som må tas hensyn til ved vurdering av forvaltningstiltak. For hver yngling regner man med at det finnes 6,39 jerver i bestanden (Landa m.fl. 2001). Foreløpig tall viser at vi i region 6 har registrert 11 dokumenterte eller antatt ynglinger av jerv i Disse fordeler seg som følger (se fig. 4): Møre og Romsdal (MR): 2 ynglinger fordelt i Rindal og Rauma kommuner. Sør-Trøndelag (ST): 3 ynglinger fordelt i Tydal, Holtålen og Selbu kommuner. Nord-Trøndelag (NT): 6 ynglinger fordelt i Verdal (2), Høylandet, Nærøy, Grong og Meråker kommuner

5 Side 5 av 12 Figur 4: Kart som viser dokumenterte eller antatte ynglinger av jerv i 2013 (Rovbasen). Totalt antall registrerte døde jerver inkludert lisensfellingen i 2012/2013 for regionen er på 21 individer (perioden 10. september august 2013) mot 22 foregående år (11 i Nord- Trøndelag, 5 i Sør-Trøndelag og 5 i Møre og Romsdal). Av disse har SNO tatt ut 7 jerver på ekstraordinære uttak (4 i Nord-Trøndelag, 0 i Sør-Trøndelag og 3 i Møre og Romsdal(hiuttak)). Figur 5: Kart over fordelingen av registrerte døde jerver siden (Rovbasen).

6 Side 6 av 12 Sekretariatets innstilling baserer seg på den geografiske differensieringen i forvaltningsplanen. Dette innebærer at en må vise forsiktighet med tanke på uttak av jerv innenfor de områder som skal være med på å sikre bestandsmålet, mens man kan tillate seg å ha et større uttak utenfor disse områdene. Følgelig vil en se at kvoten innenfor områder uten mål om yngling ikke nødvendigvis gjenspeiler den faktiske forekomsten av jerv, men er satt høyt slik at kvoten i seg selv ikke skal være begrensende for uttaket. Innstillingen legger også til grunn at flytting av kvoter fra et område til et annet ikke skal kunne tillates. I 2013 er det registrert 11 ynglinger av jerv i regionen (se figur 4). Disse fordeler seg forholdsvis bra i forhold til de målene rovviltnemnda har satt i forvaltingsplanen. Av de 2 ynglingene i Møre og Romsdal ligger 1 innenfor det området en har mål om 3 ynglinger. Den ene ynglingen som ligger utenfor yngleområde i Møre og Romsdal er tatt ut av SNO gjennom ekstraordinært uttak (hiuttak). Av de 3 ynglingene i Sør-Trøndelag ligger 2 innenfor yngleområdet. Av de 6 ynglingene i Nord-Trøndelag ligger 4 innenfor området med mål om yngling. Sekretariatet legger derfor til grunn at bestanden av jerv i regionen har forholdt seg stabil i deler av regionen, mens det er registrert færre ynglinger i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal er eneste fylke som ikke oppnår det fylkesvise bestandsmålet på 3 årlige ynglinger fastsatt av rovviltnemnda i forvaltningsplanen og sekretariatet foreslår derfor at det ikke åpnes for lisensfelling av jerv i område med mål om yngling i Møre og Romsdal. Sekretariatet vurderer jervebestanden i region seks til å være stabil (gjelder den østlige bestanden) og ønsker å få bestanden ned mot bestandsmålet. Dette gjelder særlig i Nord- Trøndelag der bestanden er større enn det fylkesvise bestandsmålet fastsatt i forvaltningsplanen. Det er også i Nord-Trøndelag at dokumenterte skader på sau og rein har økt. Imidlertid har kvoten aldri vært den begrensende faktoren i Nord-Trøndelag og sekretariatet foreslår at kvotene for Nord-Trøndelag og Fosen holdes uforandret. Den største utfordringen i Nord-Trøndelag er å få tatt ut vedtatt kvote. Med unntak av at område med mål om yngling i Nord-Trøndelag slås sammen til et lisensfellingsområde er inndelingen av lisensfellingsområdene uforandret fra forrige periode. NJFF avd. Nord-Trøndelag sitt prosjekt «mer effektiv jervjakt» ga allerede sist lisensfellingsperiode resultater i form av flere felte jerver i Nord-Trøndelag. Prosjektet, som er støttet av rovviltnemnda og Fylkesmannen gjennom bruk av FKT-midler, går nå inn i sitt andre prosjektår og vil forhåpentligvis bidra til av de tildelte kvotene blir tatt ut gjennom ordinær lisensfelling. Naturmangfoldloven 5 slår bl.a. fast at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Sekretariatet mener effekten av et uttak av lisensfellingskvoten på jerv vil medføre en reduksjon av bestanden, men at det ikke vil medføre at sannsynligheten for å oppnå bestandsmålet for jerv reduseres nevneverdig. Den foreslåtte kvoten er derfor i tråd med intensjonene i naturmangfoldlovens 5. Sekretariatets vurdering opp mot naturmangfoldlovens 8 12 Kunnskapsgrunnlaget 8 Det følger av naturmangfoldlovens 8 første ledd at beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om bl.a. arters bestandssituasjon samt effekten av påvirkninger.

7 Side 7 av 12 NINA Rapport 898 gir den siste oppdaterte oversikten over antall verifiserte ynglinger av jerv i hver region, og for hele landet. I region 6 er det i perioden registrert 15, 12 og 13 ynglinger. Foreløpige registreringer av jervynglinger våren 2013 lagt ut på Rovdata sine hjemmesider indikerer 11 ynglinger i region 6, noe som er over bestandsmålet. Muntlig tilbakemeldinger fra både sauenæringen, reindriften og Statens naturoppsyn støtter opp om denne vurderingen. Med bakgrunn i vitenskapelig kunnskap fra Rovdata og nasjonalt overvåkningsprogram, samt forvaltningsplanen for store rovdyr i region 6 og erfaringsbasert kunnskap fra sauenæringen, reindriften og Statens naturoppsyn anser sekretariatet kravet til kunnskapsgrunnlaget som oppfylt. Føre-var-prinsippet 9 Av 9 slås det fast at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Føre-var-prinsippet i 9 tillegges stor vekt der man ikke har tilstrekkelig kunnskap. Etter sekretariatets vurdering skal ikke føre-varprinsippet tillegges stor vekt i denne saken da det foreligger betydelig vitenskapelig kunnskap om bestandssituasjonen for jerv. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen arten utsettes for, i form av statusrapporter om bestandsutvikling, registrert avgang av jerv, samt annen vitenskapelig informasjon fra forskning på jerv i region 6, nasjonalt og for Skandinavia. Miljøforvaltningen har således god kunnskap om den samlede belastningen på bestanden av jerv. Med bakgrunn i at bestanden av jerv har over lengre tid ligget godt over bestandsmålet i region 6 tillegges 10 liten vekt. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Med bakgrunn i at lisensfelling i all hovedsak gjennomføres uten bruk av tekniske hjelpemidler som vil kunne være til skade for miljøet anser sekretariatet 11 som lite relevant. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Med bakgrunn i at lisensfelling i all hovedsak gjennomføres uten bruk av tyngre tekniske hjelpemidler som vil kunne være til skade for miljøet anser nemnda 12 som lite relevant. I klagebehandlingen for kvoten 2012/2013 ber MD i brev datert 8. november 2012 om at nemnda fra og med 2013/2014 fordele hunndyrkvoten ut på fellingsområdene, sitat: Departementet ber også om at nemnda ved neste års fastsettelse av kvote for lisensfelling av jerv fordeler hunndyrkvoten på de ulike områdene i regionen i tråd med prinsippet om en tydelig soneforvaltning, sitat slutt. Med bakgrunn i dette foreslår sekretariatet en øvre ramme for uttak av tisper i områdene med mål om yngling og at det ikke settes hunndyrkvote i områdene uten mål om yngling.

8 Side 8 av 12 Lisensfellingsområder og fordeling av kvoten Sekretariatet innstiller på følgende: Området med mål om yngling i MR: Her tillates en kvote på 0 jerv. Områder uten mål om yngling i MR: Her tillates en kvote på 6 jerv. Område med mål om yngling i ST: Her tillates en kvote på 3 jerv (1 tispe). Område uten mål om yngling i ST (bortsett fra Fosenhalvøya): Her tillates en kvote på 6 jerv. Område med mål om yngling i NT (NT øst for E6): Her tillates en kvote på 10 jerver (4 tisper). Område uten mål om yngling i NT samt Fosenhalvøya i ST: Her tillates en kvote på 6 jerver. Den totale kvoten blir på 31 dyr. I tillegg settes en tilleggskvote på 6 dyr (kan være tisper). Med unntak av Nord-Trøndelag skal det kun gis tilleggsdyr til områder uten mål om yngling. Ingen tispekvote for områder uten mål om yngling. Sak 27/13: Fastsettelse av kvote for lisensfelling av ulv Det har vært aktivitet av ulv i Sør-Trøndelag og delvis i Møre og Romsdal gjennom hele beitesesongen. Region 6 har ikke bestandsmål for ulv og det er ikke ønskelig med stasjonære ulver i regionen, selv om streifdyr forekommer. Det er innsamlet biologisk materiale fra ulvene som viser at det har vært minimum tre forskjellige ulver i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Alle er hannulver, og den ene som ble registrert i Sunndal kommune har en innvandret ulv fra den finskrussiske bestanden som far. De to andre er av ren sørskandinavisk opprinnelse. Den ene av ulvene ble felt på Agdenes den 18. juni i år. Sekretariatet anbefaler derfor at det blir fattet vedtak om ulv i hele Sør-Trøndelag og i kommunene Rindal, Surnadal, Sunndal, Nesset, Rauma og Norddal i Møre og Romsdal. Sekretariatets vurdering opp mot naturmangfoldlovens 8 12 Kunnskapsgrunnlaget 8 Det følger av naturmangfoldlovens 8 første ledd at beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om bl.a. arters bestandssituasjon samt effekten av påvirkninger. Sekretariatet viser til forslaget baserer seg på sist tilgjengelig kunnskap om ulvens bestandssituasjon og utvikling i Norge; det vises til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3, samt til

9 Side 9 av 12 sluttrapport om Ulv i Norge (Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr ). Rapporten viser at det foreløpig er beregnet en ulvestamme på ulver i Skandinavia vinteren ulver er påvist å oppholde seg kun på norsk side av grensen, og regnes som helnorske. Det er verifisert 3 ynglinger av ulv i helnorske revir innenfor forvaltningsområdet for ulv i 2012, samt to revirmarkerende par. Og det nasjonale målet ble med det oppnådd. Foreløpig statusrapport for overvåking av ulv viser at ulvebestanden i Skandinavia vokser, både i Sverige og i Norge. Data for 2013 er ennå ikke tilgjengelig. Det er ikke mål om ynglende ulv i noen del av region 6. Enkelt individer, spesielt unge dyr, vil likevel kunne bevege seg langt vekk fra forvaltningsområdet for ulv. Slike omstreifende individer har en viss verdi for å nå det nasjonale målet ettersom de etter å ha streifet rundt en periode kan gå tilbake til ulveområdet og etablere seg. Det er foretatt DNA-analyser av ulvene, og den som er påvist tidligere i Møre og Romsdal har en far av finskrussisk opprinnelse. De to andre ulvene som er registrert er av ren sørskandinavisk opprinnelse og har begrenset genetisk verdi (se Den ene av dem ble felt den 18. juni i Agdenes kommune. I Sør-Trøndelag er det dokumentert eller antatt 41 sau og lam drept av ulv fordelt over hele fylket, mens det i Møre og Romsdal er 32 kadaver funnet i Nesset og Sunndal kommuner dokumentert eller antatt drept av ulv. Det siste kadaveret i Møre og Romsdal er funnet den 5. juni 2013 og det er ikke dokumenterte skader forvoldt av ulv i Møre og Romsdal etter den tid (se figur 1). Fig. 1: Oversikt over tap av sau dokumentert eller antatt tatt av ulv i region 6 ( Med bakgrunn i vitenskapelig kunnskap fra Rovdata, nasjonalt overvåkningsprogram, opplysninger om kadaverfunn i samt forvaltningsplanen for store rovdyr i region 6 anser sekretariatet kravet til kunnskapsgrunnlaget som oppfylt. Føre-var-prinsippet 9 Av 9 slås det fast at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Føre-var-prinsippet i 9 tillegges stor vekt der man ikke har tilstrekkelig kunnskap. Etter sekretariatets vurdering skal ikke føre-var-

10 Side 10 av 12 prinsippet tillegges stor vekt i denne saken da det foreligger betydelig vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om bestandssituasjonen for ulv, samt at området ligger utenfor yngleområdet for ulv i Norge. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen arten utsettes for, i form av statusrapporter om bestandsutvikling, registrert avgang av ulv, samt annen vitenskapelig informasjon fra forskning på ulv i Skandinavia. Miljøforvaltningen har således god kunnskap om den samlede belastningen på bestanden av ulv. Med bakgrunn i dette, samt at region 6 ikke har bestandsmål for ulv tillegges 10 liten vekt. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Med bakgrunn i at lisensfelling i all hovedsak gjennomføres uten bruk av tekniske hjelpemidler som vil kunne være til skade for miljøet anser rovviltnemnda 11 som lite relevant. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Med bakgrunn i at lisensfelling i all hovedsak gjennomføres uten bruk av tyngre tekniske hjelpemidler som vil kunne være til skade for miljøet anser nemnda 12 som lite relevant. Sekretariatets forslag til vedtak: Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, første ledd, bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 10, jf 1, 3 og 7, fatter Rovviltnemnda i region 6 følgende vedtak om lisensfelling på ulv innenfor deler av region 6 i 2012/2013: Kvoten settes til totalt 2 ulv Lisensfellingen er begrenset til hele Sør-Trøndelag fylke og i kommunene Rindal, Surnadal, Sunndal, Nesset, Rauma og Norddal i Møre og Romsdal Lisensfellingsperioden er fra og med 1. oktober 2013 til og med 31. mars 2014 Rovviltnemnda kan til en hver tid endre vedtaket dersom nye opplysninger tilsier dette Sak 29/13: Klage på vedtak om betingede skadefellingskvoter på gaupe, jerv og ulv Naturvernforbundet klager i brev datert 20. august 2013 på nemndas vedtak i sak 21/13: Klage på vedtak om betingede skadefellingskvoter. Klagen er utsendt til rovviltnemnda i e- post datert 20. august Vedtaket er utsendt i brev datert 7. august 2013 og i e-post samme dag. Nemndas vedtak i sak 21/13 medførte at Naturvernforbundets klage på vedtak datert den 30. mai 2013 i sak nr. 10/13: Fastsettelse av kvoter for betingede skadefellingstillatelser på jerv, gaupe og ulv for perioden 1. juni februar 2014, delvis ble tatt til følge. Vedtaket ble regnet som et nytt vedtak med ny klagefrist. I Naturvernforbundets nye klage datert 20. august 2013 legges følgende til grunn: 1. Reduksjonen på antall gauper er ikke tilstrekkelig. 2. Ulvekvoten er i realiteten økt. 3. Naturvernforbundet ønsker å få prøvd klagen hos Miljøverndepartementet.

11 Side 11 av 12 Sekretariatet kan ikke se at klagen fremlegger kunnskap som ikke var kjent når nemnda fattet vedtak i sak nr. 21/13. Sekretariatet viser til saksfremlegg i sak 21/13 under telefonmøte den 7. august 2013 og har ingen ytterligere kommentarer til Naturvernforbundets klage. Sekretariatets forslag til vedtak: Rovviltnemnda kan ikke se at det er kommet nye momenter i saken og opprettholder vedtaket datert 7. august 2013 i sak nr. 21/13. Rovviltnemnda i region seks ber derfor Miljøverndepartementet om å sluttbehandle klagen fra de tre fylkeslagene i Naturvernforbundet. Sak 30/13: Endring i rovviltforskriften forvaltningsområdet for ynglende ulv Miljøverndepartementet (MD) har i brev datert 14. juni 2013 (utsendt til nemnda i e-post datert 1. juli 2013) sendt endring i rovviltforskriften vedrørende forvaltningsområdet for ynglende ulv ut på offentlig høring. Høringsfrist er satt til 1. oktober Sekretariatets forslag til uttalelse: Forvaltningsområdet for ynglende ulv er fastsatt i rovviltforskriften 2 d, og omfatter Østfold, Oslo, Akershus med unntak av kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum og Nittedal øst for Nitelva, Hedmark med unntak av kommunene Nord-Odal, Stange, Hamar, Løten, Ringsaker, Stor-Elvdal, Rendal, Engerdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os, samt de deler som ligger vest for Glomma av kommunene Åsnes, Våler, Elverum og Åmot. Med bakgrunn i rovviltforliket nedsatte MD et utvalg som skulle evaluere forvaltningsområdet for ynglende ulv, og utvalget leverte sin endelige rapport i oktober Utvalgets konklusjoner er delt i 3 hovedalternativer som MD ønsker høringspartenes synspunkter på. 1. Videreføre en modell med en nærmere avgrenset sone for å forvalte en norsk ulvestamme, alternativt «ingen nasjonalt fastsatt sone». 2. Ingen geografisk utvidelse av ulvesonen, alternativt utvidelse nordover. 49- prosentregelen skal ikke være gjeldende langs nordgrensen av forvaltningsområdet. 3. Reduksjon av forvaltningsområdet i den sørvestlige delen. Forvaltningsområdet for ynglende ulv går ikke inn i region 6, og grenser heller ikke opp mot region 6. Deler ev region 6 har i 2013 hatt betydelig aktivitet av ulv, ikke bare i beitesesongen, men også resten av året. Det er derfor viktig at grensen for forvaltningsområdet ikke flyttes nordover. Dette vil trolig medføre at deler av region 6 vil kunne få ytterligere økning i ulveaktivteten med en tilsvarende økning i skader forvoldt av ulv. Rovviltnemnda i region 6 ønsker derfor å videreføre en modell med en nærmere avgrenset sone for å forvalte en norsk ulvestamme. Sonen bør ikke utvides nordover på grunn av at dette trolig vil medføre en økning i skader på sau og tamrein forvoldt av ulv. Spesielt med tanke på sørsamisk tamreindrift er det svært viktig at grensen ikke flyttes nordover og at 49-prosentregelen ikke gjøres gjeldende langs nordgrensen av forvaltningsområdet. Rovviltnemnda i region 6 uttaler derfor følgende om de tre punktene: 1. Nemnda ønsker en videreføring av dagens modell med en nærmere avgrenset sone for å forvalte en norsk ulvestamme. 2. Nemnda ønsker ingen utvidelse av ulvesonen, spesielt ikke mot nord. 49- prosentregelen bør ikke være gjeldende langs nordgrensen. 3. Nemnda har ingen kommentarer til punkt 3 om en reduksjon av ulvesonen i den sørvestlige delen av sonen.

12 Side 12 av 12 Sak 31/13: Høring på forskrift om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt Miljødirektoratet foreslår å forskriftsfeste retningslinjene for tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt. Hovedhensikten er å få en felles mal og mer lik praksis i fylkene for håndtering av ordningen med omstillingstilskudd. Høringsbrev og forslag til forskrift kan lastes ned under høringer på Miljødirektoratets hjemmeside Ordningen er en videreføring av dagens ordning om omstilling på grunn av vedvarende tap forvoldt av fredet rovvilt. Imidlertid er det noen endringer som rovviltnemnda bør merke seg. Dette er følgende: Ordningen forskriftsfestes Tilbud om kjøp av melkekvote (1000 liter pr. avlssøye) forskriftsfestes Miljødirektoratet fatter vedtak (tidligere har det vært Fylkesmannen). Vedlagt søknaden skal det være en faglig uttalelse fra kommunen og Fylkesmannen. Omstillingen er ikke knyttet opp mot yngleområdet for bjørn som i all hovedsak har vært praksisen i region 6 (Nord-Trøndelag) Sekretariatets forslag til uttalelse: Rovviltnemnda er positiv til at tilskuddsordningen med driftsomstilling grunnet rovvilt forskriftsfestes. Dette vil gi mer lik praksis mellom fylkene og økt forutsigbarhet for søkerne. Selv om det på Miljødirektoratets hjemmeside gjøres oppmerksom på at finansieringen av ordningen ikke er gjenstand for høring ønsker rovviltnemnda å påpeke at midler til driftsomstilling ikke bør tas fra de ordinære forebyggende midlene gjennom post , men at det opprettes en egen post i statsbudsjettet som finansierer ordningen. Sak 32/13: Post til nemnda Sekretariatet går igjennom postlisten. Postlisten vil bli utsendt i egen e-post i begynnelsen av uke 35. Sak 33/13: Eventuelt Inge Hafstad Sekretær for rovviltnemnda i region seks Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag