Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer"

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 5/2007, april 2007: FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2005 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1

2 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2005 Annet hvert år utfører NIFU STEP FoU-undersøkelsen i den norske universitets- og høgskolesektoren. Denne delrapporten bygger på resultatene fra undersøkelsen for 2005, og fra tidligere undersøkelser og inngår i den norske indikatorrapportserien for Universitets- og høgskolesektoren er en viktig del av det norske forskningssystemet og utgjorde FoU i denne sektoren 31 prosent av norsk FoU-innsats i I perioden fra 2003 til 2005 har det vært store endringer i universitets- og høgskolesektoren. Høgskolen i Stavanger og Norges landbrukshøgskole har fått status som universiteter. I tillegg har studiereformen Kvalitetsreformen, som ble igangsatt i 2003, medført store endringer med blant annet ny gradsstruktur, nye studieprogrammer, oppfølging av studenter, nye eksamens- og evalueringsformer og støtteordninger. Om og hvordan Kvalitetsreformen påvirker FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren, spesielt forskningen ved universitetene, har det vært mye debatt om. Det har hittil vært vanskelig å se noen klare tendenser i den ene eller den andre retningen. 1 Vi presenterer først hovedresultatene for 2005-statistikken og ser deretter nærmere på utviklingen for vitenskapelig utstyr og den geografiske fordelingen av FoU-aktiviteten. Vi viser utviklingen i finansieringen av FoU i universitets- og høgskolesektoren, FoU-utgiftenes fordeling på henholdsvis fagområde og forskningsart, og til slutt FoU-årsverk. Fremstilingen tar for seg de ulike lærestedstypene, herunder også sektorens randsone. 1.1 FoU-undersøkelsen 2005 noen hovedresultater FoU-utgiftene ved universiteter og høgskoler utgjorde totalt 9,1 milliarder kroner i Dette innebærer en realvekst på 8,5 prosent fra 2003, korrigert for endring og utvidelse av statistikkgrunnlaget ved universitetssykehusene. Veksten var vesentlig høyere enn økningen i de andre sektorene. Realveksten i FoU-utgiftene var på 2 prosent for alle sektorene samlet. Driftsutgiftene utgjorde brorparten av FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren, med 90 prosent, hvorav lønnen stod for 56 prosent. Med utførte FoU-årsverk i 2005, stod universitets- og høgskolesektoren for 31 prosent av de totale FoU-årsverkene i Norge. For denne sektoren innebærer dette en økning i FoU-årsverk på 19 prosent i forhold til Også her er veksten størst for universitets- og høgskolesektoren, mens økningen i FoU-årsverk for alle sektorer er på 5 prosent. Veksten i FoU-årsverk utført av det vitenskapelige og faglige personalet er størst, med 20 prosent. For det teknisk/administrative personalet, er økningen i FoU-årsverk noe lavere; 14 prosent. 1 St.meld. nr. 27 ( ): Gjør din plikt krev din rett, KD. Michelsen, Svein, Håkon Høst og Jens Petter Gitlesen (2006): Evaluering av Kvalitetsreformen. Kvalitetsreformen mellom undervisning og forskning, Delrapport 10/2006 i serien Evaluering av Kvalitetsreformen. 2

3 2005-statistikken omfatter 45 ulike læresteder; fra de store universitetene til små private høgskoler. Det kan derfor være nyttig å dele opp sektoren i lærestedstyper: Universitetene inkludert universitetssykehusene, vitenskapelige høgskoler med flere og statlige høgskoler. Universitetene med universitetssykehusene utgjorde hoveddelen av FoU-utgiftene i sektoren i 2005, med 83 prosent, mens de statlige høgskolene og de vitenskapelige høgskolene stod for henholdsvis 11 og 6 prosent. Korrigert for de to nye universitetene, har ikke andelen til de respektive lærestedstypene i FoU-utgiftene endret seg vesentlig fra 2003 til 2005, 2 men i et lengre perspektiv, for eksempel mellom 1995 og 2005, økte andelen til de statlige høgskolene betydelig. Den samme tendensen vises når vi ser på hvordan veksten i utgiftene fordeler seg ulikt mellom de forskjellige lærestedstypene. Det var høyest vekst blant de statlige høgskolene, tett fulgt av universitetene. Dermed fortsetter trenden med stadig mer FoU ved de statlige høgskolene. I forhold til veksten fra 2001 til 2003, har veksten imidlertid flatet litt ut. Totalt økte både drifts- og kapitalutgifter til FoU i sektoren, men for de statlige høgskolene gikk kapitalutgiftene til FoU ned med 16 prosent mellom 2003 og 2005 i faste priser. Av de to komponentene i kapitalutgiftene; vitenskapelig utstyr og bygg og anlegg, var det bygg og anlegg som avtok mest, med en realnedgang på 19 prosent på de to årene, mens utgifter til vitenskapelig utstyr sank med 12 prosent ved de statlige høgskolene. FoU-utgiftene til bygg og anlegg varierer mye fra år til år avhengig av om det er igangsatt store byggeprosjekter. I henhold til OECDs retningslinjer tas hele investeringen med i det aktuellet året. Mill Lønn Annen drift Vitenskapelig utstyr Bygg og anlegg Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i perioden etter utgiftsart. Mill. kr. Faste 2000-priser. 2 Av sammenligningshensyn er Høgskolen i Stavanger (fra 2005 Universitetet i Stavanger) og Norges landbrukshøgskole (fra 2005 Universitetet for miljø- og biovitenskap) klassifisert som Universitet også i Uten denne korrigeringen blir universitetenes, de vitenskapelige høgskolenes og de statlige høgskolenes andel i sektorens FoU-utgifter i 2003 på henholdsvis 77, 11 og 12 prosent. 3

4 1.1.1 FoU-utgifter til vitenskapelig utstyr Investeringer i vitenskapelig utstyr utgjorde 365 millioner for universitets- og høgskolesektoren i Dette innebærer en vekst fra 2003 til 2005 på 16 prosent, altså marginalt høyere enn den prosentvise økningen for totale FoU-utgifter på 13 prosent (alt i faste priser), men lavere enn realveksten mellom 2001 og 2003 på 39 prosent. Veksten flater ut De statlige høgskolene hadde nedgang i FoU-utgiftene til vitenskapelig utstyr, mens de vitenskapelige høgskolene hadde høyest prosentvis økning mellom 2003 og 2005; en realøkning på 158 prosent. I beløp var det likevel universitetene som stod for hoveddelen av økningen i investeringene i vitenskapelig utstyr i 2005 med 43 millioner kroner, eller rundt 90 prosent av utstyrsinvesteringene i universitets- og høgskolesektoren fant sted ved universitetene, inkludert universitetssykehusene. Når det gjelder fordeling på fagområde, utgjorde investeringer til vitenskapelig utstyr innenfor medisinske fag den største andelen i 2005, med 42 prosent, etterfulgt av de matematisk/naturvitenskapelige med 29 prosent og teknologi med 13 prosent. Vitenskapelig utstyr innenfor samfunnsvitenskap og humaniora omfatter blant annet databaser og og avansert programvare og utgjorde henholdsvis 6 og 4 prosent. Fram til 2003, da medisin ble det største fagområdet, hadde de matematisk/naturvitenskapelige fagene mesteparten av utstyrsinvesteringene, og denne tendensen fortsatte i Dette skyldes i stor grad universitetssykehusene, som stod for 52 millioner kroner av investeringene i vitenskapelig utstyr i Tabell 1.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2003 og 2005 etter lærestedsgruppe og utgiftsart. Mill. kr. Løpende priser. Totalt Andel i total Totalt Driftsutgifter Kapitalutgifter Driftsutgifter Kapitalutgifter Andel i total Total Kapital Drift Endring i % Endring i % Endring i % Univ , ,9 767,4 82 % 7 527, ,7 821,0 83 % 22 % 7 % 24 % Vitensk. høgsk. m.fl ,6 506,7 21,9 7 % 585,1 540,1 45,0 6 % 11 % 105 % 7 % Statlige høgsk ,2 746,3 44,9 11 % 983,5 943,6 39,9 11 % 24 % -11 % 26 % Totalt 7 495, ,9 834,2 100 % 9 096, ,4 905,9 100 % 21 % 9 % 23 % 1 Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger (Høgskolen i Stavanger i 2003) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (Norges landbrukshøgskole i 2003) (inkl universitetssykehus). 2 Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges Musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet, Misjonshøgskolen, Norsk Lærerakademi, Handelshøgskolen BI, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen i Oslo, Diakonhjemmet Høgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen. For 2003 inngår Norges landbrukshøgskole i kategorien 'Universitetene'. 4

5 1.1.2 Geografisk fordeling av FoU-utgiftene FoU-utgiftene er konsentrert om de områdene der de store universitetene og universitetssykehusene ligger. I 2005 ble 75 prosent av FoU-utgiftene brukt i Oslo; mill kr, Sør-Trøndelag hadde FoU-utgifter på mill kr og Hordaland på mill kr. I forhold til folketallet var det også i Sør-Trøndelag at FoU-intensiteten var høyest, med FoU-beløp per innbygger på kroner, tett fulgt av Oslo med kroner. Samling i sentrum I figur ser vi på utviklingen av den regionale fordelingen av FoU-utgiftene fra 1995 til Alle regioner øker i beløp i perioden, og andelen til hver region har endret seg lite de siste 10 årene. Østlandet stod for hele 43 prosent av FoU-utgiftene i 2005 som i Mill. kr Nord-Norge Vestlandet Østlandet forøvrig Trøndelag Agder og Rogaland Oslo og Akershus Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren fordelt på region. Mill. kr. Faste priser. 1 Inkl. Svalbard, dvs. Universitetssenteret på Svalbard, UNIS. Det meste av FoU-virksomheten i univesritets- og høgskolesektiren foregår i de store byene. Andelen av FoU-utgifter i som de fem største byene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø) utgjorde i hver sin region, er nokså konstant for den siste tiårsperioden. Denne fordelingen ser vi i tabell 1.2 og figur

6 Tabell 1.2 Andel av FoU-utgifter til de store byene. Per region og for universitets- og høgskolesektoren. Prosent. Nord-Norge Sør-Vestlandet Trøndelag Vestlandet Østlandet Univ.- og Tromsø Stavanger Trondheim Bergen Oslo høgskolesektor % 50 % 98 % 94 % 78 % 86 % % 67 % 97 % 94 % 80 % 86 % Nedgangen i andelen FoU-utgifter for Tromsø i Nord-Norge skyldes en større økning i FoUutgifter ved de andre lærestedene i regionen, spesielt Høgskolen i Bodø, Universitetssenteret på Svalbard og samordningen av Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt, sistnevnte var tidligere en del av instituttsektoren. Økningen for Stavanger skyldes delvis at Stavanger Universitetssjukehus kom med i statistikken fra 2005, delvis en kraftig økning i FoU-utgiftene ved Universitetet i Stavanger. For sektoren totalt er det den store veksten i FoU-utgifter ved de statlige høgskolene utenom de største byene som i all hovedsak forklarer den lille nedgangen i andelen de store byene utgjør; fra 88 til 86 prosent i tiårsperioden. Mill. kr Nord- Norge Agder og Rogaland Trøndelag Vestlandet Østlandet De store byene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø) Regionen forøvrig Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren per region med andelen de største byene utgjør i regionene i Mill. kr. 6

7 1.1.3 Finansiering av FoU i universitets- og høgskolesektoren Forskning og utviklingsarbeid i universitets- og høgskolesektoren er i stor grad finansiert av offentlige midler. Utviklingen i fordelingen av FoU-midlene på finansieringskilder over de ti siste årene er vist i figur Prosent 100 % 90 % 80 % Grunnbudsjett Forskningsråd 70 % 60 % 50 % Dep. m.v. Fylke 40 % 30 % Næringsliv 20 % 10 % 0 % Andre kilder Utlandet med EU Figur Fordeling av totale FoU-utgifter på finansieringskilde for universitets- og høgskolesektoren til Prosent. Andelen grunnbudsjett 3 har gått noe ned, fra 70 til 65 prosent fra 1995 til På samme tid har imidlertid andelen midler fra Norges forskningsråd økt, samt andelen andre statlige eksterne kilder slik at andelen offentlig finansierte FoU-utgifter fra nasjonale kilder kun går ned fra 90 prosent i 1995 til 88 prosent i Inkluderes offentlige midler fra utenlandske kilder (se nedenfor), stod offentlige kilder for finansieringen av 91 prosent av FoU-utgiftene i Samlet sett har andelen midler utenom grunnbudsjettene økt fra 30 til 35 prosent i tiårsperioden fra 1995 til I samme tidsrom har økningen i utgiftene til FoU i sektoren vært betydelige, fra 4,1 til 9,1 milliarder kroner i løpende priser. Forskningsrådet dominerer Ser vi nærmere på de eksterne midlene til FoU, skiller finansiering fra Norges forskningsråd seg ut som den største kilden i universitets- og høgskolesektoren, og utgjorde drøyt 50 prosent av eksterne midler, det vil si nær 1,7 milliarder kroner i Dette tilsvarer en nominell økning på 21 prosent fra 2003 til 2005, 12 prosent i faste priser. Som for de foregående årene var det i I grunnbudsjett inngår institusjonenes basisbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementets finansiering av FoU utført av sykehuslønnet personale ved universitetssykehusene samt privat del av grunnbudsjett ved private læresteder. 7

8 fagområdet matematikk/naturvitenskap som fikk flest midler fra Norges forskningsråd. Fordelingen av fagområde per ekstern finansieringskilde er vist i figur Om lag en tredel av bevilgningene fra Forskningsrådet gikk til matematikk/naturvitenskap, fulgt av medisinske fag med 23 prosent og teknologi og samfunnsvitenskap, begge med 15 prosent. Statlige eksterne midler, det vil si finansiering utenom grunnbudsjett fra departementer, statlige tilsyn og direktorater, regionale midler mm., hadde en realøkning på 18 prosent mellom 2003 og Når det gjelder departementene alene, hadde denne kilden høyest prosentvis økning med 43 prosent i faste priser. Det er hovedsakelig innenfor medisin og samfunnsvitenskap at disse midlene har blitt brukt. Helse- og omsorgsdepartementet var hovedbidragsyteren for medisin, mens Utdannings- og forskningsdepartementet bidro mest innenfor samfunnsvitenskap. Norges forskningsråd Dep. mv. Næringslivet Andre kilder EU Utlandet for øvrig Mill. Humaniora Matematikk/ntaurvitenskap Medisinske fag Samfunnsvitenskap Teknologi Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Figur Eksternt finansierte FoU-utgifter i 2005 etter finansieringskilde og fagområde. Mill. kr. Finansiering av FoU fra EU-kommisjonen var på 166 millioner kroner i Tilsvarende tall for 2003 var 148 millioner kroner. Dette innebærer en realøkning på 12 prosent fra 2003 til Miljøene innenfor matematisk/naturvitenskapelige fag og medisin fikk mest fra EU-kommisjonen med rundt en tredel hver. Næringslivets finansiering av FoU i universitets- og høgskolesektoren utgjorde 430 millioner kroner i Totalt sett er andelen forholdsvis liten. I 2001 utgjorde den nærmere 6 prosent av totale FoU-utgifter i sektoren, i 2005 var andelen sunket til under 5 prosent. 8

9 1.1.4 Randsonen av universitets- og høgskolesektoren Fordelingen av FoU-utgiftene på finansieringskilde varierer mye mellom ulike grupper av institusjoner. Dette ser vi godt hvis vi sammenlikner forskjellige typer enheter, for eksempel universiteter, vitenskapelige høgskoler m.fl., statlige høgskoler og enheter i randsonen. Begrepet randsone 4 er her definert som del av universitets- og høgksolesektoren. De er gjerne tverrfaglige, og mange er opprettet for en tidsavgrenset periode. Kriteriene er blant annet knyttet til funksjon, finansiering og styrerepresentasjon. Randsoneenhetene har en mer selvstendig stilling med hensyn til styrerepresentasjon og budsjetter, og de har en høyere andel ekstern finansiering enn sektoren som helhet. Enhetene ligger ofte under Kollegiet, opprettet som sentre. I 2005 ble 58 enheter klassifisert randsonen, nær det dobbelte av antallet i 1995, og disse utgjorde 6 prosent av sektorens totale FoU-utgifter. Majoriteten av enhetene ligger under universitetene i overkant av 90 prosent. Prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vitensk. høgskoler Statlige høgskoler Universiteter UoHsektor Randsonen Fylker Norges forskningsråd Grunnbudsjett Dep. mv. Figur Andel driftsutgifter til FoU finansiert av offentlige kilder i Universiteter, vitenskapelige høgskoler m.fl., statlige høgskoler, universitets- og høgskolesektoren totalt og randsonen. For de forskjellige gruppene av institusjoner utgjør offentlig finansiering en betydelig andel av FoU-innsatsen. Andelen offentlig finansiering av driftskostnader til FoU i 2005 varierer mellom 95 prosent for de statlige høgskolene og 83 prosent for enhetene i randsonen. Det er med hensyn til kanaliseringen av offentlige midler forskjellen er størst. Som vist i figur var den offentlige finansieringen nokså likt fordelt mellom grunnbudsjett, Norges forskningsråd og andre offentlige 4 Om randsonebegrepet: Knain, E.: Sentre og randsoneinstitusjoner ved norske universiteter og vitenskapelige høgskoler, NIFU Rapport 13/1994.Aksnes, D. W., S. Sundnes: Forskningsressurser i universitetsog høgskolesektoren, NIFU Rapport 7/1998. Wendt, K.: Ressursinnsatsen i samfunnsvitenskapelig forskning, NIFU STEP Skriftserie 29/2001 (Wendt). 9

10 kilder i randsonen med en tredel på hver, mens tilsvarende fordeling for sektoren i sin helhet var 71, 22 og 7 prosent i 2005.Universitetene, der de fleste enhetene i randsonen befinner seg, hadde et høyere innslag av eksterne offentlige midler enn de vitenskapelige og statlige høgskolene. Bidragene fra de regionale offentlige kildene; fylkeskommuner, kommuner etc. er beskjedne. Under 1 prosent av driftsutgiftene til FoU i universitets- og høgskolesektoren finansieres av fylker og kommuner i Mellom 1995 og 2005 hadde disse kildene en realøkning på 2,8 prosent, mens realøkningen for alle kilder var på 37 prosent. For de statlige høgskolene utgjorde driftsmidler til FoU med fylker eller kommuner som kilde 2 prosent i 2005, og mellom 1995 og 2005 utgjorde veksten nesten en tredobling i faste priser Finansiering av FoU fra utlandet FoU-finansiering fra utlandet var på 275 millioner kroner i 2005, tilsvarende 3 prosent av FoUutgiftene i universitets- og høgskolesektoren. Dette innebar en 17 prosents realøkning fra 2003 til 2005, og en tredobling fra 1995 til I 2005 utgjorde finansiering fra EU-kommisjonen vel 60 prosent av midlene fra utlandet, mens den i 1995 utgjorde 53 prosent. Finansiering fra EU dominerer I henhold til OECDs retningslinjer fordeles utlandsfinansieringen av FoU fra og med 2003 mer detaljert etter en inndeling av institusjonell karakter. I figur viser vi hvordan FoU finansiert fra utlandet er fordelt på underkategorier. I alt 29 millioner kroner ble finansiert av utenlandske offentlige institusjoner, 20 millioner fra internasjonale organisasjoner, 14 millioner fra utenlandsk næringsliv, 7 millioner kroner fra utenlandske læresteder, i tillegg kommer 24 millioner kroner som ikke var nærmere spesifisert på type utenlandsk finansieringskilde. I 2005 ble 166 millioner kroner av norsk FoU finansiert av EU-kommisjonen og finansiering fra Norden utgjorde i alt 35 millioner kroner. Forskningsinstitusjoner 13,2 mill. kr Læresteder 7,4 mill. kr Næringsliv 14,3 mill. kr Internasjonale organisasjone; 20,0 mill. kr Ufordelt 24,2 mill. kr Offentlige institusjoner 29,0 mill. kr EU-kommisjonen 166,0 mill. kr Figur FoU-utgifter finansiert av utenlandske kilder i Mill. kr. 10

11 1.1.6 Fagområdene For universitets- og høgskolesektoren som helhet var det medisinske fag som utgjorde den største andelen, tilsvarende en tredel i 2005, og det er også dette fagområdet som har hatt størst økning i beløp mellom 1995 og Det er mindre endringer i fordeling av FoU-utgifter med hensyn til fagområde over tid. Mellom 1995 og 2005 er det fagområdene teknologi og medisin som har økt mest, mens matematikk/naturvitenskap, landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin, samt fag innenfor humaniora, økte mindre enn gjennomsnittet i sektoren, se figur Den store veksten innenfor medisin kan tildels tilskrives endring og utvidelse av statistikkgrunnlaget. 5 Mill. kr Medisin Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Teknologi Humaniora Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Figur FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde, fra 1995 til Mill. kr. Faste 2000-priser. 1 Noe av veksten fra 2003 til 2005 innenfor medisinske fag skyldes utvidelse og endring av statistikkgrunnlaget ved helseforetakene. Når det gjelder randsoneenhetene, dominerer samfunnsvitenskap og medisin, og den prosentvise fordelingen mellom disse har ikke endret seg markant over de tre årgangene 1995, 1999 og Generelt har datagrunnlaget fra sykehusene blitt bedre etter økt fokus på rapportering. I tillegg, etter en gradvis økning i rene forskerstillinger; sykehusforsker, sykehusstipendiat og sykehus post.doc., ble disse stillingsgruppene med høye FoU-andel tatt med fra og med 2005-statistikken. Stavanger Universitetssjukehus er med fra I 1999 ble Institutt for kreftforskning ble innlemmet i universitets- og høgskolesektoren. Dette instituttet var tidligere klassifisert i instituttsektoren. 11

12 1.1.7 Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid Stabilitet over tid Forskning og utvikling kan deles opp i tre hovedkategorier: Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Fra begynnelsen av 1980-tallet til 2005 har fordelingen av FoU-utgiftene på disse kategoriene endret seg lite. Mellom 1970 og 1981 derimot, var det en gradvis nedgang i andelen grunnforskning, mens anvendt forskning og utviklingsarbeid økte sin tyngde i totalen. I 1970 utgjorde utgifter til grunnforskning 60 prosent av FoU-utgiftene, mens tilsvarende tall for 1981, 1991 og 2005 var henholdsvis 48, 47 og 49 prosent. Med hensyn til ulike typer enheter innenfor universitets- og høgskolesektoren, er det en del forskjeller i forskningsart. Figur viser prosentvis fordelingen i 2005 for de ulike lærestedstypene, for hele universitets- og høgskolesektoren og for randsoneenhetene. Vi ser at innslaget av grunnforskning i randsonen var nesten like høyt som ved universitetene. De statlige høgskolene hadde den laveste andelen grunnforskning og den høyeste andelen utviklingsarbeid. Den anvendte forskningen utgjore nesten lavparten av all FoU ved statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler. Universiteter 3,6 2,3 0,8 Vitenskapelige høgskoler m.fl. 0,2 0,2 0,1 Statlige høgskoler 0,2 0,4 0,3 Univ.- og høgskolesektoren 0,5 0,4 0,1 Randsone 0,2 0,2 0,1 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 Prosent og milliarder % k Grunnforskning Anvendt forskning Utviklingsarbeid Figur Driftsutgifter til FoU fordelt på forskningsart i Universitetene, vitenskapelige høgskoler m.fl., statlige høgskoler og randsoneenhetene. Prosent og milliarder kr FoU-årsverk Etter en periode med relativ lav vekst, økte antall utførte FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren med 19 prosent mellom 2003 og 2005, fra FoU-årsverk i 2003 til FoU-årsverk i Over den siste tiårsperioden, fra 1995 til 2005, ser vi en økning på 35 prosent. De statlige høgskolene er den lærestedsgruppen som har hatt størst vekst, med en dobling mellom 1995 og Dette til tross for at Høgskolen i Stavanger fikk status som universitet i For alle lærestedstyper var økningen størst for FoU-årsverk utført av det vitenskapelige/faglige personalet. For hele sektoren var denne økningen på 20 prosent mellom 2003 og 2005, og på 50 prosent mellom 1995 og Til sammenlikning økte FoU-årsverk utført av det 12

13 teknisk/administrative personalet med 15 prosent mellom 2003 og 2005, mens de i hele tiårsperioden gikk ned med 3 prosent. Dermed er nedgangen for det teknisk/administrative personalet fra 2001 til 2003 snudd. I 2005 ble drøyt 30 prosent av FoU-årsverkene utført innenfor fagområdet medisin, fulgt av samfunnsvitenskap og matematikk/naturvitenskap, hver med litt over 20 prosent, teknologi og humaniora på om lag 10 prosent, og til slutt landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin på til sammen 5 prosent. Økning innenfor matematikk/naturvitenskap Fra 1995 til 2001 var det en nedgang i FoU-årsverk for matematikk/naturvitenskap, samtidig som andre fagområder økte. Dette gjaldt både det det teknisk/administrative personalet, og det vitenskapelige/faglige personalet. Men fra og med 2001-statistikken har vi observert en økning av antall FoU-årsverk innenfor dette fagområdet. Mellom 2001 og 2003 var økningen på 12 prosent, mens tilsvarende tall for 2003 og 2005 var på 13 prosent. Det ble i 2005 utført nesten like mange FoU-årsverk innenfor matematikk/naturvitenskap som innenfor samfunnsvitenskap. Figur viser utviklingen i antall utførte FoU-årsverk innenfor de ulike fagområdene mellom 1995 og Det er medisin som øker mest mellom 2003 og Dette skyldes til en viss grad endringer i og utvidelse av statistikkgrunnlaget som beskrevet foran. Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin er det minste fagområdet i antall utførte FoU-årsverk. Det var en liten vekst fra 2003 til 2005, men nivået har i hele tiårsperioden ligget omkring 400 FoU-årsverk. Antall FoU-årsverk Medisin Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Humaniora Teknologi Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Figur Antall FoU-årsverk i perioden etter fagområde. 1 Noe av veksten fra 2003 til 2005 innenfor medisinske fag skyldes utvidelse og endring av statistikkgrunnlaget ved helseforetakene. Som for hele universitets- og høgskolesektoren, var det for matematikk/naturvitenskap størst vekst i FoU-årsverk utført av det vitenskapelige/faglige personalet. Mellom 2001 og 2003 var økningen for det vitenskapelige personalet på 13 prosent, mot 10 prosent for det teknisk/administrative personalet. For perioden 2003 til 2005 var veksten for det vitenskapelige personalet 20 prosent, mens det var en nedgang i det teknisk/administrative personalets FoU-årsverk på 10 prosent. Mellom 1995 og 2005 økte FoU-årsverk utført av det vitenskapelige/faglige personalet for fagområdet med drøyt 20 prosent, mens tilsvarende tall for det teknisk/administrative personalet var minus 28 prosent. Til sammen utgjør dette en økning på 8 prosent fra 1995 til

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 RAPPORT 36/2007 Belyst med FoU-statistiske data Kristoffer Rørstad NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 2, mai 2005: FoU i instituttsektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 2 Forskning og utviklingsarbeid i instituttsektoren

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 6/27, mai 27: FoU i instituttsektoren i 25 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 1 FoU i instituttsektoren i 25 Om lag

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig

Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig SKRIFTSERIE 23/2004 Kristoffer Rørstad, Kirsten Wille Maus og Terje Bruen Olsen Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig forskning En analyse med hovedvekt på universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet RAPPORT 22/2007 Hebe Gunnes og Tore Sandven NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall 6 Tabelldel 186 6 Tabelldel 187 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 5 Tabelldel 170 5 Tabelldel 171 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Arbeidsnotat 9/2012. Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. www.nifu.no

Arbeidsnotat 9/2012. Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. www.nifu.no Aldersstatistikk for vitenskapelig/faglig personale Alderssammensetning for utvalgte stillingskategorier i universitets- og høgskolesektoren 2001-2011 Hebe Gunnes Arbeidsnotat 9/2012 Arbeidsnotat 9/2012

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 183 4 Tabelldel 184 4 Tabelldel 185 Tabelldelen er organisert som et oppslagsverk, som kan brukes uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Kaja Wendt. Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning. NIFU skriftserie nr. 7/2003

Kaja Wendt. Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning. NIFU skriftserie nr. 7/2003 Kaja Wendt Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning Utdrag fra FoU-statistikken med hovedvekt på 2001 NIFU skriftserie nr. 7/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 RAPPORT 9/2007 Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 Utdrag fra FoU-statistikken med nordiske sammenligninger Kaja Wendt, Kirsten Wille Maus og Susanne Lehmann Sundnes NIFU STEP

Detaljer

10. Forskning og utvikling (FoU)

10. Forskning og utvikling (FoU) Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Bioteknologisk FoU 2005

Bioteknologisk FoU 2005 RAPPORT 8/2007 Bioteknologisk FoU 2005 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

FoU-statistikk (A.13). Det komplette tabellsettet for Indikatorrapporten befinner seg i nettversjonen.

FoU-statistikk (A.13). Det komplette tabellsettet for Indikatorrapporten befinner seg i nettversjonen. 201 5 Tabelldel 202 5 Tabelldel 203 Tabelldelen er organisert som et oppslagsverk, som kan brukes uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2006 NORGE Innledning Denne lille tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og andre indikatorer har utkommet årlig siden 1997. De er også

Detaljer

Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes. Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren

Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes. Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren FoU-ressurser 1997 og 1999 NIFU skriftserie nr. 26/01 NIFU Norsk institutt

Detaljer

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2017

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2017 Doktorgradsstatistikk Tabeller og figurer Mars 2017 Bo Sarpebakken Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Postboks 2815 Tøyen, NO-0608 Oslo www.nifu.no Doktorgradsstatistikk

Detaljer

Pengestrømmer. Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning

Pengestrømmer. Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning Pengestrømmer Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning Figur 1: Driftsinntekter for statlige universiteter og høyskoler og private høyskoler som mottar statstilskudd, regnskapsåret

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011. En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011. En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Hebe Gunnes Susanne L. Sundnes Ole Wiig Marte Blystad Rapport 24/2013 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2004 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps- og teknologiindikatorer har utkommet årlig siden 1997.

Detaljer

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg Møte med snart UHR-MNT Først noen facts exploited Forskningsrådet 18/11-2016 Anders Hanneborg Forskningsrådets inntekter til forskning Resultater av innsatsen Styrke den vitenskapelige og teknologiske

Detaljer

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011 Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren Tabeller og figurer Juni 2011 Terje Bruen Olsen Arbeidsnotat 2/2011 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien 31, N-0352 Oslo Telefon: 22 59 51 00 Telefaks: 22 59 51 01 E-mail: post@nifustep.no ISBN

Detaljer

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2015

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2015 Doktorgradsstatistikk Tabeller og figurer Mars 2015 Bo Sarpebakken Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, NO-0167 Oslo www.nifu.no Doktorgradsstatistikk

Detaljer

Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014. Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Bjørn Magne Olsen. Rapport 2016:4

Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014. Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Bjørn Magne Olsen. Rapport 2016:4 Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014 Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Bjørn Magne Olsen Rapport 2016:4 Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014 Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 6/2014

Detaljer

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Sveinung Skule Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Kampen om talentene. Forskningspolitisk seminar 14. november 2017 Hovedtemaer Behovet for forskerutdannede

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013. En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013. En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Susanne L. Sundnes Hebe Gunnes Ole Wiig Bjørn Magne Olsen Rapport 25/2015 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Norge 2003 Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning Innledning Denne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps-

Detaljer

Ressursinnsatsen innenfor marin FoU og havbruksforskning 2007

Ressursinnsatsen innenfor marin FoU og havbruksforskning 2007 RAPPORT 10/2009 Ressursinnsatsen innenfor marin FoU og havbruksforskning 2007 Bo Sarpebakken Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Bioteknologisk FoU 2003

Bioteknologisk FoU 2003 SKRIFTSERIE 7/2005 Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken Bioteknologisk FoU 2003 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren 1 NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Vi viser til departementets brev av 15. desember 2016 om årsregnskap for 2016 og delårsrapportering i 2017.

Vi viser til departementets brev av 15. desember 2016 om årsregnskap for 2016 og delårsrapportering i 2017. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/2203-26.04.2017 Delårsregnskap for 1. tertial 2017 Vi viser til departementets brev av 15. desember 2016 om årsregnskap for 2016 og delårsrapportering i 2017. Institusjonene

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Arbeidsnotat 2015:15. Prosjektnr. 12820603. Postboks 564, 1327 Lysaker. ISBN 978-82-327-0125-4 1894-8200 (online) www.nifu.no

Arbeidsnotat 2015:15. Prosjektnr. 12820603. Postboks 564, 1327 Lysaker. ISBN 978-82-327-0125-4 1894-8200 (online) www.nifu.no Veien fra postdoktor til akademia En statistisk analyse av postdoktorenes karriere ved utdannings- og forskningsinstitusjonene Hebe Gunnes Pål Børing Arbeidsnotat 2015:15 Veien fra postdoktor til akademia

Detaljer

Bioteknologisk FoU 2007

Bioteknologisk FoU 2007 RAPPORT 14/2009 Bioteknologisk FoU 2007 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Kaja Wendt Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet

2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Dag W. Aksnes Pål Børing Frank Foyn Hebe Gunnes Tore Halvorsen Inger Henaug Kristine Langhoff Lise Dalen Mc Mahon Svein Olav Nås Terje Bruen Olsen Kristoffer

Detaljer

Bioteknologisk FoU Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Pål Børing Kaja Wendt

Bioteknologisk FoU Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Pål Børing Kaja Wendt Bioteknologisk FoU 2009 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Pål Børing Kaja Wendt Rapport 16/2011 Bioteknologisk FoU 2009 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

6 Tabelldel. 6 Tabelldel

6 Tabelldel. 6 Tabelldel 6 Tabelldel Den komplette tabelldelen befinner seg på nett og oppdateres løpende. På nett er også en oversikt over samtlige tabeller. I den foreliggende papirutgaven av rapporten finner du et lite utvalg

Detaljer

Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2009

Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2009 Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2009 Bo Sarpebakken Rapport 10/2011 Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2009 Bo Sarpebakken Rapport 10/2011 Rapport nr. Rapport

Detaljer

Juni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

Juni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Juni 2002 2002 NORGE Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning Innledning Dette er den sjette tabell- og figursamlingen i dette

Detaljer

Innhold (tentativt per )

Innhold (tentativt per ) 1 2 Innhold (tentativt per 01.07.15) Innhold (tentativt per 01.07.15)... 3 Forord... 5 Kapittel 1 (kommer i trykket utgave)... 6 Kapittel 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet... 6 2.1 Samlet FoU-innsats...

Detaljer

evuweb stipend epn kid studentweb person søknadsweb fagpersonweb opptak koder godkjenning rapportering betaling star studieelementer programstudent

evuweb stipend epn kid studentweb person søknadsweb fagpersonweb opptak koder godkjenning rapportering betaling star studieelementer programstudent evuweb stipend epn kid studentweb person søknadsweb fagpersonweb opptak koder godkjenning rapportering betaling star studieelementer programstudent undervisning budsjett semesterregistrering webservice

Detaljer

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon 3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Frank Foyn Frants Gundersen Hebe Gunnes Kristine Langhoff Svein Olav Nås Knut Onsager Trude Røsdal Tore Sandven Tom Skyrud Lars Wilhelmsen 3 Regionale

Detaljer

Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold

Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold Historisk bakgrunn... 2 Næringslivet... 2 Undersøkelsesenhet... 2 Næringer... 3 Størrelsesgrupper og omfang... 3 Estimering av totaltall... 3 Kvaliteten

Detaljer

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»

Detaljer

FoU-ressurser innenfor matematikk/naturvitenskap i 2003

FoU-ressurser innenfor matematikk/naturvitenskap i 2003 ARBEIDSNOTAT 5/2005 Kristoffer Rørstad FoU-ressurser innenfor matematikk/naturvitenskap i 2003 Et supplement til skriftserie 23/2004 NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning / Senter

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i Bo Sarpebakken Trude Røsdal

Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i Bo Sarpebakken Trude Røsdal Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2013 Bo Sarpebakken Trude Røsdal Rapport 9/2015 Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2013 Bo Sarpebakken Trude Røsdal Rapport 9/2015

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015

Detaljer

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender Forskningsbarometeret 2013 4 5 Om Re områder resultater 1 2 3 In Me Sa investering mennesker samarbeid 6 Tr trender 6 Innledning Forskningsbarometeret 2013 hva viser indikatorene? De 22 indikatorene i

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Delårsregnskap for 2. tertial 2017 Vi viser til departementets brev av 15. desember 2016 om årsregnskap for 2016 og delårsrapportering i 2017.

Delårsregnskap for 2. tertial 2017 Vi viser til departementets brev av 15. desember 2016 om årsregnskap for 2016 og delårsrapportering i 2017. Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/2203 Dato 23. august 2017 Delårsregnskap for 2. tertial 2017 Vi viser til departementets brev av 15. desember 2016 om årsregnskap for 2016 og delårsrapportering i 2017.

Detaljer

Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007

Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007 RAPPORT 24/2009 Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007 FoU-utgifter og personale Susanne Lehmann Sundnes og Kristoffer Rørstad NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning

Detaljer

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data NIFU skriftserie nr. 30/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016 Kunnskapsdepartementet Rapport Forskningsbarometeret 216 Forskningsbarometeret 216 presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid,

Detaljer

Nytt blikk på samarbeid

Nytt blikk på samarbeid Taran Thune, seniorforsker NIFU og Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, UiO Nytt blikk på samarbeid Lanseringsseminar for indikatorrapporten, Norges forskningsråd, 15. oktober 2014 Samarbeid om

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

Grunnlag for en analyse av lønnsandel og årsverk (virksomhetsrapportering 1. tertial 2010)

Grunnlag for en analyse av lønnsandel og årsverk (virksomhetsrapportering 1. tertial 2010) Prosent Vedlegg til Virksomhetsrapport 1.tertial 2010 Grunnlag for en analyse av lønnsandel og årsverk (virksomhetsrapportering 1. tertial 2010) Det ble i forbindelse med enhetenes rapportering for 1.tertial

Detaljer

i høyere utdanning 2010

i høyere utdanning 2010 3Voksne i høyere utdanning 2010 Andelen høyt utdannet arbeidskraft i Norge har økt betydelig de siste tiårene. På 1990-tallet økte utdanningskapasiteten på videregående og høyere nivå kraftig, samtidig

Detaljer

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) - Forskningsrådets strategiske

Detaljer

Tidsbruksundersøkelser for FoUstatistikk. Hebe Gunnes Kaja Wendt

Tidsbruksundersøkelser for FoUstatistikk. Hebe Gunnes Kaja Wendt Tidsbruksundersøkelser for FoUstatistikk i UoH-sektoren for 2011 Hebe Gunnes Kaja Wendt Arbeidsnotat 6/2013 Arbeidsnotat 6/2013 Utgitt av Adresse Oppdragsgiver Adresse Nordisk institutt for studier av

Detaljer

Meld.St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning - Oppfølgning av meldingen

Meld.St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning - Oppfølgning av meldingen Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3186 Dato 23. juni 2017 Meld.St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning - Oppfølgning av meldingen Vi viser til at Meld.St.16 (2016-2017) - Kultur for kvalitet i høyere

Detaljer

FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan

FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan Nordnorsk fellessamling for VRI og RFF MS Midnatsol 9. mars 211 Elisabeth Blix Bakkelund og Eivind Sommerseth, Forskningsrådet Totale FoU-utgifter og FoU-utgifter

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid i En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid i En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid i 2009 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ole Wiig Hebe Gunnes Susanne Sundnes Rapport 28/2011 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets finansiering av UH Forskningsrådets tildelinger (7,8 mrd) vil utgjøre 27 % av all

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Marin FoU og havbruksforskning 2011. Ressurser og resultater. Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal

Marin FoU og havbruksforskning 2011. Ressurser og resultater. Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal Marin FoU og havbruksforskning 2011 Ressurser og resultater Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal Rapport 12/2013 Marin FoU og havbruksforskning 2011 Ressurser og resultater Bo Sarpebakken Dag W.

Detaljer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk FoU-statistikk for de nordiske land Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk Sist oppdatert 6. mars 215 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB

Detaljer

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Ole Wiig 14.02.2013 Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Gardermoen Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 3 Ressursbruk

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver

Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver RAPPORT 2/27 Hebe Gunnes, Terje Næss, Aris Kaloudis, Bo Sarpebakken, Göran Melin (SISTER) og Linda Blomkvist (SISTER) NIFU STEP Studier

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning Kapitteltittel 4Voksne i høyere utdanning De fleste som tar høyere utdanning, gjør dette relativt raskt etter videregående opplæring. Men det er også mange voksne som tar høyere utdanning etter et avbrudd

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken. FoU-ressurser innenfor havbruk NIFU skriftserie nr. 4/2003

Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken. FoU-ressurser innenfor havbruk NIFU skriftserie nr. 4/2003 Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken FoU-ressurser innenfor havbruk 2001 NIFU skriftserie nr. 4/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572

Detaljer

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Erasmus+ 2014-2020 Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Ambisjoner-regjeringsplattform Regjeringen vil føre en proaktiv Europapolitikk for å ivareta norske interesser ved å medvirke tidligere i prosesser

Detaljer

Delårsrapportering 2. tertial universiteter og høyskoler

Delårsrapportering 2. tertial universiteter og høyskoler Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/3549-30.08.2016 Delårsrapportering 2. tertial 2016 - universiteter og høyskoler Vi viser til departementets brev av 18. desember 2015 om årsregnskap for 2015 og delårsrapportering

Detaljer

4.1 Deltakelse i høyere utdanning

4.1 Deltakelse i høyere utdanning 4Voksne i høyere utdanning I dette kapittelet presenterer vi statistikk over personer på 30 år eller mer som tar høyere utdanning, og personer som er i videre- og etterutdanning (se faktaboks). Fokuset

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for privat sektor Tall per 31.12.12 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2013)

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for privat sektor Tall per 31.12.12 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2013) Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for privat sektor Tall per 31.12.12 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2013) Tabell 1 Snittlønn alle stillinger og kjønn Tabell

Detaljer