Høring: Forslag til ny forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når rein blir drept eller skadet av rovvilt.

Transkript

1 Årsmøteuttalelse fra Tana Senterparti Miljødirektoratet Trondheim. 2015/ Høring: Forslag til ny forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når rein blir drept eller skadet av rovvilt. Årsmøtet i Tana Senterparti vil komme med uttalelse til forslag til ny modell for rovvilterstatning. Årsmøtet i Tana Senterparti er enige om at dagens ordning ikke er tilfredsstillende, hovedgrunnen for dette er at ordningen oppleves som tilfeldig og utslag av store forskjeller mellom reineiere i samme beiteområde og siida. Det andre som gjør dagens ordning lite tilfredsstillende er de sterke beviskrav som stilles for å dokumentere tap, i en næring der vær, topografi og åtseldyr gjør skadedokumentasjon meget utfordrende. Tana SP har likevel store innvendinger mot fremlagte forslag. Tana SP ser at kunnskapsgrunnlaget for reindrift er altfor snevert begrenset til slaktedata, og at reindriftens kompetanse ikke nevnes med et ord. Et annet hovedpunkt er at formålet med den nye ordningen er å redusere utgiftene uten at det fremgår noe om å redusere tap, dette ser Tana SP som alvorlig for næringen. Forslaget sier ingenting om økte ressurser til dokumentasjon, og det er godt kjent hvor vanskelig det er å dokumentere yngling, noe som må anerkjennes og tas på alvor. 1. Innledning: Tana SP reagerer på antydningen om at foreslåtte ordning har insentiver for reineier til å drive bærekraftig og forebygge rovvilttap. Liknende formuleringer er gjennomgående i hele høringsnotatet, det står ganske klart at tapene vil reduseres om bare reineiere gjør jobben sin bedre. Tana SP tar avstand fra påstander som dette. Det er utvilsomt at rovvilt skaper store forstyrrelser og mye merarbeid for beitenæringene, og at dyreeiere gjør alt de kan for å holde dyrene best mulig beskyttet fra rovvilt, uavhengig av erstatningsordninger. Hele forslaget til ny forskrift bærer preg av at reindriften får for mye i erstatning og at tapene ikke er reelle. Det er betenkelig at et offentlig organ kan gå ut med slike kommentarer overfor en hel næring. 2. Gjeldende forskrift: Tana SP vet at dagens ordning oppfattes som urimelig i deler av næringen. Likevel har man tro på at ordningen kan forbedres uten en slik drastisk omlegging som her foreslås.

2 3. Ny erstatningsmodell: Tana SP mener det sentrale i enhver ordning må være det faktum at det er store variasjoner i miljøog driftsmessige betingelser. I forhold til rovvilt er topografi helt avgjørende for muligheten for dokumentasjon av både rovvilt og rovviltskader. I tillegg vil vær og klima gi store utslag. I forlaget kan man lese at den nye ordningen er basert på kunnskap om rovviltforekomster og data om reindrift». I høringsnotatet står det og at prosjektgruppa fra 2011 avdekket kunnskapsmangler. Tana SP er forundret over at det ikke er gjort mere for å forbedre dette før det skal etableres en ny ordning som skal bygge på nettopp denne (manglende) kunnskap. Den nye ordningen virker uferdig og mangelfull, og bør ikke innføres før den er bedre utarbeidet. 4. Kunnskapsgrunnlaget i ny erstatningsordning 4.1 og 4.2 Nasjonale overvåkningsprogram for rovvilt og tamrein: Overvåkningsprogrammene er som viktige for å innhente mere kunnskap. Det etterlyses i hvilken grad disse opplysningene kommuniseres videre i systemene. Bl.a. viser nå innsamlet DNA en jervebestand i Finnmark minst 3 ganger høyere enn bestandsmålene. Overvåkningsprogrammet for reindrift har kun vært der i snart 2 år. Tana SP 9 stiller spørsmålstegn ved de «detaljerte feltstudier med analyse av offentlige data over reintall og rovvilt». Reindriften må i mye større grad inkluderes i dette arbeidet om det skal ha noen legitimitet og tillitt. Slik den reindriftsfaglige kompetansen totalt er oversett i forslaget, så mener Tana SP dette bryter med alle bestemmelser og krav om at tradisjonell kunnskap og næringskompetanse skal vektlegges. Reindriftas kompetanse nevnes ikke med ett ord, og alle beregninger av tap, vurdering av rovviltutsatte områder osv. skal utføres av mennesker som ikke jobber i felt. Reindriftsutøvere er ute ved flokken, i matfatet til rovviltet hver eneste dag, året rundt. Det er uforståelig at deres kunnskap om rovvilt ikke skal være med i disse vurderingene. Tallmateriale alene sier ikke noe om faktisk tap til rovvilt, og ikke årlige variasjoner. En reinflokk må ses an gjennom hele året, og vurderes opp imot værforhold og beitebruk. Tana Sp finner det uakseptabelt at reindriftens fagkompetanse er tilsidesatt. 4.3 Kunnskap om rovvilt: Kunnskapen om rovvilt er blitt bedre gjennom forskning som f.eks. Scanlynx. Mans er derimot store mangler i forhold til ørn, både kongeørn og havørn. Havørn er skadevolder på kysten under kalving. Estimat for beregnet tap på 3,5 og 0,1 virker å være langt under det reelle i forhold til observert ørnebestand og innmeldte tap. Innsamling av DNA er viktig, dette bør prioriteres, og det bør og ytes godtgjørelse for slik innsamling Beregning av satser og følgeskader: Tana SP er uenig i at full erstatning er den verdi dyreeier ville oppnådd ved leveranse til slakteri. Verdien av produksjonsdyr er ikke lik slakteverdi, tap av simledyr vil medføre betydelig økonomisk tap, mye mer en slakteverdi av de eldre simlene som slaktes.

3 Det anføres heller ikke følgekostnader ved rovviltplager som økte driftsutgifter, forringelse av beiteområder, økt driving av rein og merarbeid, samt at man kan miste rein ut av flokken. Tana SP mener rovvilt i beiteområder må utløse erstatning for følgekostnadene dette medfører Predasjon av tamrein fra gaupe og jerv NINA kortrapport av Mattson og Odden omhandler datagrunnlaget som ligger til grunn for vurderingene av tapsutsatte områder. Også i dette arbeidet er reindriftens fagkompetanse utelatt. Rapportens innledning avsluttes med «et fullstendig risikokart må ta hensyn til reinens og rovdyrenes habitatbruk» men at det ikke var mulig å gjennomføre det i studien. Dataene i prosjektet er nok gode, men der må mer utfyllende kartlegging til for å ha fullgode kart over tapsutsatte områder. Det må og alltid ligge til grunn av rovvilt forflytter seg etter mattilgangen, så kunnskapen om hvor rein har vært må ligge i bunn. Denne kunnskapen må med i vurderingsgrunnlaget. Tana Sp vil og anføre at statistiske beregninger ikke vil være nok for å vise realiteten. Noe rovvilt dreper mer enn andre, ungene skal læres opp, med den følgen at de kan drepe mere enn normalt og også skade dyr. Lystmordere oppstår og med hvert, dyr som dreper uten at det er for å spise dem Værforhold kan gjøre rovviltets jakt enklere eller vanskeligere, og det vil være store årlige variasjoner. Nytt punkt: Grenseoverskridende rovvilt: Et meget viktig punkt som ikke omtales er rovvilt som krysser grenser, riksgrenser, fylkesgrenser eller distriktsgrenser. En risikobasert erstatningsmodell vil være meget mangelfull om der ikke lages ordninger for beregning av rovvilt som forflytter seg. Både rovvilt fra naboland rovvilt som flytter etter flokken til ulike årstidsbeiter vil forårsake store tap selv om de ikke er registrert ynglende der. 5.1 En modell basert på kunnskap om reindrift og rovvilt: Rein: Reindrift og rovvilt er et fagfelt som er så påvirket av faktorer som vær, klima, topografi og snøforhold. Statistiske modeller må alltid suppleres med data om dette for å være troverdig. Modeller for kalvetilgang med grunnlagt i kalvevekt, flokkstruktur og drektighet er bra, men også andre faktorer vurderes årlig. Simlevekter må og skaffes ved veiing av en reell simleflokk, ikke bare slaktevekt for de gamle simlene som renskes vekk. Gaupe og jerv: Det er fremdeles en stor uenighet om de faktiske bestandsstørrelsene av gaupe og jerv. Antall ynglinger oppleves ikke som riktig for faktisk forekomst fordi det er så utrolig vanskelig å dokumentere yngling. Her må innsamlet DNA også legges til grunn, samt observasjoner og sporinger. Dette vil også være viktig fordi rovvilt forflytter seg etter mattilgangen og kan gjøre stor skade også der den ike yngler, f,eks i sommerbeitedistrikter Predasjonsrate på kalv bør ikke beregnes bare på slaktevekt, det bør og ses til slakteuttak i forhold til kalvetilgang. Det er og viktig at slaktevekt ses i forhold til slaktetidspunk. Bjørn: Selv om det ikke skal være bjørn i et beiteområde må en erstatningsordning ha åpning for at evt. tap som oppstår dekkes uansett, da bjørn vandrer utenfor sine kjerneområder.

4 Kongeørn: Tana SP mener Miljødirektoratet kraftig undervurderer ørnebestanden og ørnas evne til å drepe voksen rein. Et beregnet tap på 0,1 % virker å være langt ifra realiteten. Slik det også skrives i høringsnotatet er fakta at man ikke i dag har noen gode tellinger og registreringer av ørnebestand, og det er begrenset med kunnskap om tap av rein til ørn. Studier fra Finland er ikke direkte overførbare da det er store topografiske forskjeller. Det må settes inn store ressurser på registrering av ørn før man kan gå inn i en risikobasert ordning. Ulv: Tana SP er enige i vurderingen om at skade forvoldt av ulv fortsatt må dekkes slik som før selv om det iflg nasjonale bestemmelser ikke skal være fast ulv i reinbeiteområder. Ekstraordinært tap til rovvilt: Tana SP finner kriteriene for ekstraordinære tap urimelige. Med agens rovviltforlik og nasjonale forpliktelser i forhold til urfolksnæring og rovvilt er tap på mere enn enkeltdyr ekstraordinære. Både rein og rovvilt beveger seg over store områder, begrensing på innenfor 1km2 virker uforståelig, det må vurderes i forhold til utstrekning av rein i samme område. Slike tap må erstattes i tillegg til estimerte tap. Fastsetting av erstatningsbeløp for tapte dyr: Slaktevekt er en del av grunnlaget men må ses i forhold til slaktetidspunkt og slakteuttak i forhold til kalvetilgang. Slaktevekt på simler må ses ut ifra faktumet at dette er eldre simler som renskes ut av produksjonsflokken, som har betydelig høyere vekter Tana SP mener og generelle følgekostnader ikke kan bortfalle pga ny ordning, da reineiere uansett vil måtte sikre kadaver fortløpene i tilfelle det blir flere og ekstraordinære tap, og fordi rovviltangrep på en rein også vi jage flokken og således skape merarbeid og økte driftsutgifter for reineier med å lete og samle dyrene, og lete ytterligere kadaver. 5.4 Fylkesmannen behandler søknadene Det er en svakhet at samme instans både skal beregner rovviltbestand, beregne tap og rovviltutsatte områder, behandle søknad, betale og også være klageinstans. Tana SP støtter reindriftens anførsler om at Fylkesmannen har meget begrenset reindriftsfaglig kompetanse. Tana SP mener en ny ordning som foreslått ikke kan innføres før fagkompetanse fra erfarne reindriftsutøvere vektlegges. Det er de som er ute i fjellet med rein og rovvilt som har best kunnskap om hvor disse ferdes, og det føles som et overgrep at alle vurderinger av forventet tap gjøres fra et kontorfellesskap. Nyere forskning og innsamlet DNA som viser og at bestandene ligger langt over de fastsatte. 5.5 Skadedokumentasjon opphører: Skadedokumentasjon vil fortsatt være viktig for å dokumentere tap til og forekomst av rovvilt. I forslaget legges det ikke opp til at ressurser til annen dokumentasjon skal økes, det står tvert om at ressursbruken i forhold til SNO skal reduseres. Ynglinger er meget vanskelige å dokumentere, da vær og føre har mye å si. Tana SP er redd det vil bli enda vanskeligere å finne disse dersom skadedokumentasjon opphører. Man ser og at det vil bli meget vanskelig å får skadefelling og ekstraordinære uttak av rovvilt dersom man ikke dokumenterer tap fortløpende. Om SNO ikke har

5 ressurser til dette bør det engasjeres rovviltkontakter som kan kontrollere dette. Skadedokumentasjon vil være ressurskrevende men er nødvendig. 5.6 Konsekvensvurdering: Tana SP reagerer på formuleringen om at den nye ordningen vil inneholde incentiver for å drive bærekraftig reindrift og forebygge rovvilttap da dette oppfattes som en beskyldning om at man ikke gjør det pr i dag, noe man tar sterkt avstand fra. Konklusjon: Årsmøtet i Tana SP 9 ser foreslåtte ordning som en forenkling for det offentlige, men som en ordning som vil gjøre det enda vanskeligere for reineier å dokumentere skade rovvilt påfører næringen. I notatet står det at den nye metoden er etter miljødirektoratets oppfatning bedre i samsvar med reelt tap av dyr. Det er alvorlig at direktoratet mener de reelle tap ligger under dagens beregninger all den tid rovviltbestandene øker. Beitenæringene har alltid hevdet kravene til dokumentasjon som for strenge, og at reelle tap er langt over det som dokumenteres. Det vises til internasjonale konvensjoner som sier at tap av rein til rovvilt skal erstattes fullt ut. Da blir det galt å innføre en risikobasert modell der det er så stor uenighet og usikkerhet om faktisk forekomst av rovvilt. Det er og uforsvarlig å innføre en modell som er en statistisk beregning av mulig tap, der det gjelder ville dyr over store områder, topografiske forhold, værmessige forhold og annet som vil ha store innvirkninger på tap. Det vil være for mange uforutsigbare faktorer til at en slik modell vil være god nok. Årsmøtet i Tana SP anbefaler at innføring av ny modell utsettes inntil modellen er utviklet bedre. Reindriftens fagkompetanse må inkluderes i dette arbeidet. Fred Johnsen, leder.