Bydelsreformer og lokaldemokrati i Oslo kommune Erfaringer fra Oslo og tanker om veien videre

Transkript

1 Bydelsreformer og lokaldemokrati i Oslo kommune Erfaringer fra Oslo og tanker om veien videre Frode Jacobsen Gruppeleder for Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo

2 Om meg sjøl : Leder for Bøler bydelsutvalg (valgt av bystyret) : Byrådssekretær (barn og utdanning, senere finans) : Valgt medlem av Bøler bydelsutvalg (direkte valgt). 1997: Politisk rådgiver for Jens Stoltenberg : Leder for Oslo kommunes kontrollutvalg : Byråkrat i Fornyings- og senere Kommunaldepartementet. Fra 2015: Gruppeleder for Arbeiderpartiet, leder av finanskomiteen og leder for Oslo Arbeiderparti.

3 Kort historikk over Oslos bydeler 1973: Den første bydelsreformen. Fire prøvebydeler i Byparlamentarisme fra 1986 med utgangspunkt i særlov. 1988: Den andre bydelsreformen. Innføring av kriteriesystemet i Direkte instruksjonsmyndighet for byrådet i : Forsøksordning - direkte valg i fire bydeler. 2007: Direkte valg til bydelsutvalgene og færre bydeler. Evalueringer av kriteriesystemet: Fra 1991 og frem til i dag er det foretatt flere evalueringer for å ivareta endrede behov og oppdatert kunnskap.

4 Den første bydelsreformen i 1973 I 1971 vedtok Oslo bystyre opprettelsen av bydelsutvalg i Oslo. Hvert bydelsutvalg skulle gjenspeile bystyrets sammensetning og bestå av 13 medlemmer. Oslo ble inndelt i 33 bydeler. Bydelsutvalgene hadde kun uttalerett i saker som berørte bydelene. Kun en liten sum ble stilt til disposisjon «til beste for bydelen». Bydelsutvalgene leverte rapporter om sin situasjon, med alt fra politiske analyser til lokalhistorisk materiale.

5 Fire prøvebydeler i 1985 I 1985 fikk fire prøvebydeler delegert ansvaret for helse- og sosialadministrasjon stillinger ble overført fra sentralt berørte etater innen helse- og sosialsektoren. NIBR gjennomførte en evaluering av forsøksordningen med positivt resultat: Både ansatte og politikere mente at nærheten til brukerne var blitt styrket. Politikere viste dessuten til enklere saksbehandling og mer effektiv ressursbruk.

6 Den andre bydelsreformen i 1988 Trådte i kraft 1. juli 1988 med opprettelsen av 25 bydeler. Målene for reformen var blant annet bedre publikumshåndtering, større effektivitet, bedre samordning, større utfordringer for de ansatte og styrking av lokalt demokrati. Desentralisering av politisk makt, styrking av politisk kontroll var blant argumentene for reformen.

7 Innføring av kriteriesystemet i 1991 Innenfor rammen fastsatt av bystyrets årlige budsjett og en særskilt utformet rammebudsjetteringsteknikk, tillegges bydelene et selvstendig budsjett og regnskapsansvar. Intensjonene er å få til en enhetlig og rettferdig fordeling av midlene mellom bydelene slik at alle bydeler har samme muligheter til å yte et likeverdig tilbud sin befolkning. Kravene til kriteriene i et kriteriesystem er disse: Må være statistisk entydige og oppdaterte. Definisjonen av og innholdet i kriteriene være rimelig stabile. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes av disposisjoner av den enkelte bydel foretar seg. Kriteriene som velges skal ha en forklaringsverdi i forhold til behovene.

8 Sosialhjelp behandles annerledes Sosialhjelp ble behandlet på annen måte enn øvrige driftsutgifter ved innføringen av kriteriesystemet, da det dette i stor utstrekning er lovbestemte utgifter. Kun 40 % av tildelingen til økonomisk sosialhjelp ble vedtatt tildelt etter kriterier. Gjennom årenes løp er kriterietildeling til økonomisk sosialhjelp gradvis økt:

9 Evalueringer av kriteriesystemet Fra 1991 til i dag flere evalueringer for å ivareta endrede behov og oppdatert kunnskap. 1992: Sosialhjelpsutgifter og internhusleiesystemet. 1995: Økonomisk sosialhjelp og tiltak for eldre og funksjonshemmede. 2000:Kriteriesettet for Økonomisk sosialhjelp i Kriteriesystemets struktur i 2004 (overgang til KOSTRA som utgangspunkt for funksjonsområder). Revisjon av hele kriteriesystemet i fjor. Ny funksjonsområdeinndeling og kriteriesett fra Ved endringer: De som taper er mot og de som vinner er for

10 Eksempel 2017 kriteriesystem: FO2B Oppvekst

11 Generell modell for Kriteriesystemet (Navn fra 2017: «Bydelens fordelingssystem») Mål: Gi bydelene mulighet for likeverdige tjenestetilbud til tross for aldersmessige, sosiale og helsemessige forskjeller på tvers av bydelene. Metode: Oppnås ved målbare kriterier som avspeiler behov for tjenester i bydelene.

12 Den tredje bydelsreformen : Forsøk med direkte valg i fire bydeler (valg -95 og -99). 2004: Den tredje bydelsreformen reduksjon fra 25 til 15 bydeler med virkning fra etter valget i : Direkte valg til alle 15 bydeler ved valget i Bydelenes ansvarsområde ble utvidet, dels gjennom delegasjon av nye oppgaver og dels gjennom nye forsøksprosjekter. SFO (tilbakeført til Utdanningsetaten i 2009). Transporttjeneste for funksjonshemmede. Forvaltning av lokale parker og grøntområder. Drift og vedlikehold av lokale, kommunale veier (senere tilbakeført til etat).

13 Dagens situasjon Grünerløkka og Frogner har flest innbyggere: Grorud 27000, Bjerke 31000, Ullern og Stovner er de fire minste. 9 bydelsutvalgsledere fra AP 6 fra Høyre. Kommunens totale budsjett er på 59 milliarder. Bydelene har et samla budsjett på 20,7 milliarder (hvorav 19,6 fordeles etter kriterier). Administrasjon og politikk (0,2 mrd). Barnehager (5,1 mrd). Oppvekst (barnevern, skolehelsetjeneste, helsestasjon, ungdomstiltak) (2,5 mrd). Helse- og omsorg (9,1 mrd). Sosialtjenesten og sosiale ytelser (2,7).

14 Byrådsplattformen A, MDG, SV «Byrådet er opptatt av å styrke lokaldemokratiet i Oslo. Fordi det økonomiske handlingsrommet i bydelene er svært begrenset, fungerer bydelsutvalgene i dag i liten grad som reelle lokaldemokratiske arenaer. Det gjenspeiles i at svært få folkevalgte i bydelene tar gjenvalg. Byrådet vil styrke bydelenes økonomiske handlingsrom, og gjennomgå kriteriesystemet for fordelingen av de økonomiske rammene slik at vektingen mellom demografi og sosioøkonomiske kriterier er på riktig nivå og i tråd med tjenestebehovet.»

15 Oslo Arbeiderpartis partiprogram «Oslo Arbeiderparti vil beholde ordningen med bydeler i Oslo og styrke lokaldemokratiet. Vi vil gjennomføre en gjennomgang av oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen.»

16 Vedtak fra Oslo Ap mars 2015 Styrk lokaldemokratiet bydelsreform 2015: - Antall bydeler henger sammen med antall oppgaver som plasseres på bydelsnivå. - Byrådet/bystyret skal delegere flere oppgaver og myndighet til bydelene, samtidig som Oslo by er en kommune. - Skolen tettere på bydelene, barnehageopptak og sykehjem tilbake til bydelene - Byrådet ansetter bydelsdirektører i nært samarbeid med bydelene. - Det må lages opplæringsprogrammer for å skolere politikere i bydelsstyrene og medlemmer av komiteer, utvalg, og råd til oppgavene de har i bydelene - Det må etableres bedre informasjonsflyt mellom bydelsstyrer slik at man kan oppnå rask samordning i saker hvor det er ønskelig. - Det må opprettes et organisert samarbeid mellom bydelslederne. - Bydelene bør avgjøre skjenkesaker fastsatt etter sentral forskrift.

17 Viktigste erfaringer Bydelsreformen i Oslo har vært en suksess: Nærheten til brukerne har blitt styrket. Større engasjement enn vi ellers hadde hatt. Enklere saksbehandling og mer effektiv ressursbruk. Objektivt kriteriesystem må ha bred oppslutning og tillit: Gir bydelene mulighet for likeverdige tjenestetilbud til tross for aldersmessige, sosiale og helsemessige forskjeller på tvers av bydelene. Bydelene har gjennomført store kutt uten at tjenestenivået er kuttet «vesentlig». Høyre og Arbeiderpartiet har stått samla om alle store endringer og garantert stabilitet. Ulikt flertall bystyret og bydel problem eller ikke?

18 Noen sentrale dilemmaer - Hvis det skal være meningsfullt å være bydelspolitiker må man være villig til å gi bydelene reell makt og myndighet. Hvor går da balansen mellom å gi bydelene oppgaver som gir rom for å drive bydelspolitikk uten at bystyrets evne til å koordinere politikkområder som best løses på bynivå svekkes? - Bydelene kan ikke få reguleringsmyndighet. - Bydelene tar ikke helhetsansvar for byen. - Mottak av flyktninger - Bydelspolitikerne vil alltid mene de får for lite penger. - Må bydelene kjempe mot all forandring? - Postkontor. - Skolegrenser. - Sentralisering av lønn og regnskap.

19 Ting det snakkes om i Oslo - Bydelsutvalgslederne vil gjerne være på heltid. - Bydelspolitikerne vil gjerne ha flere oppgaver. - Kan det eventuelt gjøres med en ny reform og færre bydeler? - Hvordan styre år flertallet i bydelsutvalget motarbeider bystyrets ønsker? - Valgløfte 500 årsverk i hjemmetjenesten. - Øremerking av midler til bydelene. - Satsing på skolehelsetjenesten. - Øremerking fra staten.

20 Noen råd til Bergen - Vurdere oppgavene grundig, blir vanskelig å reversere. - Bør være solid flertall i bystyret som står seg over tid. - Direkte valg gir mer interesse og større legitimitet. - Bystyret må ha helhetsansvaret, men dere må akseptere at bydelene prioriterer forskjellig. - Bydelene må være «store nok»

21 Takk for meg! Foto: Egne bilder, Oslo kommune, PBE og diverse nettmedier.

22 Mer utdypende om kriteriesystemet

23 Generell modell for Kriteriesystemet (Navn fra 2017: «Bydelens fordelingssystem») Mål: Gi bydelene mulighet for likeverdige tjenestetilbud til tross for aldersmessige, sosiale og helsemessige forskjeller på tvers av bydelene. Metode: Oppnås ved målbare kriterier som avspeiler behov for tjenester i bydelene.

24 Funksjonsområdene (FO) i kriteriesystemet i vedtatt budsjett for 2017 budsjett fordelt etter kriterier Av 20,7 mrd. som er vedtatt tildelt til bydelene i budsjett for 2017, tildeles 19,6 mrd. etter kriterier.

25 Gjeldende fordelingssystem FO1 Administrasjon og fellestjenester 2017 FO1 Administrasjon og fellestjenester Vekt 1. Basistilskudd 0, Antall innbyggere ,500 Sum 1,000 Funksjonsområde 1 gjelder hovedsakelig bydelenes administrasjonsutgifter. Alle bydeler får et likt basistilskudd som skal dekke utgifter til bydelsdirektør og øvrig administrasjon, lokaler mv. Den andre halvdelen er fordelt etter innbyggerantall

26 FO2B Oppvekst kriterier i budsjett 2017

27 FO3 Helse og omsorg kriterier i budsjett 2017

28 FO4 Sosialtjenester og -ytelser FO 4 Sosialtjenester og ytelser - Delkriteriesett for SOSIALTJENESTER Vekt 1. Antall innbyggere år * Lavinntektsindeks * Lavutdanningsindeks 0, Antall innbyggere år * Lavinntektsindeks * Utflyttingsindeks 0, Antall ikke-vestlige husholdninger med lav inntekt (Fafo) 0, Antall innb år med ikke-vestlig 1. generasjon bakgrunn ,180 5.Antall husholdninger med barn under 18 år med inntekt under 60 % av median (EU skala) 0,040 6.Antall kommunalt disponerte utleieboliger (inkl. 1-roms) , Personer 18 år og eldre som utløser års integreringstilskudd 0, Antall innbyggere år uten fullført videregående opplæring 0,060 9.Antall innbyggere år som er fattig, enslig og arbeidsledig 0, Antall enslige forsørgere med 3 barn eller flere og inntekt under 60 % av median 0,040 Sum 1,000 FO 4 Sosialtjenester og ytelser - Delkriteriesett for SOSIALHJELP og KVP Vekt 1. Antall ikke gifte år * Lavutdanningsindeks * Utflyttingsindeks 0, Enslige år med lav inntekt 2013 (EU60) og lav utdanning (SSB) 0,120 3.Antall ikke-vestlige husholdninger med lav inntekt (Fafo) 0, Antall innbyggere år med ikke-vestlig 1. generasjon bakgrunn ,060 5.Antall husholdninger med barn under 18 år med inntekt under 60 % av median (EU skala) 0, Antall kommunalt disponerte utleieboliger (inkl. 1-roms) , Antall innbyggere år uten fullført videregående opplæring 0, Antall innbyggere år som er fattig, enslig og arbeidsledig 0, Antall enslige forsørgere med 3 barn eller flere og inntekt under 60 % av median 0,120 Sum 1,000