FOSEN NATURVERNFORENING Adr. : Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Tlf. : foreningen for et bredt, helhetlig og aktivt naturvern på Fosen

Transkript

1 FOSEN NATURVERNFORENING Adr. : Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Tlf. : foreningen for et bredt, helhetlig og aktivt naturvern på Fosen Vår ref : A.11.10mø Deres ref : Dato : FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG ROVVILTNEMNDA POSTBOKS STEINKJER Vedrørende uttak av rovdyr på Fosen Kvotejakt. Klage. Innledning Det vises til vedtatte gaupekvote, fastsatt av Rovviltnemnda i region Vi har tidligere bedt om å få tilsendt kvotevedtak, men dette er utelatt også i år. Vi ber om at vi blir satt på adresselisten for fremtidige år. Fosen Naturvernforening har registrert at Rovviltnemnda i region 6 har fattet vedtak om en kvote på 22 dyr, derav inntil 4 voksne hunndyr i kvotejaktsområder med mål om yngling. I områder uten mål om yngling skal det ikke være noen hunndyrkvote. Dette gjelder bl.a. kvotejaktsområde 15. Kvotejaktsområde 15 består av Fosenhalvøya, inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin. Kvotejaktsområdet 15 har, sammen med område 10 og 11(øst for E6 Rørvik, Lierne, Grong), størst kvote av alle områdene med henholdsvis 5 og 6 dyr. Nemnda har vedtatt reservekvote på 3 dyr der 1 dyr kan være hunndyr. Tildelte gauper kan ikke flyttes fra et kvotejaktsområde til et annet. I 2010 var kvoten 40 dyr, men det ble utdelt en tilleggskvote på 14 dyr etterpå, altså en totalkvote på 54 dyr. I 2011 ble totalkvoten økt til 61 dyr for region 6. Avgangen ble 54 dyr. I 2012 ble kvoten 44 dyr, men bare 17 dyr ble felt. I 2013 ble kvoten satt til 33 dyr og 15 ble felt. I 2014 ble kvoten fastsatt til 11 dyr og avgangen ble 9 dyr. Gaupebestanden er sterkt redusert i området. I 2013 var det 8 familiegrupper, noe som er relativt mye under bestandsmålet på 12 årlige ynglinger. I 2014 ble det estimert en bestand på 12,5 familiegrupper før jaktstarten. Gjennomsnitt for de tre siste år er på 11,5 familiegrupper. Oppgitte årsaker til vedtaket Rovviltnemda støtter seg på et tidligere vedtak i nemnda om forvaltningsplan og om at Fosen skal være et ynglefritt område for gaupe og at det også tidligere er bestemt at Fosen skal være et prioritert beiteområde. Nasjonalt bestandsmål for gaupe er på 65 årlige ynglinger. Bestandsmålet for region 6, Midt- Norge, er 12 årlige ynglinger. Målet er 6 familiegrupper i Nord- Trøndelag (den er nå på 6,5), for Sør- Trøndelag 4 familiegrupper (den er nå på 2) og for Møre og Romsdal 2 familiegrupper (den er nå på 4). Uttaket skal være ledd i en nasjonal forvaltningsplan og kvoten er fastsatt på grunnlag av dette.

2 Nemnda støtter seg til NINA`s prognosemodeller som skulle tilsi et uttak på 15 gauper/5 hunndyr for å holdebestanden på 12 familiegrupper. Det «antas» at bestanden er økende pga. lite uttak i 2014, og det ble derfor vedtatt en kvote på 22 dyr/4 hunner/3 reservedyr. Det åpnes derfor også for kvotejakt i områder med mål om yngling. Det opplyses at denne kvoten er satt for å holde gaupebestanden på nåværende nivå rundt bestandsmålet. Vedtaket skal videre være begrunnet med at det er i samsvar med bestemmelser i Naturmangfoldlovens høstingsprinsipper. Det skal være i tråd med bestandsutviklingen i regionen og det skal være for å få redusert rovdyrskadene. Vurdering På tallet holdt gaupa på å bli utryddet i Norge. Gaupebestanden har etter den tid tatt seg opp, men den senere tid er igjen bestanden synkende. For et år siden var bestanden på ca 450 dyr, men nå er den estimert til 313 dyr før jaktstart 2014 og 53,5 familiegrupper, dvs. 18% under vedtatte mål av Stortinget i Siden 2009 har antallet familiegrupper blitt redusert med 7 14% årlig. Den største nedgangen ser vi i Nord- Norge (Nordland) der det var 6 færre familiegrupper enn året før. Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia. Norge har et spesielt internasjonalt forvaltningsansvar for gaupe slik vi også har for jerv, ulv og bjørn. Det har vært en tilbakegang i gaupebestanden etter Nedgangen er størst i Midt-Norge og Nordland. Under kvotejakta i 2010 ble det felt 134 gauper. I kvotejakta 2011 ble det felt 137 dyr. Det har ikke blitt felt så mye gauper siden sist på 1800-tallet. Før jakta 2011 ble det estimert til sammen 18 familiegrupper i regionen, og etter det store uttaket 2011 regner en med at det er nært bestandsmålet på 12 familiegrupper. Før jakt 2013 opererte DN med et estimat på ned til 8,1 familiegrupper i region 6, noe som er svært kritisk for gaupebestanden bl.a. mht. faren for innavl. Før jakt 2014 ble det estimert 12,5 familegrupper. Samtidig som gaupebestanden er kraftig redusert rapporteres det også om moderate gaupeskader, spesielt gjelder det skader på rein. En økning av skader på sau i Sør- Trøndelag skyldes mye et enkelttilfelle av streifgaupe i Agdenes. Beitenæringen på Fosenhalvøya synes ikke å være så belastet som rovviltnemnda tidligere har argumentert for når de setter opp relativt høye kvotetall for regionen. Det ble, etter det vi kjenner til, bare påvist gaupe som årsak til et tilfelle i det pågående kongeørnprosjektet på Fosen (Rødsjø). Tapstallene i nordre sektor av kvotejaktsområde 6 nord for Fosen er også moderate. NINA, i samarbeid med svenske forskere, har undersøkt sammenhengen mellom tapstall av rein og rovdyr i Nord-Sverige og Nord-Norge de siste årene. Forskerne har derfor allerede funnet ut at gaupa tar mindre rein i områder der det lever rådyr og hjort. Forskningsmessig, eller rent logisk for oss andre, kan ikke dette være noen overraskelse. Av 1,9 mill sauer på utmarksbeite kommer ikke hjem igjen. Det blir utbetalt erstatning for individer som vurderes tatt av rovdyr, dvs. ca 25%. Hele 75% antas tapt av andre årsaker. Det beregnes videre at ca 25% av rovdyrtapet skyldes gaupe, dvs. ca 10% av totaltapet på individer. Det blir nok utbetalt mye erstatning uten at det er dokumentert tatt av gaupe. NINA- forskerne Odden og Linnell har funnet at gaupas andel av rovdyrskadene er ned på fra 4%, dvs litt over dyr. Legger en dette til grunn så er gaupa lengt fra noen trussel mot beitenæringen.

3 En effektuering av vedtatte kvote vil igjen kunne redusere gaupebestanden til langt under bestandsmålet både nasjonalt og for region 6. Dette vil i tillegg ha konsekvenser for det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger. Uttaket burde egentlig ha vært på bare 6 dyr i regionen for å holde bestandsmålet. Kvotefastsettelsen er begrunnet bl.a. i Naturmangfoldloven. Når gaupebestanden nå er så sterkt redusert synes det ikke å være i tråd med naturmangfoldlovens bestemmelser om bl.a. krav til bærekraftighet, levedyktige bestander, kunnskap om artenes bestandsutvikling, førevar-prinsippet og den samlede virkningen på gaupebestanden av et så stort uttak. På bakgrunn av informasjon fra jakta 2014 kan det synes som om det er nødvendig med en revurdering av fastsatt kvote. Forskrift om forvaltning av rovdyr, Viltloven og Naturmangfoldloven 16 om bærekraftig høsting tilsier det samme. Forvaltningen av natur skal bygge på vitenskapelig kunnskap, men det skal også legges vekt på erfaringsbasert kunnskap. Det skal legges større vekt på føre-var-prinsippet hvis det hersker usikkerhet om virkningen av beslutningen på naturmangfoldet ifølge Naturmangfoldloven 9. Det må legges avgjørende vekt på at en regner med at bestandsmålet er nådd. På bakgrunn av dette synes det lite forsvarlig å vedta en jaktkvote på 22 dyr, noe som langt overstiger produksjonen av gaupe i regionen. Det vil i så fall være brudd på gjeldende regelverk om levedyktige stammer med god genetisk variasjon. Nasjonalt ligger vi nå langt under bestandsmålet for gaupe (18%). Samtidig bør den sterke nedgangen i Nordland forplikte oss til å være mer forsiktig i Midt- Norge. Her var det kun 4 familiegrupper før jakt 2014 mot et mål på 10 familiegrupper. I lys av den endelige vedtatte kvoten for 2014 synes det i tillegg nødvendig å vise tilbakeholdenhet med å øke kvotene slik nemnda har gjort. Situasjonen er faktisk ikke særlig bedre for gaupebestanden dette året. Konklusjon 1. Kvotejaktsvedtaket tar ikke riktig hensyn til lovgrunnlaget Rovviltnemndas vedtak om jakt, inkludert Fosen, synes å være i strid med: Grunnlovens bestemmelser om å bevare naturmangfoldet ( 110b) Bern-konvensjonen om vern om europeiske ville dyr og planter og deres leveområder. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for arter som har sin største utbredelse her. Naturmangfoldsloen 5 om at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Fylkesdelplaner med miljømål om å sikre leveområder og levedyktige bestander av jerv og gaupe i fylket. Gaupa skal sikres som art i bl.a. Sør-Trøndelag gjennom at den tillates å vende tilbake til områder som er naturlige leveområder for arten. Rødlistearter der gaupa er karakterisert som sårbar. Rødlista bør være et styringsverktøy for forvaltningen. Stortingsmelding nr. 15, om forpliktelser i vårt forvaltningsansvar ovenfor gaupe, jerv, ulv og bjørn. Rovviltforliket 2011 tilsier 39 årlige ynglinger av jerv og 65 årlige ynglinger av gaupe, derav 12 årlige ynglinger av gaupe i Midt- Norge. Blir det ingen ynglinger på Fosen vil andre områder få tilsvarende mer rovdyr. Et stort uttak av voksne hunndyr i disse områdene vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen

4 2. Kvotevedtaket baseres ikke tilstrekkelig på at gaupebestanden er sterkt redusert etter historisk høy avskytning de siste år og lite gaupe felt 2012, 2013 og 2014 pga. lite dyr igjen i naturen. 3. Kvotevedtaket baseres ikke på at skadeomfanget er redusert med over 50 % siden 2009 og for sau på 30 % bare fra 2011 til Moderate tapstall for siste år er også rapportert. På landsbasis er reduksjonen på 36% for tamrein og 26% for sau i forhold til fjoråret. 4. Kvotevedtaket tar ikke hensyn til gaupas rolle i naturens samspill. En redusert gaupebestand vil føre til mer hjortedyr med påfølgende økning i flåttbårne sykdommer hos mennesker og beitedyr. Avskytning av rådyr har samtidig minket. Ørneangrep på beitedyr vil øke når åtselmengden minker. Redusert skadeomfang grunnet gaupe vil bli kompensert med økende skade pga. ørn. Ørneangrep er stedvis på Fosen blitt rapportert som en viktig tapsårsak. En redusert gaupebestand kan være en av hovedårsakene. Økende hjortedyrbestand fører i tillegg til flere trafikkulykker. 5. Kvotevedtaket tar ikke tilstrekkelig hensyn til at det skal opprettholdes et godt nok genetisk grunnlag for gaupa. Den vil bli så sterkt redusert i viktige yngleområder at faren for innavl vil øke. En gaupereduksjon i ynglefrie områder for negative konsekvenser i andre områder pga stor bevegelighet mellom områdene. Den sterke nedgangen i Nordland forplikter oss i Midt- Norge til å redusere uttaket. 6 Kvotevedtaket er feilaktig begrunnet med at dette vil være noe av det viktigste for å hjelpe beitenæringen på Fosen. Det fins nesten ikke gaupeskader på Fosen. Og ser en på hvilken betydning en redusert gaupebestand har på hjortedyrbestanden med økende tap pga flåttbårne sykdommer til sau og et økende tap grunnet ørn, kan det fort bli en motsatt effekt. Det synes viktigere å se på sammenhengen av tapstall og arealtap til hytter, veier, kraftlinjer, vindkraftverk osv.. Menneskelig påvirkning med fragmentering av beitearealene er et økende problem over hele landet. På Fosen gis det bl.a. konsesjoner for vindkraftverk langs hele kysten og i viktige beite- og trekkområder stikk i strid med internasjonale og nasjonale forpliktelser om å vise respekt for reindriftens rettigheter. Storheia vindkraftverk på grensen mellom Åfjord og Bjugn legger bl.a. beslag på 25 % av ettervinterbeitet til Sør- Fosengruppa i Fosen reinbeitedistrikt. På Fosen er kanskje allerede opp mot 75 % av reinbeiteområdene påvirket av menneskelig aktivitet. 7. Oppdelingen i prioriterte beiteområder og prioriterte rovdyrområder er mer til skade enn til gagn. I rovdyrområdene vil en få konsentrerte ynglinger av rovdyr som gjør det nærmest umulig å drive med sau og tamrein. Resultatet blir store rovdyrtap, store midler brukt til konfliktdempende og forebyggende tiltak, nedlegginger og store midler til omstillinger til annen næringsdrift. I de nordøstre beiteområder av Nord-Trøndelag, som er et yngleområde for bjørn og jerv, har det vært store tapstall av rein. Kombinasjonen beite og rovdyrområder er ikke gunstig.

5 På bakgrunn av dette fremmes følgende krav: A. Hovedkravet blir at det i stedet bør satses på et balansert uttak av rovdyr uten å ta ut rovdyr i så stor skala som rovviltnemda i denne omgang legger opp til. Prognosemodeller fra NINA viser også et lavere tall for nødvendig uttak. Rovdyruttaket på Fosen synes å stride mot en rekke internasjonale, nasjonale og regionale lover og bestemmelser. Forvaltningen bør foregå i tråd med de mange styringsverktøyene som finnes for at disse ikke skal miste sin styringsfunksjon. - Kvoten må reduseres fra 22 gauper til 6 gauper - Antallet hunndyr reduseres fra 4 til 2 fordi hunndyrkvoten er satt kunstig høy ift tidligere - Det gis ingen reservekvote - I kvotejaktsområde 15 m/fosenhalvøya reduseres kvoten fra 5 gauper til 2 gauper - Hunndyrkvoten gjelder i de områder det åpnes for jakt med kvote - Tildelte gauper kan ikke flyttes fra et område til et annet unntak gjelder der det er snakk om overskyting. - Fosen bør ikke være et absolutt ynglefritt område. Dette vedtaket må oppheves. Et prioritert beiteområde er heller ikke ensbetydende med at yngling ikke skal forekomme. I prioriterte beiteområder skal rovvilt ikke være til hinder for tradisjonell drift med dyr på utmarksbeite. Tradisjonelt har all utmarksbeite vært drevet med mer eller mindre rovdyr til stede. På Fosen har det vært svært moderate dokumenterte tapstall både på sau og rein i forhold til De rovdyrene som har vært på Fosen har ikke utgjort noe vesentlig skadepotensial. B. Kvotevedtaket bør suppleres med at en ikke uten videre kan benytte utradisjonelle og ellers ulovlige jaktteknikker med bruk av helikopter og snøskuter ved enhver skadefelling, slik som det også er åpnet for når det gjelder forskningen på tamrein og rovdyr i regi av NINA. Skadeomfanget må kunne karakteriseres som vesentlig av Miljødirektoratet og fylkesmannen. Enkelttilfeller av tap grunnet rovdyr kan ikke kvalifisere til skadefelling. Det må være et krav at også konfliktdempende og tapsreduserende tiltak for øvrig er vurdert og eventuelt sett i verk. C. Rovviltnemndas sammensetning er av en slik art at den svekker tilliten til de avgjørelser som blir vedtatt. Rovviltnemndas medlemmer har stort sett en negativ innstilling til rovdyr. Avgjørelsene styres mer av næringsinteresser og egeninteresser. Konklusjonen må derfor bli at nemndas sammensetning er så ensidig rovdyrfiendtlig sammensatt at tilliten til nemndas vedtak er så svekket at de vedtakene, som nå foreligger, kan være ugyldige. Rovdyrnemnda har et tungt forvaltningsansvar (forvaltningsplan, forebyggende og konfliktdempende tiltak, kvotejakt, lisensfelling mv.). Dette betyr at nemnda må få en mer objektiv og nøytral sammensetning enn dagens utvalg. Erfaringer med tidligere avgjørelser viser også at rovviltnemndas avgjørelser har gått på tvers av de rådgivende uttalelser som har kommet fra Direktoratet for naturforvaltning.

6 Det synes å foreligge spesifikke gruppeinteresser av forskjellig slag blant nemndas medlemmer (selverklærte radikale rovdyrmotstandere, partitilhørighet og næringsinteresser). Dette er å karakterisere som så særegne forhold at de rammes av habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven. Tilsvarende inhabilitetsforhold ville ha slått inn hvis rovdyrnemnda bare besto av naturvernere. Det bes om en habilitetsvurdering. Det må derfor være et krav at rovdyrnemndas sammensetning endres. Det må bli en mer objektiv og uhildet sammensetning enn dagens relativt rovdyrfiendtlige sammensetning. Det bes om oppsettende virkning. Med hilsen Fosen Naturvernforening Magnar Østerås Leder Ann Kari Ulveseth Styremedlem Kopi: Miljøverndepartementet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljødirektoratet NINA