RENNEBU KOMMUNE. Kommunehuset - Formannskapssalen

Transkript

1 RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 09:00-15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon eller epost: postmottak@rennebu.kommune.no Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 14. aug Ola Øie Ordfører Per Øivind Sundell Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. PS 46/2019 PS 47/2019 PS 48/2019 Tittel Politiske saker Nasjonal ramme for vindkraft - høring Midt-Norge 110-sentral IKS, endring i selskapsavtalen Regulering av investeringsregnskapet UOFF (Lukket) 2

3 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/793-3 Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 46/ Formannskapet Kommunestyret Nasjonal ramme for vindkraft - høring Innstilling Rennebu kommune anbefaler at området kalt Indre Sør-Trøndelag, fjernes som egnet område i «Nasjonal ramme for vindkraft». Dette er et område Rennebu kommune prioriterer svært høyt i forhold til utmarksressurser, reindrift, friluftsliv og rekreasjon. Dette er ikke forenlig med utbygging av vindkraft. Rennebu kommune mener at temakartet for Indre Sør-Trøndelag har mangler og at området ikke er egnet for utbygging av vindkraft. Dette begrunnes med bl.a.: De marginale vinterbeitene til reindrifta i Trollheimen vil kunne bli svært berørt. Dette er selve grunnlaget for å kunne drive tamreindrift i Trollheimen. Drivingsleiene kan også ødelegges - noe som vanskeliggjør tamreindrifta. Det slippes ca småfe i utmarka fra Ilfjellet beitelag og Rennebu øst beitelag. På viltkartet er området avmerket med både svært viktig, viktig og lokalt viktig område. Store deler av arealet defineres som viktig friluftslivsområde som benyttes av svært mange. Deler av området har en unik utsikt. Friluftsliv og rekreasjon vil trolig bli forringet ved utbygging. Rennebu har en stor og voksende fritidsbebyggelse som utgjør en viktig næring for kommunen. Utbygging av vindkraft i eller nær områder med fritidsbebyggelse vil trolig forringe den opplevde kvaliteten. Deler av Ilfjellet innehar fortsatt inngrepsfritt areal. Rennebu har siden 70-tallet vært en kraftkommune ved utbygging av vannkraft og bidrar således allerede som leverandør av ren energi. Vedlegg NVE Forslag til nasjonal ramme for vindkraft sendes som eget vedlegg Høringsbrev fra Olje- og energidepartementet av 1.april følger NVE Analyseskjema for område 22 - følger Bakgrunn for saken 4 Side 1 av 11

4 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 11 Olje- og energidepartementet ga i februar 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. NVE sitt faglige forslag foreligger nå i form av en rapport datert 1. april d.å. Forslaget inneholder et samlet kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land og et kart med forslag til det NVE mener er de mest egnede områdene for lokalisering av ny vindkraft. Den nasjonale rammen for vindkraft skal ikke erstatte dagens konsesjonsbehandling. Forslaget til ramme skal heller ikke forstås som en plan for hvor det skal bygges vindkraft i fremtiden, men er en vurdering av hvilke områder som egner seg best. I henhold til oppdraget skal det være vanskeligere å få konsesjon til bygging av vindkraftverk utenfor de utpekte områdene. NVE legger opp til at søknader i de mest egnede områdene prioriteres. Dagens elektrisitetsproduksjon i Norge ligger på omlag 146 TWh. Forbruket av elektrisk kraft lå i 2018 på ca. 135,4 TWh. Ulike beregninger antyder et forbruk på inntil TWh i I dette ligger en omfattende elektrifisering av blant annet transportsektoren. Allerede vedtatte nye vindkraftanlegg vil sannsynligvis være nok til å dekke dette økte behovet. Usikkerheten er først og fremst knyttet til eventuell utbygging av kraftkrevende industri samt hvor mye fornybar energi vi skal eksportere til Europa. NVE har etablert et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft. Det er publisert 21 temarapporter basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur, erfaringer fra konsesjonsbehandling av vindkraftsaker og fra vindkraftverk i drift. Nasjonale fagmyndigheter og andre kunnskapsmiljøer innenfor de ulike temaene har deltatt i utarbeidelsen av rapportene. NVEs forslag er rettet inn mot fremtidige utbygginger av vindkraft. Det er allerede gitt konsesjon til nesten 23 TWh vindkraft i Norge. Av dette er i dag rundt 10 TWh i drift eller under utbygging. NVE har avslått omlag 60 prosent av alle innsendte vindkraftplaner. Olje- og energidepartementet presiserer at en ønsker å legge til rette for god lokal og regional medvirkning. Departementet ønsker innspill til NVE sitt forslag til nasjonal ramme og om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Departementet vil gjennomgå NVE sitt forslag og høringsuttalelsene før det tas endelig stilling til politikken for vindkraft på land. Høringsfristen er satt til 1. oktober Som en del av forslaget til nasjonal ramme for vindkraft har NVE laget et kart over det de mener er de mest egnede områdene for vindkraft på et overordnet nivå. For å kunne peke ut de mest egnede områdene har NVE analysert store deler av Norge med i alt 43 analyseområder. Analysene er gjort på et overordnet nivå. Ved eventuell planlegging av et konkret vindkraftprosjekt i området må det følgelig gjennomføres konsekvensutredninger med et mye mer detaljert nivå. Etter gjennomførte analyser står NVE igjen med 13 områder som peker seg ut som mest egnet. I arbeidet med å peke ut disse områdene har både NVE og andre fagmyndigheter gjort omfattende geografiske analyser som bygger på det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. I rapporten skriver NVE at de har lagt stor vekt på de faglige bidragene fra andre myndigheter. De mener at både tekniskøkonomiske hensyn og miljø- og samfunnsinteresser er godt ivaretatt. Områdene er godt spredt i Norge, og berører alle fylker med unntak av Oslo, Akershus, Oppland og Troms. De fleste områdene ligger mellom kyststripen og høyfjellet. Til tross for at mange arealer i Nord-Norge har de beste produksjonsforholdene for vindkraft, foreslås flest områder i Sør-Norge. Det kommer av at det er lagt 5

5 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 11 mye vekt på hensynet til samisk reindrift og begrenset nettkapasitet i Nord-Norge. De utpekte områdene har et samlet areal på ca km 2. Blant de områdene som er pekt ut som mest egnet inngår det NVE har definert som område 22: Indre Sør-Trøndelag. Området inkluderer bl.a. deler av Rennebu kommune. Hele området utgjør samlet km 2. Analyseområdet strekker seg fra Trollheimen i vest, inn til foten av Storsylen i øst. Kommuner som inngår er Rennebu, Oppdal, Rindal, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu, Selbu, Tydal og Holtålen. Analyseskjemaet som NVE har utarbeidet for området ligger vedlagt saken. Område 22: Indre Sør-Trøndelag I rapporten understrekes at Indre Sør-Trøndelag har veldig gode produksjonsforhold for vindkraft. I et kraftsystemperspektiv er området godt egnet for ny produksjon, sammenlignet med andre områder. I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser knyttet til blant friluftsliv. NVE sine overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. Unntaket er områder med samisk reindrift, der vindkraftverk i tillegg kan påvirke reindriften. Hensynet til reindriften er viktig, men en mener det kan være mulig å finne steder der vindkraftverk kan gi akseptable virkninger. Fra et nasjonalt perspektiv, framstår Indre Sør-Trøndelag derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge, mener NVE. 6

6 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 11 NVE har lagt mye vekt på de gode produksjonsforholdene i denne vurderingen. I dette området er det i teorien plass til flere større vindkraftverk. Områdene som har plass til store vindkraftverk er imidlertid også i flere tilfeller viktige friluftslivs- eller reinbeiteområder. NVE mener at det samlede arealet likevel er så stort at det kan være mulig å identifisere mange steder med potensial for vindkraftverk av varierende størrelse. Vindkraftverk er mest aktuelt i fjellområdene, som mange steder har en lite krevende topografi. Vurdering Rapporten til NVE belyser aktuelle tema og den klare interessekonflikten. Her spilles «miljø opp mot miljø». Samfunnet etterspør alternativ «ren» energi samtidig som mange er skeptiske og til dels negative til vindmøller. Først og fremst er det den visuelle forurensingen som skaper skepsis, men også hensyn til fugle- og dyreliv er en problemstilling. Mange områder i Norge, også «Indre Trøndelag» har gode naturgitte forutsetninger for å produsere lønnsom vindkraft. Produksjon av utslippsfri kraft vil i økende grad bli en etterspurt vare. Samtidig har vi naturverdier som ved utbygging vil bli utfordret. Friluftsliv og bruk av naturen betyr mye for mange mennesker og vi ser i første rekke grunnet visuell forurensing en økende skepsis til vindmøller. Det er neppe mulig å få både i pose og sekk, men en storstilt utbygging i de områder i Rennebu som er foreslått i rapporten er betenkelig. Innenfor det foreslåtte området finnes samisk reindrift og områder tilrettelagt for friluftsliv, jf. bl.a. «Barnas naturverden». Rennebu satser på fritidsbebyggelse som ledd i næringsutviklingen. Foreslåtte områder for utbygging er attraktive utfartsområder for både lokalbefolkning, hytteeiere og tilreisende som kan bli sterkt 7

7 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 11 forringet. Uberørte fjellområder er et viktig trekkplaster for hytteetableringen. Med over hytter er Rennebu blant kommunene i Trøndelag med flest hytter. Rennebu har siden 70-tallet vært en kraftkommune som leverer ren energi og bidrar følgelig allerede betydelig mht. «det grønne skiftet». En ser likevel helt klart verdien av og nødvendigheten av satsing på ytterligere miljøvennlige energiformer hvilket vindkraft er. Områdene som er foreslått i rapporten er krevende, spesielt med hensyn til samisk reindrift og friluftsliv. Samtidig er topografien slik at det bør være mulig med en mindre visuell forurensing. En utbygging må eventuelt skje i et begrenset omfang der god plassering i terreng vektlegges. Erfaringer fra utbygginger tilsier at god utnyttelse av topografi og vegetasjon kan bidra til å skjerme for innsyn. Ved utbygging av mindre klynger kan topografien skjerme. Dersom det blir aktuelt å bygge i området, forutsettes at det utarbeides en omfattende konsekvensanalyse. Vi har alle et ansvar for å bidra til en god løsning for framtidig energibehov. Samtidig kan vi ikke ødelegge landskap og naturområder for framtidige generasjoner. Dette er en krevende, men viktig avveining. FNs klimapanel har tidligere fortatt en sammenligning av de mest vanlige energikildene mht. påvirkning av miljøet. I denne rapporten er det vindkraft på land som har klart lavest totale utslipp, når man ser på utslipp av CO₂-ekvivalenter pr. produserte kwh strøm. Vindkraft til sjøs har også veldig lave utslipp, og er bare slått av sin landbaserte konkurrent og atomkraftverk. Reindrift: 8

8 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 11 Reindriftskartet viser at arealet er både primærområdet og sekundærområdet for tamrein. Trollheimen Sijte har dyr i vårflokk. Trollheimen er det distriktet som har høyest slakteuttak og produksjon pr. rein i den samiske reindrifta i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde. Hovedtyngden av vinterbeitene for Trollheimen Sijte ligger innenfor området som er beskrevet som Trollheimen Ilfjell-/Grefstadfjellområdet. Vinterbeite er ofte en minimumsfaktor. Det ble gitt konsesjon med bakgrunn i dette vinterbeite. Området er beskrevet som seinvinterland, intensivt brukt område som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren. Det er også registrert ei gjeterhytte som benyttes av de som passer reindriftsflokken og som er oppført hvor reinen befinner seg over lengre perioder. Fragmenterte beiteområder er svært krevende å drive tamreindrift innenfor. Reineiere opplyser at reinsdyrene skyr områder der det er vindmøllepark med anleggsarbeid og nyetablering av veier. Dette gjør at tamreindriften kan stå i fare for å forsvinne. Den samepolitiske delen av forarbeidene til Trollheimen har sitt utspring i at den sørsamiske kulturen der språket holdt på å forsvinne. Flytte- og drivingsleier er av stor betydning for reindrifta. De knytter de forskjellige årstidsbeitene sammen, og er også avgjørende for tilgjengeligheten til de forskjellige gjerdeanleggene. Drivingsleiene er ikke tilfeldig valgt. Under driving av rein blir leiene valgt ut fra hvordan reinen lettest lar seg drive og hvor den naturlig vil følge terrenget. Dette er drivingsleier som er benyttet langt tilbake i tid. Drivingsleiene har flere forskjellige formål; de knytter årstidsbeitene sammen, leder fram til de forskjellige gjerdeanleggene, leder fram til oppsamlingsområder osv. Etter disse drivingsleiene kan det være flere kritiske punkt som er mere utfordrende under passering. Det å bygge ut vindmøllepark i randsonene til primær og sekundærområdene vil trolig gi betydelige begrensninger for reindrifta i de år det er tøffe vintre. Da har reinsdyrene ingen steder å finne mat. Randsonene kan i enkelte år være like viktige som primærområdene. 9

9 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 11 Beite: Kartutsnitt som viser beitelag i området. I området ligger det to beitelag hhv Ilfjellet beitelag og Rennebu Øst beitelag. Dette er de to største beitelagene i Rennebu med 30 beitebrukere. I 2017 ble det sluppet sauer og lam. Totalt ble det sluppet sau og lam i denne utmarka på Rennebusiden for disse to beitelagene. I disse områdene slippes det mest dyr per km 2. Vilt: 10

10 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 11 I dette aktuelle området er det i viltkartet avmerket med både svært viktig, viktig og lokalt viktig området. Det må hensyn tas ved vurderingen. Vindturbiners påvirkning på fugler er en konsekvens som er særlig undersøkt. Man har studert omfanget av kollisjoner med turbiner og påfølgende effekt på populasjonsdynamikk og migrasjon. De største potensielle farene for fugler fra vindturbiner er direkte sammenstøt med turbinbladene som kan føre til død, samt tap av habitat som følge av vindturbiner og tilhørende infrastruktur. Potensielle konflikter med fugl er noe som bør utredes nøye og begrenses gjennom konsesjonsprosessen før en vindpark kan få eventuell konsesjon. Naturbasen Friluftsliv Rekreasjon: Kartutsnitt som viser kartlagte friluftslivsområder Ilfjellet er kartlagt som viktig friluftslivsområdet i forbindelse med kartlegging av friluftsområdene i Rennebu. Dette er en topptrimtur som benyttes av mange med storslagen utsikt. Det samme gjelder for Skruen. Ett flott fjellområde som gir muligheter for rekreasjon og utøvelse av friluftsliv, både for 11

11 Utvalgssakens nummer: Side 9 av 11 lokalbefolkningen og tilreisende. Det er mange som går tur i fjell og skog i Rennebu. Pilegrimsleden går i hovedsak langs dalen. Det å legge en vindmøllepark på Ilfjellet vil bli ett et voldsomt inngrep i naturen som vil gi store endringer i kulturlandskapet. Kartutsnitt som viser inngrepsfrie områder. Naturbasen viser at området på Ilfjellet fortsatt har en del inngrepsfrie områder (INON). Noe som forringes dersom det etableres en vindmøllepark. Mulig effekt på helse: Det finnes flere studier som har forsøkt å kvantifisere hvordan vindmøller påvirker mennesker som bor nær dem. En gjennomgang i vitenskapelige tidsskriftet PLOS One, viser at lyden fra vindmøller kan være plagsom for mennesker, dersom de plasseres for nær bebyggelse. Blant de negative effektene er søvnforstyrrelser og irritasjon. Forskerne fant imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at lyden skapte helseplager for befolkningen. I en metaanalyse publisert i Environment International undersøkte forskerne åtte studier om vindmøllers effekter på mennesker. Fire av studiene konkluderte med at lyd fra vindmøller hadde en negativ påvirkning på oppgitt livskvalitet. Det å se vindmøller var også assosiert med en høyere grad av rapporterte negative helseeffekter. 12

12 Utvalgssakens nummer: Side 10 av 11 I enkelte avgrensede tilfeller kan personer som oppholder seg nær møllene oppleve såkalte skyggekast. Dette skjer når møllen står foran solen på en slik måte at det dannes flakkende skygger for hver gang et rotorblad dekker for solen. Friluftsliv og rekreasjon i naturen er viktig for mange mennesker gjennom potensielle effekter av vår fysiske og ikke minst mentale helse og reduksjon av stress. Økonomi: En større utbygging av vindkraft innen Rennebu kommune vil kunne gi betydelige inntekter. Vindkraftverkene må betale eiendomsskatt til kommunene, men betaler i motsetning til vannkraftverk ikke grunnrenteskatt. Hvor mye eiendomsskatt som tilfaller kommunen vil avhenge av omfanget av en eventuell utbygging samt ytre rammevilkår som bl.a. eiendomsskattlovgivningen. Generelt kan vi si at de lokale positive ringvirkningene for vindkraftutbygging i første rekke er knyttet til inntektene kommunen får gjennom eiendomsskatten, samt de lokale arbeidsplassene som skapes i og rundt vindparken. Eksakt antall arbeidsplasser som blir skapt varierer, men en tommelfingerregel er én lokalt ansatt per 15 MW installert kapasitet. Vederlag/leie av grunn til grunneier variere etter hvor godt egnet grunnen er for vindkraft. For et areal som er godt egnet kan det gis opptil hundre tusen pr. turbin i 3 MW klassen. Det samlede grunneiervederlaget kan dermed bli i millionklassen for større parker. Dette sammen med arbeidsplasser gir såkalte dynamiske effekter ved at grunneiere og nye arbeidsplasser igjen bruker mer penger lokalt, for eksempel på lokale tjenester og varehandel. Byggingen av et vindkraftverk tar normal 1-2 år. I denne fasen vil det være store muligheter for lokalt næringsliv. Det gjelder i hele spekteret av næring fra overnatting og bevertning til transport og entreprenørarbeid. Andel lokal vare- og tjenesteleveranser ved bygging av vindkraftverk varierer etter kapasiteten og bedriftenes evne til å kvalifisere seg for en utbygging. Undersøkelser fra fem store norske vindkraftutbygninger viser at mellom 3 og 12 % av investeringen havner hos lokale virksomheter. Det er store investeringer som blir gjort ved bygging av et vindkraftverk og kun 10 % av et 100 MW vindkraftverk betyr rundt 100 millioner i økt lokal omsetning. Konklusjon Rådmannen ser at det må legges til rette for stadig mer miljøvennlig energiproduksjon. Vindkraft er en fornybar og miljøvennlig energikilde uten forurensende utslipp, men alle former for storskala kraftproduksjon påvirker likevel miljøet også vindkraft. Landbaserte vindparker må ligge der det blåser ofte på åsrygger eller åpne sletter. Det gjør parkene synlige i landskapet hvilket fort vil kunne forringe eller sågar helt ødelegge opplevd kvalitet i området for både næring og rekreasjon/fritid. De økonomiske mulighetene for kommunen som ligger i etablering og drift av vindparker, vil kunne bli betydelig. Med stadig reduserte inntekter fra øvrig kraftproduksjon, må kommunen søke å erstatte dette med andre inntekter, dersom ikke driften og servicenivået skal reduseres. Rennebu er en forholdsvis liten kommune med sårbar økonomi. Utbygging av vindkraft kan være en god bidragsyter for å sikre innbyggerne kvalitativt gode tjenester også i fremtiden. Følgelig vil det være fristende å innstille positivt i en slik høring. Men til tross for dette velger rådmannen her å vekte vern av utmark og sikre fortsatt optimale forhold for friluftsliv og rekreasjon, fremfor en sannsynlig økonomisk gevinst. Derfor foreslås følgende svar på høringen fra Rennebu kommune: 13

13 Utvalgssakens nummer: Side 11 av 11 Rennebu kommune anbefaler at området kalt Indre Sør-Trøndelag, fjernes som egnet område i «Nasjonal ramme for vindkraft». Dette er et område Rennebu kommune prioriterer svært høyt i forhold til utmarksressurser, reindrift, friluftsliv og rekreasjon. Dette er ikke forenlig med utbygging av vindkraft. Rennebu kommune mener at temakartet for Indre Sør-Trøndelag har mangler og at området ikke er egnet for utbygging av vindkraft. Dette begrunnes med bl.a.: De marginale vinterbeitene til reindrifta i Trollheimen vil kunne bli svært berørt. Dette er selve grunnlaget for å kunne drive tamreindrift i Trollheimen. Drivingsleiene kan også ødelegges - noe som vanskeliggjør tamreindrifta. Det slippes ca småfe i utmarka fra Ilfjellet beitelag og Rennebu øst beitelag. På viltkartet er området avmerket med både svært viktig, viktig og lokalt viktig område. Store deler av arealet defineres som viktig friluftslivsområde som benyttes av svært mange. Deler av området har en unik utsikt. Friluftsliv og rekreasjon vil trolig bli forringet ved utbygging. Rennebu har en stor og voksende fritidsbebyggelse som utgjør en viktig næring for kommunen. Utbygging av vindkraft i eller nær områder med fritidsbebyggelse vil trolig forringe den opplevde kvaliteten. Deler av Ilfjellet innehar fortsatt inngrepsfritt areal. Rennebu har siden 70-tallet vært en kraftkommune ved utbygging av vannkraft og bidrar således allerede som leverandør av ren energi. 14

14 15

15 16

16 17

17 18

18 19

19 FAKTA Analyseskjema for område 22 ANSVARLIG: Norges vassdrags og energidirektorat PUBLISERT: I dette skjemaet presenteres de tematiske analysene av analyseområde 22 som er gjort som en del av arbeidet med å lage NVEs forslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft i Norge. Det framgår av skjemaet hvem som har utført de ulike analysene. For mer informasjon henviser vi til NVEs rapport 12/2019 "NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft". For kart i høyere oppløsning henviser vi til kartverktøyet tilknyttet nasjonal ramme på NVEs nettsider. 20

20 Innledende beskrivelse av området AREAL: 5265 km 2 KOMMUNER: Oppdal, Rennebu, Rindal, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu, Selbu, Tydal, Holtålen. Dette langstrakte analyseområdet strekker seg fra Trollheimen i vest, inn til foten av Storsylen i øst. Det er i hovedsak et vidstrakt fjellterreng med betydelige arealer over tregrensen. Det er ingen særlig høye topper i området om en ser bort fra noen meters topper i forlengelsen av Trollheimen helt i vest. Mellom fjellpartiene er det flere store og dype daler med svært produktiv morenejord, og bosetting og bebyggelse i stil med dette. For øvrig er det en rekke levende fjellbygder i området, særlig knyttet til Gauldalen mellom Støren og Røros og langs Nea-vassdraget. Aktuelle landskapsregioner er primært Fjellskogen i Sør-Norge, Dal- og fjellbygdene i Trøndelag og Lågfjellet i Sør-Norge. Klimaet er primært innenfor moderate varianter av oseanisk, mens vegetasjonen i hovedsak ligger i kategoriene mellomboreal og nordboreal. Deler av området ligger i dagstursonen for Trondheim. Endel større veier og jernbanen går gjennom området, og flere vassdrag er tungt regulert med betydelige reguleringsmagasin. Dette hindrer likevel ikke at det er betydelige sammenhengende naturområder særlig i fjellpartiet mellom Tydal og Gauldalen vest til Klæbu. Figur 1: Kart over analyseområde 22. Bakgrunnskart: Kartverket. EKSKLUSJONER: En del areal innenfor analyseområdet er ekskludert av ulike årsaker, og derfor ikke analysert. Figur 2: Kart over analyseområde 19 med hardt (mørkeblå) og mykt (mellomblå) ekskluderte arealer. Bakgrunnskart: Kartverket. ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

21 Teknisk-økonomisk analyse ANALYSER GJORT AV NVE Nettkapasitet Området er plassert i gul nettkategori. Mye ny vindkraft i dette området vil gi flaskehals i transmisjonsnettet fra Trøndelag mot Møre (Klæbu Viklandet). Dette gjør at området er mindre egnet nettmessig enn område 21. Mye ny vindkraft i område 22 vil også gi flaskehals mot Sverige og mot Østlandet. Mot Sverige er imidlertid eksportkapasiteten 600 MW, mens importkapasiteten er 1000 MW. Hvis kapasiteten kan økes til 1000 MW også i eksport forsvinner en god del av denne flaskehalsen. Vi har lagt til grunn 1000 MW eksportkapasitet i vår vurdering, for å unngå at vurderingen blir for konservativ. Kategori: Bra Potensial for vindkraftproduksjon Totalscore: 9 Store sammenhengende arealer med veldig lav LCOE sammenlignet med andre områder. Topografien i området er forholdsvis lite kupert, noe som tilsier lav turbulens. Vindhastighetsfordelingen forventes å være jevn, noe som er gunstig for vindkraftproduksjon. Innlandsklima og høyde over havet kan medføre stedvis fare for ising over lengre tidsperioder. Det er også fare for ekstremvind, som kan påvirke krav til vindturbinklasse i en negativ retning med tanke på produksjon. Kategori: Veldig bra Figur 3: LCOE-kart over analyseområde 22. ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

22 Tematisk analyse av miljø- og samfunnsinteresser ANALYSER GJORT AV NVE Nabovirkninger BYGNINGSTETTHET: 2,9 per km 2 Det er spredt bebyggelse i mesteparten av analyseområdet. Det er lite bebyggelse i arealene i sørvest og øst. Reiseliv Tall over årsverk i reiselivsnæringen og overnattingsdøgn viser at reiselivsnæringen er viktig for Oppdal kommune. Oppdal skisenter som ligger sør i analyseområdet er blant Norges store alpinanlegg. Det er et omfattende skiløypenettverk rundt anlegget, og det er relativt høy tetthet av skiløypenettverk over hele området. Det er også relativt høy tetthet av turløypenettverk i hele området, med størst konsentrasjon rundt Oppdal og Tydalen. Oppdal utgjør et viktig område for aktivitetsbasert reiseliv, og potensialet for videreutvikling av reiselivsprodukter kan være knyttet til tilgjengelige arealer i relativ nærhet til eksisterende tilbud. ANALYSER GJORT AV FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Samisk reindrift TROLLHEIMEN SIJTE Inngrepssituasjon og andre særlige hensyn; Svært mye fritidsbebyggelse i noen områder, særlig rundt Gjevilvatnet, Skarvatnet, Granasjøen, og Resdalen. Mye av hytteutbyggingen ligger i tilknytning til flyttleien som går fra Grythattenområdet, rundt Granasjøen og ned til slakteanlegget på Nerskogen. Mye ferdsel i disse områdene, særlig innover i verneområdene. Større verneområde som skåner reindrifta for fysiske inngrep. Samtidig har man stor pågang av turfolk både sommer og vinters tid, særlig i tilknytning turstier og hytter som tilhører turistforeningene. Tilgangen til fjellområdene øker pga. økt tilrettelegging. I tillegg har man de senere årene fått andre former for aktivitet i fjellet som skaper utfordringer (f.eks. hundekjøring, sykling, catskiing, toppturer osv.). Bygging av skianlegg med tilhørende hytter og infrastruktur i Oppdal har gjort det nærmest umulig å benytte flyttleien på sørsida av Granasjøen, som tidligere ble brukt for å drive reinen ned til anlegget på Nerskogen. Reindrifta i Trollheimen er sikra gjennom egen lov, Trollheimenloven, og reguleres gjennom konsesjon av 2002, leieavtaler fra 1985 ekspropriasjonsvedtak av Det at man er avhengig av leieavtaler gjør at reindrifta er sårbar og har lite forutsigbarhet ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

23 fremover i tid. Analyseområdet rommer både eksproprierte områder og områder med leieavtaler. Det er oppsagte leieavtaler i vinterbeiteområdene, og det mangler avtale med grunneierne på deler av ei svært viktig flyttlei. Rennebu kommune og Fylkesmannen i Trøndelag jobber sammen for å få på plass noen løsninger. Har en del tap til rovvilt. Trollheimen sijte ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe. Så godt som alt av vinterbeite (minimumsfaktor) ligger innenfor analyseområdet, også områder som er potensielle vinterbeiteområder. Potensielle vinterbeiter er svært viktig at man ivaretar pga. sårbarhet knyttet til avtalebasert reindrift. Hovedslakteanlegget på Nerskogen ligger også innenfor analyseområdet. Andelen av minimumsbeiter og særverdiområder innenfor analyseområdet tilsier at områdene har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk i/i nær tilknytning til Trollheimen sijte, vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i området, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre minimumsbeitene ubrukelige, og avskjære eksisterende beiteområder for fremtidig bruk. Vindkraftverk i den delen av analyseområdet som ligger innenfor Trollheimen sijte, vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. GÅEBRIEN SIJTE/ RIAST-/HYLLING REINBEITEDISTRIKT Inngrepssituasjon og andre særlige hensyn; Stort press mht. fritidsbebyggelse. Flere av dalene i distriktet har blitt til større hytteområder, f.eks. hele Gauldalen (fra Reitan til og med Riasten-området), Killingdalen og Aunegrenda i Holtålen kommune. Det er også tett bebygd omkring Stuggusjøen og ved Moen i Tydal kommune og Vauldalen i Røros kommune. I tillegg er det mye fritidsbebyggelse i/i nær tilknytning til kalvingsområdene i Selbu kommune (Sørungen, Østrungen). Det er etablert flere vannkraftverk i tilknytning Neavassdraget, i tillegg til at det er gitt konsesjon til vindkraft i Selbu kommune (Stokkfjellet vindkraftverk), som ligger i umiddelbar nærhet til kalvingsområdene og som vil få stor negativ betydning for reinbeitedistriktet. Det er etablert snøskuterløyper i både i Holtålen, Tydal og Selbu kommuner, som gjør at man får økt ferdsel om vinteren og på senvinteren/våren når det nærmer seg flytting og kalvingstid. Verneområder i østlige deler av reinbeitedistriktet skåner beiteområdene i stor grad for fysiske inngrep, samtidig som at man erfarer at ferdselen har eskalert. Man har også fått nye former for friluftsliv (bl.a. hundekjøring, terrengløp. kiting mv.) som er utfordrende. Reinbeitedistriktet er fradømt beiteretten i flere områder innenfor distriktsgrensa (Tamneset og nord for Aursunden/Rugldalen). Noe av arealet er leid tilbake av Staten. Avtalen Staten har gjort med grunneierne nord for Aursunden, inkluderer sperregjerder ved skogbandet. Gåebrien sijte hevder at gjerdene har negative konsekvenser for beitebruk og fører til merarbeid. Opplever konflikter og erstatningssaker ved at rein kommer inn på dyrkamark som ikke er inngjerdet. Dette, i tillegg til at distriktsgrensene ikke følger naturlige barrierer i terrenget, medfører at reineierne blir utsatt for høyt press og stort ressursbruk. Har en del tap til rovvilt. Ca. halvparten av Gåebrien sijte ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe, mens hele reinbeitedistriktet ligger innenfor prioritert yngleområde for jerv. ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

24 Store deler av kalvingsområdet ligger innenfor analyseområdet, i tillegg til vinterbeiteområder som er minimumsfaktoren. Også ett av hovedanleggene ligger i/på grensa til analyseområdet, samt viktige oppsamlingsområder og flyttleier. Andelen av særverdiområder og minimumsbeiter innenfor analyseområdet tilsier at områdene har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i analyseområdet, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i analyseområdet vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene SAANTI SIJTE/ESSAND REINBEITEDISTRIKT Inngrepssituasjon og andre særlige hensyn; Det er særlig mye vannkraftutbygging i tilknytning Neavassdraget, med oppdemming av Essandsjøen/Nesjøen og regulering av Vessingsjøen, Falksjøen, Finnkoisjøen og Stuggusjøen. I tillegg er det en del kraftproduksjon i tilknytning sideelvene til Stjørdalselva og Lødølja/Nea. Det er også bygd en del kraftlinjer, bl.a. mellom Klæbu og Järpstrømmen i Sverige, Falksjøen og Tydal, Tydal og Gaula mfl. Oppdemmingen av Nesjøen på 60- tallet førte til at gode og viktige høstbeiter gikk tapt. Det er stort press for å bygge fritidsbebyggelse i mange av de fjellnære skogområdene. Områder med mye fritidsbebyggelse er bl.a. Hersjøen, Vekta og områdene rundt Holmene i Selbu kommune. Stugudal, Aunemarka, Kranklia og ved Gammelvollsjøen i Tydal kommune. Øvre Sonvatna, Teveldalen/Stordalen/Kluksadalen i Meråker kommune. Nedre Sonvatna i Stjørdal kommune. Det er store verneområder innenfor distriktet, som skåner reindrifta mot større fysiske inngrep. Samtidig ser man at aktiviteten i tilknytning verneområdene øker, i tillegg til nye former for aktivitet i fjellet som genererer ferdsel (for eksempel toppturer og sykkelritt). Det er et stort stinett innenfor verneområdene, med tilhørende overnattingsmuligheter som bidrar til mye ferdsel. Etablering av skogsbilveier og veier i forbindelse med kraftverkbygging har økt tilgjengeligheten til viktige reindriftsområder, bl.a. inn i nasjonalparken. I hvert fall veier skjærer inn i, og delvis gjennom viktige reindriftsområder fra Selbu- /Tydalssida. Det er etablert snøskuterløyper i flere av kommunene innenfor Saanti sijte, som gjør at man får økt ferdsel om vinteren og på senvinteren/våren når det nærmer seg flytting og kalvingstid. Har en del tap til rovdyr. Ligger innenfor prioritert yngleområde for gaupe og jerv. Analyseområdet innenfor reinbeitedistriktet er svært viktig for Saanti sijte. Det er særverdiområder for reindrifta i analyseområdet (parringsland, kalvingsområder og luftingsområder), samt svært viktige oppsamlingsområder og flyttleier som benyttes i forbindelse med flytting til og fra vinterbeitene i Fæmund sijte. Andelen av særverdiområder innenfor analyseområdet tilsier at områdene har svært stor verdi for reindriftsinteressene. Etablering av et vindkraftverk vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene i analyseområdet, fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i analyseområdet vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. SAMLET VURDERING FOR HELE ANALYSEOMRÅDET I østlige og vestlige deler av analyseområdet er reindriftsinteressene av svært stor verdi. I de vestlige delene av analyseområdet ligger så godt som alt av minimumsbeite for Trollheimen sijte. I tillegg til svært viktige oppsamlingsområder og flyttleier, samt hovedslakteanlegg. I østlige deler av analyseområdet ligger sentrale deler/ kjerneområder for Gåebrien sijte og Saanti sijte, ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

25 inkludert særverdiområder og gjerdeanlegg. Flyttleiene helt øst i analyseområdet er svært viktig for flytting av rein til og fra vinterbeitene ved Femunden. For at reindrifta skal kunne opprettholde sin nomadiske karakter, er det viktig at flyttleier holdes intakt. Etablering av vindkraftverk i de vestlige og østlige delene av analyseområdet vil kunne ødelegge/sterkt forringe reindriftsinteressene fordi det potensielt kan stenge flyttleier, gjøre at kalvingsområder og minimumsbeiter blir ubrukelige og avskjære eksisterende beiteområder for framtidig bruk. Vindkraftverk i de områdene det drives reindrift i analyseområdet vil dermed få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Vindkraft i områder som grenser til reinbeiteområdene vil også kunne få store negative konsekvenser for reindriften. Fylkesmannen i Trøndelag anbefaler at analyseområdes østlige og vestlige del utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk. De midtre delene, dvs. områder som ligger i god avstand fra reindriftsområdene, kan evt. vurderes ytterligere med tanke på potensiale for fremtidig vindkraft. ANALYSE GJORT AV FORSVARET Forsvarets radarer påvirkes. ANALYSER GJORT AV MILJØDIREKTORATET Fugl Innenfor analysearealet er det leveområder for dobbeltbekkasin og fjelljo, og det er kartlagt et stort antall sensitive/truede og viktige arter i fjellområdene. I fjellområdene Rensfjellet Bringen Blåhåmmåren er det dokumenterte hekkelokaliteter for jaktfalk, flere registrerte hubroreir med aktivitet og flere hekkelokaliteter/revir for kongeørn. Flaggermus Det er påvist viktige funksjonsområder for stor- og skimmelflaggermus innenfor analysearealet om sommeren. Området oppover Gauldalen er trolig viktig funksjonsområde sommerstid og det er mulig trekkområde opp langs Soknedalen. Trolig trekker trollflaggermus langs større vassdrag, men det er potensial for funn også i høyereliggende områder nær Støren og andre større vannforekomster innenfor analysearealet. Utbygging i områder nært Gaula vil kunne ha store negative konsekvenser for nordlige populasjoner, som forventes å være små. Villrein Analyseområdet overlapper med viktige funksjonsområder i de nasjonale villreinområdene Forollhogna og Knutshø, men dette er i hovedsak ivaretatt ved tidligere eksklusjon av nasjonale villreinområder med randområder. Annet dyreliv Analysearealet ligger innenfor forvaltningsområder for gaupe og jerv, og vurderes som viktig område for oppnåelse av regionale bestandsmål. For gaupe er det årlige registeringer av ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

26 familiegrupper og særlig midtre deler av området fremstår som viktig For jerv er det flere ynglelokaliteter i østre og sørlige deler avområdet. Det er leveområder for fjellrev innenfor analyseområdet, med et betydelig antall registrerte hilokaliteter (sikre og usikre primær- og sekundærhi). Naturtyper Viktige naturtypelokaliteter finnes spredt i hele området. Kalkgrunnkartet viser at store områder innenfor analyseområdene er kalkrike, og det er et stort potensial å finne verdifulle naturtyper, men området er dårlig kartlagt. Landskap Stor variasjon i landformer fra bølgende, lite markant og godt avrundet til større sammenhengene fjellskogsområder. Etter NIN landskap består analyseområdet av 46 landskapstyper og 30 naturlandskapstyper. Friluftsliv Sylan er et friluftslivsområde av nasjonal betydning i grensetraktene mellom Trøndelag og Jämtland. Området har mange sammenhengende turløyper og forbindelser til store verneområder. Tilgrensende områder (Stugudalen Skarsfjella) er viktige friluftslivsområder med regional betydning. Områdene sør for Selbusjøen er viktige friluftslivsområder med regional betydning. De er en del av en større sammenhengende fjellvidde som har store kvaliteter for friluftslivet mellom Neadalsføret og Gauldalen (strekker seg helt til svenskegrensen). Trollheimen er et viktig friluftslivsområde på grensa mellom Nordmøre i Møre og Romsdal og Trøndelag. Også dette har nasjonal betydning. Området har mange sammenhengende turløyper og forbindelser til store verneområder. Sammenhengende naturområder Store deler av analyseområdet er naturområder, og det er flere større sammenhengende naturområder med urørt preg. Dalfører, bebyggelse og infrastruktur preger også analyseområdet og fragmentere naturområdene. Fra Flåmarka gjennom Selbu, Tydal og Stugudal er det klar en sammenhengende struktur, som i regional sammenheng er sjelden med hensyn til størrelse. Området strekker seg videre innover i Sverige. Dette området er leveområde for arealkrevende arter, og det har også stor betydning for friluftsliv. Vest i analyseområdet har man en sammenhengende struktur fra Støren som fortsetter videre mot Oppdal og som igjen har forbindelse til Dovrefjell. Områdetrundt Blåøret nord for Oppdal sentrum er et viktig skiutfartsområde. ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

27 MILJØDIREKTORATETS FORSLAG TIL NYE EKSKLUSJONER BASERT PÅ DEN TEMATISKE ANALYSEN AV MILJØVERDIER Forslag 22-A og 22-B Miljødirektoratets begrunnelse for eksklusjonsforslaget: FRILUFTSLIV: Trollheimen er et viktig friluftslivsområde på grensa mellom Nordmøre i Møre og Romsdal og Trøndelag med nasjonal betydning. Området har mange sammenhengende turløyper og forbindelser til store verneområder. SAMMENHENGENDE NATUROMRÅDE: Området består av sammenhengende naturområder med forbindelser til store verneområder. NVEs vurdering av eksklusjonsforslagene Forslagene er begrunnet med flere viktige miljøverdier som kan bli vesentlig påvirket av vindkraftutbygging. Figur 4: Eksklusjonsforslag 22-A og 22-B. Bakgrunnskart: Kartverket. RESULTAT: NVE tar forslaget til følge. Forslag 22-C Miljødirektoratets begrunnelse for eksklusjonsforslaget: ANNET DYRELIV: Det er et betydelig antall registrerte hilokaliteter for fjellrev innenfor delområdet (sikre og usikre primær- og sekundærhi). Analysearealet ligger også innenfor forvaltningsområder for gaupe og jerv. Det er årlige registeringer av familiegrupper av gaupe og særlig midtre deler av området vurderes som viktig for oppnåelse av regionalt bestandsmål. For jerv er det flere ynglelokaliteter i østre og sørlige deler av området, og hele området har stor verdi for oppnåelse av regionalt bestandsmål. Særlig familiegrupper og hilokaliteter vurderes å kunne bli påvirket av tiltakstypen og artene er allerede under svært stor samlet belastning med få/ingen muligheter for forflytning til alternative leveområder. SAMMENHENGENDE NATUROMRÅDE: Området består av sammenhengende naturområder med forbindelser til store verneområder. NVEs vurdering av eksklusjonsforslaget Forslaget er begrunnet med flere viktige miljøverdier som kan bli vesentlig påvirket av vindkraftutbygging. Sammenfaller med samiske reinbeiteområder. RESULTAT: NVE tar forslaget til følge. Figur 5: Eksklusjonsforslag 22-C. Bakgrunnskart: Kartverket. ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

28 Forslag 22-D Miljødirektoratets begrunnelse for eksklusjonsforslaget: FRILUFTSLIV: Sylan er et viktig friluftslivsområde i grensetraktene mellom Trøndelag og Jämtland med nasjonal betydning. Området har mange sammenhengende turløyper og forbindelser til store verneområder. SAMMENHENGENDE NATUROMRÅDE: Området består av sammenhengende naturområder med forbindelser til store verneområder. NVEs vurdering av eksklusjonsforslaget Figur 6: Eksklusjonsforslag 22-D. Bakgrunnskart: Kartverket. Forslaget er begrunnet med flere viktige miljøverdier som kan bli vesentlig påvirket av vindkraftutbygging. Sammenfaller med samiske reinbeiteområder. RESULTAT: NVE tar forslaget til følge. ANALYSER GJORT AV RIKSANTIKVAREN Kulturminner og kulturmiljøer Cirkumferensen rundt verdensarven på Røros, overlapper så vidt med analyseområde 22. Hele cirkumferensen, privilegieområdet som ble gitt til Røros kobberverk av Christian IV i 1646, omfatter bergstaden med omkringliggende landskap og de viktigste gruveområdene samt Femundshytten, som representerer de fjerntliggende smeltehyttene, og vintertransportruten fra Tufsingdal over Korssjøen til Røros. Se også analyseområde 1. Det utvalgte kulturlandskapet Seterdalene i Budalen ligger også så vidt innenfor sør i analyseområdet. Her er det spor etter steinalderboplasser, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kullmiler, høyløer, seteranlegg, beiteområder og slåtteområder med stort mangfold av plantearter. Pilegrimsleden går også gjennom området. I Budal har det trolig vært drevet setring siden 1600-tallet, og mange av bygningene i området er fra 1700-tallet. RIKSANTIKVARENS FORSLAG TIL NYE EKSKLUSJONER BASERT PÅ DEN TEMATISKE ANALYSEN AV KULTURHISTORISKE VERDIER Forslag Cirkumferensen Riksantikvarens begrunnelse for eksklusjonsforslaget: Cirkumferensen som er buffersonen til verdensarven på Røros omfattes av myk Figur 7: Eksklusjonsforslag Cirkumferensen. Bakgrunnskart: Kartverket. ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

29 eksklusjon. Analyseområde 22 ser ut til å skulle være tegnet slik at Cirkumferensen ikke er inkludert, men områdene overlapper litt. Det er veldig viktig at inngrep i eller i nærheten av verdensarvområdet ikke forringer de de fremragende universelle verdiene som definerer verdensarven. NVEs vurdering av eksklusjonsforslaget Arealet er allerede ekskludert RESULTAT: NVE tar forslaget til følge. Forslag Kvernfjellet Riksantikvarens begrunnelse for eksklusjonsforslaget: En liten flik av kulturmiljøet i Kvernfjellet ligger innenfor analyseområdet, men omfattes av hard eksklusjon og anses å være ivaretatt. NVEs vurdering av eksklusjonsforslaget Arealet er allerede ekskludert Figur 8: Eksklusjonsforslag Kvernfjellet. Bakgrunnskart: Kartverket. RESULTAT: NVE tar forslaget til følge. ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

30 Lokale og regionale innspill Det har kommet innspill fra Oppdal kommune, Kristiansund og Nordmøre turistforening, Møre og Romsdal fylkeskommune, FNF Trøndelag, Naturvernforbundet i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune. Innspillene gir informasjon om blant annet friluftsliv og kulturminner. Vangslia- Hovden-Stølen er eksempel på et område med høy verdi for friluftsliv som er trukket frem i innspillene. Regional plan for vindkraft Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i 2008 en fylkesdelplan for vindkraft, for perioden Fylkesdelplanen fraråder utbygging i mesteparten av fylket. Særlig viktig er det å ta vare på de store, sammenhengende fjellområdene og kystlinja. Utbygging bør samles i noen større områder framfor å spres rundt i mange mindre anlegg. For fylket totalt gir dette minst inngrep, og det er lettere å få til korte overføringslinjer. Figur 9 Plankart fra den regionale planen for vindkraft i Sør-Trøndelag. Kilde: Sør-Trøndelag fylkeskommune. ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

31 Oppdatert eksklusjonskart Figur 10: Kart over analyseområde 22 etter nye eksklusjoner fra Miljødirektoratet og Riksantikvaren som er tatt til følge. Bakgrunnskart: Kartverket. ANALYSESKJEMA FOR OMRÅDE

32 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/ Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 47/ Formannskapet Kommunestyret Midt-Norge 110-sentral IKS, endring i selskapsavtalen Innstilling 1. Kommunestyret vedtar eiersammensetningen, eierbrøk og antall representanter i representantskapet til 110-sentralen IKS slik tabellen viser: 2. Kommunestyret vedtar ny selskapsavtale slik vedlegg 2 viser. 3. Vedtak om ny selskapsavtale samt ny eierbrøk og antall representanter i representantskapet gjøres gjeldende fra Vedlegg: 1. Forslag til ny selskapsavtale med spor av endringer 33 Side 1 av 3

33 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 2. Ny selskapsavtale Bakgrunn: Flere av Midt-Norge 110-Sentral IKS sine eierkommuner slås sammen som en følge av kommunesammenslåinger. Dette medfører endringer i eiersammensetning, eierbrøker, antall representanter i representantskapet og selskapsavtalen til selskapet. Rissa og Leksvik kommuner ble fra slått sammen til Indre Fosen kommune. Agdenes, Orkdal, Meldal og deler av Snillfjord kommuner slås sammen til Orkland kommune fra Ørland og Bjugn kommuner slås sammen til Ørland kommune, og Åfjord og Roan kommuner slås sammen til Åfjord kommune fra Hemne, Halsa og deler av Snillfjord kommuner slås sammen til Heim kommune fra Klæbu og Trondheim kommuner slås sammen til Trondheim kommune fra Deler av Snillfjord kommune slås sammen med Hitra kommune, men dette påvirker ikke eierskapet i Midt- Norge 110-sentral IKS eller selskapsavtalen. Rindal kommune går ut av Møre og Romsdal 110-sentral KF samarbeid og inn i Midt-Norge 110-Sentral IKS senest Vurdering: Kommunesammenslåingene medfører at det må gjøres endringer i eiersammensetning, eierbrøker og antall representanter i representantskapet, samt i Midt-Norge 110-sentral IKS sin selskapsavtale. Disse endringene må i henhold til IKS-loven 4 vedtas av det enkelte kommunestyre, i tillegg til representantskapet for selskapet. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar eiersammensetningen og at eierbrøk og antall medlemmer i representantskapet til 110-sentralen IKS endres slik tabellen viser: 34

34 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar ny selskapsavtale med eierbrøk slik vedlegg 2 viser, og at vedtaket gjøres gjeldende fra

35 Selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og eiere Midt-Norge 110-sentral IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper. Denne selskapsavtalen trer i kraft med virkning fra Selskapet har følgende deltakere: Kommune Organisasjonsnummer Adresse Agdenes Rådhuset, 7316 Lensvik Bjugn Alf Nebbs gate 2, 7160 Bjugn Frøya Herredshuset, 7260 Sistranda Hemne Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra Hitra Fillan, 7240 Hitra Holtålen Bakkavegen 1, 7380 Ålen Indre Fosen Rådhusveien 13, 7100 Rissa Klæbu Vikingvegen 8, 7540 Klæbu Malvik Hommelvik Meldal Kvamsveien 2, 7336 Meldal Melhus Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Midtre Gauldal Rådhuset, 7290 Støren Oppdal Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Orkdal Allfarveien 5, 7300 Orkanger Os Rytrøa 14, 2550 Os i Østerdalen Rennebu Myrveien 1, 7391 Rennebu Roan Roan, 7180 Roan Røros Bergmannsgata 19, 7374 Røros Selbu Gjelbakken 15, 7580 Selbu Skaun Rådhuset, 7353 Børsa Snillfjord Krokstadøra, 7257 Snillfjord Trondheim Munkegata 1, 7013 Trondheim Tydal Ås, 7590 Tydal Ørland Rådhusgata 6, 7130 Brekstad Åfjord Øvre Årnes 7, 7170 Åfjord Heim Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra Rissa Rådhusveien 13, 7100 Rissa Leksvik Kommunehuset, 7120 Leksvik Orkland Allfarveien 5, 7300 Orkanger Rindal Rindalsvegen 17, 6657 Rindal 1 36

36 Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette Selskapets rettslige status Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret Hovedkontor Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune Bilag Som bilag til avtalen gjelder I) Husleie etter selvkostprinsipper 2. Selskapets formål og strategi 2.1. Formål Selskapets formål er å dekke deltakernes plikter knyttet til brann- og eksplosjonsvernlovens 16 Nødalarmeringssentral, med plikt om tilknytning til en sentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innenfor en fastsatt region. Oppgavene er å kunne opprettholde kommunikasjon med den som melder ulykken, mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene, samt samordning med nødalarmeringssentralene for helse og politi. Dimensjonering av 110-sentralen tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for deltakernes region. Det overordnede målet med en felles nødalarmeringssentral er å utvide tjenestetilbudet og kvaliteten på de tjenester som leveres i hele regionen, med spesiell fokus på bedre felles nytte av spesialressurser, rådgivning og spesialkompetanse som sentralen har. Sentralen er også den rådgivende nødalarmeringssentralen for Farlig Gods nord for Dovre. Samarbeidet skal sikre alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt etter mottak av nødmelding, samt sikre best mulig støtte, informasjon, og samordning til innsatsstyrke, stab og relevant ledelse. Selskapsavtalen skal gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne. En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet. Selskapet kan påta seg andre arbeidsoppgaver, men det forutsetter at dette ikke påvirker selskapets 37 2