Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kjell Vidar Seljevoll / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref. Rennebu kommune Berkåk 7391 RENNEBU Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Rennebu og Midtre Gauldal kommune Vi viser til deres søknad om skadefelling av bjørn mottatt pr. e-post, Og videre til telefonsamtale med saksbehandler i Rennebu kommune samme dag og 25.06, om å avvente behandling av søknaden for å se den videre utviklingen av skadebildet. Bakgrunn 11. juni ble det avlivet en sau som var skadd av bjørn i Ilfjellet beitelag. Skaden var utført for en tid siden, og SNO antydet at skaden trolig kunne knyttes til skadene som ble dokumentert i starten av juni i Meldal kommune. 14. juni ble ytterliger en sau dokumentert tatt av bjørn ved Gragjelan. 20. juni ble det igjen funnet en sau drept av bjørn ved Buan. Fylkesmannen gav da tilskudd til ekstraordinært tilsyn, i håp om at dette skulle gi en bedre oversikt over det totale skadebildet. Det ble videre funnet 1 kadaver 21.06, dette ble betengent som eldere en det kadaveret som ble funnet Og ble det funnet 2 kadaver ved Ila, skadene ble betegnet som et par dager gamle. Dette er til nå de siste registrete skadene etter bjørn i Rennebu. 23. juni fikk Fylkesmannen inn medling fra SNO om at det var registrert relativt ferske spor av bjørn vest for E6 i Midtre Gauldal, det ble antydt at det kunne være samme bjørn som har gjort skader i Rennebu som nå var på vei nordover. Lovgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakseinnlandsfisk (...) Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, (...) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, 11.«annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. (...) Rovviltforskriftens 1 (formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Rovviltforskriftens 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. I brev av til Fylkesmennene fra Direktoratet for naturforvaltning om Betingede fellingstillatelser på jerv, bjørn og ulv 2010/2011 er det gitt hjemmel til å felle 4 bjørner i region 6 i tidsrommet Rovviltforskriftens 9 (fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling): Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften 8, eller Direktoratet for naturforvaltning, jf. 13. Fylkesmannen kan delegere sin myndighet til iverksetting av slik felling til kommunen i særskilte tilfeller. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til a) områdets betydning som beitemark

3 3 b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for fremtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, metoder for felling og utbetaling av fellingsvederlag og/eller dekning av påløpte utgifter med unntak av lønn m.v. i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven 35. Det vises også til St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Prinsipper for offentlig beslutningstaking Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: "Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur." Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det er 8 og 9 som er aktuelle ved felling av fredet rovvilt. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller

4 4 irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår: Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er etter behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ) fastsatt til 15 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr. 174 ( ) og rovviltforskriften 3. Det nasjonale bestandsmålet på bjørn er videre fordelt på fire av åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf. rovviltforskriften 4. I region 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, er det fastsatt et bestandsmål på 4 årlige ynglinger av bjørn. Regional forvaltningsplan i region 6: Regional rovviltnemnd har vedtatt at det ikke skal være mål om ynglinger av bjørn i Sør-Trøndelag og at terskel for skadefelling av individer som forårsaker skade på husdyr og tamrein skal være lavere enn i områder med mål om yngling (indre deler av Nord-Trøndelag). Målet er 4 årlige ynglinger av bjørn avgrenset av Nordlandsgrensen i nord, riksgrensen mot Sverige i øst, kommunegrensa mellom Snåsa og Verdal og Snåsa og Steinkjer i sør og E6 i vest. Med den kunnskapen en har om unge bjørners vandringsmønster, samt den store bjørnebestanden i Jämtlands län, vil en årlig måtte forvente forekomst av bjørn utenfor området med mål om ynglende bestand av bjørn. I områder uten mål om ynglinger av bjørn bør terskelen for uttak av skadegjørende bjørn være vesentlig lavere enn innenfor områder med mål om yngling. Det vil allikevel årlig kunne oppstå skader p.g.a. bjørn også i andre områder, og tunge langsiktige forebyggende tiltak bør kunne prioriteres også her. Fylkesmannens vurdering Fylkesmanne har fulgt skadesituasjonen i det aktuelle området tett. Og Fylkesmannen gjorde 22.06, da opplysningen om de to siste kadaverne i Rennebu kommune kom inn, en vurdering av om det nå var grunnlag for å gi en skadefellingstillatelse for bjørnen i Rennebu. Fylkesmannen vurderte situasjonen dit hen at skadene ikke var av et slikt omfang at skadene gav grunnlag for skadefelling. Dette var i noen grad knyttet til skadenes alder fikk Fylkesmannen inn søknad om felling på samme grunnlag som vi hadde vurdert dagen før. Og vår konklusjon var den samme, da de registrerte skadene i området er begrenset. Man antok også at man hadde en brukbar oversikt over situasjonen i området, ettersom det var kjente skader i området fra før og det var grunn til å tro at dyreeiene hadde gått ut for å se til dyrene sine. Det var også gitt midler til ekstraordinært tilsyn for å øke tilsynsaktiviteten. På søknadstisdpunktet var det også tvil om hvor det skadegjørende individet befant seg. Jf. opplysningen fra SNO om ferske bjørnespor mot nord vest for E6 i Midtre Gauldal. Fylkesmannen opplyste søker om vår vurderingen per telefon og det ble enighet om å se an situasjonen, da eventuelle nye skader ville kunne endre Fylkesmannens vurdering ble det tatt en ny telefon til saksbehandler i

5 5 kommunen. Det var ikke gjort nye funn i området, dette kunne skyldes at tilsynsaktiviteten hadde vært mindre de siste dagene. Og det ble av den grunn enighet om å avvente behandlingen av søknaden til over helga. Det er på det nåværende tidspunkt lite som tyder på at den skadegjørende bjørnen fortsatt oppholder seg i området og da det ikke er ønskelig å ha stående søknader om skadfelling av bjørn, velger Fylkesmannen nå å avslå søknaden. Vedtak Med hjemmel i naturmangfoldlovens 18 og 77 jf. Forskrift av 18. Mars 2005 om forvaltninga av rovvilt, avslår Fylkesmannen søknad om skadefelling av bjørn i Rennebu og Midtre Gauldal. Dette da skadeomfanget i området er av et begrenset omfang og det ikke er noe på det nåværende tidspunkt som tilsier at man har en skadegjørende bjørn i området. Klageadgang Dette vedtaket kan etter reglene i forvaltninsloven påklages, innen 3 uker etter at avgjørelsen er mottatt. En eventuell klage rettes til Direktoratet for naturforvaltning, men sendes via fylkesmannen. Klagen skal nevne det vedtak som klagen gjelder og nevne den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) miljøverndirektør Kjell Vidar Seljevoll førstekonsulent Kopi: Navn Adresse Postnummer/Sted Sør-Trøndelag Bondelag Kongensgt TRONDHEIM Sør-Trøndelag Bonde- og Trollahaugen 2b 7018 TRONDHEIM småbrukarlag NTNU Gløshaugen 7491 TRONDHEIM Institutt for biologi Norsk Ornitologisk Boks TRONDHEIM Forening, avd. Sør-Trøndelag Naturvernforbundet i Sør- Postboks 706 Sentrum 7407 TRONDHEIM Trøndelag Trondheimregionens Tempevegen TRONDHEIM Friluftsråd Reindriftsforvaltningen i Øra RØROS

6 6 Sør-Trøndelag og Hedmark Sør-Trøndelag og Hedmark reinsamelag v/ Lars Aage Brandsfjell Sør-Trøndelag sau og geitavlslag V/ Ola Krokann Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Felles postmottak Postboks BREKKEBYGD 7340 Oppdal 2381 Brumunddal Statens naturoppsyn Postboks OPPDAL Klæbu kommune Postboks KLÆBU Holtålen kommune 7380 ÅLEN Melhus kommune 7224 MELHUS Midtre Gauldal kommune 7290 STØREN Selbu kommune 7580 SELBU Tydal kommune 7590 TYDAL Røros kommune Bergmannsgt RØROS