VEDLEGG 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode. FoU-statistikk Næringslivet. Utvalg og populasjon

Transkript

1 Vedlegg

2 252

3 253 VEDLEGG 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode FoU-statistikk 2007 Undersøkelser om FoU-virksomheten ved de utførende institusjonene har i Norge vært gjennomført siden Undersøkelsene ble fra starten av gjennomført som et samarbeid mellom forskningsrådene. I 1972 ble dette samarbeidet formalisert gjennom Forskningsrådenes Statistikkutvalg under Forskningsrådenes samarbeidsutvalg (FSU). I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU STEP er statistikkansvarlig for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Inkludert i universitets- og høgskolesektoren er helseforetak med universitetssyke husfunksjoner, mens øvrige helseforetak er inkludert i instituttsektoren. Statistisk sentralbyrå har statistikkansvaret for næringslivet. NIFU STEP har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge, samt å rapportere tallene internasjonalt til OECD og Eurostat. Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av administrative registre og spørreskjema til enhetene i de tre utførende sektorene. Den bygger på felles retningslinjer gjengitt i OECDs Frascati-manual. Fra 1977 har undersøkelsene vært gjennomført annethvert år. Fra 2001 har det blitt gjennomført årlige undersøkelser for næringslivet og fra 1997 for instituttsektoren. For universitets- og høgskolesektoren utføres totalundersøkelser annethvert år. For alle tre sektorer utarbeides årlige hovedtall. Næringslivet Statistikken ble tidligere utarbeidet av det daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Fra og med 1991 ble statistikken overtatt av Statistisk sentralbyrå (SSB). Undersøkelsen dekket tidligere bare industri, men er gradvis blitt utvidet. Enheter innenfor de tjenesteytende næringene som databehandling, transport, teknisk tjenesteyting mv. ble første gang inkludert i undersøkelsen for 1983, og omfanget er utvidet etter hvert. Opplegg og metode for undersøkelsene er f.o.m endret ved at det blir beregnet totaltall på grunnlag av enhetene i utvalget. For undersøkelser før 1995 ble det ikke beregnet slike oppblåste totaltall og det har medført et brudd i tidsserien. FoU-undersøkelsen for næringslivet ble fram til 2001 gjennomført hvert annet år, men gjennomføres nå årlig. FoU-statistikken for næringslivet bygger på en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Metoden som ligger bak er den samme som ved innovasjonsundersøkelsen. Utvalg og skjema er f.o.m felles for de to undersøkelsene de årene begge utføres (siste gang for 2006). Metodegrunnlaget som omtales under, gjelder derfor begge undersøkelsene; både FoU- og innovasjonsundersøkelsen. Se i tillegg nærmere omtale av innovasjonsundersøkelsen 2006 lenger bak i vedlegget. Undersøkelsesenhet Enheten som observeres i FoU- og innovasjonsundersøkelsen er foretaket. Dette er den juridiske enheten som samler all virksomhet under samme institusjonelle paraply. Eksempler på foretak er aksjeselskap og ansvarlig selskap. Et foretak kan ha mer enn en virksomhet tilknyttet seg dersom det driver sin aktivitet spredd geografisk eller på ulike næringsområder. Disse virksomhetene kalles bedrifter. En bedrift er altså en lokalt avgrenset enhet, som hovedsakelig driver sin aktivitet innenfor en bestemt næringsgruppe. Utvalget blir trukket med foretak som enhet og også sendt ut på foretaksnivå. I skjemaene skal imid - lertid foretakene fordele FoU-aktiviteten på bedriftene i foretaket. FoU-statistikken publiseres derfor både på foretaks- og bedriftsnivå. Utvalg og populasjon Næringer FoU- og Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse der målpopulasjonen er olje- og gassutvinning, bergverksdrift og industri, tjenesteytende næringer, samt fiskeoppdrett. Spesifikt deltar følgende næringer i undersøkelsen 1 : fiskeoppdrett (NACE 1 Klassifiseringen i næringsgrupper foretas etter Standard for næringsgruppering (2002), basert på EUs standard Nomenclature générale des Activités économiques dans les Communautés Européennes (NACE).

4 ), utvinning av olje og naturgass (NACE 11), bergverksdrift (NACE 10, 13 14), industri (NACE 15 37), kraft- og vannforsyning (NACE 40 41), bygge- og anleggsvirksomhet (NACE 45), agenturog engroshandel (NACE 51), transport og kommunikasjon (NACE 60 63, 64.2), finansiell tjenesteyting og forsikring (NACE 65 67), databehandlingsvirksomhet (NACE 72), forskning og utviklingsarbeid (NACE 73), teknisk testing og konsulentvirksomhet (NACE 74.2, 74.3). SSB følger den felles europeiske standarden, men har i tillegg med næringene 05.02, 45 og 73. Størrelsesgrupper og omfang Populasjon og utvalg i 2006-undersøkelsen var en del endret i forhold til tidligere. Undersøkelsen for 2006 omfattet foretak helt ned til 5 sysselsatte og bruttoutvalget var på foretak. Tidligere har undersøkelsen bare omfattet foretak med minst 10 sysselsatte. Dette skyldes et sterkt ønske fra sentrale brukere om å bryte resultatene ned på økonomisk region (spesielt innovasjon) og å dekke foretak med 5-9 sysselsatte. Utvalget til undersøkelsen består av tre deler, som tidligere år: Alle enheter med minst 50 sysselsatte. 2 Denne fulltellingsdelen utgjorde foretak i For foretak med 5 49 sysselsatte ble alle enheter som rapporterte betydelig FoU-virksomhet i forrige undersøkelse tatt med (enten 3 millioner i innkjøpt FoU eller 1 million i egenutført FoU). Dette tilleggsutvalget omfattet 390 foretak. Blant de øvrige enhetene med 5 49 sysselsatte ble det trukket et tilfeldig utvalg (sannsynlighetsutvalg), stratifisert etter økonomisk region, 2-siffer næring og størrelsesgruppe. Samlet størrelse på sannsynlighetsutvalget ble fastlagt til enheter. Utvalget ble trukket proporsjonalt med antallet i populasjonen pr. stratum, med følgende modifikasjoner: Minst 20 enheter i hver marginal (stratum). Bygge- og anleggsvirksomhet (NACE 45), engroshandel (NACE 51) og transport (NACE 60): 10 prosent av enhetene med 5 9 sysselsatte og 15 prosent av enhetene med sysselsatte. I tillegg ble bare 35 prosent av enhetene med sysselsatte trukket. Dette skyldes at disse 2 Det finnes unntak om full dekning av foretak med 50 eller flere sysselsatte. I næringene 45 Bygg og anlegg, 51 Agentur- og engroshandel og 60 Transport ble 35 prosent av foretakene med sysselsatte trukket ut til undersøkelsen. Dette på grunn av det store antallet foretak i disse næringene. næringene står for en svært lav andel av totale FoU-utgifter og omfatter mange enheter. Databehandling (NACE 72): 50 prosent av enhetene, fordi næringen står for en stor andel av totale FoU-utgifter. FoU-undersøkelsen for 2007 omfattet foretak ned til 10 sysselsatte og bruttoutvalget var på foretak. Utvalgsmetoden var ellers den samme som for Estimering av totaltall Siden FoU- og innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det nødvendig å skalere resultatene for å gi representative totaltall for hele populasjonen. Skaleringen er foretatt i strata definert av nærings- og sysselsettingsgrupper, det vil si de samme gruppene som ble benyttet under utvalgstrekkingen. Disse gruppene som baseres på 2-siffer næringskode (SN02) krysset med størrelsesgruppene og Siden det er fulltelling av alle en - heter med 50 sysselsatte eller mer, estimeres ikke totaltall for denne gruppen. 3 Når totaltall beregnes, vektes hvert foretak i netto - utvalget innenfor et gitt stratum opp med den andelen dette foretaket utgjør av totalen. Vekter er beregnet for hvert foretak innenfor hvert stratum. Det finnes imid - lertid en forskjell i metodene for å beregne totaltall for nominelle og reelle størrelser. For nominelle størrelser, som totale FoU- og innovasjonsutgifter og lignende, er andel av antall sysselsatte i populasjonen som er dekket av nettoutvalget brukt som vekter. For realstørrelser, som antall innovative foretak og lignende, brukes andel av antall enheter i populasjonen dekket av nettoutvalget til beregningen. Usikkerheten i resultatene for de minste foretakene er større enn for de store foretakene fordi de er basert på et utvalg. Feilkilder og usikkerhet Til tross for manualer og retningslinjer vil det alltid være aktiviteter som byr på problemer i forhold til om de skal defineres inn under FoU-begrepet eller ikke. For det første kan det for foretakene være vanskelig å identifisere og skille FoU-aktiviteter fra andre innovasjonsaktiviteter, dette gjelder spesielt for virksomheter innenfor tjenesteytende sektor. For det andre kan det være vanskelig å vurdere om en endring i et produkt eller en prosess er vesentlig nok til å klassifiseres som 3 For næringene 45 og 51 ble det også beregnet vekter for foretak med sysselsatte, jf. fotnote 2.

5 255 utvikling etter FoU-definisjon eller kan betraktes som ordinær virksomhet. Dette er vanskelig å avgrense bl.a. i programvareindustrien. Et grunnleggende kriterium for å henføre et foretaks aktiviteter til FoU er at de i tillegg til å inneholde et nyhetselement også må føre til reduksjon av vitenskapelig eller teknisk usikkerhet. I rapporteringen av utgifter til FoU og innovasjon vil mange nødvendigvis måtte basere seg på skjønn og etter de prinsipper foretaket selv bruker. Det kan også være vanskelig for enkelte foretak å skille mellom innkjøpte FoU-tjenester og konsulenttjenester til egen FoU. Det er oppdaget tilfeller av dobbeltrapportering fra foretakenes side. Målefeil som oppstår ved at oppgavegiver gir direkte feil opplysninger vil forekomme i og med at utvalget er så stort som det er. Gjennom kontroll og revisjonsarbeid prøver en å minimere slike feilkilder. Innsamlingsfeil som for eksempel skyldes at tall oppgis i hele kroner i stedet for kroner blir som regel oppdaget. Universitets- og høgskolesektoren Statistikken ble tidligere utarbeidet av NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU STEP) og daværende Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). Fra og med 1991 er statistikken overtatt av NIFU STEP (før 1. mai 2004: NIFU). Omfang I universitets- og høgskolesektoren omfatter FoU-statistikken i 2007 enhetene ved de seks universitetene (i Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Ås og Stavanger) med tilhørende universitetssykehus, sentre og randsoneinstitusjoner. Undersøkelsen omfatter videre fem statlige vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Arkitektur og designhøgskolen og en privat vitenskapelig høgskole: Det teologiske Menighetsfakultet. Følgende private høgskoler med statstilskudd inngår i under søkelsen: Handelshøyskolen BI, Diakonhjemmet Høgskole, Misjonshøgskolen og Norsk Lærerakademi. I tillegg omfatter sektoren følgende statlige høgskoler: Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen i Oslo samt 25 statlige regionale høgskoler. Rundt 800 enheter/avdelinger ved lærestedene deltok i 2005-undersøkelsen. I 2007 var antallet enheter som mottok spørreskjema i universitets- og høgskolesektoren nesten halvert pga. omlegging av rapporteringen ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, se egen omtale om denne nedenfor. Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med I 1993 ble estimater for FoU-virksomheten i årsverk og utgifter i hele den regionale høgskolesektoren inkludert. I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene tatt med i FoU-statistikken på lik linje med universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) kom også med i Kunsthøgskolene i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Diakonhjemmet Høgskole og Politihøgskolen i Oslo kom med i To nye læresteder kom med i statistikken i 2007: Dronning Mauds Minne Høgskole og Forsvarets skolesenter. Før 1991 inngår personaltall og beregnede FoUårsverk både for direkte og indirekte tjenester. I forbindelse med revisjonen av OECDs retningslinjer for FoU-statistikk (Frascati-manualen 1993), er personaltall og FoU-årsverk for indirekte tjenester hovedsakelig personale ved sentraladministrasjonen utelatt, mens FoU-utgiftene er med. Fra og med 1997 er også universitetslektorer med, slik at alt vitenskapelig/faglig personale nå inngår i personaloversiktene. Datainnsamling og beregninger De FoU-statistiske undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren er totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt eller annen tilsvarende grunnenhet. I tillegg til opplysninger fra enhetene innhenter NIFU STEP personal- og regnskapsopplysninger fra lærestedene, herunder også økonomiske data om eksternt finansiert virksomhet ved oppdragsseksjonene. En annen viktig del av kildematerialet er informasjon innhentet direkte fra eksterne finansie ringskil der, bl.a. Norges forsk ningsråd og diverse fond og foreninger. Opplysninger om investeringer i nye bygninger innhentes fra Statsbygg. Alle institutter eller avdelinger med faglig virksomhet får tilsendt spørreskjema om FoU-virksomheten. Spørreskjemaene eksisterer i ulike versjoner tilpasset henholdsvis universiteter/vitenskapelige høgskoler, helseforetak med universitetssykehus funk sjon, 4 kunsthøgskoler og de statlige høgskolene. Enhetene blir bedt om å oppgi FoU-andelen av utgifter til drift (annuum) og vitenskapelig utstyr. De statlige høgsko- 4 Se egen omtale av helseforetakene.

6 256 lene blir også bedt om å oppgi totalbeløpene. Spørsmål angående fordeling av FoU-aktiviteten på grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid og fag, inngår også. I FoU-undersøkelsen for 2007 var det også med spørsmål knyttet til regjeringens tematiske prioriteringer og prioriterte teknologiområder. I tillegg bes enhetene oppgi den delen av ekstern FoU-aktivitet som lærestedet sentralt ikke har opplysninger om, dvs. personer institusjonen ikke har arbeidsgiveransvar for og FoU-utgifter knyttet til dette personalet. Den FoU-statistiske undersøkelsen ble for første gang for 2007 gjennomført med web-basert spørreskjema. For universitetene ble spørreskjemaene supplert med regnskapsopplysninger fra lærestedenes administrasjon før utsendelse til enhetene (selvangivelsemodellen). NIFU STEPs forskerpersonalregister utgjør en viktig del av grunnlaget for beregning av FoU-ressursene. Til hver stilling/stillingskategori i dette registeret knyttes stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel. FoU-andelene bygger på tidsbruksundersøkelser foretatt av NIFU STEP. På dette grunnlaget beregnes lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter. Ressursene til FoU omfatter også forskningens andel av indirekte utgifter (administrasjon, drift av bygninger osv.). I tillegg inngår FoU-andelen av kapitalutgiftene (vitenskapelig utstyr, bygg). Kapitalutgifter til FoU er årlige bruttoutgifter til faste eiendeler brukt i FoU-virksomheten til den statistiske grunnenheten, og består av utgifter til eiendom og bygningsmasse, instrumenter, utstyr og computersoftware. 5 Ifølge OECDs retningslinjer skal utgiftene tas med det året investeringene fant sted, og det skal ikke registreres avskrivninger. Dette innebærer at det kan være store svingninger i kapitalutgiftene fra ett statistikkår til et annet for læresteder som har eierskap til egen bygningsmasse, og således står for investeringene. I Norge eier universitetene og enkelte av de vitenskapelige høgskolene byggene sine, mens den statlige høgskolesektoren og flere vitenskapelige høgskoler leier byggene og betaler husleie over sine driftsbudsjetter. I begynnelsen av 1990-tallet ble bygg utenom husleieordningen bevilget via Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet. Fra og med 1999 har byggbevilgningene hovedsakelig gått over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. Finansieringskilder og fagområder Virksomhet finansiert fra Norges forskningsråd omfatter alle midler som kanaliseres gjennom Forsknings rådet. Dette betyr at deltakelse i EU-prosjekter som ble inngått før EØS-avtalen ble iverksatt , vil inngå som forskningsrådsfinansiert, mens senere deltakelse vil inngå som finansiert fra utlandet. Fra og med 1995-statistikken har NIFU STEP fulgt Forskningsrådets fagklassifisering, dette er en revidert versjon av Universitets- og høgskolerådets fagklassifisering. Før 1995 benyttet FoU-statistikken fagklassifiseringen til Forskningsrådenes samarbeidsutvalg. Dette betyr at en del aktivitet som tidligere ble ført under fagområdet matematikk og naturvitenskap, fra og med 1995 ble klassifisert under det nye fagområdet landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Omleggingen hadde også mindre virkninger for teknologiområdet. Fagområdefordelingen for 1995 er dermed ikke uten videre sammenlignbar med tidligere publisert materiale. Kvaliteten på oppgavene Spørreskjema med veiledning og definisjoner blir sendt til alle enheter med faglig virksomhet. Svarprosenten for 2007 var over 90 prosent. Ved manglende svar estimeres FoU-innsatsen på bakgrunn av andre tilgjengelige opplysninger. Utarbeidelsen av statistikken bygger i tillegg på registeropplysninger og regn - skapsdata, se avsnittet om Datainnsamling og beregninger ovenfor. Opplysninger fra Norges forskningsråd, fondsspesifikasjoner, årsrapporter, samt personalog regnskapsoversikter fra lærestedene sentralt, benyttes ved kontroll og gjennomgang av samtlige skjemaer. Disse opplysningene brukes også til å konstruere svar fra enheter som ikke returnerer spørreskjemaet. I tillegg blir FoU-ressursenes fordeling på forskningsaktivitet, fagområde og formål sammenholdt med resultatene fra tidligere statistikkår. Oppgavenes kvalitet er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjemaet, og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Enhetene blir i stor grad kontaktet over telefon eller e-post ved mangelfulle besvarelser eller åpenbare misforståelser. 5 Innlemmelsen av computer software i kapitalutgiftene er nytt i den siste revisjonen av Frascati-manualen (2002). Instituttsektoren FoU-undersøkelsene for instituttsektoren ble inntil 1991 gjennomført av NTNF, NLVF og NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU STEP). Fra og med 1991 ble statistikken i sin helhet overtatt av NIFU STEP.

7 257 Omfang Den FoU-statistiske undersøkelsen dekker i prinsippet alle enhetene i sektoren. Den omfatter forskningsinstitutter og institusjoner med FoU-virksomhet utenom næringslivet på den ene siden og universitets- og høgskolesektoren på den andre. Dette er dels institusjoner med aktivitet rettet mot offentlig sektors behov, dels institusjoner med virksomhet primært rettet mot næringslivets behov. Enhetene Undersøkelsesenhetene er de enkelte institutter eller institusjoner undersøkelsen omfattet nærmere 130 enheter. I tillegg kommer et stort antall museer, der FoU-kartleggingen i hovedsak skjer ved beregninger. Nærmere 60 av instituttene i 2007 var underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Disse enhetene stod for mer enn 80 prosent av instituttsektorens samlede ressursinnsats til FoU. Fra 2007 blir også FoU-virksomheten ved helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner kartlagt ved årlige undersøkelser. Tidligere år har aktiviteten ved disse enhetene i hovedsak blitt beregnet på bakgrunn av sporadiske spesialundersøkelser. Antall respondenter i instituttsektoren gikk noe ned under 1990-tallet som følge av omorganiseringer og flytting av enheter til de andre FoU-utførende sektorene. En viktig endring skjedde da Televerket i 1994 ble omorganisert til Telenor AS. Televerkets forskningsinstitutt, som tidligere sorterte under instituttsektoren, ble dermed flyttet til næringslivsstatistikken fra og med Fra samme tidspunkt ble også annen statlig forretningsdrift overført fra instituttsektoren til næringslivet. En annen viktig endring gjaldt Institutt for kreftforskning som fra 1999 ble flyttet fra instituttsektoren til universitets- og høgskolesektoren. Fra samme tidspunkt ble også en del enheter i skjæringspunktet mellom landbrukssektoren og næringsmiddelindustrien flyttet fra instituttsektoren til næringslivet. Datainnsamling og beregninger Datamaterialet blir samlet inn ved bruk av spørreskjemaer. Det blir sendt ut tre ulike typer spørreskjemaer. Det ene går til de forskningsinstituttene som finansieres i henhold til de nevnte retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Dette skjemaet inngår som en egen modul i instituttenes årlige rapportering av nøkkeltall til Norges forskningsråd, som NIFU STEP også står for. Øvrige institusjoner med FoU mottar et spørreskjema som begrenser seg til FoU-aktiviteten, mens helseforetak mottar et skjema om FoU særlig tilpasset disse institusjonenes virksomhet. I tillegg blir FoU-ressursene ved museer med FoUvirksomhet beregnet, blant annet ut fra data om forsk - erpersonalet (Forskerpersonalregisteret). Fra og med 2007 vil det bli gjennomført årlige kartlegginger av FoU-virksomheten i instituttsektoren. Kvaliteten på oppgavene Instituttsektoren består av et begrenset antall enheter, noe som gjør det overkommelig å følge opp manglende rapportering. Svarprosenten har derfor de senere årene ligget tett opp mot 100. Hovedkilden for oppgavene over hvor stor del av den samlede aktivitet som er å regne som FoU, er det skjønn som utøves av undersøkelsesenhetene selv. Som støtte for utfyllingen ledsages spørreskjemaene av egne veiledninger med definisjoner, og NIFU STEP deltar dessuten i dialog med instituttene omkring avgrensning av FoU-begrepet og øvrige spørsmål som dukker opp. Alle innkomne besvarelser kontrolleres i forhold til tidligere oppgaver, enhetenes årsmeldinger og annen tilgjengelig informasjon. Eventuelle feil, misforståelser og uklarheter blir fulgt opp overfor oppgavegiveren. Helseforetakene Omfang I henhold til internasjonale retningslinjer for utarbeidelse av FoU-statistikk nedfelt i Frascatimanualen inngår helseforetak med universitetsykehusfunksjoner i universitets- og høgskolesektoren, mens øvrige helseforetak inngår i instituttsektoren. Helseforetakene er altså ikke å betrakte som en egen sektor i FoU-statistikken. Imidlertid bygger FoU-statistikk for helseforetakene på materiale fra et eget rapporteringssystem for ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene, og det er naturlig å gi innsyn i dette rapporteringssystemet her. Systemet ble etablert på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene etter den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten fra En pilotundersøkelse ble gjennomført for regn - skapsåret 2005 i regi av det daværende Helse Sør RHF. NIFU STEP overtok rapporteringssystemet fra 2007 og har gjennomført undersøkelser for 2006 og Undersøkelsene for 2005 og 2006 gjaldt bare forskning, mens utviklingsarbeid ble inkludert fra 2007-undersøkelsen, slik at rapporteringen nå omfatter FoU.

8 258 Enhetene Rapporteringen omfatter helseforetak (HF; 28 enheter i 2007) og private, ideelle sykehus (11 enheter i 2007; ofte med driftsavtale med regionale helseforetak), altså i alt 39 enheter i I tillegg kommer de fire regionale helseforetakene (RHF). Datainnsamling og beregninger Materialet fra denne rapporteringen er i 2007 samordnet med FoU-statistikken for første gang. Rapporteringen erstatter blant annet tidligere datainnsamling fra universitetssykehusene. Innrapportert materiale fra helseforetak med universitetssykehusfunksjoner inngår i FoU-statistisk sammenheng i universitets- og høgskolesektoren i tråd med Frascatimanualen. Dette gjelder i 2007 i alt 11 av 39 enheter (hvorav 2 private, ideelle sykehus). De øvrige 28 enhetene (hvorav 9 private, ideelle sykehus) inngår i FoU-statistisk sammenheng i instituttsektoren. Her erstatter de regionalfordelinger basert på anslag i spesialundersøkelser. Rapporteringen er en totalundersøkelse, i den forstand at den i prinsippet dekker alle enheter i spesialisthelsetjenesten i Norge. Den dekker imidlertid ikke f.eks. private, kommersielle sykehus. Spørreskjema med retningslinjer, definisjoner osv. ble sendt til regionale helseforetak, helseforetak og private, ideelle sykehus som vedlegg til e-post våren Det ble også bedt om forskerpersonale fra helseforetak med universitetsklinikkfunksjoner. Kvaliteten på oppgavene Rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene er lagt opp etter regnskapsprinsippet. Det er imidlertid stilt noen tilleggsspørsmål om årets avskrivninger og årets investeringer for å kunne tilpasse videre rapportering og presentasjon av materiale etter kontantprinsippet som benyttes i FoU-statistikksammenheng. Oversikter over investeringer i bygg og anlegg er hentet fra St. prp. nr. 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet (kapittel 732, post 81, s. 152/153). For regnskapstallene for 2007 som fremgår her, er det beregnet FoU-andeler. Innovasjonsundersøkelsen 2006 Undersøkelsen over næringslivets innovasjonsvirksomhet er en periodisk undersøkelse og har vært gjennomført av Statistisk sentralbyrå siden Tidligere ble undersøkelsen gjennomført omlag hvert fjerde år, men fra og med 2004 blir deler av undersøkelsen gjennomført hvert annet år. Målet er å kartlegge omfanget av innovasjon i norsk næringsliv, hvilke virkninger innovasjonsarbeid har for foretakene, samt å rette søkelys mot faktorer av betydning for innovasjonsprosessen. Innovasjon er et samlebegrep for den nyskaping som gjøres i fore - takene, både på produkt- og prosessiden. I innovasjonsundersøkelsene kartlegges bl.a. hyppigheten og omfanget av innovasjonsaktivitet, hvilken type inno - vasjon de driver (produkt/prosess/organisasjon/ marked), ressursene de bruker på slik aktivitet, omsetning av nye produkter, hvor de får ideene og kunnskapen fra, hvem de samarbeider med og hem - mende faktorer for innovasjonsvirksomheten. Den norske undersøkelsen for 2006 er en del av Eurostats Community Innovation Survey 2006 og er en videreføring av de tidligere gjennomførte innovasjonsundersøkelsene; CIS1 for året 1992, CIS2 for 1997, CIS3 for 2001 og CIS4 for Omfang og innhold er imidlertid endret på enkelte punkter slik at man bør være varsom med å trekke for sterke sammenligninger både over tid og mellom land for om mulig å forklare eventuelle endringer i foretakenes innovasjonsaktivitet. Den norske undersøkelsen for 2006 inneholdt de obligatoriske spørsmålene i Euro - stats skjema, men også en del tilleggspørsmål om organisasjonsmessige og markedsmessige innovasjoner som ikke var obligatoriske. I tillegg omfattet den norske undersøkelsen for første gang foretak med 5 9 sysselsatte. Minstekravet er foretak med minst 10 sysselsatte. Neste innovasjonsundersøkelse gjennomføres i 2009 for statistikkåret Observasjonsperiode og referanseår Observasjonsperioden for siste innovasjonsundersøkelse er , mens referanseåret er Dette er i tråd med instruksene i det felleseuropeiske opplegget til CIS2006. I praksis innebærer det at foretaket klassifiseres etter antall sysselsatte i referanseåret 2006, og at tall for omsetning og utgifter, samt omsetning, eksport osv. gjelder dette året. Spørsmål som går på selve innovasjonsaktiviteten til foretaket, samt foretakets innovasjonssamarbeid, informasjonsinnhenting til innovasjon, effekter av innovasjon osv. dekker hele observasjonsperioden, fra begynnelsen av 2004 til utgangen av Feilkilder og usikkerhet Selv om innovasjonsbegrepet er mer kjent og har fått større oppmerksomhet de siste årene er det fortsatt

9 259 mange som er usikre på begrepet. Samtidig er det et begrep som er vanskelig å avgrense og å operasjonalisere. Hovedproblemet ligger i vurderingen av om et produkt eller en prosess er ny eller vesentlig forbedret. Det vil være forskjell på hvordan de enkelte respondenter har oppfattet og tolket dette. Spesielt for virksomheter innenfor tjenesteytende sektor kan dette være et problem. Et vanskelig spørsmål å besvare for foretakene i undersøkelsen er samlede kostnader til innovasjon og fordeling på type kostnader, spesielt kostnadselementene utenom FoU. FoU-kostnadene i innovasjonskostnadene er fullt ut i samsvar med de offisielle tallene i FoU-statistikken. Kostnader til FoU, og spesielt andre kostnader i forbindelse med innovasjon, er vanligvis ikke oppført som selvstendige regnskapsposter i foretakenes regnskaper/årsrapporter. Ved utfylling av oppgaven vil mange nødvendigvis måtte bruke skjønn. Siden innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det nødvendig å skalere resultatene for å gi representative totaltall for hele foretakspopulasjonen. Dette fører til utvalgsusikkerhet. Utvalget i innovasjonsundersøkelsen 2006 var forholdsvis stort og svarprosenten generelt høy. Usikkerhet som følge av avvik mellom utvalg og populasjon skulle av den grunn ikke være noe stort problem. Frascatifamilien av statistiske manualer fra OECD De første systematiske anstrengelsene for å utvikle internasjonalt sammenlignbare indikatorer for kunnskapsproduksjon går tilbake til tidlig på 1960-tallet og utgivelsen av OECDs Frascati-manual for måling av FoU-innsats. Frascati-manualen definerer hva som skal menes med FoU og trekker grenser mot og be - skriver annen aktivitet som faller utenfor definisjonen. Dens rammeverk har hatt en dominerende plass i datainnsamlingen siden etableringen, og har bidratt til relativt lange, konsistente og internasjonalt sammenlignbare tidsserier med FoU-data. Det er først på og 1990-tallet at Frascati-familien av manualer er blitt supplert med tilstøtende temaer; Teknologisk betalingsbalanse (TBP-manualen), Menneskelige ressurser til forskning og teknologi (Canberra-manualen), Innovasjon (Oslo-manualen) og Patenter (Patentmanualen). Det er også etablert veiledninger i bruk av bibliometriske data for å studere kunnskapsproduksjon, og man benytter seg av utdanningsdata for å studere utbredelsen av formell utdanningskompetanse. Den såkalte «Frascati-familien» av manualer fra OECD setter standarden for ulike internasjonalt brukte indikatorer om vitenskap og teknologi. Navnet kommer fra den første manualen som omhandler indikatorer for FoU, første gang behandlet i et ekspertmøte i landsbyen Frascati sør for Roma. Det foregår et fortløpende arbeid med videreutvikling og revidering av manualene. De er viktige fordi tilgjengelig empirisk materiale i stor grad baserer seg på metode og definisjoner gitt i disse manualene. Frascatimanualen Manualen har eksistert siden 1963, og omhandler definisjoner av og metode for innsamling av data om omfanget av forskning og utviklingsarbeid (FoU). Manualen behandler også hvilke tilleggsinformasjoner som bør hentes inn med sikte på gruppering i finansierende, utførende og brukende sektorer. Den gir også utførlig beskrivelse av grensetilfeller og forhold som faller utenom det definerte FoU-begrepet. Oslomanualen Manualen har sitt navn etter et uformelt ekspertmøte i Oslo i september 1990, hvor det første utkastet til manualen ble drøftet. Manualen omhandler innsamling og tolkning av data om «teknologisk innovasjon» i næringslivet. Første utgave ble publisert i 1992 og var opprinnelig spesielt tilpasset bruk for vareproduserende industri. Siste utgave ble publisert i Denne tredje og seneste utgaven er oppdatert i forhold til den utvidete kunnskapen som finnes om innovasjon og innovasjonsprosesser. Blant de viktigste utvidelsene er de som er gjort i forhold til ikke-teknologisk innovasjon som markedsmessig og organisatorisk innovasjon innen foretakene og det legges også større vekt på sammenhenger mellom ulike innovasjonsformer enn tidligere. I Frascati-manualen gjøres en eksplisitt avgrensning mellom FoU og aktiviteter som ikke skal inkluderes i FoU-begrepet, se Frascati-manualen, s. 41. Oslo-manualen tar sikte på å måle omfanget av en rekke aktiviteter relatert til innovasjon som eksplisitt er utelatt i Frascatimanualen i tillegg til FoU slik dette er definert i Frascati-manualen. Oslo-manualen er derfor i prinsippet ment å skulle brukes sammen med f.eks. Frascati-manualen. I praksis viser det seg imidlertid at dette byr på problemer, slik at FoU-data basert på de to manualene ikke er kompatible. TBP-manualen (Technological Balance of Payments) Denne manualen definerer og beskriver hvordan data for handel med teknologi (ikke-materielle rettigheter,

10 260 patenter, FoU) kan samles inn og analyseres. Det er per i dag ikke mulig å fremskaffe pålitelige data av denne typen for Norge. Patentmanualen Manualen omhandler hvordan patentdata kan utnyttes som indikator om vitenskap og teknologi. Dette er en datakilde med en rekke feilkilder tilknyttet, men den kan ved forsiktig bruk i sammenheng med andre indikatorer gi interessant tilleggsinformasjon. Canberra-manualen Manualen behandler hvordan man kan samle inn og klassifisere data om personale som enten arbeider med eller har formell kompetanse innenfor vitenskap og teknologi. Med økt forståelse for kunnskap som en basal produksjonsfaktor blir alle indikatorer for kunnskapsnivå av interesse. Personer med kompetanse er viktige bærere av kunnskap. De nordiske land er spesielt begunstiget på dette området fordi informasjon om befolkningens formelle kompetanse kan hentes ut av administrative registre. Globalisering Denne manualen hører strengt tatt ikke inn under «Frascati-familien». Den omhandler imidlertid en rekke forhold av stor relevans for Frascati-manualene, knyttet til globaliseringen av verdensøkonomien og tilhørende problemer med statistikk- og indikatorproduksjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Også for IKT er det laget en guide som ikke hører inn under «Frascati-familien», men som omhandler for - hold som er av betydning for vitenskap og teknologiområdet.

11 261 VEDLEGG 2 Litteraturoversikt Aksnes, Dag W. (2005): Citations and their use as indicators in science policy. Studies of validity and applicability issues with a particular focus on highly cited papers. Enschede, University of Twente Bassanini, Andrea et al. (2005): Workplace Training in Europe. Bonn, IZA Discussion Paper Series No 1640 Bjørnstad, Roger m.fl. (2008): Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, Oslo, SSB-rapport (2008/29) Brofoss, Karl Erik og Terje Bruen Olsen (2007): Utenlandske statsborgere med norsk doktorgrad. Oslo, NIFU STEP (Rapport 5/2007) Bye, Brita, Taran Fæhn og Tom-Reiel Heggedal (2008): Forskning og utvikling i næringslivet politiske intensjoner og valg av virkemidler. Oslo, Statistisk sentralbyrå (Økonomiske analyser 6/2008) Børing, Pål og Terje Næss (2008): Arbeidsmarkedet for statsansatte. Tilgang og etterspørsel etter arbeidskraft Oslo, NIFU STEP (Rapport 49/2008) Crepon, Bruno, Emmanuel Duguet og Jacques Mairesse (1998): Research, Innovation, and Productivity: An Econometric Analysis at the Firm Level. Massachusetts, National Bureau of Economic Research, Inc. (NBER Working Papers 6696) Econ Pöyry (2008): Evaluering av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler (utarbeidet for Kunnskapsdemartementet). Oslo (Rapport ) European Communities (2008): A more researchinten sive and integrated European Research Area. Science, Technology and Competitiveness key figures report 2008/2009, Luxembourg, EUR EN European Communities (2008a): RINDICATE, Evidence on the main factors inhibiting mobility and career development of researchers. Brussels, Contract DG-RTD-2005-M-02-01, Final Report Fagerberg, Jan (2009): «Norsk innovasjonspolitikk?» Forskningspolitikk nr. 1/2009 Gabrielsen, Tommy Staahl, Oddvar Kaarbe, Kjell Erik Lommerud, Alf Erling Risa og Steinar Vagstad (2008): Finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren teoretiske vurderinger. Oslo, Kunnskapsdepartementet Gornitzka, Åse, Ingvild Marheim Larsen og Hebe Gunnes (2009): Universitetsadministrasjon i Kvalitetsreformens tiår. Oslo, NIFU STEP (Rapport 15/2009) Gulbrandsen, Magnus, Aris Kaloudis og Tore Sandven (2008): Rammebetingelser for kompetanseinvesteringer i arbeidslivet - en litteraturgjennomgang. Oslo, NIFU STEP (Rapport 16/2008) Hovdhaugen, Elisabeth og Per Olaf Aamodt (2006): Studiefrafall og studiestabilitet. Delrapport 3 fra Evalueringen av Kvalitetsreformen. Oslo, Norges forskningsråd/nifu STEP/Rokkansenteret Kaloudis, Aris, Terje Næss og Tore Sandven (2008): Kompetanseinvesteringer i norsk arbeidsliv. En kvantitativ studie av CVTS3, ABU 2003 og Lærevilkårsmonitoren. Oslo, NIFU STEP (Rapport 31/2008) Klitkou, Antje, Trond Einar Pedersen, Lisa Scordato og Åge Mariussen (2008): Competitive policies in the Nordic Energy Research and Innovation Area energia, Synthesis report. Oslo, NIFU STEP (Rapport 24/2008) Knell, Mark et al. (2008): Final report of Innovation and Growth in the Nordic Economies (IGNOREd). Oslo, Nordic Innovation Center (May 2008) Lafferty, William M. og Audun Ruud (Eds.) (2008): Promoting Sustainable Electricity in Europe: Challenging the Path Dependence of Dominant Energy Systems. Cheltenham, UK: Edward Elgar Lundvall, Bengt Åke (2009): «Ambisiøst, men usammenhængende.» Forskningspolitikk nr. 1/2009 NIFU (2004): Utdrag fra OECDs «Frascati Manual» i norsk oversettelse. Oslo NIFU STEP: Norske doktorgrader i tall. Informasjon fra Doktorgradsregisteret. Informasjonsark som utgis to ganger i året Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (1997): Det norske forskningssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (1999): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (2001): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd

12 262 Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille og Kaja Wendt (red.) (2003): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (2005): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Wendt, Kaja (red.) (2007): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd NOU 1976: 49: Norges offentlige utredninger: Om internasjonalt patentsamarbeid. Oslo, Industridepartementet NOU 2008: 3: Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning. Oslo, Kunnskapsdepartementet Næss, Terje, Liv Anne Støren og Aris Kaloudis (2009): Lifelong learning and work-related training in Norway - an international perspective. Final report from the project «Framework conditions for investments in training.» Oslo, NIFU STEP (Rapport 18/2009) OECD (2002): Frascati Manual. Proposed Standard Practice for Surveys of Research and Experimental Development. Paris, OECD OECD (2005): Oslo manual: guidelines for collecting and interpreting innovation data/a joint publication of OECD and Eurostat. 3rd ed. Paris, OECD OECD (2005a): Science and Technology Scoreboard. Paris, OECD OECD (2008): Education at a Glance. OECD Indicators Paris, OECD OECD (2009): Patent Statistics Manual. Paris, OECD Olsen, Terje Bruen (2007): Doktorgrad og hva så? Om doktorenes yrkeskarriere. Oslo, NIFU STEP (Rapport 20/2007) Ot.prp. nr. 10 ( ): Om lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Oslo, Sosial- og helsedepartementet Ot.prp. nr. 33 ( ): Om lov om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av den europeiske patentkonvensjonen). Oslo, Justis- og politidepartementet Ot.prp. nr. 10 ( ): Om lov om endring i forvaltningslovgivningen, mv. Oslo, Kommunalog regionaldepartementet Ot.prp. nr. 30 ( ): Om lov om endringer i skatteloven. Oslo, Finansdepartementet Pedersen, Petter Andreas (1995): Investering og utdanning. Teori og empiri. Bergen, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (Arbeidsnotat nr. 42/1995) Samordna Opptak (2007): Søkerstatistikk Oslo, Samordna Opptak Sarpebakken, Bo (2009): Ressursinnsatsen innenfor marin FoU og havbruksforskning Oslo, NIFU STEP (Rapport 10/2009) Schmoch, Ulrich et al. (2003): Linking Technology Areas to Industrial Sectors. Brussels, Final report to the European Commission, DG Research Schwach, Vera (2004): Norsk vitenskap på språklig bortebane. Oslo, NIFU (Skriftserie 32/2004) Sivertsen, Gunnar (2008): «Vekst i norsk forskning.» Forskningspolitikk nr. 3/2008 Smeby, Jens-Christian (2001): Forskningsvilkår ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. Oslo, NIFU (Skriftserie 16/2001) Statistisk sentralbyrå (2002): Standard for næringsgruppering. Oslo, Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (2007): Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og høgskoler, 1. oktober Foreløpige tall. Frigitt 24. januar Oslo Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (2008): International sourcing moving business functions abroad. København, Statistics Denmark St.meld. nr. 39 ( ): Forskning ved et tidsskille. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. nr. 27 ( ): Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. 35 ( ): Kvalitetsreformen Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Oslo, Utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. nr. 20 ( ): Vilje til forskning. Oslo, Kunnskapsdepartementet St.meld. nr.1 ( ): Nasjonalbudsjettet Oslo, Finansdepartementet St.meld. nr. 7 ( ): Et nyskapende og bærekraftig Norge. Innovasjonsmeldingen. Oslo, Nærings- og handelsdepartementet St.meld. nr. 25 ( ): Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. Regionalmeldingen. Oslo, Kommunal- og regionaldepartementet St.meld. nr. 30 ( ): Klima for forskning. Oslo, Kunnskapsdepartementet St.prp. nr. 1 ( ): FOR BUDSJETTERMI- NEN Utgiftskapitla: og Inntektskapitla: , 5310 og Oslo, Det kongelege kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartement St.prp. nr. 43 ( ): Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring av EØS-avtalens

13 263 vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet). Oslo, Utenriksdepartementet St.prp. nr. 53 ( ): Om samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 5. oktober 1973 og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. november Oslo, Utenriksdepartementet St.prp. nr. 54 ( ): Om samtykke til inngåelse av avtale mellom Danmark, Island og Norge om Nordisk Patentinstitutt av 5. juli Oslo, Utenriksdepartementet St.prp.nr. 1 ( ): Statsbudsjettet Oslo, Finansdepartementet St.prp.nr. 5 ( ): Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og om utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett. Oslo, Finansdepartementet St.prp. nr. 37 ( ): Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Oslo, Finansdepartementet Støren, Liv Anne (2008): Høyere utdanning og arbeidsmarked - i Norge og Europa. Norsk rapportering fra EU-prosjektet «REFLEX». Oslo, NIFU STEP (Rapport 6/2008) Sundnes, Susanne Lehmann og Kristoffer Rørstad (2009): Ressursinnsatsen innenfor landbruks- og matrelatert FoU i FoU-utgifter og personale. Oslo, NIFU STEP (Rapport 24/2009) Thele, Fredrik (2008): «Vindkraft i motvind kontroversen om Havsul-prosjektene», i: Hanson, Jens og Olav Wicken (red.): Rik på natur, Innovasjon i en ressursbasert kunnskapsøkonomi. Bergen, Fagbokforlaget Vabø, Agnete og Inge Ramberg (2009): Arbeidsvilkår i norsk forskning. Oslo, NIFU STEP (Rapport 9/2009) Wadsten, Marit (2008): Viljen til språk Vilje til forskning. Nynorsk i bruk i utdanning og akademisk skriving, masteroppgave i nynorsk skriftkultur. Volda, Høgskulen i Volda ( 2008: 72) Wendt, Kaja (2009): Bioteknologisk FoU Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Oslo, NIFU STEP (Rapport 14/2009) Wiers-Jenssen, Jannecke, Nicoline Frølich, Per Olaf Aamodt, og Elisabeth Hovdhaugen (2008): Borte bra, men hjemme best? Færre norske studenter i utlandet. Oslo, NIFU STEP (Rapport 21/2008)

14 264