Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 5/2007, april 2007: FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2005 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1

2 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2005 Annet hvert år utfører NIFU STEP FoU-undersøkelsen i den norske universitets- og høgskolesektoren. Denne delrapporten bygger på resultatene fra undersøkelsen for 2005, og fra tidligere undersøkelser og inngår i den norske indikatorrapportserien for Universitets- og høgskolesektoren er en viktig del av det norske forskningssystemet og utgjorde FoU i denne sektoren 31 prosent av norsk FoU-innsats i I perioden fra 2003 til 2005 har det vært store endringer i universitets- og høgskolesektoren. Høgskolen i Stavanger og Norges landbrukshøgskole har fått status som universiteter. I tillegg har studiereformen Kvalitetsreformen, som ble igangsatt i 2003, medført store endringer med blant annet ny gradsstruktur, nye studieprogrammer, oppfølging av studenter, nye eksamens- og evalueringsformer og støtteordninger. Om og hvordan Kvalitetsreformen påvirker FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren, spesielt forskningen ved universitetene, har det vært mye debatt om. Det har hittil vært vanskelig å se noen klare tendenser i den ene eller den andre retningen. 1 Vi presenterer først hovedresultatene for 2005-statistikken og ser deretter nærmere på utviklingen for vitenskapelig utstyr og den geografiske fordelingen av FoU-aktiviteten. Vi viser utviklingen i finansieringen av FoU i universitets- og høgskolesektoren, FoU-utgiftenes fordeling på henholdsvis fagområde og forskningsart, og til slutt FoU-årsverk. Fremstilingen tar for seg de ulike lærestedstypene, herunder også sektorens randsone. 1.1 FoU-undersøkelsen 2005 noen hovedresultater FoU-utgiftene ved universiteter og høgskoler utgjorde totalt 9,1 milliarder kroner i Dette innebærer en realvekst på 8,5 prosent fra 2003, korrigert for endring og utvidelse av statistikkgrunnlaget ved universitetssykehusene. Veksten var vesentlig høyere enn økningen i de andre sektorene. Realveksten i FoU-utgiftene var på 2 prosent for alle sektorene samlet. Driftsutgiftene utgjorde brorparten av FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren, med 90 prosent, hvorav lønnen stod for 56 prosent. Med utførte FoU-årsverk i 2005, stod universitets- og høgskolesektoren for 31 prosent av de totale FoU-årsverkene i Norge. For denne sektoren innebærer dette en økning i FoU-årsverk på 19 prosent i forhold til Også her er veksten størst for universitets- og høgskolesektoren, mens økningen i FoU-årsverk for alle sektorer er på 5 prosent. Veksten i FoU-årsverk utført av det vitenskapelige og faglige personalet er størst, med 20 prosent. For det teknisk/administrative personalet, er økningen i FoU-årsverk noe lavere; 14 prosent. 1 St.meld. nr. 27 ( ): Gjør din plikt krev din rett, KD. Michelsen, Svein, Håkon Høst og Jens Petter Gitlesen (2006): Evaluering av Kvalitetsreformen. Kvalitetsreformen mellom undervisning og forskning, Delrapport 10/2006 i serien Evaluering av Kvalitetsreformen. 2

3 2005-statistikken omfatter 45 ulike læresteder; fra de store universitetene til små private høgskoler. Det kan derfor være nyttig å dele opp sektoren i lærestedstyper: Universitetene inkludert universitetssykehusene, vitenskapelige høgskoler med flere og statlige høgskoler. Universitetene med universitetssykehusene utgjorde hoveddelen av FoU-utgiftene i sektoren i 2005, med 83 prosent, mens de statlige høgskolene og de vitenskapelige høgskolene stod for henholdsvis 11 og 6 prosent. Korrigert for de to nye universitetene, har ikke andelen til de respektive lærestedstypene i FoU-utgiftene endret seg vesentlig fra 2003 til 2005, 2 men i et lengre perspektiv, for eksempel mellom 1995 og 2005, økte andelen til de statlige høgskolene betydelig. Den samme tendensen vises når vi ser på hvordan veksten i utgiftene fordeler seg ulikt mellom de forskjellige lærestedstypene. Det var høyest vekst blant de statlige høgskolene, tett fulgt av universitetene. Dermed fortsetter trenden med stadig mer FoU ved de statlige høgskolene. I forhold til veksten fra 2001 til 2003, har veksten imidlertid flatet litt ut. Totalt økte både drifts- og kapitalutgifter til FoU i sektoren, men for de statlige høgskolene gikk kapitalutgiftene til FoU ned med 16 prosent mellom 2003 og 2005 i faste priser. Av de to komponentene i kapitalutgiftene; vitenskapelig utstyr og bygg og anlegg, var det bygg og anlegg som avtok mest, med en realnedgang på 19 prosent på de to årene, mens utgifter til vitenskapelig utstyr sank med 12 prosent ved de statlige høgskolene. FoU-utgiftene til bygg og anlegg varierer mye fra år til år avhengig av om det er igangsatt store byggeprosjekter. I henhold til OECDs retningslinjer tas hele investeringen med i det aktuellet året. Mill Lønn Annen drift Vitenskapelig utstyr Bygg og anlegg Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i perioden etter utgiftsart. Mill. kr. Faste 2000-priser. 2 Av sammenligningshensyn er Høgskolen i Stavanger (fra 2005 Universitetet i Stavanger) og Norges landbrukshøgskole (fra 2005 Universitetet for miljø- og biovitenskap) klassifisert som Universitet også i Uten denne korrigeringen blir universitetenes, de vitenskapelige høgskolenes og de statlige høgskolenes andel i sektorens FoU-utgifter i 2003 på henholdsvis 77, 11 og 12 prosent. 3

4 1.1.1 FoU-utgifter til vitenskapelig utstyr Investeringer i vitenskapelig utstyr utgjorde 365 millioner for universitets- og høgskolesektoren i Dette innebærer en vekst fra 2003 til 2005 på 16 prosent, altså marginalt høyere enn den prosentvise økningen for totale FoU-utgifter på 13 prosent (alt i faste priser), men lavere enn realveksten mellom 2001 og 2003 på 39 prosent. Veksten flater ut De statlige høgskolene hadde nedgang i FoU-utgiftene til vitenskapelig utstyr, mens de vitenskapelige høgskolene hadde høyest prosentvis økning mellom 2003 og 2005; en realøkning på 158 prosent. I beløp var det likevel universitetene som stod for hoveddelen av økningen i investeringene i vitenskapelig utstyr i 2005 med 43 millioner kroner, eller rundt 90 prosent av utstyrsinvesteringene i universitets- og høgskolesektoren fant sted ved universitetene, inkludert universitetssykehusene. Når det gjelder fordeling på fagområde, utgjorde investeringer til vitenskapelig utstyr innenfor medisinske fag den største andelen i 2005, med 42 prosent, etterfulgt av de matematisk/naturvitenskapelige med 29 prosent og teknologi med 13 prosent. Vitenskapelig utstyr innenfor samfunnsvitenskap og humaniora omfatter blant annet databaser og og avansert programvare og utgjorde henholdsvis 6 og 4 prosent. Fram til 2003, da medisin ble det største fagområdet, hadde de matematisk/naturvitenskapelige fagene mesteparten av utstyrsinvesteringene, og denne tendensen fortsatte i Dette skyldes i stor grad universitetssykehusene, som stod for 52 millioner kroner av investeringene i vitenskapelig utstyr i Tabell 1.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2003 og 2005 etter lærestedsgruppe og utgiftsart. Mill. kr. Løpende priser. Totalt Andel i total Totalt Driftsutgifter Kapitalutgifter Driftsutgifter Kapitalutgifter Andel i total Total Kapital Drift Endring i % Endring i % Endring i % Univ , ,9 767,4 82 % 7 527, ,7 821,0 83 % 22 % 7 % 24 % Vitensk. høgsk. m.fl ,6 506,7 21,9 7 % 585,1 540,1 45,0 6 % 11 % 105 % 7 % Statlige høgsk ,2 746,3 44,9 11 % 983,5 943,6 39,9 11 % 24 % -11 % 26 % Totalt 7 495, ,9 834,2 100 % 9 096, ,4 905,9 100 % 21 % 9 % 23 % 1 Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger (Høgskolen i Stavanger i 2003) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (Norges landbrukshøgskole i 2003) (inkl universitetssykehus). 2 Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges Musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet, Misjonshøgskolen, Norsk Lærerakademi, Handelshøgskolen BI, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen i Oslo, Diakonhjemmet Høgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen. For 2003 inngår Norges landbrukshøgskole i kategorien 'Universitetene'. 4

5 1.1.2 Geografisk fordeling av FoU-utgiftene FoU-utgiftene er konsentrert om de områdene der de store universitetene og universitetssykehusene ligger. I 2005 ble 75 prosent av FoU-utgiftene brukt i Oslo; mill kr, Sør-Trøndelag hadde FoU-utgifter på mill kr og Hordaland på mill kr. I forhold til folketallet var det også i Sør-Trøndelag at FoU-intensiteten var høyest, med FoU-beløp per innbygger på kroner, tett fulgt av Oslo med kroner. Samling i sentrum I figur ser vi på utviklingen av den regionale fordelingen av FoU-utgiftene fra 1995 til Alle regioner øker i beløp i perioden, og andelen til hver region har endret seg lite de siste 10 årene. Østlandet stod for hele 43 prosent av FoU-utgiftene i 2005 som i Mill. kr Nord-Norge Vestlandet Østlandet forøvrig Trøndelag Agder og Rogaland Oslo og Akershus Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren fordelt på region. Mill. kr. Faste priser. 1 Inkl. Svalbard, dvs. Universitetssenteret på Svalbard, UNIS. Det meste av FoU-virksomheten i univesritets- og høgskolesektiren foregår i de store byene. Andelen av FoU-utgifter i som de fem største byene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø) utgjorde i hver sin region, er nokså konstant for den siste tiårsperioden. Denne fordelingen ser vi i tabell 1.2 og figur

6 Tabell 1.2 Andel av FoU-utgifter til de store byene. Per region og for universitets- og høgskolesektoren. Prosent. Nord-Norge Sør-Vestlandet Trøndelag Vestlandet Østlandet Univ.- og Tromsø Stavanger Trondheim Bergen Oslo høgskolesektor % 50 % 98 % 94 % 78 % 86 % % 67 % 97 % 94 % 80 % 86 % Nedgangen i andelen FoU-utgifter for Tromsø i Nord-Norge skyldes en større økning i FoUutgifter ved de andre lærestedene i regionen, spesielt Høgskolen i Bodø, Universitetssenteret på Svalbard og samordningen av Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt, sistnevnte var tidligere en del av instituttsektoren. Økningen for Stavanger skyldes delvis at Stavanger Universitetssjukehus kom med i statistikken fra 2005, delvis en kraftig økning i FoU-utgiftene ved Universitetet i Stavanger. For sektoren totalt er det den store veksten i FoU-utgifter ved de statlige høgskolene utenom de største byene som i all hovedsak forklarer den lille nedgangen i andelen de store byene utgjør; fra 88 til 86 prosent i tiårsperioden. Mill. kr Nord- Norge Agder og Rogaland Trøndelag Vestlandet Østlandet De store byene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø) Regionen forøvrig Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren per region med andelen de største byene utgjør i regionene i Mill. kr. 6

7 1.1.3 Finansiering av FoU i universitets- og høgskolesektoren Forskning og utviklingsarbeid i universitets- og høgskolesektoren er i stor grad finansiert av offentlige midler. Utviklingen i fordelingen av FoU-midlene på finansieringskilder over de ti siste årene er vist i figur Prosent 100 % 90 % 80 % Grunnbudsjett Forskningsråd 70 % 60 % 50 % Dep. m.v. Fylke 40 % 30 % Næringsliv 20 % 10 % 0 % Andre kilder Utlandet med EU Figur Fordeling av totale FoU-utgifter på finansieringskilde for universitets- og høgskolesektoren til Prosent. Andelen grunnbudsjett 3 har gått noe ned, fra 70 til 65 prosent fra 1995 til På samme tid har imidlertid andelen midler fra Norges forskningsråd økt, samt andelen andre statlige eksterne kilder slik at andelen offentlig finansierte FoU-utgifter fra nasjonale kilder kun går ned fra 90 prosent i 1995 til 88 prosent i Inkluderes offentlige midler fra utenlandske kilder (se nedenfor), stod offentlige kilder for finansieringen av 91 prosent av FoU-utgiftene i Samlet sett har andelen midler utenom grunnbudsjettene økt fra 30 til 35 prosent i tiårsperioden fra 1995 til I samme tidsrom har økningen i utgiftene til FoU i sektoren vært betydelige, fra 4,1 til 9,1 milliarder kroner i løpende priser. Forskningsrådet dominerer Ser vi nærmere på de eksterne midlene til FoU, skiller finansiering fra Norges forskningsråd seg ut som den største kilden i universitets- og høgskolesektoren, og utgjorde drøyt 50 prosent av eksterne midler, det vil si nær 1,7 milliarder kroner i Dette tilsvarer en nominell økning på 21 prosent fra 2003 til 2005, 12 prosent i faste priser. Som for de foregående årene var det i I grunnbudsjett inngår institusjonenes basisbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementets finansiering av FoU utført av sykehuslønnet personale ved universitetssykehusene samt privat del av grunnbudsjett ved private læresteder. 7

8 fagområdet matematikk/naturvitenskap som fikk flest midler fra Norges forskningsråd. Fordelingen av fagområde per ekstern finansieringskilde er vist i figur Om lag en tredel av bevilgningene fra Forskningsrådet gikk til matematikk/naturvitenskap, fulgt av medisinske fag med 23 prosent og teknologi og samfunnsvitenskap, begge med 15 prosent. Statlige eksterne midler, det vil si finansiering utenom grunnbudsjett fra departementer, statlige tilsyn og direktorater, regionale midler mm., hadde en realøkning på 18 prosent mellom 2003 og Når det gjelder departementene alene, hadde denne kilden høyest prosentvis økning med 43 prosent i faste priser. Det er hovedsakelig innenfor medisin og samfunnsvitenskap at disse midlene har blitt brukt. Helse- og omsorgsdepartementet var hovedbidragsyteren for medisin, mens Utdannings- og forskningsdepartementet bidro mest innenfor samfunnsvitenskap. Norges forskningsråd Dep. mv. Næringslivet Andre kilder EU Utlandet for øvrig Mill. Humaniora Matematikk/ntaurvitenskap Medisinske fag Samfunnsvitenskap Teknologi Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Figur Eksternt finansierte FoU-utgifter i 2005 etter finansieringskilde og fagområde. Mill. kr. Finansiering av FoU fra EU-kommisjonen var på 166 millioner kroner i Tilsvarende tall for 2003 var 148 millioner kroner. Dette innebærer en realøkning på 12 prosent fra 2003 til Miljøene innenfor matematisk/naturvitenskapelige fag og medisin fikk mest fra EU-kommisjonen med rundt en tredel hver. Næringslivets finansiering av FoU i universitets- og høgskolesektoren utgjorde 430 millioner kroner i Totalt sett er andelen forholdsvis liten. I 2001 utgjorde den nærmere 6 prosent av totale FoU-utgifter i sektoren, i 2005 var andelen sunket til under 5 prosent. 8

9 1.1.4 Randsonen av universitets- og høgskolesektoren Fordelingen av FoU-utgiftene på finansieringskilde varierer mye mellom ulike grupper av institusjoner. Dette ser vi godt hvis vi sammenlikner forskjellige typer enheter, for eksempel universiteter, vitenskapelige høgskoler m.fl., statlige høgskoler og enheter i randsonen. Begrepet randsone 4 er her definert som del av universitets- og høgksolesektoren. De er gjerne tverrfaglige, og mange er opprettet for en tidsavgrenset periode. Kriteriene er blant annet knyttet til funksjon, finansiering og styrerepresentasjon. Randsoneenhetene har en mer selvstendig stilling med hensyn til styrerepresentasjon og budsjetter, og de har en høyere andel ekstern finansiering enn sektoren som helhet. Enhetene ligger ofte under Kollegiet, opprettet som sentre. I 2005 ble 58 enheter klassifisert randsonen, nær det dobbelte av antallet i 1995, og disse utgjorde 6 prosent av sektorens totale FoU-utgifter. Majoriteten av enhetene ligger under universitetene i overkant av 90 prosent. Prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vitensk. høgskoler Statlige høgskoler Universiteter UoHsektor Randsonen Fylker Norges forskningsråd Grunnbudsjett Dep. mv. Figur Andel driftsutgifter til FoU finansiert av offentlige kilder i Universiteter, vitenskapelige høgskoler m.fl., statlige høgskoler, universitets- og høgskolesektoren totalt og randsonen. For de forskjellige gruppene av institusjoner utgjør offentlig finansiering en betydelig andel av FoU-innsatsen. Andelen offentlig finansiering av driftskostnader til FoU i 2005 varierer mellom 95 prosent for de statlige høgskolene og 83 prosent for enhetene i randsonen. Det er med hensyn til kanaliseringen av offentlige midler forskjellen er størst. Som vist i figur var den offentlige finansieringen nokså likt fordelt mellom grunnbudsjett, Norges forskningsråd og andre offentlige 4 Om randsonebegrepet: Knain, E.: Sentre og randsoneinstitusjoner ved norske universiteter og vitenskapelige høgskoler, NIFU Rapport 13/1994.Aksnes, D. W., S. Sundnes: Forskningsressurser i universitetsog høgskolesektoren, NIFU Rapport 7/1998. Wendt, K.: Ressursinnsatsen i samfunnsvitenskapelig forskning, NIFU STEP Skriftserie 29/2001 (Wendt). 9

10 kilder i randsonen med en tredel på hver, mens tilsvarende fordeling for sektoren i sin helhet var 71, 22 og 7 prosent i 2005.Universitetene, der de fleste enhetene i randsonen befinner seg, hadde et høyere innslag av eksterne offentlige midler enn de vitenskapelige og statlige høgskolene. Bidragene fra de regionale offentlige kildene; fylkeskommuner, kommuner etc. er beskjedne. Under 1 prosent av driftsutgiftene til FoU i universitets- og høgskolesektoren finansieres av fylker og kommuner i Mellom 1995 og 2005 hadde disse kildene en realøkning på 2,8 prosent, mens realøkningen for alle kilder var på 37 prosent. For de statlige høgskolene utgjorde driftsmidler til FoU med fylker eller kommuner som kilde 2 prosent i 2005, og mellom 1995 og 2005 utgjorde veksten nesten en tredobling i faste priser Finansiering av FoU fra utlandet FoU-finansiering fra utlandet var på 275 millioner kroner i 2005, tilsvarende 3 prosent av FoUutgiftene i universitets- og høgskolesektoren. Dette innebar en 17 prosents realøkning fra 2003 til 2005, og en tredobling fra 1995 til I 2005 utgjorde finansiering fra EU-kommisjonen vel 60 prosent av midlene fra utlandet, mens den i 1995 utgjorde 53 prosent. Finansiering fra EU dominerer I henhold til OECDs retningslinjer fordeles utlandsfinansieringen av FoU fra og med 2003 mer detaljert etter en inndeling av institusjonell karakter. I figur viser vi hvordan FoU finansiert fra utlandet er fordelt på underkategorier. I alt 29 millioner kroner ble finansiert av utenlandske offentlige institusjoner, 20 millioner fra internasjonale organisasjoner, 14 millioner fra utenlandsk næringsliv, 7 millioner kroner fra utenlandske læresteder, i tillegg kommer 24 millioner kroner som ikke var nærmere spesifisert på type utenlandsk finansieringskilde. I 2005 ble 166 millioner kroner av norsk FoU finansiert av EU-kommisjonen og finansiering fra Norden utgjorde i alt 35 millioner kroner. Forskningsinstitusjoner 13,2 mill. kr Læresteder 7,4 mill. kr Næringsliv 14,3 mill. kr Internasjonale organisasjone; 20,0 mill. kr Ufordelt 24,2 mill. kr Offentlige institusjoner 29,0 mill. kr EU-kommisjonen 166,0 mill. kr Figur FoU-utgifter finansiert av utenlandske kilder i Mill. kr. 10

11 1.1.6 Fagområdene For universitets- og høgskolesektoren som helhet var det medisinske fag som utgjorde den største andelen, tilsvarende en tredel i 2005, og det er også dette fagområdet som har hatt størst økning i beløp mellom 1995 og Det er mindre endringer i fordeling av FoU-utgifter med hensyn til fagområde over tid. Mellom 1995 og 2005 er det fagområdene teknologi og medisin som har økt mest, mens matematikk/naturvitenskap, landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin, samt fag innenfor humaniora, økte mindre enn gjennomsnittet i sektoren, se figur Den store veksten innenfor medisin kan tildels tilskrives endring og utvidelse av statistikkgrunnlaget. 5 Mill. kr Medisin Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Teknologi Humaniora Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Figur FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde, fra 1995 til Mill. kr. Faste 2000-priser. 1 Noe av veksten fra 2003 til 2005 innenfor medisinske fag skyldes utvidelse og endring av statistikkgrunnlaget ved helseforetakene. Når det gjelder randsoneenhetene, dominerer samfunnsvitenskap og medisin, og den prosentvise fordelingen mellom disse har ikke endret seg markant over de tre årgangene 1995, 1999 og Generelt har datagrunnlaget fra sykehusene blitt bedre etter økt fokus på rapportering. I tillegg, etter en gradvis økning i rene forskerstillinger; sykehusforsker, sykehusstipendiat og sykehus post.doc., ble disse stillingsgruppene med høye FoU-andel tatt med fra og med 2005-statistikken. Stavanger Universitetssjukehus er med fra I 1999 ble Institutt for kreftforskning ble innlemmet i universitets- og høgskolesektoren. Dette instituttet var tidligere klassifisert i instituttsektoren. 11

12 1.1.7 Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid Stabilitet over tid Forskning og utvikling kan deles opp i tre hovedkategorier: Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Fra begynnelsen av 1980-tallet til 2005 har fordelingen av FoU-utgiftene på disse kategoriene endret seg lite. Mellom 1970 og 1981 derimot, var det en gradvis nedgang i andelen grunnforskning, mens anvendt forskning og utviklingsarbeid økte sin tyngde i totalen. I 1970 utgjorde utgifter til grunnforskning 60 prosent av FoU-utgiftene, mens tilsvarende tall for 1981, 1991 og 2005 var henholdsvis 48, 47 og 49 prosent. Med hensyn til ulike typer enheter innenfor universitets- og høgskolesektoren, er det en del forskjeller i forskningsart. Figur viser prosentvis fordelingen i 2005 for de ulike lærestedstypene, for hele universitets- og høgskolesektoren og for randsoneenhetene. Vi ser at innslaget av grunnforskning i randsonen var nesten like høyt som ved universitetene. De statlige høgskolene hadde den laveste andelen grunnforskning og den høyeste andelen utviklingsarbeid. Den anvendte forskningen utgjore nesten lavparten av all FoU ved statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler. Universiteter 3,6 2,3 0,8 Vitenskapelige høgskoler m.fl. 0,2 0,2 0,1 Statlige høgskoler 0,2 0,4 0,3 Univ.- og høgskolesektoren 0,5 0,4 0,1 Randsone 0,2 0,2 0,1 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 Prosent og milliarder % k Grunnforskning Anvendt forskning Utviklingsarbeid Figur Driftsutgifter til FoU fordelt på forskningsart i Universitetene, vitenskapelige høgskoler m.fl., statlige høgskoler og randsoneenhetene. Prosent og milliarder kr FoU-årsverk Etter en periode med relativ lav vekst, økte antall utførte FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren med 19 prosent mellom 2003 og 2005, fra FoU-årsverk i 2003 til FoU-årsverk i Over den siste tiårsperioden, fra 1995 til 2005, ser vi en økning på 35 prosent. De statlige høgskolene er den lærestedsgruppen som har hatt størst vekst, med en dobling mellom 1995 og Dette til tross for at Høgskolen i Stavanger fikk status som universitet i For alle lærestedstyper var økningen størst for FoU-årsverk utført av det vitenskapelige/faglige personalet. For hele sektoren var denne økningen på 20 prosent mellom 2003 og 2005, og på 50 prosent mellom 1995 og Til sammenlikning økte FoU-årsverk utført av det 12

13 teknisk/administrative personalet med 15 prosent mellom 2003 og 2005, mens de i hele tiårsperioden gikk ned med 3 prosent. Dermed er nedgangen for det teknisk/administrative personalet fra 2001 til 2003 snudd. I 2005 ble drøyt 30 prosent av FoU-årsverkene utført innenfor fagområdet medisin, fulgt av samfunnsvitenskap og matematikk/naturvitenskap, hver med litt over 20 prosent, teknologi og humaniora på om lag 10 prosent, og til slutt landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin på til sammen 5 prosent. Økning innenfor matematikk/naturvitenskap Fra 1995 til 2001 var det en nedgang i FoU-årsverk for matematikk/naturvitenskap, samtidig som andre fagområder økte. Dette gjaldt både det det teknisk/administrative personalet, og det vitenskapelige/faglige personalet. Men fra og med 2001-statistikken har vi observert en økning av antall FoU-årsverk innenfor dette fagområdet. Mellom 2001 og 2003 var økningen på 12 prosent, mens tilsvarende tall for 2003 og 2005 var på 13 prosent. Det ble i 2005 utført nesten like mange FoU-årsverk innenfor matematikk/naturvitenskap som innenfor samfunnsvitenskap. Figur viser utviklingen i antall utførte FoU-årsverk innenfor de ulike fagområdene mellom 1995 og Det er medisin som øker mest mellom 2003 og Dette skyldes til en viss grad endringer i og utvidelse av statistikkgrunnlaget som beskrevet foran. Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin er det minste fagområdet i antall utførte FoU-årsverk. Det var en liten vekst fra 2003 til 2005, men nivået har i hele tiårsperioden ligget omkring 400 FoU-årsverk. Antall FoU-årsverk Medisin Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Humaniora Teknologi Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Figur Antall FoU-årsverk i perioden etter fagområde. 1 Noe av veksten fra 2003 til 2005 innenfor medisinske fag skyldes utvidelse og endring av statistikkgrunnlaget ved helseforetakene. Som for hele universitets- og høgskolesektoren, var det for matematikk/naturvitenskap størst vekst i FoU-årsverk utført av det vitenskapelige/faglige personalet. Mellom 2001 og 2003 var økningen for det vitenskapelige personalet på 13 prosent, mot 10 prosent for det teknisk/administrative personalet. For perioden 2003 til 2005 var veksten for det vitenskapelige personalet 20 prosent, mens det var en nedgang i det teknisk/administrative personalets FoU-årsverk på 10 prosent. Mellom 1995 og 2005 økte FoU-årsverk utført av det vitenskapelige/faglige personalet for fagområdet med drøyt 20 prosent, mens tilsvarende tall for det teknisk/administrative personalet var minus 28 prosent. Til sammen utgjør dette en økning på 8 prosent fra 1995 til