Kommuneplanens arealdel for Tydal INNSPILL KONSEKVENSUTREDNING. Vedtatt av kommunestyret sak 45/12 den 21.6.

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel for Tydal INNSPILL KONSEKVENSUTREDNING Vedtatt av kommunestyret sak 45/12 den TYDAL KOMMUNE

2 FORORD Dette dokumentet er utarbeidet som et ledd i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel for Tydal kommune Det gir et sammendrag av planprogrammet for revisjonen og planforslaget. Det gis en oversikt over private innspill som er kommet til planarbeidet samt hvordan rådmannen har vurdert hvert enkelt. Konsekvenser av planforslaget er vurdert i henhold til planprogrammet. Konsekvenser for reindrift er beskrevet i eget kapittel da reindriftsinteressene er en viktig premissleverandør for arealforvaltninga i kommunen. Arealdelen består av plankart og bestemmelser som har juridisk virkning. Plankartet består av oversiktskart som dekker hele kommunen samt delplaner for Gressli, Aune, Ås og Stugudalen. Plankartet viser hva ulike arealer kan tillates brukt til. Andre plandokumenter er beskrivelse, retningslinjer og konsekvensutredning. Disse beskriver planens intensjoner og vurderinger som ligger bak En administrativ arbeidsgruppe i Tydal kommune bestående av fagsjef Knut Selboe, miljørådgiver Hilde R. Kirkvold og landbrukssjef Berit Østbyhaug har deltatt i arbeidet. Plankontoret har vært engasjert som rådgiver og konsulent. Saksbehandlere ved plankontoret har vært Sissel Enodd og Ragnhild Grefstad. 2

3 INNHOLD 1. PLANPROGRAM OG PLANFORSLAG Planprogram Planforslag INNSPILL KONSEKVENSVURDERINGER Jord og skogbruk Landskap Naturmangfold Kulturminner Friluftsliv, rekreasjon, folkehelse og barn og unge Infrastruktur Energi og klima Samfunnssikkerhet Næringsliv og sysselsetting KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Dialog med reindrifta i planprosessen Lovgrunnlag og reinbeitedistrikt Reindriftas arealinteresser i Tydal LNFR-områder og hensynssone reindrift Effekter av inngrep for reinen Ferdsel fra hytter Konsekvenser for kritiske faktorer for reindrifta Konklusjon Videre arbeid Kilder

4 1. PLANPROGRAM OG PLANFORSLAG 1.1 Planprogram Kommunestyret vedtok i sak 6/08 at arealdelen til kommuneplanen skal revideres. Den vedtok formannskapet planprogram for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Vedtatt planprogram sier at det skal gjøres en konsekvensvurdering og risiko- og sårbarhetsanalyse for nye byggeområder som tas inn i planen. Behov for nye bolig-, fritids-, nærings- og industriarealer utredes i forhold til forventet befolknings- og næringsutvikling. Forslag til nye byggeområder skal lokaliseres etter kriteriene som er vedtatt som retningslinjer. Kommunen har i denne revisjonen hatt som mål å klarlegge arealer for nye enheter som skal: Ligge nært tettstedene Utnytte eksisterende byggeområder bedre ved å vurdere fortetting Utnytte eksisterende infrastruktur Øvre grense for utbygging er kote 750 moh Det er aktuelt å vurdere mer konsentrerte utbyggingsformer for fritidsbebyggelse Det er satt en øvre grense for hvor mange enheter som kan tillates i hvert byggeområde i bestemmelsene Utbyggingsområder er lagt slik at fylkesvegen ikke vil være et naturlig oppholds- og ferdselsareal. Byggegrensebestemmelsene skal overholdes Følgende tema vil bli utredet ut fra allerede kjente registreringer: Tema Jord- og skogbruk Vurdere Dyrka mark, beite, kulturlandskap og produktivt skogareal Ved omdisponering av jord- og skog ressurser skal følgende utredes: arealomfang, arealkvalitet jordens og skogens produksjonsevne (bonitet) arronderingsmessige forhold før og etter tiltak driftsmessige konsekvenser indirekte konsekvenser som press mot tilgrensende landbruksområder, vekstretning og adkomst til tilgrensende landbruksområder eventuelle avbøtende tiltak Relevante og realistiske alternativer skal vurderes. For utbyggingsområder må det dokumenteres at det er utredet alternativer til bygging på dyrket mark. Reindrift Reindriftsarealene med særlig fokus på: Særverdiområdene flytteleier oppsamlingsområder, reindriftsanlegg kalvingsland Minimumsbeiter 4

5 Landskap Naturmangfold Kulturminner vinterbeite for Saanti sijte vårbeite for Gåebrien sijte Samlete konsekvenser for reindrifta Nær og fjernvirkninger av tiltak og konsekvenser av lokalisering for tilgrensende arealer Regionale og nasjonale viktige naturtyper, vilt, inngrepsfrie områder Vurderinger basert på opplysninger i databasen Askeladden. Fylkeskommunen er i gang med digitalisering for å kartfeste registrerte kulturminner i Tydal, som tidligere kun har vært oppført som tekst i Askeladden. Pr.mai 2011 inneholder basen 85 kulturminnelokaliteter, hvor 33 ikke har kartfesting. Friluftsliv, rekreasjon, Folkehelse Barn og unge Infrastruktur Næringsliv og sysselsetting Samfunnssikkerhet Energi og klima Mange av registreringene i Askeladden er ulike jordfunn fra Tydalen som ble oppdaget i løpet av 18-og 1900-tallet. Stedsangivelsen for funnene er i mange tilfeller mangelfulle, og derfor vil kartfesting av disse være unøyaktig. Fylkeskommunen prioriterer kartfesting av lokaliteter i sentrale strøk av dalføret. Det er viktig å ivareta muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet, direkte fra hytta, i områdene for fritidsbebyggelse. Allmenne interesser i vassdrag og byggeforbudssone Støy, støv, forurensning Hvordan tiltaket vil påvirke hensynet til barn- og unge og tilgang til lekeområder Nye tiltak bør i størst mulig grad utnytte eksisterende infrastruktur Hvilken grad tiltakene påvirker lokalt næringsliv og sysselsetting, både i utbyggings- og driftsfase Skred, flom, erosjon, virksomhetsbasert risiko, trafikksikkerhet, fremkommelighet for utrykningskjøretøy Transportbehov 1.2 Planforslag En gjennomgang av gjeldende plan har vist at det er avsatt nok arealer for byggeområder, unntatt fritidsbebyggelse. Tiltak som det er gitt tillatelse ved dispensasjon eller reguleringsplan samt eksisterende tiltak som ble uteglemt i gjeldende plan, er tatt inn i planen og vist som eksisterende byggeområder. Områder som ikke er godkjent som byggeområder gjennom tidligere vedtak, er vist som fremtidige byggeområder. Dette gjelder utvidelse av to områder for fritidsbebyggelse i Stugudalen. I tillegg er det vist areal for utvidelse av kirkegården samt til parkeringsplass ved Tydal kirke. Tydal har ca 1600 fritidsboliger. Disse ligger forholdsvis konsentrert da ca % ligger sørover fra Fossan til Stuggudalsområdet. Fritidsbebyggelsen har stor betydning for næringslivet, spesielt bebyggelse som ligger nær tettstedene og har strøm, vatn og helårsveg. 5

6 Nye, sentrumsnære tomter i Stugudalen Det har vært og er sterk utvikling i Stugudalen, som er innfallsporten til Sylene. Der er det godt utbygd infrastruktur og det er stor etterspørsel i området. Utbyggingsarealene som ble klarlagt i siste revisjon av kommuneplanen i Stugudal er nå utbygd. Det er stor etterspørsel etter tomter i disse områdene og behovet er ca pr år. Det tilsier at det er behov for ca tomter i planperioden. Det er områdene ved Kjølen, Sylsjøvegen og Dalslia- Rotvoldlia i Stugudalen som er aktuelle i forhold til kriteriene i planprogrammet. Planforslaget viser mulighet for å etablere 246 tomter i planperioden. Av disse er 8 stk ledige av de som allerede er godkjent i planer og 238 stk er nye tomter. Tabellen under viser fordeling av tomter innenfor eksisterende byggeområder: KJØLEN Nye tomter KP 2004 Godkjente tomter KP 2004 Ledige Nye tomter 2011 Maks antall F25 Ørneslien (172/39, 172/40) (inkl F64) F26a Nygården (172/2) F26b 0 5 F27a Berget/Brendås (170/2) F27b (tidl F65) SUM SYLSJØVEGEN Nye tomter KP 2004 Godkjente tomter KP 2004 Ledige Nye tomter 2011 Maks antall F28a Stuevold østre (188/1) F28b (inkl tidl F66) F29a Stuevold vestre (188/2) F29b 6 F30 Væktarhaugan (188/5) F31 Rotøya (190/26) F32a Stugguvollmoen (188/3) F32b SUM DALSLIA - ROTVOLLIA Nye tomter KP 2004 Godkjente tomter KP 2004 Ledige Nye tomter 2011 Maks antall F33 Mjøsjødal (190/5) F34 Rotvolden (189/2) (inkl F67) F35 Stuedal øvre (192/1) (inkl F67) F36 Flaten (192/3) (inkl F68) F49/ Stuggudal camping (189/9) FT 7 SUM

7 Utsnitt av plankart - Stugudalen KJØLEN SYLSJØVEGEN DALSLIA ROTVOLDLIA 7

8 2. INNSPILL Innspill fra offentlige myndigheter er beskrevet og behandlet i forbindelse med planprogrammet. Oppstart av planarbeidet ble annonsert i august 2011, med frist for innspill i oktober. Totalt har det kommet innspill fra17 privatpersoner. Sammendrag av innspill Møtereferat orienteringsmøte faglaga : Spørsmål fra grunneierlaget om antall ledige tomter vil innvirke på utvelgelse av områder for fortetting. Rådmannens vurdering Utvelgelse vil bli tatt ut ifra kriteriene allerede godkjente hytteområder med godt utbygd infrastruktur. Områder hvor det ikke er utbygd kan fortettes dersom det utarbeides reguleringsplan. Leith Einar Aas : Ønsker å fortette Grønlia hytteområde med 8 nye hyttetomter. Området har godt utbygd infrastruktur med veg og strøm. Vatn og avløp løses for hver enkelt tomt. Innspillet imøtekommes ikke. Området F18 ligger i nordvest for Stuggusjøen, ved Mosjøen. Området er ikke sentrumsnært eller utnytter eksisterende infrastruktur. Flere hytter på østsida av Stuggusjøen kan også ha negative konsekvenser for reindrift. Stuggusjøen 8

9 Sammendrag av innspill Arvid Aas : Ønsker å fortette Stuesjø hyttefelt med tre hyttetomter som skal gis bort til tre av Aas sine barn. Rådmannens vurdering Området F44 Stuesjø, er allerede godkjent for 10 hyttetomter. Rammen økes ikke. Stuggusjøen Helge Joar Kløften: Ønsker å legge ut hyttetomter i forlengelsen av hytteområdet Nøsterlia/ Høvtjønna på 177/12. Dette er ikke tidligere regulert til fritidsbebyggelse. Gammelvollsjøen Innspillet gjelder utvidelse av F7 og imøtekommes ikke. Området er ikke sentrumsnært. Det er veg, vannverk og elforsyning i området, men arealet representerer et nytt område. Retningslinjene sier at nye tomter skal legges sentrumsnært og i eksisterende områder. Høvtjønna Rødalstjønna 9

10 Sammendrag av innspill Ruth Aas Fredriksen: Ber om utvidelse av F62 opp til kote 750. Ønsker 25 nye tomter. Eksisterende vegtraseer kan forlenges og parkeringsplass kan utvides Behov for område for vinterlagring av båt ved Stuggusjøen. Adkomst via sti. Arkeologisk rapport foreligger Søker om utvidelse med 15 nye hyttetomter på F62 Rådmannens vurdering Innspillet om nye tomter imøtekommes ikke. Området ligger på østsida og i nordenden av Stuggusjøen og inngår i område F24 Aas nordre/jehanvollen i planforslaget. Det er 1 ledige tomter. Området regnes ikke som sentumsnært og det utnytter ikke eksisterende infrastruktur for vann og avløp. Innspillet ønsker å utvide byggeområdet, og er således ikke fortetting. KJØLEN Thorleif Kirkvold Ønsker å få regulert deler av eiendommen 170/6 til to hyttetomter. Området ligger sentrumsnært til Stugudalen ved Stugguvollen vestre. Det er en eksisterende hytte på odden. Med byggeavstand på 100 m fra Stuggusjøen og 50 m fra fv 705 er ikke arealet bebyggbart. Innspillet imøtekommes derfor ikke. 10

11 Sammendrag av innspill Gunnar Svelmo : Ønsker 12 nye tomter på 172/40. Odd Ivar Wærness og Viser oversikt over hyttetomter uten vei og kloakk på Ørnesvollen og Kjølvollen på eiendom 172/2. Ønsker å fortette Kjølvollen hyttefelt med 15 tomter og Ørnesvollen hytteområde med 30 tomter på sikt. Oddbjørn Rokkones : Ønsker å fortette hytteområdet på Ørneslien østre. Utbygging av ekstra veier er unødvendig da de nye tomtene kan plasseres ved eksisterende vei. Elektrisitet er lagt i jordkabel til området. Viltkorridoren mellom øvre og nedre del av området må kunne gjøres smalere for fremtidig bebyggelse. Harald Erik Waagan : Ønsker å fortette hyttefeltet som ligger langs Kjølvollveien. Rådmannens vurdering Innspillet gjelder området F25 ved Kjølen. Området er sentrumsnært i Stugudalen og de nedre delene kan utnytte eksisterende infrastruktur. F25 er imidlertid allerede tett nok utnyttet og innspillet imøtekommes derfor ikke. Rammen for F25 økes ikke. Områdene ligger ved Kjølen og er sentrumsnært i Stugudalen. De nedre delene kan utnytte eksisterende infrastruktur. Innspillet imøtekommes ved at det er foreslått å utvide byggeområdet F26a ved Ørnesvollen og øke rammen med 30 nye tomter. Rammen for F27a økes med 10 tomter. For øvre deler i Kjølenområdet økes rammen med 5 tomter i F26b og 5 tomter i F27b. Innspillet gjelder området F25 ved Kjølen. Området er sentrumsnært i Stugudalen og de nedre delene kan utnytte eksisterende infrastruktur. F25 er imidlertid allerede tett nok utnyttet og innspillet imøtekommes derfor ikke. Rammen for F25 økes ikke. Innspillet om å gjøre korridoren smalere imøtekommes ikke da korridoren er viktig for vilt og friluftsliv. Innspillet gjelder området F27 og imøtekommes ved at det er foreslått å øke rammen for F27a med 10 tomter og 5 tomter i F27b. Områdene ved Kjølen er sentrumsnært i Stugudalen. De nedre delene kan utnytte eksisterende infrastruktur. SYLSJØVEGEN (se kart s 7) Paul Græsli : Ønsker nytt felt for fritidsbebyggelse mellom eksisterende fritidsbebyggelse og Rotatjønna. Fortetting av eksisterende hyttefelt. Er positiv til utnytting av området langs sørøstsida av Sylsjøveien dersom dette er aktuelt. Innspillet gjelder områdene F28a og b. er sentrumsnært i Stugudalen og kan utnytte eksisterende infrastruktur. Innspillet imøtekommes ved at rammen for byggeområdet utvides med inntil 50 nye tomter. 11

12 Sammendrag av innspill Paul Græsli og Gunnar Størseth : Ønsker at 188/201 blir omgjort fra tilleggstomt til 188/78. Tomten ønskes regulert egen til tomt for bebyggelse. Rådmannens vurdering Området ligger innenfor byggeområde for fritidsbebyggelse F29a ved Sylsjøvegen. Spørsmålet må tas opp gjennom endring av reguleringsplan. Rammen for områdene er utvidet med inntil 50 nye tomter. Ingjald Åm og Ønsker å få lagt ut tomter langs veien opp til Myrvollen på eiendom 188/3. Tomtene ligger sentralt og kan kobles til vann og kloakk. Innspillet gjelder F32. Området ligger sentrumsnært i Stugudalen, under kote 750 og kan utnytte eksisterende infrastruktur. Innspillet imøtekommes ved at det foreslås at nedre del, F32a, kan fortettes med 4 tomter og at det kan tillates 10 nye tomter øvre del, F32b. Lidulf Stugudal Søker om fortetting av hytteområdet Stuevoll Vestre. Området F29 er sentrumsnært til Stugudalen, ligger under kote 750 og kan utnytte eksisterende infrastruktur. Innspillet imøtekommes ved at det foreslås at det kan tillates 10 nye tomter i F29a og 6 nye tomter i F29b. 12

13 Sammendrag av innspill Rådmannens vurdering DALSLIA - ROTVOLDLIA Astrid Nordfjell og Mari Nordfjell Ønsker fortetting av hyttefelt på 188/5 med fire tomter. Viser til at søknad om fortetting i 2004 ble avslått pga innsigelse fra Områdestyret for reindrift. Dette bestrides da de ikke fikk tilsendt møtereferat samt at verken Sametinget, Essand Reinbeitedistrikt eller Fylkesmannen hadde innsigelser. Innspillet gjelder byggeområdet F30 Væktarhaugen og imøtekommes ikke. Området over kote 750 i terrenget. Heidi Lien og : Det regulerte området for Rotvoldlia i kommuneplanen stemmer ikke overens med avgrensinga av godkjent reguleringsplan. Ønsker fortetting av hyttefeltet med 13 tomter jf innsendt søknad den Korrigerer pkt 3.1.3: det er 1 ubebygd tomt i tilegg er det 8 utbygde tomter. Ønsker en reguleringsendring for Mjøsødal hyttefelt som gir tillatelse til å bygge garasje på fradelte tomter. Ønsker at Rotodden får et annet reguleringsformål enn friluftsområde. Ønsker å sette opp rorbu, båthavn el på området. Bolig til eget bruk mellom Nordfjell og Stuggudal kapell. I tilegg ønskes to mindre områder regulert til boligområder da disse ikke er av vesentlig betydning for landbruksvirksomhet. Ønske om å bygge leiligheter for salg ved kapellet i Stugudalen sentrum. Innspillet imøtekommes. Byggeområdet er korrigert i planforslaget iht reguleringsplanen. Området er sentrumsnært, ligger under kote 750 og kan utnytte eksisterende infrastruktur. Det er foreslått at rammen for område F30 Mjøsjødal økes med 30 tomter. Innspill om endring av reguleringsplan behandles som reguleringsendring etter at det evt er utarbeidet forsalg fra grunneier. Innspill om å endre formål for Rotodden imøtekommes ikke. Deler av Rotodden er statlig sikra friluftsområde. Det er dessuten viktig å ivareta for friluftsinteressene og kvalitetene i Stugudalen. Innspill om boligareal sør for Stugudal kapell imøtekommes ikke. Byggegrense på 100 m fra Stuggusjøen og 50 m fra fv 705 samt at arealet er dyrka mark gjør at arealet ikke er aktuelt for bebyggelse. Innspill om areal til å bygge leiligheter ved kapellet imøtekommes ikke da det krever omdisponering av dyrka mark. Areal til boliger er tilgjengelig andre steder i Stugudal sentrum, og fritidsbebyggelse anses ikke som viktig nok samfunnsinteresse som forsvarer omdisponering av dyrka mark. 13

14 Kristin Grytbakk : Ønsker fradeling av 4 nye hyttetomter samt flytting av de 2 eksisterende hyttetomtene på 189/9. Har også kommet med innspill om å utvikle Sylan fritidshage med utvikling av 23 hytter på små tomter. Odd Håvard Morset : Ønsker å kunne fortette i Dalslia. Har delt Dalslia i 4 områder. Område 1 kan gi plass til 100 nye enheter. Han ønsker å starte med 40. Område 2 kan gi plass til 50 nye enheter og område 4 kan gi 10 nye. Område 3 anses ikke som aktuelt nå. Asbjørn Rotvold Ønsker å fortette det tidligere godkjente byggeområdet på gnr/bnr 192/3 Flaten med 15 nye hytter. Området er sentrumsnært i.innspillet imøtekommes ved at området Stuggudal camping vises til blanda formål fritidsbebyggelse/ fritids- og turistformål. Det foreslås en ramme på inntil 30 enheter for fritidsbebyggelse. Dalslia er sentrumsnært, ligger under kote 750 og kan utnytte eksisterende infrastruktur. Innspillet imøtekommes delvis ved at det er foreslått at rammen for område F35 Stuedal øvre økes med 35 tomter. Innspillet imøtekommes med 10 nye tomter. I følge Reindriftsforvaltningens arealbrukskart ligger området i høstbeite 1område (brunstland) og vårbeite 2 (bukkeland) for Gåebrien sijte. Høstbeite 1 er brunstland og en kritisk faktor for reindrifta. Reinen er i brunst i perioden fra slutten av september til midten av november. I denne tiden er det viktig at reinen får ro. Forstyrrelser i denne perioden kan innebære redusert produksjon og dermed reduserte inntekter for reineierne. Brunsten bremser på flokkens bevegelighet og derfor behøver man et enhetlig, ubrutt område med lengre beitevarighet. Omtrent 1 km vest går det et naturlig trekk for rein og videre 3 km går det en flytte- og drivingslei tilknyttet oppsamlingsområde på Grønvola. F 36 ligger i nærheten av Tjønndalen som er et viktig område for reindrifta i Gåebrien sijte. Ferdselen i fra dette hyttefeltet ser ut til i hovedsak å bli kanalisert sørover i Mjøsjødalen. Hyttefeltet ligger i område som allerede er utbygd med hyttefelt og i nærheten av eksisterende bebyggelse/infrastruktur. En fortetting av 10 nye tomter ser ikke ut til å få noen vesentlige negative virkninger på reindriften i Gåebrien sijte. 14

15 3. KONSEKVENSVURDERINGER Konsekvenser for reindrift er beskrevet i eget kapittel. 3.1 Jord og skogbruk Planforslaget medfører omdisponering av 3 daa dyrka mark ved at areal til grav- og urnelund ved Tydal kirke utvides. Kirka er omgitt av dyrka mark på alle sider, og kirkegård vurderes som en samfunnsinteresse som er viktig nok til å kunne omdisponere dyrka jord. F26a (Kjølen) med 200 daa. Arealet består av 50 daa uproduktiv mark og 150 daa lauvskog med middels bonitet. Arealet grenser ikke til dyrka mark. I Kjølenområdet er 61 daa foreslått omdisponert fra byggerområde til LNFR for å ivareta korridor for beitedyr, friluftsliv og vilt. Det betyr at det i sum omdisponeres 139 daa fra LNF til byggeområde. F28b (Sylsjøvegen) 141,5 daa. Området består av 86 daa uproduktiv mark, 20,5 daa lauvskog med lav bonitet og 35 daa lauvskog med middels bonitet. I samme område er 39 daa endret fra byggeområde til LNFR, det betyr at det i sum omdisponeres 102,5 daa fra LNF til byggeområde. Fortettingen av områdene for fritidsbebyggelse i Stugudalen er ikke lagt til de områdene som er viktigst for landbruket. Ny bestemmelse med byggeavstand fra dyrka mark til fritidsbebyggelse er positivt. Planforslaget medfører derfor ikke vesentlige negative konsekvenser for jord og skogbruksinteressene. 3.2 Landskap Planforslaget ivaretar landskapet ved at det legger opp til fortetting av eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse under kote 750. Det er også gitt retningslinjer for Fritidsbebyggelsens plassering, utforming, materialbruk og farger mv som ivaretar landskapsinteressene. 3.3 Naturmangfold Planforslaget er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens Forslaget er positivt ved at det i svært liten grad tar i bruk nye arealer til byggeområder. Eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse berører ikke områder som er registrert som viktige for naturmangfoldet. Fortetting av fritidsbebyggelse i Stugudalen er lagt til de sentrumsnære områdene. Viltkorridor er ivaretatt med LNFR- område i lia i Stugudalen. Området som er viktig for naturmangfold ligger nord og vest for disse. Planforslaget reduserer heller ikke omfanget av inngrepsfrie områder. 3.4 Kulturminner Nye byggeområder i planforslaget berører ikke kjente kulturminne. Området ved Brekka bygdatun og Skanse Stuggudal øvre er ivaretatt ved at det er vist hensynssone bevaring av kulturmiljø. 15

16 3.5 Friluftsliv, rekreasjon, folkehelse og barn og unge Planforslaget medfører ikke vesentlige negative konsekvenser for friluftsliv, rekreasjon, folkehelse, barnog unge. Det er tatt inn bestemmelser til områder for fritidsbebyggelse om byggeavstand til stier, løyper og vassdrag. Fremtidig areal til LNFR ivaretar korridor for skiløype oppe i lia i Stugudalen. Planforslaget har ingen endringer som medfører økte ulemper med støv, støy eller forurensning. Disse forholdene må ivaretas spesielt når det utarbeides reguleringsplaner for områder for råstoffutvinning. 3.6 Infrastruktur Planforslaget er positivt ved at det legger opp til å utnytte arealene effektivt og utnytter eksisterende infrastruktur. Byggeavstand og avkjørsler til fv 705 må ivaretas i reguleringsplaner. 3.7 Energi og klima Utbygging av fritidsboliger er i prinsippet ikke gunstig i forhold til energi og klima da det kan synes som et unødvendig ressursbruk. Prinsippene om fortetting er gunstig ved at eksisterende infrastruktur utnyttes bedre. I forhold til å redusere transportbehovet er det positivt at et sentrumsnært område i Ås omdisponeres fra offentlig formål til sentrumsnært boligområde. 3.8 Samfunnssikkerhet Data fra er gjennomgått. De viser ingen aktsomhetsområder for steinsprang eller kvikkleire som berører byggeområder. Det er ikke data for aktsomhet for snøskred. Skrednett viser en kjent skredhendelse i Tydal. Denne hendelsen berører ingen aktuelle byggeområder. Det er ikke utarbeidet flomsonekart for kommunen, men alle vassdrag som er relevante for byggeområder er regulerte og byggeområdene regnes ikke for å være utsatt for 200-årsflom. Bestemmelse om krav til standard på veger i områder for fritidsbebyggelse vil ivareta fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Ingen av byggeområdene vurderes å være utsatt fra fare fra virksomhetsbasert risiko. 3.9 Næringsliv og sysselsetting Fritidsbebyggelsen har stor betydning for næringslivet, spesielt bebyggelse som ligger nær tettstedene og har strøm, vatn og helårsveg. Planforslaget er derfor positivt ved at nye enheter lokaliseres sentrumsnært og at det stilles krav om veg, vatn og avløp til de nye sentrumsnære tomtene. Hyttene har stor betydning både for bygge- og anleggsbransjen og sørvisnæringer. Mest lokal verdiskaping skjer når det er en gradvis og jevn utbygging der lokale håndverkere og materialer blir brukt. Ettermarkedet med restaurering og opprusting av eksisterende fritidsboliger er også svært viktig for næringslivet i kommunen. 16

17 4. KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Konsekvenser for reindrift er beskrevet i eget kapittel da reindriftsinteressene er en viktig premissleverandør for arealforvaltninga i kommunen. Dette innebærer at temaet må utredes grundig for å kunne egengodkjenne planen. Det er en politisk målsetting på nasjonalt nivå å opprettholde reindriftens nomadiske driftsform. Denne driftsformen bygger på villreinens eldgamle beitebruk og trekk. Denne bruken er vanskelig å endre fordi premissene for denne bruken er beite, topografi og klima. Nye planer eller tiltak kan være ødeleggende for reindrifta hvis beiting og trekk vanskeliggjøres eller hindres. I forskrift om konsekvensutredninger har de sentrale områdene i reindrifta blitt omtalt som reindriftens særverdiområder og minimumsbeiter. Dette er sentrale områder som reindrifta er helt avhengig av for å opprettholde den nomadiske driftsformen. Bakgrunnen for at en plan eller et tiltak kan få svært negative konsekvenser innenfor disse områdene, er muligheten for forstyrrelser av årssyklusen, og at muligheten for en tilpassing er begrenset. 4.1 Dialog med reindrifta i planprosessen I tillegg til at Reindriftsfovaltningen har kommet med innspill ved høring av planprogrammet, har det vært avholdt tre møter mellom kommunen representanter fra reindrifta: Møte med Reindriftsforvaltningen, Saanti sitje, Gåebrien sitje og Tydal kommune: Knut Selboe understreket i innledningen av møtet at det er kun snakk om fortetting innenfor eksisterende utbyggingsområder. Det ble referert fra vedtak i kommunestyret. Spørsmål fra representant fra Saanti sitje om målsetning om antall hytter: Fortetting i eksisterende utbyggingsområder det finnes regulerte tomter som ikke er utbygd. Det ble uttrykt et ønske om at kommunen bør være mer bevisst på standard på hyttene i reguleringsplaner pga effekten flere bruksdøgn gir på reindrifta. Det er positiv holdning til fortetting. Ca 100 tomter i Kjølvollområdet til Dalslia. Helge Hansen mener det er akseptabelt å ta ut 200 og få inn 100 nye. Repr fra Gåebrien er skeptisk til fortetting sør for fotballbanen i Stugudalen Møte mellom Reinbeitedistrikta og Tydal kommune Knut orienterer om fortetting av eksisterende områder i kommuneplanens arealdel. Mest aktuelt er på Stugudalen mellom ungdomshuset og Dalslia. Hytter som kan knytte seg til kommunalt avløpsanlegg. Massetak og småkraftverk bør kanskje inn i revisjonen. Ved Moen er det aktuelt fra grunneiers side men vi går ikke inn for det fra kommunens side. Antall antydet til å bli 200 nye tomter. Knut T og Aslak.: Uaktuelt med fortetting i områder som ligger langt fra hovedvegen som (eks Grønsjøen. Må legges til Stugudalen. Mest problematisk med mye ferdsel om våren med de forstyrrelser som dette medfører i kalvingstida. Har ingen merknader om planprogrammet, men 200 hytter kan synes litt mye. Fornøyd med at kommunen konsentrerer seg om eksisterende byggeområder. Nye næringsveier? Tydal kommune har ikke hørt om nye tiltak i utmark med faste installasjoner. 17

18 Møte Reindriftsforvaltningen og Tydal kommune. Tydal kommune: har vedtatt planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel og ønsker en drøfting før planforslaget blir utarbeidet. Kommunen ønsker i utgangpunktet å legge til rette for ca 200 nye fritidsboliger i Stugudalen. Disse skal plasseres innenfor eksisterende byggeområder, slik at de utnytter eksisterende infrastruktur og under kote 750. Det er da spørsmål om hvilke områder som kan fortettes slik at de negative virkningene blir minst mulig for reindrifta. Spørsmålet er hvor langt sør og vestover det kan fortettes. Innspill fra reindriftsforvaltningen: Flytte-, drivingsleier, areal til reindriftsanlegg (Skarpdalen og Spaklarslia), oppsamlingsplasser og vårbeite 1 må vises som hensynssoner. De prinsippene som kommunen legger til grunn for fortetting av områdene for fritidsboliger i Stugudalen er gode. Graden av konflikter ved fortetting øker vestover, og fortetting vest for Møåa og Stuggusjøen blir problematisk. Forvaltningen antydet at Dalsliområdet kan fortettes da ferdselen her går innover Mjøsjødalen. Tjønndalen er et viktig område for reindrifta og bør ikke fortettes. Kanalisering av ferdsel er et viktig grep for å redusere negative virkninger for reindrifta. Informasjon kan også være avbøtende tiltak. Reindriftsforvaltningen antyder at fortetting bør skje fra Dalsliområdet og områdene videre øst og nord for Stuggusjøen. 18

19 4.2 Lovgrunnlag og reinbeitedistrikt Reindriftsloven gjelder for Tydal kommune. Denne gir den samiske befolkningen rett til å utøve reindrift på grunnlag av alders tids bruk hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift (det samiske reinbeiteområdet). Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite innenfor rammen av reindriftsloven. To reinbeitedistrikt, Saanti sitje (Essand reinbeitedistrikt) og Gåebrien sitje (Riast/Hylling reinbeitedistrikt) har rettigheter i Tydal. Begge har vinterbeite i Femund reinbeitedistrikt. Begge distriktene kan ha maks 4500 dyr i vinterflokk og hver siida-andel kan maks ha 600 rein (NINA Rapport 225). Gåebrien sitje ligger vest i Tydal kommune og driver innen kommunene Selbu, Holtålen, Tydal og Røros. Distriktet har 10 driftsenheter og 51 personer er tilknyttet. Pr var det 4836 rein i distriktet, med et gjennomsnitt på 483,6 rein pr enhet. km 2 ( Tettheten av rein er 2,5 dyr pr km 2 ( Totalproduksjon pr rein var i gjennomsnitt 15,6 kg ( ). (NINA Rapport 225). Minimumsbeite er vårbeite. Saanti sitje ligger øst i kommunen og driver innen kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal. Distriktet har 9 driftsenheter og 44 personer er tilknyttet. Pr var det 4515 rein i distriktet, med et gjennomsnitt på 501,5 rein pr enhet. km 2 ( Totalproduksjon pr rein var i gjennomsnitt 11,8 kg ( ). (NINA Rapport 225) Minimumsbeite er vinterbeite. Distriktet har høstslakteanlegg i Spaklarslia. Gåebrien sitje Riast/Hylling reinbeitedistrikt Saanti sitje Essand reinbeitedistrikt 19

20 4.3 Reindriftas arealinteresser i Tydal Både Saanti sitje og Gåebrien sitje bruker arealer i Tydal kommune til vår-, sommer-, høst- og høstvinterbeiter. Det vil si fra omtrent midten/slutten av april til desember/januar, da reinen flyttes til vinterbeite i Fæmund sitje. Tiden for flytting varierer noe fra år til år avhengig av vær- og beiteforhold (Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark 2011). Reindriftsforvaltningen har utarbeidet arealbrukskart som viser reindriftas arealinteresser ( Kartene må ses på som veiledende da reindriften i de forskjellige områdene vil kunne variere fra år til år, avhengig av vær og føre. Beitene er delt inn i kategori 1 og 2 der kategori 1 er viktigere enn kategori 2. Kartet overfor viser drivingsleier, trekkleier, oppsamlingsområder, beitehagegrenser, reindriftsanlegg, vårbeite 1 og 2 samt vinterbeite 1 og 2. Reindriftsforvaltningen krever at drivingsleier, oppsamlingsområder, reindriftsanlegg, kalvingsland (vårbeite 1) og vinterbeite 1 og, skal vises til hensynssone for rein i plankartet. 20

21 4.4 LNFR-områder og hensynssone reindrift Plan og bygningsloven (i kraft ) sier at kommunene skal bruke LNFR (landbruk, natur, friluftsliv samt reindrift) som formål for områder med beiterettigheter etter reindriftsloven. Reindriftsloven gjelder for alt areal innenfor Tydal kommune, og det er derfor brukt LNFR. Plan- og bygningslovens 11-8 sier at det kan vises hensynssone for reindrift. Lovkommentaren sier reindriftsloven og etablerte rettigheter setter rammer for hva som kan bestemmes i kommuneplanen og at arealer av spesiell viktighet for reindriften, f.eks. samlingsplasser og lignende, kan disse markeres som hensynssoner i planen. De viktigste arealinteressene i Tydal er knyttet til vårbeite 1 som er kalvingsland, vinterbeite 1 og 2, flytte- og drivingsleier og reindriftsanlegg. Følgende arealkategorier er derfor vist til hensynssone for reindrift: vårbeite 1, vinterbeite 1 og 2, drivingslei, oppsamlingsområde, reindriftsanlegg (jf data fra Statens kartverk sept 2011). Det er gitt retningslinjer om at det skal utvises særskilt varsomhet i forhold til reindrifta ved vurdering av søknader om dispensasjoner fra kommuneplanen, at det ikke skal tillates nye hyttetomter og at tilrettelegging av ferdsel skal kanaliseres utenom hensynssonene. 4.5 Effekter av inngrep for reinen Ved tekniske inngrep er det menneskers tilstedeværelse og bevegelser som vekker sterkest frykt hos reinen. Det kan være store forskjeller i hvordan villrein og tamrein og hvordan forskjellige bestander med tamrein reagerer på inngrep og forstyrrelser. Generelt vil de negative faktorene være svakest hos tamrein som er tilvendt stor menneskelig aktivitet og inngrep i sitt miljø. I forbindelse med tamreinen sin arealbruk og hvordan dyrene blir påvirket av inngrep, er også måten dyrene blir behandlet på og distriktets driftsmønster viktige faktorer. Effektene av utbygging på rein deles normalt inn i tre (UNEP 2001): 1. Direkte lokale effekter 2. Indirekte regionale effekter 3. Kumulative effekter Direkte lokale effekter Lokale effekter oppstår ved forstyrrelse av enkeltdyr. Det kan være fysisk tap av land som ofte vil være lite i seg selv. Det kan også være forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, eks overflygninger eller møte med folk. Dette gir en stressreaksjon hos reinen ved en begrenset flukt m og økt hjertefrekvens i 0-4 min (Norut NIBR rapport 2006:5). For rein som er relativt tam og rolig, vil stressreaksjonene være mindre. Fluktavstand vil kanskje være m. Studier viser at effekten på reinen er liten og kortvarig. Lokale studier viser også at det er liten sammenheng mellom reinens beitebruk og avstand til inngrep de første 1-2 km fra inngrepene. Studier som inkluderer større områder registrerer mindre rein nær infrastruktur enn lenger unna infrastruktur. Atferdsstudier konkluderer i stor grad med at rein i områder med forstyrrelse bruker mer energi og er mer i bevegelse enn dyr i uforstyrret område. Hvis reinen har mulighet, vil langvarig forstyrrelse sannsynligvis føre til at reinen gradvis slutter å oppholde seg i områder med forstyrrelse (Norut NIBR rapport 2006:5). 21

22 4.5.2 Regionale effekter Kontinuerlig forstyrrelse av reinen og permanente inngrep som hyttefelt, veier og kraftledninger kan føre til langvarige unnvikelseseffekter. Dette betyr at reinen reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse for å unngå stressituasjoner eller møte forstyrrelse. For tamrein er det registrert redusert bruk av en 4-10 km bred sone fra hyttefelt. Hyttefelt er den type inngrep med påvist størst negativ effekt på rein, selv i perioder med lite trafikk og folk på hyttene. Kontinuerlig forstyrrelse fører til at reinen beveger seg mer og bruker mer energi, noe som kan gi redusert vekt og kondisjon. Mindre beite pr rein kan også gi samme resultat. Simler og kalver tåler mindre enn bukker og ungdyr. På sikt kan kalveoverlevelsen bli redusert og dermed redusert produksjon (Norut NIBR rapport 2006:5). Inngrep som veier og kraftlinjer kan også oppfattes som barrierer for reinen, spesielt for simler med kalv. Studier har vist at slike inngrep i trekkleier har redusert bruken og at beiteområder kan ha blitt avskjært (Norut NIBR rapport 2006:5). Veier som er brøytet om vinteren kan framstå som uoverkommelige grøfter dersom snømengden tilsier det. Likeså kan dype veggrøfter være en barriere å krysse for reinen og skutere i forbindelse med driving av rein Kumulative effekter Kumulative effekter av utbygging er de samlede, langvarige effektene av utbygging. Det kan skisseres 3 viktige kumulative effekter: 1. Tap av bæreevne: det blir plass til færre rein som følge av tap av beiteland 2. Økte tap til rovdyr når dyrene presses sammen på mindre og mindre områder 3. Redusert produksjon og dårligere slaktevekter dersom reintallet ikke reduseres i takt med tap av beiteland De fleste hytter bygges i områder der det allerede finnes hytter og andre inngrep fra før. Det er umulig å skille ut og tallfeste effektene fra enkeltinngrep som ligger i nærheten av hverandre. Forskning viser at reinen gradvis reduserer bruk av områder i takt med utbygging av områder, og at reintettheten faller raskest ved det første inngrepet. Det er det første inngrepet som har størst effekt, men fortetting vil forverre situasjonen for reinen. Effekten av hvert inngrep er også avhengig av størrelsen på inngrepet. Når utbyggingstettheten er nådd et visst nivå vil reinen trekke seg helt ut av området dersom den har andre områder å trekke til. (Norut NIBR rapport 2006:5) Forholdet mellom tetthet av inngrep og rein i Nordfjella villreinområde Ferdsel fra hytter I Tydal er kraftutbygginga det inngrepet som har hatt de største negative konsekvenser for reindrifta. I planforslaget er hytter det inngrepet som påvirker reindrifta mest. Vanlig oppfatning har vært at det er ikke nødvendigvis hyttene i seg selv, men ferdsel av folk og hunder som forstyrrer reinen og kan gi negative konsekvenser. 22

23 Oppland fylkeskommune gjennomførte et prosjekt Villrein og ferdsel i 2003 der de gjorde en undersøkelse om ferdsel ut fra private hytter i Rondane. Denne viste at bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og om det er vinterbrøyta vei. På årsbasis brukes hytter med innlagt strøm og vann/avløp mest, i snitt 34 netter pr. år. Mellomstore hytter med strøm (40-79 m²) brukes omtrent like mye som større hytter Det tas ca 30 turer ut fra hver hytte hvert år (Oppland fylkeskommune 2003). Faktorer som påvirker antall turer er antall netter hytta er brukt, hyttestørrelse og standard, om det er vinterbrøyta veg samt hytteeiernes interesse for friluftsliv og alder. Den siste faktoren kan ikke påvirkes av planlegging år (Oppland fylkeskommune 2003). Ca % av alle turer er konsentrert til nærområdet og ett eller to dagsturområder. Sommerstid var den lengste turen hytteeierne hadde tatt fra hytta i gjennomsnitt 10,2 km. Vinterstid gikk de noe lengre, i gjennomsnitt 14,2 km. Det viser seg at folk foretrekker snaufjellsområder og bjørkeskogbeltet både sommer- og vinterstid og at hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder (Oppland fylkeskommune 2003). Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt. 80 % går ofte/alltid i oppkjørte skiløyper, kun 1-8% går utenfor. Sommerstid går ca 33 % av og til utenfor alle slags stier, men kun 10-15% gikk ofte/alltid utenfor alle slags stier (Oppland fylkeskommune 2003). Med den frie ferdselsretten og friluftstradisjonene vi har, vil det aldri være mulig å kanalisere og styre all ferdsel i fjellet. Stier og skiløyper er uten tvil viktige tiltak for å styre ferdselen, og tilretteleggingen må ta utgangspunkt i naturlige turmål og attraksjoner i området. Omlegging av stier og skiløyper kan vurderes dersom det er behov for å endre ferdselsmønsteret, og omlegging av skiløyper har større effekt enn omlegging av stier (Oppland fylkeskommune 2003). 4.7 Konsekvenser for kritiske faktorer for reindrifta I kommuneplanens arealdel for Tydal er det først og fremst nye byggeområder og økt omfang av fritidsbebyggelse som kan gi negative konsekvenser for reindrifta. Når en skal vurdere konsekvensene, må en se på hva som er kritiske faktorer for reindrifta (Reindrift, konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven, 2010). Mulige kritiske faktorer er: 1. Kalvingsland 2. Trekk- og flytteleier 3. Reindriftsanlegg 4. Brunstland 5. Sentrale luftingsområder 6. Minimumsbeiter 7. Fragmentering av reinbeiteland 8. Økte konflikter med de øvrige interessene I Tydal er kalvingsland, trekkleier og drivingsleier de viktigste kritiske faktorer for reindrifta. 23

24 4.7.1 Kalvingsland Kalvingsladet til Gåebrien sitje (vårbeite 1) ligger vest i kommunen. Sørgrensen for arealet som er vist til kalvingsland ligger over 10 km i luftlinje fra Dalslia, som er det området hvor det foreslås fortetting, som ligger nærmest kalvingslandet. Undersøkelser viser at få tar så lange turer i marka ut fra hytta som 10 km og at enda færre går lenger. Det er i dag 425 eksisterende hyttetomter på vestsiden av Stugusjøen. Det er foreslått 108 nye tomter i eksisterende hyttefelt sør for Stugusjøen. Utferden ut i fra de planlagte hyttetomtene vil for det meste bli kanalisert sørover inn i Møsjødalen. Negative konsekvenser av økt ferdsel som følge av fortettingen regnes derfor som minimale dersom en regner med at turen starter ved hytta. 24

25 4.7.2 Trekk- og flytteleier Reinen er avhengig av å kunne alternere mellom ulike årstidsbeiter, samt ha fri passasje til de ulike delene av hvert enkelt årstidsbeite. Det er viktig at trekk og flyttleier ikke blir blokkert, og utbyggingstiltak plassert på feil plass kan skape barriere og fragmentere reinbeitelandet slik at ubebygde og uforstyrrede områder ikke kan benyttes fordi det blir umulig å flytte reinen til dem. Trekk- og flytteleier er en kritisk faktor for reindrifta og er vist til hensynssone i planforslaget. Planforslaget viser ingen nye byggeområder eller fortetting av områder som berører drivingsleiene fysisk. I områdene som det er foreslått fortetting i Stuggudalen, vil det medføre at det blir mer ferdsel av folk ute i terrenget. Disse områdene er imidlertid godt tilrettelagt for ferdsel med godt skiløypenett om vinteren og stinett blant annet i forbindelse med turistforeningshytter, trimposter mv som kanaliserer ferdselen. De negative konsekvensene av flere fritidsboliger blir mindre ved fortetting og konsentrasjon av ferdsel, enn om det tas hull på nye områder Reindriftsanlegg Reindriftsanleggene ligger inne i hensynssoner for reindrift. Saanti sitje har høstslakteanlegg i Skarpdalen og Spaklarslia ved Sylsjøvegen. Det foreslås fortetting i de sentrumsnæreområdene i Stugudalen. Dette føre til mer folk og ferdsel i terrenget, også ved Spaklarslia. Anlegget ligger ved trafikkert veg, og Stugudalen er godt tilrettelagt for ferdsel med godt skiløypenett om vinteren og stinett blant annet i forbindelse med turistforeningshytter, trimposter mv som kanaliserer ferdselen. Spaklarslia er ikke det området i Stugudalen som peker seg ut som det mest attraktive for friluftsliv, og de tilrettelagte løypene går utenom området. Fortettingen anses derfor ikke å ha vesentlige økte negative konsekvenser for reindriftsanleggene. 25

26 4.7.4 Brunstland Brunstland er i reindriftsforvaltningens arealbrukskart vist som høstbeite 1. Reinen er i brunst i perioden fra slutten av september til midten av oktober. I denne tiden er det viktig at reinen får ro. Forstyrrelser i denne perioden kan innebære redusert produksjon og dermed reduserte inntekter for reineieren. Brunsten bremser på flokkens bevegelighet og derfor behøver man et enhetlig, ubrutt område med lengre beitevarighet. Saanti sijte har relativt store områder, som går på langs av hele distriktet merket som brunstland (Høstbeite 1). Stugudalen ligger midt i dette området, men de nye foreslåtte hyttetomtene vil, ikke påvirke disse i vesentlig grad. Kjølen Spaklarslia Sylsjøvegen Dalslia Kartet overfor viser drivingsleier, trekkleier, oppsamlingsområder, beitehagegrenser, reindriftsanlegg, høstbeite 1 og 2. 26

27 4.7.5 Sentrale luftingsområder I de varme sommermånedene er det viktig at reinen har luftingsområder tilgjengelig. Her kan reinen trekke for å komme unna insekter og for å kjøle seg ned. Dette kan være vindutsatte høydedrag som ikke blir snøfri i løpet av sommeren. Dersom rein som følge av et inngrep avskjæres fra muligheten til luftingsområder, vil det kunne medføre at reinen vandrer mer. Erfaringsmessig vil dette føre til vekttap. Sentrale luftingsområder er vist som sommerbeite 1 i reindriftsforvaltningens arealbrukskart og ligger stort sett høyt til fjells. Det er et viktig luftingsområde 4 km vest for Stugusjøen. Fortettingen av hytteområdene ved Stugusjøen vil sannsynligvis ikke påvirke disse i vesentlig grad og ha vesentlige negative konsekvenser. Kartet overfor viser bl.a sommerbeite 1 og 2. De sentrale luftingsområdene ligge innenfor sommerbeite 1. 27

28 4.7.6 Minimumsbeiter Minimumsbeite er i følge innspill fra Reindriftsforvaltningen vinterbeite for Saanti sitje og vårbeite for Gåebrien sitje. Vårbeite1 Vårbeite2 Vårbeite1 Vinterbeite Vårbeite2 Kjølen Sylsjøvegen Dalslia/ Mjøsjødal Begge distriktene har i utgangspunktet vinterbeite i Fæmund reinbeitedistrikt. Arealbrukskartet viser også vinterbeite for Saanti sitje i Tydal. Disse områdene kan være brukt tidlig eller sen vinter, eller ses på som reservevinterbeite. Ferdsel om vinteren er godt kanalisert i løypenett, og fortetting med flere enheter fritidsbebyggelse i Stugudalen vil ha små negative konsekvenser for vinterbeitesituasjonen. 28

29 Når det gjelder vårbeitet til Gåbrien sitje, vil fortetting av sentrumsnære områder i Stugudalen påvirke området som er vist som vårbeite 2. Dette er beite for rein som blir jaget bort av simlene, bukker og fjorårskalv. Disse går rundt simleflokken og fungerer som en beskyttelse for kalvflokken som beiter i vårbeite 1. Flokkene med bukker og fjorårskalver er imidlertid mindre vare og tåler forstyrrelser bedre enn fostringsflokkene. Dalslia/Mjøsjødalområdet og Flaten er det vestligste området hvor det foreslås å øke rammen, og ligger i utkanten av arealet som er vist til vårbeite2. Her er det foreslått å tillate fortetting med 40 nye enheter. Det er ikke foreslått nye enheter vest for dette, og heller ikke i Tjønndalen, som reindriftsnæringa anser som et viktig beiteområde. Ferdselen fra Dalsliaområdet går hovedsakelig videre innover Mjøsjødalen og videre østover i Stugudalen, det vil si bort fra de viktige beiteområdene. Dette sammen med at flokkene med bukker og fjorårskalv er mindre vare for forstyrrelser, gjør at negative konsekvenser for reindrifta ikke øker vesentlig Fragmentering av reinbeiteland Utover ulike driftsmessige forhold, er graden av andre tiltak som er etablert innenfor distriktets grenser hovedårsaken til at en plan eller et tiltak kan få ulike konsekvenser for reindriften. Bakgrunnen for dette er at totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktiviteter er større enn hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykking av driftsområder, som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende friområder og trekkleier. Flere inngrep innenfor ett av reindriftens åtte årstidsbeiter kan få svært negative konsekvenser. Registreringer av villreinens leveområde i Rondane viser at hovedtyngden av observerte dyr befinner seg i de områdene som er mest urørt av tekniske inngrep og at flokkene unnviker de områdene som er mest forstyrra av ferdsel. Dette vises gjennom observasjoner av hvor dyrene oppholder seg. I tillegg vises det ved at det blir mindre lav jo lengre bort fra turistsentrene en kommer. Dette tyder på at beitetrykket er størst jo lenger bort fra forstyrrelseskilden en kommer (Jordhøy 2006). Det ser ut til at jo flere hytter en får i et område, desto større blir spredningen av trafikken. Spredningen ser ut til å være størst for de første hyttene i et område. Utvidelser av eksisterende hyttefelt dermed er å foretrekke. Det er imidlertid ikke gitt at utvidelser av tidligere utbygde områder er uproblematisk, fordi ferdselen vil spres ytterligere utover fra hyttefeltet (Oppland fylkeskommune 2003). Planforslaget medfører ikke at reinbeiteland i Tydal fragmenteres. Planen viser ingen nye byggeområder som deler opp eller berører beiteområder eller drivingsleier i vesentlig grad. Eksisterende områder for fritidsbebyggelse fortettes. Dette kan føre til at ferdselen spres over et noe større område rundt Stugudalen. Det er positivt for reindrifta at det ikke legges opp til at det økte omfanget av fritidsbebyggelse konsentreres i et relativt lite område i kommunen og at dette skjer innenfor arealer som allerede er disponert til formålet og for det meste er utbygd med veger Økte konflikter med øvrige interesser Press på reinbeiteressurser kan øke konfliktene i forhold til grunneiere som merker økt beitepress fra rein, utbyggingsinteresser som ikke får realisert flere utbygginger, eller friluftsinteresser som får begrenset sin aktivitet i utmarka. I Tydal er konflikten mellom interesser for å bygge ut områder med hytter og reindrift som er den mest fremtredende. Det er også konflikter ved at rein beiter på innmark. 29

30 Denne konflikten løses ikke ved arealplan. Friluftsliv, naturmangfold og landbruksinteresser har som regel sammenfallende interesser ved at arealer ikke bygges ut. 4.8 Konklusjon Forslag til ny arealdel til kommuneplan for Tydal har tatt hensyn til reindrifta og vil ikke gi vesentlige negative konsekvenser for reindrifta. 4.9 Videre arbeid I vedlegg 3 i Forskrift om konsekvensutredninger står det: «Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i utbyggingstiltakets influensområde vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistrikt vurderes.» De tre viktigste kumulative effektene i forhold til reindrifta er: 1. Tap av bæreevne, det blir plass til færre rein som følge av tap av beiteland 2. Økte tap til rovdyr når dyrene presses sammen på mindre og mindre områder 3. Redusert produksjon og dårligere slaktevekter dersom reintallet ikke reduseres i takt med tap I tillegg til lokale direkte effekter, indirekte regionale effekter og kumulative konsekvenser, som er beskrevet ovenfor, har vi de såkalte domino effektene. Dette er effektene som arealinngrep fører til mellom direkte berørt part og nabositjer. Arealinngrep fører til endret bruk av beiter hos den berørte sijten. Den endrete bruken kan føre til at reinsdyrene til den direkte berørte sijten begynner å bruke reinbeitene hos nabo sijtene. Dette kan føre til konflikter mellom sijtene. For å kunne kartlegge de nye tiltakenes effekt i form av tap av bæreevne for reinbeitedistriktene, må influensområdet til de eksisterende utbyggingsområdene kartlegges. Spesielt viktig er dette i forhold til minimumsbeitene. De eksisterende hytteutbyggingsområdene er kartlagt i tabeller med antall utbygde og ledige tomter, og stedsangivelse for hvert hyttefelt med referanse til arealplankartet. Gjennomsnittlig ferdsel ut i fra hytter er beskrevet. Ferdselen påvirkes av hyttestørrelse og standard samt årstid. Alle parameterne som skal til for å kunne lage et kart med inntegnet influensområde til hvert hyttefelt finnes. Kanalisering av ferdsel vil også spille inn i denne vurderingen. For å vurdere om utbyggingen vil kunne føre til økt rovdyrtap og/eller redusert produksjon, kan kommunen bruke ressursregnskap og totalregnskap for reindriftsnæringen, som Reindriftsforvaltningen utarbeider hvert år. Denne type konsekvensutredning er noe ressurskrevende og krever en viss kompetanse. Det hadde derfor vært gunstig for kommunene å samarbeide om å utarbeide disse konsekvensutredningene. Reindriftsforvaltningen har i sin uttalelse til planen sagt at reindriftsnæringen og -forvaltningen kan fungere som konsulenter. 30