Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer"

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP

2 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren I et internasjonalt perspektiv er utdannings- og forskningssystemet i stadig endring. Antall studenter øker, og det blir flere høyere utdanningsinstitusjoner. I mange land er det en trend at institusjoner for høyere utdanning arbeider for å oppnå universitetsstatus. Samtidig ser vi at høgskoleutdanningen akademiseres. De samme tendenser gjør seg gjeldende i Norge 1. De senere årene har det også skjedd store omlegginger i grunnfinansieringen av norske høyere utdanningsinstitusjoner, både teknisk ved overgang fra brutto- til nettobudsjettering og strategisk ved innføring av resultatbasert finansiering. Universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler har ulike roller i det norske utdannings- og forskningssystemet. Universitetene har et særskilt ansvar for langsiktig grunnleggende forskning og for utdanningen av nye forskere. Det siste er ikke minst viktig i forhold til Regjeringens mål om at forskningen skal utgjøre 3 % av BNP innen Uten kvalifiserte forskere vil dette målet være umulig å oppnå. Universitetene har også et ansvar for å opprettholde en god faglig bredde. De vitenskapelige høgskolene er mer spesialiserte med hensyn til faglig innretning, og forskningen har en noe mer anvendt karakter enn ved universitetene. De statlige høgskolene er i første rekke utdanningsinstitusjoner, men har de senere årene styrket sin FoU-virksomhet betydelig. En viktig rolle for de statlige høgskolene er å være sentrale aktører i regional utvikling og innovasjon. Universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren) spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet. I 2003 utgjorde FoU i denne sektoren vel 27 % av Norges totale FoU-innsats. I dette kapitlet blir FoU-innsatsen i universitets- og høgskolessystemet nærmere belyst, med bakgrunn i de FoU-statistiske 3 undersøkelsene som utføres annethvert år. Fokus vil være på 2003, som er siste statistikkår, men vi vil også se på utviklingen over tid. 1.1 FoU-undersøkelsen 2003 noen hovedresultater FoU-utgiftene ved universiteter og høgskoler utgjorde totalt 7,5 milliarder kr i Dette er en økning på 1,2 milliarder fra Den gjennomsnittlige årlige realveksten fra 2001 til 2003 var 7,5 prosent. Dette er en betydelig større vekst enn i de andre forskningsutførende sektorene. Driftsutgiftenes andel av de totale FoU-utgiftene i 2003 utgjorde 89 prosent - lønnsandelen alene 49 prosent. Kapitalutgiftene, som omfatter vitenskapelig utstyr, bygg og anlegg, stod for 11 prosent. I alt ble det utført vel FoU-årsverk i sektoren i Av disse stod det vitenskapelige/faglige personalet for vel 6 250, mens teknisk/administrativt personale utførte i underkant av 1700 FoU-årsverk. For det vitenskapelige/faglige personalet var dette en betydelig økning 10 prosent fra Det teknisk/administrative personalet hadde derimot en nedgang på 8 prosent. 1 Norges landbrukshøgskole (nå: Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen i Stavanger (nå: Universitetet i Stavanger) har begge fått innvilget universitetsstatus fra St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning. 3 FoU-statistikk for Norge utarbeides annethvert år etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU STEP har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU STEP har også et ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge. Mer informasjon fremgår av NIFU STEPs internettsider: med lenker til Statistisk sentralbyrås og Norges forskningsråds nettsider. 2

3 Størsteparten av FoU-virksomheten i sektoren fant sted ved de fire universitetene med tilhørende universitetssykehus. Disse stod for 77 prosent av FoU-utgiftene i 2003, mot 11 prosent ved de vitenskapelige høgskolene og 12 prosent ved de statlige høgskolene. I forhold til 2001 har det vært en liten økning i de statlige høgskolenes andel av FoU-utgiftene på bekostning av de andre institusjonstypene. Tabell 1.1 viser FoU-utgifter i UoH-sektoren i 2001 og Realveksten i totale FoU-utgifter mellom disse to årene var nær 16 prosent. Til sammenligning var det en reell nedgang i totale FoU-utgifter i denne sektoren fra 1999 til 2001, noe som i hovedsak skyldtes nedgang i investeringer i bygg og anlegg. Fordeler vi FoU-utgiftene på de ulike utgiftstypene, finner vi relativt sett størst økning i kapitalutgifter til FoU. Her er det investeringer i vitenskapelig utstyr som trekker opp. Driftsutgifter til FoU omfatter lønn og sosiale utgifter og andre driftsutgifter (direkte driftsmidler til instituttene samt utgifter til infrastruktur). Mens lønn og sosiale utgifter hadde en realvekst på 9 prosent fra 2001 til 2003, økte andre driftsutgifter reelt med vel 20 prosent. Tabell 1.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2001 og 2003 etter lærestedsgruppe og utgiftsart. Mill. kr, løpende priser. Lærestedsgruppe Totalt Drift Vitensk. utstyr Bygg, anlegg Totalt Drift Vitensk. utstyr Bygg, anlegg Universitetene , ,5 186,4 347, , ,6 267,6 464,3 Vitensk. høgsk. m.fl ,0 665,8 15,3 56,9 845,9 794,1 21,2 30,6 Statlige høgskoler 3 677,6 629,1 25,1 23,4 895,7 845,2 22,1 28,4 Totalt 6 274, ,4 226,8 428, , ,9 310,9 523,3 1 Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, inkl. universitetssykehus. 2 Norges Handelshøyskole, Norges landbrukshøgskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Arkitekthøgskolen i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet, Misjonshøgskolen i Stavanger, Norsk lærerakademi for kristendomsstudium og pedagogikk, Handelshøyskolen BI, Universitetsstudiene på Svalbard, Politihøgskolen i Oslo, Diakonhjemmets høgskolesenter, Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen. 3 De 26 statlige høgskolene. Statlige høgskoler styrker sin forskningsposisjon Fra 2001 til 2003 har veksten i FoU-utgifter vært størst for de statlige høgskolene og minst for gruppen vitenskapelige høgskoler m.fl. Figur viser totale FoU-utgifter i UoH-sektoren i 1993 og 2003, fordelt på de tre typene institusjoner: Universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. I tiårsperioden opplevde sektoren en realvekst i FoU-utgiftene på nær 40 prosent. På samme tid hadde utgiftene til FoU ved de statlige høgskolene en realvekst på nær 140 prosent. Denne lærestedsgruppen har økt sin andel av FoU-utgiftene i UoH-sektoren fra 7 prosent i 1993 til 12 prosent i Den store veksten i forskningsomfanget ved de statlige høgskolene har flere årsaker. Opprettelsen av statlig høgskolesektor i 1994, ved sammenslåing av 98 distriktshøgskoler og regionale høgskoler til 26 statlige høgskoler, førte til at FoU ble en del av virksomheten ved alle høgskolene og innenfor alle utdanningene. Tidligere var det i hovedsak distriktshøgskolene som hadde FoUvirksomhet. Det har også vært en reell kompetanseheving ved de statlige høgskolene de siste årene; mange flere personer er i stillinger som har FoU-komponent, og det har i tillegg vært stor økning i antall personer med doktorgrad. Den eksterne forskningsfinansieringen har også hatt stor vekst. 3

4 Mill. kr Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 1993 og 2003 etter lærestedsgruppe. Mill. kr, løpende priser. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Størst FoU-intensitet i Trøndelag FoU-virksomheten i universitets- og høgskolesektoren er naturlig nok konsentrert til områdene rundt universitetene. Figur viser sektorens fordeling av totale FoU-utgifter i 2003 etter region. Omfanget av FoU-ressurser var klart størst i Oslo og Akershus med nær 3 milliarder kroner eller nesten 40 prosent av FoU-utgiftene. Ser vi derimot på UoH-sektorens FoU-utgifter per innbygger, skiller Trøndelag seg ut som den klart mest FoU-intensive regionen med over kroner per innbygger. Oslo og Akershus kommer på plassen etter med litt under kr per innbygger. Vestlandet og Nord-Norge brukte omtrent like mange UoH-forskningskroner per innbygger i 2003; i underkant av Både når det gjelder omfanget av FoU-utgifter og når vi ser på utgiftene per innbygger, lå de to regionene Østlandet utenom Oslo og Akershus samt Agder og Rogaland lavest. 4

5 Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2003 fordelt på region. Prosent. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Vekst i utstyrsinvesteringene Utstyrssituasjonen ved universiteter og høgskoler har i mange år vært opplevd som problematisk. Dette har forskerne innenfor de utstyrskrevende fagområdene medisin og de teknisknaturvitenskapelige fagene gjentatte ganger gitt uttrykk for. Figur viser utviklingen i FoUutgifter til vitenskapelig utstyr i faste priser fra 1983 til Med unntak av et betydelig løft i 1991 har realveksten for denne type investeringer på åtti- og nittitallet vært svakere enn for driftsutgifter til FoU. Figuren viser også at den eksterne finansieringen av vitenskapelig utstyr økte på slutten av nittitallet, mens innkjøp av utstyr over grunnbudsjettene hadde en nedgang i samme periode. Det er i hovedsak Norges forskningsråd 4 som finansierer vitenskapelig utstyr ut over lærestedenes basisbevilgninger fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Den store veksten i utstyrsinvesteringene fra 2001 til 2003 har kommet over grunnbudsjettene, som har doblet investeringsnivået i denne perioden. Et stadig økende utstyrsbehov og det store etterslepet fra tidligere år tilsier imidlertid at veksten i utstyrssatsingen må fortsette dersom den grunnleggende naturvitenskapelige og teknologiske forskningen ikke skal svekkes. 4 Forskningsrådet etablerte i 1996 et eget program for satsing på avansert vitenskapelig utstyr (AVIT). 5

6 Mill. kr Ekstern finansiering Grunnbudsjett Figur FoU-utgifter til vitenskapelig utstyr i universitets- og høgskolesektoren Mill. kr, faste 2000-priser. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Finansiering av universitets- og høgskoleforskningen Når finansiering av FoU-virksomhet beskrives, skiller vi vanligvis mellom offentlige og private finansieringskilder. I offentlige kilder inngår finansiering fra departementer, Norges forskningsråd og midler fra fylker og kommuner. Privat finansiering omfatter næringslivsmidler, utland, fond, gaver og egne inntekter. For beskrivelse av finansieringsstrømmene til FoU ved universiteter og høgskoler bruker vi i tillegg ofte en annen inndeling, hvor vi skiller mellom grunnbudsjettmidler og eksterne midler. I grunnbudsjett inngår institusjonenes basisbevilgninger fra UFD, Helsedepartementets (HD) finansiering av FoU utført av sykehuslønnet personale ved universitetssykehusene og privat del av grunnbudsjett ved private vitenskapelige høgskoler. Eksterne midler omfatter all annen finansiering, inkludert finansiering fra Norges forskningsråd. I den videre beskrivelsen har vi brukt begge inndelingene, ved først å fokusere på offentlig/privat finansiering og senere gå nærmere inn på FoU-utgifter inndelt i grunnbudsjett og eksterne midler. I 2003 ble vel 6,5 milliarder kroner, eller 87 prosent av FoU-utgiftene i UoH-sektoren finansiert fra offentlige kilder (inkl. Norges forskningråd). Resten kom fra næringslivet, utland (inkl. EU) og andre private kilder. Figur gir en prosentvis fordeling av sektorens finansieringskilder fra 1993 til Andel samlet offentlig finansiering lå to prosentpoeng lavere i 2003 enn i I tiårsperioden er det finansiering fra utlandet og andre kilder 5 som har hatt den største realveksten. 5 Andre kilder omfatter her også privat del av grunnbudsjettet ved private vitenskapelige høgskoler; ca. 70 millioner kroner i

7 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Offentlig ekskl. forskningsråd Næringsliv Utland Forskningsråd Andre kilder Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter finansieringskilde. Prosent. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Nærmere om den offentlige finansieringen i 2003 Som nevnt over er FoU-virksomheten ved norske universiteter og høgskoler dominert av offentlig finansiering. Offentlige midler omfatter imidlertid bidrag fra mange ulike kilder. I tabell 1.2 er UoH-sektorens offentlige FoU-utgifter brutt ned på de ulike bidragsyterne. Utdannings- og forskningsdepartementet, som står for basisfinansieringen til alle offentlige læresteder og også yter tilskudd til private utdanningsinstitusjoner, bidro med 4,3 milliarder kroner eller 66 prosent av den offentlige finansieringen i I tillegg til institusjonenes basisfinansiering (grunnbudsjett) bidrar UFD med direkte finansiering av forskningsprosjekter (ekstern finansiering). Helsedepartementets tilskudd til universitets- og høgskoleforskningen var på nær 500 millioner i 2003, av dette var 85 prosent relatert til forskning utført av sykehuslønnet personale ved universitetssykehusene og investeringer i nybygg (sykehus) og inngår som en del av sektorens grunnbudsjett. Blant departementene kommer også et vesentlig beløp fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Beløpet var på ca. 140 millioner kroner i 2003 og omfatter i hovedsak investeringer i nybygg (Statsbygg). Over en femtedel av UoH-sektorens offentlige FoU-utgifter ble i 2003 finansiert fra Norges forskningsråd. Tabellen nedenfor illustrerer også at FoU-bidraget fra norske fylker og kommuner er relativt beskjedent; vel 30 millioner i Dette utgjør kun en halv prosent av sektorens samlede offentlige forskningsfinansiering. 7

8 Tabell 1.2 Totale offentlige FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2003 etter finansieringskilde. Mill. kr. Finansieringskilde Mill. kr Utdannings- og forskningsdepartementet 4 305,4 herav grunnbudsjett 4 236,1 Helsedepartementet 491,6 herav grunnbudsjett 418,4 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 139,6 herav grunnbudsjett 138,2 Andre departementer/offentlige fond/ Statsbankene, Folketrygden 191,9 Norges forskningsråd 1 370,3 Fylker og kommuner 32,5 Totalt 6 531,4 Fortsatt vekst i ekstern finansiering 35 prosent av UoH-sektorens totale FoU-utgifter ble i 2003 finansiert av eksterne kilder. Tilsvarende andel var 34 prosent i Finansiering fra kilder utenom grunnbudsjettene har blitt en vesentlig forutsetning for forskningen ved utdanningsinstitusjonene og har i mange år økt mer enn FoU-andelen av basisbevilgningene. Omfanget av den eksterne finansieringen varierer imidlertid mye mellom læresteder og fagområder, se også tabell 1.4 som viser andel eksterne driftsutgifter til FoU per fagområde. Som det går fram av figur 1.1.5, har Forskningsrådets bidrag til UoH-forskningen økt betydelig fra 1999 til Dette er i tråd med Regjeringens intensjoner om at en større del av forskningsmidlene skal kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. Fra 2001 til 2003 bidrar også opprettelsen av Sentre for fremragende forskning 6 til veksten i Forskningsrådsfinansieringen. I perioden 1993 til 2003 er det utland (EU og øvrig utland) og kategorien andre kilder 7 som relativt sett har økt mest. 6 I 2002 ble 13 forskningsmiljøer utvalgt av Norges forskningsråd til Sentre for fremragende forskning (SFF). Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har hver tre sentre. Universitet i Tromsø og Norges landbrukshøgskole (fra 2005 Universitetet for miljø- og biovitenskap) har hver ett senter. 7 Når finansieringen av FoU i UoH-sektoren inndeles i grunnbudsjett og ekstern finansiering, inngår privat del av grunnbudsjettet ved vitenskapelige høgskoler (70 mill. kr i 2003) i grunnbudsjett. 8

9 Mill. kr Næringsliv Forskningsråd Dep. mv. Andre kilder EU Øvrig utland Figur Eksternt finansierte FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter finansieringskilde. Mill. kr, faste 2000-priser.. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Finansieringskilden andre kilder omfatter private gaver og fond og institusjonenes egne inntekter. Vel 300 millioner kroner kom fra slike kilder i Tabell 1.3, som fordeler disse midlene på lærested/lærestedsgruppe, viser at nær 100 millioner er institusjonenes egne fond og inntekter, mens 150 millioner kom fra de tre største medisinske fondene. 50 millioner kom fra andre private fond og gaver. I Regjeringens siste forskningsmelding (Vilje til forskning, se note 2) blir det foreslått å etablere en ny ordning der staten bidrar med en fast andel av større gaver til grunnforskning. Ordningen er utformet for å fremme finansiering av grunnforskning fra nye kilder. Gaveforsterkningen utbetales fra og med 1. januar 2006, og omfatter universitetene i denne sektoren. Tabell 1.3 Universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter finansiert av Andre kilder i 2003, etter kilde. Mill. kr. Finansieringskilde UiB UiO NTNU UiTø Vitensk. Statlige Totalt høgsk. m.fl. høgskoler Univ./høgskolefond, egne inntekter 23,5 20,9 10,1 5,0 7,2 32,7 99,4 Medisinske fond 1 23,5 101,1 17,3 7,9 0,3 0,8 150,9 Andre private fond, gaver 16,3 18,4 9,2 3,0 1,9 2,7 51,5 Totalt 63,3 140,4 36,6 15,9 9,4 36,2 301,8 1 Omfatter Kreftforeningen, Hjerte-karrådet og Helse og rehabilitering. 9

10 1.1.2 Fagområdene Medisin var det største fagområdet i UoH-sektoren i 2003, med i underkant av 2,2 milliarder i totale FoU-utgifter. Nær 400 millioner av dette var kapitalutgifter, hvor investeringer i vitenskapelig utstyr utgjorde 135 millioner og resten var FoU-andelen av investeringer i nybygg. 8 Kapitalutgifter svinger naturlig nok mye fra år til år, og vi vil derfor videre i dette kapitlet holde kapitalutgiftene utenfor og se på driftsutgiftene til FoU knyttet til hvert fagområde. Et lite oppsving for mat./nat.-fagene i 2003 De matematisk-naturvitenskapelige fagene har vært i en vanskelig situasjon på hele nittitallet. Fra 1995 til 2001 opplevde dette fagområdet en realnedgang både i FoU-utgifter og i FoU-årsverk. 9 Det kan synes som denne negative utviklingen nå er snudd, i og med at UoH-sektorens sterke vekst i FoU-utgifter fra 2001 til 2003 særlig har kommet teknologi og matematikk/naturvitenskap til gode. Tabell 1.4 viser at teknologi i denne toårsperioden hadde en gjennomsnittlig årlig realvekst på vel 12 prosent, mens tilsvarende realvekst for mat./nat.- fagene var nær 9 prosent. Humaniora og samfunnsvitenskap hadde en årlig realøkning på ca. 7 prosent, mens medisin og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin var fagområdene som hadde lavest vekst i driftsutgifter til FoU, med henholdsvis 3 og 4 prosent gjennomsnittlig årlig realvekst fra 2001 til Godt over en tredjedel eller 37 prosent av driftsutgiftene til FoU ved universiteter og høgskoler ble i 2003 finansiert fra eksterne kilder. Vi ser av tabellen nedenfor at det er teknologi, landbruks- og fiskerifagene og matematikk/naturvitenskap som har høyest andel ekstern forskningsfinansiering. For disse tre fagområdene utgjorde eksterne FoU-midler nær halvparten av FoU-utgiftene i Både humaniora og teknologi har hatt en betydelig vekst i finansiering fra kilder utenom grunnbudsjettene fra 2001 til 2003, begge med 5 prosentpoeng økning i andel midler fra eksterne kilder. Tabell 1.4 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2001 og 2003 etter fagområde. Mill. kr, løpende priser. Andel ekstern finansiering og gjennomsnittlig årlig realvekst i prosent. Fagområde Totalt Mill. kr Andel ekstern finansiering % Gj.snittlig årlig realvekst % Humaniora 645,3 768, ,2 Samfunnsvitenskap 1 266, , ,7 Matematikk/naturvitenskap 1 164, , ,8 Teknologi 619,0 812, ,6 Medisin 1 611, , ,2 Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin 312,0 350, ,2 Totalt 5 619, , ,0 Stabil grunnforskningsandel Figur viser forskningsartprofilen for de ulike fagområdene. Andelen grunnforskning av totale driftsutgifter til FoU i UoH-sektoren har lenge vært stabil. I 2003 utgjorde samlet grunnforskning 49 prosent, anvendt forskning 36 prosent og utviklingsarbeid 15 prosent. Dette er samme fordeling som i Men fagområdene har svært ulik profil på forskningen med hensyn 8 I hovedsak tilskudd til ny universitetsklinikk i Trondheim og bygg for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen. 9 Se også Rørstad, Kristoffer, Kirsten Wille Maus & Terje Bruen Olsen (2004): Ressurssituasjonen i matematisk-naturvitenskapelig forskning. Oslo, NIFU STEP Skriftserie nr. 23/

11 til forskningsart. Ytterpunktene er matematikk/naturvitenskap og teknologi med henholdsvis 70 og 23 prosent grunnforskning i Universitetene, med sitt særskilte ansvar for den langsiktige grunnleggende forskningen, har naturlig nok den høyeste grunnforskningsandelen, men også i denne gruppen er det stor variasjon. Samlet hadde universitetene en grunnforskningsandel på 56 prosent i 2003, samme andel som i Universitetet i Tromsø utførte relativt sett mest grunnforskning, med 69 prosent, mens Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet karakteriserte 41 prosent av sin FoU-aktivitet som grunnforskning. Universitetene i Bergen og Oslo hadde henholdsvis 62 og 59 prosent grunnforskning i De statlige høgskolene har, i tillegg til en betydelig vekst i FoU-utgifter fra 2001 til 2003, endret sin profil vesentlig med hensyn til forskningsart. Samlet hadde denne lærestedsgruppen en grunnforskningsandel på 16 prosent i 2001, mens tilsvarende andel i 2003 var økt til 22 prosent. Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruk/fisk/vet.med. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Grunnforskning Anvendt forskning Utviklingsarbeid Figur Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2003 etter fagområde og forskningsart. Prosent. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk FoU-årsverk I 2003 ble det utført FoU-årsverk i UoH-sektoren. Dette er en økning på 434 FoU-årsverk fra Ser vi bare på FoU-årsverkene utført av det vitenskapelige/faglige personalet, økte antallet FoU-årsverk med nær 600. Det har altså vært en reell nedgang for det teknisk/administrative personalets FoU-innsats. Den samme tendensen har gjort seg gjeldende over flere år også internasjonalt, og er tydelig forsterket fra 2001 til I 1993 utgjorde teknisk/administrativt personale i underkant av 30 prosent av totale FoU-årsverk utført i denne sektoren. Tilsvarende andel lå i 2003 på 21 prosent. Bare fra 2001 til 2003 var nedgangen på 3 prosentpoeng eller nær 150 FoU-årsverk. Figur viser antall FoU-årsverk i UoH-sektoren i 2001 og 2003 etter fagområde. Det er kun humaniora og matematikk/naturvitenskap som har en liten økning i antallet teknisk/administrative FoU-årsverk. Innslaget av teknisk/administrativt personalet var i 2003 størst innenfor landbruks- og fiskerifagene med 35 prosent av FoU-årsverkene utført av teknisk/administrativt personale og minst innenfor samfunnsvitenskap med 14 prosent teknisk/administrative FoU-årsverk. Antallet vitenskapelig/faglige FoU-årsverk økte med mellom 10 og 13 prosent innenfor alle fagområdene, bortsett fra innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin, som også for 11

12 denne personalgruppen hadde en reduksjon i antall FoU-årsverk fra 2001 til I mange år har vi sett at det faste 10 vitenskapelige/faglige personalets andel av de vitenskapelige FoU-årsverkene gradvis har gått ned, mens det har vært en tilsvarende økning i FoU-årsverk utført av rekrutteringspersonale og eksternt finansierte forskere. Dette gjelder imidlertid ikke fra 2001 til I begge disse årene utførte de faste personalet 37 prosent av de vitenskapelige/faglige FoUårsverkene. Antall Humaniora Samf.vitsk. Mat./nat. Teknologi Medisin Lbr./fisk/vet.med. Vitensk./faglig personale Teknisk/adm. personale Figur FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren i 2001 og Antall. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk De statlige høgskolene stod for hele 156 av UoH-sektorens tilvekst på 434 FoU-årsverk fra 2001 til Det gir en økning på over 20 prosent. Universitetenes FoU-årsverk økte med knapt 5 prosent, mens de vitenskapelige høgskolene samlet hadde en liten reduksjon i antall utførte FoUårsverk. 10 Professor, høgskoledosent, amanuensisgruppen, førstelektor, universitets- og høgskolelektor. 12

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 5/2007, april 2007: FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2005 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 1 FoU i universitets-

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 RAPPORT 36/2007 Belyst med FoU-statistiske data Kristoffer Rørstad NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 2, mai 2005: FoU i instituttsektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 2 Forskning og utviklingsarbeid i instituttsektoren

Detaljer

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 6/27, mai 27: FoU i instituttsektoren i 25 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 1 FoU i instituttsektoren i 25 Om lag

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall 6 Tabelldel 186 6 Tabelldel 187 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 5 Tabelldel 170 5 Tabelldel 171 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 183 4 Tabelldel 184 4 Tabelldel 185 Tabelldelen er organisert som et oppslagsverk, som kan brukes uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 RAPPORT 9/2007 Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 Utdrag fra FoU-statistikken med nordiske sammenligninger Kaja Wendt, Kirsten Wille Maus og Susanne Lehmann Sundnes NIFU STEP

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013. En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013. En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Susanne L. Sundnes Hebe Gunnes Ole Wiig Bjørn Magne Olsen Rapport 25/2015 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

Bioteknologisk FoU 2005

Bioteknologisk FoU 2005 RAPPORT 8/2007 Bioteknologisk FoU 2005 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet RAPPORT 22/2007 Hebe Gunnes og Tore Sandven NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

10. Forskning og utvikling (FoU)

10. Forskning og utvikling (FoU) Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk FoU-statistikk for de nordiske land Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk Sist oppdatert 6. mars 215 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016 Kunnskapsdepartementet Rapport Forskningsbarometeret 216 Forskningsbarometeret 216 presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid,

Detaljer

Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i Bo Sarpebakken Trude Røsdal

Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i Bo Sarpebakken Trude Røsdal Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2013 Bo Sarpebakken Trude Røsdal Rapport 9/2015 Ressursinnsatsen til marin FoU og havbruksforskning i 2013 Bo Sarpebakken Trude Røsdal Rapport 9/2015

Detaljer

Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014. Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Bjørn Magne Olsen. Rapport 2016:4

Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014. Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Bjørn Magne Olsen. Rapport 2016:4 Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014 Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Bjørn Magne Olsen Rapport 2016:4 Ressursinnsatsen til norsk klimaforskning i 2014 Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes

Detaljer

Marin FoU og havbruksforskning 2011. Ressurser og resultater. Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal

Marin FoU og havbruksforskning 2011. Ressurser og resultater. Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal Marin FoU og havbruksforskning 2011 Ressurser og resultater Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal Rapport 12/2013 Marin FoU og havbruksforskning 2011 Ressurser og resultater Bo Sarpebakken Dag W.

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg Møte med snart UHR-MNT Først noen facts exploited Forskningsrådet 18/11-2016 Anders Hanneborg Forskningsrådets inntekter til forskning Resultater av innsatsen Styrke den vitenskapelige og teknologiske

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien 31, N-0352 Oslo Telefon: 22 59 51 00 Telefaks: 22 59 51 01 E-mail: post@nifustep.no ISBN

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold

Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold Historisk bakgrunn... 2 Næringslivet... 2 Undersøkelsesenhet... 2 Næringer... 3 Størrelsesgrupper og omfang... 3 Estimering av totaltall... 3 Kvaliteten

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011. En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011. En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Hebe Gunnes Susanne L. Sundnes Ole Wiig Marte Blystad Rapport 24/2013 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Ole Wiig 14.02.2013 Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Gardermoen Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 3 Ressursbruk

Detaljer

Kaja Wendt. Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning. NIFU skriftserie nr. 7/2003

Kaja Wendt. Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning. NIFU skriftserie nr. 7/2003 Kaja Wendt Ressursinnsatsen innenfor humanistisk forskning Utdrag fra FoU-statistikken med hovedvekt på 2001 NIFU skriftserie nr. 7/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien

Detaljer

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data NIFU skriftserie nr. 30/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Norge 2003 Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning Innledning Denne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps-

Detaljer

Arbeidsnotat 9/2012. Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. www.nifu.no

Arbeidsnotat 9/2012. Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. www.nifu.no Aldersstatistikk for vitenskapelig/faglig personale Alderssammensetning for utvalgte stillingskategorier i universitets- og høgskolesektoren 2001-2011 Hebe Gunnes Arbeidsnotat 9/2012 Arbeidsnotat 9/2012

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

6 Tabelldel. 6 Tabelldel

6 Tabelldel. 6 Tabelldel 6 Tabelldel Den komplette tabelldelen befinner seg på nett og oppdateres løpende. På nett er også en oversikt over samtlige tabeller. I den foreliggende papirutgaven av rapporten finner du et lite utvalg

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets finansiering av UH Forskningsrådets tildelinger (7,8 mrd) vil utgjøre 27 % av all

Detaljer

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai 2011 Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Skal se på hva vi vet fra litteratur og norske studier om

Detaljer

Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007

Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007 RAPPORT 24/2009 Ressursinnsatsen innenfor landbruksog matrelatert FoU 2007 FoU-utgifter og personale Susanne Lehmann Sundnes og Kristoffer Rørstad NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2004 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps- og teknologiindikatorer har utkommet årlig siden 1997.

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning. Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning. Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009 Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009 Litt om Forskningsrådets nordområdesatsing Nasjonal FoU-statistikk medisin

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon 2 Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes. Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren

Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes. Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren Bo Sarpebakken og Susanne Lehmann Sundnes Faktagrunnlag for sektoranalyser for fiskeri- og havbrukssektoren og for landbrukssektoren FoU-ressurser 1997 og 1999 NIFU skriftserie nr. 26/01 NIFU Norsk institutt

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken. FoU-ressurser innenfor havbruk NIFU skriftserie nr. 4/2003

Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken. FoU-ressurser innenfor havbruk NIFU skriftserie nr. 4/2003 Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken FoU-ressurser innenfor havbruk 2001 NIFU skriftserie nr. 4/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet

2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Dag W. Aksnes Pål Børing Frank Foyn Hebe Gunnes Tore Halvorsen Inger Henaug Kristine Langhoff Lise Dalen Mc Mahon Svein Olav Nås Terje Bruen Olsen Kristoffer

Detaljer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010.

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010. 202 FoU-statistikk Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn i perioden 980-200 og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Kilde: Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon,

Detaljer

FoU-ressurser innenfor matematikk/naturvitenskap i 2003

FoU-ressurser innenfor matematikk/naturvitenskap i 2003 ARBEIDSNOTAT 5/2005 Kristoffer Rørstad FoU-ressurser innenfor matematikk/naturvitenskap i 2003 Et supplement til skriftserie 23/2004 NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning / Senter

Detaljer

Nytt blikk på samarbeid

Nytt blikk på samarbeid Taran Thune, seniorforsker NIFU og Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, UiO Nytt blikk på samarbeid Lanseringsseminar for indikatorrapporten, Norges forskningsråd, 15. oktober 2014 Samarbeid om

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Sveinung Skule Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Arbeidsdeling og forskjeller mellom UH og institutter Arbeidsdeling Historisk UoH: Grunnforskning og utdanning Instituttene: Anvendt forskning

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? KARL-CHRISTIAN AGERUP PRESENTASJON TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN MARS 2015 MITT UTGANGSPUNKT Offentlig finansiert forskning og utvikling (F&U) skal

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Forskerrekrutteringsbehov i Norge

Forskerrekrutteringsbehov i Norge RAPPORT 12/27 Forskerrekrutteringsbehov i Norge Framskrivninger fram til 22 basert på tre ulike vekstscenarier Terje Næss, Terje Bruen Olsen, Bo Sarpebakken og Aris Kaloudis (red.) NIFU STEP Studier av

Detaljer

Nøkkeltall. for medisinsk og helsefaglig forskning. Divisjon for vitenskap, 2005

Nøkkeltall. for medisinsk og helsefaglig forskning. Divisjon for vitenskap, 2005 Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning Divisjon for vitenskap, 2005 Norges forskningsråd 2005 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl NOTAT TIL: FRA: Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl St.meld. nr. 20 Vilje til forskning høring Forskerforbundet viser til høringsmøte om forskningsmeldingen

Detaljer

Internasjonalisering i tall

Internasjonalisering i tall Internasjonalisering i tall Universitets og høgskolerådet, 9 juni 2008 Stig Slipersæter, NIFU STEP Drivkrefter for internasjonalisering Vitenskapsinterne Forskningens universelle karakter Personlige nettverk

Detaljer

Kreftforeningens posisjon, habilitet og tillit som forskningsfinansiør. Liv Langfeldt, Inge Ramberg, Ole Wiig og Hebe Gunnes

Kreftforeningens posisjon, habilitet og tillit som forskningsfinansiør. Liv Langfeldt, Inge Ramberg, Ole Wiig og Hebe Gunnes Kreftforeningens posisjon, habilitet og tillit som forskningsfinansiør Liv Langfeldt, Inge Ramberg, Ole Wiig og Hebe Gunnes Rapport 5/2015 Kreftforeningens posisjon, habilitet og tillit som forskningsfinansiør

Detaljer

Bioteknologisk FoU 2003

Bioteknologisk FoU 2003 SKRIFTSERIE 7/2005 Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken Bioteknologisk FoU 2003 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren 1 NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Ressurser til landbruks- og matrelatert FoU i Belyst med FoU-utgifter og personale. Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes

Ressurser til landbruks- og matrelatert FoU i Belyst med FoU-utgifter og personale. Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Ressurser til landbruks- og matrelatert FoU i 2009 Belyst med FoU-utgifter og personale Kristoffer Rørstad Susanne L. Sundnes Rapport 14/2011 Ressurser til landbruks- og matrelatert FoU i 2009 Belyst

Detaljer

Satsing på MNT-fag. Hvordan følges de politiske føringene opp ved universiteter og høgskoler? NIFU rapport 33/2014

Satsing på MNT-fag. Hvordan følges de politiske føringene opp ved universiteter og høgskoler? NIFU rapport 33/2014 NIFU rapport 33/2014 Det nasjonale fakultetsmøte for realfag NFmR og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT, Arkeologisk museum Stavanger 5 november 2014 Agnete Vabø Satsing på MNT-fag Hvordan følges

Detaljer

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011 Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren Tabeller og figurer Juni 2011 Terje Bruen Olsen Arbeidsnotat 2/2011 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

1 Ressurser til FoU og innovasjon

1 Ressurser til FoU og innovasjon 1 Ressurser til FoU og innovasjon Frank Foyn Svein Olav Nås Trond Einar Pedersen Geir Petterson Trude Røsdal Bo Sarpebakken Ole Skorge Susanne Lehmann Sundnes 14 1 Ressurser til FoU og innovasjon 15 Ressursene

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

NTNU Trondheim S-sak 54/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet GL, TTV Arkiv: NOTAT

NTNU Trondheim S-sak 54/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet GL, TTV Arkiv: NOTAT NTNU Trondheim S-sak 54/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 24.10.11 GL, TTV Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Statsbudsjettet for 2013 - budsjettforslag for 2013 og forslag til satsinger

Detaljer

Innhold (tentativt per )

Innhold (tentativt per ) 1 2 Innhold (tentativt per 01.07.15) Innhold (tentativt per 01.07.15)... 3 Forord... 5 Kapittel 1 (kommer i trykket utgave)... 6 Kapittel 2 Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet... 6 2.1 Samlet FoU-innsats...

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

St.meld. nr. 20. Vilje til forskning. evitenskap -

St.meld. nr. 20. Vilje til forskning. evitenskap - St.meld. nr. 20 Vilje til forskning evitenskap - Infrastruktur, Teori og Anvendelser (evita) Andre grunnlagsdokumenter Evalueringen av forskning i matematiske fag i Norge som kom i 2002. Fagplanen som

Detaljer