Bydelsdemokratiet i Oslo med sveip til Bergen og andre kommuner. Jan Erling Klausen UiO/NIBR Vitenfabrikken i Sandnes, 29/1-2016

Transkript

1 Bydelsdemokratiet i Oslo med sveip til Bergen og andre kommuner Jan Erling Klausen UiO/NIBR Vitenfabrikken i Sandnes, 29/1-2016

2 Nærdemokratiorgan (lokalutvalg) «fotavtrykk ute i den enkelte grend» Kilde: Hanssen mfl Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden, ISF

3 Fullskalaordninger i de største byene fra siste halvdel av 1980-tallet Oslo 1986 Göteborg 1989 Malmö 1990 Stockholm 1996 København 1996 Bergen 1997/2000 Fra grendeutvalg til bydelsforvaltning, men med begrenset demokratisk engasjement Lav lokal representasjon, lite demokratisk engasjement men sterk økonomistyring Kontroversiell reform, reaktive bydelspolitikere, svakt demokratisk engasjement Få konflikter, økonomisk kontroll men lite demokratisk deltagelse Mye lokal autonomi, problematisk økonomi og svake virkninger på demokrati og medvirkning Fra rådgivende utvalg via omfattende desentralisering til full nedleggelse, svake demokratieffekter

4 Lokaldemokratiet i bydelene Bydel Kommune eller fylkeskommune 23,9% Vet at BU er øverste organ 32,6% Vet at fylkestinget er øverste organ 12,3% Kan navngi bydelspolitiker 44,6% Kan navnet på fylkesordføreren 27,7% Kan navngi viktig tjeneste i bydel 83,3% Kan navngi viktig tjeneste i kommune Kontakt med bydelspolitiker: 5,6% Deltatt på åpent møte i BU: 5,3% Partilagene: Ca 4 medlemsmøter i året, fremmøtte. «Partilagene sliter i motbakke». «Bydelspolitikken et brukerdemokrati»

5 Lokalutvalg i Danmark etter kommunereformen i av de nye kommunene Rådgivende Kobler lokalsamfunn og kommunepolitikk

6 Lokalutvalg i Finland etter reformen Om lag 30% av sammenslåtte kommuner «Diskusjonsfora» «Sorggrupper»

7 Styringssystemet i Oslo kommune

8 Hvor store er bydelene? Bydelene Eldre og sosiale tjenester, byomfattende Oppvekst og kunnskap Byutvikling Miljø og samferdsel Miljø og samferdsel, selvfinansierende innbyggere i hver bydel - 53,2% av Oslo kommunes driftsbudsjett Byrådets budsjettforslag 2016 og økonomiplan Alna bydel: 1136,1 årsverk

9 Hovedkategorier av oppgaver Helse, sosial og nærmiljø Barnehager Oppvekst Pleie og omsorg

10 Helse, sosial og nærmiljø Bydelsoverlege og fastleger NAV-sosialtjenesten (NAV-kontor i hver bydel) Økonomisk sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet Kommunale boliger Områdeutvikling Miljørettet helsevern Spesielle områdesatsinger og reguleringer Samordnede nærmiljøsatsinger med kommunale etater Aktiviteter på spesielle anlegg i nærmiljøet

11 Helse, Barnehager sosial og nærmiljø Barnehagene Eies og vedlikeholdes av kommunen Bydelen leier og drifter Bydelen er tilsynsmyndighet for alle barnehager i bydelen Fagsenter for barn og unge Koordinering overfor enkeltpersoner Individuell plan Spesialpedagogikk Språkopplæring Tilsynsførere

12 Helse, Oppvekst sosial og nærmiljø Barnevern Helsestasjon og skolehelsetjeneste Svangerskapskontroll Helsestasjon Skolehelsetjeneste, psykologitjeneste, familieveileder, barnefysioterapi Kultur, møteplasser og frivillighet Fritidsklubber Ungdomstiltak Kriminalitetsforebygging Oppsøkende team Ferietilbud Kulturtilbud Frivillighetssentral Aktivitetssenter for eldre Tverrfaglige team på ungdomsskolene

13 Helse, Pleie og sosial omsorg og nærmiljø Tildeling av tjenester (bestillerfunksjon) Bolig utenom NAV Hjemmesykepleie Praktisk bistand Institusjon/sykehjem Psykisk helse Rus Funksjonshemmede Avlastning Samarbeid med andre bydeler om samhandlingsreformen Frivilligsentralene Hjemmetjenesten Bo- og miljøtjeneste mv. Aktivitetssenter, PU Etter skoletidstilbud, PU Boliger med heldøgns bemanning, PU/FN Brukerstyrt personlig assistanse Koordinering av individuell plan Støttekontakt Avlastertjeneste Habilitering og rehabilitering Seniorsentre Psykisk helse Individuell oppfølging Aktivitetssenter Omsorgsboliger

14 Fem funksjonsområder FO1 : Helse, sosial og nærmiljø FO2A : Barnehager FO2B : Oppvekst FO3 : Pleie og omsorg FO4 : Økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram

15 Eksempel på kriteriesett

16 Eksempel på hvordan dette slår ut Bydelen får 2,5 millioner kroner mindre i 2016 som følge av kriterieoppdateringen. Den største enkelreduksjonen kommer av at bydelen har en mindre andel utviklingshemmede brukere. Den største enkeltøkningen kommer av at flere av bydelens innbyggere har kommet i kategorien lavinntekt og lavutdanning. (Budsjett 2016 og økonomiplan for Bydel Grorud, s.4)

17 Byrådets tilsyn (Reglement for bydelene, 15/ sak 363)

18 Anke over bydelsutvalgets vedtak ( 5-3) 17 saker registrert for 25 bydeler i 14 år. Fire anker ble avvist av bystyret, og i to fikk bydelsutvalget delvis medhold.

19

20 Takk for meg! Jan Erling Klausen