VEDLEGG 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode"

Transkript

1 Vedlegg

2

3 267 VEDLEGG 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode FoU-statistikk 2009 Undersøkelser om FoU-virksomheten ved de utførende institusjonene har i Norge vært gjennomført siden Undersøkelsene ble fra starten av gjennomført som et samarbeid mellom forskningsrådene. I 1972 ble dette samarbeidet formalisert gjennom Forsk ningsrådenes Statistikkutvalg under Forskningsrådenes samarbeidsutvalg (FSU). I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoUstatistikken for Norge har siden blitt utarbeidet etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU STEP er statistikkansvarlig for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Inkludert i universitets- og høgskolesektoren er helseforetak med universitets- sykehusfunksjoner, mens øvrige helseforetak er inkludert i instituttsektoren. Statistisk sentralbyrå har statistikkansvaret for næringslivet. NIFU STEP har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge, samt å rapportere tallene internasjonalt til OECD og Eurostat. Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av administrative registre og spørreskjema til enhetene i de tre utførende sektorene. Den bygger på felles retningslinjer gjengitt i OECDs Frascati-manual. Fra 1977 har undersøkelsene vært gjennomført annethvert år. Fra 2001 har det blitt gjennomført årlige undersøkelser for næringslivet og fra 1997 for instituttsektoren. For universitets- og høgskolesektoren utføres totalundersøkelser annethvert år. For alle tre sektorer utarbeides årlige hovedtall. Næringslivet Statistikken ble tidligere utarbeidet av det daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Fra og med 1991 ble statistikken overtatt av Statistisk sentralbyrå (SSB). Undersøkelsen dekket tidligere bare industri, men er gradvis blitt utvidet. Enheter innenfor de tjenesteytende næringene som databehandling, transport, teknisk tjenesteyting mv. ble første gang inkludert i undersøkelsen for 1983, og omfanget er utvidet etter hvert. Opplegg og metode for undersøkelsene er f.o.m endret ved at det blir beregnet totaltall på grunnlag av enhetene i utvalget. For undersøkelser før 1995 ble det ikke beregnet slike oppblåste totaltall og det har medført et brudd i tidsserien. FoU-undersøkelsen for næringslivet ble fram til 2001 gjennomført hvert annet år, men gjennomføres nå årlig. FoU-statistikken for næringslivet bygger på en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Utvalg og skjema er f.o.m felles for FoU- og innovasjonsundersøkelsene de årene begge utføres (like år, sist gang for 2008). Metodegrunnlaget som omtales under, gjelder derfor begge undersøkelsene. Undersøkelsesenhet Enheten som observeres i FoU- og innovasjonsundersøkelsen er foretaket. Dette er den juridiske enheten som samler all virksomhet under samme institusjonelle paraply. Eksempler på foretak er aksjeselskap og ansvarlig selskap. Et foretak kan ha mer enn en virksomhet tilknyttet seg dersom det driver sin aktivitet spredd geografisk eller på ulike næringsområder. Disse virksomhetene kalles bedrifter. En bedrift er altså en lokalt avgrenset enhet, som hovedsakelig driver sin aktivitet innenfor en bestemt næringsgruppe. Utvalget blir trukket med foretak som enhet og også sendt ut på foretaksnivå. I skjemaene skal imidlertid foretakene fordele FoU-aktiviteten på bedriftene i foretaket. FoU-statistikken publiseres derfor både på foretaks- og bedriftsnivå. Utvalg og populasjon Næringer FoU- og Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse der målpopulasjonen er olje- og gassutvinning, bergverksdrift og industri, tjenesteytende næringer, samt fiskeoppdrett. Spesifikt deltok følgende næringer i undersøkelsen for 2008: 1 fiske, fangst og akvakultur, utvinning av olje og naturgass, bergverksdrift, industri, kraftforsyning, vann, avløp og renovasjon, bygge- og anleggsvirksomhet, agentur- og engros handel, transport og lagring, informasjon og kommunikasjon, finansiell tjenesteyting og forsikring, 1 Klassifiseringen i næringsgrupper foretas etter Standard for næringsgruppering (SN2007), basert på EUs standard Nomenclature générale des Activités économiques dans les Communautés Européennes (NACE).

4 268 faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og annen forretningsmessig tjenesteyting. Fra statistikkåret 2008 bruker Statistisk sentralbyrå en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. En viktig endring i næringsgrupperingen er at forlagsvirksomhet og gjenvinning ikke lenger er en del av industrien. Forlagsvirksomhet er nå en del av en ny tjenesteytende næring, Informasjon og kommunikasjon. Overgangen til ny næringsklassifisering gjør det i utgangspunktet problematisk å sammenlikne 2008-undersøkelsen med tidligere årganger for en rekke næringer. I tillegg er det gjort visse endringer i næringsdekningen. Størrelsesgrupper og omfang Populasjon og utvalg i 2008-undersøkelsen var noe endret i forhold til tidligere. Undersøkelsen for 2008 omfattet foretak helt ned til 5 sysselsatte og bruttoutvalget var på foretak. Tradisjonelt har undersøkelsen bare omfattet foretak med minst 10 sysselsatte, men undersøkelsen for 2006 inkluderte også foretak ned til 5 sysselsatte. Dette skyldes et sterkt ønske fra sentrale brukere om å bryte resultatene ned på økonomisk region (spesielt innovasjon) og å dekke foretak med 5 9 sysselsatte. Utvalget til undersøkelsen består av tre deler, som tidligere år: Alle enheter med minst 50 sysselsatte. 2 Denne fulltellingsdelen utgjorde foretak i For foretak med 5 49 sysselsatte ble alle enheter som rapporterte betydelig FoU-virksomhet i forrige undersøkelse tatt med (enten 3 millioner kroner i innkjøpt i FoU eller 1 million kroner i egenutført FoU). Dette tilleggsutvalget omfattet 282 foretak. Det er i tillegg 254 foretak som fulltelles pga. antall enheter i stratumet. Det vil si at de tilhører stratum med mindre enn 15 enheter og derfor blir fulltelt. Blant de øvrige enhetene med 5 49 sysselsatte ble det trukket et tilfeldig utvalg (sannsynlighetsutvalg), stratifisert etter økonomisk region, 2-siffer næring og størrelsesgruppe. Samlet størrelse på sannsynlighetsutvalget ble fastlagt til enheter. Utvalget ble trukket proporsjonalt med antallet 2 Det finnes unntak om full dekning av foretak med 50 eller flere sysselsatte. I næringene Bygg og anlegg, Agentur- og engroshandel og Transport og lagring ble 35 prosent av foretakene med sysselsatte trukket ut til undersøkelsen. Dette på grunn av det store antallet foretak i disse næringene. i populasjonen pr. stratum, med følgende modifikasjoner: Minst 15 enheter i hver marginal (stratum). Agentur- og engroshandel: lavere trekkprosent for enheter med 5 19 sysselsatte. Bygg- og anleggsvirksomhet, Agentur- og engroshandel og Transport og lagring: 35 prosent av enhetene med sysselsatte ble trukket. Bygge- og anleggsvirksomhet og Transport og lagring: enheter med under 20 sysselsatte ikke inkludert. Estimering av totaltall Siden FoU- og innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det nødvendig å skalere resultatene for å gi representative totaltall for hele populasjonen. Skaleringen er foretatt i strata definert av nær ings - og sysselsettingsgrupper, det vil si de samme gruppene som ble benyttet under utvalgstrekkingen. Disse gruppene som baseres på 2-siffer næringskode (SN2007) krysset med størrelsesgruppene 5 9, og Siden det er fulltelling av alle enheter med 50 sysselsatte eller mer, estimeres ikke totaltall for denne gruppen. 3 Når totaltall beregnes, vektes hvert foretak i nettoutvalget innenfor et gitt stratum opp med den andelen dette foretaket utgjør av totalen. Vekter er beregnet for hvert foretak innenfor hvert stratum. Det finnes imidlertid en forskjell i metodene for å beregne totaltall for nominelle og reelle størrelser. For nominelle størrelser, som totale FoU- og innovasjonsutgifter og lignende, er andel av antall sysselsatte i populasjonen som er dekket av nettoutvalget brukt som vekter. For realstørrelser, som antall innovative foretak og lignende, brukes andel av antall enheter i populasjonen dekket av nettoutvalget til beregningen. Usikkerheten i resultatene for de minste foretakene er større enn for de store foretakene fordi de er basert på et utvalg. Feilkilder og usikkerhet Til tross for manualer og retningslinjer vil det alltid være aktiviteter som byr på problemer i forhold til om de skal defineres inn under FoU-begrepet eller ikke. For foretakene kan det være vanskelig å identifisere og skille FoU-aktiviteter fra andre innovasjonsaktiviteter, dette gjelder spesielt for virksomheter innenfor 3 For næringene Bygg og anlegg, Agentur- og engroshandel og Transport og lagring ble det også beregnet vekter for foretak med sysselsatte, jf. fotnote 2.

5 269 tjenesteytende sektor. For det andre kan det være vanskelig å vurdere om en endring i et produkt eller en prosess er vesentlig nok til å klassifiseres som utvikling etter FoU-definisjon eller kan betraktes som ordinær virksomhet. Dette er vanskelig å avgrense bl.a. i programvareindustrien. Et grunnleggende kriterium for å henføre et foretaks aktiviteter til FoU er at de i tillegg til å inneholde et nyhetselement også må føre til reduksjon av vitenskapelig eller teknisk usikkerhet. I rapporteringen av utgifter til FoU og innovasjon vil mange nødvendigvis måtte basere seg på skjønn og etter de prinsipper foretaket selv bruker. Det kan også være vanskelig for enkelte foretak å skille mellom innkjøpte FoU-tjenester og konsulenttjenester til egen FoU. Det er oppdaget tilfeller av dobbeltrapportering fra foretakenes side. Målefeil som oppstår ved at oppgavegiver gir direkte feil opplysninger vil forekomme i og med at utvalget er så stort som det er. Gjennom innebygde kontroller i den elektroniske rapporteringen og revisjonsarbeid i etterkant prøver en å minimere slike feilkilder. Universitets- og høgskolesektoren Statistikken ble tidligere utarbeidet av NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU STEP) og daværende Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). Fra og med 1991 er statistikken overtatt av NIFU STEP (før 1. mai 2004: NIFU). Omfang I universitets- og høgskolesektoren omfatter FoU-statistikken i 2007 enhetene ved de seks universitetene (i Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Ås og Stavanger) med tilhørende universitetssykehus, sentre og randsoneinstitusjoner. Undersøkelsen omfatter videre fem statlige vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Arkitektur og designhøgskolen og en privat vitenskapelig høgskole: Det teologiske Menighetsfakultet. Følgende private høgskoler med statstilskudd inngår i undersøkelsen: Handelshøyskolen BI, Diakonhjemmet Høgskole, Misjonshøgskolen og Norsk Lærerakademi. I tillegg omfatter sektoren følgende statlige høgskoler: Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen i Oslo samt 25 statlige regionale høgskoler. Rundt 800 enheter/avdelinger ved lærestedene deltok i 2005-undersøkelsen. To nye læresteder kom med i statistikken i 2007: Dronning Mauds Minne Høgskole og Forsvarets skolesenter. Helseforetak med universitetssykehusfunksjon inngår også i denne sektoren i FoU-statistisk sammenheng. 4 Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med I 1993 ble estimater for FoU-virksomheten i årsverk og utgifter i hele den regionale høg skolesektoren inkludert. I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene tatt med i FoU-statistikken på lik linje med universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) kom også med i Kunsthøgskolene i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Diakonhjemmet Høgskole og Politihøgskolen i Oslo kom med i Før 1991 inngår personaltall og beregnede FoUårsverk både for direkte og indirekte tjenester. I forbindelse med revisjonen av OECDs retningslinjer for FoU-statistikk (Frascati-manualen 1993), er personaltall og FoU-årsverk for indirekte tjenester hovedsakelig personale ved sentraladministrasjonen utelatt, mens FoU-utgiftene er med. Fra og med 1997 er også universitetslektorer med, slik at alt vitenskapelig/faglig personale nå inngår i personaloversiktene. Datainnsamling og beregninger De FoU-statistiske undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren er totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt eller annen tilsvarende grunnenhet. I tillegg til opplysninger fra enhetene innhenter NIFU STEP personal- og regnskapsopplysninger fra lærestedene, herunder også økonomiske data om eksternt finansiert virksomhet ved opp dragsseksjonene. En annen viktig del av kildematerialet er informasjon innhentet direkte fra eksterne finansie ringskil der, bl.a. Norges forsk ningsråd og diverse fond og foreninger. Opplysninger om investeringer i nye bygninger innhentes fra Statsbygg. Alle institutter eller avdelinger med faglig virksomhet får tilsendt spørreskjema om FoU-virksomheten. Spørreskjemaene eksisterer i ulike versjoner tilpasset henholdsvis universiteter/vitenskapelige høgskoler, helseforetak med universitetssykehusfunksjon, kunsthøgskoler og de statlige høgskolene. Enhetene blir bedt om å oppgi FoU-andelen av utgifter til drift (annuum) og vitenskapelig utstyr. De statlige høgskolene blir også bedt om å oppgi totalbeløpene. Spørsmål angående fordeling av FoU-aktiviteten på grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid 4 Se egen omtale av helseforetakene

6 270 og fag, inngår også. I FoU-undersøkelsen for 2007 var det også med spørsmål knyttet til regjeringens tematiske prioriteringer og prioriterte teknologiområder. I tillegg bes enhetene oppgi den delen av ekstern FoUaktivitet som lærestedet sentralt ikke har opplysninger om, dvs. personer institusjonen ikke har arbeidsgiveransvar for og FoU-utgifter knyttet til dette personalet. Den FoU-statistiske undersøkelsen ble for første gang for 2007 gjennomført med web-basert spørreskjema. For universitetene ble spørreskjemaene supplert med regnskapsopplysninger fra lærestedenes administrasjon før utsendelse til enhetene (selvangivelsemodellen). NIFU STEPs forskerpersonalregister utgjør en vik tig del av grunnlaget for beregning av FoU-ressursene. Til hver stilling/stillingskategori i dette registeret knyttes stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel. FoU-andelene bygger på tidsbruksundersøkelser foretatt av NIFU STEP. På dette grunnlaget beregnes lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter. Ressursene til FoU omfatter også forskningens andel av indirekte utgifter (administrasjon, drift av bygninger osv.). I tillegg inngår FoU-andelen av kapitalutgiftene (vitenskapelig utstyr, bygg). Kapitalutgifter til FoU er årlige bruttoutgifter til faste eiendeler brukt i FoU-virksomheten til den statistiske grunnenheten, og består av utgifter til eiendom og bygningsmasse, instrumenter, utstyr og computer-software. 5 Ifølge OECDs retningslinjer skal utgiftene tas med det året investeringene fant sted, og det skal ikke registreres avskrivninger. Dette innebærer at det kan være store svingninger i kapitalutgiftene fra ett statistikkår til et annet for læresteder som har eierskap til egen bygningsmasse, og således står for investeringene. I Norge eier universitetene og enkelte av de vitenskapelige høgskolene byggene sine, mens den statlige høgskolesektoren og flere vitenskapelige høgskoler leier byggene og betaler husleie over sine driftsbudsjetter. I begynnelsen av 1990-tallet ble bygg utenom husleieordningen bevilget via Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet. Fra og med 1999 har byggbevilgningene hovedsakelig gått over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. I universitets- og høgskolesektoren gjennomføres totalundersøkelsene med full datainnsamling og spørreskjema til alle enheter i oddetallsår. For mellomliggende år beregnes totaltall for FoU-utgifter i sektoren, på bakgrunn av opplysninger om det vitenskapelige/faglige personalet, regnskapstall for institu- 5 Innlemmelsen av computer software i kapitalutgiftene er nytt i den siste revisjonen av Frascati-manualen (2002). sjonene, oppgaver fra Statsbygg og FoU-statistikk for helseforetak med universitetssykehusfunksjoner. Finansieringskilder og fagområder Virksomhet finansiert fra Norges forskningsråd omfatter alle midler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Dette betyr at deltakelse i EU-prosjekter som ble inngått før EØS-avtalen ble iverksatt , vil inngå som forskningsrådsfinansiert, mens senere deltakelse vil inngå som finansiert fra utlandet. Fra og med 1995-statistikken har NIFU STEP fulgt Forskningsrådets fagklassifisering, dette er en revidert versjon av Universitetsrådets. Før 1995 benyttet FoU-statistikken fagklassifiseringen til Forskningsrådenes samarbeidsutvalg. Dette betyr at en del aktivitet som tidligere ble ført under fagområdet matematikk og naturvitenskap, fra og med 1995 klassifiseres under det nye fagområdet landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Omleggingen har også mindre virkninger for teknologiområdet. Fagområde fordelingen for 1995 er dermed ikke uten videre sammenlignbar med tidligere publisert materiale. Kvaliteten på oppgavene Spørreskjema med veiledning og definisjoner blir sendt til alle enheter med faglig virksomhet. Svarprosenten for 2007 var over 90 prosent. I tillegg bygger utarbeidelsen av statistikken på registeropplysninger og regnskapsdata, se avsnittet om Datainnsamling og beregninger ovenfor. Opplysninger fra Norges forskningsråd, fondsspesifikasjoner, årsrapporter, samt personal- og regnskapsoversikter fra lærestedene sentralt, benyttes ved kontroll og gjennomgang av samtlige skjemaer. Disse opplysningene brukes også til å konstruere svar fra enheter som ikke returnerer spørreskjemaet. I tillegg blir FoU-ressursenes fordeling på forskningsaktivitet, fagområde og formål sammenholdt med resultatene fra tidligere statistikkår. Oppgavenes kvalitet er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjemaet, og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Enhetene blir i stor grad kontaktet over telefon ved mangelfulle besvarelser eller åpenbare misforståelser. Instituttsektoren FoU-undersøkelsene for instituttsektoren ble inntil 1991 gjennomført av NTNF, NLVF og NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU STEP). Fra og med 1991 ble statistikken i sin helhet overtatt av NIFU STEP.

7 271 Omfang Den FoU-statistiske undersøkelsen dekker i prinsippet alle enhetene i sektoren. Den omfatter forskningsinstitutter og institusjoner med FoU-virksomhet utenom næringslivet på den ene siden og universitets- og høgskolesektoren på den andre. Dette er dels institusjoner med aktivitet rettet mot offentlig sektors behov, dels institusjoner med virksomhet primært rettet mot næringslivets behov. Enhetene Undersøkelsesenhetene er de enkelte institutter eller institusjoner undersøkelsen omfattet vel 120 enheter. I tillegg kommer et stort antall museer, der FoU-kartleggingen i hovedsak skjer ved beregninger. 54 av instituttene i 2008 var underlagt de daværende Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Disse enhetene stod for mer enn 80 prosent av instituttsektorens samlede ressursinnsats til FoU. Antall respondenter i instituttsektoren gikk noe ned under 1990-tallet som følge av omorganiseringer og flytting av enheter til de andre FoU-utførende sektorene. En viktig endring skjedde da Televerket i 1994 ble omorganisert til Telenor AS. Televerkets forskningsinstitutt, som tidligere sorterte under instituttsektoren, ble dermed flyttet til næringslivsstatistikken fra og med Fra samme tidspunkt ble også annen statlig forretningsdrift overført fra instituttsektoren til næringslivet. En annen viktig endring gjaldt Institutt for kreftforskning som fra 1999 ble flyttet fra instituttsektoren til universitets- og høgskolesektoren. Fra samme tidspunkt ble også en del enheter i skjæringspunktet mellom landbrukssektoren og næringsmiddelindustrien flyttet fra instituttsektoren til næringslivet. Fra 2007 ble FoU-virksomheten ved helseforetak uten universitetsklinikkfunksjoner kartlagt ved årlige undersøkelser. Tidligere år ble aktiviteten ved disse enhetene i hovedsak beregnet på bakgrunn av sporadiske spesialundersøkelser. Datainnsamling og beregninger Datamaterialet blir samlet inn ved bruk av spørreskjemaer. Det blir sendt ut tre ulike typer spørreskjemaer. Det ene går til de forskningsinstituttene som finansieres i henhold til retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Dette skjemaet inngår som en egen modul i instituttenes årlige rapportering av nøkkel tall til Norges forskningsråd, som NIFU STEP også står for. Øvrige institusjoner med FoU mottar et spørreskjema som begrenser seg til FoU-aktiviteten, mens helseforetak mottar et skjema om FoU særlig tilpasset disse institusjonenes virksomhet. I tillegg blir FoU-ressursene ved museer med FoUvirksomhet beregnet, blant annet ut fra data om forsker personalet (Forskerpersonalregisteret). I 2007 ble det innført årlige kartlegginger av instituttsektoren. Før den tid ble kartleggingene gjennomført hvert annet år. Kvaliteten på oppgavene Instituttsektoren består av et begrenset antall enheter, noe som gjør det overkommelig å følge opp manglende rapportering. Svarprosenten har derfor de senere årene ligget tett opp mot 100. Hovedkilden for oppgavene over hvor stor del av den samlede aktivitet som er å regne som FoU, er det skjønn som utøves av undersøkelsesenhetene selv. Som støtte for utfyllingen ledsages spørreskjemaene av egne veiledninger med definisjoner, og NIFU STEP deltar dessuten i dialog med instituttene omkring avgrensning av FoU-begrepet og øvrige spørsmål som dukker opp. Alle innkomne besvarelser kontrolleres i forhold til tidligere oppgaver, enhetenes årsmeldinger og annen tilgjengelig informasjon. Eventuelle feil, misforståelser og uklarheter blir fulgt opp overfor oppgavegiveren. Helseforetakene Bakgrunn og omfang I tråd med internasjonale retningslinjer for utarbeidelse av FoU-statistikk (Frascatimanualen, OECD 2002) inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i universitets- og høyskolesektoren og øvrige helseforetak i instituttsektoren. Helseforetakene behandles altså ikke som en egen sektor i FoU-statistikken. FoU-statistikken for helseforetakene bygger imidlertid på materiale fra et eget rapporteringssystem som er utviklet for helseforetakene samlet. I det følgende gjør vi kort rede for hovedtrekk ved dette systemet og forholdet til FoU-statistikken. Rapporteringssystemet for ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene ble etablert på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene etter den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten fra En pilotundersøkelse ble gjennomført for regnskapsåret 2005 i regi av det daværende Helse Sør RHF. NIFU STEP overtok rapporteringssystemet fra 2007 og har gjennomført undersøkelser for 2006, 2007 og Undersøkelsene for 2005 og 2006 omfattet bare forskning, men fra og med 2007 ble utviklingsarbeid inkludert, slik at rapporteringen nå omfatter FoU.

8 272 Systemet omfatter i dag om lag 40 helseforetak og private ideelle sykehus. Enhetene Det underliggende rapporteringssystemet ble samordnet med FoU-statistikken fra 2007, og erstattet dermed blant annet tidligere datainnsamling fra universitetssykehusene. I 2008 omfatter innrapportert materiale i alt 11 helseforetak med universitetssykehusfunksjoner (hvorav 2 private, ideelle sykehus) som i FoU-statistisk sammenheng inngår i UoH-sektoren. De øvrige 29 enhetene (hvorav 9 private, ideelle sykehus) inngår i FoU-statistikken for instituttsektoren. Her erstatter de tidligere regionalfordelinger basert på anslag i spesialundersøkelser rapporteringen omfatter i alt 29 enheter som er organisert som helseforetak (HF) og 11 private, ideelle sykehus (ofte med driftsavtale med regionale helseforetak). I tillegg kommer de fire regionale helseforetakene (RHF). Datainnsamling og beregninger Spørreskjema med retningslinjer, definisjoner osv. ble sendt til regionale helseforetak, helseforetak og private, ideelle sykehus som vedlegg til e-post 6 februar 2009, med svarfrist 20. mars Fra og med 2008-årgangen er det dessuten innhentet personalopplysninger fra alle aktuelle helseforetak til NIFU STEPs forskerpersonalregister. Rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene er lagt opp etter regnskapsprinsippet. Det er imidlertid stilt tilleggsspørsmål om årets avskrivninger og årets investeringer for å kunne tilpasse videre rapportering og presentasjon av materiale etter kontantprinsippet som benyttes i FoU-statistikksammenheng. Regnskapstall for investeringer i bygg og anlegg i 2008 er hentet fra St.prp. nr. 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet (kapittel 732, post 81, s. 131/132), og FoU-andeler for disse er beregnet. Kvaliteten på oppgavene Rapporteringen er en totalundersøkelse, i den forstand at den i prinsippet dekker alle FoU-utførende enheter i spesialisthelsetjenesten i Norge. Den dekker imidlertid ikke f.eks. private, kommersielle sykehus. Siden implementering av det underliggende rapporteringssystemet er det gjennomført i alt tre regulære undersøkelser hvorav to dekker FoU samlet. Inntrykket er at mange helseforetak nå har tilrettelagt sine interne systemer og rutiner slik at disse understøtter rapporteringen på en bedre måte. De interne rapporteringssystemene ser for det første ut til å være mer heldekkende for underliggende organisatoriske enheter. For det andre ser rapporteringen ut til å dekke relevante aktiviteter og kostnader på en bedre måte enn ved oppstarten. Kvaliteten på dataene er med andre ord blitt stadig bedre. Data fra tidligere årganger blir derimot ikke bedre, så det bør fortsatt utvises forsiktighet ved sammenligninger over tid. Selv om det er gjennomført tre regulære undersøkelser bør det imidlertid påpekes at systemet fortsatt er under utvikling på enkelte områder. Det gjelder bl.a. utviklingsarbeid som ble inkludert i rapporteringssystemet først fra Her har vi begrenset erfaring, og det gjenstår fortsatt noe arbeid med å presisere, avgrense og operasjonalisere begrepet utviklingsarbeid innenfor medisinsk og helsefaglig forskning. Det gjenstår også noen utfordringer knyttet til grenseoppgangen mellom helseforetakene og andre aktører, særlig universitetene, og delvis i tilknytning til denne grenseoppgangen er det også enkelte utfordringer knyttet til måling av finansieringsstrømmene. Det gjelder særlig sammenlignbarheten helseforetakene og helseregionene imellom når det gjelder måling av eksternt finansiert FoU. Innovasjonsundersøkelsen 2008 Undersøkelsen over næringslivets innovasjonsvirksomhet er en periodisk undersøkelse og har vært gjennomført av Statistisk sentralbyrå siden Tidligere ble undersøkelsen gjennomført omlag hvert fjerde år, men fra og med 2004 blir deler av undersøkelsen gjennomført hvert annet år. Målet er å kartlegge omfanget av innovasjon i norsk næringsliv, hvilke virkninger innovasjonsarbeid har for foretakene, samt å rette søkelys mot faktorer av betydning for innovasjonsprosessen. Innovasjon er et samlebegrep for den nyskaping som gjøres i foretakene, både på produkt- og prosessiden. I innovasjonsundersøkelsene kartlegges bl.a. hyppigheten og omfanget av innovasjonsaktivitet, hvilken type innovasjon de driver (produkt/prosess/organisasjon/marked), ressursene de bruker på slik aktivitet, omsetning av nye produkter, hvor de får ideene og kunnskapen fra, hvem de samarbeider med og hemmende faktorer for innovasjonsvirksomheten. Den norske undersøkelsen for 2008 er en del av Eurostats Community Innovation Survey 2008 og er en videreføring av de tidligere gjennomførte innovasjonsundersøkelsene; CIS1 for året 1992, CIS2 for 1997, CIS3 for 2001, CIS4 for 2004 og CIS2006 for Omfang og innhold er imidlertid endret på enkelte punkter slik at man bør være varsom med å

9 273 trekke for sterke sammenligninger både over tid og mellom land for om mulig å forklare eventuelle endringer i foretakenes innovasjonsaktivitet. Den norske undersøkelsen for 2008 inneholdt alle de obligatoriske spørsmålene i Eurostats skjema. Den norske undersøkelsen omfattet foretak med 5 9 sysselsatte, som for Minstekravet er foretak med minst 10 sysselsatte. Neste innovasjonsundersøkelsen gjennomføres i 2011 for statistikkåret Observasjonsperiode og referanseår Observasjonsperioden for siste innovasjonsundersøkelse er , mens referanseåret er Dette er i tråd med instruksene i det felleseuropeiske opplegget til CIS2008. I praksis innebærer det at foretaket klassifiseres etter antall sysselsatte i referanseåret 2008, og at tall for omsetning og utgifter, samt omsetning, eksport osv. gjelder dette året. Spørsmål som går på selve innovasjonsaktiviteten til foretaket, samt foretakets innovasjonssamarbeid, formål med innovasjon og hemmende faktorer mv dekker hele observasjonsperioden, fra begynnelsen av 2006 til utgangen av Feilkilder og usikkerhet Selv om innovasjonsbegrepet er mer kjent og har fått større oppmerksomhet de siste årene er det fortsatt mange som er usikre på begrepet. Samtidig er det et begrep som er vanskelig å avgrense og å operasjonalisere. Hovedproblemet ligger i vurderingen av om et produkt eller en prosess er ny eller vesentlig forbedr et. Det vil være forskjell på hvordan de enkelte res pondenter har oppfattet og tolket dette. Spesielt for virksomheter innenfor tjenesteytende sektor kan dette være et problem. Et vanskelig spørsmål å besvare for foretakene i undersøkelsen er samlede kostnader til innovasjon og fordeling på type kostnader, spesielt kostnadsele mentene utenom FoU. Kostnader til FoU, og spesielt andre kostnader i forbindelse med innovasjon, er vanligvis ikke oppført som selvstendige regnskapsposter i foretakenes regnskaper/årsrapporter. Ved utfylling av oppgaven vil mange nødvendigvis måtte bruke skjønn. FoU-kostnadene i innovasjonskostnadene avviker noe fra de offisielle tallene i FoU-statistikken, noe som skyldes manglende informasjon om innovasjonsaktivitet for en del FoU-aktører hvor FoU-tallene er innhentet på annen måte enn via undersøkelsen Siden innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det nødvendig å skalere resultatene for å gi representative totaltall for hele foretakspopulasjonen. Dette fører til utvalgsusikkerhet. Utvalget i innovasjonsundersøkelsen 2008 var forholdsvis stort og svarprosenten generelt høy. Usikkerhet som følge av avvik mellom utvalg og populasjon skulle av den grunn ikke være noe stort problem. Frascatifamilien av statistiske manualer fra OECD De første systematiske anstrengelsene for å utvikle internasjonalt sammenlignbare indikatorer for kunnskapsproduksjon går tilbake til tidlig på 1960-tallet og utgivelsen av OECDs Frascati-manual for måling av FoU-innsats. Frascati-manualen definerer hva som skal menes med FoU og trekker grenser mot og beskriver annen aktivitet som faller utenfor definisjonen. Dens rammeverk har hatt en dominerende plass i datainnsamlingen siden etableringen, og har bidratt til relativt lange, konsistente og internasjonalt sammenlignbare tidsserier med FoU-data. Det er først på og 1990-tallet at Frascati-familien av manualer er blitt supplert med tilstøtende temaer; Teknologisk betalingsbalanse (TBP-manualen), Menneskelige ressurser til forskning og teknologi (Canberra-manualen), Innovasjon (Oslo-manualen) og Patenter (Patentmanualen). Det er også etablert veiledninger i bruk av bibliometriske data for å studere kunnskapsproduksjon, og man benytter seg av utdanningsdata for å studere utbredelsen av formell utdanningskompetanse. Den såkalte «Frascati-familien» av manualer fra OECD setter standarden for ulike internasjonalt brukte indikatorer om vitenskap og teknologi. Navnet kommer fra den første manualen som omhandler indikatorer for FoU, første gang behandlet i et ekspertmøte i landsbyen Frascati sør for Roma. Det foregår et fortløpende arbeid med videreutvikling og revidering av manualene. De er viktige fordi tilgjengelig empirisk materiale i stor grad baserer seg på metode og definisjoner gitt i disse manualene. Frascatimanualen Manualen har eksistert siden 1963, og omhandler definisjoner av og metode for innsamling av data om omfanget av forskning og utviklingsarbeid (FoU). Manualen behandler også hvilke tilleggsinformasjon er som bør hentes inn med sikte på gruppering i finansierende, utførende og brukende sektorer. Den gir også utførlig beskrivelse av grensetilfeller og forhold som faller utenom det definerte FoU-begrepet.

10 274 Oslomanualen Manualen har sitt navn etter et uformelt ekspertmøte i Oslo i september 1990, hvor det første utkastet til manualen ble drøftet. Manualen omhandler innsamling og tolkning av data om «teknologisk innovasjon» i næringslivet. Første utgave ble publisert i 1992 og var opprinnelig spesielt tilpasset bruk for vareproduserende industri. Siste utgave ble publisert i Denne tredje og seneste utgaven er oppdatert i forhold til den utvidete kunnskapen som finnes om innovasjon og innovasjonsprosesser. Blant de viktigste utvidelsene er de som er gjort i forhold til ikke-teknologisk innovasjon som markedsmessig og organisatorisk innovasjon innen foretakene og det legges også større vekt på sammenhenger mellom ulike innovasjonsformer enn tidligere. I Frascati-manualen gjøres en eksplisitt avgrensning mellom FoU og aktiviteter som ikke skal inkluderes i FoU-begrepet, se Frascati-manualen, s. 41. Oslomanualen tar sikte på å måle omfanget av en rekke aktiviteter relatert til innovasjon som eksplisitt er utelatt i Frascatimanualen i tillegg til FoU slik dette er definert i Frascati-manualen. Oslo-manualen er derfor i prinsippet ment å skulle brukes sammen med f.eks. Frascati-manualen. I praksis viser det seg imidlertid at dette byr på problemer, slik at FoU-data basert på de to manualene ikke er kompatible. TBP-manualen (Technological Balance of Payments) Denne manualen definerer og beskriver hvordan data for handel med teknologi (ikke-materielle rettigheter, patenter, FoU) kan samles inn og analyseres. Det er per i dag ikke mulig å fremskaffe pålitelige data av denne typen for Norge. Patentmanualen Manualen omhandler hvordan patentdata kan utnyttes som indikator om vitenskap og teknologi. Dette er en datakilde med en rekke feilkilder tilknyttet, men den kan ved forsiktig bruk i sammenheng med andre indikatorer gi interessant tilleggsinformasjon. Canberra-manualen Manualen behandler hvordan man kan samle inn og klassifisere data om personale som enten arbeider med eller har formell kompetanse innenfor vitenskap og teknologi. Med økt forståelse for kunnskap som en basal produksjonsfaktor blir alle indikatorer for kunnskapsnivå av interesse. Personer med kompetanse er viktige bærere av kunnskap. De nordiske land er spesielt begunstiget på dette området fordi informasjon om befolkningens formelle kompetanse kan hentes ut av administrative registre. Globalisering Denne manualen hører strengt tatt ikke inn under «Frascati-familien». Den omhandler imidlertid en rekke forhold av stor relevans for Frascati-manualene, knyttet til globaliseringen av verdensøkonomien og tilhørende problemer med statistikk- og indikatorproduksjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Også for IKT er det laget en guide som ikke hører inn under «Frascati-familien», men som omhandler forhold som er av betydning for vitenskap og teknologiområdet.

11 275 VEDLEGG 2 Litteraturoversikt Aho, Esko et. al. (2008): Proposals for Finland s National Innovation Strategy. Helsinki, Ministry of Education and the Ministry of Employment and the Economy Aksnes, Dag W. (2005): Citations and their use as indicators in science policy. Studies of validity and applicability issues with a particular focus on highly cited papers. Enschede, University of Twente Arnesen, C. Å. (2009): Kandidatundersøkelsen 2008: En panelundersøkelse av vårkullet Oslo, NIFU STEP (rapport 29/2009) Bjørnstad, Roger et. al. (2008): Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, Oslo, SSB-rapport (2008/29) Bloch, Carter (2010): Towards a conceptual framework for measuring public sector innovation. Brubakk, Petter Haas (2009): Ikke glem de store bedriftene. Forskningspolitikk nr. 2/2009 Bugge, Markus M. et.al (2010): The Public Sector in Innovation Systems. Cappelen, Ådne et. al. (2008): Evaluering av Skatte FUNN Sluttrapport. Oslo, Statistisk sentralbyrå (Rapporter 2008/2) de la Mothe, John (2003): Re-thinking Policy in the New Republic of Knowledge. Minerva, Vol 41, No 3 European Commission (2003): Third European Report on Science & Technology Indicators Brussels, European Commission European Commission (2008): Science, Technology and Competitiveness key figures report 2008/2009. Brussels, Directorate-General for Research (Report 2008) European Commission (2009): She Figures 2009, Statistics and Indicators on Gender Equality in Science. Germany, Directorate-General for Research Fagerberg, Jan et. al. (2009): Innovation, Path Dependency, and Policy. Oxford University Press Gibbons, Michael et. al. (2004): International Evaluation of the Academy of Finland. Ministry of Education (2004:16) Godø, Helge et. al. (2009): In Need of a Better Frame work for Success. Oslo, NIFU STEP (rapport 22/2009). Gunnes, Hebe og Elisabeth Hovdhaugen (2008): Karriereløp i akademia. Oslo, NIFU STEP (rapport 19/2008). Hauknes, Johan (2010): A diagrammatic apporach to sectorial linkages in a general Leontief system. Work in progress Hauknes, Johan and Mark Knell (2009): Embodied knowledge and sectoral linkages: An input output approach to the interaction of high- and low-tech industries. Research Policy, vol. 38, s. 459, 2009 Helse og omsorgsdepartementet (2001): Spesialisthelsetjenesteloven Jaffe, Adam B (1998): The Importance of Spill overs in the Policy Mission of the Advanced Technology Program. Journal of Technology Transfer, vol. 23/2, pp Jaffe, Adam B. (2002): Building programme evaluation into the design of public research-support programmes. Oxford Review of Economic Policy, vol. 18/1, pp Johansen, Steinar et. al. (2010): Infrastruktur gjør forskjell. Evaluering av SIVA Oslo, Samarbeidsrapport NIBR/Oxford Research AS 2010, Nærings- og handelsdepartementet Kallerud, Egil (2009): Statsbudsjettet Forskning og høyere utdanning i budsjettproposisjonen for Oslo, NIFU STEP (Rapport 41/2009) Kauko, Karlo (1996): Effectiveness of R&D subsidies a sceptical note on the empirical literature. Research Policy, vol. 25/3, pp Kyvik, Svein og Terje Bruen Olsen (2009): Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen. Oslo, NIFU STEP (Rapport 40/2009) Kyvik, Svein et. al. (2010): Forskningsvilkår ved norske universiteter i et internasjonalt perspektiv. En undersøkelse av 7 land. Oslo, NIFU STEP Rapport (8/2010) Miettinen, Reijo (2002): National Innovation System. Scientific Concept or Political Rhetoric. Helsingfors, Edita NIFU STEP (2008): Statsbudsjettet 2009, Forskning og høyere utdanning i budsjettproposisjonen for Oslo, NIFU STEP Rapport (35/2008) NIFU (2004): Utdrag fra OECDs «Frascati Manual» i norsk oversettelse. Oslo NIFU STEP: Norske doktorgrader i tall. Informasjon fra Doktorgradsregisteret. Informasjonsark som utgis to ganger i året Nordhaus, William (2004): Schumpeterian Profits in the American Economy: Theory and Measurement. NBER Working Paper No

12 276 Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (1997): Det norske forskningssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (1999): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (2001): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille og Kaja Wendt (red.) (2003): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (2005): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Wendt, Kaja (red.) (2007): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Wendt, Kaja (red.) (2009): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd (2010): Forskningssamarbeidet Norge EU. Årsrapport fra EU-kontoret 2009 Nowotny, Helga (2005): A plea for transparency. RTDinfo, May 2005 OECD (2002): Frascati Manual. Proposed Standard Practice for Surveys of Research and Experimental Development. Paris, OECD OECD (2005): Oslo manual: guidelines for collecting and interpreting innovation data/a joint publication of OECD and Eurostat. 3rd ed. Paris, OECD OECD (2005a): Science and Technology Scoreboard. Paris, OECD OCED (2008): Main Science and Technology Indicators (MSTI) Paris, OECD OECD (2009): Patent Statistics Manual. Paris, OECD OECD (2009): New Forms of Innovation. Paris, OECD OCED (2009): Main Science and Technology Indicators (MSTI) Paris, OECD OECD (2010): Innovation Strategy Measuring and Monitoring Innovation. Paris, OECD Ot.prp. nr. 10 ( ): Om lov om spesialisthelsetjenesten m m. Oslo, Sosial- og helsedepartementet Ot.prp. nr. 33 ( ): Om lov om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av den europeiske patentkonvensjonen). Oslo, Justis- og politidepartementet Pedersen T.E. (2009): Forskerbehov og forskerrekruttering i matvareindustrien. Et pilotprosjekt. Oslo, NIFU STEP (Rapport 35/2009) Schmoch, Ulrich et al. (2003): Linking Technology Areas to Industrial Sectors. Brussels, Final report to the European Commission, DG Research Silander, C. (2010): Pyramider och pipelines. Om högskolesystemets påverkan på jämställdhet i Högskolan. Linnéuniversitetet, Växsjö Smith, K. (1998): Bruk av forskningsbasert kunnskap i norsk industri: Begreper og empiriske tilnærminger, i Kallerud E., (red.) (1998): Grunnforskning i innovasjons- og forskningspolitikk, Rapport fra NIFU og STEP-gruppen. Oslo, NIFU (Rapport 2/1998). Statistisk sentralbyrå (2000): Norsk standard for utdanningsgruppering Revidert Norges offisielle statistikk C617. Oslo, Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (2007): Standard for næringsgruppering. Oslo, Statistisk sentralbyrå St.meld. nr. 39 ( ): Forskning ved et tidsskille. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. nr. 27 ( ): Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. 35 ( ): Kvalitetsreformen Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Oslo, Utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. nr. 20 ( ): Vilje til forskning. Oslo, Kunnskapsdepartementet St.meld. nr.1 ( ): Nasjonalbudsjettet Oslo, Finansdepartementet St.meld. nr. 7 ( ): Et nyskapende og bærekraftig Norge. Innovasjonsmeldingen. Oslo, Nærings- og handelsdepartementet (2009) St.meld. nr. 25 ( ): Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. Regionalmeldingen. Oslo, Kommunal- og regionaldepartementet St.meld. nr. 30 ( ): Klima for forskning. Oslo, Kunnskapsdepartementet St.prp. nr. 1 ( ): FOR BUDSJETTER MINEN Utgiftskapitla: og Inntektskapitla: , 5310 og Oslo, Det kongelege kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartement St.prp. nr. 43 ( ): Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet). Oslo, Utenriksdepartementet

13 277 St.prp. nr. 53 ( ): Om samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 5. oktober 1973 og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. november Oslo, Utenriksdepartementet St.prp. nr. 54 ( ): Om samtykke til inngåelse av avtale mellom Danmark, Island og Norge om Nordisk Patentinstitutt av 5. juli Oslo, Utenriksdepartementet St.prp.nr.1 ( ): Statsbudsjettet Oslo, Finansdepartementet St.prp. nr. 1 ( ): Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet Sundnes, Susanne Lehmann og Kristoffer Rørstad (2009): Ressursinnsatsen innenfor landbruks- og matrelatert FoU i FoU-utgifter og personale. Oslo, NIFU STEP (Rapport 24/2009) Tanayama, Tanja (2009): Rationales and Reality of R&D Subsidies: Are SMEs and large firms treated differently?. Discussion paper No. 280, Helsinki Centre of Economic Research Veugelers, Reinhilde et. al. (2009: Evaluation of the Finnish National Innovation System Full Report. Helsinki, Ministry of Education and the Ministry of Employment and the Economy Wiig, Ole og Hebe Gunnes (2009): Ressursbruk til forskning i helseforetakene i Oslo, NIFU STEP (Rapport 46/2009) Wiig, Ole (2008): Ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene i Oslo, NIFU STEP (Rapport 50/2008) Wiig, Ole (2007): Ressursbruk til forskning i helseforetakene i Dokumentasjon av undersøkelsen og hovedresultater. Oslo, NIFU STEP (Rapport 39/2007) Wilhelmsen, Lars og Frank Foyn (2009): Innovasjon i norsk næringsliv Oslo, Statistisk sentrabyrå (Rapport 2009/46)

14

Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold

Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold Historisk bakgrunn... 2 Næringslivet... 2 Undersøkelsesenhet... 2 Næringer... 3 Størrelsesgrupper og omfang... 3 Estimering av totaltall... 3 Kvaliteten

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

VEDLEGG 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode. FoU-statistikk Næringslivet. Utvalg og populasjon

VEDLEGG 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode. FoU-statistikk Næringslivet. Utvalg og populasjon Vedlegg 252 253 VEDLEGG 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode FoU-statistikk 2007 Undersøkelser om FoU-virksomheten ved de utførende institusjonene har i Norge vært gjennomført

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Juni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

Juni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Juni 2002 2002 NORGE Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning Innledning Dette er den sjette tabell- og figursamlingen i dette

Detaljer

Vedlegg 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode

Vedlegg 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode Vedlegg Vedlegg 253 Vedlegg 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode FoU-statistikk 2009 Undersøkelser om FoU-virksomheten ved de utførende institusjonene har i Norge vært gjennomført

Detaljer

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 RAPPORT 36/2007 Belyst med FoU-statistiske data Kristoffer Rørstad NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015

FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015 Kaja Wendt Kristoffer Rørstad Cecilie Hopland Jentoft FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015 Regnskapsdata i FoU-statistikken 1)

Detaljer

Vedlegg Metodevedlegg Litteraturoversikt Vedlegg

Vedlegg Metodevedlegg Litteraturoversikt Vedlegg Vedlegg Metodevedlegg...................................... 185 Om internasjonal FoU-statistikk........................ 185 Om norsk FoU-statistikk.............................. 187 Om FoU- og innovasjonsstatistikken

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 2007 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon 2 Norges forskningsråd 2007 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk FoU-statistikk for de nordiske land Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk Sist oppdatert 6. mars 215 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 5/2007, april 2007: FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2005 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 1 FoU i universitets-

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg

Detaljer

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien 31, N-0352 Oslo Telefon: 22 59 51 00 Telefaks: 22 59 51 01 E-mail: post@nifustep.no ISBN

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2006 NORGE Innledning Denne lille tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og andre indikatorer har utkommet årlig siden 1997. De er også

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2004 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps- og teknologiindikatorer har utkommet årlig siden 1997.

Detaljer

FoU-undersøkelsen 2015 UoH-sektoren

FoU-undersøkelsen 2015 UoH-sektoren Mars 2016 FoU-undersøkelsen 2015 UoH-sektoren FoU-statistikkens internasjonale forankring, utarbeidelse, bruksområde, spørreskjema, regnskapsdata, kontaktpersoner og tidsplan Internasjonal forankring av

Detaljer

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2011 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse:

Detaljer

Vedlegg Metodevedlegg Litteraturoversikt Vedlegg

Vedlegg Metodevedlegg Litteraturoversikt Vedlegg Vedlegg...................................... 221 Om internasjonal FoU-statistikk......................... 221 Om norsk FoU-statistikk............................... 223 Om FoU- og innovasjonsstatistikken

Detaljer

Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig

Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig SKRIFTSERIE 23/2004 Kristoffer Rørstad, Kirsten Wille Maus og Terje Bruen Olsen Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig forskning En analyse med hovedvekt på universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Norge 2003 Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning Innledning Denne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps-

Detaljer

FoU-statistikk (A.13). Det komplette tabellsettet for Indikatorrapporten befinner seg i nettversjonen.

FoU-statistikk (A.13). Det komplette tabellsettet for Indikatorrapporten befinner seg i nettversjonen. 201 5 Tabelldel 202 5 Tabelldel 203 Tabelldelen er organisert som et oppslagsverk, som kan brukes uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 2, mai 2005: FoU i instituttsektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 2 Forskning og utviklingsarbeid i instituttsektoren

Detaljer

Vedlegg Metodevedlegg Litteraturoversikt Vedlegg

Vedlegg Metodevedlegg Litteraturoversikt Vedlegg Vedlegg...................................... 221 Om internasjonal FoU-statistikk......................... 221 Om norsk FoU-statistikk............................... 223 Om FoU- og innovasjonsstatistikken

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall 6 Tabelldel 186 6 Tabelldel 187 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 6/27, mai 27: FoU i instituttsektoren i 25 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 1 FoU i instituttsektoren i 25 Om lag

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer 2005 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon 2 Norges forskningsråd 2005 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004. av 22. april 2004

Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004. av 22. april 2004 Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004 2008/EØS/10/32 av 22. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF når

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2013 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse:

Detaljer

Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2014

Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2014 Til helseforetak og private, ideelle sykehus Oslo, 281114 Deres ref.: 12820240 / ow Vår ref.: Vår ref Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2014 Som i fjor er henvendelsen tredelt

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 183 4 Tabelldel 184 4 Tabelldel 185 Tabelldelen er organisert som et oppslagsverk, som kan brukes uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 5 Tabelldel 170 5 Tabelldel 171 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2009 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og indikatorer har utkommet årlig siden 1997. Den er også tilgjengelig

Detaljer

Kaja Wendt. Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning. NIFU skriftserie nr. 7/2003

Kaja Wendt. Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning. NIFU skriftserie nr. 7/2003 Kaja Wendt Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning Utdrag fra FoU-statistikken med hovedvekt på 2001 NIFU skriftserie nr. 7/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien

Detaljer

10. Forskning og utvikling (FoU)

10. Forskning og utvikling (FoU) Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid i En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid i En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid i 2009 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ole Wiig Hebe Gunnes Susanne Sundnes Rapport 28/2011 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2015

Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2015 Til helseforetak og private, ideelle sykehus Oslo, 30.11.2016 Deres ref.: 12820555 Vår ref.: 12820555 / ow Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2015 Som i fjor er henvendelsen

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2010 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og indikatorer har utkommet årlig siden 1997. Den er også tilgjengelig

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2011 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

FoU og innovasjon i norsk næringsliv FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn, frf@ssb.no Indikatorrapportens lanseringsseminar 19.10.2016 1 19.10.2016. Næringslivet og FoU Målet for næringslivet er lønnsomhet/avkastning, ikke FoU

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 RAPPORT 9/2007 Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 Utdrag fra FoU-statistikken med nordiske sammenligninger Kaja Wendt, Kirsten Wille Maus og Susanne Lehmann Sundnes NIFU STEP

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2015 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse: Wergelandsveien

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon 2 Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Arbeidsnotat 9/2012. Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. www.nifu.no

Arbeidsnotat 9/2012. Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. www.nifu.no Aldersstatistikk for vitenskapelig/faglig personale Alderssammensetning for utvalgte stillingskategorier i universitets- og høgskolesektoren 2001-2011 Hebe Gunnes Arbeidsnotat 9/2012 Arbeidsnotat 9/2012

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010.

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010. 202 FoU-statistikk Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn i perioden 980-200 og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Kilde: Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon,

Detaljer

Til helseforetak og private, ideelle sykehus

Til helseforetak og private, ideelle sykehus Til helseforetak og private, ideelle sykehus Oslo, 031213 Deres ref.: 12820240 / ow Vår ref.: Vår ref Oversikt over henvendelsen Henvendelsen er denne gangen tredelt og omfatter: 1. Måling av ressursbruk

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Nr. 42/296 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 995/2012. av 26.

Nr. 42/296 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 995/2012. av 26. Nr. 42/296 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.7.2017 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 995/2012 2017/EØS/42/34 av 26. oktober 2012 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen

Detaljer

Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007

Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007 RAPPORT 24/2009 Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007 FoU-utgifter og personale Susanne Lehmann Sundnes og Kristoffer Rørstad NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning

Detaljer

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet RAPPORT 22/2007 Hebe Gunnes og Tore Sandven NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

6 Tabelldel. 6 Tabelldel

6 Tabelldel. 6 Tabelldel 6 Tabelldel Den komplette tabelldelen befinner seg på nett og oppdateres løpende. På nett er også en oversikt over samtlige tabeller. I den foreliggende papirutgaven av rapporten finner du et lite utvalg

Detaljer

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Ole Wiig 14.02.2013 Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Gardermoen Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 3 Ressursbruk

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2017 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 2815 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresse: Økernveien

Detaljer

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011 Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren Tabeller og figurer Juni 2011 Terje Bruen Olsen Arbeidsnotat 2/2011 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender

Forskningsbarometeret områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender Forskningsbarometeret 2013 4 5 Om Re områder resultater 1 2 3 In Me Sa investering mennesker samarbeid 6 Tr trender 6 Innledning Forskningsbarometeret 2013 hva viser indikatorene? De 22 indikatorene i

Detaljer

Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2015

Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2015 Til helseforetak og private, ideelle sykehus Oslo, 27.11.2015 Deres ref.: 12820555 Vår ref.: 12820555 / ow Ressurser og personale til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 2015 Som i fjor er henvendelsen

Detaljer

Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2008

Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2008 RAPPORT 46/2009 Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2008 Hovedresultater og dokumentasjon Ole Wiig og Hebe Gunnes NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013. En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013. En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Susanne L. Sundnes Hebe Gunnes Ole Wiig Bjørn Magne Olsen Rapport 25/2015 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

Øyvind Vormeland Salte

Øyvind Vormeland Salte 2007/42 Rapporter Reports Øyvind Vormeland Salte Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2009 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Arbeidsnotat 2015:15. Prosjektnr. 12820603. Postboks 564, 1327 Lysaker. ISBN 978-82-327-0125-4 1894-8200 (online) www.nifu.no

Arbeidsnotat 2015:15. Prosjektnr. 12820603. Postboks 564, 1327 Lysaker. ISBN 978-82-327-0125-4 1894-8200 (online) www.nifu.no Veien fra postdoktor til akademia En statistisk analyse av postdoktorenes karriere ved utdannings- og forskningsinstitusjonene Hebe Gunnes Pål Børing Arbeidsnotat 2015:15 Veien fra postdoktor til akademia

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Sveinung Skule Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Kampen om talentene. Forskningspolitisk seminar 14. november 2017 Hovedtemaer Behovet for forskerutdannede

Detaljer

Health Research Classification System - HRCS. NSG Stig Slipersæter

Health Research Classification System - HRCS. NSG Stig Slipersæter Health Research Classification System - HRCS NSG 17.11.2016 Stig Slipersæter Health Research Classification System - HRCS Health Research Classification System (HRCS) er et verktøy for å analysere forskningsinnsats

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011. En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011. En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Hebe Gunnes Susanne L. Sundnes Ole Wiig Marte Blystad Rapport 24/2013 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

Yrkeskarriere etter avlagt doktorgrad

Yrkeskarriere etter avlagt doktorgrad Utdanning 27 Terje Bruen Olsen, NIFU STEP Innledning Nærmere 11 doktorgrader ble avlagt ved norske universiteter og høgskoler i tidsrommet 199-26. Det er mer enn to tredjedeler av alle doktorgrader i Norge

Detaljer

Bioteknologisk FoU 2005

Bioteknologisk FoU 2005 RAPPORT 8/2007 Bioteknologisk FoU 2005 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2010 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon Norges forskningsråd 2010 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Innovasjon i norsk næringsliv

Innovasjon i norsk næringsliv Øyvind Vormeland Salte* Innovasjonsstatistikk gir en klar pekepinn på næringslivets evne til omstilling og nyskaping. I overkant av en fjerdedel av norske foretak introduserte nye eller vesentlig forbedrede

Detaljer

Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur

Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur Agenda Er offentlig finansiert forskning nyttig for næringslivet? Hva slags næringer og bedrifter

Detaljer

Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken. FoU-ressurser innenfor havbruk NIFU skriftserie nr. 4/2003

Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken. FoU-ressurser innenfor havbruk NIFU skriftserie nr. 4/2003 Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken FoU-ressurser innenfor havbruk 2001 NIFU skriftserie nr. 4/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572

Detaljer

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 045 2016 OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2017-2020 Forslag til VEDTAK: 1. Styret holder fast ved den skisserte opptrappingen

Detaljer

Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2010. Hovedresultater og dokumentasjon. Ole Wiig Hebe Gunnes

Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2010. Hovedresultater og dokumentasjon. Ole Wiig Hebe Gunnes Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2010 Hovedresultater og dokumentasjon Ole Wiig Hebe Gunnes Rapport 44/2011 Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2010 Hovedresultater og dokumentasjon

Detaljer

Bioteknologisk FoU Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Pål Børing Kaja Wendt

Bioteknologisk FoU Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Pål Børing Kaja Wendt Bioteknologisk FoU 2009 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Pål Børing Kaja Wendt Rapport 16/2011 Bioteknologisk FoU 2009 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes. Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren

Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes. Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren FoU-ressurser 1997 og 1999 NIFU skriftserie nr. 26/01 NIFU Norsk institutt

Detaljer

FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte foretak

FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte foretak Rapporter Reports 2014/35 Kristine Langhoff FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte Rapporter 2014/35 Kristine Langhoff FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2014 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse ISBN ISSN NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse:

Detaljer

Lars Wilhelmsen og Frank Foyn Innovasjon i norsk næringsliv 2004-2006

Lars Wilhelmsen og Frank Foyn Innovasjon i norsk næringsliv 2004-2006 Rapporter 2009/46 Lars Wilhelmsen og Frank Foyn Innovasjon i norsk næringsliv 2004-2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Forskningsbarometeret 2013

Forskningsbarometeret 2013 Rapport Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no www.publikasjoner.dep.no Tlf.: 22 24 20

Detaljer

Ressursinnsatsen innenfor marin FoU og havbruksforskning 2007

Ressursinnsatsen innenfor marin FoU og havbruksforskning 2007 RAPPORT 10/2009 Ressursinnsatsen innenfor marin FoU og havbruksforskning 2007 Bo Sarpebakken Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo

Detaljer

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data NIFU skriftserie nr. 30/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2012 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon Norges forskningsråd 2012 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Tidsbruksundersøkelser for FoUstatistikk. Hebe Gunnes Kaja Wendt

Tidsbruksundersøkelser for FoUstatistikk. Hebe Gunnes Kaja Wendt Tidsbruksundersøkelser for FoUstatistikk i UoH-sektoren for 2011 Hebe Gunnes Kaja Wendt Arbeidsnotat 6/2013 Arbeidsnotat 6/2013 Utgitt av Adresse Oppdragsgiver Adresse Nordisk institutt for studier av

Detaljer

2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet

2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Dag W. Aksnes Pål Børing Frank Foyn Hebe Gunnes Tore Halvorsen Inger Henaug Kristine Langhoff Lise Dalen Mc Mahon Svein Olav Nås Terje Bruen Olsen Kristoffer

Detaljer

Bioteknologisk FoU 2007

Bioteknologisk FoU 2007 RAPPORT 14/2009 Bioteknologisk FoU 2007 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Kaja Wendt Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer